z 514 stránek
Titel
Ia
Ib
Inhalt
I
II
Einleitung
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
Solutio Hebdomadaria
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
38
39
40
41
42
43
44
45
46
47
48
49
50
51
52
53
54
55
56
57
58
59
60
61
62
63
64
65
66
67
68
69
70
71
72
73
74
75
76
77
78
79
80
81
82
83
84
85
86
87
88
89
90
91
92
93
94
95
96
97
98
99
100
101
102
103
104
105
106
107
108
109
110
111
112
113
114
115
116
117
118
119
120
121
122
123
124
125
126
127
128
129
130
131
132
133
134
135
136
137
138
139
140
141
142
143
144
145
146
147
148
149
150
151
152
153
154
Liber distributorum
155
156
157
158
159
160
161
162
163
164
165
166
167
168
169
170
171
172
173
174
175
176
177
178
179
180
181
182
183
184
185
186
187
188
189
190
191
192
193
194
195
196
197
198
199
200
201
202
203
204
205
206
207
208
209
210
211
212
213
214
215
216
217
218
219
220
221
222
223
224
225
226
227
228
229
230
231
232
233
234
235
236
237
238
239
240
241
242
243
244
245
246
247
248
249
250
251
252
253
254
255
256
257
258
259
260
261
262
263
264
265
266
267
268
269
270
271
272
273
274
275
276
277
278
279
280
281
282
283
284
285
286
287
288
289
290
291
292
293
294
295
296
297
298
299
300
301
302
303
304
305
306
307
308
309
310
311
312
313
314
315
316
317
318
319
320
321
322
323
324
325
326
327
328
329
330
331
332
333
334
335
336
337
338
339
340
341
342
343
344
345
346
347
348
349
350
351
352
353
354
355
356
357
358
359
360
361
362
363
364
365
366
Osseker Formelbuch
367
368
369
370
371
372
Baumittel und Bauamt
373
374
375
376
377
378
379
380
381
382
383
384
385
386
387
388
389
390
391
392
393
394
395
396
397
Dombaumeister
398
399
400
401
402
403
404
405
406
407
408
409
410
411
412
413
414
415
416
417
418
419
420
421
422
423
424
425
426
427
428
Baubetrieb
429
430
431
432
433
434
435
436
437
438
439
440
441
442
Tabellen des Preizes
443
444
445
446
447
448
Wochensummen
449
450
451
452
453
Steinzufuhr
454
455
456
457
458
459
460
461
Kalk
462
463
464
465
466
467
468
469
470
471
472
473
1372-1378 Kunstwerke
474
475
476
477
478
479
480
481
482
483
484
485
486
487
488
489
490
491
492
493
494
495
496
497
498
499
500
501
Namenverzeichnis
502
503
504
505
506
507
508
509
510
- s. 66: ...20. Hic incipit Annus domini Millesimus Trecentesimus Septuagesimus tertius; inter Nativitatem Christi et carnisbrivium IX ebdom. fol. 20'. Anno domini MCCCLXXIII°. Dominica...
- s. 131: ...XVJ gr. Hic annus LXXIIIus terminatur et incipit LXXIIIIus, inter Nativitatem Christi et carnisbrivium VII ebdomade. 9*) 132 1.—8. Jän. 1374. Anno...
Název:
Die Wochenrechnungen und der Betrieb des Prager Dombaus 1372-1378
Autor:
Neuwirth, Josef
Rok vydání:
1890
Místo vydání:
Praha
Česká národní bibliografie:
Počet stran celkem:
514
Obsah:
- Ia: Titel
- I: Inhalt
- 1: Einleitung
- 17: Solutio Hebdomadaria
- 155: Liber distributorum
- 367: Osseker Formelbuch
- 373: Baumittel und Bauamt
- 398: Dombaumeister
- 429: Baubetrieb
- 443: Tabellen des Preizes
- 449: Wochensummen
- 454: Steinzufuhr
- 462: Kalk
- 474: 1372-1378 Kunstwerke
- 502: Namenverzeichnis
upravit
Strana Ia
DIE WOCHENRECHNUNGEN UND DER BETRIEB DES PRAGER DOMBAUES IN DEN JAHREN 1372—1378. VON DR JOSEPH NEUWIRTH, PRIVATDOCENT DER KUNSTGESCHICHTE AN DER DEUTSCHEN UNIVERSITÁT IN PRAG. MIT UNTERSTUTZUNG DER KAISERLICHEN AKADEMIE DER WISSENSCHAFTEN. PRAG, 1890. YERLAG DER J. G. CALVE'SCHEN K. U. K. HOF- UND UNIY.-BUCHHANDLUNG (OTTOMAR BEYER).
DIE WOCHENRECHNUNGEN UND DER BETRIEB DES PRAGER DOMBAUES IN DEN JAHREN 1372—1378. VON DR JOSEPH NEUWIRTH, PRIVATDOCENT DER KUNSTGESCHICHTE AN DER DEUTSCHEN UNIVERSITÁT IN PRAG. MIT UNTERSTUTZUNG DER KAISERLICHEN AKADEMIE DER WISSENSCHAFTEN. PRAG, 1890. YERLAG DER J. G. CALVE'SCHEN K. U. K. HOF- UND UNIY.-BUCHHANDLUNG (OTTOMAR BEYER).
Strana Ib
Strana I
INHALTSANGABE. 1 I. Einleitung. .S. . II. Die Wochenrechnungen des Prager Dombaues in den Jahren 1372 bis 1378 .S. 17 III. Formeln aus dem Osseker Formelbuche. . . . S. 367 . . . IV. Der Betrieb des Prager Dombaues in den Jahren 1372 bis 1378 . . . . S. 371 I. Die Baumittel und das Bauamt. Prager Dombau von 1344—1372. Beiträge zur Unterstützung des Baues. Beschaffung von Geldmitteln durch den Clerus. Einhebung von Strafgeldern für den Dombaufond. Ablässe zur Förderung des Dombaues. Geldsammlungen für den Dombaufond im Lande. Petitores fabricae. Besondere Stiftungen und Spenden für den Dombaufond. Päpst- licher Zehent und Dombaufond. Directores fabricae. Bestellung und Verantwortlichkeit der Bauinspectoren. Notarius fabricae. Besoldung der Vertreter des Bauamtes von 1372—1378. Wirkungskreis der Vertreter des Dombauamtes. Custos huttae, famulus huttae.. . S. 373 . . . . . . . . . . . . . . . II. Der Dombaumeister und die Mitglieder der Bauhütte. Einfluss französischer Meister auf die Architektur Böhmens. Beziehungen der Familie des Peter Parler zu Köln. Erste Heirat des Peter Parler; Kinder erster Ehe. Peter Parler Schöffe und Hausbesitzer auf dem Hradschin. Zweite Heirat Peter Parlers. Ver- hältnis zu den Söhnen erster Ehe. Todesjahr Peter Parlers. Verwandte des Meisters in Böhmen. Verträge mit Baumeistern. Vertrag mit Peter Parler. Thätigkeit Peter Parlers in Böhmen überhaupt. Einkommen Peter Parlers im Verhältnisse zu dem anderer Baumeister. Vermögensverhältnisse Peter Parlers. Aufnahme der Steinmetzen in die Prager Dombauhütte. Einheimische Steinmetzen in der Prager Dombauhütte. Verhältnis der čechischen Namen zur Nationalität der Namensträger. Deutsche Stein- metzen in der Prager Dombauhütte. Steinmetzen aus Brabant, Ungarn und Polen. Beziehungen der Prager Dombauhütte zu bestimmten Städten Deutschlands. Über- wiegen der Anschauungen deutscher Steinmetzen in der Dombauhütte. Deutsche Steinmetzen in Prag sesshaft. Die Dombauhütte in Prag; Bau und Einrichtung der- selben. Organisation der Prager Dombauhütte. Stellung des Parliers. Magistri als einfache Iüttenarbeiter. Ausführung der Arbeiten nach Formen. Herstellung der . . . . S. 398 . . . . . . . Formen. . . . . . III. Der Baubetrieb. Der Zimmermeister des Dombaues; Bezüge desselben. Das Einkommen des Dom- zimmermeisters im Vergleiche mit anderen Orten. Der Schmied des Dombaues;
INHALTSANGABE. 1 I. Einleitung. .S. . II. Die Wochenrechnungen des Prager Dombaues in den Jahren 1372 bis 1378 .S. 17 III. Formeln aus dem Osseker Formelbuche. . . . S. 367 . . . IV. Der Betrieb des Prager Dombaues in den Jahren 1372 bis 1378 . . . . S. 371 I. Die Baumittel und das Bauamt. Prager Dombau von 1344—1372. Beiträge zur Unterstützung des Baues. Beschaffung von Geldmitteln durch den Clerus. Einhebung von Strafgeldern für den Dombaufond. Ablässe zur Förderung des Dombaues. Geldsammlungen für den Dombaufond im Lande. Petitores fabricae. Besondere Stiftungen und Spenden für den Dombaufond. Päpst- licher Zehent und Dombaufond. Directores fabricae. Bestellung und Verantwortlichkeit der Bauinspectoren. Notarius fabricae. Besoldung der Vertreter des Bauamtes von 1372—1378. Wirkungskreis der Vertreter des Dombauamtes. Custos huttae, famulus huttae.. . S. 373 . . . . . . . . . . . . . . . II. Der Dombaumeister und die Mitglieder der Bauhütte. Einfluss französischer Meister auf die Architektur Böhmens. Beziehungen der Familie des Peter Parler zu Köln. Erste Heirat des Peter Parler; Kinder erster Ehe. Peter Parler Schöffe und Hausbesitzer auf dem Hradschin. Zweite Heirat Peter Parlers. Ver- hältnis zu den Söhnen erster Ehe. Todesjahr Peter Parlers. Verwandte des Meisters in Böhmen. Verträge mit Baumeistern. Vertrag mit Peter Parler. Thätigkeit Peter Parlers in Böhmen überhaupt. Einkommen Peter Parlers im Verhältnisse zu dem anderer Baumeister. Vermögensverhältnisse Peter Parlers. Aufnahme der Steinmetzen in die Prager Dombauhütte. Einheimische Steinmetzen in der Prager Dombauhütte. Verhältnis der čechischen Namen zur Nationalität der Namensträger. Deutsche Stein- metzen in der Prager Dombauhütte. Steinmetzen aus Brabant, Ungarn und Polen. Beziehungen der Prager Dombauhütte zu bestimmten Städten Deutschlands. Über- wiegen der Anschauungen deutscher Steinmetzen in der Dombauhütte. Deutsche Steinmetzen in Prag sesshaft. Die Dombauhütte in Prag; Bau und Einrichtung der- selben. Organisation der Prager Dombauhütte. Stellung des Parliers. Magistri als einfache Iüttenarbeiter. Ausführung der Arbeiten nach Formen. Herstellung der . . . . S. 398 . . . . . . . Formen. . . . . . III. Der Baubetrieb. Der Zimmermeister des Dombaues; Bezüge desselben. Das Einkommen des Dom- zimmermeisters im Vergleiche mit anderen Orten. Der Schmied des Dombaues;
Strana II
IV Inhaltsangabe. Arbeiten und Entlohnung desselben. Der Seilermeister und sein Einkommen. Maler und Binder. Bezahlung für das Versetzen der Werkstücke. Mauerer; Wochenlohn, Trink- und Badegeld. Taglöhner; Verwendung und Lohn derselben. Brettschneider; Bezahlung derselben. Bezahlung jedes Handgriffes. Fuhrleute. Zufuhr von Holz, Sand und Kalk. Gemeinsames Streben aller Kräfte nach einem Ziele. Sommer- und Winterbauperiode. Arbeiten in der Dombauhütte. Bezahlung der in der Dombauhütte arbeitenden Steinmetzen. Vortheile des Entlohnungsmodus der Steinmetzen. Wert- schätzung feinerer Arbeiten. Tabelle des Preises der einzelnen Werkstücke. Höhe des Wochenlohnes der in der Dombauhütte arbeitenden Steinmetzen. Zufuhr der Steine. Preise des Baumateriales. Preise für einzelne Steine. Verhältnis des Steinmetzen- lohnes zur Beschaffung des Materiales. Verbrauch und Preise für Kalk und Sand. Mörtelbereitung. Klammern und Schienen. Preise des Bleies und Verbrauch desselben. Ankauf und Verwendung von Kohlen. Preise für Anschaffung und Ausbesserung ver- schiedener Werkzeuge. Preise für Fenstereisen, Thürbeschläge, Gitter, Leuchter, Nägel u. s. w. Bezahlung der Binder- und Seilerarbeit. Preise und Transportkosten des Holzes. Dachdeckung; Holzrinnen. Krahne und Anschaffungen für dieselben. . . . . . . . . . . . . S. 429 Gesammtausgaben von 1372 bis 1378 IV. Die zwischen 1872 und 1878 aufgeführten Theile des Prager Domes. Erhaltene Kunstwerke aus dieser Bauperiode. Fürstengräber im neuen Dome. Beisetzung der früheren Prager Bischöfe im neuen Dome. Bestätigung der Angaben über die Fürstengräber. Bestätigung der Angaben über die Bischofsgräber. Arbeiten für Fürsten- und Bischofsgräber. Arbeiten in den bereits vollendeten Theilen des Domes. Verhältnis der Baurechnungen zur Bauführung. Bautheile aus den Jahren 1372 bis 1378. Fortschreiten des Dombaues von 1372 bis 1378. Edelsteinverkleidung der Wenzelskapelle. Einsetzen der Edelsteine. Verhältnis der Wenzelskapelle zur Karlsteiner Edelsteindecoration. Die Edelsteindecoration im Verhältnisse zum Baue der Wenzelskapelle. Verhältnis der Edelsteindecoration und Wandmalereien der Wenzelskapelle. Grund der Wandmalereien und Ornamente des- selben. Beschreibung der Wandmalereien. Votivbild der Ostwand. Darstellungen an der Südwand; Engelsfiguren. Charakteristik der Wandmalereien. Meister der Wand- malereien. Bild des heil. Wenzel von Meister Oswald. Darstellung des „Wenzels- bildes. Meister Oswald im Verhältnisse zu den Wandbildern. Ausführung der Bilder auf Kosten des Kaisers. Meister Oswald in Prag als Schöpfer der Wandbilder. Thüre des Sacramentshäuschens; Domschmied Wenzel als Verfertiger. Peter Parler, der Meister des Grabdenkmales Přemysl Ottokars I. Das Grabdenkmal Přemysl Ottokars I. Verhältnis der Grabdenkmale Přemysl Ottokars I. und II. Die übrigen Grabdenkmale böhmischer Fürsten. Aufstellung der Tumben. Wasserspeier. Schluss. . . S. 474 V. Namensverzeichnis. . . . . . . . . . . S. 502 . . . . .
IV Inhaltsangabe. Arbeiten und Entlohnung desselben. Der Seilermeister und sein Einkommen. Maler und Binder. Bezahlung für das Versetzen der Werkstücke. Mauerer; Wochenlohn, Trink- und Badegeld. Taglöhner; Verwendung und Lohn derselben. Brettschneider; Bezahlung derselben. Bezahlung jedes Handgriffes. Fuhrleute. Zufuhr von Holz, Sand und Kalk. Gemeinsames Streben aller Kräfte nach einem Ziele. Sommer- und Winterbauperiode. Arbeiten in der Dombauhütte. Bezahlung der in der Dombauhütte arbeitenden Steinmetzen. Vortheile des Entlohnungsmodus der Steinmetzen. Wert- schätzung feinerer Arbeiten. Tabelle des Preises der einzelnen Werkstücke. Höhe des Wochenlohnes der in der Dombauhütte arbeitenden Steinmetzen. Zufuhr der Steine. Preise des Baumateriales. Preise für einzelne Steine. Verhältnis des Steinmetzen- lohnes zur Beschaffung des Materiales. Verbrauch und Preise für Kalk und Sand. Mörtelbereitung. Klammern und Schienen. Preise des Bleies und Verbrauch desselben. Ankauf und Verwendung von Kohlen. Preise für Anschaffung und Ausbesserung ver- schiedener Werkzeuge. Preise für Fenstereisen, Thürbeschläge, Gitter, Leuchter, Nägel u. s. w. Bezahlung der Binder- und Seilerarbeit. Preise und Transportkosten des Holzes. Dachdeckung; Holzrinnen. Krahne und Anschaffungen für dieselben. . . . . . . . . . . . . S. 429 Gesammtausgaben von 1372 bis 1378 IV. Die zwischen 1872 und 1878 aufgeführten Theile des Prager Domes. Erhaltene Kunstwerke aus dieser Bauperiode. Fürstengräber im neuen Dome. Beisetzung der früheren Prager Bischöfe im neuen Dome. Bestätigung der Angaben über die Fürstengräber. Bestätigung der Angaben über die Bischofsgräber. Arbeiten für Fürsten- und Bischofsgräber. Arbeiten in den bereits vollendeten Theilen des Domes. Verhältnis der Baurechnungen zur Bauführung. Bautheile aus den Jahren 1372 bis 1378. Fortschreiten des Dombaues von 1372 bis 1378. Edelsteinverkleidung der Wenzelskapelle. Einsetzen der Edelsteine. Verhältnis der Wenzelskapelle zur Karlsteiner Edelsteindecoration. Die Edelsteindecoration im Verhältnisse zum Baue der Wenzelskapelle. Verhältnis der Edelsteindecoration und Wandmalereien der Wenzelskapelle. Grund der Wandmalereien und Ornamente des- selben. Beschreibung der Wandmalereien. Votivbild der Ostwand. Darstellungen an der Südwand; Engelsfiguren. Charakteristik der Wandmalereien. Meister der Wand- malereien. Bild des heil. Wenzel von Meister Oswald. Darstellung des „Wenzels- bildes. Meister Oswald im Verhältnisse zu den Wandbildern. Ausführung der Bilder auf Kosten des Kaisers. Meister Oswald in Prag als Schöpfer der Wandbilder. Thüre des Sacramentshäuschens; Domschmied Wenzel als Verfertiger. Peter Parler, der Meister des Grabdenkmales Přemysl Ottokars I. Das Grabdenkmal Přemysl Ottokars I. Verhältnis der Grabdenkmale Přemysl Ottokars I. und II. Die übrigen Grabdenkmale böhmischer Fürsten. Aufstellung der Tumben. Wasserspeier. Schluss. . . S. 474 V. Namensverzeichnis. . . . . . . . . . . S. 502 . . . . .
Strana 1
Q EINLEITUNG. er um die Klarlegung der Kunstgeschichte Böhmens höchst verdiente Bernhard Grueber lenkte zuerst 1) die Aufmerk- samkeit der Fachgelehrten darauf, dass es den Bemühungen des Prager Domherrn Dr. Anton Frind gelungen sei, bei der Ordnung der Bibliothek des allzeit getreuen Metropolitancapitels in Prag zwei Handschriften aufzufinden, welche die von den Jahren 1372—1378 reichenden Aufzeichnungen über die wöchentlichen Auszahlungen für den Betrieb des Baues der Prager Veitskirche enthalten. Allein die Angaben, welche Grueber denselben entnommen hat, sind dürftig und mangelhaft, da sie augenscheinlich eines eindringenden Studiums der beiden Denk- male entrathen und kaum mehr als eine flüchtige Durchsicht derselben vermuthen lassen. Zutreffender und durchschnittlich die wesentlichen Züge richtig hervorhebend ist das Bild, welches Horčička nach gewissenhafter Prüfung der Quellen über den Baubetrieb des Prager Domes entworfen hat.2) Die hohe Bedeutung, welche dem Prager Dome unter den Bau- denkmalen der Gothik zukommt, und die Thatsache, dass nur wenige derselben an Großartigkeit des Aufbaues, an Reichthum und Feinheit 1) Bernhard Grueber, Die Kunst des Mittelalters in Böhmen nach den bestehenden Denkmalen geschildert. Wien, 1871—1879. III., S. 38—39. 2) Horčička, Die Kunstthätigkeit in Prag zur Zeit Karls IV., Jahresbericht über das deutsche Staatsgymnasium in Prag-Altstadt für das Schuljahr 1882—1883, Prag, 1883. S. 15—19. Da der genannte Herr Verfasser von einer weiteren Abhandlung über die Handschriften absah, so überließ er, was hier mit der Versicherung ganz besonderen Dankes hervorgehoben sei, die zu diesem Zwecke bereits angefertigten Abschriften dem Herausgeber der Dombaurechnungen, welcher damit ein höchst schätzenswertes Hilfsmittel für das Studium der Aufzeichnungen und die Anfertigung der eigenen Abschriften nach den Originalien gewann. Neuwirth, Wochenrechnungen.
Q EINLEITUNG. er um die Klarlegung der Kunstgeschichte Böhmens höchst verdiente Bernhard Grueber lenkte zuerst 1) die Aufmerk- samkeit der Fachgelehrten darauf, dass es den Bemühungen des Prager Domherrn Dr. Anton Frind gelungen sei, bei der Ordnung der Bibliothek des allzeit getreuen Metropolitancapitels in Prag zwei Handschriften aufzufinden, welche die von den Jahren 1372—1378 reichenden Aufzeichnungen über die wöchentlichen Auszahlungen für den Betrieb des Baues der Prager Veitskirche enthalten. Allein die Angaben, welche Grueber denselben entnommen hat, sind dürftig und mangelhaft, da sie augenscheinlich eines eindringenden Studiums der beiden Denk- male entrathen und kaum mehr als eine flüchtige Durchsicht derselben vermuthen lassen. Zutreffender und durchschnittlich die wesentlichen Züge richtig hervorhebend ist das Bild, welches Horčička nach gewissenhafter Prüfung der Quellen über den Baubetrieb des Prager Domes entworfen hat.2) Die hohe Bedeutung, welche dem Prager Dome unter den Bau- denkmalen der Gothik zukommt, und die Thatsache, dass nur wenige derselben an Großartigkeit des Aufbaues, an Reichthum und Feinheit 1) Bernhard Grueber, Die Kunst des Mittelalters in Böhmen nach den bestehenden Denkmalen geschildert. Wien, 1871—1879. III., S. 38—39. 2) Horčička, Die Kunstthätigkeit in Prag zur Zeit Karls IV., Jahresbericht über das deutsche Staatsgymnasium in Prag-Altstadt für das Schuljahr 1882—1883, Prag, 1883. S. 15—19. Da der genannte Herr Verfasser von einer weiteren Abhandlung über die Handschriften absah, so überließ er, was hier mit der Versicherung ganz besonderen Dankes hervorgehoben sei, die zu diesem Zwecke bereits angefertigten Abschriften dem Herausgeber der Dombaurechnungen, welcher damit ein höchst schätzenswertes Hilfsmittel für das Studium der Aufzeichnungen und die Anfertigung der eigenen Abschriften nach den Originalien gewann. Neuwirth, Wochenrechnungen.
Strana 2
2 Einleitung. des decorativen Schmuckes mit dem Prager Dome wetteifern können, scheinen jedoch nicht nur eine eingehende Prüfung, sondern auch eine kritische Herausgabe der Dombaurechnungen zu fordern, zudem in den- selben sich eine reiche Fülle von Details findet, welche sowohl für den Baubetrieb in Prag als auch im Vergleiche zur Bauführung anderer wichtiger Kirchen von besonderem Interesse sind. Denn aus ihnen lassen sich manche Züge in dem keineswegs nach allen Seiten voll- ständig klar gestellten Bilde von der Bauführung des Mittelalters nun- mehr mit quellenmäßiger Sicherheit fixieren. Die beiden Handschriften der Prager Dombaurechnungen werden heute im Archive des allzeit getreuen Metropolitancapitels in Prag auf- bewahrt 1) und tragen die Signaturen FI und F2. Sie bestehen aus drei, beziehungsweise fünf Lagen eines gelblichgrauen Papieres, dessen Blätter durch einen ziemlich starken, spagatähnlichen Zwirn zusammen- geheftet sind; unter letzteren ist — vielleicht um die Reibung zwischen Papier und Zwirn zu vermindern — ein schmaler Pergamentstreifen ein- gelegt. FI befindet sich in einem Schweinsledereinbande, dessen Vorder- deckel auf der Außenseite die von einer späteren Hand hinzugefügte Aufschrift »SOLUTIO Hebdomadaria Pro Structura Templi Pragensis Anno Domini 1372 et sequentibus usque ad Annum 1374« trägt. Diese Angabe stammt augenscheinlich von derselben Hand, welche auch auf den oberen Rand von fol. 4 die Bemerkung »Pro structura templi Pragensis solutio ebdomadaria« eintrug. Dies geschah offenbar zu einer Zeit, da F1 nicht mit den drei losen Blättern begann, welche heute der ersten Lage vorangehen, sondern mit dem ersten Blatte der letzteren anhub, auf dessen oberem Rand die auf den Inhalt Bezug nehmende Notiz behufs leichterer Orientierung eingezeichnet wurde. Die drei ersten Blätter, welche wohl, um ihrem gänzlichen Verluste vorzubeugen, an einer anderen Stelle der Handschrift eingelegt waren, wurden später von jenem, der die Bedeutung und den sachlichen Zusammenhang des Denkmales erkannte,2) an ihre jetzige Stelle gelegt. Dass dieselben somit an ihren ursprünglichen Platz gelangten, beweisen insbesondere auf dem oberen Rande von fol. 2' die Uberreste der Jahreszahl (MCCC) LXXII, die auf fol. 3 wie an anderen Stellen von F1 vorfindliche Ein- zeichnung »Katherzina« und der fast lückenlose Anschluss an die erste Lage der Handschrift; denn da letztere mit dem auf den 23. Mai 1372 1) Für gütige Entlehnung der Handschriften zum Zwecke bequemerer Benutzung in den Räumen der Prager Universitätsbibliothek sei dem hochwürdigsten Domherrn Dr. Clemens Borový, Bibliothekar des Prager Metropolitancapitels, wärmstens gedankt. 2) Vielleicht der ehemalige Bibliothekar Dr. Anton Frind.
2 Einleitung. des decorativen Schmuckes mit dem Prager Dome wetteifern können, scheinen jedoch nicht nur eine eingehende Prüfung, sondern auch eine kritische Herausgabe der Dombaurechnungen zu fordern, zudem in den- selben sich eine reiche Fülle von Details findet, welche sowohl für den Baubetrieb in Prag als auch im Vergleiche zur Bauführung anderer wichtiger Kirchen von besonderem Interesse sind. Denn aus ihnen lassen sich manche Züge in dem keineswegs nach allen Seiten voll- ständig klar gestellten Bilde von der Bauführung des Mittelalters nun- mehr mit quellenmäßiger Sicherheit fixieren. Die beiden Handschriften der Prager Dombaurechnungen werden heute im Archive des allzeit getreuen Metropolitancapitels in Prag auf- bewahrt 1) und tragen die Signaturen FI und F2. Sie bestehen aus drei, beziehungsweise fünf Lagen eines gelblichgrauen Papieres, dessen Blätter durch einen ziemlich starken, spagatähnlichen Zwirn zusammen- geheftet sind; unter letzteren ist — vielleicht um die Reibung zwischen Papier und Zwirn zu vermindern — ein schmaler Pergamentstreifen ein- gelegt. FI befindet sich in einem Schweinsledereinbande, dessen Vorder- deckel auf der Außenseite die von einer späteren Hand hinzugefügte Aufschrift »SOLUTIO Hebdomadaria Pro Structura Templi Pragensis Anno Domini 1372 et sequentibus usque ad Annum 1374« trägt. Diese Angabe stammt augenscheinlich von derselben Hand, welche auch auf den oberen Rand von fol. 4 die Bemerkung »Pro structura templi Pragensis solutio ebdomadaria« eintrug. Dies geschah offenbar zu einer Zeit, da F1 nicht mit den drei losen Blättern begann, welche heute der ersten Lage vorangehen, sondern mit dem ersten Blatte der letzteren anhub, auf dessen oberem Rand die auf den Inhalt Bezug nehmende Notiz behufs leichterer Orientierung eingezeichnet wurde. Die drei ersten Blätter, welche wohl, um ihrem gänzlichen Verluste vorzubeugen, an einer anderen Stelle der Handschrift eingelegt waren, wurden später von jenem, der die Bedeutung und den sachlichen Zusammenhang des Denkmales erkannte,2) an ihre jetzige Stelle gelegt. Dass dieselben somit an ihren ursprünglichen Platz gelangten, beweisen insbesondere auf dem oberen Rande von fol. 2' die Uberreste der Jahreszahl (MCCC) LXXII, die auf fol. 3 wie an anderen Stellen von F1 vorfindliche Ein- zeichnung »Katherzina« und der fast lückenlose Anschluss an die erste Lage der Handschrift; denn da letztere mit dem auf den 23. Mai 1372 1) Für gütige Entlehnung der Handschriften zum Zwecke bequemerer Benutzung in den Räumen der Prager Universitätsbibliothek sei dem hochwürdigsten Domherrn Dr. Clemens Borový, Bibliothekar des Prager Metropolitancapitels, wärmstens gedankt. 2) Vielleicht der ehemalige Bibliothekar Dr. Anton Frind.
Strana 3
Einleitung. 3 fallenden Sonntage Trinitatis anhebt und fol. 3' theilweise die Wochen- rechnung vom ersten Sonntage nach Christi Himmelfahrt bis zum Sams- tage vor Pfingsten — 9. bis 15. Mai 1372 — enthält, so fehlt außer dem zweiten Theile und dem Abschlusse letzterer nur die Rechnung für die vom 16. bis 22. Mai laufende Pfingstwoche. Die Handschrift F 1, welche, wie der obere Theil des Vorderdeckels und der ersten Blätter schließen lässt, an einem feuchten Orte lag und daher etwas gelitten hat, beginnt heute mitten in einer Wochenrechnung, nämlich mit Angaben der von Hüttenmitgliedern gearbeiteten Stücke. Diese Wochenrechnung muss, weil die folgenden insgesammt mit Aus- nahme der für die Pfingstwoche fehlenden nach den Sonntagen des Jahres 1372 fortlaufen und die nächste von dem auf den 22. Februar 1372 fallenden Sonntage »Reminiscere« mit dem Zusatze »secunda in XLma« ihren Ausgangspunkt hat, sowie der Sonntag »Oculi« darauf noch durch das beigefügte »tertia« gegen die früheren besonders hervorgehoben ist, mit dem Sonntage »Invocavit«, welcher als »prima in XLma« auch auf fol. 25 und 49 näher bezeichnet ist, begonnen haben. Daher umfasst die Handschrift F 1 die Ausgaben vom 15. Februar 1372 bis zu der Pfingst- woche des Jahres 1374, welche in die Zeit vom 21. bis 27. Mai fiel, mit Ausnahme der vom 9. bis 22. Mai 1372 verausgabten Summen. Den drei losen Blättern, deren organischer Zusammenhang mit der Handschrift F 1 zunächst klargelegt werden musste, folgen drei Papier- lagen, die erste 20, die beiden anderen je 16 Blätter umfassend, so dass F I mithin 55 Blätter zählt, welche 40.8 cm hoch und 14.6 cm breit sind. Die Ausgaben des Jahres 1373 erhalten, da fol. 20 nur die Worte »Hic incipit annus domini Millesimus Trecentesimus Septuagesimus ter- tius; inter Nativitatem Christi et carnisbrivium IX ebdom.« bietet, einen selbständigen Titel, während auf fol. 45 der Ubergang zu einem neuen Jahre nur durch die dem Abschlusse der letzten Wochenrechnung von 1373 beigefügte Notiz »Hic annus LXXIIIus terminatur et incipit LXXIIIIus ; inter Nativitatem Christi et carnisbrivium VII ebdomade« markiert ist. F 2 entbehrt jedes Umschlages, enthält aber an den beiden Heft- stellen des Rückens wie F 1 Uberreste eines starken braunen Leders, aus welchem wahrscheinlich die Deckel der oft zur Hand genommenen Rechnungsbücher hergestellt waren. Die fünf Papierlagen der Handschrift, welche 44.1 cm hoch und 15 cm breit ist, zählen 18, 14, 16, 12 und 17, zusammen also 77 Blätter, welche von fol. 74' bis zum Schlusse unbe- schrieben sind; das drittletzte Blatt der ursprünglich 18 Blätter umfassenden fünften Lage ist herausgeschnitten worden. Die Rechnungen von F 2 schließen nicht unmittelbar an F 1 an. 1*
Einleitung. 3 fallenden Sonntage Trinitatis anhebt und fol. 3' theilweise die Wochen- rechnung vom ersten Sonntage nach Christi Himmelfahrt bis zum Sams- tage vor Pfingsten — 9. bis 15. Mai 1372 — enthält, so fehlt außer dem zweiten Theile und dem Abschlusse letzterer nur die Rechnung für die vom 16. bis 22. Mai laufende Pfingstwoche. Die Handschrift F 1, welche, wie der obere Theil des Vorderdeckels und der ersten Blätter schließen lässt, an einem feuchten Orte lag und daher etwas gelitten hat, beginnt heute mitten in einer Wochenrechnung, nämlich mit Angaben der von Hüttenmitgliedern gearbeiteten Stücke. Diese Wochenrechnung muss, weil die folgenden insgesammt mit Aus- nahme der für die Pfingstwoche fehlenden nach den Sonntagen des Jahres 1372 fortlaufen und die nächste von dem auf den 22. Februar 1372 fallenden Sonntage »Reminiscere« mit dem Zusatze »secunda in XLma« ihren Ausgangspunkt hat, sowie der Sonntag »Oculi« darauf noch durch das beigefügte »tertia« gegen die früheren besonders hervorgehoben ist, mit dem Sonntage »Invocavit«, welcher als »prima in XLma« auch auf fol. 25 und 49 näher bezeichnet ist, begonnen haben. Daher umfasst die Handschrift F 1 die Ausgaben vom 15. Februar 1372 bis zu der Pfingst- woche des Jahres 1374, welche in die Zeit vom 21. bis 27. Mai fiel, mit Ausnahme der vom 9. bis 22. Mai 1372 verausgabten Summen. Den drei losen Blättern, deren organischer Zusammenhang mit der Handschrift F 1 zunächst klargelegt werden musste, folgen drei Papier- lagen, die erste 20, die beiden anderen je 16 Blätter umfassend, so dass F I mithin 55 Blätter zählt, welche 40.8 cm hoch und 14.6 cm breit sind. Die Ausgaben des Jahres 1373 erhalten, da fol. 20 nur die Worte »Hic incipit annus domini Millesimus Trecentesimus Septuagesimus ter- tius; inter Nativitatem Christi et carnisbrivium IX ebdom.« bietet, einen selbständigen Titel, während auf fol. 45 der Ubergang zu einem neuen Jahre nur durch die dem Abschlusse der letzten Wochenrechnung von 1373 beigefügte Notiz »Hic annus LXXIIIus terminatur et incipit LXXIIIIus ; inter Nativitatem Christi et carnisbrivium VII ebdomade« markiert ist. F 2 entbehrt jedes Umschlages, enthält aber an den beiden Heft- stellen des Rückens wie F 1 Uberreste eines starken braunen Leders, aus welchem wahrscheinlich die Deckel der oft zur Hand genommenen Rechnungsbücher hergestellt waren. Die fünf Papierlagen der Handschrift, welche 44.1 cm hoch und 15 cm breit ist, zählen 18, 14, 16, 12 und 17, zusammen also 77 Blätter, welche von fol. 74' bis zum Schlusse unbe- schrieben sind; das drittletzte Blatt der ursprünglich 18 Blätter umfassenden fünften Lage ist herausgeschnitten worden. Die Rechnungen von F 2 schließen nicht unmittelbar an F 1 an. 1*
Strana 4
4 Einleitung. Die Ausgaben der letztgenannten Handschrift reichen bis zum 27. Mai 1374, während F 2 erst mit dem 24. September 1374 anhebt; denn auf fol. 1 betont der Titel »Hic est liber distributorum nove fabrice ecclesie Pragensis incipiens post rationem, que facta est feria tertia post dominicam XVImam, qua canitur Misere sub anno domini millesimo tre- centesimo septuagesimo quarto. Et incipit dominica XVIIma Justus es domine et sic per ordinem ut apparet in subnotatis.« Die Rechnungen vom 28. Mai bis zum 19. September 1374, welcher Tag in dem eben citierten Titel von F 2 als Verrechnungstermin hervorgehoben ist und mit der sonst regelmäsigen, wöchentlichen Rechnungslegung auch für die Zwischenzeit die Beobachtung des gleichen Vorgehens verbürgt, fehlen gänzlich; die in F 2 enthaltenen Aufzeichnungen reichen lückenlos vom 24. September 1374 bis zum 21. November 1378, also bis fast zu dem Tode des am 29. November 1378 heimgegangenen Kaisers Karl IV., welcher durch fast vier Jahrzehnte der hochherzigste Förderer des grosartigen Dom- baues gewesen war. Das traurige Ereignis wirft auch in den Aufzeich- nungen der Dombaurechnungen gewissermaßen seine Schatten voraus; denn seit dem 19. September 1378 verschwindet die sonst regelmässig eingehaltene Gliederung der Wochenrechnung und die übliche Reihen- folge, ja vom 17. October werden nur noch für den Werkmeister, den Zimmermeister und einige Handlanger so unbedeutende Beträge verrechnet, dass die Gesammtsumme der Wochenausgabe nicht einmal anderthalb Schock erreicht. Der Ubergang von einem Kalenderjahre zum andern wird zwischen 1374 und 1375 sowie zwischen 1375 und 1376 durch die Worte »Finis huius anni« auf fol. 5 und fol. 22' und zwischen 1377 und 1378 auf fol. 63' durch »Hic terminatur annus LXXVIIus« markiert, dagegen zwischen 1376 und 1377 gar nicht hervorgehoben. Die Art und Weise der Verrechnung ist in beiden Handschriften dieselbe. Jede Wochenrechnung gliedert sich durchschnittlich in drei Haupt- theile mit einem Anhange. Der erste Theil umfasst die Ausgaben für die ständig beim Baue beschäftigten Persönlichkeiten, wie für den Dom- baumeister, Parlier, Hüttenaufseher und Diener, für den Zimmermeister und Schmied, während in dem zweiten Theile nach einer genau auf den Zoll gehenden Abschätzung angegeben wird, welche Stücke und wie viel von denselben jeder in der Bauhütte beschäftigte Steinmetz vollendet habe. Daran schließt sich die eine selbständige Gruppe bildende Anzahl jener Fuhrleute, welche das zur Fortführung des Baues nothwendige Baumaterial aus den Steinbrüchen herbeischafften. Die für die Anschaffung verschiedenartiger Dinge verausgabten Summen, wie jene für den Ankauf von Blei, Holz, Sand, Kalk, Wasser, Eiern, Schaufeln, Sieben, Besen,
4 Einleitung. Die Ausgaben der letztgenannten Handschrift reichen bis zum 27. Mai 1374, während F 2 erst mit dem 24. September 1374 anhebt; denn auf fol. 1 betont der Titel »Hic est liber distributorum nove fabrice ecclesie Pragensis incipiens post rationem, que facta est feria tertia post dominicam XVImam, qua canitur Misere sub anno domini millesimo tre- centesimo septuagesimo quarto. Et incipit dominica XVIIma Justus es domine et sic per ordinem ut apparet in subnotatis.« Die Rechnungen vom 28. Mai bis zum 19. September 1374, welcher Tag in dem eben citierten Titel von F 2 als Verrechnungstermin hervorgehoben ist und mit der sonst regelmäsigen, wöchentlichen Rechnungslegung auch für die Zwischenzeit die Beobachtung des gleichen Vorgehens verbürgt, fehlen gänzlich; die in F 2 enthaltenen Aufzeichnungen reichen lückenlos vom 24. September 1374 bis zum 21. November 1378, also bis fast zu dem Tode des am 29. November 1378 heimgegangenen Kaisers Karl IV., welcher durch fast vier Jahrzehnte der hochherzigste Förderer des grosartigen Dom- baues gewesen war. Das traurige Ereignis wirft auch in den Aufzeich- nungen der Dombaurechnungen gewissermaßen seine Schatten voraus; denn seit dem 19. September 1378 verschwindet die sonst regelmässig eingehaltene Gliederung der Wochenrechnung und die übliche Reihen- folge, ja vom 17. October werden nur noch für den Werkmeister, den Zimmermeister und einige Handlanger so unbedeutende Beträge verrechnet, dass die Gesammtsumme der Wochenausgabe nicht einmal anderthalb Schock erreicht. Der Ubergang von einem Kalenderjahre zum andern wird zwischen 1374 und 1375 sowie zwischen 1375 und 1376 durch die Worte »Finis huius anni« auf fol. 5 und fol. 22' und zwischen 1377 und 1378 auf fol. 63' durch »Hic terminatur annus LXXVIIus« markiert, dagegen zwischen 1376 und 1377 gar nicht hervorgehoben. Die Art und Weise der Verrechnung ist in beiden Handschriften dieselbe. Jede Wochenrechnung gliedert sich durchschnittlich in drei Haupt- theile mit einem Anhange. Der erste Theil umfasst die Ausgaben für die ständig beim Baue beschäftigten Persönlichkeiten, wie für den Dom- baumeister, Parlier, Hüttenaufseher und Diener, für den Zimmermeister und Schmied, während in dem zweiten Theile nach einer genau auf den Zoll gehenden Abschätzung angegeben wird, welche Stücke und wie viel von denselben jeder in der Bauhütte beschäftigte Steinmetz vollendet habe. Daran schließt sich die eine selbständige Gruppe bildende Anzahl jener Fuhrleute, welche das zur Fortführung des Baues nothwendige Baumaterial aus den Steinbrüchen herbeischafften. Die für die Anschaffung verschiedenartiger Dinge verausgabten Summen, wie jene für den Ankauf von Blei, Holz, Sand, Kalk, Wasser, Eiern, Schaufeln, Sieben, Besen,
Strana 5
Einleitung. 5 Eisenbestandtheilen u. s. w. sind zumeist nach der Angabe der Fuhr- leute und vor der Wochensumme eingestellt, manchmal aber auch in den ersten Haupttheil gezogen. Fehlt der zweite oder dritte Haupttheil, so wird wiederholt der Grund davon angegeben; denn F 1 fol. 16' wird ausdrücklich betont »Lapicidis hac ebdomada non est mensuratum, sed in futura notabitur, quia non fuerunt lapides consumati«, während F 2 fol. 63 die Bemerkung »In hutta nichil; ad presens careo pecunia« ein interessantes Streiflicht auf die Beschaffenheit des Baufondes wirft und F 2 fol. 47 die Worte »Vectores ad aliam ebdomadam deputamus« den Ausfall des dritten Postens der Wochenrechnung motivieren. Aus- nehmend hohe Beträge der Wochensumme erhalten durch besondere Bezugnahme auf außergewöhnliche Ausgaben, z. B. auf die Besoldung von Officialen, auf den Ankauf von Blei, Kalk udgl., ihre eigene Erklärung. Die Bestimmung der Zeit, für welche die verausgabten Beträge entrichtet wurden, ist dadurch außerordentlich erleichtert, dass jede Wochenrechnung mit dem Hinweise auf den einleitenden Sonntag anhebt, welcher durch die Beigabe des Introitus missae genau fixiert und durch Zusätze, wie »prima in adventu, in XLma, post Resurrectionem oder post festum s. Trinitatis« und ähnliche, noch näher bezeichnet wird. Abgesehen von diesen Datierungshilfsmitteln ermöglicht noch die Hinzu- fügung besonderer Heiligenfeste, welche entweder auf den Sonntag oder einen der Zahl nach besonders hervorgehobenen Wochentag fallen, die zweifellose Sicherstellung des Zeitraumes. Dem Trinitatissonntage ist der Introitus »Benedicta« zugetheilt und erst auf den zweiten Sonntag nach Pfingsten, welcher als »prima post festum s. Trinitatis« den Aus- gangspunkt für die Zählung der Sonntage bis zum Schlusse des Kirchen- jahres bildet, 1) der Introitus »Domine in tua misericordia« angesetzt, wodurch sich die Messen aller Sonntage nach Pfingsten um einen Sonntag verschoben. 2) Die Sonntage, welche zwischen den Sonntag »Si iniquitates« und den letzten Sonntag des Kirchenjahres, den Sonntag »Dicit dominus«, fallen, werden als »dominicae Si iniquitates secundo oder tertio« etc. gezählt, aber 1374 der Sonntag des 19. November davon abweichend nicht als »Dominica Si iniquitates quarto«, wie dies z. B. beim 15. No- vember 1377 geschehen, bezeichnet, obwohl erst der auf den 26. November fallende als »Dominica ultima ante adventum« hervorgehoben ist und 1) Diese Zählung ist auch festgehalten in den Baurechnungen des Dominicaner- conventes zu Breslau; vgl. Luchs, Baurechnungen des ehemaligen Dominicanerconvents zu St. Adalbert in Breslau, Zeitschrift des Vereins für Geschichte und Alterthum Schlesiens, II. B., 2. Heft, Breslau 1859, S. 311—312. 2) Grotefend, Handbuch der historischen Chronologie des deutschen Mittelalters und der Neuzeit, Hannover, 1872, S. 83 Anm. zu Dominica.
Einleitung. 5 Eisenbestandtheilen u. s. w. sind zumeist nach der Angabe der Fuhr- leute und vor der Wochensumme eingestellt, manchmal aber auch in den ersten Haupttheil gezogen. Fehlt der zweite oder dritte Haupttheil, so wird wiederholt der Grund davon angegeben; denn F 1 fol. 16' wird ausdrücklich betont »Lapicidis hac ebdomada non est mensuratum, sed in futura notabitur, quia non fuerunt lapides consumati«, während F 2 fol. 63 die Bemerkung »In hutta nichil; ad presens careo pecunia« ein interessantes Streiflicht auf die Beschaffenheit des Baufondes wirft und F 2 fol. 47 die Worte »Vectores ad aliam ebdomadam deputamus« den Ausfall des dritten Postens der Wochenrechnung motivieren. Aus- nehmend hohe Beträge der Wochensumme erhalten durch besondere Bezugnahme auf außergewöhnliche Ausgaben, z. B. auf die Besoldung von Officialen, auf den Ankauf von Blei, Kalk udgl., ihre eigene Erklärung. Die Bestimmung der Zeit, für welche die verausgabten Beträge entrichtet wurden, ist dadurch außerordentlich erleichtert, dass jede Wochenrechnung mit dem Hinweise auf den einleitenden Sonntag anhebt, welcher durch die Beigabe des Introitus missae genau fixiert und durch Zusätze, wie »prima in adventu, in XLma, post Resurrectionem oder post festum s. Trinitatis« und ähnliche, noch näher bezeichnet wird. Abgesehen von diesen Datierungshilfsmitteln ermöglicht noch die Hinzu- fügung besonderer Heiligenfeste, welche entweder auf den Sonntag oder einen der Zahl nach besonders hervorgehobenen Wochentag fallen, die zweifellose Sicherstellung des Zeitraumes. Dem Trinitatissonntage ist der Introitus »Benedicta« zugetheilt und erst auf den zweiten Sonntag nach Pfingsten, welcher als »prima post festum s. Trinitatis« den Aus- gangspunkt für die Zählung der Sonntage bis zum Schlusse des Kirchen- jahres bildet, 1) der Introitus »Domine in tua misericordia« angesetzt, wodurch sich die Messen aller Sonntage nach Pfingsten um einen Sonntag verschoben. 2) Die Sonntage, welche zwischen den Sonntag »Si iniquitates« und den letzten Sonntag des Kirchenjahres, den Sonntag »Dicit dominus«, fallen, werden als »dominicae Si iniquitates secundo oder tertio« etc. gezählt, aber 1374 der Sonntag des 19. November davon abweichend nicht als »Dominica Si iniquitates quarto«, wie dies z. B. beim 15. No- vember 1377 geschehen, bezeichnet, obwohl erst der auf den 26. November fallende als »Dominica ultima ante adventum« hervorgehoben ist und 1) Diese Zählung ist auch festgehalten in den Baurechnungen des Dominicaner- conventes zu Breslau; vgl. Luchs, Baurechnungen des ehemaligen Dominicanerconvents zu St. Adalbert in Breslau, Zeitschrift des Vereins für Geschichte und Alterthum Schlesiens, II. B., 2. Heft, Breslau 1859, S. 311—312. 2) Grotefend, Handbuch der historischen Chronologie des deutschen Mittelalters und der Neuzeit, Hannover, 1872, S. 83 Anm. zu Dominica.
Strana 6
6 Einleitung. diesem allein nach der sonst überall beobachteten Zählung der bereits dem 19. November zugewiesene Introitus »Dicit dominus« beizulegen wäre. Die mit den letzten Decembertagen anhebende Woche, welche mehrmals als »ultima huius anni« bezeichnet ist, wird immer, selbst wenn die Mehrzahl ihrer Tage dem nächsten Jahre zukommt, als Abschluss gerechnet, welchem die bereits früher für die Bezeichnung des Uber- ganges der Jahre hervorgehobenen Formeln folgen. Behufs leichterer Feststellung der Wochensummen und zur schnel- leren und genaueren Uberprüfung ihrer Richtigkeit sind die Ausgaben der Hütte regelmäßig und jene für die Steinzufuhr namentlich in F2 separat summiert worden; die Angabe der auf jede Woche entfallenden Gesammtsumme, welche nur der nicht vollständigen Wochenrechnung vom 9.—15. Mai 1372 fehlt, schließt überall genau ab. Stehen mehrere Wochenrechnungen auf einer Seite, so sind dieselben durch Querstriche von einander geschieden. Außer dem Schlusse des Kalenderjahres wird auch das Ende des Baujahres besonders normiert, welches auf fol. 14 in F 1 am 16. October 1372 mit der Bemerkung »Hic finitus est labor anni presentis« betont ist; die auf fol. 39 am 8. October 1373 hinzugefügten Worte »Hic est finis laboris anni presentis« gelten demselben Zwecke. F 2 wird am 1. September 1375 ausführlicher; denn der Notiz »Hic terminatur labor presentis anni videlicet MCCCLXXVti et hoc in dominica Dum clamarem« ist die Summe der Ausgaben des Jahres beigefügt, welche auch auf fol. 40' am 25. October 1376 sogleich in dem »Finis laboris huius anni, cuius inpense VIIII° VIII sexag. XXXVII gr. et IIII p.« einbezogen erscheint, dagegen auf fol. 61 am 26. Sep- tember 1377 dem »Finis laboris anni presentis« ebensowenig als auf fol. 73 am 18. September 1378 den Worten »Finis laboris huius anni« unmittelbar angeschlossen, sondern nur auf dem unteren Rande der Blattseite vorgemerkt wurde. Die Aufnahme der Rechnung geschah am Samstage; dass der Rechnungsführer damit bereits in den Vormittagsstunden begann, scheint auf fol. 14 in F I bei dem Sonntage »Omnia que fecisti« der Zusatz »in crastino sancti Galli« sicher zu stellen. Der alljährlich am 16. October begangene Festtag dieses Heiligen fiel im Jahre 1372 auf den dritten Samstag des Monates October ; die Bezugnahme auf die Feiertage, welche an Samstagen begangen wurden, geschieht in den Dombaurechnungen in Ubereinstimmung mit der sonst üblichen Bezeichnungsweise des Mittel- alters 1) durch das Wörtchen »sabbato«, wie fol. 3 in F 2 an dem auf den 5. November 1374 fallenden Sonntage »Si iniquitates secundo« mit 1) Grotefend a. a. O. S. 36. — Luchs a. a. O. S. 312.
6 Einleitung. diesem allein nach der sonst überall beobachteten Zählung der bereits dem 19. November zugewiesene Introitus »Dicit dominus« beizulegen wäre. Die mit den letzten Decembertagen anhebende Woche, welche mehrmals als »ultima huius anni« bezeichnet ist, wird immer, selbst wenn die Mehrzahl ihrer Tage dem nächsten Jahre zukommt, als Abschluss gerechnet, welchem die bereits früher für die Bezeichnung des Uber- ganges der Jahre hervorgehobenen Formeln folgen. Behufs leichterer Feststellung der Wochensummen und zur schnel- leren und genaueren Uberprüfung ihrer Richtigkeit sind die Ausgaben der Hütte regelmäßig und jene für die Steinzufuhr namentlich in F2 separat summiert worden; die Angabe der auf jede Woche entfallenden Gesammtsumme, welche nur der nicht vollständigen Wochenrechnung vom 9.—15. Mai 1372 fehlt, schließt überall genau ab. Stehen mehrere Wochenrechnungen auf einer Seite, so sind dieselben durch Querstriche von einander geschieden. Außer dem Schlusse des Kalenderjahres wird auch das Ende des Baujahres besonders normiert, welches auf fol. 14 in F 1 am 16. October 1372 mit der Bemerkung »Hic finitus est labor anni presentis« betont ist; die auf fol. 39 am 8. October 1373 hinzugefügten Worte »Hic est finis laboris anni presentis« gelten demselben Zwecke. F 2 wird am 1. September 1375 ausführlicher; denn der Notiz »Hic terminatur labor presentis anni videlicet MCCCLXXVti et hoc in dominica Dum clamarem« ist die Summe der Ausgaben des Jahres beigefügt, welche auch auf fol. 40' am 25. October 1376 sogleich in dem »Finis laboris huius anni, cuius inpense VIIII° VIII sexag. XXXVII gr. et IIII p.« einbezogen erscheint, dagegen auf fol. 61 am 26. Sep- tember 1377 dem »Finis laboris anni presentis« ebensowenig als auf fol. 73 am 18. September 1378 den Worten »Finis laboris huius anni« unmittelbar angeschlossen, sondern nur auf dem unteren Rande der Blattseite vorgemerkt wurde. Die Aufnahme der Rechnung geschah am Samstage; dass der Rechnungsführer damit bereits in den Vormittagsstunden begann, scheint auf fol. 14 in F I bei dem Sonntage »Omnia que fecisti« der Zusatz »in crastino sancti Galli« sicher zu stellen. Der alljährlich am 16. October begangene Festtag dieses Heiligen fiel im Jahre 1372 auf den dritten Samstag des Monates October ; die Bezugnahme auf die Feiertage, welche an Samstagen begangen wurden, geschieht in den Dombaurechnungen in Ubereinstimmung mit der sonst üblichen Bezeichnungsweise des Mittel- alters 1) durch das Wörtchen »sabbato«, wie fol. 3 in F 2 an dem auf den 5. November 1374 fallenden Sonntage »Si iniquitates secundo« mit 1) Grotefend a. a. O. S. 36. — Luchs a. a. O. S. 312.
Strana 7
Einleitung. »Festum s. Martini sabbato« oder fol. 73' neben dem am 10. October 1378 gefeierten Sonntage »Justus es domine« in dem Zusatze »Sabbato festum s. Galli« beweisen. Das statt des letzteren auf fol. 14 in F 1 begegnende »In crastino sancti Galli« kann im Verhältnisse zu dem auf den 10. October fallenden Sonntage »Omnia que fecisti« nicht so gedeutet werden, als sollte dadurch ein unmittelbar nach einem Heiligenfeste folgender Tag 1) — hier ein Sonntag — näher bezeichnet werden, weil dann an dieser Stelle »In crastino s. Dionysii« stehen müsste. Da es zweifelhaft bleibt, ob gegenüber der für gleiche Fälle gewählten Ausdrucksweise »sabbato« dem »crastino« die nur ausnahmsweise nachweisbare Bedeutung 2) für den Samstag zukomme, so wird es nicht unwahrscheinlich, dass dem Rechnungsführer, welcher am Tage des heil. Gallus die Wochenausgaben aufzuzeichnen hatte, bei dem »crastino« die in süddeutschen Urkunden nicht seltene Bedeutung »morgens« vorschwebte, die Aufzeichnung der Ausgaben demnach am Vormittage begonnen wurde. Letztere erfolgte zweifellos anfangs durch den »notarius«, welcher dem »director fabrice«, dem vom Domcapitel mit der Beaufsichtigung des Werkes betrauten Domherrn, beigegeben war. Als notarius ist neben dem die Würde eines director oder rector fabrice bekleidenden Beneš von Weitmühl bis zum 5. Mai 1375 auf fol. 11' in F 2 Andreas Kotlik nachweisbar, welcher nach dem Tode des als »studiosus director« gerühmten Beneš von Weitmühl beide Amter in seiner Person vereinigte, da er am 20. October 1375 auf fol. 19 in F2 ausdrücklich als »notarius et rector» genannt erscheint; beide Würden sind nur noch am 25. October 1376 auf fol. 40' in F 2 neben einander betont, während auf fol. 30 am 5. Mai 1376 Andreas mit gleicher Besoldung bloß als »notarius« und sonst überall als »director« oder »rector« genannt wird. Da neben letzterem sonst nirgends wieder ein »notarius« erwähnt wird, so hat augenscheinlich Andreas Kotlik die Obliegenheiten desselben auf sich genommen und bis zum Ende November 1378 selbst versehen. Ihm verdankt man also die so interessanten Aufzeichnungen über den Betrieb des Prager Dombaues. Die Beschaffenheit der Handschriften gibt wichtige Anhaltspunkte für die Feststellung der Art und Weise, in welcher der Rechnungs- führer seine Eintragungen besorgte. Die Verschiedenheit der unzweifelhaft von derselben Hand stammenden Schrift, deren Buchstaben nach einem Absetzen sowohl in der Größe als auch in der Stärke der Striche sich unterscheiden, bald etwas derber und breiter und in einem mehr gelblich- braunen Tone der etwas auseinanderfließenden Tinte, bald wieder kleiner, zierlicher und in einem mehr schwarzbraunen Tone der weniger in die 1) Grotefend a. a. O. S. 36. 2) Grotefend a. a. O. S. 37, Anm. I.
Einleitung. »Festum s. Martini sabbato« oder fol. 73' neben dem am 10. October 1378 gefeierten Sonntage »Justus es domine« in dem Zusatze »Sabbato festum s. Galli« beweisen. Das statt des letzteren auf fol. 14 in F 1 begegnende »In crastino sancti Galli« kann im Verhältnisse zu dem auf den 10. October fallenden Sonntage »Omnia que fecisti« nicht so gedeutet werden, als sollte dadurch ein unmittelbar nach einem Heiligenfeste folgender Tag 1) — hier ein Sonntag — näher bezeichnet werden, weil dann an dieser Stelle »In crastino s. Dionysii« stehen müsste. Da es zweifelhaft bleibt, ob gegenüber der für gleiche Fälle gewählten Ausdrucksweise »sabbato« dem »crastino« die nur ausnahmsweise nachweisbare Bedeutung 2) für den Samstag zukomme, so wird es nicht unwahrscheinlich, dass dem Rechnungsführer, welcher am Tage des heil. Gallus die Wochenausgaben aufzuzeichnen hatte, bei dem »crastino« die in süddeutschen Urkunden nicht seltene Bedeutung »morgens« vorschwebte, die Aufzeichnung der Ausgaben demnach am Vormittage begonnen wurde. Letztere erfolgte zweifellos anfangs durch den »notarius«, welcher dem »director fabrice«, dem vom Domcapitel mit der Beaufsichtigung des Werkes betrauten Domherrn, beigegeben war. Als notarius ist neben dem die Würde eines director oder rector fabrice bekleidenden Beneš von Weitmühl bis zum 5. Mai 1375 auf fol. 11' in F 2 Andreas Kotlik nachweisbar, welcher nach dem Tode des als »studiosus director« gerühmten Beneš von Weitmühl beide Amter in seiner Person vereinigte, da er am 20. October 1375 auf fol. 19 in F2 ausdrücklich als »notarius et rector» genannt erscheint; beide Würden sind nur noch am 25. October 1376 auf fol. 40' in F 2 neben einander betont, während auf fol. 30 am 5. Mai 1376 Andreas mit gleicher Besoldung bloß als »notarius« und sonst überall als »director« oder »rector« genannt wird. Da neben letzterem sonst nirgends wieder ein »notarius« erwähnt wird, so hat augenscheinlich Andreas Kotlik die Obliegenheiten desselben auf sich genommen und bis zum Ende November 1378 selbst versehen. Ihm verdankt man also die so interessanten Aufzeichnungen über den Betrieb des Prager Dombaues. Die Beschaffenheit der Handschriften gibt wichtige Anhaltspunkte für die Feststellung der Art und Weise, in welcher der Rechnungs- führer seine Eintragungen besorgte. Die Verschiedenheit der unzweifelhaft von derselben Hand stammenden Schrift, deren Buchstaben nach einem Absetzen sowohl in der Größe als auch in der Stärke der Striche sich unterscheiden, bald etwas derber und breiter und in einem mehr gelblich- braunen Tone der etwas auseinanderfließenden Tinte, bald wieder kleiner, zierlicher und in einem mehr schwarzbraunen Tone der weniger in die 1) Grotefend a. a. O. S. 36. 2) Grotefend a. a. O. S. 37, Anm. I.
Strana 8
8 Einleitung. Breite laufenden, sondern dichter bleibenden Tinte gehalten sind, wird von umso größerer Bedeutung, als sie sich innerhalb derselben Wochen- rechnung wiederholt nach der Gliederung der Haupttheile genau nach- weisen lässt. Während der erste Theil und der Kopf des zweiten »In hutta lapicide« durchschnittlich in einem Zuge geschrieben sind, zeigen die Namen der Steinmetzen und ihrer Werkstücke, z. B. in F 2 fol. 3 und 3', 4, 13, 14', 15', 16, 20', in der Verschiedenheit der Schrift eine später erfolgte Aufzeichnung, auf welche erst nach einer Zwischenpause, wie die Beschaffenheit der Schriftzeichen auf fol. 3', 6', 26, 26' in F 2 erhärtet, die Eintragung der »Vectores lapidum« erfolgte; besonders deutlich lässt sich die verschiedene Zeit der Einzeichnungen nach dem Charakter der Schrift beim Sonntage »Deus in adiutorium« fol. 17' in F2 feststellen, da alle drei Theile der Wochenrechnung sich beim ersten Blicke sofort als zeitlich getrennt in ihrer Niederschrift erweisen. Diese Thatsache bleibt um so beachtenswerter, da Wochenrechnungen, bei welchen die Angaben für die Hütte und die Steinzufuhr entfallen, z. B. auf fol. 21 in F 2 für die mit dem Sonntage »Dicit dominus« anhebende Woche, keine solchen Unterschiede, sondern vollständig gleichbleibende Schriftzeichen ausweisen und sich als eine ohne Unterbrechung erfolgte Niederschrift darstellen. Aus der Gewissheit, dass die einzelnen Haupt- theile vieler Wochenrechnungen zu verschiedenen Zeiten aufgezeichnet wurden, ergeben sich für die Eintragung derselben durch den Rechnungs- führer wichtige Vermuthungen. Letzterer scheint nämlich, nachdem er den ersten Haupttheil und mit den Worten »In hutta lapicide« die Uberschrift des zweiten nieder- geschrieben hatte, im Laufe des Tages — am ehesten in der zweiten Hälfte des Nachmittages — in der Steinmetzhütte die genaue Aufnahme der gearbeiteten Stücke besorgt und nach den dabei gemachten Notizen die Eintragung in das Rechnungsbuch vorgenommen zu haben, worauf erst die Verrechnung mit den »Vectores lapidum« und die Einzeichnung ihrer Leistungen erfolgte. Dass der Rechnungsführer sich in der Stein- metzhütte ins Einzelne gehende Angaben notierte, beweist unwiderleglich auf fol. 16' in F 1 die Bemerkung »Lacipidis hac ebdomada non est mensuratum, sed in futura notabitur, quia non fuerunt lapides consumati.« Dringende Abhaltungen liessen sehr vereinzelt die Aufnahme der Stein- metzenarbeit verschieben; denn, wenn in F 1 fol. 43 die Worte »In hutta lapicidarum ista septimana nichil; ad futuram distulimus« sich finden, so besagen diese nicht dasselbe wie auf fol. 16, sondern lassen errathen, dass zwar vollendete Stücke vorhanden waren, aber nicht aufgezeichnet und vorgemerkt wurden. Dass dies nicht aus bloßer Bequemlichkeit unterblieb oder vielleicht deshalb verschoben wurde, weil nicht zu viele Stücke vorhanden waren, beweist der Vergleich mit den beiden vorher-
8 Einleitung. Breite laufenden, sondern dichter bleibenden Tinte gehalten sind, wird von umso größerer Bedeutung, als sie sich innerhalb derselben Wochen- rechnung wiederholt nach der Gliederung der Haupttheile genau nach- weisen lässt. Während der erste Theil und der Kopf des zweiten »In hutta lapicide« durchschnittlich in einem Zuge geschrieben sind, zeigen die Namen der Steinmetzen und ihrer Werkstücke, z. B. in F 2 fol. 3 und 3', 4, 13, 14', 15', 16, 20', in der Verschiedenheit der Schrift eine später erfolgte Aufzeichnung, auf welche erst nach einer Zwischenpause, wie die Beschaffenheit der Schriftzeichen auf fol. 3', 6', 26, 26' in F 2 erhärtet, die Eintragung der »Vectores lapidum« erfolgte; besonders deutlich lässt sich die verschiedene Zeit der Einzeichnungen nach dem Charakter der Schrift beim Sonntage »Deus in adiutorium« fol. 17' in F2 feststellen, da alle drei Theile der Wochenrechnung sich beim ersten Blicke sofort als zeitlich getrennt in ihrer Niederschrift erweisen. Diese Thatsache bleibt um so beachtenswerter, da Wochenrechnungen, bei welchen die Angaben für die Hütte und die Steinzufuhr entfallen, z. B. auf fol. 21 in F 2 für die mit dem Sonntage »Dicit dominus« anhebende Woche, keine solchen Unterschiede, sondern vollständig gleichbleibende Schriftzeichen ausweisen und sich als eine ohne Unterbrechung erfolgte Niederschrift darstellen. Aus der Gewissheit, dass die einzelnen Haupt- theile vieler Wochenrechnungen zu verschiedenen Zeiten aufgezeichnet wurden, ergeben sich für die Eintragung derselben durch den Rechnungs- führer wichtige Vermuthungen. Letzterer scheint nämlich, nachdem er den ersten Haupttheil und mit den Worten »In hutta lapicide« die Uberschrift des zweiten nieder- geschrieben hatte, im Laufe des Tages — am ehesten in der zweiten Hälfte des Nachmittages — in der Steinmetzhütte die genaue Aufnahme der gearbeiteten Stücke besorgt und nach den dabei gemachten Notizen die Eintragung in das Rechnungsbuch vorgenommen zu haben, worauf erst die Verrechnung mit den »Vectores lapidum« und die Einzeichnung ihrer Leistungen erfolgte. Dass der Rechnungsführer sich in der Stein- metzhütte ins Einzelne gehende Angaben notierte, beweist unwiderleglich auf fol. 16' in F 1 die Bemerkung »Lacipidis hac ebdomada non est mensuratum, sed in futura notabitur, quia non fuerunt lapides consumati.« Dringende Abhaltungen liessen sehr vereinzelt die Aufnahme der Stein- metzenarbeit verschieben; denn, wenn in F 1 fol. 43 die Worte »In hutta lapicidarum ista septimana nichil; ad futuram distulimus« sich finden, so besagen diese nicht dasselbe wie auf fol. 16, sondern lassen errathen, dass zwar vollendete Stücke vorhanden waren, aber nicht aufgezeichnet und vorgemerkt wurden. Dass dies nicht aus bloßer Bequemlichkeit unterblieb oder vielleicht deshalb verschoben wurde, weil nicht zu viele Stücke vorhanden waren, beweist der Vergleich mit den beiden vorher-
Strana 9
Einleitung. gehenden Wochenrechnungen und der folgenden, da die in ersteren für die Hütte verausgabten Summen (3 Sch. 3 Gr. 4 p. und 3 Sch. 24 Gr. 7 p.) zusammen fast dem in der nächsten angesetzten, nunmehr auch für zwei Wochen geltenden Betrage (7 Sch. 35 Gr. 1 p.) gleichkommen, was ein gleichmäßig fortschreitendes Arbeiten verbürgt; daher muss der Grund der Verschiebung auch ein anderer gewesen sein, als in F 2 fol. 62 mit »In hutta nec vectoribus non dedimus, quia defecit pecunia« oder fol. 63 »In hutta nichil; ad presens careo pecunia« angegeben erscheint. Die Eintragung der von den »Vectores lapidum« geleisteten Arbeit geschah auch auf Grund bestimmter Vormerkungen; denn mehrmals ist auf solche unzweifelhaft hingedeutet, wenn eine Leistung als »in secunda dica« neben einer anderen betont ist. So wurden dem Fuhr- manne Mico von Zelenecz, welcher vom 10. bis 16. Mai 1377 sieben Fuhren entlohnt erhielt, in der nächstfolgenden Woche vom 17. bis 23. Mai außer 10 Fuhren noch andere 16 als »in secunda dica« auf fol. 52' in F 2 verrechnet, was auch auf fol. 62 dem Fuhrmann Laurenz von Prag, auf fol. 70 den Fuhrleuten Hansel und Pessik von Prag geschah. Wenn für letztere in der Wochenrechnung vom 2. bis 8. Mai 1378 auf fol. 68 die Zahl von 89 Fuhren mit dem Zusatze »per quinque ebdomadas« verzeichnet ist, so ergibt dies die Thatsache, dass solche Zusammenfassungen auf Grund bestimmter Notizen erfolgten, welche in der Regel am Ende der Woche für die Rechnungslegung verwertet wurden. Denn am 7. März 1377 wurden, wie die Worte »Vectores ad aliam ebdomadam deputamus« auf fol. 47 in F 2 beweisen, die Fuhrleute auf den nächsten Rechnungstermin am 14. März verwiesen, an welchem nach der Bemerkung »Vectores ducunt lapides ad dicam« auf fol. 47 noch keine Verrechnung stattfand; letztere erfolgte erst am 21. März für alle drei Wochen des März auf fol. 48 unter der Rubrik »Vectoribus lapidum de Zapp per tres ebdomadas«. Da unter letzteren der Fuhrmann Mico von Zelenecz mit drei Posten von 18, 15 und 7 Fuhren begegnet, von welchen die beiden letzteren ausdrücklich als »in secunda dica« und als »in tertia dica« bezeichnet sind, so müssen in der Zwischenzeit Vor- merkungen stattgefunden haben, welche hier, da die drei Posten sich auf drei Wochen vertheilen, wöchentlich erfolgt sein dürften. Dass aber die Bemerkung »in secunda dica« auch auf eine innerhalb derselben Woche erfolgte zweite Vormerkung sich bezieht, beweist außer der bereits früher für Mico von Zelenecz nachgewiesenen Stelle auch die Wochenrechnung für die Zeit vom 15. bis 21. October 1374; denn in derselben erscheint der Fuhrmann Michael von Zelenecz, welcher in der vorhergehenden Woche fünf Fuhren geleistet hatte, mit zwei Posten von 7 und von 6 Fuhren, welch letztere mit dem Beisatze »in secunda dica« auf eine innerhalb derselben Woche vorgenommene, doppelte
Einleitung. gehenden Wochenrechnungen und der folgenden, da die in ersteren für die Hütte verausgabten Summen (3 Sch. 3 Gr. 4 p. und 3 Sch. 24 Gr. 7 p.) zusammen fast dem in der nächsten angesetzten, nunmehr auch für zwei Wochen geltenden Betrage (7 Sch. 35 Gr. 1 p.) gleichkommen, was ein gleichmäßig fortschreitendes Arbeiten verbürgt; daher muss der Grund der Verschiebung auch ein anderer gewesen sein, als in F 2 fol. 62 mit »In hutta nec vectoribus non dedimus, quia defecit pecunia« oder fol. 63 »In hutta nichil; ad presens careo pecunia« angegeben erscheint. Die Eintragung der von den »Vectores lapidum« geleisteten Arbeit geschah auch auf Grund bestimmter Vormerkungen; denn mehrmals ist auf solche unzweifelhaft hingedeutet, wenn eine Leistung als »in secunda dica« neben einer anderen betont ist. So wurden dem Fuhr- manne Mico von Zelenecz, welcher vom 10. bis 16. Mai 1377 sieben Fuhren entlohnt erhielt, in der nächstfolgenden Woche vom 17. bis 23. Mai außer 10 Fuhren noch andere 16 als »in secunda dica« auf fol. 52' in F 2 verrechnet, was auch auf fol. 62 dem Fuhrmann Laurenz von Prag, auf fol. 70 den Fuhrleuten Hansel und Pessik von Prag geschah. Wenn für letztere in der Wochenrechnung vom 2. bis 8. Mai 1378 auf fol. 68 die Zahl von 89 Fuhren mit dem Zusatze »per quinque ebdomadas« verzeichnet ist, so ergibt dies die Thatsache, dass solche Zusammenfassungen auf Grund bestimmter Notizen erfolgten, welche in der Regel am Ende der Woche für die Rechnungslegung verwertet wurden. Denn am 7. März 1377 wurden, wie die Worte »Vectores ad aliam ebdomadam deputamus« auf fol. 47 in F 2 beweisen, die Fuhrleute auf den nächsten Rechnungstermin am 14. März verwiesen, an welchem nach der Bemerkung »Vectores ducunt lapides ad dicam« auf fol. 47 noch keine Verrechnung stattfand; letztere erfolgte erst am 21. März für alle drei Wochen des März auf fol. 48 unter der Rubrik »Vectoribus lapidum de Zapp per tres ebdomadas«. Da unter letzteren der Fuhrmann Mico von Zelenecz mit drei Posten von 18, 15 und 7 Fuhren begegnet, von welchen die beiden letzteren ausdrücklich als »in secunda dica« und als »in tertia dica« bezeichnet sind, so müssen in der Zwischenzeit Vor- merkungen stattgefunden haben, welche hier, da die drei Posten sich auf drei Wochen vertheilen, wöchentlich erfolgt sein dürften. Dass aber die Bemerkung »in secunda dica« auch auf eine innerhalb derselben Woche erfolgte zweite Vormerkung sich bezieht, beweist außer der bereits früher für Mico von Zelenecz nachgewiesenen Stelle auch die Wochenrechnung für die Zeit vom 15. bis 21. October 1374; denn in derselben erscheint der Fuhrmann Michael von Zelenecz, welcher in der vorhergehenden Woche fünf Fuhren geleistet hatte, mit zwei Posten von 7 und von 6 Fuhren, welch letztere mit dem Beisatze »in secunda dica« auf eine innerhalb derselben Woche vorgenommene, doppelte
Strana 10
10 Einleitung. Vormerkung für die Rechnungszusammenstellung hindeuten. Der zweite und der dritte Haupttheil der Wochenrechnung beruht daher auf Grund genauer Notizen, nach welchen der Rechnungsführer die Eintragungen vornahm. Dies ergibt sich für den der Steinmetzhütte bestimmten Abschnitt schon daraus, dass bei den ausnahmslos deutschen Bezeichnungen der Werkstücke die nähere Bedeutung nicht nur im Genetiv durch »ad« oder »cum« angeschlossen ist, sondern auch »czu« oder »mit«, z. B. czu strepogen, mit lawer, mit zims udgl., diesem Zwecke dienen; ebenso sind auf fol. 22 in F I bei Wernher die Worte »dachzims—dinst« durch »und« verbunden, welch letzteres bei der sonst unbeschränkten Herrschaft des »et« doppelt auffällt. Dem Rechnungsführer wurde in der Steinmetzhütte die Arbeit jedes einzelnen demnach in deutscher Sprache angesagt; in unmittel- barem Anschlusse daran erfolgten seine Notizen, bei deren Ubertragung in das Rechnungsbuch aus der Vorlage einigemal die sonst regelmäsig dem lateinischen Ausdrucke angepassten Wendungen unverändert auf- genommen wurden. Die Wiederholung derselben Worte unmittelbar nacheinander ohne Angabe einer Correctur, die Berichtigungen in der Angabe der von den Steinmetzen gearbeiteten Stücke und ihrer Maßse sowie anderer Details, vereinzelte Rechnungsfehler bei Angabe der Gesammtsumme eines Postens, das Schwanken in der Orthographie der Eigennamen deuten darauf hin, dass der Rechnungsführer die Nieder- schrift nach seinen Notizen ziemlich rasch besorgte, um bis zur Zeit der Arbeitseinstellung am Samstage den Abschluss fertig zu haben. Denn die beiden erhaltenen Rechnungsbücher dienten unzweifelhaft als Grundlage für die Auszahlung des Wochenlohnes. Vor jedem einzelnen Posten der Wochenrechnung erscheinen nämlich fast in der Art der heutigen Anführungszeichen zwei Strichlein, z. B. F1 fol. 1' Aebos/ HwPogußpwy Woq.é diese Bezeichnungsart, welche auch, wenn mehreren Steinmetzen eine gemeinsame Arbeit verrechnet ist, bei jedem Eigennamen sich wiederholt, hat unzweifelhaft ihre besondere Bedeutung. Wie noch heute bei Durch- sicht oder Vergleichung von Rechnungen häufig, um Irrungen vor- zubeugen und bereits durchgesehene Posten nicht nochmals vergleichen zu müssen, letztere mit einem gewissen Zeichen, z. B. Winkelhaken oder Strich, markiert werden, so dürfte hier der Rechnungsführer mit den kleinen Strichen sich die dem Einzelnen bereits geleistete Zahlung vorgemerkt haben; wenn sehr vereinzelt diese Strichlein fehlen, so lässt dies wohl darauf schließsen, dass der Betreffende bei der Lohnauszahlung
10 Einleitung. Vormerkung für die Rechnungszusammenstellung hindeuten. Der zweite und der dritte Haupttheil der Wochenrechnung beruht daher auf Grund genauer Notizen, nach welchen der Rechnungsführer die Eintragungen vornahm. Dies ergibt sich für den der Steinmetzhütte bestimmten Abschnitt schon daraus, dass bei den ausnahmslos deutschen Bezeichnungen der Werkstücke die nähere Bedeutung nicht nur im Genetiv durch »ad« oder »cum« angeschlossen ist, sondern auch »czu« oder »mit«, z. B. czu strepogen, mit lawer, mit zims udgl., diesem Zwecke dienen; ebenso sind auf fol. 22 in F I bei Wernher die Worte »dachzims—dinst« durch »und« verbunden, welch letzteres bei der sonst unbeschränkten Herrschaft des »et« doppelt auffällt. Dem Rechnungsführer wurde in der Steinmetzhütte die Arbeit jedes einzelnen demnach in deutscher Sprache angesagt; in unmittel- barem Anschlusse daran erfolgten seine Notizen, bei deren Ubertragung in das Rechnungsbuch aus der Vorlage einigemal die sonst regelmäsig dem lateinischen Ausdrucke angepassten Wendungen unverändert auf- genommen wurden. Die Wiederholung derselben Worte unmittelbar nacheinander ohne Angabe einer Correctur, die Berichtigungen in der Angabe der von den Steinmetzen gearbeiteten Stücke und ihrer Maßse sowie anderer Details, vereinzelte Rechnungsfehler bei Angabe der Gesammtsumme eines Postens, das Schwanken in der Orthographie der Eigennamen deuten darauf hin, dass der Rechnungsführer die Nieder- schrift nach seinen Notizen ziemlich rasch besorgte, um bis zur Zeit der Arbeitseinstellung am Samstage den Abschluss fertig zu haben. Denn die beiden erhaltenen Rechnungsbücher dienten unzweifelhaft als Grundlage für die Auszahlung des Wochenlohnes. Vor jedem einzelnen Posten der Wochenrechnung erscheinen nämlich fast in der Art der heutigen Anführungszeichen zwei Strichlein, z. B. F1 fol. 1' Aebos/ HwPogußpwy Woq.é diese Bezeichnungsart, welche auch, wenn mehreren Steinmetzen eine gemeinsame Arbeit verrechnet ist, bei jedem Eigennamen sich wiederholt, hat unzweifelhaft ihre besondere Bedeutung. Wie noch heute bei Durch- sicht oder Vergleichung von Rechnungen häufig, um Irrungen vor- zubeugen und bereits durchgesehene Posten nicht nochmals vergleichen zu müssen, letztere mit einem gewissen Zeichen, z. B. Winkelhaken oder Strich, markiert werden, so dürfte hier der Rechnungsführer mit den kleinen Strichen sich die dem Einzelnen bereits geleistete Zahlung vorgemerkt haben; wenn sehr vereinzelt diese Strichlein fehlen, so lässt dies wohl darauf schließsen, dass der Betreffende bei der Lohnauszahlung
Strana 11
Einleitung. 11 fehlte und erst später seinen Betrag erhob, wobei dem Rechnungsführer, weil ja die Hauptauszahlung schon besorgt und eine Irrung kaum zu befürchten war, die Markierung der erfolgten Zahlung überflüssig erscheinen konnte. Die Art der Aufzeichnungen spricht dafür, dass dieselben unmittel- bares Ergebnis des thatsächlichen Befundes sind, zudem sie vor allem besonders auf die Gegenwart Rücksicht nehmen. Nur für letztere kann ein Posten »Carpentario non pro plena ebdomada« auf fol. 3' in F 1 oder die Bemerkung »Vectores ad aliam ebdomadam deputamus« auf fol. 47 in F 2 Wert haben; dasselbe gilt auch betreffs der Erklärung des Aus- falles sonst ständiger Posten, wie in F 2 auf fol. 49' oder 51 »Vectores ista septimana non sunt oder fuerunt«, fol. 63' »Vectoribus nichil ad presens«, fol. 64 »In hutta nichil presenti ebdomada.« Noch klarer tritt die Rücksicht auf die in der Woche geleistete und am Ende derselben zur genauen Fixierung des Lohnes berück- sichtigte Arbeit zutage, wenn der den Handlangern ausgeworfene Betrag mit dem Hinweise »in biga, in rota, in depositione nivium, locando machinam super ecclesiam« näher erläutert wird. Dass die Niederschrift der Rechnungen thatsächlich allwöchentlich erfolgte, bezeugen in F 2 auf fol. 45' die Zusätze »Magister cessavit a labore« und »Magister iam laboravit« in zwei unmittelbar aufeinander folgenden Wochenrechnungen oder auf fol. 49' die Bemerkung »Parlerius defuit«, während für letzteren in der vorhergehenden und nachfolgenden Woche die normalen Wochen- bezüge verrechnet erscheinen. Wie diese Beigaben für den augen- blicklichen Stand und Fortgang der Arbeit von besonderem Interesse bleiben, so erhärten in F2 auch Bemerkungen, welche nur für den allwöchentlich die Rechnung verzeichnenden, die Mittel der Bauführung überschauenden und das Fortschreiten des Baues überwachenden »director fabrice« specielle Bedeutung hatten, z. B. fol. 62 »In hutta nec vectoribus non dedimus, quia defecit pecunia« oder fol. 63 »In hutta nichil; ad presens careo pecunia« sowie fol. 67' »Hic incepimus«, die Thatsache, dass die einzelnen Rechnungen wirklich allwöchentlich niedergeschrieben wurden. Die heute vorliegenden Aufzeichnungen der Prager Dombaurech- nungen sind somit das Werk eines nicht nach Gleichmäßigkeit und nach sprachlicher Correctheit des Ausdruckes suchenden, sondern mit der zunächst liegenden, der Sache angepassten Bezeichnung sich begnügenden Rechnungsführers, welcher sich der lateinischen Sprache bediente, deutsche oder čechische Worte wiederholt einfach latinisierte und die für die eigenthümliche Gestaltung der Wochenrechnungen wichtigen Momente durch kurze treffende Zusätze erläuterte. Dass derselbe mit dem »nota- rius« und späteren »director fabrice« Andreas Kotlik identisch sein muss,
Einleitung. 11 fehlte und erst später seinen Betrag erhob, wobei dem Rechnungsführer, weil ja die Hauptauszahlung schon besorgt und eine Irrung kaum zu befürchten war, die Markierung der erfolgten Zahlung überflüssig erscheinen konnte. Die Art der Aufzeichnungen spricht dafür, dass dieselben unmittel- bares Ergebnis des thatsächlichen Befundes sind, zudem sie vor allem besonders auf die Gegenwart Rücksicht nehmen. Nur für letztere kann ein Posten »Carpentario non pro plena ebdomada« auf fol. 3' in F 1 oder die Bemerkung »Vectores ad aliam ebdomadam deputamus« auf fol. 47 in F 2 Wert haben; dasselbe gilt auch betreffs der Erklärung des Aus- falles sonst ständiger Posten, wie in F 2 auf fol. 49' oder 51 »Vectores ista septimana non sunt oder fuerunt«, fol. 63' »Vectoribus nichil ad presens«, fol. 64 »In hutta nichil presenti ebdomada.« Noch klarer tritt die Rücksicht auf die in der Woche geleistete und am Ende derselben zur genauen Fixierung des Lohnes berück- sichtigte Arbeit zutage, wenn der den Handlangern ausgeworfene Betrag mit dem Hinweise »in biga, in rota, in depositione nivium, locando machinam super ecclesiam« näher erläutert wird. Dass die Niederschrift der Rechnungen thatsächlich allwöchentlich erfolgte, bezeugen in F 2 auf fol. 45' die Zusätze »Magister cessavit a labore« und »Magister iam laboravit« in zwei unmittelbar aufeinander folgenden Wochenrechnungen oder auf fol. 49' die Bemerkung »Parlerius defuit«, während für letzteren in der vorhergehenden und nachfolgenden Woche die normalen Wochen- bezüge verrechnet erscheinen. Wie diese Beigaben für den augen- blicklichen Stand und Fortgang der Arbeit von besonderem Interesse bleiben, so erhärten in F2 auch Bemerkungen, welche nur für den allwöchentlich die Rechnung verzeichnenden, die Mittel der Bauführung überschauenden und das Fortschreiten des Baues überwachenden »director fabrice« specielle Bedeutung hatten, z. B. fol. 62 »In hutta nec vectoribus non dedimus, quia defecit pecunia« oder fol. 63 »In hutta nichil; ad presens careo pecunia« sowie fol. 67' »Hic incepimus«, die Thatsache, dass die einzelnen Rechnungen wirklich allwöchentlich niedergeschrieben wurden. Die heute vorliegenden Aufzeichnungen der Prager Dombaurech- nungen sind somit das Werk eines nicht nach Gleichmäßigkeit und nach sprachlicher Correctheit des Ausdruckes suchenden, sondern mit der zunächst liegenden, der Sache angepassten Bezeichnung sich begnügenden Rechnungsführers, welcher sich der lateinischen Sprache bediente, deutsche oder čechische Worte wiederholt einfach latinisierte und die für die eigenthümliche Gestaltung der Wochenrechnungen wichtigen Momente durch kurze treffende Zusätze erläuterte. Dass derselbe mit dem »nota- rius« und späteren »director fabrice« Andreas Kotlik identisch sein muss,
Strana 12
12 Einleitung. belegen insbesondere die drei zuletzt angeführten Stellen, von welchen die mit dem ominösen »ad presens careo pecunia« direct auf den genannten Würdenträger verweist. Da letzterer des Lateinischen ebenso wie des Deutschen und des Čechischen mächtig sein musste, weil dies seine Stellung und die Rücksicht auf den Verkehr mit den Arbeitsleuten aller Art verlangten, so erklären sich auch leicht die sprachlichen Eigen- thümlichkeiten der Dombaurechnungen. Denn dieselben sind von einem der drei genannten Sprachen kundigen Manne geführt; während das Lateinische die tonangebende Sprache der Aufzeichnungen bleibt, nimmt der Rechnungsführer, wo ihm für einen Gegenstand der passende latei- nische Ausdruck gar nicht oder vielleicht im Augenblicke nicht zur Verfügung stand, den ihm bekannten deutschen oder čechischen, was die Bezeichnungen der von den Steinmetzen gearbeiteten Stücke oder Worte wie »colomast, krzemenicz« beweisen. Wiederholt sind deutsche und čechische termini technici durch eine lateinische Endung scheinbar in ein anderes Gebiet entrückt, so dass Formen wie grustos, grustones, pokstelones, hamronibus oder cladonibus, lopatonibus, krokvonibus, scrzpczonibus erst auf ihren eigentlichen Boden zurückgeführt werden müssen; seltener wird mit der lateinischen Bedeutung der deutsche oder čechische Ausdruck durch Zuhilfenahme des »dictum« verbunden. Zum Zwecke der im vorhinein zu sichernden Möglichkeit der Orientierung ist es wohl nicht nöthig, jeden latinisierten deutschen Aus- druck herauszuheben, da die Erklärung von »grustos, grustones, hamrones, klamrones, syna, scraccones, pokstelones« u. a. durch den Hinblick auf »Gerüst, Hammer, Klammer, Schiene, Schräge, Bogengestelle (wohl Lehr- bogen)" sofort von selbst gegeben erscheint. Dagegen dürfte es geboten sein, im Interesse der Verwendbarkeit des Materiales den außer Böhmen lebenden Forschern jene Bezeichnungen zu erläutern, welche der čechischen Sprache entnommen sind. Als latinisierte čechische Ausdrücke haben zu gelten: dlatones von dláto = Meißel; scrzipczones von skřipec = Kneipe, Zwänge, auch Kloben, Hebezeug; krokvones oder krokviczones von krokva oder krokvice = Sparren, Spannriegel, Holzbock; lemiezi von leměz = Balken, Raff; podlazni von podlažník = Dielen- oder Brettnagel; lopatae oder lopatones von lopata = Schaufel; sochori von sochor = Stange, Trämel, Hebebaum, Tragbaum; corba von Korb, Kasten, Flechte auf dem Wagen; sworones von svor = Floßs, Flostafel. Unverändert sind dem Čechischen entnommen krzemenicz von skřeme- nice = Kieselboden, -gestein; colomast von kolomast = Wagenschmiere; nosidla von nosidlo = Trage, Tragbahre; rzedczicze von říčice = Sieb; uhelnice = Winkelmaß, -haken, -eisen. Der des Čechischen kundige Rechnungsführer hat sich in FI noch auf eine andere Weise ein Andenken gesichert. Auf der unteren
12 Einleitung. belegen insbesondere die drei zuletzt angeführten Stellen, von welchen die mit dem ominösen »ad presens careo pecunia« direct auf den genannten Würdenträger verweist. Da letzterer des Lateinischen ebenso wie des Deutschen und des Čechischen mächtig sein musste, weil dies seine Stellung und die Rücksicht auf den Verkehr mit den Arbeitsleuten aller Art verlangten, so erklären sich auch leicht die sprachlichen Eigen- thümlichkeiten der Dombaurechnungen. Denn dieselben sind von einem der drei genannten Sprachen kundigen Manne geführt; während das Lateinische die tonangebende Sprache der Aufzeichnungen bleibt, nimmt der Rechnungsführer, wo ihm für einen Gegenstand der passende latei- nische Ausdruck gar nicht oder vielleicht im Augenblicke nicht zur Verfügung stand, den ihm bekannten deutschen oder čechischen, was die Bezeichnungen der von den Steinmetzen gearbeiteten Stücke oder Worte wie »colomast, krzemenicz« beweisen. Wiederholt sind deutsche und čechische termini technici durch eine lateinische Endung scheinbar in ein anderes Gebiet entrückt, so dass Formen wie grustos, grustones, pokstelones, hamronibus oder cladonibus, lopatonibus, krokvonibus, scrzpczonibus erst auf ihren eigentlichen Boden zurückgeführt werden müssen; seltener wird mit der lateinischen Bedeutung der deutsche oder čechische Ausdruck durch Zuhilfenahme des »dictum« verbunden. Zum Zwecke der im vorhinein zu sichernden Möglichkeit der Orientierung ist es wohl nicht nöthig, jeden latinisierten deutschen Aus- druck herauszuheben, da die Erklärung von »grustos, grustones, hamrones, klamrones, syna, scraccones, pokstelones« u. a. durch den Hinblick auf »Gerüst, Hammer, Klammer, Schiene, Schräge, Bogengestelle (wohl Lehr- bogen)" sofort von selbst gegeben erscheint. Dagegen dürfte es geboten sein, im Interesse der Verwendbarkeit des Materiales den außer Böhmen lebenden Forschern jene Bezeichnungen zu erläutern, welche der čechischen Sprache entnommen sind. Als latinisierte čechische Ausdrücke haben zu gelten: dlatones von dláto = Meißel; scrzipczones von skřipec = Kneipe, Zwänge, auch Kloben, Hebezeug; krokvones oder krokviczones von krokva oder krokvice = Sparren, Spannriegel, Holzbock; lemiezi von leměz = Balken, Raff; podlazni von podlažník = Dielen- oder Brettnagel; lopatae oder lopatones von lopata = Schaufel; sochori von sochor = Stange, Trämel, Hebebaum, Tragbaum; corba von Korb, Kasten, Flechte auf dem Wagen; sworones von svor = Floßs, Flostafel. Unverändert sind dem Čechischen entnommen krzemenicz von skřeme- nice = Kieselboden, -gestein; colomast von kolomast = Wagenschmiere; nosidla von nosidlo = Trage, Tragbahre; rzedczicze von říčice = Sieb; uhelnice = Winkelmaß, -haken, -eisen. Der des Čechischen kundige Rechnungsführer hat sich in FI noch auf eine andere Weise ein Andenken gesichert. Auf der unteren
Strana 13
Einleitung. 13 Hälfte von fol. 47' begegnet eine auf den ersten Blick fast einem Papier- zeichen ähnliche Zeichnung; dass dieselbe nicht als Papierzeichen zu nehmen ist, beweist die Thatsache, dass sie sonst an keiner anderen Stelle beider Rechnungsbücher wieder begegnet, sowie dass sie nicht überschrieben ist, sondern sich an einer vollständig frei gebliebenen Stelle unterhalb des Abschlusses der Wochenrechnung befindet. Dies erhärtet zunächst, dass die Zeichnung erst nach Eintragung der letzteren in das Rechnungsbuch ausgeführt wurde, da die Rechnung in einiger Entfernung darüber abschließt und der Schreiber keineswegs voraussehen konnte, dass dieselbe nicht ausgedehnter sein und so geringen Platz beanspruchen würde. Die Linien sind nicht, wie es bei einer oberfläch- lichen Betrachtung scheinen könnte, mit einem scharf geschnittenen, aber vielleicht ungleich stark aufgesetzten Metallstempel ausgedrückt, sondern unzweifelhaft mit einem spitzigen Metallstifte selbst eingezeichnet worden; denn sie sind zu schwankend und unsicher geführt, als dass man vermuthen dürfte, ein Stempelschneider habe einen so nachlässig und ungenau ausgearbeiteten Stempelstock einem Auftraggeber abgeliefert. Ubrigens zeigen sich die Umrisse auf fol. 47 und theilweise auch auf fol. 46' derartig ausgeprägt, wie es nur bei einer Zeichnung einer nicht vollständig sicheren Hand möglich erscheint; denn sowie letztere an der einen Stelle mehr, an der anderen weniger energische Striche zog, sind auch die Umrisse mehr oder minder stark auf den beiden vorhergehenden Seiten hervorgetreten und beweisen zugleich, dass die Eintragung der Zeichnung erst erfolgte, als die Lagen bereits zusammengeheftet waren. Außerdem bestätigt die Wahrscheinlichkeit der Ausführung mit einem Metallstifte die Thatsache, dass einzelne Striche scharf und fest wie ins Papier geschnitten, andere wieder sogar an einer Stelle, wo die Beschaffenheit des Papieres es sonst kaum bedingt hätte, wie mit einem scharfen, theilweise hängen bleibenden Instrumente eingerissen erscheinen. Die Zeichnung scheint zwischen zwei stilisierten Pflanzen, von welchen die rechts hervortretende besser ausgeführt ist, ein vielleicht nach Art der Steinmetzzeichen hergestelltes Monogramm zu enthalten, dessen Buchstaben sich nicht genau feststellen lassen, zunächst aber wohl aut den Namen des Rechnungsführes Andreas Kotlik zu beziehen sein dürften. Darunter begegnen auf einem Spruchbande die Worte »Pan bwoh Se mny Panna ma(ria?)« [Herr Gott! Mit mir! Jungfrau Maria], die gewiss als Wahlspruch desjenigen zu deuten sind, der die Zeichnung ausführte. Dies kann kaum ein anderer als Andreas Kotlik gethan haben, dem allein das Rechnungsbuch jederzeit zugänglich war und der wahr- scheinlich sonst niemand eine Eintragung in dasselbe gestattet hat ; selbst die čechischen Worte stehen dieser Annahme nicht entgegen, sondern
Einleitung. 13 Hälfte von fol. 47' begegnet eine auf den ersten Blick fast einem Papier- zeichen ähnliche Zeichnung; dass dieselbe nicht als Papierzeichen zu nehmen ist, beweist die Thatsache, dass sie sonst an keiner anderen Stelle beider Rechnungsbücher wieder begegnet, sowie dass sie nicht überschrieben ist, sondern sich an einer vollständig frei gebliebenen Stelle unterhalb des Abschlusses der Wochenrechnung befindet. Dies erhärtet zunächst, dass die Zeichnung erst nach Eintragung der letzteren in das Rechnungsbuch ausgeführt wurde, da die Rechnung in einiger Entfernung darüber abschließt und der Schreiber keineswegs voraussehen konnte, dass dieselbe nicht ausgedehnter sein und so geringen Platz beanspruchen würde. Die Linien sind nicht, wie es bei einer oberfläch- lichen Betrachtung scheinen könnte, mit einem scharf geschnittenen, aber vielleicht ungleich stark aufgesetzten Metallstempel ausgedrückt, sondern unzweifelhaft mit einem spitzigen Metallstifte selbst eingezeichnet worden; denn sie sind zu schwankend und unsicher geführt, als dass man vermuthen dürfte, ein Stempelschneider habe einen so nachlässig und ungenau ausgearbeiteten Stempelstock einem Auftraggeber abgeliefert. Ubrigens zeigen sich die Umrisse auf fol. 47 und theilweise auch auf fol. 46' derartig ausgeprägt, wie es nur bei einer Zeichnung einer nicht vollständig sicheren Hand möglich erscheint; denn sowie letztere an der einen Stelle mehr, an der anderen weniger energische Striche zog, sind auch die Umrisse mehr oder minder stark auf den beiden vorhergehenden Seiten hervorgetreten und beweisen zugleich, dass die Eintragung der Zeichnung erst erfolgte, als die Lagen bereits zusammengeheftet waren. Außerdem bestätigt die Wahrscheinlichkeit der Ausführung mit einem Metallstifte die Thatsache, dass einzelne Striche scharf und fest wie ins Papier geschnitten, andere wieder sogar an einer Stelle, wo die Beschaffenheit des Papieres es sonst kaum bedingt hätte, wie mit einem scharfen, theilweise hängen bleibenden Instrumente eingerissen erscheinen. Die Zeichnung scheint zwischen zwei stilisierten Pflanzen, von welchen die rechts hervortretende besser ausgeführt ist, ein vielleicht nach Art der Steinmetzzeichen hergestelltes Monogramm zu enthalten, dessen Buchstaben sich nicht genau feststellen lassen, zunächst aber wohl aut den Namen des Rechnungsführes Andreas Kotlik zu beziehen sein dürften. Darunter begegnen auf einem Spruchbande die Worte »Pan bwoh Se mny Panna ma(ria?)« [Herr Gott! Mit mir! Jungfrau Maria], die gewiss als Wahlspruch desjenigen zu deuten sind, der die Zeichnung ausführte. Dies kann kaum ein anderer als Andreas Kotlik gethan haben, dem allein das Rechnungsbuch jederzeit zugänglich war und der wahr- scheinlich sonst niemand eine Eintragung in dasselbe gestattet hat ; selbst die čechischen Worte stehen dieser Annahme nicht entgegen, sondern
Strana 14
14 Einleitung. bestärken sie vielmehr, da Andreas Kotlik, wie die Aufnahme zahlreicher čechischer Bezeichnungen in die Rechnungen beweist, des Čechischen vollkommen mächtig und in Rücksicht auf seinen Namen wohl von Geburt ein Čeche war. Derselbe scheint in das Rechnungsbuch sein Monogramm mit dem Wahlspruche in ähnlicher Weise eingetragen zu haben, wie es noch im 16. Jahrhunderte der Michaelbeuerner Mönch Michael Veninger in dem für seinen Abt Emmeram gefertigten Missale gethan hat. 1) Endlich verdienen noch die an einzelnen Stellen von F 2 verstreuten čechischen Bemerkungen, welche nur eine mehr oder minder genaue Ubersetzung oder Inhaltsangabe einer Stelle sind, Beachtung. Sie stammen nicht von der Hand des Rechnungsführers Andreas Kotlik, sondern gehören frühestens dem 17. Jahrhunderte an und bürgen dafür, dass ein für die Geschichte des Dombaues oder für die Culturverhältnisse seiner Bauperiode sich interessierender Forscher diese wichtigen Quellenschriften für das Fortschreiten des Werkes studierte und Stellen, welche ihm besonders wichtig schienen, markierte. Der Hand desselben ist das Unterstreichen verschiedener Posten zuzurechnen, da die Striche durch ihre Stärke und den Ton der Tinte sich von jenen unterscheiden, mit welchen die Worte »In hutta lapicide« oder »Summa in hutta« sowie »Summa universalis (totalis) istius (huius) ebdomade« hervorgehoben sind. Dass diese Bezeichnung gewisser Stellen unzweifelhaft zu dem Zwecke geschah, sie für eine wissenschaftliche Bearbeitung zu verwerten, beweist die Hinzufügung eines n(ota) bei den zweimal genannten »famulis« auf fol. I' in F 2. Die Orthographie des Textes wurde nur insofern einer Gleich- förmigkeit unterzogen, als das Schwanken des v und des u nicht bei- behalten, sondern überall dort, wo v gelesen werden muss, statt des u auch dies Zeichen gesetzt wurde. In der Auflösung der Abkürzungen blieb die Analogie der ungekürzt geschriebenen Worte maßgebend; so wurde das regelmäßig gekürzte »lapicid« nach dem vorwiegenden »lapi- cide«, jene vieldeutige Kürzung, welche bald für »io«, bald für »ibus«, bald für »is« sich findet, nach »parlerio, pincherio, muratoribus, loca- toribus, durioris lapidis« u. a. sicher gestellt. Das »Fa« erscheint überall, wo nicht ausdrücklich »faciunt« geschrieben ist, als »Facit« gelesen; dagegen sind die Kürzungen der Geldwährung und Wagenbezeichnung beibehalten worden. Die Personen- und Ortsnamen sind durchaus, selbst wo die hss. es nicht bieten, durch große Anfangsbuchstaben hervor- gehoben worden. 1) Neuwirth, Studien zur Geschichte der Miniaturmalerei in Österreich, S. 83.
14 Einleitung. bestärken sie vielmehr, da Andreas Kotlik, wie die Aufnahme zahlreicher čechischer Bezeichnungen in die Rechnungen beweist, des Čechischen vollkommen mächtig und in Rücksicht auf seinen Namen wohl von Geburt ein Čeche war. Derselbe scheint in das Rechnungsbuch sein Monogramm mit dem Wahlspruche in ähnlicher Weise eingetragen zu haben, wie es noch im 16. Jahrhunderte der Michaelbeuerner Mönch Michael Veninger in dem für seinen Abt Emmeram gefertigten Missale gethan hat. 1) Endlich verdienen noch die an einzelnen Stellen von F 2 verstreuten čechischen Bemerkungen, welche nur eine mehr oder minder genaue Ubersetzung oder Inhaltsangabe einer Stelle sind, Beachtung. Sie stammen nicht von der Hand des Rechnungsführers Andreas Kotlik, sondern gehören frühestens dem 17. Jahrhunderte an und bürgen dafür, dass ein für die Geschichte des Dombaues oder für die Culturverhältnisse seiner Bauperiode sich interessierender Forscher diese wichtigen Quellenschriften für das Fortschreiten des Werkes studierte und Stellen, welche ihm besonders wichtig schienen, markierte. Der Hand desselben ist das Unterstreichen verschiedener Posten zuzurechnen, da die Striche durch ihre Stärke und den Ton der Tinte sich von jenen unterscheiden, mit welchen die Worte »In hutta lapicide« oder »Summa in hutta« sowie »Summa universalis (totalis) istius (huius) ebdomade« hervorgehoben sind. Dass diese Bezeichnung gewisser Stellen unzweifelhaft zu dem Zwecke geschah, sie für eine wissenschaftliche Bearbeitung zu verwerten, beweist die Hinzufügung eines n(ota) bei den zweimal genannten »famulis« auf fol. I' in F 2. Die Orthographie des Textes wurde nur insofern einer Gleich- förmigkeit unterzogen, als das Schwanken des v und des u nicht bei- behalten, sondern überall dort, wo v gelesen werden muss, statt des u auch dies Zeichen gesetzt wurde. In der Auflösung der Abkürzungen blieb die Analogie der ungekürzt geschriebenen Worte maßgebend; so wurde das regelmäßig gekürzte »lapicid« nach dem vorwiegenden »lapi- cide«, jene vieldeutige Kürzung, welche bald für »io«, bald für »ibus«, bald für »is« sich findet, nach »parlerio, pincherio, muratoribus, loca- toribus, durioris lapidis« u. a. sicher gestellt. Das »Fa« erscheint überall, wo nicht ausdrücklich »faciunt« geschrieben ist, als »Facit« gelesen; dagegen sind die Kürzungen der Geldwährung und Wagenbezeichnung beibehalten worden. Die Personen- und Ortsnamen sind durchaus, selbst wo die hss. es nicht bieten, durch große Anfangsbuchstaben hervor- gehoben worden. 1) Neuwirth, Studien zur Geschichte der Miniaturmalerei in Österreich, S. 83.
Strana 15
Einleitung. 15 Den Wochenrechnungen über den Betrieb des Prager Dombaues von 1372 bis 1378 erscheinen hier noch Formeln beigegeben, welche aus einem Formelbuche des Stiftes Ossek1) stammen. Die in einem Umschlage von dunkelbraunem Leder eingebundene Handschrift, deren 63 Pergamentblätter 28 X 18.5 cm. sind, bietet in den beiden ersten Abtheilungen Formeln für Verhältnisse der Cistercienserklöster Nepomuk und Königsaal, in der vierten Formeln aus der Zeit Premysl Ottokars II. und eine vita sancti Albani martyris. Die dritte Abtheilung, welche von S. 89—114 reicht, umfasst Briefe und Urkunden aus der Zeit Karls IV.; derselben sind die drei Formeln entnommen, welche das Amt und die Machtbefugnis der directores fabrice in so klarer Weise erläutern. Letztere erscheinen in der Reihenfolge, wie die links auf dem Rande beigesetzte Zahl ergibt, als Nr. 26, 27 und 28 auf S. 94 und 95; vorher geht eine Beschwerde des Prager Erzbischofes Ernest von Pardubitz an den Generalabt von Citeaux über die Zurücksetzung der Landeskinder bei der Aufnahme neuer Mitglieder für die böhmischen Cistercienser- klöster und darauf folgt als Nr. 29 eine vom Erzbischofe Ernest erlassene Bestätigung über den Eingang des päpstlichen Zehents, die wegen ihrer Wichtigkeit für die Beurtheilung der vom Lande zu kirchlichen Zwecken gespendeten Summen im Wortlaute beigegeben wurde. Für gütige Darleihung der Handschrift sei dem hochwürdigsten Herrn Abte des Cistercienserstiftes Ossek, Seiner Gnaden Herrn P. Meinrad Siegl, an diesem Orte der ergebenste Dank ausgesprochen. Denselben statte ich zugleich auch ab meinem sehr verehrten Lehrer Herrn Dr. Alwin Schultz, ordentlichen Professor der Kunstgeschichte an der k. k. deutschen Universität zu Prag, für jederzeit freundlichst ertheilten Rath und Durchsicht des Manuscriptes, sowie dem Herrn Jos. Truhlař, Scriptor an der k. k. Prager Universitätsbibliothek, für gütige Winke und Deutung einiger fraglicher Stellen. Ganz besonderen Dank schulde ich der hohen kaiserlichen Akademie der Wissenschaften in Wien, welche den Druck der Arbeit durch munificente Zuwendung einer bedeutenden Subvention ermöglicht hat. Prag, im Juli 1889. Joseph Neuwirth. 1) Palacký, Uber Formelbücher zunächst in Bezug auf böhmische Geschichte, Prag 1842, Abhandlungen d. k. böhm. Gesellschaft d. Wissenschaften, V. Folge, II. Band, S. 238 u. f. skizziert den Inhalt und gibt mehrere Proben daraus.
Einleitung. 15 Den Wochenrechnungen über den Betrieb des Prager Dombaues von 1372 bis 1378 erscheinen hier noch Formeln beigegeben, welche aus einem Formelbuche des Stiftes Ossek1) stammen. Die in einem Umschlage von dunkelbraunem Leder eingebundene Handschrift, deren 63 Pergamentblätter 28 X 18.5 cm. sind, bietet in den beiden ersten Abtheilungen Formeln für Verhältnisse der Cistercienserklöster Nepomuk und Königsaal, in der vierten Formeln aus der Zeit Premysl Ottokars II. und eine vita sancti Albani martyris. Die dritte Abtheilung, welche von S. 89—114 reicht, umfasst Briefe und Urkunden aus der Zeit Karls IV.; derselben sind die drei Formeln entnommen, welche das Amt und die Machtbefugnis der directores fabrice in so klarer Weise erläutern. Letztere erscheinen in der Reihenfolge, wie die links auf dem Rande beigesetzte Zahl ergibt, als Nr. 26, 27 und 28 auf S. 94 und 95; vorher geht eine Beschwerde des Prager Erzbischofes Ernest von Pardubitz an den Generalabt von Citeaux über die Zurücksetzung der Landeskinder bei der Aufnahme neuer Mitglieder für die böhmischen Cistercienser- klöster und darauf folgt als Nr. 29 eine vom Erzbischofe Ernest erlassene Bestätigung über den Eingang des päpstlichen Zehents, die wegen ihrer Wichtigkeit für die Beurtheilung der vom Lande zu kirchlichen Zwecken gespendeten Summen im Wortlaute beigegeben wurde. Für gütige Darleihung der Handschrift sei dem hochwürdigsten Herrn Abte des Cistercienserstiftes Ossek, Seiner Gnaden Herrn P. Meinrad Siegl, an diesem Orte der ergebenste Dank ausgesprochen. Denselben statte ich zugleich auch ab meinem sehr verehrten Lehrer Herrn Dr. Alwin Schultz, ordentlichen Professor der Kunstgeschichte an der k. k. deutschen Universität zu Prag, für jederzeit freundlichst ertheilten Rath und Durchsicht des Manuscriptes, sowie dem Herrn Jos. Truhlař, Scriptor an der k. k. Prager Universitätsbibliothek, für gütige Winke und Deutung einiger fraglicher Stellen. Ganz besonderen Dank schulde ich der hohen kaiserlichen Akademie der Wissenschaften in Wien, welche den Druck der Arbeit durch munificente Zuwendung einer bedeutenden Subvention ermöglicht hat. Prag, im Juli 1889. Joseph Neuwirth. 1) Palacký, Uber Formelbücher zunächst in Bezug auf böhmische Geschichte, Prag 1842, Abhandlungen d. k. böhm. Gesellschaft d. Wissenschaften, V. Folge, II. Band, S. 238 u. f. skizziert den Inhalt und gibt mehrere Proben daraus.
Strana 16
Strana 17
SOLUTIO HEBDOMADARIA PRO STRUCTURA TEMPLI PRAGENSIS ANNO DOMINI 1372 ET SEQUENTIBUS USQUE AD ANNUM 1374. F 1. Neuwirth, Woe igen.
SOLUTIO HEBDOMADARIA PRO STRUCTURA TEMPLI PRAGENSIS ANNO DOMINI 1372 ET SEQUENTIBUS USQUE AD ANNUM 1374. F 1. Neuwirth, Woe igen.
Strana 18
Strana 19
☞ fol. I. [Dominica, qua canitur Jnvocavit, 15. Febr.] Albrecht Hanuss eiusdem sichte I et III ulnas quadrorum per VIII p. Facit XXVII gr. (sol.) Welfl, Fridl et Henrich eiusdem sichte habent III quartas pro XXX gr. sol. Grucz quadrorum per VIII p. habet XIIIIJ ulnas pro X gr. minus IIII p. sol. Petril quadrorum habet VIII ulnas pro VI gr. sol. Summa in hutta V sexag. XXXI gr. et IIII p. Summa totalis huius ebdom. VIIJ sexag. et IIJ gr. Dominica secunda in XLma, qua canitur Reminiscere. [22. Febr.] Magistro operis LVI gr. sol. Notario IIII gr. sol. et Wieczemilo in simul. Parlerio et Wieczemilo famulo hutte nichil dedimus. Quia hic labor cessavit, solum Mertlino Ditrich pro lapidibus consu- matis XXXVIII gr. sol. Summa istius ebdom. totalis XCVIII gr. Dominica tertia, qua canitur Oculi. [29. Febr.] Magistro operis LVI gr. sol. Notario et Wieczemilo IIII gr. sol. Famulis laboris II gr. sol. In hutta nichil. Vectoribus lapidum: Jacobo de Svemislicz1) pro III curr. XVI gr. sol. Duchconi de Svemislicz pro V cur. XXXJ gr. sol. Mathie de Praga pro IIII cur. XXIIIIJ gr. sol. Summa totalis istius ebdom. due sexag. et XIII gr. Dominica, qua canitur Letare. [7. März.] Magistro operis LVI gr. sol. 1) Im Bezirke Brandeis a. d. Elbe. 2*
☞ fol. I. [Dominica, qua canitur Jnvocavit, 15. Febr.] Albrecht Hanuss eiusdem sichte I et III ulnas quadrorum per VIII p. Facit XXVII gr. (sol.) Welfl, Fridl et Henrich eiusdem sichte habent III quartas pro XXX gr. sol. Grucz quadrorum per VIII p. habet XIIIIJ ulnas pro X gr. minus IIII p. sol. Petril quadrorum habet VIII ulnas pro VI gr. sol. Summa in hutta V sexag. XXXI gr. et IIII p. Summa totalis huius ebdom. VIIJ sexag. et IIJ gr. Dominica secunda in XLma, qua canitur Reminiscere. [22. Febr.] Magistro operis LVI gr. sol. Notario IIII gr. sol. et Wieczemilo in simul. Parlerio et Wieczemilo famulo hutte nichil dedimus. Quia hic labor cessavit, solum Mertlino Ditrich pro lapidibus consu- matis XXXVIII gr. sol. Summa istius ebdom. totalis XCVIII gr. Dominica tertia, qua canitur Oculi. [29. Febr.] Magistro operis LVI gr. sol. Notario et Wieczemilo IIII gr. sol. Famulis laboris II gr. sol. In hutta nichil. Vectoribus lapidum: Jacobo de Svemislicz1) pro III curr. XVI gr. sol. Duchconi de Svemislicz pro V cur. XXXJ gr. sol. Mathie de Praga pro IIII cur. XXIIIIJ gr. sol. Summa totalis istius ebdom. due sexag. et XIII gr. Dominica, qua canitur Letare. [7. März.] Magistro operis LVI gr. sol. 1) Im Bezirke Brandeis a. d. Elbe. 2*
Strana 20
20 14. März—28. März 1372. Notario et Wieczemilo IIII gr. sol. Famulis laboris V gr. minus IIII p. sol. Vectoribus lapidum: Andree de Zelenecz 1) pro VII cur. XXXVIIJ gr. sol. Mathie de Praga pro II cur. XIJ gr. sol. Thomassio de Letnan 2) pro III cur. XVII gr. sol. Summa istius ebdom. due sexag. X gr. et VIII p. MCCCLXXII. (Dominica)3), qua canitur Judica me. [14. März.] Magistro operis Petro LVI gr. sol. Notario et Wieczemilo IIII gr. sol. Vectoribus lapidum: Thomassio de Triskovicz pro VII cur. XXXIX gr. sol. Kapaliczio de Praga pro III cur. XVIJ gr. sol. Laurentio de Praga pro uno curr. VIII gr. sol. Hanslino de Praga pro V curr. XVII gr. sol. Pikne de Zapp4) pro V cur. XXXII gr. sol. Summa huius ebdom. sunt III sexag. et IIJ gr. fol. 1'. Dominica, qua canitur Domine ne longe. [21. März.] Magistro operis Petro LVI gr. sol. Parlerio XXX gr. ex eo quod per plures ebdomadas salario caruit sol. Carpentario XXX gr. etiam eo modo sol. Wieczemilo pro consimili XII gr. sol. Vectoribus lapidum: Thomassio de Letnan pro V curr. XXVIJ gr. sol. Pikne de Zapp pro uno curr. VIIJ gr. sol. Hanczliconi de Praga pro V cur. XXVIIJ gr. sol. Capaliczio de Praga pro III cur. XVIII gr. sol. Waloni de Polerad 5) pro IIII cur. XXVIII gr. sol. Nuntio, quem miseramus in negotio ecclesie, IIII gr. sol. Summa huius ebdomade IIII sexag. IIIIor gr. et VI p. Dominica, qua canitur Resurrexi solempnis. [28. März.] Magistro operis LVI gr. sol. Wieczemilo II gr. sol. Famulis laboris in ebdom. VII gr. sol. Fabro de acutione pro quinque ebdom. XXX gr. sol. 1) Im Bezirke Brandeis a. d. Elbe. 2) Im Bezirke Karolinenthal. 3) fehlt in der hs., da der obere Rand beschädigt ist. 4) Im Bezirke Brandeis a. d. Elbe. 5) Im Bezirke Brandeis a. d. Elbe.
20 14. März—28. März 1372. Notario et Wieczemilo IIII gr. sol. Famulis laboris V gr. minus IIII p. sol. Vectoribus lapidum: Andree de Zelenecz 1) pro VII cur. XXXVIIJ gr. sol. Mathie de Praga pro II cur. XIJ gr. sol. Thomassio de Letnan 2) pro III cur. XVII gr. sol. Summa istius ebdom. due sexag. X gr. et VIII p. MCCCLXXII. (Dominica)3), qua canitur Judica me. [14. März.] Magistro operis Petro LVI gr. sol. Notario et Wieczemilo IIII gr. sol. Vectoribus lapidum: Thomassio de Triskovicz pro VII cur. XXXIX gr. sol. Kapaliczio de Praga pro III cur. XVIJ gr. sol. Laurentio de Praga pro uno curr. VIII gr. sol. Hanslino de Praga pro V curr. XVII gr. sol. Pikne de Zapp4) pro V cur. XXXII gr. sol. Summa huius ebdom. sunt III sexag. et IIJ gr. fol. 1'. Dominica, qua canitur Domine ne longe. [21. März.] Magistro operis Petro LVI gr. sol. Parlerio XXX gr. ex eo quod per plures ebdomadas salario caruit sol. Carpentario XXX gr. etiam eo modo sol. Wieczemilo pro consimili XII gr. sol. Vectoribus lapidum: Thomassio de Letnan pro V curr. XXVIJ gr. sol. Pikne de Zapp pro uno curr. VIIJ gr. sol. Hanczliconi de Praga pro V cur. XXVIIJ gr. sol. Capaliczio de Praga pro III cur. XVIII gr. sol. Waloni de Polerad 5) pro IIII cur. XXVIII gr. sol. Nuntio, quem miseramus in negotio ecclesie, IIII gr. sol. Summa huius ebdomade IIII sexag. IIIIor gr. et VI p. Dominica, qua canitur Resurrexi solempnis. [28. März.] Magistro operis LVI gr. sol. Wieczemilo II gr. sol. Famulis laboris in ebdom. VII gr. sol. Fabro de acutione pro quinque ebdom. XXX gr. sol. 1) Im Bezirke Brandeis a. d. Elbe. 2) Im Bezirke Karolinenthal. 3) fehlt in der hs., da der obere Rand beschädigt ist. 4) Im Bezirke Brandeis a. d. Elbe. 5) Im Bezirke Brandeis a. d. Elbe.
Strana 21
4. April — 11. April 1372. 21 In hutta lapicide: Mertlinus, Henricus, Regnspurger, Welfel, Fridell per quinque ebdom. sichte magni pilaris de LXX gr. habent IJ ulnas et hoc in XII lapidibus et hoc etiam duas sichtas. Item sex sichtas minoris pilaris de XL gr. habent IIII ulnas et mediam quartam. Item habent III captele maiores per VI gr. Item habent sex captele per V gr. item III streppogen per II gr. item IIIor storcen czu snek, quodlibet per XXX gr. Item habent duos ancfenigl, quemlibet per XX gr. et ista omnia faciunt novem sexag. minus VI gr. sol. Summa istius ebdom. X sexag. et XXIX gr. fol. 2. Dominica prima post Resurrectionem Quasimodogeniti. [4. April.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio in suo salario XX gr. Custodi hutte IIII gr. et alios IIII gr. pro recenti salario. Wieczemilo IIII gr. sol. Carpentario magistro XX gr. sol. Socio suo pro V diebus X gr. sol. Fabro de acutione XIII gr. sol. In hutta lapicide: Fridlinus, Wolfl, Henricus sichte maioris pilaris de LXX gr. habent III quartas. Item habent duos fenestrpanc per III gr. Facit LVIIIJ gr. sol. Grucz quadrorum mollioris lapidis per VI p. habet XIII ulnas. Item durioris lapidis per VIII p. habet VIIIJ ulnas. Facit XII gr. et II. p. sol. Wierczpurger habet sneksturcz pro XX gr. sol. Mertlinus per II ebdom. habet sneksturcz maius pro XXXVIII gr. sol. Ticz quadrorum mollioris lapidis per VI p. habet XIX ulnas et durioris lapidis per VIII p. habet VII ulnas. Facit XIIII gr. minus III p. sol. Summa in hutta due sexag. XXII gr. et VIII p. Summa universalis huius ebdom. IIII sexag. XXXIII gr. et VIII p. Dominica secunda, qua canitur Misericordia domini. [11. April.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo V gr. sol. Famulo hutte IIII gr. sol. Fabro de acutione XVI gr. sol. Carpentario magistro XX gr. sol. Socio suo pro VI diebus per IIJ gr. XV gr. sol. Pro cilindriis ad tecta reformanda XXXVIII gr. sol. Pro pice ad canalia super ecclesiam VJ gr. sol. Pro claviculis parvis magistro ad formas IIII gr. sol. Famulis per ebdom. laboris IX gr. sol.
4. April — 11. April 1372. 21 In hutta lapicide: Mertlinus, Henricus, Regnspurger, Welfel, Fridell per quinque ebdom. sichte magni pilaris de LXX gr. habent IJ ulnas et hoc in XII lapidibus et hoc etiam duas sichtas. Item sex sichtas minoris pilaris de XL gr. habent IIII ulnas et mediam quartam. Item habent III captele maiores per VI gr. Item habent sex captele per V gr. item III streppogen per II gr. item IIIor storcen czu snek, quodlibet per XXX gr. Item habent duos ancfenigl, quemlibet per XX gr. et ista omnia faciunt novem sexag. minus VI gr. sol. Summa istius ebdom. X sexag. et XXIX gr. fol. 2. Dominica prima post Resurrectionem Quasimodogeniti. [4. April.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio in suo salario XX gr. Custodi hutte IIII gr. et alios IIII gr. pro recenti salario. Wieczemilo IIII gr. sol. Carpentario magistro XX gr. sol. Socio suo pro V diebus X gr. sol. Fabro de acutione XIII gr. sol. In hutta lapicide: Fridlinus, Wolfl, Henricus sichte maioris pilaris de LXX gr. habent III quartas. Item habent duos fenestrpanc per III gr. Facit LVIIIJ gr. sol. Grucz quadrorum mollioris lapidis per VI p. habet XIII ulnas. Item durioris lapidis per VIII p. habet VIIIJ ulnas. Facit XII gr. et II. p. sol. Wierczpurger habet sneksturcz pro XX gr. sol. Mertlinus per II ebdom. habet sneksturcz maius pro XXXVIII gr. sol. Ticz quadrorum mollioris lapidis per VI p. habet XIX ulnas et durioris lapidis per VIII p. habet VII ulnas. Facit XIIII gr. minus III p. sol. Summa in hutta due sexag. XXII gr. et VIII p. Summa universalis huius ebdom. IIII sexag. XXXIII gr. et VIII p. Dominica secunda, qua canitur Misericordia domini. [11. April.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo V gr. sol. Famulo hutte IIII gr. sol. Fabro de acutione XVI gr. sol. Carpentario magistro XX gr. sol. Socio suo pro VI diebus per IIJ gr. XV gr. sol. Pro cilindriis ad tecta reformanda XXXVIII gr. sol. Pro pice ad canalia super ecclesiam VJ gr. sol. Pro claviculis parvis magistro ad formas IIII gr. sol. Famulis per ebdom. laboris IX gr. sol.
Strana 22
22 18. April 1372. In hutta lapicide: Mertlinus per IJ ebdom. sichte pilaris de XL gr. habet III quartas minus 1 czoll. Facit XXVIII gr. et IIII p. sol. Cristan per II ebdom. sichte pilaris minoris de XXII gr. habet I ulnam minus II czoll. Item habet duos fenestrpanc per III gr. Item habet ancfangen pro XVIII gr. Faciunt totum XLIIII gr. et II p. sol. Fefrflais habet maius ancfanc pro XXI gr. sol. Saxo per IJ ebdom. habet ancfanc decoratum pro XXVI gr. sol. Jesco et Hiegl sichte minoris pilaris de XL gr. habent III quartas minus I czoll. Faciunt XXVIII gr. et IIII p. sol. Waczlaw et Nicz eiusdem pilaris sichte habent mediam ulnam cum I czoll. Faciunt XXI gr. et VIII p. sol. Henrich Glacz 1), Fridell, Wolfell, sichte maioris pilaris de LXX gr. habent II) drittel. Faciunt LVIII gr. et II p. sol. Wierczpurger habet ancfanc pro XIIII gr. sol. Petrll quadrorum durioris lapidis per VIII p. habet VII ulnas et mollioris lapidis per VI p. VJ ulnas. Faciunt VII gr. et V p. sol. Grucz durioris lapidis per VIII p. habet IX ulnas minus quartam et mollioris lapidis quadrorum per VI p. habet V ulnas. Faciunt in totum VIII gr. et IIII p. sol. fol. 2'. Petrus minor quadrorum mollioris lapidis per VI p. habet IIII ulnas cum drittell et durioris per VIII p. habet IJ ulnas. Faciunt III gr. et II p. sol. Ticz quadrorum utriusque lapidis habet pro VIII gr. sol. Summa in hutta IIII sexag. XXVIII gr. et VII p. Vectoribus lapidum: Thomassio de Triscovicz pro XI cur. LX gr. sol. Michaeli de Zapp pro IIII cur. XXIJ gr. sol. Capalicio de Praga pro I cur. VJ gr. sol. Summa totalis istius ebdom. novem sexag. VIII gr. et II p. Dominica tertia, qua canitur Jubilate. [18. April.] Magistro operis Petro LVI gr. Item eidem pro veste estivali IIII sexag. sol. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo V gr. sol. Famulis laboris per ebdom. VI gr. minus II p. sol. Fabro de acutione XII gr. sol. Famulo hutte IIII gr. sol. 1) Glaz; später auch Glazer genannt.
22 18. April 1372. In hutta lapicide: Mertlinus per IJ ebdom. sichte pilaris de XL gr. habet III quartas minus 1 czoll. Facit XXVIII gr. et IIII p. sol. Cristan per II ebdom. sichte pilaris minoris de XXII gr. habet I ulnam minus II czoll. Item habet duos fenestrpanc per III gr. Item habet ancfangen pro XVIII gr. Faciunt totum XLIIII gr. et II p. sol. Fefrflais habet maius ancfanc pro XXI gr. sol. Saxo per IJ ebdom. habet ancfanc decoratum pro XXVI gr. sol. Jesco et Hiegl sichte minoris pilaris de XL gr. habent III quartas minus I czoll. Faciunt XXVIII gr. et IIII p. sol. Waczlaw et Nicz eiusdem pilaris sichte habent mediam ulnam cum I czoll. Faciunt XXI gr. et VIII p. sol. Henrich Glacz 1), Fridell, Wolfell, sichte maioris pilaris de LXX gr. habent II) drittel. Faciunt LVIII gr. et II p. sol. Wierczpurger habet ancfanc pro XIIII gr. sol. Petrll quadrorum durioris lapidis per VIII p. habet VII ulnas et mollioris lapidis per VI p. VJ ulnas. Faciunt VII gr. et V p. sol. Grucz durioris lapidis per VIII p. habet IX ulnas minus quartam et mollioris lapidis quadrorum per VI p. habet V ulnas. Faciunt in totum VIII gr. et IIII p. sol. fol. 2'. Petrus minor quadrorum mollioris lapidis per VI p. habet IIII ulnas cum drittell et durioris per VIII p. habet IJ ulnas. Faciunt III gr. et II p. sol. Ticz quadrorum utriusque lapidis habet pro VIII gr. sol. Summa in hutta IIII sexag. XXVIII gr. et VII p. Vectoribus lapidum: Thomassio de Triscovicz pro XI cur. LX gr. sol. Michaeli de Zapp pro IIII cur. XXIJ gr. sol. Capalicio de Praga pro I cur. VJ gr. sol. Summa totalis istius ebdom. novem sexag. VIII gr. et II p. Dominica tertia, qua canitur Jubilate. [18. April.] Magistro operis Petro LVI gr. Item eidem pro veste estivali IIII sexag. sol. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo V gr. sol. Famulis laboris per ebdom. VI gr. minus II p. sol. Fabro de acutione XII gr. sol. Famulo hutte IIII gr. sol. 1) Glaz; später auch Glazer genannt.
Strana 23
18. April — 25. April 1372. 23 In hutta lapicide: Saxo per IJ ebdom. habet ancfanc pro XXVI gr. sol. Waczlaw minoris pilaris de XXII gr. habet III quartas. Item habet tres fenestrpanc per III gr. Faciunt XXVIJ gr. sol. Fefrflais et Hiegl medii pilaris de XL gr. sichta habet duos drittell minus uno czoll. Facit XXV gr. sol. Wierczpurger, Fridell, Henrich, Felfl habent duas sichtas ancfanc czu wenner. Faciunt centum gr. sol. Jessek pro uno lapide XVII gr. sol. Nicz Pruss sichtam medii pilaris de XL gr. habet III quartas minus I czoll. Facit XXVIII gr. et IIII p. sol. Benessawer sichtam minoris pilaris de XXII gr. habet III quartas minus II czoll. Facit XIIII gr. et VIII p. sol. Mertl de forma animalis VIII gr. sol. Petrll pro quadro utriusque lapidis III gr. et II p. sol. Summa in hutta IIII sexag. IX gr. et I p. Vectoribus lapidum: Mathie de Brandiss 1) pro I cur. V gr. sol. Duchononi de Svemislicz pro I cur. V gr. sol. Blahuconi de Svemislicz pro I cur. V gr. sol. Thomassio de Triskovicz pro V cur. XXXIIJ gr. sol. Jesconi de Svemislicz pro II cur. X gr. sol. Summa universalis huius ebdom. X sexag. quinquaginta gr. et V p. (Anno) domini M°. CCC. LXXII°. fol. 3. Dominica quarta, qua canitur Cantate2) domino. [25. April.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Famulo hutte IIII gr. sol. Wieczemilo V gr. sol. Famulis per ebdom. laboris V gr. et III p. In hutta lapicide: Mertlinus, Saxo, Albertus, Welflinus, Henricus habent sichtam ancfanc pro LXX gr. sol. Waczlaw, Colner 3), Fridell, Benessawer habent consimilem sichtam pro LXX gr. sol. Jesco forme medii pilaris de XL gr. habet duas drittell. Faciunt XXVI gr. et VIII p. sol. 1) Im Bezirke Brandeis a. d. Elbe. 2) Vorher Vo, der Ansatz zu Vocem, durchstrichen. 3) Kölner.
18. April — 25. April 1372. 23 In hutta lapicide: Saxo per IJ ebdom. habet ancfanc pro XXVI gr. sol. Waczlaw minoris pilaris de XXII gr. habet III quartas. Item habet tres fenestrpanc per III gr. Faciunt XXVIJ gr. sol. Fefrflais et Hiegl medii pilaris de XL gr. sichta habet duos drittell minus uno czoll. Facit XXV gr. sol. Wierczpurger, Fridell, Henrich, Felfl habent duas sichtas ancfanc czu wenner. Faciunt centum gr. sol. Jessek pro uno lapide XVII gr. sol. Nicz Pruss sichtam medii pilaris de XL gr. habet III quartas minus I czoll. Facit XXVIII gr. et IIII p. sol. Benessawer sichtam minoris pilaris de XXII gr. habet III quartas minus II czoll. Facit XIIII gr. et VIII p. sol. Mertl de forma animalis VIII gr. sol. Petrll pro quadro utriusque lapidis III gr. et II p. sol. Summa in hutta IIII sexag. IX gr. et I p. Vectoribus lapidum: Mathie de Brandiss 1) pro I cur. V gr. sol. Duchononi de Svemislicz pro I cur. V gr. sol. Blahuconi de Svemislicz pro I cur. V gr. sol. Thomassio de Triskovicz pro V cur. XXXIIJ gr. sol. Jesconi de Svemislicz pro II cur. X gr. sol. Summa universalis huius ebdom. X sexag. quinquaginta gr. et V p. (Anno) domini M°. CCC. LXXII°. fol. 3. Dominica quarta, qua canitur Cantate2) domino. [25. April.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Famulo hutte IIII gr. sol. Wieczemilo V gr. sol. Famulis per ebdom. laboris V gr. et III p. In hutta lapicide: Mertlinus, Saxo, Albertus, Welflinus, Henricus habent sichtam ancfanc pro LXX gr. sol. Waczlaw, Colner 3), Fridell, Benessawer habent consimilem sichtam pro LXX gr. sol. Jesco forme medii pilaris de XL gr. habet duas drittell. Faciunt XXVI gr. et VIII p. sol. 1) Im Bezirke Brandeis a. d. Elbe. 2) Vorher Vo, der Ansatz zu Vocem, durchstrichen. 3) Kölner.
Strana 24
24 2. Mai 1372. Nicz Pruchss habet duos fenestrpanc quemlibet per XVIII gr. Faciunt XXXVI gr. sol. Petrus quadrorum per VIII p. habet IIII ulnas minus drittell pro IIJ gr. Summa in hutta IIIJ sexag. minus X p. Vectoribus lapidum de Triscovicz: Thomas de Letnan pro XI cur. LXIIIJ gr. sol. Capaliczio de Pragra (sic!) pro V cur. XXXIIJ gr. sol. Item Andreas exeundo ad conspiciendum lapifodina in Triscovicz, Costelecz et Brandiss expendit VJ gr. sol. Summa universalis istius ebdom. VI sexag. LIII gr. minus I p. Nota, quod ista ebdomada magister Wenceslaus faber emit ferrum pro pecunia ecclesie et misit nobis ad castrum videlicet LXXII synones, quos servat Wieczemilus pro diversis necessariis in fabrica peragendis de eodem ferro totiens, quotiens necesse fuerit tam muratoribus quam etiam locatoribus in opere predicto. 1) fol. 3°. Anno domini M° CCCO LXXIIo. Dominica quinta, qua canitur Vocem iocunditatis. [2. Mai.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Famulo hutte IIII gr. sol. Wieczemilo V gr. sol. Famulis per ebdom. laboris VII gr. minus IIII p. sol. Fabro de acutione XII gr. sol. Doleatori de reformatione doleorum XXVIII gr. et III p. sol. In hutta lapicide: Benessawer, Wierczpurger, Albertus, Waczlaw, Saxo et Henricus habent sichte ancfanc pro LXXV gr.-sol. Mertlinus, Gerlach, Fridell, Wernher habent habent (sic!) sichte maioris ancfanc pro LXXX gr. sol. Cristan, Michel et Mertl habent sichte minoris ancfanc pro LXX gr. sol. Jesco habet unum fenestrpanc durioris lapidis pro XVIII gr. sol. Wierczpurger, Przibik et Albertus forme pilaris de LXX gr. habent III quartas. Facit LIIJ gr. sol. Petrus habet quadrorum per VIII p. videlicet VII ulnas minus quartam. Facit IIII gr. et VII p. sol. Summa in hutta V sexag. II gr. et I p. 1) Darunter rechts an dem Rande „Katherzina“.
24 2. Mai 1372. Nicz Pruchss habet duos fenestrpanc quemlibet per XVIII gr. Faciunt XXXVI gr. sol. Petrus quadrorum per VIII p. habet IIII ulnas minus drittell pro IIJ gr. Summa in hutta IIIJ sexag. minus X p. Vectoribus lapidum de Triscovicz: Thomas de Letnan pro XI cur. LXIIIJ gr. sol. Capaliczio de Pragra (sic!) pro V cur. XXXIIJ gr. sol. Item Andreas exeundo ad conspiciendum lapifodina in Triscovicz, Costelecz et Brandiss expendit VJ gr. sol. Summa universalis istius ebdom. VI sexag. LIII gr. minus I p. Nota, quod ista ebdomada magister Wenceslaus faber emit ferrum pro pecunia ecclesie et misit nobis ad castrum videlicet LXXII synones, quos servat Wieczemilus pro diversis necessariis in fabrica peragendis de eodem ferro totiens, quotiens necesse fuerit tam muratoribus quam etiam locatoribus in opere predicto. 1) fol. 3°. Anno domini M° CCCO LXXIIo. Dominica quinta, qua canitur Vocem iocunditatis. [2. Mai.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Famulo hutte IIII gr. sol. Wieczemilo V gr. sol. Famulis per ebdom. laboris VII gr. minus IIII p. sol. Fabro de acutione XII gr. sol. Doleatori de reformatione doleorum XXVIII gr. et III p. sol. In hutta lapicide: Benessawer, Wierczpurger, Albertus, Waczlaw, Saxo et Henricus habent sichte ancfanc pro LXXV gr.-sol. Mertlinus, Gerlach, Fridell, Wernher habent habent (sic!) sichte maioris ancfanc pro LXXX gr. sol. Cristan, Michel et Mertl habent sichte minoris ancfanc pro LXX gr. sol. Jesco habet unum fenestrpanc durioris lapidis pro XVIII gr. sol. Wierczpurger, Przibik et Albertus forme pilaris de LXX gr. habent III quartas. Facit LIIJ gr. sol. Petrus habet quadrorum per VIII p. videlicet VII ulnas minus quartam. Facit IIII gr. et VII p. sol. Summa in hutta V sexag. II gr. et I p. 1) Darunter rechts an dem Rande „Katherzina“.
Strana 25
9. Mai — 23. Mai 1372. 25 Vectoribus lapidum: Thomassio de Triscovicz pro III cur. XVIII gr. sol. Mathie de Brandis pro II cur. XI gr. sol. Jacobo de Svemislicz pro II cur. X gr. sol. Summa universalis huius ebdom. VII sexag. et LIII gr. Dominica prima post Ascensionem domini Exaudi domine. [9. Mai.] Magistro operis Petro LVI gr. sol. Famulo hutte IIII gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Famulis XIIII in ebdom. laboris cuilibet per X p. Faciunt XII gr. sol. Fabro de acutione XIIII gr. — Item eidem unam sexag. pro tunica estivali, ut pro eo diligentior sit in labore, sol. Carpentario non pro plena ebdomada XIIII gr. sol. Socio suo pro duobus diebus V gr. sol. Andree notario in suo annuali salario pro medio anno sol. III sexag. nam pecuniam ebdomadalem non percipit. Item domino Benessio rectori fabrice in suo annuali salario pro isto medio anno VI sexag. gr. sol. fol. 4. Dominica Benedicta sit. Festum sancte Trinitatis.1) [23. Mai.] Magistro operis dedimus LVI gr. Parlerio dedimus XX gr. Famulo hutte dedimus IIII gr. Wieczemilo VI gr. sol. Famulis laboris per ebdom. LXXV per X p. Faciunt LXIIJ gr. sol. Fabro de acutione. — Item de duobus synon. ad uncas vel clavos IIJ gr. et pro claviculis carpentario IIJ gr. sol. Carpentario magistro dedimus XX gr. — Item uni socio 2) suo pro una die IIJ gr. et alio pro V diebus dedimus V gr. Item eidem pro sera dedimus II gr. et II p. Item de vectura lignorum in priori ebdomada emptorum dedimus X gr. Item Martino, qui funes facit, in pacto et ordinatione annuali dedimus II sexag. gr. Item de vectura novi funis sol. IJ gr. Item pro fune carpentario dedimus IIII gr. Item pro capisteriis parvis ad laborem dedimus II gr. Item in propina locatoribus et aliis laboratoribus dedimus III gr. 1) Auf dem oberen Rande liest man die von späterer Hand beigesügten Worte: „Pro structura templi Pragensis solutio ebdomadaria". 2) Vorher einmal durchstrichen.
9. Mai — 23. Mai 1372. 25 Vectoribus lapidum: Thomassio de Triscovicz pro III cur. XVIII gr. sol. Mathie de Brandis pro II cur. XI gr. sol. Jacobo de Svemislicz pro II cur. X gr. sol. Summa universalis huius ebdom. VII sexag. et LIII gr. Dominica prima post Ascensionem domini Exaudi domine. [9. Mai.] Magistro operis Petro LVI gr. sol. Famulo hutte IIII gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Famulis XIIII in ebdom. laboris cuilibet per X p. Faciunt XII gr. sol. Fabro de acutione XIIII gr. — Item eidem unam sexag. pro tunica estivali, ut pro eo diligentior sit in labore, sol. Carpentario non pro plena ebdomada XIIII gr. sol. Socio suo pro duobus diebus V gr. sol. Andree notario in suo annuali salario pro medio anno sol. III sexag. nam pecuniam ebdomadalem non percipit. Item domino Benessio rectori fabrice in suo annuali salario pro isto medio anno VI sexag. gr. sol. fol. 4. Dominica Benedicta sit. Festum sancte Trinitatis.1) [23. Mai.] Magistro operis dedimus LVI gr. Parlerio dedimus XX gr. Famulo hutte dedimus IIII gr. Wieczemilo VI gr. sol. Famulis laboris per ebdom. LXXV per X p. Faciunt LXIIJ gr. sol. Fabro de acutione. — Item de duobus synon. ad uncas vel clavos IIJ gr. et pro claviculis carpentario IIJ gr. sol. Carpentario magistro dedimus XX gr. — Item uni socio 2) suo pro una die IIJ gr. et alio pro V diebus dedimus V gr. Item eidem pro sera dedimus II gr. et II p. Item de vectura lignorum in priori ebdomada emptorum dedimus X gr. Item Martino, qui funes facit, in pacto et ordinatione annuali dedimus II sexag. gr. Item de vectura novi funis sol. IJ gr. Item pro fune carpentario dedimus IIII gr. Item pro capisteriis parvis ad laborem dedimus II gr. Item in propina locatoribus et aliis laboratoribus dedimus III gr. 1) Auf dem oberen Rande liest man die von späterer Hand beigesügten Worte: „Pro structura templi Pragensis solutio ebdomadaria". 2) Vorher einmal durchstrichen.
Strana 26
26 30. Mai 1372. Item quatuor locatoribus per ebdom. pro V diebus et sexta festiva fuit, cuilibet per XVIII gr. et quinto pro tribus diebus X gr. Faciunt LXXXII gr. sol. Item tribus muratoribus per ebdom. cuilibet per XIIIJ gr. Faciunt XL gr. minus VI p. In hutta lapicide: Ticz habet III lapides monachos per IIII gr. et quartum pro V gr. Facit XVII gr. sol. Hanz Saxo, Wierczpurger habet sichtam pilaris ancfanc pro LIIII gr. sol. Henrich, Welfl, Fridell habet consimilem sichtam etiam pro LIIII gr. sol. Benessawer, Procop, Andernoch 1) habet sichtam minoris pilaris ancfanc pro L gr. sol. Albertus et Henrich forme pilaris maioris de LXX gr. habent II4 quartas pro XLIII gr. et IX p. sol. Petrus habet quadrorum VII ulnas per VIII p. Facit IIII) gr. et II p. sol. Summa in hutta III sexag. XLIII gr. et V p. Vectoribus lapidum: Jesco de Zelenecz pro IIII cur. XVIJ gr. sol. Waczlaw de Zelenecz pro III cur. XV gr. sol. Duchoni de Swemislicz pro IIII cur. 2) XVII J gr. sol. Thome de Triskovicz pro VII cur. XXXIIIJ gr. sol. Thomassio de Czachovicz3) pro IIII cur. XXI gr. sol. Summa universalis istius ebdomade XIII sexag. et III gr. et I p. fol. 4°. Anno domini M°CCCOLXXII°. Dominica prima post festum s. Trinitatis Domine in tua. [30. Mai.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Famulo hutte IIII gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Famulis laboris per ebdom. LXXVIII per X p. Facit LXV gr. sol. Carpentario magistro XX gr. sol. Item socio suo pro VI diebus per IIJ gr. Facit XV gr. sol. Item alio socio suo pro VI diebus VI gr. sol. Item pro lignis videlicet lattonibus et tignis LXIIJ gr. sol. Item pro capisteriis, urnis, palis et aliis necessariis ad laborandum dedimus VI gr. et II p. 1) Andernach. 2) Vor demselben g gestrichen. 3) Im Bezirke Brandeis a. d. Elbe.
26 30. Mai 1372. Item quatuor locatoribus per ebdom. pro V diebus et sexta festiva fuit, cuilibet per XVIII gr. et quinto pro tribus diebus X gr. Faciunt LXXXII gr. sol. Item tribus muratoribus per ebdom. cuilibet per XIIIJ gr. Faciunt XL gr. minus VI p. In hutta lapicide: Ticz habet III lapides monachos per IIII gr. et quartum pro V gr. Facit XVII gr. sol. Hanz Saxo, Wierczpurger habet sichtam pilaris ancfanc pro LIIII gr. sol. Henrich, Welfl, Fridell habet consimilem sichtam etiam pro LIIII gr. sol. Benessawer, Procop, Andernoch 1) habet sichtam minoris pilaris ancfanc pro L gr. sol. Albertus et Henrich forme pilaris maioris de LXX gr. habent II4 quartas pro XLIII gr. et IX p. sol. Petrus habet quadrorum VII ulnas per VIII p. Facit IIII) gr. et II p. sol. Summa in hutta III sexag. XLIII gr. et V p. Vectoribus lapidum: Jesco de Zelenecz pro IIII cur. XVIJ gr. sol. Waczlaw de Zelenecz pro III cur. XV gr. sol. Duchoni de Swemislicz pro IIII cur. 2) XVII J gr. sol. Thome de Triskovicz pro VII cur. XXXIIIJ gr. sol. Thomassio de Czachovicz3) pro IIII cur. XXI gr. sol. Summa universalis istius ebdomade XIII sexag. et III gr. et I p. fol. 4°. Anno domini M°CCCOLXXII°. Dominica prima post festum s. Trinitatis Domine in tua. [30. Mai.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Famulo hutte IIII gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Famulis laboris per ebdom. LXXVIII per X p. Facit LXV gr. sol. Carpentario magistro XX gr. sol. Item socio suo pro VI diebus per IIJ gr. Facit XV gr. sol. Item alio socio suo pro VI diebus VI gr. sol. Item pro lignis videlicet lattonibus et tignis LXIIJ gr. sol. Item pro capisteriis, urnis, palis et aliis necessariis ad laborandum dedimus VI gr. et II p. 1) Andernach. 2) Vor demselben g gestrichen. 3) Im Bezirke Brandeis a. d. Elbe.
Strana 27
30. Mai 1372. 27 Item pro sporta I gr. sol. Item nuntio cum citatione in negotio ecclesie misso I gr. sol. Item Andreas exivit in Brandiss et Costelecz pro lapidibus, expendit III gr. et quartum fractoribus in propina dedit. Item fabro de acutione XII gr. — Item de tribus synonibus pro claviculis IIII gr. Item de parva patella, qua plumbum liquefactum funditur, VII gr. sol. Item quatuor locatoribus per XX gr. Facit LXXX gr. et II gr pro balneo. Item tribus muratoribus per XV gr. Facit XLV gr. sol. et I gr. pro balneo et I gr. propina. Lapicide in hutta: Wernherus per II ebdom. habet storcz czu snek pro XXXIII gr. sol. Benessawer et Saxo habet sichtam pilaris ancfanc pro LIIII gr. sol. Albertus habet unum zimss pro XII gr. item krumpfenstrpank pro XVI gr. Facit XXVIII gr. sol. Ticz habet lapidem dictum minch maiorem pro V gr. et duos minores per IIII gr. Item habet II ulnas et quartam zimss pro IIIIJ gr. Facit XVIIJ gr. sol. Henrich Glacz, Wierczpuger, Welfell et Fridell habent duas sichtas pilaris ancfanc, unam pro L gr. et aliam pro LIIII gr. Facit centum et IIII gr. sol. Wierczpurger preterea habet krumpfenestrpanc pro XVI gr. sol. Petrus habet quadrorum VI ulnas minus drittell duriorum per VIII et XJ ulnas molliorum per VI p. Facit IX gr. sol. Summa in hutta IIII sexag. XXI gr. et VI p. Vectoribus lapidum: Wenceslao de Zelenecz pro III curr. XVIII gr. sol. Jesconi de Zelenecz pro VI curr. XXXII gr. sol. Michaeli de Zelenecz pro II curr. VIIJ gr. sol. Sczrbe de Zelenecz pro III curr. XVII gr. sol. Duchconi de Svemislicz pro IIII curr. XXIII gr. sol. Pesconi de Svemislicz pro III curr. XVI gr. sol. Thomassio de Lethnan pro III curr. XVI. gr. sol. Martino de Nehvizd 1) pro III curr. XIIIJ gr. sol. Nota: Wenceslao de Hradczan pro XII curr. Krzemenicz de Petrino per X p. vecturam. Facit X gr. sol. Summa universalis istius ebdom. XIII sexag. et LIII gr. et II p. 1) Im Bezirke Brandeis a. d. Elbe.
30. Mai 1372. 27 Item pro sporta I gr. sol. Item nuntio cum citatione in negotio ecclesie misso I gr. sol. Item Andreas exivit in Brandiss et Costelecz pro lapidibus, expendit III gr. et quartum fractoribus in propina dedit. Item fabro de acutione XII gr. — Item de tribus synonibus pro claviculis IIII gr. Item de parva patella, qua plumbum liquefactum funditur, VII gr. sol. Item quatuor locatoribus per XX gr. Facit LXXX gr. et II gr pro balneo. Item tribus muratoribus per XV gr. Facit XLV gr. sol. et I gr. pro balneo et I gr. propina. Lapicide in hutta: Wernherus per II ebdom. habet storcz czu snek pro XXXIII gr. sol. Benessawer et Saxo habet sichtam pilaris ancfanc pro LIIII gr. sol. Albertus habet unum zimss pro XII gr. item krumpfenstrpank pro XVI gr. Facit XXVIII gr. sol. Ticz habet lapidem dictum minch maiorem pro V gr. et duos minores per IIII gr. Item habet II ulnas et quartam zimss pro IIIIJ gr. Facit XVIIJ gr. sol. Henrich Glacz, Wierczpuger, Welfell et Fridell habent duas sichtas pilaris ancfanc, unam pro L gr. et aliam pro LIIII gr. Facit centum et IIII gr. sol. Wierczpurger preterea habet krumpfenestrpanc pro XVI gr. sol. Petrus habet quadrorum VI ulnas minus drittell duriorum per VIII et XJ ulnas molliorum per VI p. Facit IX gr. sol. Summa in hutta IIII sexag. XXI gr. et VI p. Vectoribus lapidum: Wenceslao de Zelenecz pro III curr. XVIII gr. sol. Jesconi de Zelenecz pro VI curr. XXXII gr. sol. Michaeli de Zelenecz pro II curr. VIIJ gr. sol. Sczrbe de Zelenecz pro III curr. XVII gr. sol. Duchconi de Svemislicz pro IIII curr. XXIII gr. sol. Pesconi de Svemislicz pro III curr. XVI gr. sol. Thomassio de Lethnan pro III curr. XVI. gr. sol. Martino de Nehvizd 1) pro III curr. XIIIJ gr. sol. Nota: Wenceslao de Hradczan pro XII curr. Krzemenicz de Petrino per X p. vecturam. Facit X gr. sol. Summa universalis istius ebdom. XIII sexag. et LIII gr. et II p. 1) Im Bezirke Brandeis a. d. Elbe.
Strana 28
28 6. Juni 1372. fol. 5. Dominica secunda, qua canitur Factus est dominus. [6. Juni.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Famulo hutte IIII gr. sol. Famulis laboris per ebdom. LXXX per X p. Facit LXXV gr. sol. Carpentario magistro XX gr. sol. Fabro de acutione X gr. et pro IX falangis ad fenestras in snek pro XX gr. quamlibet pro XXVI p. conputando et pro clavis, claviculis et aliis necessariis IX gr. sol. Item de plumbo eminus XXXVI centenarios minus XIII libras, quemlibet centenarium pro XXXIII gr. Facit XIX sexag. et XLIIII gr. et de ponderatione IIII gr. Item famulis, qui in currum posuerunt, III gr. et de vectura IIII gr. sol. Item quatuor locatoribus per XX gr. Facit LXXX gr. sol. Item tribus muratoribus per XV gr. Facit XLV gr. sol. Lapicide in hutta: Welflinus habet lapidem sturcz czu snek pro XX gr. et lapidem dictum wincelstein de VIII gr. habet mediam ulnam et II czoll. Facit XXIIII gr. et VIII p. sol. Wernherus habet fenestrpanc pro XVIII gr. et de alio minori de IIII gr. habet ulnam minus II czoll. Facit XXI gr. et VIII p. sol. Hans Saxo habet ancfanc pro XXIIII gr. sol. Ticz lapidis fenestrpanc de IIII gr. habet III ulnas et mediam quartam et lapidem dictum minch pro V gr. et unum fiolstuk pro IIII gr. Faciunt XXIJ gr. sol. Benessawer habet fenestrpanc pro XVIII gr. sol. Alff habet fenestrpanc pro XVIII gr. et aliud minus fenestrpanc de IIII gr. habet ulnam et mediam quartam. Facit XXIIJ gr. sol. Wierczpurger habet maius fenestrpanc pro XVIII gr. sol. Fridell habet ancfangen pro XIIII gr. et vincelstein de VIII gr. habet III quartas minus czoll. Facit XVIIII gr. et VIII p. sol. Henrich Glacz lapidem fiol cum lauris pro XXIIII gr. et lapidis vincelstein de VIII gr. mediam ulnam et II czoll. Facit XXVIIJ gr. sol. Wernher, Benessawer, Alff, Wierczpurger, Henrich, Wolfell de LXX gr. sichtam maioris pilaris habent ulnam minus mediam quartam pro LXI gr. et III p. sol. Petrus habet quadrorum VII ulnas per VIII p. Faciunt IIII gr. et VIII p. sol. Summa in hutta IIII sexag. XXII gr. et V p.
28 6. Juni 1372. fol. 5. Dominica secunda, qua canitur Factus est dominus. [6. Juni.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Famulo hutte IIII gr. sol. Famulis laboris per ebdom. LXXX per X p. Facit LXXV gr. sol. Carpentario magistro XX gr. sol. Fabro de acutione X gr. et pro IX falangis ad fenestras in snek pro XX gr. quamlibet pro XXVI p. conputando et pro clavis, claviculis et aliis necessariis IX gr. sol. Item de plumbo eminus XXXVI centenarios minus XIII libras, quemlibet centenarium pro XXXIII gr. Facit XIX sexag. et XLIIII gr. et de ponderatione IIII gr. Item famulis, qui in currum posuerunt, III gr. et de vectura IIII gr. sol. Item quatuor locatoribus per XX gr. Facit LXXX gr. sol. Item tribus muratoribus per XV gr. Facit XLV gr. sol. Lapicide in hutta: Welflinus habet lapidem sturcz czu snek pro XX gr. et lapidem dictum wincelstein de VIII gr. habet mediam ulnam et II czoll. Facit XXIIII gr. et VIII p. sol. Wernherus habet fenestrpanc pro XVIII gr. et de alio minori de IIII gr. habet ulnam minus II czoll. Facit XXI gr. et VIII p. sol. Hans Saxo habet ancfanc pro XXIIII gr. sol. Ticz lapidis fenestrpanc de IIII gr. habet III ulnas et mediam quartam et lapidem dictum minch pro V gr. et unum fiolstuk pro IIII gr. Faciunt XXIJ gr. sol. Benessawer habet fenestrpanc pro XVIII gr. sol. Alff habet fenestrpanc pro XVIII gr. et aliud minus fenestrpanc de IIII gr. habet ulnam et mediam quartam. Facit XXIIJ gr. sol. Wierczpurger habet maius fenestrpanc pro XVIII gr. sol. Fridell habet ancfangen pro XIIII gr. et vincelstein de VIII gr. habet III quartas minus czoll. Facit XVIIII gr. et VIII p. sol. Henrich Glacz lapidem fiol cum lauris pro XXIIII gr. et lapidis vincelstein de VIII gr. mediam ulnam et II czoll. Facit XXVIIJ gr. sol. Wernher, Benessawer, Alff, Wierczpurger, Henrich, Wolfell de LXX gr. sichtam maioris pilaris habent ulnam minus mediam quartam pro LXI gr. et III p. sol. Petrus habet quadrorum VII ulnas per VIII p. Faciunt IIII gr. et VIII p. sol. Summa in hutta IIII sexag. XXII gr. et V p.
Strana 29
13. Juni 1372. 29 Vectoribus lapidum: Wenczeslao de Zelenecz pro IIII curr. XXIJ gr. sol. Carolo de Zelenecz pro II curr. XIJ gr. sol. Jesconi de Zelenecz pro V curr. XXX gr. sol. Thomassio de Svemislicz pro IIII curr. XIX gr. sol. Krzscen de Svemislicz pro III curr. XVII gr. sol. Beness de Svemislicz pro II curr. X gr. sol. Wito de Brandiss pro III curr. XVII gr. sol. Sczrbe de Zelenecz pro IIII curr. XXIII gr. sol. Michaeli de Zelenecz pro II curr. XI gr. sol. Johanni de Ostrow1) pro II curr. XIII gr. sol. Jesconi de Wseradicz2) pro VI cur. XXXII gr. sol. Thomassio de Lethnan pro III cur. XVI gr. sol. Bartonio de Driewczicz 3) pro II cur. XJ gr. sol. Item de vectura aque dedimus I gr. Item Wenczeslao Oczass de vectura VII curr. Krczemenicz dedimus V gr. minus III p., quamlibet vecturam per IX p. conputando. Summa universalis istius ebdomade XXXIIII sexag. minus IIII p. incluso plumbo, quod constat XX sexag. minus V gr. fol. 5.' Dominica tertia, qua canitur Respice. [13. Juni.] Parlerio XX gr. sol. Magistro LVI gr. sol. Famulo hutte IIII gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Famulis laborantibus per ebdom. LXXII, cuilibet per X p. Facit LX gr. sol. Carpentario XX gr. et pro barchano eidem mediam sexag. dedimus. Fabro de acutione sol. X gr. Locatoribus IIIIor per XVIII gr. ex eo, quod festum s. Viti fuit. 4) Facit LXXII gr. et pro balneo eisdem II gr. sol. Item tribus muratoribus per XIII gr. Faciunt XXXIX gr. sol. Item pro balneo II gr. dedimus. Lapicide in hutta: Wernherus, Benessawer, Alff, Wierczpurger habent sichtam dictam ancfanc pro L gr. sol. Benessawer preterea habet stuk czu failerdach cum floribus pro XIIII gr. sol. Wernherus habet etiam consimilem lapidem pro XIIII gr. sol. 1) Im Bezirke Brandeis a. d. Elbe. 2) Im Bezirke Hořowitz (?). 3) Im Bezirke Brandeis a. d. Elbe. 4) Hinter diesen Worten ist die Angabe »et quarto pro II diebus VII gr.« durchstrichen.
13. Juni 1372. 29 Vectoribus lapidum: Wenczeslao de Zelenecz pro IIII curr. XXIJ gr. sol. Carolo de Zelenecz pro II curr. XIJ gr. sol. Jesconi de Zelenecz pro V curr. XXX gr. sol. Thomassio de Svemislicz pro IIII curr. XIX gr. sol. Krzscen de Svemislicz pro III curr. XVII gr. sol. Beness de Svemislicz pro II curr. X gr. sol. Wito de Brandiss pro III curr. XVII gr. sol. Sczrbe de Zelenecz pro IIII curr. XXIII gr. sol. Michaeli de Zelenecz pro II curr. XI gr. sol. Johanni de Ostrow1) pro II curr. XIII gr. sol. Jesconi de Wseradicz2) pro VI cur. XXXII gr. sol. Thomassio de Lethnan pro III cur. XVI gr. sol. Bartonio de Driewczicz 3) pro II cur. XJ gr. sol. Item de vectura aque dedimus I gr. Item Wenczeslao Oczass de vectura VII curr. Krczemenicz dedimus V gr. minus III p., quamlibet vecturam per IX p. conputando. Summa universalis istius ebdomade XXXIIII sexag. minus IIII p. incluso plumbo, quod constat XX sexag. minus V gr. fol. 5.' Dominica tertia, qua canitur Respice. [13. Juni.] Parlerio XX gr. sol. Magistro LVI gr. sol. Famulo hutte IIII gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Famulis laborantibus per ebdom. LXXII, cuilibet per X p. Facit LX gr. sol. Carpentario XX gr. et pro barchano eidem mediam sexag. dedimus. Fabro de acutione sol. X gr. Locatoribus IIIIor per XVIII gr. ex eo, quod festum s. Viti fuit. 4) Facit LXXII gr. et pro balneo eisdem II gr. sol. Item tribus muratoribus per XIII gr. Faciunt XXXIX gr. sol. Item pro balneo II gr. dedimus. Lapicide in hutta: Wernherus, Benessawer, Alff, Wierczpurger habent sichtam dictam ancfanc pro L gr. sol. Benessawer preterea habet stuk czu failerdach cum floribus pro XIIII gr. sol. Wernherus habet etiam consimilem lapidem pro XIIII gr. sol. 1) Im Bezirke Brandeis a. d. Elbe. 2) Im Bezirke Hořowitz (?). 3) Im Bezirke Brandeis a. d. Elbe. 4) Hinter diesen Worten ist die Angabe »et quarto pro II diebus VII gr.« durchstrichen.
Strana 30
30 20. Juni 1372. Saxo habet consimilem lapidem absque floribus pro XII gr. sol. Ticz habet tres lapides minch, quemlibet pro V gr. Item habet fenestr- panc de IIII gr. ulnam videlicet duas ulnas minus II czoll. Faciunt ista XXII gr. et VIII p. sol. Wierczpurger preter habet stuk czu failerdach cum floribus pro XIIII gr. sol. Henrich, Fridell, Welfell habent sichtam ancfanc pro L gr. et stuk czu failer cum floribus pro XIIII gr. Facit LXIIII gr. sol. Petrus habet quadrorum VI ulnas per VIII p. Facit IIII gr. sol. Summa in hutta III sexag. XIIII gr. et VIII p. Vectoribus lapidum: Wenceslao de Zelenecz pro III curr. XVIIJ gr. sol. Karolo de Zelenecz pro II curr. XIIIJ gr. sol. Pesconi de Zelenecz pro V curr. XXVIII gr. sol. Michaeli de Zelenecz pro III curr. XVI gr. sol. Jesconi de Zelenecz pro III curr. XVI gr. sol. Blahuconi de Svemislicz pro II curr. X gr. sol. Krzczenoni de Svemislicz pro uno curru VI gr. sol. Jurziconi de Praga pro II curr. XIJ gr. sol. Mathie de Praga pro IIII curr. XX gr. sol. Jesconi de Trzeborad 1) pro I curr. VII gr. sol. Borssoni de Trzeborad pro II curr. XII gr. sol. Hawloni de Nehvizd pro I curr. V gr. sol. Mathie de Brandiss pro IIII curr. XXIIJ gr. sol. Vitkoni de Brandiss pro V curr. XXVJ gr. sol. Thomczoni pro La lapidibus Crzemenicz de Petrino dedimus IX gr. et tenemur sibi II lapides. Summa totalis istius ebdomade XII sexag. XV gr. et II p. Anno domini MCCCLXXII°. fol. 6. Dominica quarta Dominus illuminatio. [20. Juni.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. et pro barchano XXX gr. dedimus eidem. Wieczemilo VI gr. sol. — Famulo hutte IIII gr. sol. Item pro carbonibus XXXVI gr. sol. Item famulis per ebdom. LXV per X p. Facit LIIII gr. et II p. sol. Item pro scrzipczonibus IIII gr. — Item XXX ligna pro XXVIIJ gr. sol. Item carpentario XX gr. sol. Item sociis suis pro VI diebus XVIII gr. sol. 1) Unzweifelhaft identisch mit dem später begegnenden Treboraditz im Bezirke Karolinenthal.
30 20. Juni 1372. Saxo habet consimilem lapidem absque floribus pro XII gr. sol. Ticz habet tres lapides minch, quemlibet pro V gr. Item habet fenestr- panc de IIII gr. ulnam videlicet duas ulnas minus II czoll. Faciunt ista XXII gr. et VIII p. sol. Wierczpurger preter habet stuk czu failerdach cum floribus pro XIIII gr. sol. Henrich, Fridell, Welfell habent sichtam ancfanc pro L gr. et stuk czu failer cum floribus pro XIIII gr. Facit LXIIII gr. sol. Petrus habet quadrorum VI ulnas per VIII p. Facit IIII gr. sol. Summa in hutta III sexag. XIIII gr. et VIII p. Vectoribus lapidum: Wenceslao de Zelenecz pro III curr. XVIIJ gr. sol. Karolo de Zelenecz pro II curr. XIIIJ gr. sol. Pesconi de Zelenecz pro V curr. XXVIII gr. sol. Michaeli de Zelenecz pro III curr. XVI gr. sol. Jesconi de Zelenecz pro III curr. XVI gr. sol. Blahuconi de Svemislicz pro II curr. X gr. sol. Krzczenoni de Svemislicz pro uno curru VI gr. sol. Jurziconi de Praga pro II curr. XIJ gr. sol. Mathie de Praga pro IIII curr. XX gr. sol. Jesconi de Trzeborad 1) pro I curr. VII gr. sol. Borssoni de Trzeborad pro II curr. XII gr. sol. Hawloni de Nehvizd pro I curr. V gr. sol. Mathie de Brandiss pro IIII curr. XXIIJ gr. sol. Vitkoni de Brandiss pro V curr. XXVJ gr. sol. Thomczoni pro La lapidibus Crzemenicz de Petrino dedimus IX gr. et tenemur sibi II lapides. Summa totalis istius ebdomade XII sexag. XV gr. et II p. Anno domini MCCCLXXII°. fol. 6. Dominica quarta Dominus illuminatio. [20. Juni.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. et pro barchano XXX gr. dedimus eidem. Wieczemilo VI gr. sol. — Famulo hutte IIII gr. sol. Item pro carbonibus XXXVI gr. sol. Item famulis per ebdom. LXV per X p. Facit LIIII gr. et II p. sol. Item pro scrzipczonibus IIII gr. — Item XXX ligna pro XXVIIJ gr. sol. Item carpentario XX gr. sol. Item sociis suis pro VI diebus XVIII gr. sol. 1) Unzweifelhaft identisch mit dem später begegnenden Treboraditz im Bezirke Karolinenthal.
Strana 31
20. Juni 1372. 31 Item fabro de acutione XI gr. et de caldario ad plumbum liquefaciendum XIIII gr. Item de IIII"r synon. V gr. et pro claviculis et puscis ad machinam VII gr. sol. Item quatuor locatoribus per XVIII gr. ex eo quod festum s. Johannis Baptiste fuit in ebdomada. Facit LXXII gr. sol. Item duobus muratoribus per XIII gr. Facit XXVI gr. sol. Et pro balneo predictis locatoribus et muratoribus III gr. sol. In hutta lapicide: Michael Colner habet lapidem cum floribus pro XII gr. sol. Hanz Saxo habet sex lilia, quodlibet pro III gr. Facit XVIII gr. sol. Ticz habet duos minch pro IX gr. et VIII ulnas cum quarta quadrorum per VIII p. Ista faciunt XIIII gr. et VI p. sol. Wierczpurger habet duos lapides failerdach pro XII gr. sol. Petrus habet XI ulnas cum quarta per VIII p. Faciunt VIIJ gr. sol. Summa in hutta LXIIII gr. Vectoribus lapidum primo de Costelecz:1) Johanni de Mratyn pro V curr. XXIIII gr. sol. Thomassio de Lethnan pro III curr. XVI gr. sol. De quorum fractura dedimus X gr. De Brandiss: Mathie de Brandiss pro IIII curr. XXIIJ gr. sol. Thome de Brandiss pro uno curru VIII gr. sol. Bartonio de Drziewczicz pro IIII curr. XXIJ gr. sol. Duochconi de Svemislicz pro III curr. XVIII gr. sol. Blahuconi de Svemislicz pro II curr. XII gr. sol. Pesconi de Praga pro VIII curr. Lta gr. sol. Pesconi de Zelenecz pro III curr. XVI gr. sol. Petro de Drziewczicz pro II curr. XI gr. sol. Jesconi de Zelenecz pro III curr. XVII gr. sol. Nicolao de Drziewczicz pro uno curru III] gr. sol. Wenceslao Oczass de Hradczano pro IX curr. Crzemenicz de Petrino VI gr. et IX p. dedimus, vectura per IX p. Item eidem de vectura falangarum ferrearum ad fenestras II gr. sol. Item pro biga ad ducendum lapides in hutta dedimus XXIIII gr. Item pro smigma et sepo ad unguendam machinam dedimus II gr. Summa universalis istius ebdom. XII sexag. XX gr. et XI p. Nota, quod hac septimana fecimus rationem cum Adam super cemento recepto anni preteriti pro ecclesia Pragensi; solvimus sibi totum et super novo cemento presentis anni concessimus eidem IIII sexag. tinam per XV p. conputandam. 1) Elbekosteletz im Bezirke Brandeis a. d. Elbe.
20. Juni 1372. 31 Item fabro de acutione XI gr. et de caldario ad plumbum liquefaciendum XIIII gr. Item de IIII"r synon. V gr. et pro claviculis et puscis ad machinam VII gr. sol. Item quatuor locatoribus per XVIII gr. ex eo quod festum s. Johannis Baptiste fuit in ebdomada. Facit LXXII gr. sol. Item duobus muratoribus per XIII gr. Facit XXVI gr. sol. Et pro balneo predictis locatoribus et muratoribus III gr. sol. In hutta lapicide: Michael Colner habet lapidem cum floribus pro XII gr. sol. Hanz Saxo habet sex lilia, quodlibet pro III gr. Facit XVIII gr. sol. Ticz habet duos minch pro IX gr. et VIII ulnas cum quarta quadrorum per VIII p. Ista faciunt XIIII gr. et VI p. sol. Wierczpurger habet duos lapides failerdach pro XII gr. sol. Petrus habet XI ulnas cum quarta per VIII p. Faciunt VIIJ gr. sol. Summa in hutta LXIIII gr. Vectoribus lapidum primo de Costelecz:1) Johanni de Mratyn pro V curr. XXIIII gr. sol. Thomassio de Lethnan pro III curr. XVI gr. sol. De quorum fractura dedimus X gr. De Brandiss: Mathie de Brandiss pro IIII curr. XXIIJ gr. sol. Thome de Brandiss pro uno curru VIII gr. sol. Bartonio de Drziewczicz pro IIII curr. XXIJ gr. sol. Duochconi de Svemislicz pro III curr. XVIII gr. sol. Blahuconi de Svemislicz pro II curr. XII gr. sol. Pesconi de Praga pro VIII curr. Lta gr. sol. Pesconi de Zelenecz pro III curr. XVI gr. sol. Petro de Drziewczicz pro II curr. XI gr. sol. Jesconi de Zelenecz pro III curr. XVII gr. sol. Nicolao de Drziewczicz pro uno curru III] gr. sol. Wenceslao Oczass de Hradczano pro IX curr. Crzemenicz de Petrino VI gr. et IX p. dedimus, vectura per IX p. Item eidem de vectura falangarum ferrearum ad fenestras II gr. sol. Item pro biga ad ducendum lapides in hutta dedimus XXIIII gr. Item pro smigma et sepo ad unguendam machinam dedimus II gr. Summa universalis istius ebdom. XII sexag. XX gr. et XI p. Nota, quod hac septimana fecimus rationem cum Adam super cemento recepto anni preteriti pro ecclesia Pragensi; solvimus sibi totum et super novo cemento presentis anni concessimus eidem IIII sexag. tinam per XV p. conputandam. 1) Elbekosteletz im Bezirke Brandeis a. d. Elbe.
Strana 32
32 27. Juni 1372. Anno domini MCCCLXXII. Dominica quinta Exaudi domine. [27. Juni.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Famulo hutte IIII gr. sol. Famulis laboris in rota per ebdom. LXIIa. Facit LII gr. minus IIII p. sol. Carpentario XX gr. sol. — Item sociis suis pro VI diebus dedimus XVIII gr. Fabro de acutione X gr. et de quatuor synon. V gr. sol. Item de malleis vel picconibus muratorum et locatorum IIJ gr. Item de ferramentis in biga fractis IX gr. et VI p. sol. Item pro magna trabe et duobus lignis quercinis XXV gr. sol. Item pro lignis Krokvonibus XLVI gr. sol. Item pro lattonibus LXXX dedimus XXVII gr. minus IIII p. sol. Item quatuor locatoribus pro V diebus per XVIII gr. ex eo quod festum sanctorum Petri et Pauli ista septimana fuit. Facit LXXII gr. sol. Item duobus muratoribus per XIII gr. Facit XXVI gr. sol. Item pro balneo eisdem dedimus III gr. fol. 6°. In hutta lapicide: Hans Saxo, Wierczpurger, Benessawer, Henrich, Wolfel, Fridel per II ebdom. habent duas sichtas magni pilaris, quamlibet per I] sexag. Facit III sexag. sol. Wierczpurger preterea habet lapidem cum fiola pro VIII gr. et unum snekwenner pro VI gr. Facit XIIII gr. sol. Ticz habet stuk cum fiola pro VIII gr. et XII ulnas quadrorum minus drittell per VIII p. Facit XV gr. et IX p. sol. Michell per IJ ebdom. habet III winpergen cum fiola quemlibet per XII gr. et duos minores per VJ gr. Facit XLVII gr. sol. Petrus habet quadrorum IX ulnas per VIII p. Facit VI gr. sol. Summa in hutta IIII sexag. XXII gr. et IX p. Vectoribus lapidum de Brandiss et Horussan:1) Wenceslao de Zelen(e)cz pro III curr. XIIII gr. sol. Wanconi de Zelenecz pro V curr. XXII gr. sol. Wenceslao de Zelen(e)cz pro IIII curr. XX gr. sol. Carolo de Zelen(e)cz pro III cur. XIII gr. sol. Fabro de Zelenecz pro II cur. VIII gr. sol. Jesconi de Zelenecz pro II cur. VIIIIJ gr. sol. Duohconi de Svemislicz pro V cur. XXIII gr. sol. Sczrboni de Zelenecz pro II cur. IX gr. sol. 1) Bei Nehwizd im Bezirke Brandeis a. d. Elbe.
32 27. Juni 1372. Anno domini MCCCLXXII. Dominica quinta Exaudi domine. [27. Juni.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Famulo hutte IIII gr. sol. Famulis laboris in rota per ebdom. LXIIa. Facit LII gr. minus IIII p. sol. Carpentario XX gr. sol. — Item sociis suis pro VI diebus dedimus XVIII gr. Fabro de acutione X gr. et de quatuor synon. V gr. sol. Item de malleis vel picconibus muratorum et locatorum IIJ gr. Item de ferramentis in biga fractis IX gr. et VI p. sol. Item pro magna trabe et duobus lignis quercinis XXV gr. sol. Item pro lignis Krokvonibus XLVI gr. sol. Item pro lattonibus LXXX dedimus XXVII gr. minus IIII p. sol. Item quatuor locatoribus pro V diebus per XVIII gr. ex eo quod festum sanctorum Petri et Pauli ista septimana fuit. Facit LXXII gr. sol. Item duobus muratoribus per XIII gr. Facit XXVI gr. sol. Item pro balneo eisdem dedimus III gr. fol. 6°. In hutta lapicide: Hans Saxo, Wierczpurger, Benessawer, Henrich, Wolfel, Fridel per II ebdom. habent duas sichtas magni pilaris, quamlibet per I] sexag. Facit III sexag. sol. Wierczpurger preterea habet lapidem cum fiola pro VIII gr. et unum snekwenner pro VI gr. Facit XIIII gr. sol. Ticz habet stuk cum fiola pro VIII gr. et XII ulnas quadrorum minus drittell per VIII p. Facit XV gr. et IX p. sol. Michell per IJ ebdom. habet III winpergen cum fiola quemlibet per XII gr. et duos minores per VJ gr. Facit XLVII gr. sol. Petrus habet quadrorum IX ulnas per VIII p. Facit VI gr. sol. Summa in hutta IIII sexag. XXII gr. et IX p. Vectoribus lapidum de Brandiss et Horussan:1) Wenceslao de Zelen(e)cz pro III curr. XIIII gr. sol. Wanconi de Zelenecz pro V curr. XXII gr. sol. Wenceslao de Zelen(e)cz pro IIII curr. XX gr. sol. Carolo de Zelen(e)cz pro III cur. XIII gr. sol. Fabro de Zelenecz pro II cur. VIII gr. sol. Jesconi de Zelenecz pro II cur. VIIIIJ gr. sol. Duohconi de Svemislicz pro V cur. XXIII gr. sol. Sczrboni de Zelenecz pro II cur. IX gr. sol. 1) Bei Nehwizd im Bezirke Brandeis a. d. Elbe.
Strana 33
4. Juli 1372. 33 Martino de Nechvizd pro III cur. XIII gr. sol. Mathie de Praga pro uno curru VJ gr. sol. Thome de Svemislicz pro IIII cur. XIX gr. sol. Johanni de Ostrow pro uno cur. VIJ gr. sol. Thome de Brandiss pro IIII cur. XVIJ gr. sol. Vitkoni de Brandiss pro III curr. XIIIJ gr. sol. Krzsczenoni de Svemislicz pro IIII curr. XVIIJ gr. sol. Bartonio de Drziewczicz pro II curr. XI gr. sol. Mathie de Brandiss pro V cur. XXIIII gr. sol. Pesconi de Drziewczicz pro uno cur. IIIIJ gr. sol. Jurziconi de Praga pro VI cur. XXVIII gr. sol. De Costelecz: Pessiconi de Praga pro XIIII cur. LXXXVJ gr. sol. Thomassio de Lethnan pro VII cur. XLII gr. sol. Johanni de Mratyn 1) pro VI cur. XXXIIIJ gr. sol. De fractura eorundem XL gr. sol. Welconi de Zehrovicz2) pro V lapidibus molaribus XLVIII gr. sol. Item Oczassio de IX vecturis crzemenicz per IX p. Facit VII gr. minus III p. et de fractura eorum III gr. sol. Item Tomczoni de fractura et vectura Crzemenicz VIJ gr. sol. Item de vectura magni ligni IIIJ gr. sol. Summa totalis istius ebdomade XX sexag. X gr. et IIII p. fol. 7. Dominica VIa Dominus fortitudo; in die sancti Procopii. [4. Juli.] Magistro operis LVI gr. sol. Famulo hutte IIII gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Famulis laboris per ebdom. LXXV per I gr. Facit V fertones sol. Carpentario XX gr. et sociis suis pro VI diebus XVIII gr. sol. Item pro coclieriis ferreis ad murum I gr. sol. Fabro de acutione XII gr. et de una syna XV p. Item de plechonibus pro carpentario IJ gr. et pro piccone malleo XVIII p. sol. Martino, qui funes facit pro ecclesia, dedimus I sexag. sol. et hoc pro termino sancti Galli futuri. Item pro cilindriis XXXJ sexag. per IJ gr. Faciunt XLVI gr. sol. Item famulis, qui plumbum diviserunt, dedimus IX gr. Item quatuor locatoribus per ebdom. cuilibet per XX gr. Facit LXXX gr. (sol.) Item duobus muratoribus per XV gr. Faciunt XXX gr. (sol.) 1) Im Bezirke Brandeis a. d. Elbe. 2) Im Bezirke Neustraschitz. Neuwirth, Wochenrechnungen. 3
4. Juli 1372. 33 Martino de Nechvizd pro III cur. XIII gr. sol. Mathie de Praga pro uno curru VJ gr. sol. Thome de Svemislicz pro IIII cur. XIX gr. sol. Johanni de Ostrow pro uno cur. VIJ gr. sol. Thome de Brandiss pro IIII cur. XVIJ gr. sol. Vitkoni de Brandiss pro III curr. XIIIJ gr. sol. Krzsczenoni de Svemislicz pro IIII curr. XVIIJ gr. sol. Bartonio de Drziewczicz pro II curr. XI gr. sol. Mathie de Brandiss pro V cur. XXIIII gr. sol. Pesconi de Drziewczicz pro uno cur. IIIIJ gr. sol. Jurziconi de Praga pro VI cur. XXVIII gr. sol. De Costelecz: Pessiconi de Praga pro XIIII cur. LXXXVJ gr. sol. Thomassio de Lethnan pro VII cur. XLII gr. sol. Johanni de Mratyn 1) pro VI cur. XXXIIIJ gr. sol. De fractura eorundem XL gr. sol. Welconi de Zehrovicz2) pro V lapidibus molaribus XLVIII gr. sol. Item Oczassio de IX vecturis crzemenicz per IX p. Facit VII gr. minus III p. et de fractura eorum III gr. sol. Item Tomczoni de fractura et vectura Crzemenicz VIJ gr. sol. Item de vectura magni ligni IIIJ gr. sol. Summa totalis istius ebdomade XX sexag. X gr. et IIII p. fol. 7. Dominica VIa Dominus fortitudo; in die sancti Procopii. [4. Juli.] Magistro operis LVI gr. sol. Famulo hutte IIII gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Famulis laboris per ebdom. LXXV per I gr. Facit V fertones sol. Carpentario XX gr. et sociis suis pro VI diebus XVIII gr. sol. Item pro coclieriis ferreis ad murum I gr. sol. Fabro de acutione XII gr. et de una syna XV p. Item de plechonibus pro carpentario IJ gr. et pro piccone malleo XVIII p. sol. Martino, qui funes facit pro ecclesia, dedimus I sexag. sol. et hoc pro termino sancti Galli futuri. Item pro cilindriis XXXJ sexag. per IJ gr. Faciunt XLVI gr. sol. Item famulis, qui plumbum diviserunt, dedimus IX gr. Item quatuor locatoribus per ebdom. cuilibet per XX gr. Facit LXXX gr. (sol.) Item duobus muratoribus per XV gr. Faciunt XXX gr. (sol.) 1) Im Bezirke Brandeis a. d. Elbe. 2) Im Bezirke Neustraschitz. Neuwirth, Wochenrechnungen. 3
Strana 34
34 4. Juli 1372. In hutta lapicidis: Hanz Saxo fosten de III gr. habet IIIJ ulnas. Item fosten de V gr. habet II ulnas minus quartam. Facit XIX gr. et III p. sol. Wierczpurger habet lapidem cum fiola pro X gr. sol. Grucz habet winpergen cum fiola pro X gr. sol. Ticz habet dach czu failer cum fiola pro X gr., item alium minorem pro VIII gr., item quadratorum (sic!) VII ulnas cum quarta per VIII p. Ista faciunt XXII gr. et X p. sol. Fridell fosten de V gr. habet unam ulnam et de alio fosten de III gr. habet unam ulnam minus mediam quartam. Facit VII gr. et VII p. sol. Petrus habet quadrorum VII ulnas mollioris lapidis per VI p. et habet durioris VI ulnas minus drittell. Facit VII gr. et III p. sol. Hanz Saxo, Hasco, Wierzpurger, Fridell, Wolfell habent sichtam ancfanc magni pilaris pro Centum gr. sol. Michael de Colonia habet duos winpergen cum fiola, quemlibet per VI gr., et alios duos per VJ gr. Facit XXIII gr. sol. Trepell habet quadrorum XIJ ulnas per VIII p. Facit VII gr. et VIII p. sol. Summa in hutta III sexag. XXVII gr. et VII p. Vectoribus lapidum de Horussan et Brandiss: Gyrzikoni de Praga pro V curr. XXVII gr. sol. Hanczliconi de Praga pro VIII curr. XLV gr. sol. Mathie de Praga pro IX curr. XLVII gr. sol. Michaeli de Nechvizd pro IIII curr. XVIII gr. sol. Martino de Nehvizd pro III curr. XIIII gr. sol. Hawloni de Nehvizd pro uno curru IIII gr. sol. De Costelecz: Johanni de Mratyn pro IX curr. XLIIIIJ gr. sol. Thomassio de Lethnan pro VIII curr. XXXVIIII gr. sol. Procopio de Costelecz pro III curr. XIX gr. sol. Pesconi de Praga pro XII curr. LXVIII] gr. sol. et eidem in secunda dica pro I curr. IIII gr. sol. De quorum fractura dedimus XLIIJ gr. Item Welconi de Zehrovicz pro IIIIor lapidibus molaribus XL gr. sol. Item magister Petrus et Andreas exiverunt ad conspicienda lapifodina in Horussan, in Brandiss, in Zapp et in Costelecz; expenderunt XVI gr. Summa istius ebdom. totalis XVII sexag. LVII gr. et IIII p.
34 4. Juli 1372. In hutta lapicidis: Hanz Saxo fosten de III gr. habet IIIJ ulnas. Item fosten de V gr. habet II ulnas minus quartam. Facit XIX gr. et III p. sol. Wierczpurger habet lapidem cum fiola pro X gr. sol. Grucz habet winpergen cum fiola pro X gr. sol. Ticz habet dach czu failer cum fiola pro X gr., item alium minorem pro VIII gr., item quadratorum (sic!) VII ulnas cum quarta per VIII p. Ista faciunt XXII gr. et X p. sol. Fridell fosten de V gr. habet unam ulnam et de alio fosten de III gr. habet unam ulnam minus mediam quartam. Facit VII gr. et VII p. sol. Petrus habet quadrorum VII ulnas mollioris lapidis per VI p. et habet durioris VI ulnas minus drittell. Facit VII gr. et III p. sol. Hanz Saxo, Hasco, Wierzpurger, Fridell, Wolfell habent sichtam ancfanc magni pilaris pro Centum gr. sol. Michael de Colonia habet duos winpergen cum fiola, quemlibet per VI gr., et alios duos per VJ gr. Facit XXIII gr. sol. Trepell habet quadrorum XIJ ulnas per VIII p. Facit VII gr. et VIII p. sol. Summa in hutta III sexag. XXVII gr. et VII p. Vectoribus lapidum de Horussan et Brandiss: Gyrzikoni de Praga pro V curr. XXVII gr. sol. Hanczliconi de Praga pro VIII curr. XLV gr. sol. Mathie de Praga pro IX curr. XLVII gr. sol. Michaeli de Nechvizd pro IIII curr. XVIII gr. sol. Martino de Nehvizd pro III curr. XIIII gr. sol. Hawloni de Nehvizd pro uno curru IIII gr. sol. De Costelecz: Johanni de Mratyn pro IX curr. XLIIIIJ gr. sol. Thomassio de Lethnan pro VIII curr. XXXVIIII gr. sol. Procopio de Costelecz pro III curr. XIX gr. sol. Pesconi de Praga pro XII curr. LXVIII] gr. sol. et eidem in secunda dica pro I curr. IIII gr. sol. De quorum fractura dedimus XLIIJ gr. Item Welconi de Zehrovicz pro IIIIor lapidibus molaribus XL gr. sol. Item magister Petrus et Andreas exiverunt ad conspicienda lapifodina in Horussan, in Brandiss, in Zapp et in Costelecz; expenderunt XVI gr. Summa istius ebdom. totalis XVII sexag. LVII gr. et IIII p.
Strana 35
11. Juli 1372. 35 fol. 7. Anno domini MCCCLXXII°. Dominica VIIma Omnes gentes. [11. Juli.] Magistro operis in suo salario ebdomadali LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Famulo hutte IIII gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Famulis laboris per ebdom. LXI. Facit LXI gr. sol. Carpentario XX gr. sol. et socio suo pro IIII diebus XII gr. Item pro quatuor magnis lignis pro asseribus fiendis dedimus LVIII gr. Fabro de acutione XV gr. et de una syna XV p. sol. Item pro claviculis parvis III gr. sol. Quatuor locatoribus per XVIII gr. ex eo, quia ista septimana fuit festum s. Margarete. Faciunt LXXII gr. sol. Item duobus muratoribus per XV gr. Facit XXX gr. sol. Item eisdem pro balneo III gr. sol. Item de vectura lignorum dedimus VI gr. Item pro cilindriis XXVI gr. sol. In hutta lapicide : Hanz Saxo, Benessawer, Hasco, Hans Maisner, Wierczpurger, Hensl Brunner 1), Welfel, Henrich et Stephan fan Lincz2) habent duas sichtas ancfangen unam pro C gr. et aliam pro C et XII gr. Ista faciunt IIIJ sexag. et II gr. sol. Michel Coloniensis habet duos winpergen, unum pro XVI gr. et alium pro VIII gr. et habet III lapides dictos horn. Ista faciunt XXXI gr. sol. Tycz lapidem rynfailer de VIII gr. habet II ulnas cum uno czoll. Facit XVI gr. et IIII p. sol. Grucz eiusdem lapidis habet tantum etiam pro XVI gr. et IIII p. sol. Petrus habet quadrorum per VIII p. IIIJ ulnas. Facit II gr. et IIII p. sol. Trepl habet quadrorum per VIII p. XXVI ulnas. Facit XVII gr. et IIII p. sol. Summa in hutta IIII sexag. LV gr. et IIII p. Vectoribus de Horussan lapidum: Velconi de Zehrovicz pro III lapidibus XXX Jurzikoni de Praga pro III curr. XVI gr. sol. gr. sol. 1) Brünner, von Brünn. 2) Unentschieden muss es bleiben, ob dies Bruderpaar aus Linz in Oberösterreich oder aus Linz am Rhein stammt. Für letzteres würde der sonstige Zuzug der Werkleute aus der Rheingegend sprechen; auch erscheint 1396 beim Xantener Baue als Stellvertreter des Meisters Konrad Kregelin von Köln ein Johann von Linz, der nach den für Xanten maßgebenden Verhältnissen sicher nicht aus Oberösterreich stammte; vgl. Beissel, Geldwert und Arbeitslohn im Mittelalter. S. 153.
11. Juli 1372. 35 fol. 7. Anno domini MCCCLXXII°. Dominica VIIma Omnes gentes. [11. Juli.] Magistro operis in suo salario ebdomadali LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Famulo hutte IIII gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Famulis laboris per ebdom. LXI. Facit LXI gr. sol. Carpentario XX gr. sol. et socio suo pro IIII diebus XII gr. Item pro quatuor magnis lignis pro asseribus fiendis dedimus LVIII gr. Fabro de acutione XV gr. et de una syna XV p. sol. Item pro claviculis parvis III gr. sol. Quatuor locatoribus per XVIII gr. ex eo, quia ista septimana fuit festum s. Margarete. Faciunt LXXII gr. sol. Item duobus muratoribus per XV gr. Facit XXX gr. sol. Item eisdem pro balneo III gr. sol. Item de vectura lignorum dedimus VI gr. Item pro cilindriis XXVI gr. sol. In hutta lapicide : Hanz Saxo, Benessawer, Hasco, Hans Maisner, Wierczpurger, Hensl Brunner 1), Welfel, Henrich et Stephan fan Lincz2) habent duas sichtas ancfangen unam pro C gr. et aliam pro C et XII gr. Ista faciunt IIIJ sexag. et II gr. sol. Michel Coloniensis habet duos winpergen, unum pro XVI gr. et alium pro VIII gr. et habet III lapides dictos horn. Ista faciunt XXXI gr. sol. Tycz lapidem rynfailer de VIII gr. habet II ulnas cum uno czoll. Facit XVI gr. et IIII p. sol. Grucz eiusdem lapidis habet tantum etiam pro XVI gr. et IIII p. sol. Petrus habet quadrorum per VIII p. IIIJ ulnas. Facit II gr. et IIII p. sol. Trepl habet quadrorum per VIII p. XXVI ulnas. Facit XVII gr. et IIII p. sol. Summa in hutta IIII sexag. LV gr. et IIII p. Vectoribus de Horussan lapidum: Velconi de Zehrovicz pro III lapidibus XXX Jurzikoni de Praga pro III curr. XVI gr. sol. gr. sol. 1) Brünner, von Brünn. 2) Unentschieden muss es bleiben, ob dies Bruderpaar aus Linz in Oberösterreich oder aus Linz am Rhein stammt. Für letzteres würde der sonstige Zuzug der Werkleute aus der Rheingegend sprechen; auch erscheint 1396 beim Xantener Baue als Stellvertreter des Meisters Konrad Kregelin von Köln ein Johann von Linz, der nach den für Xanten maßgebenden Verhältnissen sicher nicht aus Oberösterreich stammte; vgl. Beissel, Geldwert und Arbeitslohn im Mittelalter. S. 153.
Strana 36
36 18. Juli 1372. Mathie de Praga pro III curr. XVIJ gr. sol. Andree de Zelenecz pro V curr. XXIIJ gr. sol. Pessiconi de Praga pro II curr. XI gr. sol. Martino de Nehvizd pro III curr. XVIJ gr. sol. Sczrbe de Zelenecz pro III curr. XIIII gr. sol. Vitkoni de Brandiss pro II curr. XJ gr. sol. De Costelecz: Procopio de Costelecz pro V curr. XXIIIJ gr. sol. Pessiconi de Praga pro VIII curr. XLII J gr. sol. Johanni de Martin pro V curr. XXV gr. sol. Thomassio de Letnan pro VII curr. XXXIX gr. sol. De quorum fractura dedimus XXXII gr. Item pro duobus coclieriis ferreis ad murum dedimus XVIII p. Item famulis, qui portaverunt ferramenta vel falangas a fabro, dedimus II gr. Item pro ovis I gr. Item pro sepo III gr. Item magister et Andreas exivit ad lapifodina in Horussan, ubi dominus prepositus Zderaziensis 1) donavit ecclesie campum ad fracturam lapidum, expenderunt XI gr. Item famulis de fossato dedimus IIII gr. Item Duchconi, qui foveam conspexit, pro expensis I gr. Item famulo, qui transivit in Costelecz pro Duchcone, I gr. Item Welislao vectori, qui bina vice duxit magistrum et Andream in Horussan, dedimus XVJ gr. Summa huius ebdomade totalis XVII sexag. VII gr. et VII p fol. 8. Dominica VIII Suscepimus deus. [18. Juli.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Famulo hutte IIII gr. sol. Famulis LXII per ebdom. laboris per I gr. Facit LXII gr. sol. Fabro de acutione XI gr. et de duobus synon. IIJ gr. sol. et de duobus malleis cum callibe muratoribus pro V gr. sol. Carpentario XX gr. et socio suo pro II diebus VI gr. sol. Item pro Cilindriis dedimus XLII gr. ad tecta. Item sarratoribus lignorum ad asseres dedimus XXVI gr. Item tribus locatoribus per XVIII gr. quia dies festi s. Marie Mag- dalene fuit hac septimana. Facit LIIII gr. sol. Item uni muratori XIII gr. sol. 1) Kloster der Kreuzbrüder am Zderas auf der Neustadt in Prag.
36 18. Juli 1372. Mathie de Praga pro III curr. XVIJ gr. sol. Andree de Zelenecz pro V curr. XXIIJ gr. sol. Pessiconi de Praga pro II curr. XI gr. sol. Martino de Nehvizd pro III curr. XVIJ gr. sol. Sczrbe de Zelenecz pro III curr. XIIII gr. sol. Vitkoni de Brandiss pro II curr. XJ gr. sol. De Costelecz: Procopio de Costelecz pro V curr. XXIIIJ gr. sol. Pessiconi de Praga pro VIII curr. XLII J gr. sol. Johanni de Martin pro V curr. XXV gr. sol. Thomassio de Letnan pro VII curr. XXXIX gr. sol. De quorum fractura dedimus XXXII gr. Item pro duobus coclieriis ferreis ad murum dedimus XVIII p. Item famulis, qui portaverunt ferramenta vel falangas a fabro, dedimus II gr. Item pro ovis I gr. Item pro sepo III gr. Item magister et Andreas exivit ad lapifodina in Horussan, ubi dominus prepositus Zderaziensis 1) donavit ecclesie campum ad fracturam lapidum, expenderunt XI gr. Item famulis de fossato dedimus IIII gr. Item Duchconi, qui foveam conspexit, pro expensis I gr. Item famulo, qui transivit in Costelecz pro Duchcone, I gr. Item Welislao vectori, qui bina vice duxit magistrum et Andream in Horussan, dedimus XVJ gr. Summa huius ebdomade totalis XVII sexag. VII gr. et VII p fol. 8. Dominica VIII Suscepimus deus. [18. Juli.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Famulo hutte IIII gr. sol. Famulis LXII per ebdom. laboris per I gr. Facit LXII gr. sol. Fabro de acutione XI gr. et de duobus synon. IIJ gr. sol. et de duobus malleis cum callibe muratoribus pro V gr. sol. Carpentario XX gr. et socio suo pro II diebus VI gr. sol. Item pro Cilindriis dedimus XLII gr. ad tecta. Item sarratoribus lignorum ad asseres dedimus XXVI gr. Item tribus locatoribus per XVIII gr. quia dies festi s. Marie Mag- dalene fuit hac septimana. Facit LIIII gr. sol. Item uni muratori XIII gr. sol. 1) Kloster der Kreuzbrüder am Zderas auf der Neustadt in Prag.
Strana 37
18. Juli 1372. 37 In hutta lapicide: Michael Colner habet lapidem Winpergen cum fiola pro XVI gr. sol. Benessawer, Maisner, Wierczpurger, Henrich cum Stephano de Lincz, Hensel Brunner habent sichtam ancfanc ad pilare pro C gr. sol. Hans Saxo habet ancfangen czu snek pro XXVI gr. sol. Ticz lapidem rynfailer de VIII gr. habet IIII ulnas minus drittell pro XXVIIII gr. et IIII p. sol. Grucz consimilis lapidis habet III ulnas et quartam et I czoll pro XXVI gr. et IIII p. sol. Henrich de Lincz preterea habet stuck cum fiola pro X gr. et quadrorum X ulnas minus quartam per VIII p. Facit XVIJ gr. sol. Stefan frater suus habet stuk pro VI gr. sol. Wierczpurger fostn de II gr. habet IIII ulnas minus mediam quartam et quadrorum III ulnas cum quarta per VIII p. Facit IX gr. et X p. sol. Maisner habet quadrorum III ulnas per VIII p. Facit II gr. sol. Hensel Brunner habet quadrorum tantum pro II gr. sol. Benessawer cum Petro habet quadrorum pro IIII gr. minus I p. sol. Summa in hutta III sexag. LVII gr. et X p. Vectoribus lapidum de Horussan: Hanczlik de Praga pro III cur. XVI gr. sol. Stephano de Praga pro IIII curr. XXIIJ gr. sol. Andree de Zelen(e)cz pro II curr. XI gr. sol. Mathie de Praga pro II curr. VIIIIJ gr. sol. De Costelecz: Johanni de Mratin pro IIII cur. XXJ gr. sol. Pessiconi de Praga pro XI cur. LIJ gr. sol. Procopio de Costelecz pro V cur. XXVJ gr. sol. Thomassio de Letnan pro VII cur. XXXIIJ gr. sol. De quorum fractura dedimus XXXIIJ gr. Welconi de Zehrovicz XXIIII gr. dedimus pro II lapidibus ad rationem faciendam. Item de latura falangarum ferrearum ad fenestras a fabro dedimus II gr. Item famulis laboris in propina dedimus II gr. Summa huius ebdomade totalis XIII sexag. XXXIIII gr. et X p. Nota, quod dominus prepositus Zderasiensis donavit ecclesie campum pro fractura lapidum in bonis monasterii sui in villa Horussan prope Nehvizd sub mensura XL ulnas in longitudine et totidem in latitudine in modum circuli, ubi magister et Andreas procuraverunt fodere fossatum circum eundem campum, ut possit discerni locus prenotatus.
18. Juli 1372. 37 In hutta lapicide: Michael Colner habet lapidem Winpergen cum fiola pro XVI gr. sol. Benessawer, Maisner, Wierczpurger, Henrich cum Stephano de Lincz, Hensel Brunner habent sichtam ancfanc ad pilare pro C gr. sol. Hans Saxo habet ancfangen czu snek pro XXVI gr. sol. Ticz lapidem rynfailer de VIII gr. habet IIII ulnas minus drittell pro XXVIIII gr. et IIII p. sol. Grucz consimilis lapidis habet III ulnas et quartam et I czoll pro XXVI gr. et IIII p. sol. Henrich de Lincz preterea habet stuck cum fiola pro X gr. et quadrorum X ulnas minus quartam per VIII p. Facit XVIJ gr. sol. Stefan frater suus habet stuk pro VI gr. sol. Wierczpurger fostn de II gr. habet IIII ulnas minus mediam quartam et quadrorum III ulnas cum quarta per VIII p. Facit IX gr. et X p. sol. Maisner habet quadrorum III ulnas per VIII p. Facit II gr. sol. Hensel Brunner habet quadrorum tantum pro II gr. sol. Benessawer cum Petro habet quadrorum pro IIII gr. minus I p. sol. Summa in hutta III sexag. LVII gr. et X p. Vectoribus lapidum de Horussan: Hanczlik de Praga pro III cur. XVI gr. sol. Stephano de Praga pro IIII curr. XXIIJ gr. sol. Andree de Zelen(e)cz pro II curr. XI gr. sol. Mathie de Praga pro II curr. VIIIIJ gr. sol. De Costelecz: Johanni de Mratin pro IIII cur. XXJ gr. sol. Pessiconi de Praga pro XI cur. LIJ gr. sol. Procopio de Costelecz pro V cur. XXVJ gr. sol. Thomassio de Letnan pro VII cur. XXXIIJ gr. sol. De quorum fractura dedimus XXXIIJ gr. Welconi de Zehrovicz XXIIII gr. dedimus pro II lapidibus ad rationem faciendam. Item de latura falangarum ferrearum ad fenestras a fabro dedimus II gr. Item famulis laboris in propina dedimus II gr. Summa huius ebdomade totalis XIII sexag. XXXIIII gr. et X p. Nota, quod dominus prepositus Zderasiensis donavit ecclesie campum pro fractura lapidum in bonis monasterii sui in villa Horussan prope Nehvizd sub mensura XL ulnas in longitudine et totidem in latitudine in modum circuli, ubi magister et Andreas procuraverunt fodere fossatum circum eundem campum, ut possit discerni locus prenotatus.
Strana 38
38 25. Juli 1372. Anno domini MCCCLXXII°. Dominica nona Ecce deus, in qua fuit festum s. Jacobi apostoli. [25. Juli.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Famulo hutte IIII gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Famulis LXXII per ebdom. laboris per I gr. Facit LXXII gr. sol. Carpentario XX gr. sol. — Socio suo pro V diebus XV gr. sol. Item pro lignis XXVI Krokvonibus XXXI gr. sol. Fabro de acutione XVII gr. et II synon. IIJ gr. sol. Item tribus locatoribus per XX gr. Facit LX gr. sol. Item uni muratori XV gr. sol. Item pro balneo eidem dedimus III gr. fol. 8. In hutta lapicide: Michael habet winpergen pro XII gr. et alium maiorem winpergen pro XVI gr. et duos lapides czu snek, quemlibet per X gr. Facit XLVIII gr. sol. Fridell per II ebdom. habet sturcz cum clippeo pro XLII gr. sol. Alblinus per II ebdom. habet sturz cum flore pro XLVIII gr. sol. Hans Saxo habet ancfanc pro XXVI gr. sol. Wolfel habet sturcz cum clippeo czu snek pro XLII gr. sol. Benessawer habet ancfanc pro XXII gr. sol. Hanz Maisner habet ancfanc pro XXII gr. sol. Wierczpurger habet ancfanc etiam pro XXII gr. sol. Feferflais habet duos lapides czu snek pro X gr. sol. Grucz lapidem gnegn czu snek de VIII gr. habet III quartas et II czoll. item lapidem rynfailer de VIII gr. habet III ulnas et II czoll. Faciunt XXXI gr. et IIII p. sol. Ticz lapidem rynfailer de VIII gr. habet IIII ulnas et mediam quartam. Facit XXXIII gr. sol. Petrus fosten de II gr. habet III ulnas et quartam; item habet quadrorum per VIII p. III ulnas. Facit VIIIJ gr. sol. Summa in hutta V sexag. LIIII gr. et X p. Vectoribus lapidum de Brandiss: Ondrziey de Zelen(e)cz pro III curr. XV gr. sol. Michaeli de Zelen(e)cz pro IIII curr. XVIJ gr. sol. Swachoni de Praga pro I cur. VIJ gr. sol. Mathie de Praga pro II cur. X gr. sol. De Costelecz: Johanni de Mratin pro V curr. XXIIIJ gr. sol. Procopio de Costelecz pro IIII curr. XIX gr. sol.
38 25. Juli 1372. Anno domini MCCCLXXII°. Dominica nona Ecce deus, in qua fuit festum s. Jacobi apostoli. [25. Juli.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Famulo hutte IIII gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Famulis LXXII per ebdom. laboris per I gr. Facit LXXII gr. sol. Carpentario XX gr. sol. — Socio suo pro V diebus XV gr. sol. Item pro lignis XXVI Krokvonibus XXXI gr. sol. Fabro de acutione XVII gr. et II synon. IIJ gr. sol. Item tribus locatoribus per XX gr. Facit LX gr. sol. Item uni muratori XV gr. sol. Item pro balneo eidem dedimus III gr. fol. 8. In hutta lapicide: Michael habet winpergen pro XII gr. et alium maiorem winpergen pro XVI gr. et duos lapides czu snek, quemlibet per X gr. Facit XLVIII gr. sol. Fridell per II ebdom. habet sturcz cum clippeo pro XLII gr. sol. Alblinus per II ebdom. habet sturz cum flore pro XLVIII gr. sol. Hans Saxo habet ancfanc pro XXVI gr. sol. Wolfel habet sturcz cum clippeo czu snek pro XLII gr. sol. Benessawer habet ancfanc pro XXII gr. sol. Hanz Maisner habet ancfanc pro XXII gr. sol. Wierczpurger habet ancfanc etiam pro XXII gr. sol. Feferflais habet duos lapides czu snek pro X gr. sol. Grucz lapidem gnegn czu snek de VIII gr. habet III quartas et II czoll. item lapidem rynfailer de VIII gr. habet III ulnas et II czoll. Faciunt XXXI gr. et IIII p. sol. Ticz lapidem rynfailer de VIII gr. habet IIII ulnas et mediam quartam. Facit XXXIII gr. sol. Petrus fosten de II gr. habet III ulnas et quartam; item habet quadrorum per VIII p. III ulnas. Facit VIIIJ gr. sol. Summa in hutta V sexag. LIIII gr. et X p. Vectoribus lapidum de Brandiss: Ondrziey de Zelen(e)cz pro III curr. XV gr. sol. Michaeli de Zelen(e)cz pro IIII curr. XVIJ gr. sol. Swachoni de Praga pro I cur. VIJ gr. sol. Mathie de Praga pro II cur. X gr. sol. De Costelecz: Johanni de Mratin pro V curr. XXIIIJ gr. sol. Procopio de Costelecz pro IIII curr. XIX gr. sol.
Strana 39
1. August 1372. 39 Pessiconi de Praga pro XII curr. LXVIII] gr. sol. De quorum fractura XXVIIJ gr. sol. Item pro scopis IX p. dedimus. Item pro sepo II gr. sol. Summa totalis huius ebdom. XIIII sexag. XXV gr. et VII p. fol. 9. Dominica decima, qua canitur Dum clamarem. [I. August.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Famulo hutte IIII gr. sol. Famulis LXXV laboris per ebdom. per I gr. Facit LXXV gr. sol. Carpentario XX gr. sol.; socio suo pro V diebus XV gr. sol Fabro de acutione XVI gr. et de una syna dedimus IJ gr. Quatuor locatoribus per XX gr. Facit LXXX gr. sol. Uni muratori XV gr. sol. Item pro ovis in locatione gemmarum cum cemento in capella s. Wen- ceslai dedimus XXXVIII gr. Item famulis, qui locaverunt gemmas iam dictas, ut subnotatur. Maysner pro IIII diebus XVI gr. sol. Wierczpurger pro IIII diebus XV gr. sol. Henrich pro II diebus VIII gr. sol. Regenspurger pro II diebus VIII gr. sol. Fridlino pro II diebus VII gr. sol. Welflino pro II diebus VII gr. sol. Stephano pro II diebus VI gr. sol. Petro pro II diebus VI gr. sol. Summa pro capella s. Wenceslai C et XI gr. In hutta lapicide: Ticz habet III lapides minch minores per IIII gr. et quartum maiorem per V gr. et habet rynfailer lapidem de Brandiss de VII gr. IJ ulnas. Facit XXVIIJ gr. sol. Michael habet unum winpergen pro X gr. sol. Grucz habet III lapides minch minores per IIII gr. Facit XII gr. sol. Benessawer lapidem nochken de XVIII gr. habet III quartas minus II czoll. Facit XII gr. sol. Petrus minoris fosten de II gr. habet III ulnas minus quartam et II ulnas quadrorum per VIII p. Facit VI gr. et X p. sol. Summa in hutta LXVIII gr. et IIII p. ex eo, quod lapicide de mandato domini Imperatoris laboraverunt in capella sancti Wenceslai, ut pre- notatum est.
1. August 1372. 39 Pessiconi de Praga pro XII curr. LXVIII] gr. sol. De quorum fractura XXVIIJ gr. sol. Item pro scopis IX p. dedimus. Item pro sepo II gr. sol. Summa totalis huius ebdom. XIIII sexag. XXV gr. et VII p. fol. 9. Dominica decima, qua canitur Dum clamarem. [I. August.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Famulo hutte IIII gr. sol. Famulis LXXV laboris per ebdom. per I gr. Facit LXXV gr. sol. Carpentario XX gr. sol.; socio suo pro V diebus XV gr. sol Fabro de acutione XVI gr. et de una syna dedimus IJ gr. Quatuor locatoribus per XX gr. Facit LXXX gr. sol. Uni muratori XV gr. sol. Item pro ovis in locatione gemmarum cum cemento in capella s. Wen- ceslai dedimus XXXVIII gr. Item famulis, qui locaverunt gemmas iam dictas, ut subnotatur. Maysner pro IIII diebus XVI gr. sol. Wierczpurger pro IIII diebus XV gr. sol. Henrich pro II diebus VIII gr. sol. Regenspurger pro II diebus VIII gr. sol. Fridlino pro II diebus VII gr. sol. Welflino pro II diebus VII gr. sol. Stephano pro II diebus VI gr. sol. Petro pro II diebus VI gr. sol. Summa pro capella s. Wenceslai C et XI gr. In hutta lapicide: Ticz habet III lapides minch minores per IIII gr. et quartum maiorem per V gr. et habet rynfailer lapidem de Brandiss de VII gr. IJ ulnas. Facit XXVIIJ gr. sol. Michael habet unum winpergen pro X gr. sol. Grucz habet III lapides minch minores per IIII gr. Facit XII gr. sol. Benessawer lapidem nochken de XVIII gr. habet III quartas minus II czoll. Facit XII gr. sol. Petrus minoris fosten de II gr. habet III ulnas minus quartam et II ulnas quadrorum per VIII p. Facit VI gr. et X p. sol. Summa in hutta LXVIII gr. et IIII p. ex eo, quod lapicide de mandato domini Imperatoris laboraverunt in capella sancti Wenceslai, ut pre- notatum est.
Strana 40
40 8. Aug. 1372. Vectoribus de Brandiss lapidum: Jesconi de Zelen(e)cz pro III cur. XVI gr. sol. Vitkoni de Brandiss pro III cur. XIIII gr. sol. Michaeli de Zelen(e)cz pro V cur. XXIIJ gr. sol. Hanczliconi de Praga pro IIII cur. XIX gr. sol. Martino de Nehvizd pro I cur. IIII gr. sol. De Costelecz: Thomassio de Lethnan pro VI cur. XXXI gr. sol. Procopio de Costelecz pro VI cur. XXVIIIJ gr. sol. Johanni de Mratin pro I cur. VJ gr. sol. De quorum fractura XVI gr. sol. Item pro capisterio, scutella et crebro dedimus II gr. Summa totalis huius ebdom. X sexag. XLVI gr. et IIII p. Anno domini M'CCCLXXII°. fol. 9'. Dominica XIma qua canitur Deus in loco. [8. Aug.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Famulo hutte IIII gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Famulis LXVI per ebdom. laboris per I gr. Facit LXVI gr. sol. Carpentario XX gr. sol. — Socio suo pro V diebus XV gr. sol. Fabro de acutione XVII gr. et de duobus synon. IIJ gr. et de candelabro ad sepulchrum sancti Wenceslai VIIJ gr. sol. Item pro ferro ad stateram IIJ gr. sol. Item de follibus ad sufflandum ignem pro plumbo III gr. sol. In capella sancti Wenceslai. Item pro XXXVII sexag. ovorum ad locandas gemmas in parietes XLVIII gr. sol. —Petro famulo magistri X gr. dedimus. Item de limitatione sepulchri sancti Wenceslai XIJ gr. dedimus. Henrico de Lincz in locandis gemmis pro V diebus per IIII gr. Facit XX gr. sol. — Andernach pro III diebus per IIII gr. Facit XII gr. sol. Stephano pro V diebus per III J gr. Facit XVIIJ gr. sol. Paulo pro V diebus per IIIJ gr. Facit XVIIJ gr. sol. Wierczpurger pro V diebus per IIII gr. Facit XX gr. sol. Henslino de Brunna pro III diebus per IIIJ gr. Facit XJ gr. sol. Petrlino pro III diebus per III gr. Facit IX gr. sol. Summa III sexag. minus IIII gr. Item doleatori pro XIIII circulis in doleis factis XII gr. sol. Item quatuor locatoribus per XVIII gr. pro eo, quia festum sancti Laurentii fuit ista septimana. Facit LXXII gr. sol.
40 8. Aug. 1372. Vectoribus de Brandiss lapidum: Jesconi de Zelen(e)cz pro III cur. XVI gr. sol. Vitkoni de Brandiss pro III cur. XIIII gr. sol. Michaeli de Zelen(e)cz pro V cur. XXIIJ gr. sol. Hanczliconi de Praga pro IIII cur. XIX gr. sol. Martino de Nehvizd pro I cur. IIII gr. sol. De Costelecz: Thomassio de Lethnan pro VI cur. XXXI gr. sol. Procopio de Costelecz pro VI cur. XXVIIIJ gr. sol. Johanni de Mratin pro I cur. VJ gr. sol. De quorum fractura XVI gr. sol. Item pro capisterio, scutella et crebro dedimus II gr. Summa totalis huius ebdom. X sexag. XLVI gr. et IIII p. Anno domini M'CCCLXXII°. fol. 9'. Dominica XIma qua canitur Deus in loco. [8. Aug.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Famulo hutte IIII gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Famulis LXVI per ebdom. laboris per I gr. Facit LXVI gr. sol. Carpentario XX gr. sol. — Socio suo pro V diebus XV gr. sol. Fabro de acutione XVII gr. et de duobus synon. IIJ gr. et de candelabro ad sepulchrum sancti Wenceslai VIIJ gr. sol. Item pro ferro ad stateram IIJ gr. sol. Item de follibus ad sufflandum ignem pro plumbo III gr. sol. In capella sancti Wenceslai. Item pro XXXVII sexag. ovorum ad locandas gemmas in parietes XLVIII gr. sol. —Petro famulo magistri X gr. dedimus. Item de limitatione sepulchri sancti Wenceslai XIJ gr. dedimus. Henrico de Lincz in locandis gemmis pro V diebus per IIII gr. Facit XX gr. sol. — Andernach pro III diebus per IIII gr. Facit XII gr. sol. Stephano pro V diebus per III J gr. Facit XVIIJ gr. sol. Paulo pro V diebus per IIIJ gr. Facit XVIIJ gr. sol. Wierczpurger pro V diebus per IIII gr. Facit XX gr. sol. Henslino de Brunna pro III diebus per IIIJ gr. Facit XJ gr. sol. Petrlino pro III diebus per III gr. Facit IX gr. sol. Summa III sexag. minus IIII gr. Item doleatori pro XIIII circulis in doleis factis XII gr. sol. Item quatuor locatoribus per XVIII gr. pro eo, quia festum sancti Laurentii fuit ista septimana. Facit LXXII gr. sol.
Strana 41
15. Aug. 1372. 41 Item uni muratori XIII gr. sol. Item pro balneo III gr. et in propina II gr. sol. In hutta lapicide: Michael sculpsit quatuor clippeos, duos per VI gr. et tertium pro III gr., quartum pro II gr. Facit XVIII gr. sol. Mertlinus habet IIIIer clippeos, quemlibet per VI gr. Facit XXIIII gr. sol. Fridlinus habet sturcz czu snek pro XLV gr. sol. Welflinus habet sturcz minus pro XLII gr. sol. Hans Saxo habet duos ancfanc, unum pro XXVI gr. et alium pro XVI gr. Facit XLII gr. sol. Alblinus habet sturcz pro XLII gr. et lapidem plintsturcz pro XVI gr. et tercium pro V gr. Facit LXIII gr. sol. Maysner habet ancfanc pro XXII gr. sol. Ticz lapidem snekwenner de VIII gr. habet IJ ulnas minus mediam quartam et lapidem pasment de V gr. habet IJ ulnas. Faciunt ista XVIII J gr. sol. Grucz lapidem pasment de V gr. habet IJ ulnas minus II czoll et lapidem snekwenner de VIII gr. habet ulnam cum drittell. Facit XVIII gr. minus III p. sol. Hensel Brunner habet unum minch pro IIII gr. sol. Benessawer lapidem snekwenner de VIII gr. habet III quartas et unum czoll et ancfanc pro XII gr. Facit XVIII gr. et IIII p. sol. Wierczpurger habet ancfanc pro XVI gr. sol. Petrus habet quadrorum VI ulnas per VIII p. Facit IIII gr. sol. Summa in hutta VJ sexag. IIII gr. et VII p. Vectoribus de Costelecz lapidum: Procopio de Costelez pro IIII cur. XVIIJ gr. sol. Thomassio de Lethnan pro VI cur. XXXIJ gr. sol. Martino de Nehvizd pro III cur. XVIII gr. sol. De quorum fractura XIII gr. sol. Summa totalis istius ebdom. XV sexag. XI gr. et VII p. fol. 10. Dominica XIIa, qua canitur Deus in adiutorium. — Festum Assump- tionis. [15. Aug.] Parlerio XX gr. sol. Magistro operis LVI gr. sol. Famulo hutte IIII gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Famulis LXXII per ebdom. laboris per X p. Facit LX gr. sol. Carpentario XX gr. sol. — Socio suo pro V diebus XV gr. sol. Fabro de acutione XVII gr. et de III synon. IIII gr. minus III p.
15. Aug. 1372. 41 Item uni muratori XIII gr. sol. Item pro balneo III gr. et in propina II gr. sol. In hutta lapicide: Michael sculpsit quatuor clippeos, duos per VI gr. et tertium pro III gr., quartum pro II gr. Facit XVIII gr. sol. Mertlinus habet IIIIer clippeos, quemlibet per VI gr. Facit XXIIII gr. sol. Fridlinus habet sturcz czu snek pro XLV gr. sol. Welflinus habet sturcz minus pro XLII gr. sol. Hans Saxo habet duos ancfanc, unum pro XXVI gr. et alium pro XVI gr. Facit XLII gr. sol. Alblinus habet sturcz pro XLII gr. et lapidem plintsturcz pro XVI gr. et tercium pro V gr. Facit LXIII gr. sol. Maysner habet ancfanc pro XXII gr. sol. Ticz lapidem snekwenner de VIII gr. habet IJ ulnas minus mediam quartam et lapidem pasment de V gr. habet IJ ulnas. Faciunt ista XVIII J gr. sol. Grucz lapidem pasment de V gr. habet IJ ulnas minus II czoll et lapidem snekwenner de VIII gr. habet ulnam cum drittell. Facit XVIII gr. minus III p. sol. Hensel Brunner habet unum minch pro IIII gr. sol. Benessawer lapidem snekwenner de VIII gr. habet III quartas et unum czoll et ancfanc pro XII gr. Facit XVIII gr. et IIII p. sol. Wierczpurger habet ancfanc pro XVI gr. sol. Petrus habet quadrorum VI ulnas per VIII p. Facit IIII gr. sol. Summa in hutta VJ sexag. IIII gr. et VII p. Vectoribus de Costelecz lapidum: Procopio de Costelez pro IIII cur. XVIIJ gr. sol. Thomassio de Lethnan pro VI cur. XXXIJ gr. sol. Martino de Nehvizd pro III cur. XVIII gr. sol. De quorum fractura XIII gr. sol. Summa totalis istius ebdom. XV sexag. XI gr. et VII p. fol. 10. Dominica XIIa, qua canitur Deus in adiutorium. — Festum Assump- tionis. [15. Aug.] Parlerio XX gr. sol. Magistro operis LVI gr. sol. Famulo hutte IIII gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Famulis LXXII per ebdom. laboris per X p. Facit LX gr. sol. Carpentario XX gr. sol. — Socio suo pro V diebus XV gr. sol. Fabro de acutione XVII gr. et de III synon. IIII gr. minus III p.
Strana 42
42 15. Aug. 1372. Item de malleorum locatoribus 1) VIII p. item de patella ad plum- bum III gr. sol. Tribus locatoribus per XX gr. et quarto pro IIIIor diebus XIIII gr. sol. Facit LXXIIII gr. sol. Muratori uni XV gr. sol. In hutta lapicide: Hanz Saxo et Elblinus sichte pilaris de XXXII gr. habent duas drittell et alterius consimilis sichte mediam ulnam minus II czoll. Facit XXXIIII gr. et VIII p. sol. Hensl de Brunna et Wierczpurger sichte de XXXII gr. habent unam ulnam cum quarta. Facit XL gr. sol. Henrich de Lincz habet minch pro X gr. sol. Benessawer habet duos fostn, quemlibet pro XIIII gr. Facit XXVIII gr. sol. Andernoch habet consimiles II fostn, eciam pro XXVIII gr. sol. Grucz quadrorum per VIII p. habet XII ulnas. Facit VIII gr. sol. Ticz quadrorum per VIII p. habet VIII ulnas et unum minch pro IIII gr. Facit IX gr. sol. Petrus quadrorum per VIII p. habet IX ulnas et strepfeiler pro IIII gr. Facit X gr. sol. Stephan de Lincz quadrorum per VIII p. habet VIII ulnas minus quartam. Facit V gr. et II p. sol. Michael de Colonia habet duos pluml per VIII gr. Facit XVI gr. sol. Summa in hutta III sexag. VIII gr. et X p. In capella sancti Wenceslai: Henrich de Lincz habet III dies per III gr. Facit IX gr. sol. Stefan frater suus etiam pro III diebus IX gr. sol. Vectoribus lapidum: Welco de Zehrovicz pro VII lapidibus per XI gr. et pro aliis VII lapi- dibus per VIIII] gr. et pro VI lapidibus per VI gr. Facit III sexag. sol. Martino de Nehvizd pro III cur. XX gr. sol. Borzconi de Nehvizd pro III cur. XVII gr. sol. Jesconi de Zelen(e)cz pro IIII cur. XVIIII gr. sol. Wenceslao de Brandiss pro II cur. X gr. sol. 1) Wohl verschrieben statt »malleis locatorum«.
42 15. Aug. 1372. Item de malleorum locatoribus 1) VIII p. item de patella ad plum- bum III gr. sol. Tribus locatoribus per XX gr. et quarto pro IIIIor diebus XIIII gr. sol. Facit LXXIIII gr. sol. Muratori uni XV gr. sol. In hutta lapicide: Hanz Saxo et Elblinus sichte pilaris de XXXII gr. habent duas drittell et alterius consimilis sichte mediam ulnam minus II czoll. Facit XXXIIII gr. et VIII p. sol. Hensl de Brunna et Wierczpurger sichte de XXXII gr. habent unam ulnam cum quarta. Facit XL gr. sol. Henrich de Lincz habet minch pro X gr. sol. Benessawer habet duos fostn, quemlibet pro XIIII gr. Facit XXVIII gr. sol. Andernoch habet consimiles II fostn, eciam pro XXVIII gr. sol. Grucz quadrorum per VIII p. habet XII ulnas. Facit VIII gr. sol. Ticz quadrorum per VIII p. habet VIII ulnas et unum minch pro IIII gr. Facit IX gr. sol. Petrus quadrorum per VIII p. habet IX ulnas et strepfeiler pro IIII gr. Facit X gr. sol. Stephan de Lincz quadrorum per VIII p. habet VIII ulnas minus quartam. Facit V gr. et II p. sol. Michael de Colonia habet duos pluml per VIII gr. Facit XVI gr. sol. Summa in hutta III sexag. VIII gr. et X p. In capella sancti Wenceslai: Henrich de Lincz habet III dies per III gr. Facit IX gr. sol. Stefan frater suus etiam pro III diebus IX gr. sol. Vectoribus lapidum: Welco de Zehrovicz pro VII lapidibus per XI gr. et pro aliis VII lapi- dibus per VIIII] gr. et pro VI lapidibus per VI gr. Facit III sexag. sol. Martino de Nehvizd pro III cur. XX gr. sol. Borzconi de Nehvizd pro III cur. XVII gr. sol. Jesconi de Zelen(e)cz pro IIII cur. XVIIII gr. sol. Wenceslao de Brandiss pro II cur. X gr. sol. 1) Wohl verschrieben statt »malleis locatorum«.
Strana 43
22. Aug. 1372. 43 De Costelecz. Thomassio de Letnan pro V cur. XXVIII gr. sol. Procopio de Costelecz pro I cur. V gr. sol. De quorum fractura VIII gr. sol. Item pro capisterio et scopis XVIII p. sol. Summa totalis istius ebdom. XIII sexag. IX gr. et IX p. fol. 10'. Dominica XIIIma, qua canitur Respice domine. [22. Aug.] Parlerio XX gr. sol. Magistro operis LVI gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Famulo hutte IIII gr. sol. Famulis LXVI per ebdom. laboris per X p. Facit LV gr. sol. Carpentario XX gr. sol. — Sarratoribus asserum IX gr. sol. Fabro de acutione XIIII gr. sol. Item pro scrzipczonibus VIII gr. sol. Item pro scopis II gr. et II p. sol. Quatuor locatoribus per XX gr. Facit LXXX gr. sol. Muratori XV gr. sol. item tribus muratoribus per IJ diem, cuilibet per IIII gr. Facit XII gr. sol. Item pro balnealibus predictis II gr. et in propina II gr. sol. In hutta lapicide: Grucz lapidem dictum pasment ad pilarium pro VIIJ gr. et lapidem tienscz czu strepfeiler pro IX gr. et quadrorum V ulnas per VIII p. Facit XX gr. minus II p. sol. Ticz habet pasment pilaris pro IIIJ gr. et nekstein czu strepfeiler pro- IIII gr. et vincelpasment pro VIIJ gr. et tienscz czu strepfeiler pro XIIII gr. Facit XXVIII gr. sol. Maisner habet sturcz czu snek pro XXVIII gr. sol. Henrich de Lincz habet fusscaptell pro XIX gr. sol. Stefan habet lapidem pro IIII gr. et tienscz czu strepfailer pro XI gr. et unum pasment pro VIII gr. Facit XXIII gr. sol. Benessawer habet pasment czu strepfeiler pro XIIII gr. et fosten pro XIIII gr. Facit XXVIII gr. sol. Hanuss Brunner habet partem pasment pro III gr. sol. Elblinus habet pasment pro XX gr. et stuck eiusdem pro IIJ gr. Facit XXIIJ gr. sol. Fridell et Wolfel per II ebdom. habent pasment pro XX gr. et duos sturcz czu snek, quemlibet pro XXX gr. Facit LXXX gr. sol. Petrus habet wenger czu failer pro IIII gr. minus IIII p. Wierczpurger habet fusscaptell pro XVI gr. Summa in hutta IIII sexag. et XXXII gr.
22. Aug. 1372. 43 De Costelecz. Thomassio de Letnan pro V cur. XXVIII gr. sol. Procopio de Costelecz pro I cur. V gr. sol. De quorum fractura VIII gr. sol. Item pro capisterio et scopis XVIII p. sol. Summa totalis istius ebdom. XIII sexag. IX gr. et IX p. fol. 10'. Dominica XIIIma, qua canitur Respice domine. [22. Aug.] Parlerio XX gr. sol. Magistro operis LVI gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Famulo hutte IIII gr. sol. Famulis LXVI per ebdom. laboris per X p. Facit LV gr. sol. Carpentario XX gr. sol. — Sarratoribus asserum IX gr. sol. Fabro de acutione XIIII gr. sol. Item pro scrzipczonibus VIII gr. sol. Item pro scopis II gr. et II p. sol. Quatuor locatoribus per XX gr. Facit LXXX gr. sol. Muratori XV gr. sol. item tribus muratoribus per IJ diem, cuilibet per IIII gr. Facit XII gr. sol. Item pro balnealibus predictis II gr. et in propina II gr. sol. In hutta lapicide: Grucz lapidem dictum pasment ad pilarium pro VIIJ gr. et lapidem tienscz czu strepfeiler pro IX gr. et quadrorum V ulnas per VIII p. Facit XX gr. minus II p. sol. Ticz habet pasment pilaris pro IIIJ gr. et nekstein czu strepfeiler pro- IIII gr. et vincelpasment pro VIIJ gr. et tienscz czu strepfeiler pro XIIII gr. Facit XXVIII gr. sol. Maisner habet sturcz czu snek pro XXVIII gr. sol. Henrich de Lincz habet fusscaptell pro XIX gr. sol. Stefan habet lapidem pro IIII gr. et tienscz czu strepfailer pro XI gr. et unum pasment pro VIII gr. Facit XXIII gr. sol. Benessawer habet pasment czu strepfeiler pro XIIII gr. et fosten pro XIIII gr. Facit XXVIII gr. sol. Hanuss Brunner habet partem pasment pro III gr. sol. Elblinus habet pasment pro XX gr. et stuck eiusdem pro IIJ gr. Facit XXIIJ gr. sol. Fridell et Wolfel per II ebdom. habent pasment pro XX gr. et duos sturcz czu snek, quemlibet pro XXX gr. Facit LXXX gr. sol. Petrus habet wenger czu failer pro IIII gr. minus IIII p. Wierczpurger habet fusscaptell pro XVI gr. Summa in hutta IIII sexag. et XXXII gr.
Strana 44
44 29. Aug. 1372. Faber. Novam fecimus rationem hic cum magistro Wancone fabro super ferramentis videlicet falangis ferreis quas fecit de presenti anno ad fene- stras maiores et minores et sic mensuratis illis invenimus de minoribus C et XX ulnas per VIII gr. Facit XV sexag.— Item de maioribus CLVII ulnas per X gr. et haec faciunt XXVI sexag. et X gr.—Item dedit nobis hunc ad laborem pro diversis necessariis LXXII synon. ferri. Facit II gr. Ita quod hiis conpensatis faciunt in totum XLIII sexag. et X gr. Item famulis suis in propina V gr. quas pecunias ibidem magistro Wanconi predicto solvimus ad plenum. Summa istius ebdom. totalis inclusa remuneratione fabri, ut prenotatum est, LII sexag. et LIII gr. et II p. fol. 11. Anno domini MCCCLXXII°. Dominica XIIIIma, qua canitur Protector noster. [29. Aug.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Famulo hutte IIII gr. sol. Famulis LXXIX per ebdom. laboris per X p. Facit LXVI gr. minus II p. sol. Carpentario XX gr. sol. Fabro de acutione XV gr. et de pikone IJ gr. item de IIII synon. V gr. et de III dlatonibus VI p. Facit XXII gr. sol. Quatuor locatoribus per XX gr. Facit LXXX gr. sol. Duobus muratoribus per XV gr. Facit XXX gr. sol. Famulis pictoris in propina dedimus VI gr., qui clippeos in snek depinxerunt. Magistro pro lignis hiemalibus ex pacto dedimus II sexag. gr. In hutta lapicide: Elblinus habet Wengerl czu strepfeiler pro IIII gr. et lapidem Klaift pro III gr. Facit VII gr. sol. Grucz habet duos klaift per IIII gr. et tercium pro III gr. et VJ ulnas quadrorum per VIII p. Facit XIIII gr. et VIII p. sol. Steffan de Lüncz habet Wengrin pro IIII gr. et XIIIIJ ulnas quadrorum per VIII p. Faciunt XIII gr. et VIII p. sol. Henrich de Lincz habet Wengrl pro IIII gr. et duos klaift per III gr. et IIII ulnas quadrorum. Facit XII gr. et VIII p. sol. Ticz habet Wengerl pro IIII gr. et unum klaift pro IIIJ gr. alium pro III gr. et IIII p. et tertium pro I) gr. et IIIJ ulnas quadrorum per VIII p. Faciunt XIIII gr. et VIII p. sol. Petrus habet duos klaift per II gr. et wengrl pro IIIJ gr. et unum pasment pro II gr. et minus wengl pro I gr. Faciunt X gr. et VI p. sol.
44 29. Aug. 1372. Faber. Novam fecimus rationem hic cum magistro Wancone fabro super ferramentis videlicet falangis ferreis quas fecit de presenti anno ad fene- stras maiores et minores et sic mensuratis illis invenimus de minoribus C et XX ulnas per VIII gr. Facit XV sexag.— Item de maioribus CLVII ulnas per X gr. et haec faciunt XXVI sexag. et X gr.—Item dedit nobis hunc ad laborem pro diversis necessariis LXXII synon. ferri. Facit II gr. Ita quod hiis conpensatis faciunt in totum XLIII sexag. et X gr. Item famulis suis in propina V gr. quas pecunias ibidem magistro Wanconi predicto solvimus ad plenum. Summa istius ebdom. totalis inclusa remuneratione fabri, ut prenotatum est, LII sexag. et LIII gr. et II p. fol. 11. Anno domini MCCCLXXII°. Dominica XIIIIma, qua canitur Protector noster. [29. Aug.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Famulo hutte IIII gr. sol. Famulis LXXIX per ebdom. laboris per X p. Facit LXVI gr. minus II p. sol. Carpentario XX gr. sol. Fabro de acutione XV gr. et de pikone IJ gr. item de IIII synon. V gr. et de III dlatonibus VI p. Facit XXII gr. sol. Quatuor locatoribus per XX gr. Facit LXXX gr. sol. Duobus muratoribus per XV gr. Facit XXX gr. sol. Famulis pictoris in propina dedimus VI gr., qui clippeos in snek depinxerunt. Magistro pro lignis hiemalibus ex pacto dedimus II sexag. gr. In hutta lapicide: Elblinus habet Wengerl czu strepfeiler pro IIII gr. et lapidem Klaift pro III gr. Facit VII gr. sol. Grucz habet duos klaift per IIII gr. et tercium pro III gr. et VJ ulnas quadrorum per VIII p. Facit XIIII gr. et VIII p. sol. Steffan de Lüncz habet Wengrin pro IIII gr. et XIIIIJ ulnas quadrorum per VIII p. Faciunt XIII gr. et VIII p. sol. Henrich de Lincz habet Wengrl pro IIII gr. et duos klaift per III gr. et IIII ulnas quadrorum. Facit XII gr. et VIII p. sol. Ticz habet Wengerl pro IIII gr. et unum klaift pro IIIJ gr. alium pro III gr. et IIII p. et tertium pro I) gr. et IIIJ ulnas quadrorum per VIII p. Faciunt XIIII gr. et VIII p. sol. Petrus habet duos klaift per II gr. et wengrl pro IIIJ gr. et unum pasment pro II gr. et minus wengl pro I gr. Faciunt X gr. et VI p. sol.
Strana 45
5. Sept. 1372. 45 Petrus Pehm habet quadrorum XX) ulnas per VIII p. Faciunt XIII gr. et VIII p. sol. Hanz Saxo cum socio habet duos lapides pro XVIII gr. sol. Michael habet unum winpergen pro VJ gr. sol. Benessawer fosten de IX gr. habet mediam ulnam minus II czoll et zaul czu strepfailer de III gr. habet duas ulnas cum quarta minus I czoll, et maius zaul de V gr. habet unam ulnam et II czoll. Facit XXI gr. sol. Hensel de Brunna habet duos fosten pro XVIII gr. sol. Summa in hutta II sexag. XXVIII gr. et X p. Item Welconi de Zehrovicz pro IIII lapidibus dedimus XXVIII gr. Item pro smigma XIII p. sol. Item pro sepo II] gr. sol. Summa totalis istius ebdom. X sexag. et X gr. cum III p. Anno domini M. CCC. LXXII°. Dominica XVma, qua canitur Inclina domine. [5. Sept.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Famulo hutte IIII gr. sol. Famulis LXV per ebdom. laboris per X p. Facit LV gr. sol. Item pro carbonibus XXIII gr. sol. Carpentario XX gr. — Socio suo pro una die III gr. sol. Fabro de acutione XVII gr. et de duobus synon. IIJ gr. sol. Item de uno pykone cum callibe I gr. sol. Quatuor locatoribus per XVIII gr. ex eo, quod festum nativitatis sancte Marie inpedivit. Facit LXXII gr. sol. Duobus muratoribus per XIII gr. Facit XXVI gr. sol. Et pro balneo hiis IIII gr. sol. Item doleatori de circulis ad dolea dedimus VI gr. fol. 11'. In hutta lapicide: Michal habet I winpergen pro IX gr. et alios duos minores, quemlibet per V) gr. Facit XX gr. sol. Saxo habet fostell pro IIII gr. sol. Gerlach fiol de V gr. habet IIII ulnas. Facit XX gr. sol. Ticz quadrorum per VIII p. habet IX ulnas cum quarta. Facit VI gr. et II p. sol. Grucz habet quadrorum XII ulnas. Facit VIII gr. sol. Andernoch habet snekstein pro XIII gr. sol. Elblinus habet ancfanc pro XIII gr. sol. Wierczpurper fostel de IIII gr. habet II ulnas. Facit VIII gr. sol.
5. Sept. 1372. 45 Petrus Pehm habet quadrorum XX) ulnas per VIII p. Faciunt XIII gr. et VIII p. sol. Hanz Saxo cum socio habet duos lapides pro XVIII gr. sol. Michael habet unum winpergen pro VJ gr. sol. Benessawer fosten de IX gr. habet mediam ulnam minus II czoll et zaul czu strepfailer de III gr. habet duas ulnas cum quarta minus I czoll, et maius zaul de V gr. habet unam ulnam et II czoll. Facit XXI gr. sol. Hensel de Brunna habet duos fosten pro XVIII gr. sol. Summa in hutta II sexag. XXVIII gr. et X p. Item Welconi de Zehrovicz pro IIII lapidibus dedimus XXVIII gr. Item pro smigma XIII p. sol. Item pro sepo II] gr. sol. Summa totalis istius ebdom. X sexag. et X gr. cum III p. Anno domini M. CCC. LXXII°. Dominica XVma, qua canitur Inclina domine. [5. Sept.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Famulo hutte IIII gr. sol. Famulis LXV per ebdom. laboris per X p. Facit LV gr. sol. Item pro carbonibus XXIII gr. sol. Carpentario XX gr. — Socio suo pro una die III gr. sol. Fabro de acutione XVII gr. et de duobus synon. IIJ gr. sol. Item de uno pykone cum callibe I gr. sol. Quatuor locatoribus per XVIII gr. ex eo, quod festum nativitatis sancte Marie inpedivit. Facit LXXII gr. sol. Duobus muratoribus per XIII gr. Facit XXVI gr. sol. Et pro balneo hiis IIII gr. sol. Item doleatori de circulis ad dolea dedimus VI gr. fol. 11'. In hutta lapicide: Michal habet I winpergen pro IX gr. et alios duos minores, quemlibet per V) gr. Facit XX gr. sol. Saxo habet fostell pro IIII gr. sol. Gerlach fiol de V gr. habet IIII ulnas. Facit XX gr. sol. Ticz quadrorum per VIII p. habet IX ulnas cum quarta. Facit VI gr. et II p. sol. Grucz habet quadrorum XII ulnas. Facit VIII gr. sol. Andernoch habet snekstein pro XIII gr. sol. Elblinus habet ancfanc pro XIII gr. sol. Wierczpurper fostel de IIII gr. habet II ulnas. Facit VIII gr. sol.
Strana 46
46 12. Sept. 1372. Benessawer habet fiolstuck czu snek pro XIIII gr. sol. Dyetrich snekwenner de VIII gr. habet III quartas et unum minch pro IIII gr. Facit X gr. sol. Henrich cum fratre de Lincz quadrorum per VIII p. habent XXXVI ulnas minus quartam et unum lapidem cum fosten pro V gr. Facit XXIX gr. minus II p. sol. Petrus Pehm habet quadrorum XXIJ ulnas pro XIIII gr. et IIII p. sol. Summa in hutta IIJ sexag. IX gr. et IIII p. Vectoribus lapidum de Costelecz: Thome de Czachovicz pro III cur. XVII gr. sol. Pessikoni de Praga pro IIII cur. XXVIIJ gr. sol. Swachoni de Praga pro II cur. XIIIJ gr. sol. De fractura dedimus XV gr. De Horussan: Jurzikoni de Praga pro III cur. XV gr. sol. Martino de Nehvizd pro IIII cur. XX gr. sol. Item pro X cur. Krzemenicz IIII gr. minus III p. sol. et de vectura VIIJ gr. vecturam per IX p. conputando sol. Item carpentario Wenceslao eunti ad conspiciendam silvam donatam per dominum imperatorem ecclesie pro expensis dedimus X gr. Summa totalis huius ebdom. X sexag. IIII gr. et I p. fol. 12. Dominica XVIms, qua canitur Miserere. [12. Sept.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Famulo hutte IIII gr. sol. Famulis LXVI per ebdom. laboris per X p. Facit LVI gr. sol. Carpentario XX gr. sol. — Socio suo pro IIIIor diebus XII gr. sol. Fabro de acutione XX gr. et de III synon. IIII gr. sol. Quatuor locatoribus per XVIII gr. — Festum exaltationis sancte Crucis fuit ista ebdom. — Facit LXXII gr. sol. Tribus muratoribus per XIII gr. Facit XXXIX gr. sol. In hutta lapicide: Paulus molendum habet VII ulnas quadrorum per VIII p. et fiolstuk de V gr. habet duas ulnas et unum fostell pro II gr. Ista faciunt XX gr. et VIII p. sol. Michael et Petrus habent duos winpergen per VJ gr. et alios tres maiores per IX gr. item unum florem pro XI gr. Faciunt XLVIIII gr. sol.
46 12. Sept. 1372. Benessawer habet fiolstuck czu snek pro XIIII gr. sol. Dyetrich snekwenner de VIII gr. habet III quartas et unum minch pro IIII gr. Facit X gr. sol. Henrich cum fratre de Lincz quadrorum per VIII p. habent XXXVI ulnas minus quartam et unum lapidem cum fosten pro V gr. Facit XXIX gr. minus II p. sol. Petrus Pehm habet quadrorum XXIJ ulnas pro XIIII gr. et IIII p. sol. Summa in hutta IIJ sexag. IX gr. et IIII p. Vectoribus lapidum de Costelecz: Thome de Czachovicz pro III cur. XVII gr. sol. Pessikoni de Praga pro IIII cur. XXVIIJ gr. sol. Swachoni de Praga pro II cur. XIIIJ gr. sol. De fractura dedimus XV gr. De Horussan: Jurzikoni de Praga pro III cur. XV gr. sol. Martino de Nehvizd pro IIII cur. XX gr. sol. Item pro X cur. Krzemenicz IIII gr. minus III p. sol. et de vectura VIIJ gr. vecturam per IX p. conputando sol. Item carpentario Wenceslao eunti ad conspiciendam silvam donatam per dominum imperatorem ecclesie pro expensis dedimus X gr. Summa totalis huius ebdom. X sexag. IIII gr. et I p. fol. 12. Dominica XVIms, qua canitur Miserere. [12. Sept.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Famulo hutte IIII gr. sol. Famulis LXVI per ebdom. laboris per X p. Facit LVI gr. sol. Carpentario XX gr. sol. — Socio suo pro IIIIor diebus XII gr. sol. Fabro de acutione XX gr. et de III synon. IIII gr. sol. Quatuor locatoribus per XVIII gr. — Festum exaltationis sancte Crucis fuit ista ebdom. — Facit LXXII gr. sol. Tribus muratoribus per XIII gr. Facit XXXIX gr. sol. In hutta lapicide: Paulus molendum habet VII ulnas quadrorum per VIII p. et fiolstuk de V gr. habet duas ulnas et unum fostell pro II gr. Ista faciunt XX gr. et VIII p. sol. Michael et Petrus habent duos winpergen per VJ gr. et alios tres maiores per IX gr. item unum florem pro XI gr. Faciunt XLVIIII gr. sol.
Strana 47
12. Sept. 1372. 47 Saxo fostell de II gr. habent (sic!) V ulnas et I) quartas et alterius fostell de II) gr. habent duas ulnas et medium drittell et maius fostell pro III gr. Facit XIX gr. et II p. sol. Gerlach fostell de II gr. habet unam ulnam cum quarta et alterius fostell de IIJ gr. habet V quartas. Facit V gr. et VII p. sol. Wolfel et Fridl habent sneksturcz pro XXX gr. et fostell strepfeiler de V gr. habent I) ulnas minus uno czoll. item zeul czu failer de III gr. habent IIII ulnas. Facit XLVIIII gr. et I p. sol. Hensell Brunner habet snekwenner pro VI gr. et IIII p. et VI ulnas quadrorum per VIII p. Facit X gr. et IIII p. sol. Andernach habet ancfanc pro XXII gr. et mnch (sic!) pro IIII gr. Facit XXVI gr. sol. Petrus Paur fostel de IIJ gr. habet VJ ulnas et minoris de II gr. habet IIII ulnas. Facit XXI gr. et III p. sol. Petrlin fostel czu streipfeiler de V gr. habent (sic!) II ulnas minus quartam et zeul de III gr. habet IIII ulnas cum III czol. Facit XIX gr. et VII p. sol. Gindrzich habet failerdoch pro XX gr. sol. Wierczpurger habet minch pro IIII gr. et unum wengerl pro III gr. et snekfeiler de VIII gr. habet II ulnas et II czoll et duas ulnas quadrorum per VIII p. Facit XXV gr. et VIII p. sol. Elblinus habet ancfanc pro XIIII gr. et snekwengerl de VIII gr. habet unam ulnam minus III czol. Facit XXI gr. sol. Benessawer habet failerdoch pro XVIII gr. et fostell de IIJ gr. habet III ulnas minus quartam et minoris fostell de II gr. habet III ulnas minus quartam et quadrorum IIJ ulnas per VIII p. Facit XXXII gr. sol. Dietrich habet unum Wengerl pro V gr. et VIJ ulnas quadrorum per VIII p. Facit IX gr. et IIII p. sol. Grucz habet VIJ ulnas quadrorum et habet duos claif czu failer, unum pro IIIIJ gr. et alium pro III gr. Facit XI gr. et X p. sol. Henrich de Lincz cum fratre habent XXXVII ulnas quadrorum per VIII p. et unum lapidem czu snek per VIII gr. Facit XXXII gr. et VIII p. sol. Petrus Bohemus habet XX ulnas minus mediam quadrorum per VIII p. pro XIII gr. sol. Summa in hutta VI sexag. XXVI gr. et II p. Vectoribus lapidum de Costelecz: Waloni de Polerad pro III cur. XIIII gr. sol. Marsalko de Costelecz pro II cur. XI gr. sol. Thome de Czachovicz pro IIII cur. XXV gr. sol.
12. Sept. 1372. 47 Saxo fostell de II gr. habent (sic!) V ulnas et I) quartas et alterius fostell de II) gr. habent duas ulnas et medium drittell et maius fostell pro III gr. Facit XIX gr. et II p. sol. Gerlach fostell de II gr. habet unam ulnam cum quarta et alterius fostell de IIJ gr. habet V quartas. Facit V gr. et VII p. sol. Wolfel et Fridl habent sneksturcz pro XXX gr. et fostell strepfeiler de V gr. habent I) ulnas minus uno czoll. item zeul czu failer de III gr. habent IIII ulnas. Facit XLVIIII gr. et I p. sol. Hensell Brunner habet snekwenner pro VI gr. et IIII p. et VI ulnas quadrorum per VIII p. Facit X gr. et IIII p. sol. Andernach habet ancfanc pro XXII gr. et mnch (sic!) pro IIII gr. Facit XXVI gr. sol. Petrus Paur fostel de IIJ gr. habet VJ ulnas et minoris de II gr. habet IIII ulnas. Facit XXI gr. et III p. sol. Petrlin fostel czu streipfeiler de V gr. habent (sic!) II ulnas minus quartam et zeul de III gr. habet IIII ulnas cum III czol. Facit XIX gr. et VII p. sol. Gindrzich habet failerdoch pro XX gr. sol. Wierczpurger habet minch pro IIII gr. et unum wengerl pro III gr. et snekfeiler de VIII gr. habet II ulnas et II czoll et duas ulnas quadrorum per VIII p. Facit XXV gr. et VIII p. sol. Elblinus habet ancfanc pro XIIII gr. et snekwengerl de VIII gr. habet unam ulnam minus III czol. Facit XXI gr. sol. Benessawer habet failerdoch pro XVIII gr. et fostell de IIJ gr. habet III ulnas minus quartam et minoris fostell de II gr. habet III ulnas minus quartam et quadrorum IIJ ulnas per VIII p. Facit XXXII gr. sol. Dietrich habet unum Wengerl pro V gr. et VIJ ulnas quadrorum per VIII p. Facit IX gr. et IIII p. sol. Grucz habet VIJ ulnas quadrorum et habet duos claif czu failer, unum pro IIIIJ gr. et alium pro III gr. Facit XI gr. et X p. sol. Henrich de Lincz cum fratre habent XXXVII ulnas quadrorum per VIII p. et unum lapidem czu snek per VIII gr. Facit XXXII gr. et VIII p. sol. Petrus Bohemus habet XX ulnas minus mediam quadrorum per VIII p. pro XIII gr. sol. Summa in hutta VI sexag. XXVI gr. et II p. Vectoribus lapidum de Costelecz: Waloni de Polerad pro III cur. XIIII gr. sol. Marsalko de Costelecz pro II cur. XI gr. sol. Thome de Czachovicz pro IIII cur. XXV gr. sol.
Strana 48
48 19. Sept. 1372. Pessikoni de Praga pro V cur. XXVIII gr. sol. Swachoni de Praga pro VI cur. XXXIII gr. sol. De quorum fractura XXVIII gr. (sol.) Witkoni de Horrussan pro V cur. XXVJ gr. sol. Summa totalis huius ebdom. XIIII sexag. XIX gr. et II p. fol. 12'. Dominica XVII, qua canitur Justus es domine. [19. Sept.] Parlerio XX gr. sol. Magistro operis LVI gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Famulo hutte IIII gr. sol. Famulis LXVIII per ebdom. per X p. Facit LVII gr. minus IIII p. sol. Carpentario XX gr. sol. Socio suo pro IIII diebus XII gr. sol. Pro claviculis dictis podlazni VJ gr. sol. Fabro de acutione XX gr. et de III synon. IIII gr. minus III p. Item de pikone et dlattis IIJ gr. et de novem ferris ad fenestras in snekken per XXVI p. Facit XX gr. sol. Quatuor locatoribus per XVIII gr. — Festum s. Mathei inpedivit. — Facit LXXII gr. sol. Duobus muratoribus per XIII gr. Facit XXVI gr. sol. et pro balneo eisdem III gr. sol. In hutta lapicide: Ditrich habet minch pro IIII gr. sol. Gindrich habet snekfailer de VIIJ gr. IJ ulnas pro XII gr. sol. Saxo habet snekancfanc pro XXVI gr. sol. Michal habet duos plum, quemlibet per X gr., et duos wingerpen pro XI gr. et tercium pro IX gr. Facit XL gr. sol. Benessawer habet ancfanc pro XX gr. sol. Elblinus habet snekancfanc pro XXVI gr. sol. Gerhard habet ancfanc pro XIX gr. sol. Wierczpurger etiam habet ancfanc pro XVIII gr. sol. Andernoch habet ancfanc pro XXII gr. sol. Petrll habet ancfanc pro XX gr. sol. Hasco habet knoff pro IX gr. sol. et fiol de V gr. habet IIJ ulnas minus mediam quartam; item fostell de IIJ gr. habet III ulnas et minoris fostell de II gr. habet IIII ulnas. Facit XXX gr. I p. sol. Hannuss Brunner fostell de II gr. habet IIIIJ ulnas et alterius fostell de IIJ gr. habet II ulnas minus mediam quartam. Facit XIII gr. (et) V p. sol. Henrich cum fratre de Lincz fostell de III gr. habent IIII ulnas et XXVIII ulnas quadrorum per VIII p. et plum pro IX gr. item zim de II) gr. habent 1) III ulnas. Facit XLIIII gr. minus I p. sol. 1) Davor »Fa« gestrichen.
48 19. Sept. 1372. Pessikoni de Praga pro V cur. XXVIII gr. sol. Swachoni de Praga pro VI cur. XXXIII gr. sol. De quorum fractura XXVIII gr. (sol.) Witkoni de Horrussan pro V cur. XXVJ gr. sol. Summa totalis huius ebdom. XIIII sexag. XIX gr. et II p. fol. 12'. Dominica XVII, qua canitur Justus es domine. [19. Sept.] Parlerio XX gr. sol. Magistro operis LVI gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Famulo hutte IIII gr. sol. Famulis LXVIII per ebdom. per X p. Facit LVII gr. minus IIII p. sol. Carpentario XX gr. sol. Socio suo pro IIII diebus XII gr. sol. Pro claviculis dictis podlazni VJ gr. sol. Fabro de acutione XX gr. et de III synon. IIII gr. minus III p. Item de pikone et dlattis IIJ gr. et de novem ferris ad fenestras in snekken per XXVI p. Facit XX gr. sol. Quatuor locatoribus per XVIII gr. — Festum s. Mathei inpedivit. — Facit LXXII gr. sol. Duobus muratoribus per XIII gr. Facit XXVI gr. sol. et pro balneo eisdem III gr. sol. In hutta lapicide: Ditrich habet minch pro IIII gr. sol. Gindrich habet snekfailer de VIIJ gr. IJ ulnas pro XII gr. sol. Saxo habet snekancfanc pro XXVI gr. sol. Michal habet duos plum, quemlibet per X gr., et duos wingerpen pro XI gr. et tercium pro IX gr. Facit XL gr. sol. Benessawer habet ancfanc pro XX gr. sol. Elblinus habet snekancfanc pro XXVI gr. sol. Gerhard habet ancfanc pro XIX gr. sol. Wierczpurger etiam habet ancfanc pro XVIII gr. sol. Andernoch habet ancfanc pro XXII gr. sol. Petrll habet ancfanc pro XX gr. sol. Hasco habet knoff pro IX gr. sol. et fiol de V gr. habet IIJ ulnas minus mediam quartam; item fostell de IIJ gr. habet III ulnas et minoris fostell de II gr. habet IIII ulnas. Facit XXX gr. I p. sol. Hannuss Brunner fostell de II gr. habet IIIIJ ulnas et alterius fostell de IIJ gr. habet II ulnas minus mediam quartam. Facit XIII gr. (et) V p. sol. Henrich cum fratre de Lincz fostell de III gr. habent IIII ulnas et XXVIII ulnas quadrorum per VIII p. et plum pro IX gr. item zim de II) gr. habent 1) III ulnas. Facit XLIIII gr. minus I p. sol. 1) Davor »Fa« gestrichen.
Strana 49
26. Sept. 1372. 49 Petrus Behm habet quadrorum XXV) ulnas pro XVII gr. sol. Grucz habet quadrorum XVI ulnas cum I) quarta pro XI gr. sol. Ticz habet quadrorum XXX ulnas cum I quarta pro XX gr. et II p. sol- Paule habet sturcz pro X gr. et VIJ ulnas quadrorum per VIII p. Facit XIIII gr. et IIII p. sol. Peter Paur habet IIII ulnas quadrorum pro II gr. et VIII p. sol. Dietrich habet VIIII ulnas quadrorum pro V gr. et VIII p. sol. Saxo, Andernoch, Welfl, Wierczpurger, Brunner, Regnspurger et Fridell habent duas sichtas duorum pilarium maiorum pro II sexag. minus IX gr. et minorem pro C et VIII gr. sol. Summa in hutta IX sexag. XLIIII gr. et II p. Vectoribus lapidum de Horussan: Gallo de Horussan pro III cur. XIIIIJ gr. sol. Borzkoni de Horussan pro IIII cur. XXV gr. sol. Petro de Praga pro I cur. V gr. sol. De Costelecz: Marssalko de Costelecz pro VI cur. XXXVIIJ gr. sol. Pessiconi de Praga pro II cur. XIII gr. sol. Waloni de Polerad pro VI cur. XXXVII gr. sol. Blahuconi de Praga pro II cur. XI gr. sol. Summa universalis istius ebdom. XVIIJ sexag. IIII gr. et I p. Anno domini MCCCLXXII°. Dominica XVIIIa Da pacem; in vigilia sanctorum Cozme et Damiani. [26. Sept.] Parlerio XX gr. sol. Magistro operis LVI gr. sol. Famulo hutte IIII gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Famulis XXII per ebdom. laboris per X p. Facit XVIII gr. et IIII p. sol. Socio suo pro II diebus IIII gr. sol. Carpentario XX gr. Item eidem in propina dedimus X gr. Fabro de acutione X gr. et de synone et pikone III gr. sol. Quatuor locatoribus per XII gr. Facit XLVIII gr. sol. Uni muratori VI gr. sol. quia hac septimana tres dies celebres fuerunt, videlicet sanctorum Wenceslai, Michaelis et dedicationis. Item pro circulis ad vas carbonum doleatori dedimus I gr. fol. 13. In hutta lapicide: Gerhardus habet lapidem dictum fiol pro XXX gr. sol. Gindrzich per IV ebdom. habet sturcz pro XXX gr. sol. Michel habet plum pro IX gr. sol. Neuwirth, Wochenrechnungen. 4
26. Sept. 1372. 49 Petrus Behm habet quadrorum XXV) ulnas pro XVII gr. sol. Grucz habet quadrorum XVI ulnas cum I) quarta pro XI gr. sol. Ticz habet quadrorum XXX ulnas cum I quarta pro XX gr. et II p. sol- Paule habet sturcz pro X gr. et VIJ ulnas quadrorum per VIII p. Facit XIIII gr. et IIII p. sol. Peter Paur habet IIII ulnas quadrorum pro II gr. et VIII p. sol. Dietrich habet VIIII ulnas quadrorum pro V gr. et VIII p. sol. Saxo, Andernoch, Welfl, Wierczpurger, Brunner, Regnspurger et Fridell habent duas sichtas duorum pilarium maiorum pro II sexag. minus IX gr. et minorem pro C et VIII gr. sol. Summa in hutta IX sexag. XLIIII gr. et II p. Vectoribus lapidum de Horussan: Gallo de Horussan pro III cur. XIIIIJ gr. sol. Borzkoni de Horussan pro IIII cur. XXV gr. sol. Petro de Praga pro I cur. V gr. sol. De Costelecz: Marssalko de Costelecz pro VI cur. XXXVIIJ gr. sol. Pessiconi de Praga pro II cur. XIII gr. sol. Waloni de Polerad pro VI cur. XXXVII gr. sol. Blahuconi de Praga pro II cur. XI gr. sol. Summa universalis istius ebdom. XVIIJ sexag. IIII gr. et I p. Anno domini MCCCLXXII°. Dominica XVIIIa Da pacem; in vigilia sanctorum Cozme et Damiani. [26. Sept.] Parlerio XX gr. sol. Magistro operis LVI gr. sol. Famulo hutte IIII gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Famulis XXII per ebdom. laboris per X p. Facit XVIII gr. et IIII p. sol. Socio suo pro II diebus IIII gr. sol. Carpentario XX gr. Item eidem in propina dedimus X gr. Fabro de acutione X gr. et de synone et pikone III gr. sol. Quatuor locatoribus per XII gr. Facit XLVIII gr. sol. Uni muratori VI gr. sol. quia hac septimana tres dies celebres fuerunt, videlicet sanctorum Wenceslai, Michaelis et dedicationis. Item pro circulis ad vas carbonum doleatori dedimus I gr. fol. 13. In hutta lapicide: Gerhardus habet lapidem dictum fiol pro XXX gr. sol. Gindrzich per IV ebdom. habet sturcz pro XXX gr. sol. Michel habet plum pro IX gr. sol. Neuwirth, Wochenrechnungen. 4
Strana 50
50 3. October 1372. Benessawer fostel de IIJ gr. habet IIII ulnas et medium drittell. Facit X gr. et V p. sol. Wolfel habet sturcz pro XXX gr. sol. Hasco fostell de II gr. habet VI ulnas. Facit XII gr. sol. Wierczpurger habet minch pro IIII gr. sol. Fridell habet sturcz pro XXX gr. sol. Dyetrich habet minch pro IIII gr. et IJ ulnas quadrorum pro I gr. et III fostell pro II gr. Facit VII gr. sol. Petrll fostell de II) gr. habet unam ulnam cum medio drittell. Facit III gr. minus I p. sol. Hayman rundzail de III gr. habet II ulnas et IJ quartas. Facit VII gr. et I p. sol. Dietrich gross rundzail de IIII gr. habet II ulnas minus quartam et fostell de II gr. ulnam minus medium drittel. Facit VIII gr. et VIII p. sol. Summa in hutta III sexag. et XIII p. Vectoribus lapidum de Costelecz: Blahuc de Costelecz pro III cur. XIX gr. Waloni de Polerad pro V cur. XXIIIJ gr. sol. Marsalkoni de Costelecz pro III cur. XVIIJ gr. sol. De quorum fractura dedimus XV gr. Summa universalis istius ebdom. VII sexag. XLII gr. et V p. fol. 13'. Anno domini MCCCLXXII°. Dominica XIXma, qua canitur Salus populi. [3. October.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Famulo hutte IIII gr. sol. Famulis LII per ebdom. laboris per X p. Facit XLIII gr. sol. Carpentario XX gr. et in salario suo annuali dedimus sibi duas sexag. et socio suo pro tribus diebus VI gr. sol. Fabro de acutione XXI gr. item de duobus pikonibus et VI dla- tonibus V gr. item de sex ferramentis ad fenestras, de quolibet XXVI p. Facit XIII gr. sol. Item pro claviculis parvis magistro ad asseres formarum dedimus III gr. Item pro una forma dicta uhelnicze II gr. sol. Item pro sex centenariis plumbi in murum per XXXII gr. et IIII gr. famulis in statera et latura sol. Quatuor locatoribus per XX gr. LXXX gr. sol. Uni muratori XV gr. et pro balneo eisdem III gr. sol. Item magistro Oswaldo de pictura armorum in snek LXXX gr. sol.
50 3. October 1372. Benessawer fostel de IIJ gr. habet IIII ulnas et medium drittell. Facit X gr. et V p. sol. Wolfel habet sturcz pro XXX gr. sol. Hasco fostell de II gr. habet VI ulnas. Facit XII gr. sol. Wierczpurger habet minch pro IIII gr. sol. Fridell habet sturcz pro XXX gr. sol. Dyetrich habet minch pro IIII gr. et IJ ulnas quadrorum pro I gr. et III fostell pro II gr. Facit VII gr. sol. Petrll fostell de II) gr. habet unam ulnam cum medio drittell. Facit III gr. minus I p. sol. Hayman rundzail de III gr. habet II ulnas et IJ quartas. Facit VII gr. et I p. sol. Dietrich gross rundzail de IIII gr. habet II ulnas minus quartam et fostell de II gr. ulnam minus medium drittel. Facit VIII gr. et VIII p. sol. Summa in hutta III sexag. et XIII p. Vectoribus lapidum de Costelecz: Blahuc de Costelecz pro III cur. XIX gr. Waloni de Polerad pro V cur. XXIIIJ gr. sol. Marsalkoni de Costelecz pro III cur. XVIIJ gr. sol. De quorum fractura dedimus XV gr. Summa universalis istius ebdom. VII sexag. XLII gr. et V p. fol. 13'. Anno domini MCCCLXXII°. Dominica XIXma, qua canitur Salus populi. [3. October.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Famulo hutte IIII gr. sol. Famulis LII per ebdom. laboris per X p. Facit XLIII gr. sol. Carpentario XX gr. et in salario suo annuali dedimus sibi duas sexag. et socio suo pro tribus diebus VI gr. sol. Fabro de acutione XXI gr. item de duobus pikonibus et VI dla- tonibus V gr. item de sex ferramentis ad fenestras, de quolibet XXVI p. Facit XIII gr. sol. Item pro claviculis parvis magistro ad asseres formarum dedimus III gr. Item pro una forma dicta uhelnicze II gr. sol. Item pro sex centenariis plumbi in murum per XXXII gr. et IIII gr. famulis in statera et latura sol. Quatuor locatoribus per XX gr. LXXX gr. sol. Uni muratori XV gr. et pro balneo eisdem III gr. sol. Item magistro Oswaldo de pictura armorum in snek LXXX gr. sol.
Strana 51
3. October 1372. 51 In hutta lapicide: Magister Rudger habet duos plum, quemlibet per X gr. Facit XX gr. sol. Michel habet tres Winpergen, quemlibet per VJ gr. Facit XVIJ gr. sol. Benessawer fostell de II gr. habet IIII ulnas et drittel. Facit VIII gr. et VIII p. sol. Saxo, Hasco, Gerlach habent duos fiol pro LX gr. sol. et captell pro IX gr. sol. Ticz habet duos rinstein pro XXXII gr. sol. Grucz habet duos consimiles pro XXX gr. sol. Welfl fostel de II gr. habet IX ulnas cum media. Facit XIX gr. sol. Fridell fostell habet VI ulnas et maioris I ulnas. Facit XV gr. et IX p. sol. Gindrich fostn de V gr. habet IIIJ ulnas et rundzeil de III gr. habet Il ulnas. Facit XXII gr. sol. Rudell habet minch pro IIII gr. et fostel de II gr. habet IIIJ ulnas et rundzeil de III gr. habet ulnam minus medium drittel et unam ulnam quadrorum pro VIII p. Facit XIIII gr. et II p. sol. Elblinus et Paul habent duos sneksturcz pro LXII gr. sol. Wierczpurger habet tria lilia, quodlibet per III gr. et minch cum duobus lapidibus pro XVI gr. Facit XXV gr. sol. Andernoch superius kaptell pro XX gr. et rundzeil de III gr. habet ulnam minus medium drittell et fostell de II gr. habet duas ulnas cum quarta. Facit XXVII gr. sol. Dietrich fostell de II gr. habet VIIIIJ ulnas. Facit XIX gr. sol. Paur fostell de II gr. habet IIIJ ulnas minus II czoll. Facit VII gr. minus II p. sol. Hayman fostell de II gr. habet IIIJ ulnas pro VII gr. sol. Summa in hutta VI sexag. XLVIIII gr. minus I p. Vectoribus lapidum de Costelecz: Marsalconi de Costelecz pro IIII cur. XXVIII gr. sol. Welislao de Polerad pro III cur. XVI gr. sol. Waloni de Polerad pro V cur. XXXIII gr. sol. De quorum fractura dedimus XIX gr. Witkoni de Nehvizd pro VIII cur. XLIIII gr. sol. Welconi de Zehrovicz pro VI cur. XXXIX gr. sol. Item in propina muratoribus finalis gradus dedimus IIII gr. Nota, quod recepimus fostellos, qui non fuerunt necessarii capelle Omnium Sanctorum 1) modo et foro subnotato et numero primo minores de II gr. LIX ulnas minus drittell — Facit II sexag. minus XXXII p. Item maiores de IIJ gr. XLIIIJ ulnas. Facit C et IX gr. minus III p. 1) Auf der Prager Burg. 4*
3. October 1372. 51 In hutta lapicide: Magister Rudger habet duos plum, quemlibet per X gr. Facit XX gr. sol. Michel habet tres Winpergen, quemlibet per VJ gr. Facit XVIJ gr. sol. Benessawer fostell de II gr. habet IIII ulnas et drittel. Facit VIII gr. et VIII p. sol. Saxo, Hasco, Gerlach habent duos fiol pro LX gr. sol. et captell pro IX gr. sol. Ticz habet duos rinstein pro XXXII gr. sol. Grucz habet duos consimiles pro XXX gr. sol. Welfl fostel de II gr. habet IX ulnas cum media. Facit XIX gr. sol. Fridell fostell habet VI ulnas et maioris I ulnas. Facit XV gr. et IX p. sol. Gindrich fostn de V gr. habet IIIJ ulnas et rundzeil de III gr. habet Il ulnas. Facit XXII gr. sol. Rudell habet minch pro IIII gr. et fostel de II gr. habet IIIJ ulnas et rundzeil de III gr. habet ulnam minus medium drittel et unam ulnam quadrorum pro VIII p. Facit XIIII gr. et II p. sol. Elblinus et Paul habent duos sneksturcz pro LXII gr. sol. Wierczpurger habet tria lilia, quodlibet per III gr. et minch cum duobus lapidibus pro XVI gr. Facit XXV gr. sol. Andernoch superius kaptell pro XX gr. et rundzeil de III gr. habet ulnam minus medium drittell et fostell de II gr. habet duas ulnas cum quarta. Facit XXVII gr. sol. Dietrich fostell de II gr. habet VIIIIJ ulnas. Facit XIX gr. sol. Paur fostell de II gr. habet IIIJ ulnas minus II czoll. Facit VII gr. minus II p. sol. Hayman fostell de II gr. habet IIIJ ulnas pro VII gr. sol. Summa in hutta VI sexag. XLVIIII gr. minus I p. Vectoribus lapidum de Costelecz: Marsalconi de Costelecz pro IIII cur. XXVIII gr. sol. Welislao de Polerad pro III cur. XVI gr. sol. Waloni de Polerad pro V cur. XXXIII gr. sol. De quorum fractura dedimus XIX gr. Witkoni de Nehvizd pro VIII cur. XLIIII gr. sol. Welconi de Zehrovicz pro VI cur. XXXIX gr. sol. Item in propina muratoribus finalis gradus dedimus IIII gr. Nota, quod recepimus fostellos, qui non fuerunt necessarii capelle Omnium Sanctorum 1) modo et foro subnotato et numero primo minores de II gr. LIX ulnas minus drittell — Facit II sexag. minus XXXII p. Item maiores de IIJ gr. XLIIIJ ulnas. Facit C et IX gr. minus III p. 1) Auf der Prager Burg. 4*
Strana 52
52 10. October 1372. Item pro lapidibus, quamlibet ulnam pro IIII p. conputando. Facit XLV gr. Et faciunt in totum et pro toto IIII sexag. et XXXI gr. sol. Summa universalis istius ebdomade inclusis plumbo et fostellis videlicet XXV sexag. LVI gr. et V p. fol. 14. Dominica XXma, Omnia que fecisti; in crastino sancti Galli. [10. Oct.] Magistro operis LVI gr. sol. Famulo hutte IIII gr. sol. Parlerio XX gr. et pro peliceo ad hyemem dedimus sibi XXX gr. Wieczemilo VI gr. et pro tunica hyemali X gr. sol. Famulis LIII per ebdom. laboris per X p. Facit XLV gr. sol. et istis finales dando divisimus inter eos XVI gr. Carpentario XX gr. et sociis suis XXIIII gr. sol. Fabro de acutione XIX gr. et de synone XV p. et pro ferro in fenestram snek XXVI p. Item eidem in propina, ut eo fidelius intendat pro ecclesia, dedimus unam sexag. Item pro carbonibus VIII gr. sol. Duobus muratoribus per XX gr. Facit XL gr. sol. Uni muratori XV gr. sol. Nota, quod locatoribus quatuor finales cuilibet per XII gr. dedimus, faciunt XLVIII gr. — Item Paulo muratori XXX gr. dedimus finales et alteri Staroste X gr. finales dedimus. In hutta lapicide: Michal habet duos Winpergen quemlibet per VJ gr. et tertium pro IX gr. et duos plum pro XX gr. et unum minus pro VII gr. Facit XLVII gr. sol. Gerhart habet plum parvum pro VII gr. sol. Gindrzich habet dachzims pro XI gr. et VIII p. sol. Saxo dachzims de V gr. habet II ulnas minus mediam quartam.1) Facit IX gr. et V p. sol. Dietrich habet tantum eiusdem lapidis etiam pro IX gr. et V p. sol. Ticz habet rynstein pro XVI gr. sol. Grucz habet lapidem consimilem pro XVI gr. (sol.) Andernoch dachzims de V gr. habet II ulnas et medium drittell et unum lapidem pro X gr. Facit XXI gr. minus II p. sol. Fridell dachzims de IIII gr. habet IIJ ulnas et mediam quartam pro X) gr. sol. Wolfel dachzims de V gr. habet IJ ulnas et mediam quartam pro VIII gr. et I p. sol. 1) Vorher »drittell« durchstrichen.
52 10. October 1372. Item pro lapidibus, quamlibet ulnam pro IIII p. conputando. Facit XLV gr. Et faciunt in totum et pro toto IIII sexag. et XXXI gr. sol. Summa universalis istius ebdomade inclusis plumbo et fostellis videlicet XXV sexag. LVI gr. et V p. fol. 14. Dominica XXma, Omnia que fecisti; in crastino sancti Galli. [10. Oct.] Magistro operis LVI gr. sol. Famulo hutte IIII gr. sol. Parlerio XX gr. et pro peliceo ad hyemem dedimus sibi XXX gr. Wieczemilo VI gr. et pro tunica hyemali X gr. sol. Famulis LIII per ebdom. laboris per X p. Facit XLV gr. sol. et istis finales dando divisimus inter eos XVI gr. Carpentario XX gr. et sociis suis XXIIII gr. sol. Fabro de acutione XIX gr. et de synone XV p. et pro ferro in fenestram snek XXVI p. Item eidem in propina, ut eo fidelius intendat pro ecclesia, dedimus unam sexag. Item pro carbonibus VIII gr. sol. Duobus muratoribus per XX gr. Facit XL gr. sol. Uni muratori XV gr. sol. Nota, quod locatoribus quatuor finales cuilibet per XII gr. dedimus, faciunt XLVIII gr. — Item Paulo muratori XXX gr. dedimus finales et alteri Staroste X gr. finales dedimus. In hutta lapicide: Michal habet duos Winpergen quemlibet per VJ gr. et tertium pro IX gr. et duos plum pro XX gr. et unum minus pro VII gr. Facit XLVII gr. sol. Gerhart habet plum parvum pro VII gr. sol. Gindrzich habet dachzims pro XI gr. et VIII p. sol. Saxo dachzims de V gr. habet II ulnas minus mediam quartam.1) Facit IX gr. et V p. sol. Dietrich habet tantum eiusdem lapidis etiam pro IX gr. et V p. sol. Ticz habet rynstein pro XVI gr. sol. Grucz habet lapidem consimilem pro XVI gr. (sol.) Andernoch dachzims de V gr. habet II ulnas et medium drittell et unum lapidem pro X gr. Facit XXI gr. minus II p. sol. Fridell dachzims de IIII gr. habet IIJ ulnas et mediam quartam pro X) gr. sol. Wolfel dachzims de V gr. habet IJ ulnas et mediam quartam pro VIII gr. et I p. sol. 1) Vorher »drittell« durchstrichen.
Strana 53
17. October 1372. 53 Hayman eiusdem lapidis habet pro VII gr. et III p. sol. Waczlaw habet eiusdem lapidis II ulnas cum quarta pro XI gr. et III p. sol. Pertll habet eiusdem lapidis III ulnas pro XV gr. Rudell habet eiusdem lapidis II ulnas et I quartam pro XI gr. et III p. sol. Paule habet sex lilia quodlibet per III gr. Facit XVIII gr. sol. Regnspurger habet unum lapidem pro X gr. et dachzims de IIII gr. habet II ulnas minus czoll. Facit XVIII gr. minus II p. sol. Maysner dachzims de V gr. habet III ulnas et mediam quartam. Facit XIII gr. et I p. sol. Wierczpurger eiusdem lapidis habet II ulnas minus drittel et unum lapidem pro X gr. Facit XVIII gr. et IIII p. sol. Benessawer eiusdem lapidis habet II ulnas minus quartam pro IX gr. minus III p. sol. Paur eiusdem lapidis habet II ulnas minus mediam quartam pro IX gr. et minus IIII p. sol. Summa in hutta IIII sexag. et XLVI gr. Vectoribus lapidum de Costelecz: Marsalconi de Costelecz pro V cur. XXXII gr. sol. Welislao de Polerad pro III cur. XXJ gr. sol. Waloni de Polerad pro VI cur. XL gr. sol. De fractura dedimus XXIIJ gr. De Horussan: Witkoni de Horussan pro V cur. XXVI gr. sol. Marzikoni de Horussan pro II cur. XII gr. sol. Item pro lateribus ad fornacem stube in hutta IIIJ gr. sol. Item de vectura unius ligni I gr. sol. Summa universalis istius ebdom. XV sexag. VII gr. et XI p. Hic finitus est labor anni presentis. Anno domini M CCCOLXXIIo. fol. 14°. Dominica XXIma, qua canitur In voluntate tua. [17. Oct.] Magistro operis LVI gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol. Famulis XVIII per X p. Carpentario XVI gr. sol. Fabro de acutione XVI gr. et de synone XV p. Item pro claviculis ad formas magistro II gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Famulo hutte III gr. sol. Facit XV gr. sol.
17. October 1372. 53 Hayman eiusdem lapidis habet pro VII gr. et III p. sol. Waczlaw habet eiusdem lapidis II ulnas cum quarta pro XI gr. et III p. sol. Pertll habet eiusdem lapidis III ulnas pro XV gr. Rudell habet eiusdem lapidis II ulnas et I quartam pro XI gr. et III p. sol. Paule habet sex lilia quodlibet per III gr. Facit XVIII gr. sol. Regnspurger habet unum lapidem pro X gr. et dachzims de IIII gr. habet II ulnas minus czoll. Facit XVIII gr. minus II p. sol. Maysner dachzims de V gr. habet III ulnas et mediam quartam. Facit XIII gr. et I p. sol. Wierczpurger eiusdem lapidis habet II ulnas minus drittel et unum lapidem pro X gr. Facit XVIII gr. et IIII p. sol. Benessawer eiusdem lapidis habet II ulnas minus quartam pro IX gr. minus III p. sol. Paur eiusdem lapidis habet II ulnas minus mediam quartam pro IX gr. et minus IIII p. sol. Summa in hutta IIII sexag. et XLVI gr. Vectoribus lapidum de Costelecz: Marsalconi de Costelecz pro V cur. XXXII gr. sol. Welislao de Polerad pro III cur. XXJ gr. sol. Waloni de Polerad pro VI cur. XL gr. sol. De fractura dedimus XXIIJ gr. De Horussan: Witkoni de Horussan pro V cur. XXVI gr. sol. Marzikoni de Horussan pro II cur. XII gr. sol. Item pro lateribus ad fornacem stube in hutta IIIJ gr. sol. Item de vectura unius ligni I gr. sol. Summa universalis istius ebdom. XV sexag. VII gr. et XI p. Hic finitus est labor anni presentis. Anno domini M CCCOLXXIIo. fol. 14°. Dominica XXIma, qua canitur In voluntate tua. [17. Oct.] Magistro operis LVI gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol. Famulis XVIII per X p. Carpentario XVI gr. sol. Fabro de acutione XVI gr. et de synone XV p. Item pro claviculis ad formas magistro II gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Famulo hutte III gr. sol. Facit XV gr. sol.
Strana 54
54 17. October 1372. In hutta lapicide: Michell habet duos plum per VIII gr. et tertium pro X gr. Facit XXVI gr. sol. Gerlach habet unum stuk pro X gr. et unum plum per VIII gr. Facit XVIII gr. sol. Procop pokstein de XVIII gr. habet I ulnam et II czoll. Facit XIX gr. et VI p. sol. Gindrzich eiusdem lapidis habet duos drittell pro XII gr. sol. Saxo habet stuk pro X gr. sol. Dietrich dachzims de VI gr. habet IJ ulnas pro IX gr. sol. Ticz habet duos rinstein, unum pro XVI gr. et alium pro XV gr. sol. (Facit) XXXI gr. Hauman dinst de XVI gr. habet quartam I et czoll pro IIII gr. et IIII p. sol. Benessawer habet stuk pro X gr. et dachzims de VI gr. habet I ulnam minus mediam quartam. Facit XV gr. et IIII p. sol. Wernherus dachzimz de VI gr. habet II ulnas minus mediam quartam et duos fostell, quemlibet per III gr. Facit XVII gr. et III p. sol. Paule dachzims de V gr. habet unam ulnam et II drittell et alterius de VI gr. habet duos drittell et unum fosten pro III gr. Facit XV gr. et IIII p. sol. Paur dinst de XIIII gr. habet IIJ quartas pro IX gr. minus III p. sol. Regenspurger pokstein de XVIII gr. habet ulnam minus II czoll et duos dies laboravit in canalibus pro V gr. Facit XXIJ gr. sol. Wierczpurger dachzims de VI gr. habet ulnam et II czoll et fosten pro III gr. et unam diem in canalibus. Facit XII gr. sol. Waczlaw pokstein de XVIII gr. habet ulnam minus medium drittell et dachzims de VI gr. habet unam ulnam et fosten per III gr. et 1) II ulnas quadrorum per VIII p. Facit XXV gr. et IIII p. sol. Fridell habet winderleger czu strepfailer pro XXIIII gr. sol. Grucz habet rinstein pro XVI gr. sol. Andernoch dachzims de VI gr. habet ulnam minus II czoll et duos dies in canalibus laboravit pro V gr. Facit X) gr. sol. Wolfell habet winderleger pro XXIIII gr. sol. Petrll dachzims de VI gr. habet ulnam minus medium drittell et unum fosten pro III gr. Facit2) VIII gr. sol. Summa in hutta V sexag. XXVII gr. et IX p. 1) Vorher »Fa« durchstrichen. 2) Vorher »Summa« durchstrichen.
54 17. October 1372. In hutta lapicide: Michell habet duos plum per VIII gr. et tertium pro X gr. Facit XXVI gr. sol. Gerlach habet unum stuk pro X gr. et unum plum per VIII gr. Facit XVIII gr. sol. Procop pokstein de XVIII gr. habet I ulnam et II czoll. Facit XIX gr. et VI p. sol. Gindrzich eiusdem lapidis habet duos drittell pro XII gr. sol. Saxo habet stuk pro X gr. sol. Dietrich dachzims de VI gr. habet IJ ulnas pro IX gr. sol. Ticz habet duos rinstein, unum pro XVI gr. et alium pro XV gr. sol. (Facit) XXXI gr. Hauman dinst de XVI gr. habet quartam I et czoll pro IIII gr. et IIII p. sol. Benessawer habet stuk pro X gr. et dachzims de VI gr. habet I ulnam minus mediam quartam. Facit XV gr. et IIII p. sol. Wernherus dachzimz de VI gr. habet II ulnas minus mediam quartam et duos fostell, quemlibet per III gr. Facit XVII gr. et III p. sol. Paule dachzims de V gr. habet unam ulnam et II drittell et alterius de VI gr. habet duos drittell et unum fosten pro III gr. Facit XV gr. et IIII p. sol. Paur dinst de XIIII gr. habet IIJ quartas pro IX gr. minus III p. sol. Regenspurger pokstein de XVIII gr. habet ulnam minus II czoll et duos dies laboravit in canalibus pro V gr. Facit XXIJ gr. sol. Wierczpurger dachzims de VI gr. habet ulnam et II czoll et fosten pro III gr. et unam diem in canalibus. Facit XII gr. sol. Waczlaw pokstein de XVIII gr. habet ulnam minus medium drittell et dachzims de VI gr. habet unam ulnam et fosten per III gr. et 1) II ulnas quadrorum per VIII p. Facit XXV gr. et IIII p. sol. Fridell habet winderleger czu strepfailer pro XXIIII gr. sol. Grucz habet rinstein pro XVI gr. sol. Andernoch dachzims de VI gr. habet ulnam minus II czoll et duos dies in canalibus laboravit pro V gr. Facit X) gr. sol. Wolfell habet winderleger pro XXIIII gr. sol. Petrll dachzims de VI gr. habet ulnam minus medium drittell et unum fosten pro III gr. Facit2) VIII gr. sol. Summa in hutta V sexag. XXVII gr. et IX p. 1) Vorher »Fa« durchstrichen. 2) Vorher »Summa« durchstrichen.
Strana 55
24. October 1372. 55 Vectoribus de Costelecz: Waloni de Polerad pro IIII cur. XXIX gr. et VI p. sol. Marsalconi de Costelecz pro IIII cur. XXXI gr. sol. De quorum fractura XV gr. sol. De Horussan vectoribus lapidum: Borzconi de Horussan pro V cur. XXXIII gr. sol. Witkoni de Nehvizd pro VI cur. XXXVI gr. sol. Mathie de Praga pro III cur. XVIII gr. sol. Welconi de Zehrovicz pro VI cur. XLII gr. sol. Martino de Nehvizd pro IIII cur. XVIIIJ gr. sol. Summa universalis istius ebdom. XI sexag. et XX gr. minus VI p. fol. 15. Dominica XXIIma, qua canitur Si iniquitates primo. [24. Oct.] [In vigilia Omnium sanctorum].1) Parlerio XVI gr. sol. Magistro operis LVI gr. sol. Famulo hutte III gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol. Famulis XXXII per X p. Facit XXVII gr. minus IIII p. sol. Carpentario XVI gr. sol. Fabro de acutione XVI gr. et pro claviculis CCCC“s magistro ad formas VIII gr. centum pro II gr. conputando sol. Item pro plechonibus, sex sexagenis XXIIII gr. quamlibet sexa- genam pro quatuor gr. conputanto magistro ad formas sol. Item domino Benessio directori fabrice in suo salario annuali pro termino sancti Galli dedimus VI sexag. gr. Item Andree notario etiam in salario consimili IIII sexag. sol. Item Martino, qui funes facit pro fabrica, pro ocreis dedimus VIII gr. In hutta lapicide: Saxo habet stuk winperk pro XII gr. sol. Gerlach dachzims de VI gr. habet ulnam minus mediam quartam et I fostn pro III gr. Facit VIII gr. et III p. sol. Procop pokstein de XVIII gr. habet II drittell pro XII gr. sol. Dietrich dachzims de VI gr. habet III quartas pro IIII gr. minus III p. sol. Benessawer pokstein de XVIII gr. habet III quartas pro XIIIJ gr. sol. Wierczpurger dachzims de VI gr. habet II ulnas minus drittell et I fosten de III gr. Facit XIII gr. sol. 1) Nach der blasseren Farbe der Tinte muss diese Angabe ein Zusatz von späterer Hand sein.
24. October 1372. 55 Vectoribus de Costelecz: Waloni de Polerad pro IIII cur. XXIX gr. et VI p. sol. Marsalconi de Costelecz pro IIII cur. XXXI gr. sol. De quorum fractura XV gr. sol. De Horussan vectoribus lapidum: Borzconi de Horussan pro V cur. XXXIII gr. sol. Witkoni de Nehvizd pro VI cur. XXXVI gr. sol. Mathie de Praga pro III cur. XVIII gr. sol. Welconi de Zehrovicz pro VI cur. XLII gr. sol. Martino de Nehvizd pro IIII cur. XVIIIJ gr. sol. Summa universalis istius ebdom. XI sexag. et XX gr. minus VI p. fol. 15. Dominica XXIIma, qua canitur Si iniquitates primo. [24. Oct.] [In vigilia Omnium sanctorum].1) Parlerio XVI gr. sol. Magistro operis LVI gr. sol. Famulo hutte III gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol. Famulis XXXII per X p. Facit XXVII gr. minus IIII p. sol. Carpentario XVI gr. sol. Fabro de acutione XVI gr. et pro claviculis CCCC“s magistro ad formas VIII gr. centum pro II gr. conputando sol. Item pro plechonibus, sex sexagenis XXIIII gr. quamlibet sexa- genam pro quatuor gr. conputanto magistro ad formas sol. Item domino Benessio directori fabrice in suo salario annuali pro termino sancti Galli dedimus VI sexag. gr. Item Andree notario etiam in salario consimili IIII sexag. sol. Item Martino, qui funes facit pro fabrica, pro ocreis dedimus VIII gr. In hutta lapicide: Saxo habet stuk winperk pro XII gr. sol. Gerlach dachzims de VI gr. habet ulnam minus mediam quartam et I fostn pro III gr. Facit VIII gr. et III p. sol. Procop pokstein de XVIII gr. habet II drittell pro XII gr. sol. Dietrich dachzims de VI gr. habet III quartas pro IIII gr. minus III p. sol. Benessawer pokstein de XVIII gr. habet III quartas pro XIIIJ gr. sol. Wierczpurger dachzims de VI gr. habet II ulnas minus drittell et I fosten de III gr. Facit XIII gr. sol. 1) Nach der blasseren Farbe der Tinte muss diese Angabe ein Zusatz von späterer Hand sein.
Strana 56
56 31. October 1372. Waczlaw pokstein de XVIII gr. habet III quartas et I czoll pro XIIII gr. et III p. sol. Regnspurger pokstein de XXI gr. habet II drittell pro XIIII gr. sol. Petrll pokstein de XVIII gr. habet III quartas pro XIIIJ gr. sol. Wer(n)herus pokstein de XVIII gr. habet ulnam minus medium drittell pro XV gr. sol. Andernoch pokstein de XVIII gr. habet III quartas pro XIIIJ gr. sol. Grucz habet rinstein pro XVII gr. sol. Paur dinst de XIIII gr. habet mediam ulnam minus czoll pro VII gr. minus IIII p. sol. Ticz quadrorum de VIII p. habet V ulnas et drittell pro III3 gr. sol. Summa in hutta due sexag. et XXIIII gr. minus I p. Vectoribus de Horussan lapidum: Mathie de Praga pro II cur. XIJ gr. sol. Marzikoni de Horussan pro III cur. XVII gr. sol. Wanconi de Horussan pro II cur. XI gr. sol. Witkoni de Nehvizd pro III cur. XV gr. sol. Welconi de Zehrovicz pro III cur. XXI gr. sol. Summa universalis istius ebdom. XVI sexag. XXXVII gr. et I p fol. 15°. Anno domini M CCCLXXII°. Dominica XXIIIa, Si iniquitates secundo. In vigilia omnium sanctorum. 1) [31. Oct.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XVI gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol. Famulo hutte III gr. sol. Famulis XXX per ebdom. per X p. Facit XXV gr. sol. Carpentario XVI gr. et socio suo pro III diebus VI gr. sol. Fabro de acutione XVI gr. sol. Paulo muratori, qui obstruxit fenestras in Obecznicz, dedimus II gr. In hutta lapicide: Michell per II ebdom. habet duos winpergen, quemlibet pro XII gr. et krakstein cum flore pro VIII gr. Facit XXXII gr. sol. Gerlach pokstein de XVIII gr. habet III quartas pro XIIIJ gr. sol. Procop pokstein de XXI 2) gr. habet mediam ulnam et I czoll pro XI gr. et IIII p. sol. Saxo habet duos vinpergen quemlibet de XII gr. Facit XXIIII gr. sol. 1) Durchstrichen; die blassere Farbe der Tinte deutet darauf, dass dies von einer andern Hand geschah. 2) Darunter „XVIII“ durchstrichen.
56 31. October 1372. Waczlaw pokstein de XVIII gr. habet III quartas et I czoll pro XIIII gr. et III p. sol. Regnspurger pokstein de XXI gr. habet II drittell pro XIIII gr. sol. Petrll pokstein de XVIII gr. habet III quartas pro XIIIJ gr. sol. Wer(n)herus pokstein de XVIII gr. habet ulnam minus medium drittell pro XV gr. sol. Andernoch pokstein de XVIII gr. habet III quartas pro XIIIJ gr. sol. Grucz habet rinstein pro XVII gr. sol. Paur dinst de XIIII gr. habet mediam ulnam minus czoll pro VII gr. minus IIII p. sol. Ticz quadrorum de VIII p. habet V ulnas et drittell pro III3 gr. sol. Summa in hutta due sexag. et XXIIII gr. minus I p. Vectoribus de Horussan lapidum: Mathie de Praga pro II cur. XIJ gr. sol. Marzikoni de Horussan pro III cur. XVII gr. sol. Wanconi de Horussan pro II cur. XI gr. sol. Witkoni de Nehvizd pro III cur. XV gr. sol. Welconi de Zehrovicz pro III cur. XXI gr. sol. Summa universalis istius ebdom. XVI sexag. XXXVII gr. et I p fol. 15°. Anno domini M CCCLXXII°. Dominica XXIIIa, Si iniquitates secundo. In vigilia omnium sanctorum. 1) [31. Oct.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XVI gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol. Famulo hutte III gr. sol. Famulis XXX per ebdom. per X p. Facit XXV gr. sol. Carpentario XVI gr. et socio suo pro III diebus VI gr. sol. Fabro de acutione XVI gr. sol. Paulo muratori, qui obstruxit fenestras in Obecznicz, dedimus II gr. In hutta lapicide: Michell per II ebdom. habet duos winpergen, quemlibet pro XII gr. et krakstein cum flore pro VIII gr. Facit XXXII gr. sol. Gerlach pokstein de XVIII gr. habet III quartas pro XIIIJ gr. sol. Procop pokstein de XXI 2) gr. habet mediam ulnam et I czoll pro XI gr. et IIII p. sol. Saxo habet duos vinpergen quemlibet de XII gr. Facit XXIIII gr. sol. 1) Durchstrichen; die blassere Farbe der Tinte deutet darauf, dass dies von einer andern Hand geschah. 2) Darunter „XVIII“ durchstrichen.
Strana 57
7. Nov. 1372. 57 Benessawer pokstein de XVIII gr. habet III quartas minus I czoll. Facit XII gr. et IX p. sol. Wierczpurger pokstein de XVIII gr. habet J ulnam pro IX gr. sol. Dietrich pilaris de XIIII gr. habet III quartas minus II czoll. Facit XII gr. minus II p. sol. Ticz habet rinstein pro XVI gr. sol. Grucz habet rinstein pro XVI gr. sol. Andernoch pokstein de XVIII gr. habet III quartas minus I czol. Facit XII gr. et IX p. sol. Wernherus pokstein cum fostn de XXI gr. habet II drittell pro XIIII gr. sol. Wolfell habet duos winpergen quemlibet per XII gr. Facit XXIIII gr. sol. Fridell habet unum winpergen pro XII gr. sol. Paule pokstein de XXI gr. habet mediam ulnam et II czoll. Facit XII gr. et III p. sol. Rausler pokstein de XVIII gr. habet mediam ulnam pro IX gr. sol. Hauman medii pilaris de VIII gr. habet I) ulnam minus II czol. Facit1) XI gr. et IIII p. sol. Summa in hutta IIII sexag. I gr. et IX p. Vectoribus lapidum de Costelecz: Waloni de Polerad pro IIII cur. XXIX gr. sol. Marsalconi de Costelecz pro V cur. XXXIIII gr. sol. De quorum fractura dedimus XV gr. Martino de Nehvizd pro III cur. XVI gr. sol. Vitkoni de Nehvi(z)d pro II cur. XIII gr. sol. Mathie de Praga pro III cur. XV gr. sol. Welconi de Zehrovicz pro VI cur. XXXVI gr. sol. Nota: Welislao vectori de vectura cementi et arene de presenti anno de XIIIJ corba cementi et de XXIII sportis arene sol. LXIIII gr. et IIII p. et hoc cementi vecturam per II gr. et arene per XX p. conputando. Summa universalis istius ebdom. X sexag. VIII gr. et I p. fol. 16. Dominica XIIII2), Si iniquitates; tertio ante festum s. Martini. [7. Nov.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XVI gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol. Famulo hutte III gr. sol. Famulis XVIII per X p. Facit XV gr. sol. 1) Vorher der Ansatz zu „Summa“ durchstrichen. 2) Soll lauten „XXIIII“.
7. Nov. 1372. 57 Benessawer pokstein de XVIII gr. habet III quartas minus I czoll. Facit XII gr. et IX p. sol. Wierczpurger pokstein de XVIII gr. habet J ulnam pro IX gr. sol. Dietrich pilaris de XIIII gr. habet III quartas minus II czoll. Facit XII gr. minus II p. sol. Ticz habet rinstein pro XVI gr. sol. Grucz habet rinstein pro XVI gr. sol. Andernoch pokstein de XVIII gr. habet III quartas minus I czol. Facit XII gr. et IX p. sol. Wernherus pokstein cum fostn de XXI gr. habet II drittell pro XIIII gr. sol. Wolfell habet duos winpergen quemlibet per XII gr. Facit XXIIII gr. sol. Fridell habet unum winpergen pro XII gr. sol. Paule pokstein de XXI gr. habet mediam ulnam et II czoll. Facit XII gr. et III p. sol. Rausler pokstein de XVIII gr. habet mediam ulnam pro IX gr. sol. Hauman medii pilaris de VIII gr. habet I) ulnam minus II czol. Facit1) XI gr. et IIII p. sol. Summa in hutta IIII sexag. I gr. et IX p. Vectoribus lapidum de Costelecz: Waloni de Polerad pro IIII cur. XXIX gr. sol. Marsalconi de Costelecz pro V cur. XXXIIII gr. sol. De quorum fractura dedimus XV gr. Martino de Nehvizd pro III cur. XVI gr. sol. Vitkoni de Nehvi(z)d pro II cur. XIII gr. sol. Mathie de Praga pro III cur. XV gr. sol. Welconi de Zehrovicz pro VI cur. XXXVI gr. sol. Nota: Welislao vectori de vectura cementi et arene de presenti anno de XIIIJ corba cementi et de XXIII sportis arene sol. LXIIII gr. et IIII p. et hoc cementi vecturam per II gr. et arene per XX p. conputando. Summa universalis istius ebdom. X sexag. VIII gr. et I p. fol. 16. Dominica XIIII2), Si iniquitates; tertio ante festum s. Martini. [7. Nov.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XVI gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol. Famulo hutte III gr. sol. Famulis XVIII per X p. Facit XV gr. sol. 1) Vorher der Ansatz zu „Summa“ durchstrichen. 2) Soll lauten „XXIIII“.
Strana 58
58 14. Nov. 1372. Carpentario XVI gr. Socio suo pro IIII diebus VIII gr. sol. Fabro de acutione XVI gr. sol. Nota: Martino, qui funes facit, dedimus pro termino sancti Georii proxime venturi in suo pacto annuali II sexag. et pro termino sancti Galli subsequentis I sexagen. ita quod pro anno futuro iam expe- ditus est. 1) In hutta lapicide: Henrich habet duos winpergen unum pro XIIII gr. et alium pro VIII gr. Facit XXII gr. sol. Benessawer pokstein de XVIII gr. habet mediam ulnam et II czoll pro XJ gr. sol. Dietrich pilaris de XVI gr. habet III quartas pro XII gr. sol. Wierczpurger pokstein de XVIII gr. habet ulnam minus I czoll pro XVII gr. et III p. sol. Grucz quadrorum per VIII p. habet XI ulnas et quartam pro VIII gr. sol. Andernoch pokstein de XVIII gr. habet duos drittell et I czoll pro XII gr. et IX p. sol. Rausler medii pilaris de VIII gr. habet duos drittell pro V gr. et VIII p. sol. Summa in hutta LXXXVII gr. et VIII p. sol. Vectoribus de Horussan: Franconi de Nehvizd pro I cur. IIIIJ gr. sol. Welconi de Zehrovicz pro X cur. LXIII gr. sol. Item Andreas et magister operis fuerunt in Horussan conspiciendum lapifodina; expenderunt XVIII gr. Summa universalis istius ebdom. VI sexag. XXII gr. et II p.2) Anno domini MCCCLXXIII. fol. 16°. Dominica XXV. Si iniquitates quarto. [14. Nov.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XVI gr. sol. Famulo hutte III gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol. Famulis XXIX per IX p. Facit XXII gr. minus III p. sol. Carpentario XVI gr. Socio suo pro VI diebus XII gr. sol. Fabro de acutione XVI gr. sol. Lapicidis hac ebdom. non est mensuratum, sed in futura notabitur, quia non fuerunt lapides consumati. 1) Von et mit etwas blasserer Tinte, aber erste Hand. 2) Das untere Viertel des Blattes ist abgeschnitten.
58 14. Nov. 1372. Carpentario XVI gr. Socio suo pro IIII diebus VIII gr. sol. Fabro de acutione XVI gr. sol. Nota: Martino, qui funes facit, dedimus pro termino sancti Georii proxime venturi in suo pacto annuali II sexag. et pro termino sancti Galli subsequentis I sexagen. ita quod pro anno futuro iam expe- ditus est. 1) In hutta lapicide: Henrich habet duos winpergen unum pro XIIII gr. et alium pro VIII gr. Facit XXII gr. sol. Benessawer pokstein de XVIII gr. habet mediam ulnam et II czoll pro XJ gr. sol. Dietrich pilaris de XVI gr. habet III quartas pro XII gr. sol. Wierczpurger pokstein de XVIII gr. habet ulnam minus I czoll pro XVII gr. et III p. sol. Grucz quadrorum per VIII p. habet XI ulnas et quartam pro VIII gr. sol. Andernoch pokstein de XVIII gr. habet duos drittell et I czoll pro XII gr. et IX p. sol. Rausler medii pilaris de VIII gr. habet duos drittell pro V gr. et VIII p. sol. Summa in hutta LXXXVII gr. et VIII p. sol. Vectoribus de Horussan: Franconi de Nehvizd pro I cur. IIIIJ gr. sol. Welconi de Zehrovicz pro X cur. LXIII gr. sol. Item Andreas et magister operis fuerunt in Horussan conspiciendum lapifodina; expenderunt XVIII gr. Summa universalis istius ebdom. VI sexag. XXII gr. et II p.2) Anno domini MCCCLXXIII. fol. 16°. Dominica XXV. Si iniquitates quarto. [14. Nov.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XVI gr. sol. Famulo hutte III gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol. Famulis XXIX per IX p. Facit XXII gr. minus III p. sol. Carpentario XVI gr. Socio suo pro VI diebus XII gr. sol. Fabro de acutione XVI gr. sol. Lapicidis hac ebdom. non est mensuratum, sed in futura notabitur, quia non fuerunt lapides consumati. 1) Von et mit etwas blasserer Tinte, aber erste Hand. 2) Das untere Viertel des Blattes ist abgeschnitten.
Strana 59
21. Nov. 1372. 59 Vectoribus lapidum de Horussano: Cruci de Nehvizd pro II cur. XI gr. sol. Witkoni de Nehvizd pro III cur. XVIJ gr. sol. Martino de Nehvizd pro uno cur. IIIIJ gr. sol. Marssoni de Horussan pro I cur. VJ gr. sol. Duchconi de Hradczano pro I cur. VII gr. sol. Item domino Bonczoni eunti ad curiam Romanam ad procurandas indulgentias porrigentibus elemosinam ad fabricam dedimus II sexag. gr. Summa V sexag. IX gr. et III p. Cementum presentis anni. 1) fol. 17. Dominica ultima ante adventum, Dicit dominus. [21. Nov.] Parlerio XVI gr. sol. Magistro operis LVI gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol. Famulo hutte III gr. sol. Carpentario XVI gr. sol. Socio suo pro V diebus X gr. sol. Fabro de acutione XVIII gr. et pro II synon. IIJ gr. sol. Nota: Ade Cementario pro XXI corba cementi et in qualibet 2) corba VIII tine. Facit CLXVIII tinas, quamlibet tinam per XV parvos conputando; in pecuniis facit IIII sexag. sol. Item magistro Petro pro veste hyemali dedimus IIII sexag. Lapicide in hutta: Magister Rudger fostell de II gr. habet VII quartas pro III gr. et III p. sol. Michel habet V Winpergen quemlibet per VIII gr. Facit XL gr. sol. Henrich habet quatuor Winpergstuk quemlibet per XIIII gr. Facit LVI gr. sol. Procop fostell de IIJ gr. habet II ulnas et II czol. Facit V gr. et III p. sol. Dietrich dinst de XII gr. habet V quartas pro XV gr. sol. Rausler dinst de XIIII gr. habet ulnam et II czol et alterius dinst de XII gr. habet mediam ulnam et II czol pro XXII gr. et II p. sol. Grucz quadrorum habet XVII ulnas per VIII p. Facit XI gr. et IIII p. sol. Summa horum IIJ sexag. et III gr. in hutta. Gerlach, Waczlaw, Regenspurger, Cuncz, Fridell, Petrll, Henrich, Wolfell, Nicell, Petrll Paur de glendere inferiore habent XII fenestras minus drittell, quamlibet fenestram per XVIII gr. conputando. Ista faciunt IIIJ sexag. gr. sol. Summa in hutta VI sexag. et III gr. 1) Oben auf dem Rande. 2) Auf dem Rande „nota“.
21. Nov. 1372. 59 Vectoribus lapidum de Horussano: Cruci de Nehvizd pro II cur. XI gr. sol. Witkoni de Nehvizd pro III cur. XVIJ gr. sol. Martino de Nehvizd pro uno cur. IIIIJ gr. sol. Marssoni de Horussan pro I cur. VJ gr. sol. Duchconi de Hradczano pro I cur. VII gr. sol. Item domino Bonczoni eunti ad curiam Romanam ad procurandas indulgentias porrigentibus elemosinam ad fabricam dedimus II sexag. gr. Summa V sexag. IX gr. et III p. Cementum presentis anni. 1) fol. 17. Dominica ultima ante adventum, Dicit dominus. [21. Nov.] Parlerio XVI gr. sol. Magistro operis LVI gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol. Famulo hutte III gr. sol. Carpentario XVI gr. sol. Socio suo pro V diebus X gr. sol. Fabro de acutione XVIII gr. et pro II synon. IIJ gr. sol. Nota: Ade Cementario pro XXI corba cementi et in qualibet 2) corba VIII tine. Facit CLXVIII tinas, quamlibet tinam per XV parvos conputando; in pecuniis facit IIII sexag. sol. Item magistro Petro pro veste hyemali dedimus IIII sexag. Lapicide in hutta: Magister Rudger fostell de II gr. habet VII quartas pro III gr. et III p. sol. Michel habet V Winpergen quemlibet per VIII gr. Facit XL gr. sol. Henrich habet quatuor Winpergstuk quemlibet per XIIII gr. Facit LVI gr. sol. Procop fostell de IIJ gr. habet II ulnas et II czol. Facit V gr. et III p. sol. Dietrich dinst de XII gr. habet V quartas pro XV gr. sol. Rausler dinst de XIIII gr. habet ulnam et II czol et alterius dinst de XII gr. habet mediam ulnam et II czol pro XXII gr. et II p. sol. Grucz quadrorum habet XVII ulnas per VIII p. Facit XI gr. et IIII p. sol. Summa horum IIJ sexag. et III gr. in hutta. Gerlach, Waczlaw, Regenspurger, Cuncz, Fridell, Petrll, Henrich, Wolfell, Nicell, Petrll Paur de glendere inferiore habent XII fenestras minus drittell, quamlibet fenestram per XVIII gr. conputando. Ista faciunt IIIJ sexag. gr. sol. Summa in hutta VI sexag. et III gr. 1) Oben auf dem Rande. 2) Auf dem Rande „nota“.
Strana 60
60 28. Nov. 1372. Vectoribus de Horussan: Weliconi de Nehvizd pro II cur. XIIJ gr. sol. Marziconi de Horussan pro II cur. X gr. sol. Mathie de Brandiss pro VI cur. XXXVJ gr. sol. Welconi de Zehrovicz pro II cur. XIIII gr. sol. Martino de Nehvizd pro IIII cur. XXII gr. sol. Summa huius ebdom. XVII sexag. et XIIJ gr. Anno domini MCCCLXXII°. fol. 17'. Dominica prima in Adventu, Ad te levavi. [28. Nov.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XVI gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol. Famulo hutte III gr. sol. Famulis XII per ebdom. laboris per IX p. Facit IX gr. sol. Carpentario XVI gr. sol. Sociis duobus pro V diebus XX gr. sol. Fabro de acutione XVI gr. sol. — Item eidem pro sarra IIII gr. sol. In hutta lapicide: Magister Rudger habet IIIes winpergen, quemlibet per XIIII gr. Facit XLII gr. sol. Michel habet VI winpergen, duos per XIIII gr. et IIII per VIII gr. Facit LX gr. sol. Polener habet glenderstuk pro XX gr. sol. Henrich habet duos winpergen, quemlibet per XIIII gr. Facit XXVIII gr. sol. Caufemberger habet sturcz pro XV gr. sol. Procop habet sturczell pro XVI gr. sol. Cuncz Wienner fostell de II) gr. habet IIII ulnas minus quartam. Facit IX gr. et IIII p. sol. Benessawer fostell de II) gr. habet IX quartas. Facit V gr. et VII p. sol. Dietrich dinst de XIIII gr. habet duos drittell et hoc permedium. Item fostell de IIJ gr. habet ulnam et mediam quartam. Facit VII gr. et IX p. sol. Hauman superioris zims de III gr. habet IJ ulnam pro IIIIJ gr. sol. Waczlaw habet duos sturczell pro XXVII gr. sol. Andernoch habet IIJ sturczell pro XXVII gr. sol. Grucz quadrorum per VIII p. habet XVI ulnas et quartam pro XI gr. minus II p. sol. Wernher fostell de IIJ gr. habet VI ulnas pro XV gr. sol. Henrich Glacz fostell de III gr. habet IIII ulnas minus quartam. Facit IX gr. et V p. sol. Nota: Procop, Cuncz, Saxo, Wierczpurger, Paur, Caufberger, Andernoch, Welfel, Fridell, Petrll, Glacz, Waczlaw, Gerhard, Wernher, Paule,
60 28. Nov. 1372. Vectoribus de Horussan: Weliconi de Nehvizd pro II cur. XIIJ gr. sol. Marziconi de Horussan pro II cur. X gr. sol. Mathie de Brandiss pro VI cur. XXXVJ gr. sol. Welconi de Zehrovicz pro II cur. XIIII gr. sol. Martino de Nehvizd pro IIII cur. XXII gr. sol. Summa huius ebdom. XVII sexag. et XIIJ gr. Anno domini MCCCLXXII°. fol. 17'. Dominica prima in Adventu, Ad te levavi. [28. Nov.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XVI gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol. Famulo hutte III gr. sol. Famulis XII per ebdom. laboris per IX p. Facit IX gr. sol. Carpentario XVI gr. sol. Sociis duobus pro V diebus XX gr. sol. Fabro de acutione XVI gr. sol. — Item eidem pro sarra IIII gr. sol. In hutta lapicide: Magister Rudger habet IIIes winpergen, quemlibet per XIIII gr. Facit XLII gr. sol. Michel habet VI winpergen, duos per XIIII gr. et IIII per VIII gr. Facit LX gr. sol. Polener habet glenderstuk pro XX gr. sol. Henrich habet duos winpergen, quemlibet per XIIII gr. Facit XXVIII gr. sol. Caufemberger habet sturcz pro XV gr. sol. Procop habet sturczell pro XVI gr. sol. Cuncz Wienner fostell de II) gr. habet IIII ulnas minus quartam. Facit IX gr. et IIII p. sol. Benessawer fostell de II) gr. habet IX quartas. Facit V gr. et VII p. sol. Dietrich dinst de XIIII gr. habet duos drittell et hoc permedium. Item fostell de IIJ gr. habet ulnam et mediam quartam. Facit VII gr. et IX p. sol. Hauman superioris zims de III gr. habet IJ ulnam pro IIIIJ gr. sol. Waczlaw habet duos sturczell pro XXVII gr. sol. Andernoch habet IIJ sturczell pro XXVII gr. sol. Grucz quadrorum per VIII p. habet XVI ulnas et quartam pro XI gr. minus II p. sol. Wernher fostell de IIJ gr. habet VI ulnas pro XV gr. sol. Henrich Glacz fostell de III gr. habet IIII ulnas minus quartam. Facit IX gr. et V p. sol. Nota: Procop, Cuncz, Saxo, Wierczpurger, Paur, Caufberger, Andernoch, Welfel, Fridell, Petrll, Glacz, Waczlaw, Gerhard, Wernher, Paule,
Strana 61
5. Dec. 1372. 61 Benessawer et Hauman habent de glenderis mediis XV fenestras, quamlibet per XVI gr. Facit IIII sexag. gr. Item habent XVIII fenestras de alia forma, quamlibet per XII gr. Facit IIIJ sexag. et VI gr. Item subtilioris forme habent tres fenestras per XX gr. Facit LX gr. Item duas fenestras per XV gr. Facit XXX gr. — Item habent apud eosdem gelenderos III fostell pro XVIII gr. ita quod ista in totum faciunt IX sexag. et XXIIII gr. sol. Summa in hutta XIIII sexag. XXI gr. et V p. Vectoribus de Horussan: Andree de Zelenecz pro II cur. XI gr. sol. Borzconi de Nehvizd pro VI cur. XXXIII gr. sol. Martino de Nehvizd pro IIII cur. XIX gr. sol. Pessikoni de Trezchus 1) pro V cur. XXV gr. sol. Mathie de Nehvizd pro III cur. XVIII gr. sol. Welconi de Zehrovicz pro VI cur., duobus maioribus XIIII gr. et IIIIor minoribus XXII gr. sol. Item pro lignis ad pokstelones LXVI gr. sol. Item Henrico de Hradczan de vectura eorundem XVI gr. sol. Summa totalis istius ebdom XX sexag. XXVIIII gr. et V p. fol. 18. Dominica secunda in adventu, Populus Syon. [5. Dec.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XVI gr. sol. Famulo hutte III gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol. Famulis IX per ebdom. cuilibet per IX p. Facit VII gr. minus III p. sol. Fabro de acutione XVI gr. Item de IIII synon. V gr. sol. Carpentario XVI gr. item sociis suis pro VII diebus XIIII gr. sol. Item pro lignis ad pokstellos LXX gr. sol. In hutta lapicide: Magister Rudger habet III winperk, quemlibet per XIIII gr. Facit 2) XLII gr. sol. Michel habet IIII winper per VIII gr. Item fostell de II] gr. habet I ulnam cum medio drittell. Facit XXXV gr. minus I p. sol. Henrich habet duos winperk per XIIII gr. Facit XXVIII gr. sol. Procop habet IIJ sturcz pro XXVII gr. sol. 1) Ob Třeboschitz im Bezirke Brandeis a. d. E.? 2) Vorher »Fa« noch einmal.
5. Dec. 1372. 61 Benessawer et Hauman habent de glenderis mediis XV fenestras, quamlibet per XVI gr. Facit IIII sexag. gr. Item habent XVIII fenestras de alia forma, quamlibet per XII gr. Facit IIIJ sexag. et VI gr. Item subtilioris forme habent tres fenestras per XX gr. Facit LX gr. Item duas fenestras per XV gr. Facit XXX gr. — Item habent apud eosdem gelenderos III fostell pro XVIII gr. ita quod ista in totum faciunt IX sexag. et XXIIII gr. sol. Summa in hutta XIIII sexag. XXI gr. et V p. Vectoribus de Horussan: Andree de Zelenecz pro II cur. XI gr. sol. Borzconi de Nehvizd pro VI cur. XXXIII gr. sol. Martino de Nehvizd pro IIII cur. XIX gr. sol. Pessikoni de Trezchus 1) pro V cur. XXV gr. sol. Mathie de Nehvizd pro III cur. XVIII gr. sol. Welconi de Zehrovicz pro VI cur., duobus maioribus XIIII gr. et IIIIor minoribus XXII gr. sol. Item pro lignis ad pokstelones LXVI gr. sol. Item Henrico de Hradczan de vectura eorundem XVI gr. sol. Summa totalis istius ebdom XX sexag. XXVIIII gr. et V p. fol. 18. Dominica secunda in adventu, Populus Syon. [5. Dec.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XVI gr. sol. Famulo hutte III gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol. Famulis IX per ebdom. cuilibet per IX p. Facit VII gr. minus III p. sol. Fabro de acutione XVI gr. Item de IIII synon. V gr. sol. Carpentario XVI gr. item sociis suis pro VII diebus XIIII gr. sol. Item pro lignis ad pokstellos LXX gr. sol. In hutta lapicide: Magister Rudger habet III winperk, quemlibet per XIIII gr. Facit 2) XLII gr. sol. Michel habet IIII winper per VIII gr. Item fostell de II] gr. habet I ulnam cum medio drittell. Facit XXXV gr. minus I p. sol. Henrich habet duos winperk per XIIII gr. Facit XXVIII gr. sol. Procop habet IIJ sturcz pro XXVII gr. sol. 1) Ob Třeboschitz im Bezirke Brandeis a. d. E.? 2) Vorher »Fa« noch einmal.
Strana 62
62 5. Dec. 1372. Waczlaw habet sturcz pro XV gr. sol. Saxo fostell de IIJ gr. habet I) ulnas minus I czoll et unum sneklen pro XX gr. Facit XXIII gr. et VII p. sol. Petrll habet sneklen pro XVII gr. sol. Paule per II ebdomadas habet duos sneklen pro XL gr. sol. Welfel habet sneklen pro XVII gr. sol. Cuncz Wienner habet sturcz XVI gr. sol. Dietrich habet medii dinst de VII gr. duos drittell. Facit IIII gr. et VIII p. sol. Paur fostell de III gr. habet I ulnam et czoll pro XXXII p. sol. Polener fiol de XVIII gr. habet I ulnam minus czoll. Facit XVII gr. et III p. sol. Glacz habet stucz pro XV gr. sol. Grucz quadrorum per VIII p. habet XI ulnas et quartam. Facit VIII gr. sol. Summa in hutta V sexag. VII gr. et VIII p. Vectoribus lapidum de Horussan: Martino de Nehvizd pro III cur. XIIII gr. sol. Borzconi de Nehvizd pro IIII cur. XXI gr. sol. Marssoni de Nehvizd pro V cur. XXXII gr. sol. Hawell de Nehvizd pro IIII cur. XX gr. sol. Weliconi de Nehvizd pro II cur. XII gr. sol. Wanconi de Horussan pro III cur. XVI gr. sol. Pechoni de Horussan pro II cur. XI gr. sol. De Brandiss : Andree de Zelen(e)cz pro II cur. XIII gr. sol. Michaeli de Zelen(e)cz pro IIII cur. XXVI gr. sol. Wrabczoni de Zelen(e)cz pro III cur. XXV gr. sol. Mathie de Brandiss pro II cur. XIIII gr. (sol.) Nicolao nuntio, quem misimus ad dominum Imperatorem in Milberg 1) super certis negotiis fabrice, dedimus XI gr. Item custodi lapifractori in Horussan pro subsidio 2) dedimus XII gr. et etiam pro eo ut ingressus et egressus curruum vel via in foveam ibidem in Horussan per eum fracta de cetero sit libera omnibus vectoribus in ea lapides pro fabrica ecclesie recipientibus. Summa universalis istius ebdom. XII sexag. XXI gr. et V p. 1) Hier weilte der Kaiser thatsächlich vom 1. December 1372 bis 2. Jänner 1373; vgl. Huber, Regesten des Kaiserreichs unter Kaiser Karl IV. Innsbruck 1877, S. 640. 2) Seitwärts „Nota“.
62 5. Dec. 1372. Waczlaw habet sturcz pro XV gr. sol. Saxo fostell de IIJ gr. habet I) ulnas minus I czoll et unum sneklen pro XX gr. Facit XXIII gr. et VII p. sol. Petrll habet sneklen pro XVII gr. sol. Paule per II ebdomadas habet duos sneklen pro XL gr. sol. Welfel habet sneklen pro XVII gr. sol. Cuncz Wienner habet sturcz XVI gr. sol. Dietrich habet medii dinst de VII gr. duos drittell. Facit IIII gr. et VIII p. sol. Paur fostell de III gr. habet I ulnam et czoll pro XXXII p. sol. Polener fiol de XVIII gr. habet I ulnam minus czoll. Facit XVII gr. et III p. sol. Glacz habet stucz pro XV gr. sol. Grucz quadrorum per VIII p. habet XI ulnas et quartam. Facit VIII gr. sol. Summa in hutta V sexag. VII gr. et VIII p. Vectoribus lapidum de Horussan: Martino de Nehvizd pro III cur. XIIII gr. sol. Borzconi de Nehvizd pro IIII cur. XXI gr. sol. Marssoni de Nehvizd pro V cur. XXXII gr. sol. Hawell de Nehvizd pro IIII cur. XX gr. sol. Weliconi de Nehvizd pro II cur. XII gr. sol. Wanconi de Horussan pro III cur. XVI gr. sol. Pechoni de Horussan pro II cur. XI gr. sol. De Brandiss : Andree de Zelen(e)cz pro II cur. XIII gr. sol. Michaeli de Zelen(e)cz pro IIII cur. XXVI gr. sol. Wrabczoni de Zelen(e)cz pro III cur. XXV gr. sol. Mathie de Brandiss pro II cur. XIIII gr. (sol.) Nicolao nuntio, quem misimus ad dominum Imperatorem in Milberg 1) super certis negotiis fabrice, dedimus XI gr. Item custodi lapifractori in Horussan pro subsidio 2) dedimus XII gr. et etiam pro eo ut ingressus et egressus curruum vel via in foveam ibidem in Horussan per eum fracta de cetero sit libera omnibus vectoribus in ea lapides pro fabrica ecclesie recipientibus. Summa universalis istius ebdom. XII sexag. XXI gr. et V p. 1) Hier weilte der Kaiser thatsächlich vom 1. December 1372 bis 2. Jänner 1373; vgl. Huber, Regesten des Kaiserreichs unter Kaiser Karl IV. Innsbruck 1877, S. 640. 2) Seitwärts „Nota“.
Strana 63
12. Dec. 1372. 63 fol. 18°. Anno domini MCCCLXXII. Dominica in Adventu tertia, Gaudete. [12. Dec.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XVI gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol. Famulo hutte III gr. sol. Famulis XII per ebdom. per IX p. Facit IX gr. sol. Carpentario XVI gr. Item tribus sociis suis pro XVIII diebus XXXVI gr. sol. et pro balneo eisdem III gr. sol. Fabro de acutione XVI gr. sol. In hutta lapicide: Magister Rudger habet III winpergen quemlibet per XIIII gr. Facit XLII gr. sol. Michel habet II winpergen quemlibet per XIIII gr. Facit XXVIII gr. sol. Gerlach habet sturcz pro XV gr. Item pogen de XVIII gr. habet IIII quartas. Faciunt XXX gr. et VIII p. sol. Henrich habet II winpergen per XIIII gr. Item fosten de IIJ gr. habet Il ulnas minus I czoll. Faciunt XXXI gr. et VIII p. sol. Benessawer pogen de XXI gr. habet III quartas et I czoll. Facit XVI gr. et VII p. sol. Wierczpurger habet sturcz pro XXVII gr. Item pogen de XXI gr. habet III quartas. Facit XLII gr. et IX p. sol. Procop pogen de XXI gr. habet II drittell et I czoll. Facit XIIII gr. et X p. sol. Saxo habet glen pro XVII gr. et fostell de II) gr. habet I ulnam et I czoll. Faciunt XIX (gr.) et VII p. sol. Cuncz Wienner pogen de XXI gr. habet III quartas et I czoll. Facit XVI gr. et VII p. sol. Nikuss pogen de XVIII gr. habet duos drittell et I czoll. Facit XII gr. et IX p. sol. Waczlaw pogen de XXI gr. habet IIIJ quartas pro XVIII gr. et IIII p. sol. Hauman zims de III gr. habet III ulnas pro IX gr. sol. Polener pogen de XVIII gr. habet III quartas et I czoll. Facit XIIII gr. et III p. (sol.) Paule habet unum glen pro XX gr. sol. Glacz pogen de XVIII gr. habet IIJ quartas pro XI gr. et III p. sol. Cristan pogen de XVIII gr. habet IIJ quartas pro XI gr. et III p. sol. Grucz quadrorum per VIII p. habet XVII ulnas pro XI gr. et IIII p. sol. Andernoch habet IIJ sturcz pro XXVII gr. Item pogen de XVIII gr. habet III quartas et I czoll. Facit XLI gr. et III p. sol. Wernher habet IIJ sturcz pro XXVII gr. et pogen de XXI gr. habet III quartas et I czoll. Facit XLIII gr. et VII p. sol.
12. Dec. 1372. 63 fol. 18°. Anno domini MCCCLXXII. Dominica in Adventu tertia, Gaudete. [12. Dec.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XVI gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol. Famulo hutte III gr. sol. Famulis XII per ebdom. per IX p. Facit IX gr. sol. Carpentario XVI gr. Item tribus sociis suis pro XVIII diebus XXXVI gr. sol. et pro balneo eisdem III gr. sol. Fabro de acutione XVI gr. sol. In hutta lapicide: Magister Rudger habet III winpergen quemlibet per XIIII gr. Facit XLII gr. sol. Michel habet II winpergen quemlibet per XIIII gr. Facit XXVIII gr. sol. Gerlach habet sturcz pro XV gr. Item pogen de XVIII gr. habet IIII quartas. Faciunt XXX gr. et VIII p. sol. Henrich habet II winpergen per XIIII gr. Item fosten de IIJ gr. habet Il ulnas minus I czoll. Faciunt XXXI gr. et VIII p. sol. Benessawer pogen de XXI gr. habet III quartas et I czoll. Facit XVI gr. et VII p. sol. Wierczpurger habet sturcz pro XXVII gr. Item pogen de XXI gr. habet III quartas. Facit XLII gr. et IX p. sol. Procop pogen de XXI gr. habet II drittell et I czoll. Facit XIIII gr. et X p. sol. Saxo habet glen pro XVII gr. et fostell de II) gr. habet I ulnam et I czoll. Faciunt XIX (gr.) et VII p. sol. Cuncz Wienner pogen de XXI gr. habet III quartas et I czoll. Facit XVI gr. et VII p. sol. Nikuss pogen de XVIII gr. habet duos drittell et I czoll. Facit XII gr. et IX p. sol. Waczlaw pogen de XXI gr. habet IIIJ quartas pro XVIII gr. et IIII p. sol. Hauman zims de III gr. habet III ulnas pro IX gr. sol. Polener pogen de XVIII gr. habet III quartas et I czoll. Facit XIIII gr. et III p. (sol.) Paule habet unum glen pro XX gr. sol. Glacz pogen de XVIII gr. habet IIJ quartas pro XI gr. et III p. sol. Cristan pogen de XVIII gr. habet IIJ quartas pro XI gr. et III p. sol. Grucz quadrorum per VIII p. habet XVII ulnas pro XI gr. et IIII p. sol. Andernoch habet IIJ sturcz pro XXVII gr. Item pogen de XVIII gr. habet III quartas et I czoll. Facit XLI gr. et III p. sol. Wernher habet IIJ sturcz pro XXVII gr. et pogen de XXI gr. habet III quartas et I czoll. Facit XLIII gr. et VII p. sol.
Strana 64
64 19. Dec. 1372. Welfel habet lapidem pro XIIII gr. et unum glen pro XX gr. Facit XXXIIII gr. sol. Fridell habet lapidem pilaris pro XII gr. et alium pro X gr. sol. Petrll habet glen pro XVII gr. sol. Dyetrich dinst de VIII gr. habet III quartas pro VI gr. sol. Summa in hutta VIII sexag. IIII gr. et IX p. Vectoribus lapidum de Horussan: Welik de Nehvizd pro IIII cur. XXII gr. sol. Borzek ibidem pro V curr. XXVII gr. sol. Hawloni ibidem pro pro (!) IIII cur. XIX gr. sol. Mathie de Praga pro II cur. XI gr. sol. Crux de Nehvizd pro V cur. XXXIJ gr. sol. Wenceslao de Zelen(e)čz pro V cur. XXXJ gr. sol. Karolo de Zelen(e)cz pro III cur. XIII gr. sol. Marssoni de Nehvizd pro IIII cur. XX gr. sol. Marziconi de Horussan pro III cur. XV gr. sol. Michaeli de Nehvizd pro III cur. XVI gr. sol. Kudeloni de Horussan pro II cur. XIIIJ gr. sol. Strnado ibidem pro IIII cur. XXIIII gr. sol. Martino de Nehvizd pro IIII cur. XXIIJ gr. sol. Jursikoni de Praga pro V cur. XXIIII gr. sol. Mykoni de Zelen(e)cz pro X cur. LVI gr. sol. Andree ibidem pro IIII cur. XVI gr. sol. Michaeli ibidem pro V cur. XXX gr. sol. Scrzbe ibidem pro II cur. XII gr. sol. Mathie de Brandiss pro VII cur. XLI gr. sol. Welconi de Zehrovicz pro V cur. XXV gr. sol. Wenceslao ibidem pro VII curr. maior. XLIIII gr. sol. Summa universalis istius ebdomade est XIX sexag. XVI gr. et III p.1) fol. 19. Dominica quarta, qua canitur Memento. [19. Dec.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XVI gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol. Famulo hutte III gr. sol. Famulis VIII per ebdom. laboris per IX p. Facit VI gr. sol. Fabro de acutione XVII gr. sol. Carpentario XVI gr. Sociis suis pro VIII diebus XVI gr. sol. In hutta lapicide: Magister Rudger habet winpergen pro XIIII gr. sol. Michel habet duos Winper per VIII gr. Facit XVI gr. sol. 1) Zweimal — auf dem Rande rechts und unter den vectores — angegeben.
64 19. Dec. 1372. Welfel habet lapidem pro XIIII gr. et unum glen pro XX gr. Facit XXXIIII gr. sol. Fridell habet lapidem pilaris pro XII gr. et alium pro X gr. sol. Petrll habet glen pro XVII gr. sol. Dyetrich dinst de VIII gr. habet III quartas pro VI gr. sol. Summa in hutta VIII sexag. IIII gr. et IX p. Vectoribus lapidum de Horussan: Welik de Nehvizd pro IIII cur. XXII gr. sol. Borzek ibidem pro V curr. XXVII gr. sol. Hawloni ibidem pro pro (!) IIII cur. XIX gr. sol. Mathie de Praga pro II cur. XI gr. sol. Crux de Nehvizd pro V cur. XXXIJ gr. sol. Wenceslao de Zelen(e)čz pro V cur. XXXJ gr. sol. Karolo de Zelen(e)cz pro III cur. XIII gr. sol. Marssoni de Nehvizd pro IIII cur. XX gr. sol. Marziconi de Horussan pro III cur. XV gr. sol. Michaeli de Nehvizd pro III cur. XVI gr. sol. Kudeloni de Horussan pro II cur. XIIIJ gr. sol. Strnado ibidem pro IIII cur. XXIIII gr. sol. Martino de Nehvizd pro IIII cur. XXIIJ gr. sol. Jursikoni de Praga pro V cur. XXIIII gr. sol. Mykoni de Zelen(e)cz pro X cur. LVI gr. sol. Andree ibidem pro IIII cur. XVI gr. sol. Michaeli ibidem pro V cur. XXX gr. sol. Scrzbe ibidem pro II cur. XII gr. sol. Mathie de Brandiss pro VII cur. XLI gr. sol. Welconi de Zehrovicz pro V cur. XXV gr. sol. Wenceslao ibidem pro VII curr. maior. XLIIII gr. sol. Summa universalis istius ebdomade est XIX sexag. XVI gr. et III p.1) fol. 19. Dominica quarta, qua canitur Memento. [19. Dec.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XVI gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol. Famulo hutte III gr. sol. Famulis VIII per ebdom. laboris per IX p. Facit VI gr. sol. Fabro de acutione XVII gr. sol. Carpentario XVI gr. Sociis suis pro VIII diebus XVI gr. sol. In hutta lapicide: Magister Rudger habet winpergen pro XIIII gr. sol. Michel habet duos Winper per VIII gr. Facit XVI gr. sol. 1) Zweimal — auf dem Rande rechts und unter den vectores — angegeben.
Strana 65
19. Dec. 1372. 65 Henrich habet duos Winper per XIIII gr. Facit XXVIII gr. sol. Benessawer pogen de XVIII gr. habet I ulnam minus medium drittell. Facit XV gr. sol. Procop pogen de XVIII gr. habet I ulnam minus II czoll. Facit XVJ gr. sol. Wierczpurger pogen de XVIII gr. habet III quartas pro XIIII gr. sol. Nikuss pogen de XXI gr. habet II drittell pro XIIII gr. sol. Waczlaw pogen de XXI gr. habet III quartas pro XV gr. et IX p. sol. Cuncz dinst de IX gr. habet ulnam minus medium drittel pro VIIJ gr. sol. Cristan pogen de XVIII gr. habet IIIJ quartas pro XVI gr. minus IIJ p. sol. Glaczer pogen de XVIII gr. habet II drittel et I czol pro XII gr. et IX p. sol. Grucz quadrorum per VIII p. habet XIIIJ ulnas pro IX gr. sol. Andernoch pogen de XVIII gr. habet ulnam minus I czoll pro XVI gr. et IX p. sol. Wernher dinst de IX gr. habet ulnam pro IX gr. sol. Wolfell habet II winpergen pro XXVI gr. sol. Dietrich dinst de XIIII gr. habet II) quartas et alium de VIII gr. habet III quartas. Facit XIIII gr. et IX p. sol. Fridell habet glen pro XX gr. sol. Petrll habet duos glen pro XXX gr. sol. Hauman habet zims pro III gr. sol. Summa in hutta V sexag. minus XV p. Vectoribus de Brandiss et Horussan lapidum: Michali de Zelen(e)cz pro VI cur. XXXI) gr. sol. Wraczconi de Zelen(e)cz pro III cur. XVIJ gr. sol. Sczrboni de Zelen(e)cz pro III cur. XIIII gr. sol. Mathie de Brandiss pro IIII cur. XXII gr. sol. Karolo de Zelen(e)cz pro II cur. XII gr. sol. Jacobo de Svemislicz pro III cur. XIII gr. sol. Marssoni de Nehvizd pro III cur. XVI gr. sol. Cruci de Nehvizd pro III cur. XVIII gr. sol. Hawloni de Nehvizd pro III cur. XV gr. sol. Michaeli de Nehvizd pro II cur. IX gr. sol. Weliconi de Nehvizd pro III cur. XVIII gr. sol. Kudeloni de Nehvizd pro II cur. XIIII gr. sol. Strnado de Nehvizd pro III cur. XVI gr. sol. Hawelczoni de Nehvizd pro I cur. VII gr. sol. Michaeli de Nehvizd pro II cur. XI gr. sol. Martino de Nehvizd pro II cur. X gr. sol. Summa universalis istius ebdom. XI sexag. XIIII gr. et IX p. Neuwirth, Wochenrechnungen. 5
19. Dec. 1372. 65 Henrich habet duos Winper per XIIII gr. Facit XXVIII gr. sol. Benessawer pogen de XVIII gr. habet I ulnam minus medium drittell. Facit XV gr. sol. Procop pogen de XVIII gr. habet I ulnam minus II czoll. Facit XVJ gr. sol. Wierczpurger pogen de XVIII gr. habet III quartas pro XIIII gr. sol. Nikuss pogen de XXI gr. habet II drittell pro XIIII gr. sol. Waczlaw pogen de XXI gr. habet III quartas pro XV gr. et IX p. sol. Cuncz dinst de IX gr. habet ulnam minus medium drittel pro VIIJ gr. sol. Cristan pogen de XVIII gr. habet IIIJ quartas pro XVI gr. minus IIJ p. sol. Glaczer pogen de XVIII gr. habet II drittel et I czol pro XII gr. et IX p. sol. Grucz quadrorum per VIII p. habet XIIIJ ulnas pro IX gr. sol. Andernoch pogen de XVIII gr. habet ulnam minus I czoll pro XVI gr. et IX p. sol. Wernher dinst de IX gr. habet ulnam pro IX gr. sol. Wolfell habet II winpergen pro XXVI gr. sol. Dietrich dinst de XIIII gr. habet II) quartas et alium de VIII gr. habet III quartas. Facit XIIII gr. et IX p. sol. Fridell habet glen pro XX gr. sol. Petrll habet duos glen pro XXX gr. sol. Hauman habet zims pro III gr. sol. Summa in hutta V sexag. minus XV p. Vectoribus de Brandiss et Horussan lapidum: Michali de Zelen(e)cz pro VI cur. XXXI) gr. sol. Wraczconi de Zelen(e)cz pro III cur. XVIJ gr. sol. Sczrboni de Zelen(e)cz pro III cur. XIIII gr. sol. Mathie de Brandiss pro IIII cur. XXII gr. sol. Karolo de Zelen(e)cz pro II cur. XII gr. sol. Jacobo de Svemislicz pro III cur. XIII gr. sol. Marssoni de Nehvizd pro III cur. XVI gr. sol. Cruci de Nehvizd pro III cur. XVIII gr. sol. Hawloni de Nehvizd pro III cur. XV gr. sol. Michaeli de Nehvizd pro II cur. IX gr. sol. Weliconi de Nehvizd pro III cur. XVIII gr. sol. Kudeloni de Nehvizd pro II cur. XIIII gr. sol. Strnado de Nehvizd pro III cur. XVI gr. sol. Hawelczoni de Nehvizd pro I cur. VII gr. sol. Michaeli de Nehvizd pro II cur. XI gr. sol. Martino de Nehvizd pro II cur. X gr. sol. Summa universalis istius ebdom. XI sexag. XIIII gr. et IX p. Neuwirth, Wochenrechnungen. 5
Strana 66
66 26. Dec. 1372 — 2. Jän. 1373. Anno domini MOCCCLXXII°. Finis huius anni. fol. 19'. Dominica, qua canitur Dum medium silentium. [26. Dec.] Finis anni. Magistro Petro pecuniam ebdomadalem LVI gr. sol. Parlerio XVI gr. sol. Famulo hutte III gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol. Famulis VIII per IX p. Facit VI gr. sol. Fabro de acutione XVI gr. sol. Carpentario XVI gr. Sociis suis pro VIII diebus XVI gr. sol. In hutta lapicide: Michel habet winpergen pro VIII gr. sol. Saxo habet winpergen pro XII gr. Item fostell de IIJ gr. habet IJ ulnas. Facit XV gr. et IX p. sol. Wierczpurger dinst de IX gr. habet IIJ drittell pro VIIJ gr. sol. Fridell habet winpergen pro XII gr. Glaczer fostell de IIJ gr. habet I4 ulnas minus II czoll. Facit IIIJ gr. sol. Wolfel fostell de IIJ gr. habet IIII ulnas minus quartam. Facit IX gr. et IIII p. sol. Andernoch pogen de XVIII gr. habet I ulnam minus medium drittell pro XV gr. sol. Grucz quadrorum per VIII p. habet VI ulnas pro IIII gr. sol. Summa in hutta LXXV gr. et I p. Vectoribus lapidum de Brandis: Michaeli de Zelen(e)cz pro II cur. XII gr. sol. Mikuloni de Zelen(e)cz pro V cur. XXXV gr. sol. Mathie de Brandis pro II cur. XIII gr. sol. Summa totalis istius ebdom. ultime huius anni quatuor sexag. XXVII gr. et I p. Gaudeamus omnes in domino diem festum celebrantes in honore sanc- torum omnium, de cuius solempnitate gaudent angeli et collaudant filium dei. Exultate iusti in domino.1) fol. 20. Hic incipit Annus domini Millesimus Trecentesimus Septuagesimus tertius; inter Nativitatem Christi et carnisbrivium IX ebdom. fol. 20'. Anno domini MCCCLXXIII°. Dominica proxima post Circumcisionem, que fuit octava sancti Stephani et prima istius anni. [2. Jän.] Magistro Petro pecuniam ebdomadalem LVI gr. sol. Parlerio XVI gr. sol. Famulo hutte III gr. sol. 1) Mit anderer Tinte von anderer Hand eingetragen.
66 26. Dec. 1372 — 2. Jän. 1373. Anno domini MOCCCLXXII°. Finis huius anni. fol. 19'. Dominica, qua canitur Dum medium silentium. [26. Dec.] Finis anni. Magistro Petro pecuniam ebdomadalem LVI gr. sol. Parlerio XVI gr. sol. Famulo hutte III gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol. Famulis VIII per IX p. Facit VI gr. sol. Fabro de acutione XVI gr. sol. Carpentario XVI gr. Sociis suis pro VIII diebus XVI gr. sol. In hutta lapicide: Michel habet winpergen pro VIII gr. sol. Saxo habet winpergen pro XII gr. Item fostell de IIJ gr. habet IJ ulnas. Facit XV gr. et IX p. sol. Wierczpurger dinst de IX gr. habet IIJ drittell pro VIIJ gr. sol. Fridell habet winpergen pro XII gr. Glaczer fostell de IIJ gr. habet I4 ulnas minus II czoll. Facit IIIJ gr. sol. Wolfel fostell de IIJ gr. habet IIII ulnas minus quartam. Facit IX gr. et IIII p. sol. Andernoch pogen de XVIII gr. habet I ulnam minus medium drittell pro XV gr. sol. Grucz quadrorum per VIII p. habet VI ulnas pro IIII gr. sol. Summa in hutta LXXV gr. et I p. Vectoribus lapidum de Brandis: Michaeli de Zelen(e)cz pro II cur. XII gr. sol. Mikuloni de Zelen(e)cz pro V cur. XXXV gr. sol. Mathie de Brandis pro II cur. XIII gr. sol. Summa totalis istius ebdom. ultime huius anni quatuor sexag. XXVII gr. et I p. Gaudeamus omnes in domino diem festum celebrantes in honore sanc- torum omnium, de cuius solempnitate gaudent angeli et collaudant filium dei. Exultate iusti in domino.1) fol. 20. Hic incipit Annus domini Millesimus Trecentesimus Septuagesimus tertius; inter Nativitatem Christi et carnisbrivium IX ebdom. fol. 20'. Anno domini MCCCLXXIII°. Dominica proxima post Circumcisionem, que fuit octava sancti Stephani et prima istius anni. [2. Jän.] Magistro Petro pecuniam ebdomadalem LVI gr. sol. Parlerio XVI gr. sol. Famulo hutte III gr. sol. 1) Mit anderer Tinte von anderer Hand eingetragen.
Strana 67
2. Jän. 1373. 67 Wieczemilo IIII gr. sol. Famulis per ebdom. VIII per IX p. Facit VI gr. sol. Carpentario XVI gr. Sociis suis pro XV diebus XXX gr. sol. Item serratoribus lignorum dedimus XVIII gr. Fabro de acutione XX gr. sol. In hutta lapicide: Magister Rudger per II ebdom. habet III winpergen per XIIII gr. et quartum pro XII gr. Facit LIIII gr. sol. Mertl habet duos winper per XII gr. Facit XXIIII gr. sol. Henrich habet III winper per XIIII gr. Facit XLII gr. sol. Michel habet unum winper pro XII gr. et alios duos per VIII gr. Facit XXVIII gr. sol. Procop pogen de XVIII gr. habet III quartas et I czoll et clafstein de IX p. habet IIII ulnas. Facit XVII gr. et III p. sol. Saxo habet winper pro XII gr. et fostell de IIJ gr. habet IIJ ulnas. Facit XVIII gr. et III p. sol. Cuncz habet clafstein maius pro IX gr. et pogen de XVIII gr. habet III quartas. Facit XXIIJ gr. sol. Jacob Saxo fiol de XVIII gr. habet ulnam et II czoll pro XX gr. minus III p. sol. Gerlach fiol de XX gr. habet ulnam et clafstein de IX p. habet V ulnas et quartam. Facit XXIIII gr. minus I p. sol. Polener clafstein de IX p. habet V ulnas et quartam. Facit IIII gr. minus I p. sol. Dietrich dinst de XVIII gr. huius medii habet IIIJ quartas pro VIII gr. minus II p. sol. Benessawer eiusdem dinst habet III quartas et I czol pro VII gr. et I p. sol. Hiegl clafstein de IX p. habet V ulnas et drittel. Facit IIII gr. sol. Nicuss dinst medii de XVIII gr. habet duos drittell et clafstein de IX p. habet VIJ ulnas et medium drittell. Facit XI gr. et II p. sol. Waczlaw clafstein de IX p. habet VIII ulnas minus J quartam et pogen de XVIII gr. habet IIJ quartas. Facit XVII gr. et II p. sol. Wierczpurger clafstein de IX p. habet IIII ulnas et mediam quartam. Facit III gr. et I p. sol. Hauman zims de III gr. habet III ulnas et quartam pro X gr. minus III p. sol. Polener minor pogen de XXI gr. habet III quartas et clafstein de IX p. habet V ulnas et drittell. Facit XX gr. minus III p. sol. 5*
2. Jän. 1373. 67 Wieczemilo IIII gr. sol. Famulis per ebdom. VIII per IX p. Facit VI gr. sol. Carpentario XVI gr. Sociis suis pro XV diebus XXX gr. sol. Item serratoribus lignorum dedimus XVIII gr. Fabro de acutione XX gr. sol. In hutta lapicide: Magister Rudger per II ebdom. habet III winpergen per XIIII gr. et quartum pro XII gr. Facit LIIII gr. sol. Mertl habet duos winper per XII gr. Facit XXIIII gr. sol. Henrich habet III winper per XIIII gr. Facit XLII gr. sol. Michel habet unum winper pro XII gr. et alios duos per VIII gr. Facit XXVIII gr. sol. Procop pogen de XVIII gr. habet III quartas et I czoll et clafstein de IX p. habet IIII ulnas. Facit XVII gr. et III p. sol. Saxo habet winper pro XII gr. et fostell de IIJ gr. habet IIJ ulnas. Facit XVIII gr. et III p. sol. Cuncz habet clafstein maius pro IX gr. et pogen de XVIII gr. habet III quartas. Facit XXIIJ gr. sol. Jacob Saxo fiol de XVIII gr. habet ulnam et II czoll pro XX gr. minus III p. sol. Gerlach fiol de XX gr. habet ulnam et clafstein de IX p. habet V ulnas et quartam. Facit XXIIII gr. minus I p. sol. Polener clafstein de IX p. habet V ulnas et quartam. Facit IIII gr. minus I p. sol. Dietrich dinst de XVIII gr. huius medii habet IIIJ quartas pro VIII gr. minus II p. sol. Benessawer eiusdem dinst habet III quartas et I czol pro VII gr. et I p. sol. Hiegl clafstein de IX p. habet V ulnas et drittel. Facit IIII gr. sol. Nicuss dinst medii de XVIII gr. habet duos drittell et clafstein de IX p. habet VIJ ulnas et medium drittell. Facit XI gr. et II p. sol. Waczlaw clafstein de IX p. habet VIII ulnas minus J quartam et pogen de XVIII gr. habet IIJ quartas. Facit XVII gr. et II p. sol. Wierczpurger clafstein de IX p. habet IIII ulnas et mediam quartam. Facit III gr. et I p. sol. Hauman zims de III gr. habet III ulnas et quartam pro X gr. minus III p. sol. Polener minor pogen de XXI gr. habet III quartas et clafstein de IX p. habet V ulnas et drittell. Facit XX gr. minus III p. sol. 5*
Strana 68
68 9. Jän. 1373. Cristan pogen de XXI gr. habet mediam ulnam et I czoll et clafstein de IX p. habet IIIJ ulnas et mediam quartam. Facit XIIII gr. et I p. sol. Glaczer dinst de XVI gr. habet IIJ quartas. Facit X gr. sol. Petrll habet duos winper per XII gr. Facit XXIIII gr. sol. Welfl habet consimiles duos winper pro XXIIII gr. sol. Grucz zims de III gr. habet II ulnas minus mediam quartam pro VI gr. minus IIII p. sol. Andernoch pogen de XXI gr. habet II drittell pro XIIII gr. sol. Wernher pogen de XVIII gr. habet III quartas et I czoll pro XIIII gr. et III p. sol. Summa in hutta VII sexag. XIX gr. et II p. Vectoribus lapidum de Brandiss et Horussan: Mikoni de Zelen(e)cz pro X cur. LXXI gr. sol. Michaeli de Zelen(e)cz pro VI cur. XLII gr. sol. Mathie de Brandiss pro V cur. XXIIII gr. sol. Wenceslao de Zelen(e)cz pro VIII cur. XLVI gr. sol. Cruci de Horussan pro III cur. XIIII gr. sol. Wanikoni de Horussan pro V cur. XXVII gr. sol. Jesconi de Zelen(e)cz pro VIII cur. XLIII gr. sol. Cruci de Nehvizd pro IIII cur. XXIII gr. sol. Marziconi de Horussan pro III cur. XVIII gr. sol. Clementi de Horussan pro VIII cur. LVIIII gr. sol. Hawloni de Brandis pro IIII cur. XXIIII gr. sol. Summa universalis istius ebdomade sunt XVI sexag. XXXIX gr. et II p. fol. 21. Dominica infra octavas Epiphanie, qua canitur In excelso throno. [9. Jän.] Magistro operis LVI gr. et haec prima solutio super debito sol. Parlerio XVI gr. sol. Famulo hutte III gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol. Famulis XVI per IX p. Facit XII gr. sol. Carpentario XVI gr. Sociis suis pro XVIII diebus sol. XXXVI gr. Fabro de acutione XVI gr. et pro claviculis III gr. sol. In hutta lapicide: Mertl habet unum winperk pro XII gr. sol. Magister Rudger habet duos winper per XIIII gr. et tertium pro XII gr. Faciunt XL gr. sol. Michel habet duos winper per XII gr. et alios duos per VIII gr. Facit XL gr. sol.
68 9. Jän. 1373. Cristan pogen de XXI gr. habet mediam ulnam et I czoll et clafstein de IX p. habet IIIJ ulnas et mediam quartam. Facit XIIII gr. et I p. sol. Glaczer dinst de XVI gr. habet IIJ quartas. Facit X gr. sol. Petrll habet duos winper per XII gr. Facit XXIIII gr. sol. Welfl habet consimiles duos winper pro XXIIII gr. sol. Grucz zims de III gr. habet II ulnas minus mediam quartam pro VI gr. minus IIII p. sol. Andernoch pogen de XXI gr. habet II drittell pro XIIII gr. sol. Wernher pogen de XVIII gr. habet III quartas et I czoll pro XIIII gr. et III p. sol. Summa in hutta VII sexag. XIX gr. et II p. Vectoribus lapidum de Brandiss et Horussan: Mikoni de Zelen(e)cz pro X cur. LXXI gr. sol. Michaeli de Zelen(e)cz pro VI cur. XLII gr. sol. Mathie de Brandiss pro V cur. XXIIII gr. sol. Wenceslao de Zelen(e)cz pro VIII cur. XLVI gr. sol. Cruci de Horussan pro III cur. XIIII gr. sol. Wanikoni de Horussan pro V cur. XXVII gr. sol. Jesconi de Zelen(e)cz pro VIII cur. XLIII gr. sol. Cruci de Nehvizd pro IIII cur. XXIII gr. sol. Marziconi de Horussan pro III cur. XVIII gr. sol. Clementi de Horussan pro VIII cur. LVIIII gr. sol. Hawloni de Brandis pro IIII cur. XXIIII gr. sol. Summa universalis istius ebdomade sunt XVI sexag. XXXIX gr. et II p. fol. 21. Dominica infra octavas Epiphanie, qua canitur In excelso throno. [9. Jän.] Magistro operis LVI gr. et haec prima solutio super debito sol. Parlerio XVI gr. sol. Famulo hutte III gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol. Famulis XVI per IX p. Facit XII gr. sol. Carpentario XVI gr. Sociis suis pro XVIII diebus sol. XXXVI gr. Fabro de acutione XVI gr. et pro claviculis III gr. sol. In hutta lapicide: Mertl habet unum winperk pro XII gr. sol. Magister Rudger habet duos winper per XIIII gr. et tertium pro XII gr. Faciunt XL gr. sol. Michel habet duos winper per XII gr. et alios duos per VIII gr. Facit XL gr. sol.
Strana 69
9. Jän. 1373. 69 Henrich habet unum winper pro XII gr. et alios duos per VIII gr. Facit XXVIII gr. sol. Saxo habet duos winper per VIII gr. Facit XVI gr. sol. Procop habet duos clafstein per X gr. Facit XX gr. sol. Waczlaw habet ancfang (sic!) czu streppogen pro XVIII gr. et clafstein de IX p. habet VIIII) ulnas. Facit XXV gr. et I p. sol. Benessawer habet duos clafstein, unum pro XII gr. et alium pro X gr. sol. Andreas Polener habet ancfangen pro XVIII gr. et clafstein pro X gr. Facit XXVIII gr. sol. Wierczpurger habet clafstein pro IX gr. et aliud clafstein de IX p. habet XIIIII ulnas. Facit XX gr. minus II p. sol. Hiegl habet clafstein pro XV gr. sol. Hauman zims de III gr. habet duas ulnas et II czol. Facit VI gr. (et) III p. sol. Cristan habet clafstein pro X gr. et de alio de IX p. habet XJ ulnas. Facit XVIII gr. minus I p. sol. Hensel Pager zims de III gr. habet duas ulnas pro VI gr. sol. Petr Polener pogen de XXI gr. habet mediam ulnam et II czoll. Facit XI gr. et IX p. sol. Paule habet ancfangen pro XX gr. sol. Fridell et Paur habent duos glender, unum pro XX gr. et alium pro XVII gr. Facit XXXVII gr. sol. Andernoch pogen de XXI gr. habet duos drittell et I czoll. Facit XV gr. minus II p. sol. Grucz zims de III gr. habet IIII ulnas minus medium drittell. Facit XIJ gr. sol. Wernher habet clafstein pro XIIII gr. et alium czu strepogen pro XVI gr. Facit XXX gr. sol. Dietrich dinst de XVI gr. huius medii habet III quartas et I czoll. Facit VI gr. et IIII p. sol. Summa in hutta VII sexag. et VIIJ gr. Vectoribus lapidum de Horussan et Brandis: Wenceslao de Zelen(e)cz pro IIII cur. XXVIII gr. sol. Welconi de Sestovicz1) pro IIII cur. XXIIII gr. sol. Weliconi de Nehvizd pro II cur. XIIII gr. sol. Miconi de Zelen(e)cz pro XII cur. LXXVII gr. sol. Jesconi de Zelen(e)cz pro VI cur. XLJ gr. sol. Michaeli de Zelenecz pro II cur. VIIIIJ gr. sol. 1) Schestajowitz im Bezirke Brandeis a. d. E. (?)
9. Jän. 1373. 69 Henrich habet unum winper pro XII gr. et alios duos per VIII gr. Facit XXVIII gr. sol. Saxo habet duos winper per VIII gr. Facit XVI gr. sol. Procop habet duos clafstein per X gr. Facit XX gr. sol. Waczlaw habet ancfang (sic!) czu streppogen pro XVIII gr. et clafstein de IX p. habet VIIII) ulnas. Facit XXV gr. et I p. sol. Benessawer habet duos clafstein, unum pro XII gr. et alium pro X gr. sol. Andreas Polener habet ancfangen pro XVIII gr. et clafstein pro X gr. Facit XXVIII gr. sol. Wierczpurger habet clafstein pro IX gr. et aliud clafstein de IX p. habet XIIIII ulnas. Facit XX gr. minus II p. sol. Hiegl habet clafstein pro XV gr. sol. Hauman zims de III gr. habet duas ulnas et II czol. Facit VI gr. (et) III p. sol. Cristan habet clafstein pro X gr. et de alio de IX p. habet XJ ulnas. Facit XVIII gr. minus I p. sol. Hensel Pager zims de III gr. habet duas ulnas pro VI gr. sol. Petr Polener pogen de XXI gr. habet mediam ulnam et II czoll. Facit XI gr. et IX p. sol. Paule habet ancfangen pro XX gr. sol. Fridell et Paur habent duos glender, unum pro XX gr. et alium pro XVII gr. Facit XXXVII gr. sol. Andernoch pogen de XXI gr. habet duos drittell et I czoll. Facit XV gr. minus II p. sol. Grucz zims de III gr. habet IIII ulnas minus medium drittell. Facit XIJ gr. sol. Wernher habet clafstein pro XIIII gr. et alium czu strepogen pro XVI gr. Facit XXX gr. sol. Dietrich dinst de XVI gr. huius medii habet III quartas et I czoll. Facit VI gr. et IIII p. sol. Summa in hutta VII sexag. et VIIJ gr. Vectoribus lapidum de Horussan et Brandis: Wenceslao de Zelen(e)cz pro IIII cur. XXVIII gr. sol. Welconi de Sestovicz1) pro IIII cur. XXIIII gr. sol. Weliconi de Nehvizd pro II cur. XIIII gr. sol. Miconi de Zelen(e)cz pro XII cur. LXXVII gr. sol. Jesconi de Zelen(e)cz pro VI cur. XLJ gr. sol. Michaeli de Zelenecz pro II cur. VIIIIJ gr. sol. 1) Schestajowitz im Bezirke Brandeis a. d. E. (?)
Strana 70
70 16. Jän. 1373. Welconi de Zehrovicz pro V lapidibus non habentibus mensuram debitam sol. XXIII g. Item nuntiis, qui cucurrerunt in negotiis ecclesie, dedimus VII gr. Summa universalis huius ebdom. XIIIJ sexag. et IJ gr. Anno domini M'CCCLXXIII°. fol. 21'. Dominica prima post octavas Epiphanie Omnis terra. [16. Jän.] Magistro operis LVI gr. Secunda solutio. Famulo hutte III gr.; item eidem pro Parlerio XVI gr. subsidio dedimus II gr. sol. Wieczemilo custodi IIII gr. sol. Famulis per ebdom. laboris XIIII gr. sol. Carpentario magistro XVI gr. sol. Sociis suis quatuor cuilibet pro VI diebus per XII gr. Facit XLVIII gr. (sol.) Item serratori lignorum dedimus III gr. sol. Fabro de acutione XVI gr. sol. Item pro claviculis IIJ gr. sol. In hutta lapicide: Magister Rudger habet winper pro XIIII gr. Item fostn de IIJ gr. habet IIII ulnas minus quartam. Facit XXIII gr. et IIII p. sol. Mertl habet winper pro XIIII gr. sol. Henrich habet winper pro XII gr. Item captell cum flore habet pro XXIIII gr. In totum facit XXXVI gr. sol. Saxo habet duos lapides pro XXIIII gr. sol. Waczlaw habet clafstein pro XII gr. item alium pro X gr. item fosten pro III gr. item zims pro VI gr. Facit XXXI gr. sol. Procop habet unum clafstein pro XVI gr. et alium pro XII gr. Facit XXVIII gr. sol. Benessawer habet clafstein pro XI gr. sol. Andres habet ancfangen czu strepogen pro X gr. et clafstein pro XII gr. Facit XXII gr. sol. Wierczpurger habet clafstein pro XVIII gr. sol. Hauman zims de III gr. habet IJ ulnas. Facit IIII J gr. sol. Cristan habet clafstein pro XII gr. et ancfangen pro IX gr. Facit XXI gr. sol. Fridell et Paur habent glender pro XVII gr. Item wimper pro XII gr. et fosten de IIJ gr. habent ulnam et drittell. Facit XXXII gr. et III p. sol. Andernoch habet ancfangen pro XXI gr. sol.
70 16. Jän. 1373. Welconi de Zehrovicz pro V lapidibus non habentibus mensuram debitam sol. XXIII g. Item nuntiis, qui cucurrerunt in negotiis ecclesie, dedimus VII gr. Summa universalis huius ebdom. XIIIJ sexag. et IJ gr. Anno domini M'CCCLXXIII°. fol. 21'. Dominica prima post octavas Epiphanie Omnis terra. [16. Jän.] Magistro operis LVI gr. Secunda solutio. Famulo hutte III gr.; item eidem pro Parlerio XVI gr. subsidio dedimus II gr. sol. Wieczemilo custodi IIII gr. sol. Famulis per ebdom. laboris XIIII gr. sol. Carpentario magistro XVI gr. sol. Sociis suis quatuor cuilibet pro VI diebus per XII gr. Facit XLVIII gr. (sol.) Item serratori lignorum dedimus III gr. sol. Fabro de acutione XVI gr. sol. Item pro claviculis IIJ gr. sol. In hutta lapicide: Magister Rudger habet winper pro XIIII gr. Item fostn de IIJ gr. habet IIII ulnas minus quartam. Facit XXIII gr. et IIII p. sol. Mertl habet winper pro XIIII gr. sol. Henrich habet winper pro XII gr. Item captell cum flore habet pro XXIIII gr. In totum facit XXXVI gr. sol. Saxo habet duos lapides pro XXIIII gr. sol. Waczlaw habet clafstein pro XII gr. item alium pro X gr. item fosten pro III gr. item zims pro VI gr. Facit XXXI gr. sol. Procop habet unum clafstein pro XVI gr. et alium pro XII gr. Facit XXVIII gr. sol. Benessawer habet clafstein pro XI gr. sol. Andres habet ancfangen czu strepogen pro X gr. et clafstein pro XII gr. Facit XXII gr. sol. Wierczpurger habet clafstein pro XVIII gr. sol. Hauman zims de III gr. habet IJ ulnas. Facit IIII J gr. sol. Cristan habet clafstein pro XII gr. et ancfangen pro IX gr. Facit XXI gr. sol. Fridell et Paur habent glender pro XVII gr. Item wimper pro XII gr. et fosten de IIJ gr. habent ulnam et drittell. Facit XXXII gr. et III p. sol. Andernoch habet ancfangen pro XXI gr. sol.
Strana 71
23. Jän. 1373. 71 Nicl Austrraicher 1) habet ancfangen pro VII gr. et clafstein pro XVI gr. Facit XXIII gr. sol. Grucz zims de III gr. habet II ulnas et I quartam. Facit VI gr. et V p. sol. Wernher habet ancfangen pro IX gr. Dietrich dinst habet pro VII gr. et VII p. sol. Paule habet clafstein pro VIII gr. sol. Hiegl habet clafstein pro X gr. sol. Tolner 2) habet clafstein pro X gr. sol. Norinberger 3) zims de III gr. habet IJ ulnas et 3 quartam. Facit V gr. minus I p. sol. Summa in hutta VI sexag. V gr. et I p. Vectoribus lapidum de Horussan: Welik de Nehvizd pro III cur. XVII gr. sol. Myka de Zelen(e)cz pro IIII curr. XXVI gr. sol. Michal de Nehvizd pro III cur. XVI gr. sol. Welco de Sestovicz pro III cur. XVIII gr. sol. Marsso de Nehvizd pro II cur. XIII gr. sol. Summa huius ebdom. sunt X sexag. XXXV gr. et VII p. fol. 22. Dominica secunda, qua canitur Adorate primum. [23. Jän.] Parlerio XVI gr. sol. Magistro operis LVI gr. IIIa solutio. Famulo hutte III gr. sol. Custodi rerum Wieczemilo IIII gr. Famulis per ebdom. laboris XXXII personis per IX p. Facit XXIIII gr. sol. Carpentario magistro XVI gr. sol. Sociis suis pro XVIII diebus per II gr. Facit XXXVI gr. sol. Fabro de acutione XXII gr. sol. Item eidem de duobus hamronibus dedimus V gr. sol. Item Clementi vectori lignorum eorum, que donavit ecclesie dominus Imperator pro fabrica in silva castri dicti Hradek1) videlicet ducenta robora, de quorum vectura ad presens dedimus XIII sexag. ad rationem post faciendam, cum adducet ligna predicta, prout secum est concordatum, que concorda(n)tia sive pactum notatum est in columpna sequenti per magistrum Wen- ceslaum carpentarium. 1) Österreicher. 2) Vielleicht aus Tulln in Niederösterreich. 3) Nürnberger. 4) Pürglitz.
23. Jän. 1373. 71 Nicl Austrraicher 1) habet ancfangen pro VII gr. et clafstein pro XVI gr. Facit XXIII gr. sol. Grucz zims de III gr. habet II ulnas et I quartam. Facit VI gr. et V p. sol. Wernher habet ancfangen pro IX gr. Dietrich dinst habet pro VII gr. et VII p. sol. Paule habet clafstein pro VIII gr. sol. Hiegl habet clafstein pro X gr. sol. Tolner 2) habet clafstein pro X gr. sol. Norinberger 3) zims de III gr. habet IJ ulnas et 3 quartam. Facit V gr. minus I p. sol. Summa in hutta VI sexag. V gr. et I p. Vectoribus lapidum de Horussan: Welik de Nehvizd pro III cur. XVII gr. sol. Myka de Zelen(e)cz pro IIII curr. XXVI gr. sol. Michal de Nehvizd pro III cur. XVI gr. sol. Welco de Sestovicz pro III cur. XVIII gr. sol. Marsso de Nehvizd pro II cur. XIII gr. sol. Summa huius ebdom. sunt X sexag. XXXV gr. et VII p. fol. 22. Dominica secunda, qua canitur Adorate primum. [23. Jän.] Parlerio XVI gr. sol. Magistro operis LVI gr. IIIa solutio. Famulo hutte III gr. sol. Custodi rerum Wieczemilo IIII gr. Famulis per ebdom. laboris XXXII personis per IX p. Facit XXIIII gr. sol. Carpentario magistro XVI gr. sol. Sociis suis pro XVIII diebus per II gr. Facit XXXVI gr. sol. Fabro de acutione XXII gr. sol. Item eidem de duobus hamronibus dedimus V gr. sol. Item Clementi vectori lignorum eorum, que donavit ecclesie dominus Imperator pro fabrica in silva castri dicti Hradek1) videlicet ducenta robora, de quorum vectura ad presens dedimus XIII sexag. ad rationem post faciendam, cum adducet ligna predicta, prout secum est concordatum, que concorda(n)tia sive pactum notatum est in columpna sequenti per magistrum Wen- ceslaum carpentarium. 1) Österreicher. 2) Vielleicht aus Tulln in Niederösterreich. 3) Nürnberger. 4) Pürglitz.
Strana 72
72 23. Jän. 1373. In hutta lapicide: Magister Rudger habet captell pro XXIIII gr. sol. Mertl habet duos winper, unum pro XIIII gr. et alium pro VIII gr. Facit XXII gr. sol. Henrich habet tres vinper quemlibet per XII gr. Facit XXXVI gr. sol. Andres habet ancfangen czu strepogen pro XXI gr. sol. Tolner habet ancfangen pro XXI gr. sol. Higl habet duos ancfangen pro XLII gr. sol. Rudel habet medium ancfangen pro XI gr. sol. Nicl Austerraicher habet ancfangen pro XI gr. Item dachzims de VI gr. habet III quartas. Facit XIIIIJ gr. sol. Paule habet ancfangen pro XXII gr. sol. Andernoch habet ancfangen pro XXIII gr. sol. Wernher habet dachzims vnd di(n)st pro XXIIII gr. sol. Wierczpurger habet slosstein czu pogen XVIII gr. sol. Benessawer habet slosstein pro XX gr. Item dachzims de VI gr. habet ulnam et II czoll. Item habet fosten pro III gr. Facit XXX gr. minus VI p. sol. Procop dachzims de VI gr. habet ulnam et mediam quartam. Item fosten pro III gr. Facit IX gr. et IX p. sol. Saxo habet slosstein czu pogen pro XXX gr. sol. Waczlaw habet slosstein pro XVIII gr. sol. Hensl zims de III gr. habet IIIIJ ulnas. Facit XIII J gr. sol. Cristan dachzims de VI gr. habet duas ulnas et duos fosten de III gr. Facit XVIII gr. sol. Hauman zims de III gr. habet IIIJ ulnas. Facit X] gr. sol. Fridell et Paur habent glenderstuk pro XX gr. et winper pro XIIII gr. Facit XXXIIII gr. sol. Dietrich dinst de XVI gr. habet III quartas et I czol et hoc per medium. Facit VI gr. et IIII p. sol. Albrecht quadrorum de VIII p. habet XI ulnas. Facit VII gr. et IIII p. sol. Grucz zims de III gr. habet III ulnas et II czol pro IX gr. et III p. sol. Oldrich habet lapidem pro XIIII p. sol. Summa in hutta VII sexag. XLVI gr. et X p. Vectoribus lapidum: Mikoni de Zelen(e)cz pro IIII cur. XXVI gr. sol. Mathie de Brandis pro III cur. XVI gr. sol. Jesconi de Brandis pro V cur. XXXI gr. sol. Michaeli de Zelen(e)cz pro VI cur. XXXII gr. sol. Cruci de Nehvizd pro IX cur. XLVI gr. sol.
72 23. Jän. 1373. In hutta lapicide: Magister Rudger habet captell pro XXIIII gr. sol. Mertl habet duos winper, unum pro XIIII gr. et alium pro VIII gr. Facit XXII gr. sol. Henrich habet tres vinper quemlibet per XII gr. Facit XXXVI gr. sol. Andres habet ancfangen czu strepogen pro XXI gr. sol. Tolner habet ancfangen pro XXI gr. sol. Higl habet duos ancfangen pro XLII gr. sol. Rudel habet medium ancfangen pro XI gr. sol. Nicl Austerraicher habet ancfangen pro XI gr. Item dachzims de VI gr. habet III quartas. Facit XIIIIJ gr. sol. Paule habet ancfangen pro XXII gr. sol. Andernoch habet ancfangen pro XXIII gr. sol. Wernher habet dachzims vnd di(n)st pro XXIIII gr. sol. Wierczpurger habet slosstein czu pogen XVIII gr. sol. Benessawer habet slosstein pro XX gr. Item dachzims de VI gr. habet ulnam et II czoll. Item habet fosten pro III gr. Facit XXX gr. minus VI p. sol. Procop dachzims de VI gr. habet ulnam et mediam quartam. Item fosten pro III gr. Facit IX gr. et IX p. sol. Saxo habet slosstein czu pogen pro XXX gr. sol. Waczlaw habet slosstein pro XVIII gr. sol. Hensl zims de III gr. habet IIIIJ ulnas. Facit XIII J gr. sol. Cristan dachzims de VI gr. habet duas ulnas et duos fosten de III gr. Facit XVIII gr. sol. Hauman zims de III gr. habet IIIJ ulnas. Facit X] gr. sol. Fridell et Paur habent glenderstuk pro XX gr. et winper pro XIIII gr. Facit XXXIIII gr. sol. Dietrich dinst de XVI gr. habet III quartas et I czol et hoc per medium. Facit VI gr. et IIII p. sol. Albrecht quadrorum de VIII p. habet XI ulnas. Facit VII gr. et IIII p. sol. Grucz zims de III gr. habet III ulnas et II czol pro IX gr. et III p. sol. Oldrich habet lapidem pro XIIII p. sol. Summa in hutta VII sexag. XLVI gr. et X p. Vectoribus lapidum: Mikoni de Zelen(e)cz pro IIII cur. XXVI gr. sol. Mathie de Brandis pro III cur. XVI gr. sol. Jesconi de Brandis pro V cur. XXXI gr. sol. Michaeli de Zelen(e)cz pro VI cur. XXXII gr. sol. Cruci de Nehvizd pro IX cur. XLVI gr. sol.
Strana 73
30. Jän. 1373. 73 Welconi de Sestovicz pro III cur. XXI gr. sol. Wenceslao de Sestovicz pro V cur. XXXI gr. sol. Summa universalis huius ebdom. XXVII sexag. XI gr. et X p. inclusa vectura lignorum per dominum Imperatorem donatorum. fol. 22." Anno domini M'CCCLXXIIIo. Dominica Adorate secundo. [30. Jän.) Magistro operis LVI gr. quarta solutio. Parlerio XVI gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol. Famulo hutte III gr. sol. Famulis per ebdom. laboris per VIII p. dedimus XII gr. Carpentario XVI gr. Sociis suis pro XV diebus XXX gr. sol. Fabro de acutione XXII gr. Item de tribus synon. IIII gr. sol. In hutta lapicide: Magister Rudger habet II winper per VI gr. item alios II per XI gr. item quintum pro XIIII gr. Facit XLVIII gr. sol. Mertl habet I winper pro XIIII gr. secundum pro X gr. et tertium pro VIII gr. Facit XXXII gr. sol. Henrich habet II winper per XII gr. et tertium pro VIII gr. Facit XXXII gr. sol. Andres frampogen de XX gr. habet duos drittell. Item habet slosstein pro XX gr. Facit XXXIII gr. et VIII p. sol. Benessawer eiusdem lapidis mediam ulnam et II czoll pro XI gr. et VIII p. sol. Wierczpurger eiusdem lapidis habet IIJ quartas. Item dachzims de VI gr. habet II drittell et fosten pro III gr. Facit XX gr. minus VI p. sol. Higl frampogen de XX gr. habet III quartas. Facit XIIJ gr. sol. Cristan eiusdem lapidis habet IIJ quartas pro XIIJ gr. sol. Albrecht dachzims de VI gr. habet IIJ quartas. Item fosten pro III gr. Facit VI gr. et IX gr.1) sol. Fridell et Paur habent II winper quemlibet per XII gr. Facit XXIIII gr. sol. Andernoch frampogen de XX gr. habet IIIJ quartas pro XVIIJ gr. sol. Rudell eiusdem lapidis habet II drittel. Item slosstein habet pro XX gr. Facit XXXIII gr. et VIII p. sol. Grucz zims de III gr. habet ulnam et drittell pro V gr. sol. Dietrich dinst de IX gr. habet III quartas et I czoll pro VII gr. sol. Hauman zims de III gr. habet IJ ulnas pro IIIII gr. sol. Hensel eiusdem zims habet duas ulnas et drittell pro VII gr. sol. 1) Verschrieben statt p.
30. Jän. 1373. 73 Welconi de Sestovicz pro III cur. XXI gr. sol. Wenceslao de Sestovicz pro V cur. XXXI gr. sol. Summa universalis huius ebdom. XXVII sexag. XI gr. et X p. inclusa vectura lignorum per dominum Imperatorem donatorum. fol. 22." Anno domini M'CCCLXXIIIo. Dominica Adorate secundo. [30. Jän.) Magistro operis LVI gr. quarta solutio. Parlerio XVI gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol. Famulo hutte III gr. sol. Famulis per ebdom. laboris per VIII p. dedimus XII gr. Carpentario XVI gr. Sociis suis pro XV diebus XXX gr. sol. Fabro de acutione XXII gr. Item de tribus synon. IIII gr. sol. In hutta lapicide: Magister Rudger habet II winper per VI gr. item alios II per XI gr. item quintum pro XIIII gr. Facit XLVIII gr. sol. Mertl habet I winper pro XIIII gr. secundum pro X gr. et tertium pro VIII gr. Facit XXXII gr. sol. Henrich habet II winper per XII gr. et tertium pro VIII gr. Facit XXXII gr. sol. Andres frampogen de XX gr. habet duos drittell. Item habet slosstein pro XX gr. Facit XXXIII gr. et VIII p. sol. Benessawer eiusdem lapidis mediam ulnam et II czoll pro XI gr. et VIII p. sol. Wierczpurger eiusdem lapidis habet IIJ quartas. Item dachzims de VI gr. habet II drittell et fosten pro III gr. Facit XX gr. minus VI p. sol. Higl frampogen de XX gr. habet III quartas. Facit XIIJ gr. sol. Cristan eiusdem lapidis habet IIJ quartas pro XIIJ gr. sol. Albrecht dachzims de VI gr. habet IIJ quartas. Item fosten pro III gr. Facit VI gr. et IX gr.1) sol. Fridell et Paur habent II winper quemlibet per XII gr. Facit XXIIII gr. sol. Andernoch frampogen de XX gr. habet IIIJ quartas pro XVIIJ gr. sol. Rudell eiusdem lapidis habet II drittel. Item slosstein habet pro XX gr. Facit XXXIII gr. et VIII p. sol. Grucz zims de III gr. habet ulnam et drittell pro V gr. sol. Dietrich dinst de IX gr. habet III quartas et I czoll pro VII gr. sol. Hauman zims de III gr. habet IJ ulnas pro IIIII gr. sol. Hensel eiusdem zims habet duas ulnas et drittell pro VII gr. sol. 1) Verschrieben statt p.
Strana 74
74 6. Febr. 1373. Hannuss dachzims de VI gr. habet II) quartas et fosten per III gr. Facit VIII gr. et III p. sol. Welik quadrorum per VIII p. habet XVII ulnas pro XI gr. et IIII p. sol. Oldrich quadrorum per VIII p. habet XVIII) ulnas. Facit XII gr. et IIII p. sol. Hankenteufl habet quadrorum pro XII gr. sol. Cunczl quadrorum habet XVIII ulnas pro XIIII gr. et IIII p. sol. Pager habet quadrorum pro XVI gr. et IIII p. sol. Ulman habet quadrorum pro V gr. sol. Summa in hutta VI sexag. XX gr. et V p. Vectoribus lapidum: Jesconi de Zelen(e)cz pro III cur. XIX gr. sol. Wrabczoni de Zelenecz pro II cur. XV gr. sol. Zeloni de Zapp pro III cur. XVIII gr. sol. Michaeli de Zelen(e)cz pro II cur. XIII gr. sol. Clementi de Zbeczna vectori lignorum donatorum per dominum Impe- ratorem fabrice ad rationem faciendam dedimus III sexag. gr. iterum. Nota, quod dominus Imperator circa festum sancti Wenceslai donavit fabrice in silva Hradek castri ducenta robora, pro quorum vectura primo de silva ad litus aque et per aquam usque in Pragam quodlibet lignum convenimus cum Clemente de Zbeczna1) specifice et distincte: videlicet maius lignum habens XXIIII ulnas per VIII gr., minus vero habens XVI ulnas per V gr., que tamen ligna debent in locis, ubi invenientur, succidi et quadrari nostris sumptibus, sed per Clementem solum in suo curru duci ad aquam2) et per aquam usque in Pragam, ut prescribitur, super qua vectura dedimus eidem pecuniam prescriptam et posterius dabitur quantum merebitur. — Magistro Wenceslao carpentario de succi- sione et dolatione lignorum preter datum est, ut infra modo etiam debito in ratione ponetur. Summa universalis istius ebdom. XIII sexag. IX gr. et V p. fol. 23. Dominica Adorate tertio et festum s. Dorothee ipso die. [6. Febr.] Magistro operis LVI gr. quinta solutio. Parlerio XVI gr. sol. Famulo hutte III gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol. 1) Im Bezirke Pürglitz. 2) Der die Burg auf drei Seiten umfliefende und in die nahe Mies sich ergiefende Rakonitzer Bach oder die Mies selbst.
74 6. Febr. 1373. Hannuss dachzims de VI gr. habet II) quartas et fosten per III gr. Facit VIII gr. et III p. sol. Welik quadrorum per VIII p. habet XVII ulnas pro XI gr. et IIII p. sol. Oldrich quadrorum per VIII p. habet XVIII) ulnas. Facit XII gr. et IIII p. sol. Hankenteufl habet quadrorum pro XII gr. sol. Cunczl quadrorum habet XVIII ulnas pro XIIII gr. et IIII p. sol. Pager habet quadrorum pro XVI gr. et IIII p. sol. Ulman habet quadrorum pro V gr. sol. Summa in hutta VI sexag. XX gr. et V p. Vectoribus lapidum: Jesconi de Zelen(e)cz pro III cur. XIX gr. sol. Wrabczoni de Zelenecz pro II cur. XV gr. sol. Zeloni de Zapp pro III cur. XVIII gr. sol. Michaeli de Zelen(e)cz pro II cur. XIII gr. sol. Clementi de Zbeczna vectori lignorum donatorum per dominum Impe- ratorem fabrice ad rationem faciendam dedimus III sexag. gr. iterum. Nota, quod dominus Imperator circa festum sancti Wenceslai donavit fabrice in silva Hradek castri ducenta robora, pro quorum vectura primo de silva ad litus aque et per aquam usque in Pragam quodlibet lignum convenimus cum Clemente de Zbeczna1) specifice et distincte: videlicet maius lignum habens XXIIII ulnas per VIII gr., minus vero habens XVI ulnas per V gr., que tamen ligna debent in locis, ubi invenientur, succidi et quadrari nostris sumptibus, sed per Clementem solum in suo curru duci ad aquam2) et per aquam usque in Pragam, ut prescribitur, super qua vectura dedimus eidem pecuniam prescriptam et posterius dabitur quantum merebitur. — Magistro Wenceslao carpentario de succi- sione et dolatione lignorum preter datum est, ut infra modo etiam debito in ratione ponetur. Summa universalis istius ebdom. XIII sexag. IX gr. et V p. fol. 23. Dominica Adorate tertio et festum s. Dorothee ipso die. [6. Febr.] Magistro operis LVI gr. quinta solutio. Parlerio XVI gr. sol. Famulo hutte III gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol. 1) Im Bezirke Pürglitz. 2) Der die Burg auf drei Seiten umfliefende und in die nahe Mies sich ergiefende Rakonitzer Bach oder die Mies selbst.
Strana 75
6. Febr. 1373. 75 Famulis per ebdom. laboris XLVIII per X p. Facit XL gr. sol. Carpentario XVI gr. Sociis suis pro XVIII diebus XXXVI gr. sol. Fabro de acutione XXIIII gr. sol. In hutta lapicide: Magister Rudger habet I winper pro XV gr. item secundum pro XIIII gr. et tertium pro VIII gr. Facit XXXVII gr. sol. Henrich habet I winper pro VII gr. item alium pro IIII gr. et tertium pro XIIII gr. Faciunt XXV gr. sol. Mertl habet II winper per XI gr. item tertium pro IIII gr. item quartum pro XV gr. et quintum pro VII gr. Facit XLVIII gr. sol. Fridell et Paur habent II winper per XI gr. item tertium pro VII gr. et quartum pro IIII gr. Facit XXXIII gr. sol. Andres habet slosstein czu pogen pro XVIII gr. Item minoris pogen de XI gr. habet IJ ulnas et II czoll. Facit XXIIII gr. et V p. sol. Benessawer grospogen de XX gr. habet III quartas; item minoris de XI gr. habet mediam ulnam. Facit XXJ gr. sol. Wierczpurger minoris pogen de XI gr. habet mediam ulnam et maioris de XX gr. habet unam ulnam minus II czoll. Facit XXIII gr. et X p. sol. Saxo per II ebdom. habet fiol pro XLII gr. sol. Higl maioris pogen de XX gr. habet II drittell. Item minoris de XI gr. habet mediam ulnam. Facit XVIII gr. et X p. sol. Hensel zims de III gr. habet VII quartas pro V gr. et III p. sol. Hauman eiusdem lapidis habet IJ ulnas pro IIIIJ gr. sol. Cristan maioris pogen de XX gr. habet mediam ulnam et minoris de XI gr. habet I ulnam et II drittell. Facit XXVIII gr. et IIII p. sol. Alff maioris pogen de XX gr. habet II drittell. Item I ulnam krakstein pro IX gr. item quadrorum VIII ulnas. Facit XXVII gr. et VIII p. sol. Dietrich dinst de XVI gr. habet II drittel et I czol pro XII gr. sol. Grucz zims de III gr. habet IIII ulnas minus J quartam. Facit XI gr. et VIII p. sol. Andernoch habet slossstein pro XVIII gr. Item minoris pogen de XI gr. habet II drittell et I czoll. Facit XXV gr. et IX p. sol. Wernher per II ebdomadas habet fiol pro XL gr. sol. Rudell maioris pogen de XX gr. habet II drittell et I czoll. Facit XIIII gr. et II p. sol. Ulman quadrorum per VIII p. habet XXIIII ulnas pro XV gr. et IIII p. sol.
6. Febr. 1373. 75 Famulis per ebdom. laboris XLVIII per X p. Facit XL gr. sol. Carpentario XVI gr. Sociis suis pro XVIII diebus XXXVI gr. sol. Fabro de acutione XXIIII gr. sol. In hutta lapicide: Magister Rudger habet I winper pro XV gr. item secundum pro XIIII gr. et tertium pro VIII gr. Facit XXXVII gr. sol. Henrich habet I winper pro VII gr. item alium pro IIII gr. et tertium pro XIIII gr. Faciunt XXV gr. sol. Mertl habet II winper per XI gr. item tertium pro IIII gr. item quartum pro XV gr. et quintum pro VII gr. Facit XLVIII gr. sol. Fridell et Paur habent II winper per XI gr. item tertium pro VII gr. et quartum pro IIII gr. Facit XXXIII gr. sol. Andres habet slosstein czu pogen pro XVIII gr. Item minoris pogen de XI gr. habet IJ ulnas et II czoll. Facit XXIIII gr. et V p. sol. Benessawer grospogen de XX gr. habet III quartas; item minoris de XI gr. habet mediam ulnam. Facit XXJ gr. sol. Wierczpurger minoris pogen de XI gr. habet mediam ulnam et maioris de XX gr. habet unam ulnam minus II czoll. Facit XXIII gr. et X p. sol. Saxo per II ebdom. habet fiol pro XLII gr. sol. Higl maioris pogen de XX gr. habet II drittell. Item minoris de XI gr. habet mediam ulnam. Facit XVIII gr. et X p. sol. Hensel zims de III gr. habet VII quartas pro V gr. et III p. sol. Hauman eiusdem lapidis habet IJ ulnas pro IIIIJ gr. sol. Cristan maioris pogen de XX gr. habet mediam ulnam et minoris de XI gr. habet I ulnam et II drittell. Facit XXVIII gr. et IIII p. sol. Alff maioris pogen de XX gr. habet II drittell. Item I ulnam krakstein pro IX gr. item quadrorum VIII ulnas. Facit XXVII gr. et VIII p. sol. Dietrich dinst de XVI gr. habet II drittel et I czol pro XII gr. sol. Grucz zims de III gr. habet IIII ulnas minus J quartam. Facit XI gr. et VIII p. sol. Andernoch habet slossstein pro XVIII gr. Item minoris pogen de XI gr. habet II drittell et I czoll. Facit XXV gr. et IX p. sol. Wernher per II ebdomadas habet fiol pro XL gr. sol. Rudell maioris pogen de XX gr. habet II drittell et I czoll. Facit XIIII gr. et II p. sol. Ulman quadrorum per VIII p. habet XXIIII ulnas pro XV gr. et IIII p. sol.
Strana 76
76 13. Febr. 1373. Hakenteufl krakstein de IX gr. habet II ulnas minus J drittel. Item quadrorum per VIII p. habet VIIIJ ulnas. Facit XXII gr. et II p. sol. Welik quadrorum per VIII p. habet XXIX ulnas pro XIX gr. et VI p. sol. Cuncz krakstein de IX gr. habet IIIJ ulnas. Item quadrorum habet IIII ulnas. Facit XXXIII gr. et X p. sol. Albrecht eiusdem krakstein habet II ulnas et II drittel pro XXIIII gr. sol. Oldrich krakstein habet II ulnas minus quartam et quadrorum per VIII p. habet VIIIJ ulnas. Facit XXI gr. et V p. sol. Summa in hutta novem sexag. XXXV gr. et VI p. Vectoribus lapidum de Brandis: Michaeli de Zelen(e)cz pro IIII cur. XXVIIJ gr. sol. Jesconi ibidem pro XI cur. LXVII gr. sol. Wrabczoni ibidem pro VII cur. XXXVI gr. sol. Item sarratoribus lignorum pro necessitate carpentarii VI gr. sol. Item Duchconi de Hradczan de vectura lignorum iam adductorum in Pragam de Pieska 1) in Castrum sol. XCVI gr. Nota: magister Wenceslaus carpentarius, cum exivit ad conspicienda et succidenda robora prescripta, expendit pecuniam subnotatam: Primo transeundo in silvam ad conspicienda robora expendit X gr. Item post octavas sancti Wenceslai exivit ad succidenda et quadranda ligna; ibi expendit tam in expensis quam etiam in mercede sociorum suorum videlicet IIIJ sexag. gr. Item filio Wranonis in propina dedit XXX gr. Item ipse magister Wenceslaus post Octavas epiphanie exivit ad videndam vecturam lignorum predictorum; expendit VI gr.— Et sic expense iste pro hac vice sunt videlicet IIII sexag. et XVI gr. Summa universalis huius ebdom. videlicet XX sexag. et LIX gr. inclusa expensa silve prenotate per carpentarium. Anno domini MCCCLXXIII°. fol. 23'. Dominica, qua canitur Circumdederunt me. [13. Febr.] Magistro operis LVI gr. sexta solutio. Parlerio XVI gr. sol. Famulo hutte III gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol. — Item famulis LVI per ebdom. per IX p. Facit XLII gr. sol. 1) Der sogenannte Sand am linken Moldauufer unterhalb der Karlsbrücke bis zur Bruska.
76 13. Febr. 1373. Hakenteufl krakstein de IX gr. habet II ulnas minus J drittel. Item quadrorum per VIII p. habet VIIIJ ulnas. Facit XXII gr. et II p. sol. Welik quadrorum per VIII p. habet XXIX ulnas pro XIX gr. et VI p. sol. Cuncz krakstein de IX gr. habet IIIJ ulnas. Item quadrorum habet IIII ulnas. Facit XXXIII gr. et X p. sol. Albrecht eiusdem krakstein habet II ulnas et II drittel pro XXIIII gr. sol. Oldrich krakstein habet II ulnas minus quartam et quadrorum per VIII p. habet VIIIJ ulnas. Facit XXI gr. et V p. sol. Summa in hutta novem sexag. XXXV gr. et VI p. Vectoribus lapidum de Brandis: Michaeli de Zelen(e)cz pro IIII cur. XXVIIJ gr. sol. Jesconi ibidem pro XI cur. LXVII gr. sol. Wrabczoni ibidem pro VII cur. XXXVI gr. sol. Item sarratoribus lignorum pro necessitate carpentarii VI gr. sol. Item Duchconi de Hradczan de vectura lignorum iam adductorum in Pragam de Pieska 1) in Castrum sol. XCVI gr. Nota: magister Wenceslaus carpentarius, cum exivit ad conspicienda et succidenda robora prescripta, expendit pecuniam subnotatam: Primo transeundo in silvam ad conspicienda robora expendit X gr. Item post octavas sancti Wenceslai exivit ad succidenda et quadranda ligna; ibi expendit tam in expensis quam etiam in mercede sociorum suorum videlicet IIIJ sexag. gr. Item filio Wranonis in propina dedit XXX gr. Item ipse magister Wenceslaus post Octavas epiphanie exivit ad videndam vecturam lignorum predictorum; expendit VI gr.— Et sic expense iste pro hac vice sunt videlicet IIII sexag. et XVI gr. Summa universalis huius ebdom. videlicet XX sexag. et LIX gr. inclusa expensa silve prenotate per carpentarium. Anno domini MCCCLXXIII°. fol. 23'. Dominica, qua canitur Circumdederunt me. [13. Febr.] Magistro operis LVI gr. sexta solutio. Parlerio XVI gr. sol. Famulo hutte III gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol. — Item famulis LVI per ebdom. per IX p. Facit XLII gr. sol. 1) Der sogenannte Sand am linken Moldauufer unterhalb der Karlsbrücke bis zur Bruska.
Strana 77
13. Febr. 1373. 77 Carpentario magistro XVI gr. — Item sociis suis pro XX diebus dedimus XL gr. Fabro de acutione XXIIII gr. sol. Item eidem super cancello, quod laborat pro corpore Christi, dedimus IIIIJ sexag. gr. In hutta lapicide: Magister Rudger habet II lapides per XIII gr. et tertium lilium pro VII gr. Facit XXXIII gr. sol. Mertl et Ditrich habent II winper per XIIII gr. Facit XXVIII gr. sol. Henrich habet II winper per XII gr. et tertium lilium pro VII gr. Facit XXXI gr. sol. Fridll et Paur habent II winper per XV gr. Facit XXX gr. sol. Benessawer maioris pogen de XX gr. habet II drittel et minoris pogen de XI gr. habet III quartas. Facit XXII gr. minus I p. sol. Higl minoris pogen de XI gr. habet II drittell pro VII gr. et IIII p. sol. Hensel habet krakstein cum fostn pro VII gr. item zims de III gr. habet duas ulnas et II czoll. Facit XIII gr. et III p. sol. Hauman habet krakstein etiam per VII gr. item zims eiusdem habet Il ulnas minus II czol. Facit XI gr. et III p. sol. Wierczpurger minoris pogen de XI gr. habet IJ ulnas; item maioris pogen de XX gr. habet J ulnam et II czol. Facit XXVIII gr. et II p. sol. Cristan maioris pogen de XX gr. habet II drittell, item eiusdem pogen IIJ quartas, item minoris IIJ quartas. Facit XXXIII gr. sol. Waczlaw minoris pogen de XI gr. habet IIIJ quartas et maioris de XX gr. habet IIJ drittel. Facit XXVII gr. sol. Grucz zims de III gr. habet IIIJ ulnas pro XJ gr. sol. Andernoch habet fiol pro XL gr. sol. Wernher etiam habet fiol pro XXXVIII gr. sol. Andres minoris pogen habet IIJ drittell; item maioris habet etiam IIJ drittell. Facit XXVI gr. et II p. sol. Rudell habet minoris pogen II dritel et I czol. item eiusdem habet J ulnam et I czol. Item maioris habet III quartas et I czol. Facit XXX gr. minus VI p. sol. Cuncz krakstein habet III ulnas et drittel pro XXIII gr. et II p. sol. Oldrich krakstein habet IIII ulnas minus quartam pro XXVIII gr. sol. Alff krakstein habet IIII ulnas et II drittell pro XXVI gr. et IIII p. sol. Albrecht kraken habet IIJ ulnas et lincher pro fabro pro XXIII gr. sol. Hakenteufl kraken habet IIJ ulnas pro XVIII gr. sol. Ulman kraken habet II ulnas minus medium dritel pro XIIII gr. et VIII p. sol.
13. Febr. 1373. 77 Carpentario magistro XVI gr. — Item sociis suis pro XX diebus dedimus XL gr. Fabro de acutione XXIIII gr. sol. Item eidem super cancello, quod laborat pro corpore Christi, dedimus IIIIJ sexag. gr. In hutta lapicide: Magister Rudger habet II lapides per XIII gr. et tertium lilium pro VII gr. Facit XXXIII gr. sol. Mertl et Ditrich habent II winper per XIIII gr. Facit XXVIII gr. sol. Henrich habet II winper per XII gr. et tertium lilium pro VII gr. Facit XXXI gr. sol. Fridll et Paur habent II winper per XV gr. Facit XXX gr. sol. Benessawer maioris pogen de XX gr. habet II drittel et minoris pogen de XI gr. habet III quartas. Facit XXII gr. minus I p. sol. Higl minoris pogen de XI gr. habet II drittell pro VII gr. et IIII p. sol. Hensel habet krakstein cum fostn pro VII gr. item zims de III gr. habet duas ulnas et II czoll. Facit XIII gr. et III p. sol. Hauman habet krakstein etiam per VII gr. item zims eiusdem habet Il ulnas minus II czol. Facit XI gr. et III p. sol. Wierczpurger minoris pogen de XI gr. habet IJ ulnas; item maioris pogen de XX gr. habet J ulnam et II czol. Facit XXVIII gr. et II p. sol. Cristan maioris pogen de XX gr. habet II drittell, item eiusdem pogen IIJ quartas, item minoris IIJ quartas. Facit XXXIII gr. sol. Waczlaw minoris pogen de XI gr. habet IIIJ quartas et maioris de XX gr. habet IIJ drittel. Facit XXVII gr. sol. Grucz zims de III gr. habet IIIJ ulnas pro XJ gr. sol. Andernoch habet fiol pro XL gr. sol. Wernher etiam habet fiol pro XXXVIII gr. sol. Andres minoris pogen habet IIJ drittell; item maioris habet etiam IIJ drittell. Facit XXVI gr. et II p. sol. Rudell habet minoris pogen II dritel et I czol. item eiusdem habet J ulnam et I czol. Item maioris habet III quartas et I czol. Facit XXX gr. minus VI p. sol. Cuncz krakstein habet III ulnas et drittel pro XXIII gr. et II p. sol. Oldrich krakstein habet IIII ulnas minus quartam pro XXVIII gr. sol. Alff krakstein habet IIII ulnas et II drittell pro XXVI gr. et IIII p. sol. Albrecht kraken habet IIJ ulnas et lincher pro fabro pro XXIII gr. sol. Hakenteufl kraken habet IIJ ulnas pro XVIII gr. sol. Ulman kraken habet II ulnas minus medium dritel pro XIIII gr. et VIII p. sol.
Strana 78
78 20. Febr. 1373. Welik kraken habet III ulnas et drittel pro XXVI gr. et VIII p. sol. Nicuss cum Hannussio quadrorum per VIII p. habent X ulnas cum quarta. Facit VII gr. minus II p. sol. Summa in hutta IX sexag. XLV gr. et IX p. Vectoribus lapidum: Welik de Horussan pro VIII cur. XLVII gr. sol. Borzco de Horussan pro II cur. XI gr. sol. Marssoni de Nehvizd pro X cur. LVI gr. sol. Michaeli de Nehvizd pro VII cur. XXXV gr. sol. Cruci de Nehvizd pro VI cur. XXXI gr. sol. Krzczenoni de Zelen(e)cz pro IIII cur. XXV gr. sol. Michaeli de Zelen(e)cz pro VI cur. XXXVII gr. sol. Jacobo de Svemislicz pro V cur. XXXI gr. sol. Marco de Zelen(e)cz pro I cur. VII gr. sol. Andree de Zelen(e)cz pro I cur. VJ gr. sol. Karolo de Zelen(e)cz pro VI cur. XXXIII gr. sol. Jacobo de Brandis pro VI cur. XXXIIJ gr. sol. Summa universalis huius ebdom. XXIII sexag. XXVII gr. et IX p. fol. 24. Dominica in LXma, qua canitur Exurge. [20. Febr.] Kathedra s. Petri feria tertia. Magistro operis LVI gr. septima solutio. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Famulo hutte IIII gr. sol. Carpentario XX gr. — Sociis suis pro XV diebus per II gr. Facit XXX gr. sol. Famulis XLVIIII per ebdom. per IX p. Facit XXXVII gr. sol. Fabro de acutione XX gr. sol. In hutta lapicide: Magister Rudger habet II winper per VI gr. Item habet tertium pro XI gr. et quartum pro XX gr. Facit XLIII gr. sol. Henrich habet II winper per VI gr. item tertium pro XII gr. item stuk lilium pro VII gr. Facit XXXI gr. sol. Mertl et Ditrich habent winper pro X gr. item secundum pro XI gr. item II winper per XIII gr. Facit XLVII gr. sol. Saxo habet winper pro XIII gr. sol. Fridell et Paur habent II winper per XI gr. item tertium pro VII gr. Facit XXIX gr. sol. Procop minoris pogen de XI gr. habet II drittell. Item maioris pogen de XX gr. habet duos drittell. Facit XXI gr. sol.
78 20. Febr. 1373. Welik kraken habet III ulnas et drittel pro XXVI gr. et VIII p. sol. Nicuss cum Hannussio quadrorum per VIII p. habent X ulnas cum quarta. Facit VII gr. minus II p. sol. Summa in hutta IX sexag. XLV gr. et IX p. Vectoribus lapidum: Welik de Horussan pro VIII cur. XLVII gr. sol. Borzco de Horussan pro II cur. XI gr. sol. Marssoni de Nehvizd pro X cur. LVI gr. sol. Michaeli de Nehvizd pro VII cur. XXXV gr. sol. Cruci de Nehvizd pro VI cur. XXXI gr. sol. Krzczenoni de Zelen(e)cz pro IIII cur. XXV gr. sol. Michaeli de Zelen(e)cz pro VI cur. XXXVII gr. sol. Jacobo de Svemislicz pro V cur. XXXI gr. sol. Marco de Zelen(e)cz pro I cur. VII gr. sol. Andree de Zelen(e)cz pro I cur. VJ gr. sol. Karolo de Zelen(e)cz pro VI cur. XXXIII gr. sol. Jacobo de Brandis pro VI cur. XXXIIJ gr. sol. Summa universalis huius ebdom. XXIII sexag. XXVII gr. et IX p. fol. 24. Dominica in LXma, qua canitur Exurge. [20. Febr.] Kathedra s. Petri feria tertia. Magistro operis LVI gr. septima solutio. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Famulo hutte IIII gr. sol. Carpentario XX gr. — Sociis suis pro XV diebus per II gr. Facit XXX gr. sol. Famulis XLVIIII per ebdom. per IX p. Facit XXXVII gr. sol. Fabro de acutione XX gr. sol. In hutta lapicide: Magister Rudger habet II winper per VI gr. Item habet tertium pro XI gr. et quartum pro XX gr. Facit XLIII gr. sol. Henrich habet II winper per VI gr. item tertium pro XII gr. item stuk lilium pro VII gr. Facit XXXI gr. sol. Mertl et Ditrich habent winper pro X gr. item secundum pro XI gr. item II winper per XIII gr. Facit XLVII gr. sol. Saxo habet winper pro XIII gr. sol. Fridell et Paur habent II winper per XI gr. item tertium pro VII gr. Facit XXIX gr. sol. Procop minoris pogen de XI gr. habet II drittell. Item maioris pogen de XX gr. habet duos drittell. Facit XXI gr. sol.
Strana 79
20. Febr. 1373. 79 Waczlaw minoris pogen habet unam ulnam minus II czol. Item maioris pogen habet tantum. Facit XXVIII gr. et IIII p. sol. Maysner maioris pogen habet mediam ulnam et II czoll. Facit XI gr. et VIII p. sol. Mikess maioris pogen habet II drittell pro XIII gr. et VIII p. sol. Wierczpurger maioris pogen habet III quartas et I czol pro XVI gr. minus II p. sol. Higl maioris pogen habet II drittell et maioris tantum pro XXI gr. sol. Cristan maioris pogen habet II4 quartas et minoris II drittell. Facit XIX gr. et IIII p. sol. Alff maioris pogen habet II drittell et I czol et minoris tantum pro XXII gr. et III p. sol. Rudell minoris pogen habet III quartas et I czol pro VIII gr. et VIII p. sol. Brabant maioris pogen habet IIJ quartas pro XIIJ gr. sol. Wernher maioris pogen habet III quartas et I czol pro XVI gr. minus II p. sol. Andernoch maioris pogen habet unam ulnam pro XX gr. sol. Grucz zims de III gr. habet IJ ulnas pro IIII J gr. sol. Andres maioris pogen habet II drittell et minoris tantum pro XXI gr. sol. Hensl zims de III gr. habet II ulnas et drittel pro VII gr. sol. Haumann eiusdem zims habet V quartas pro IIII gr. minus III p. sol. Cuncz quadrorum de VIII p. habet X ulnas et II drittell. Item krakstein de VIII gr. habet IIJ ulnas. Facit XXVII gr. et II p. sol. Hakenteufl krakstein de VIII gr. habet IIJ ulnas pro XX gr. sol. Albrecht kraken habet III ulnas minus J medium drittel pro XXII gr. et VIII p. sol. Ulman habet ulnam krakstein pro VIII gr. sol. Haisner habet kraken duas ulnas et quadrorum IIII ulnas minus quartam. Facit XVIII gr. et III p. sol. Welik kraken habet IIJ ulnas et I czoll pro XX gr. et IIII p. sol. Oldrich kraken habet II ulnas et J drittel pro XVII gr. et IIII p. sol. Nikuss quadrorum habet XX ulnas minus quartam pro XIII gr. et II p. sol. Summa in hutta novem sexag. XXII gr. et VIII p. Vectoribus lapidum de Horussan et Brandis: Marssoni de Nehvizd pro VI cur. XLI gr. sol. Weliconi de Nehvizd pro III cur. XIX gr. sol. Jacobo de Zelen(e)cz pro V cur. XXXI gr. sol. Michaeli de Nehvizd pro IIII cur. XXIII gr. sol.
20. Febr. 1373. 79 Waczlaw minoris pogen habet unam ulnam minus II czol. Item maioris pogen habet tantum. Facit XXVIII gr. et IIII p. sol. Maysner maioris pogen habet mediam ulnam et II czoll. Facit XI gr. et VIII p. sol. Mikess maioris pogen habet II drittell pro XIII gr. et VIII p. sol. Wierczpurger maioris pogen habet III quartas et I czol pro XVI gr. minus II p. sol. Higl maioris pogen habet II drittell et maioris tantum pro XXI gr. sol. Cristan maioris pogen habet II4 quartas et minoris II drittell. Facit XIX gr. et IIII p. sol. Alff maioris pogen habet II drittell et I czol et minoris tantum pro XXII gr. et III p. sol. Rudell minoris pogen habet III quartas et I czol pro VIII gr. et VIII p. sol. Brabant maioris pogen habet IIJ quartas pro XIIJ gr. sol. Wernher maioris pogen habet III quartas et I czol pro XVI gr. minus II p. sol. Andernoch maioris pogen habet unam ulnam pro XX gr. sol. Grucz zims de III gr. habet IJ ulnas pro IIII J gr. sol. Andres maioris pogen habet II drittell et minoris tantum pro XXI gr. sol. Hensl zims de III gr. habet II ulnas et drittel pro VII gr. sol. Haumann eiusdem zims habet V quartas pro IIII gr. minus III p. sol. Cuncz quadrorum de VIII p. habet X ulnas et II drittell. Item krakstein de VIII gr. habet IIJ ulnas. Facit XXVII gr. et II p. sol. Hakenteufl krakstein de VIII gr. habet IIJ ulnas pro XX gr. sol. Albrecht kraken habet III ulnas minus J medium drittel pro XXII gr. et VIII p. sol. Ulman habet ulnam krakstein pro VIII gr. sol. Haisner habet kraken duas ulnas et quadrorum IIII ulnas minus quartam. Facit XVIII gr. et III p. sol. Welik kraken habet IIJ ulnas et I czoll pro XX gr. et IIII p. sol. Oldrich kraken habet II ulnas et J drittel pro XVII gr. et IIII p. sol. Nikuss quadrorum habet XX ulnas minus quartam pro XIII gr. et II p. sol. Summa in hutta novem sexag. XXII gr. et VIII p. Vectoribus lapidum de Horussan et Brandis: Marssoni de Nehvizd pro VI cur. XLI gr. sol. Weliconi de Nehvizd pro III cur. XIX gr. sol. Jacobo de Zelen(e)cz pro V cur. XXXI gr. sol. Michaeli de Nehvizd pro IIII cur. XXIII gr. sol.
Strana 80
80 27. Febr. 1373. Krzsczenoni de Zelen(e)cz pro VI cur. XXXVII gr. sol. Blahutoni de Praga pro III cur. XVII gr. sol. Jacobo de Svemislicz pro II cur. XV gr. sol. Sarratoribus asserum XVIII gr. sol. Summa universalis huius ebdom. XV sexag. LVII gr. et VIII p. fol. 24°. Anno domini MCCCLXXIII°. Dominica in quinquagesima Esto michi. [27. Febr.] Magistro operis LVI gr. VIIIIa (sol.) Parlerio XX gr. sol. Famulo hutte IIII gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Famulis XXIIII per ebdom. per X p. Faciunt XX gr. sol. Carpentario XX gr. Sociis suis pro XII diebus XXIIII gr. sol. Fabro de acutione XXIIII gr. item de II synon. IIJ gr. sol. In hutta lapicide: Magister Rudger habet winper per XVI gr. et alium pro XII gr. Facit XXVIII gr. sol. Henrich habet winper pro XV gr. et alium pro VIII gr. Facit XXIII gr. sol. Mertl habet II winper per X gr. Faciunt XX gr. sol. Procop maioris pogen de XX gr. habet III quartas et I czol. Facit XVI gr. sol. Saxo habet winper pro XIII gr. sol. Maysner minoris pogen de XI gr. habet J ulnam et II czol pro VI gr. et V p. sol. Waczlaw maioris pogen habet II drittell pro XIII gr. et VIII p. sol. Benessawer minoris pogen habet II drittell pro VII gr. et IIII p. sol. Mikess minoris pogen habet II drittell pro VII gr. et IIII p. sol. Andres maioris pogen habet II drittell et I czol pro XIIIIJ gr. sol. Wierczpurger minoris pogen habet III quartas et I czol pro VIII gr. et VII p. sol. Hensel zims de III gr. habet IJ ulnas et II czol pro VI gr. sol. Hauman eiusdem zims habet I) ulnas pro V gr. sol. Higl minoris pogen habet III quartas et I czol pro VIII gr. et IX p. sol. Dietrich dinst de XVI gr. habet II dritel et I czol pro XIJ gr. sol. Alff minoris pogen habet II drittel pro VII gr. et IIII p, sol. Cristan minoris pogen habet IIJ quartas pro VI gr. et IX p. sol. Fridel et Paur habent II winper per XII gr. et tertium pro VI gr. Facit XXX gr. sol. Andernoch minoris pogen habet ulnam et alium lapidem pro XII gr. Facit XXIII gr. (sol.)
80 27. Febr. 1373. Krzsczenoni de Zelen(e)cz pro VI cur. XXXVII gr. sol. Blahutoni de Praga pro III cur. XVII gr. sol. Jacobo de Svemislicz pro II cur. XV gr. sol. Sarratoribus asserum XVIII gr. sol. Summa universalis huius ebdom. XV sexag. LVII gr. et VIII p. fol. 24°. Anno domini MCCCLXXIII°. Dominica in quinquagesima Esto michi. [27. Febr.] Magistro operis LVI gr. VIIIIa (sol.) Parlerio XX gr. sol. Famulo hutte IIII gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Famulis XXIIII per ebdom. per X p. Faciunt XX gr. sol. Carpentario XX gr. Sociis suis pro XII diebus XXIIII gr. sol. Fabro de acutione XXIIII gr. item de II synon. IIJ gr. sol. In hutta lapicide: Magister Rudger habet winper per XVI gr. et alium pro XII gr. Facit XXVIII gr. sol. Henrich habet winper pro XV gr. et alium pro VIII gr. Facit XXIII gr. sol. Mertl habet II winper per X gr. Faciunt XX gr. sol. Procop maioris pogen de XX gr. habet III quartas et I czol. Facit XVI gr. sol. Saxo habet winper pro XIII gr. sol. Maysner minoris pogen de XI gr. habet J ulnam et II czol pro VI gr. et V p. sol. Waczlaw maioris pogen habet II drittell pro XIII gr. et VIII p. sol. Benessawer minoris pogen habet II drittell pro VII gr. et IIII p. sol. Mikess minoris pogen habet II drittell pro VII gr. et IIII p. sol. Andres maioris pogen habet II drittell et I czol pro XIIIIJ gr. sol. Wierczpurger minoris pogen habet III quartas et I czol pro VIII gr. et VII p. sol. Hensel zims de III gr. habet IJ ulnas et II czol pro VI gr. sol. Hauman eiusdem zims habet I) ulnas pro V gr. sol. Higl minoris pogen habet III quartas et I czol pro VIII gr. et IX p. sol. Dietrich dinst de XVI gr. habet II dritel et I czol pro XIJ gr. sol. Alff minoris pogen habet II drittel pro VII gr. et IIII p, sol. Cristan minoris pogen habet IIJ quartas pro VI gr. et IX p. sol. Fridel et Paur habent II winper per XII gr. et tertium pro VI gr. Facit XXX gr. sol. Andernoch minoris pogen habet ulnam et alium lapidem pro XII gr. Facit XXIII gr. (sol.)
Strana 81
6. März 1373. 81 Wernher minoris pogen habet III quartas et I czol pro VIII gr. et IX p. sol. Brabant minoris pogen habet V quartas et I czol pro XIIII gr. et III p. sol. Grucz zims de III gr. habet III ulnas et J quartam pro IX gr. et IIII p. Cuncz krakstein de VIII gr. habet II ulnas cum quarta et I czol. Facit XVIII gr. et IIII p. sol. Albrecht kraken habet IJ ulnas minus I czol. Facit XI gr. et VIII p. sol. Haysner quadrorum de VIII p. habet IX ulnas pro VI gr. sol. Ulman kraken habet I) ulnas et I czol pro XII gr. et IIII p. sol. Jessek kraken habet VIJ quartas pro XIII gr. sol. Oldrich kraken habet III quartas. Item quadrorum habet II ulnas et drittell. Facit VII gr. et VII p. sol. Raczko kraken habet I ulnam et II dritel pro XIII gr. et IIII p. sol. Welik kraken habet VII quartas et I czol et quadrorum habet III ulnas et drittel. Facit XVI gr. et VII p. sol. Nikuss quadrorum habet XI ulnas pro VII gr. et IIII p. sol. Hakenteufel kraken habet II ulnas pro XVI gr. sol. Summa in hutta VI sexag. L gr. et VIII p. Vectoribus lapidum de Horussan et Brandis: Michaeli de Zelen(e)cz pro IIII curr. XXIIIJ gr. sol. Jacobo de Svemislicz pro IIII curr. XXIIJ gr. sol. Weliconi de Nehvizd pro III cur. XVIII gr. sol. Marssoni de Nehvizd pro V cur. XXV gr. sol. Johanni de Nehvizd pro IX cur. LIIII gr. sol. Visso de Svemislicz pro I cur. VI gr. (sol.) Summa totalis huius ebdom. XII sexag. XVI gr. et II p. fol. 25. Dominica prima in XLma, qua canitur Invocavit. [6. März.] Magistro operis LVI gr. IXa solutio. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis LIIII per ebdom. per X p. Facit XLV gr. sol. Carpentario XX gr. sol. Sociis suis pro XX diebus XL gr. sol. Fabro de acutione XXXII gr. item de IIII synon. V gr. sol. Item pro claviculis III gr. sol. In hutta lapicide: Magister Rudger habet II winper per V gr. et alios II per XII gr. Facit XXXIIII gr. sol. Henrich et Nicz habent I winper pro XX gr. item alium pro XIII gr. item tertium pro XII gr. Facit XLV gr. sol. Neuwirth, Wochenrechnungen. 6
6. März 1373. 81 Wernher minoris pogen habet III quartas et I czol pro VIII gr. et IX p. sol. Brabant minoris pogen habet V quartas et I czol pro XIIII gr. et III p. sol. Grucz zims de III gr. habet III ulnas et J quartam pro IX gr. et IIII p. Cuncz krakstein de VIII gr. habet II ulnas cum quarta et I czol. Facit XVIII gr. et IIII p. sol. Albrecht kraken habet IJ ulnas minus I czol. Facit XI gr. et VIII p. sol. Haysner quadrorum de VIII p. habet IX ulnas pro VI gr. sol. Ulman kraken habet I) ulnas et I czol pro XII gr. et IIII p. sol. Jessek kraken habet VIJ quartas pro XIII gr. sol. Oldrich kraken habet III quartas. Item quadrorum habet II ulnas et drittell. Facit VII gr. et VII p. sol. Raczko kraken habet I ulnam et II dritel pro XIII gr. et IIII p. sol. Welik kraken habet VII quartas et I czol et quadrorum habet III ulnas et drittel. Facit XVI gr. et VII p. sol. Nikuss quadrorum habet XI ulnas pro VII gr. et IIII p. sol. Hakenteufel kraken habet II ulnas pro XVI gr. sol. Summa in hutta VI sexag. L gr. et VIII p. Vectoribus lapidum de Horussan et Brandis: Michaeli de Zelen(e)cz pro IIII curr. XXIIIJ gr. sol. Jacobo de Svemislicz pro IIII curr. XXIIJ gr. sol. Weliconi de Nehvizd pro III cur. XVIII gr. sol. Marssoni de Nehvizd pro V cur. XXV gr. sol. Johanni de Nehvizd pro IX cur. LIIII gr. sol. Visso de Svemislicz pro I cur. VI gr. (sol.) Summa totalis huius ebdom. XII sexag. XVI gr. et II p. fol. 25. Dominica prima in XLma, qua canitur Invocavit. [6. März.] Magistro operis LVI gr. IXa solutio. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis LIIII per ebdom. per X p. Facit XLV gr. sol. Carpentario XX gr. sol. Sociis suis pro XX diebus XL gr. sol. Fabro de acutione XXXII gr. item de IIII synon. V gr. sol. Item pro claviculis III gr. sol. In hutta lapicide: Magister Rudger habet II winper per V gr. et alios II per XII gr. Facit XXXIIII gr. sol. Henrich et Nicz habent I winper pro XX gr. item alium pro XIII gr. item tertium pro XII gr. Facit XLV gr. sol. Neuwirth, Wochenrechnungen. 6
Strana 82
82 6. März 1373. Mertl habet winper pro VI gr. et alium pro V gr. item tertium pro XX gr. Item fostn de IIII gr. habet III ulnas minus quartam. Facit XLII gr. sol. Nicuss habet winper pro XII gr. item pokstein de XVIII gr. habet II dritel et I czol, item winper pro XIII gr. Facit XXXVII gr. et IX p. sol. Andres habet winper pro XII gr. et alium pro XI gr. Item pokstein de XVIII gr. habet unam ulnam minus I czol. Facit XL gr. et III p. sol. Benessawer habet winper pro XVI gr. sol. Procopius habet winper pro XIII gr. et alium pro XII gr. Item minoris pogen de XI gr. habet II dritel et I czol. Facit XXXIII gr. et I p. sol. Waczlaw habet winper pro XII gr. et alium pro XI gr. Item grospogen habet II dritel et I czol. Facit XXXVII gr. et II p. sol. Saxo habet I winper pro XIII gr. et alium pro XII gr. Facit XXV gr. sol. Wierczpurger pokstein de XVIII gr. habet II dritel, item duos winper quemlibet per XII gr. Facit XXXVI gr. sol. Higl habet II winper quemlibet per XI gr. Facit XXII gr. sol. Hauman medii fostn de IIII gr. habet V quartas pro V gr. sol. Maysner habet II winper per XVI gr. Facit XXXII gr. sol. Cristan habet sneklen pro XXII gr. sol. Alff pokstein habet II dritel et maioris et minoris pogen cuiuslibet habet mediam ulnam et czol. Facit XXVIII gr. et X p. sol. Fridell et Paur habent winper pro XVI gr. Item medii fosten de IIII gr. habent II ulnas minus czol. Facit XXIII gr. et X p. sol. Brabant habet sneklen pro XX gr. Item pokstein de XVIII gr. habet III quartas. Facit XXXIIIJ gr. sol. Andernoch pokstein de XVIII gr. habet III quartas. Item winper habet pro XII gr. Facit XXVJ gr. sol. Wernher fostel de III gr. habet I) ulnas minus czol. Item habet II winper per XIII gr. Facit XXVIIII gr. minus IIII p. sol. Hensel medii fosten de IIII gr. habet III ulnas minus II czol pro XI gr. et VIII p. sol. Grucz rinstein de VIII gr. habet III ulnas et I czol pro XXIIII gr. et IIII p. sol. Jesco quadrorum habet XVII ulnas et dritel, item krakstein de VIII gr. habet II ulnas minus dritel. Facit XXIIII gr. et X p. sol. Cuncz habet kraken III ulnas minus dritel et habet quadrorum XIIII ulnas et quartam. Facit XXXI gr. et X p. sol.
82 6. März 1373. Mertl habet winper pro VI gr. et alium pro V gr. item tertium pro XX gr. Item fostn de IIII gr. habet III ulnas minus quartam. Facit XLII gr. sol. Nicuss habet winper pro XII gr. item pokstein de XVIII gr. habet II dritel et I czol, item winper pro XIII gr. Facit XXXVII gr. et IX p. sol. Andres habet winper pro XII gr. et alium pro XI gr. Item pokstein de XVIII gr. habet unam ulnam minus I czol. Facit XL gr. et III p. sol. Benessawer habet winper pro XVI gr. sol. Procopius habet winper pro XIII gr. et alium pro XII gr. Item minoris pogen de XI gr. habet II dritel et I czol. Facit XXXIII gr. et I p. sol. Waczlaw habet winper pro XII gr. et alium pro XI gr. Item grospogen habet II dritel et I czol. Facit XXXVII gr. et II p. sol. Saxo habet I winper pro XIII gr. et alium pro XII gr. Facit XXV gr. sol. Wierczpurger pokstein de XVIII gr. habet II dritel, item duos winper quemlibet per XII gr. Facit XXXVI gr. sol. Higl habet II winper quemlibet per XI gr. Facit XXII gr. sol. Hauman medii fostn de IIII gr. habet V quartas pro V gr. sol. Maysner habet II winper per XVI gr. Facit XXXII gr. sol. Cristan habet sneklen pro XXII gr. sol. Alff pokstein habet II dritel et maioris et minoris pogen cuiuslibet habet mediam ulnam et czol. Facit XXVIII gr. et X p. sol. Fridell et Paur habent winper pro XVI gr. Item medii fosten de IIII gr. habent II ulnas minus czol. Facit XXIII gr. et X p. sol. Brabant habet sneklen pro XX gr. Item pokstein de XVIII gr. habet III quartas. Facit XXXIIIJ gr. sol. Andernoch pokstein de XVIII gr. habet III quartas. Item winper habet pro XII gr. Facit XXVJ gr. sol. Wernher fostel de III gr. habet I) ulnas minus czol. Item habet II winper per XIII gr. Facit XXVIIII gr. minus IIII p. sol. Hensel medii fosten de IIII gr. habet III ulnas minus II czol pro XI gr. et VIII p. sol. Grucz rinstein de VIII gr. habet III ulnas et I czol pro XXIIII gr. et IIII p. sol. Jesco quadrorum habet XVII ulnas et dritel, item krakstein de VIII gr. habet II ulnas minus dritel. Facit XXIIII gr. et X p. sol. Cuncz habet kraken III ulnas minus dritel et habet quadrorum XIIII ulnas et quartam. Facit XXXI gr. et X p. sol.
Strana 83
13. März 1373. 88 Raczko quadrorum habet XV ulnas pro X gr. sol. Albrecht quadrorum habet XXVIII ulnas et quartam pro XVIII gr. et X p. sol. Ulman quadrorum habet XXI ulnas et dritel. Item kraken habet II dritel et I czol. Facit XVIIII gr. et VI p. sol. Oldrich quadrorum habet XX ulnas et quartam pro XIIIJ gr. Welik quadrorum habet XXXII (ulnas) et dritel pro XXI gr. et VII p. sol. Haisner quadrorum habet XV ulnas pro X gr. sol. Hakenteufl quadrorum habet XXI ulnas. item kraken habet III quartas et czol pro XX gr. et IIII p. sol. Summa in hutta XII sexag. et LIII gr. Vectoribus lapidum de Brandis: Hawloni de Zelen(e)cz pro V cur. XXIX gr. sol. Andree de Zelen(e)cz pro V cur. XXXI gr. sol. Wenceslao ibidem pro VI cur. XXXIJ gr. sol. Michaeli de Zelenecz pro V cur. XXXIII gr. sol. Johanni ibidem pro VII cur. XLIJ gr. sol. Jesconi ibidem pro IX cur. LVIII gr. sol. Rzehaconi de Sotalicz1) pro VII cur. XLVI gr. sol. Mikoni de Zelen(e)cz pro VIII cur. XLVIII gr. sol. Duchconi de Svemislicz pro IIII cur. XXI gr. sol. Mathie de Brandis pro III cur. XIX gr. sol. Summa totalis huius ebdom. XXII sexag. XLI gr. et I p. fol. 25°. Anno domini MCCCLXXIIIo. Dominica secunda in XLma, qua canitur Reminiscere. [13. März.] Magistro operis LVI gr. Xa solutio. Parlerio XX gr. sol. VIa (solutio) Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis XLIIII laboris per X p. XXXVJ gr. facit sol. Carpentario XX gr. Item sociis suis XLII4 gr. sol. Fabro de acutione XXI gr. item de IIII synon. V gr. sol.2) In hutta lapicide: Henrich habet winper pro XII gr. sol. Saxo habet winper pro XII gr. item pasment ad minus pilarium pro XVI gr. Facit XXVIII gr. sol. 1) Satalitz im Bezirke Karolinenthal. 2) Darunter eingeschaltet, aber wieder gestrichen: »Item nuntio transeunti in negotio ecclesie dedimus IIII gr.« 6*
13. März 1373. 88 Raczko quadrorum habet XV ulnas pro X gr. sol. Albrecht quadrorum habet XXVIII ulnas et quartam pro XVIII gr. et X p. sol. Ulman quadrorum habet XXI ulnas et dritel. Item kraken habet II dritel et I czol. Facit XVIIII gr. et VI p. sol. Oldrich quadrorum habet XX ulnas et quartam pro XIIIJ gr. Welik quadrorum habet XXXII (ulnas) et dritel pro XXI gr. et VII p. sol. Haisner quadrorum habet XV ulnas pro X gr. sol. Hakenteufl quadrorum habet XXI ulnas. item kraken habet III quartas et czol pro XX gr. et IIII p. sol. Summa in hutta XII sexag. et LIII gr. Vectoribus lapidum de Brandis: Hawloni de Zelen(e)cz pro V cur. XXIX gr. sol. Andree de Zelen(e)cz pro V cur. XXXI gr. sol. Wenceslao ibidem pro VI cur. XXXIJ gr. sol. Michaeli de Zelenecz pro V cur. XXXIII gr. sol. Johanni ibidem pro VII cur. XLIJ gr. sol. Jesconi ibidem pro IX cur. LVIII gr. sol. Rzehaconi de Sotalicz1) pro VII cur. XLVI gr. sol. Mikoni de Zelen(e)cz pro VIII cur. XLVIII gr. sol. Duchconi de Svemislicz pro IIII cur. XXI gr. sol. Mathie de Brandis pro III cur. XIX gr. sol. Summa totalis huius ebdom. XXII sexag. XLI gr. et I p. fol. 25°. Anno domini MCCCLXXIIIo. Dominica secunda in XLma, qua canitur Reminiscere. [13. März.] Magistro operis LVI gr. Xa solutio. Parlerio XX gr. sol. VIa (solutio) Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis XLIIII laboris per X p. XXXVJ gr. facit sol. Carpentario XX gr. Item sociis suis XLII4 gr. sol. Fabro de acutione XXI gr. item de IIII synon. V gr. sol.2) In hutta lapicide: Henrich habet winper pro XII gr. sol. Saxo habet winper pro XII gr. item pasment ad minus pilarium pro XVI gr. Facit XXVIII gr. sol. 1) Satalitz im Bezirke Karolinenthal. 2) Darunter eingeschaltet, aber wieder gestrichen: »Item nuntio transeunti in negotio ecclesie dedimus IIII gr.« 6*
Strana 84
84 13. März 1373. Benessawer habet pasment consimile pro XVI gr. Item habet sneklen pro XVII gr. Facit XXXIII gr. sol. Bene Wernher habet glen pro XVII gr. item pasment cum medio anofanc pro XVII gr. Facit XXXIIII gr. sol. Wierczpurger habet pasment pro XVIII gr. Item clainpogen habet II dritell. Facit XXV gr. et IIII p. sol. Higl fostell de III gr. habet V ulnas minus 4 quartam. Facit XV gr. minus IIII p. sol. Haumann medii fostn de IIIJ gr. habet duas ulnas et II dritell. Facit IX gr. et IIII p. sol. Hensel eiusdem fostn habet V ulnas minus 1 dritel pro XVII gr. minus I p. sol. Alff minoris pogen habet IIIIJ quartas. Item alterius pogen de XVIII gr habet duos dritell. Facit XXIIII gr. et IIII p. sol. Fridell et Paur habent II winper per XVI gr. item medii fostn habent IIII ulnas minus dritell. Facit XLIIII gr. sol. Andernoch habet pasment cum ancfangen pro XVIII gr. item grospogen habet III quartas. Facit XXXJ gr. sol. Brabant habet pasment pro XVI gr. item grospogen de XX gr. habet mediam ulnam. Facit XXVI gr. sol. Grucz rinstein de VIII gr. habet III ulnas cum 4 quarta pro XXV gr. sol. Cristan grospogen de XX gr. habet J ulnam et 1 czo(l) pro X gr. et X p. sol. Maysner grospogen habet IIJ quartas gro XIIJ gr. sol. Andres grospogen habet II dritel et I czol pro XIIII (gr.) et II p. sol. Welik quadrorum habet XVIIIJ ulnas. item krakstein de VIII gr. habet VIJ quartas. Facit XXV gr. et IIII p. sol. Cuncz quadrorum habet XLVI ulnas minus J quartam. Facit XXX gr. et VII p. sol. Albrecht quadrorum habet XXV ulnas. Facit XV gr. sol. Haisner quadrorum habet XI ulnas et dritel. item kraken habet IJ ulnas et II czol. Facit XX gr. et II p. sol. Nicuss medii fostn de IIIJ gr. habet V. ulnas. Facit XIX gr. et III p. sol. Dietrich eiusdem fostn habet IIII ulnas minus quartam pro XIII gr. et II p. sol. Summa in hutta VIII sexag. et V gr. minus I p. Vectoribus lapidum de Brandis: Karolo de Zelen(e)cz pro VIII gr. (sic!) XXXIX gr. sol. Jacobo ibidem pro III cur. XVIII gr. sol. Mikoni ibidem pro VII cur. XLII gr. sol.
84 13. März 1373. Benessawer habet pasment consimile pro XVI gr. Item habet sneklen pro XVII gr. Facit XXXIII gr. sol. Bene Wernher habet glen pro XVII gr. item pasment cum medio anofanc pro XVII gr. Facit XXXIIII gr. sol. Wierczpurger habet pasment pro XVIII gr. Item clainpogen habet II dritell. Facit XXV gr. et IIII p. sol. Higl fostell de III gr. habet V ulnas minus 4 quartam. Facit XV gr. minus IIII p. sol. Haumann medii fostn de IIIJ gr. habet duas ulnas et II dritell. Facit IX gr. et IIII p. sol. Hensel eiusdem fostn habet V ulnas minus 1 dritel pro XVII gr. minus I p. sol. Alff minoris pogen habet IIIIJ quartas. Item alterius pogen de XVIII gr habet duos dritell. Facit XXIIII gr. et IIII p. sol. Fridell et Paur habent II winper per XVI gr. item medii fostn habent IIII ulnas minus dritell. Facit XLIIII gr. sol. Andernoch habet pasment cum ancfangen pro XVIII gr. item grospogen habet III quartas. Facit XXXJ gr. sol. Brabant habet pasment pro XVI gr. item grospogen de XX gr. habet mediam ulnam. Facit XXVI gr. sol. Grucz rinstein de VIII gr. habet III ulnas cum 4 quarta pro XXV gr. sol. Cristan grospogen de XX gr. habet J ulnam et 1 czo(l) pro X gr. et X p. sol. Maysner grospogen habet IIJ quartas gro XIIJ gr. sol. Andres grospogen habet II dritel et I czol pro XIIII (gr.) et II p. sol. Welik quadrorum habet XVIIIJ ulnas. item krakstein de VIII gr. habet VIJ quartas. Facit XXV gr. et IIII p. sol. Cuncz quadrorum habet XLVI ulnas minus J quartam. Facit XXX gr. et VII p. sol. Albrecht quadrorum habet XXV ulnas. Facit XV gr. sol. Haisner quadrorum habet XI ulnas et dritel. item kraken habet IJ ulnas et II czol. Facit XX gr. et II p. sol. Nicuss medii fostn de IIIJ gr. habet V. ulnas. Facit XIX gr. et III p. sol. Dietrich eiusdem fostn habet IIII ulnas minus quartam pro XIII gr. et II p. sol. Summa in hutta VIII sexag. et V gr. minus I p. Vectoribus lapidum de Brandis: Karolo de Zelen(e)cz pro VIII gr. (sic!) XXXIX gr. sol. Jacobo ibidem pro III cur. XVIII gr. sol. Mikoni ibidem pro VII cur. XLII gr. sol.
Strana 85
20. März 1373. 85 Gallo et Duchonio ibidem pro IIII cur. XXV gr. sol. Rzehaconi de Sotalicz pro III cur. XVII gr. sol. Jesconi de Zelen(e)cz pro III cur. XIX gr. sol. Wrabczoni de Zelenecz pro VII cur. XXX gr. sol. Gallo de Horussan pro IIII cur. XXI gr. sol. Clementi de Horussan pro III cur. XIX gr. sol. Waloni de Polerad pro III cur. XXIII gr. sol. Jacobo de Svemislicz pro III cur. XIX gr. sol. Mikoni ibidem pro II cur. IX gr. sol. Michaeli de Zelen(e)cz pro VII cur. XL gr. (sol.) Wenceslao ibidem pro VII cur. L gr. sol. Andree ibidem pro III cur. XVJ gr. sol. Jesconi ibidem pro V cur. XXVIJ gr. sol. Mathie de Brandis pro V cur. XXX gr. sol. Summa VII sexag. et XXIII gr. Nuntio, qui transivit in negotio fabrice, dedimus IIII gr. Arena. Nota: Duchconi de Hradczan in vectura arene de XVIII sportis vecturam per XX p. Facit XXX gr. — Item eidem de vectura lignorum dedimus IX gr. Summa totalis huius ebdom. XVIIII sexag. XL gr. et XI p. fol. 26. Dominica tertia, qua canitur Oculi. [20. März.] Feria secunda festum s. Benedicti. Magistro operis LVI gr.; solutio XIa. Parlerio XX gr. sol. 1ma. Hutnemu IIII gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Famulis XXX per ebdom. laboris per X p. Facit XXV gr. sol. Carpentario XX gr. Sociis suis XXV gr. sol. Fabro de acutione XX gr. et de V synon. VII gr. sol. In hutta lapicide: Andres, Benessawer, Maysner sichtam czu strepfailer de XL gr. habent III quartas et I czol, item ancfanc pro V gr. Facit XXXVI gr. et VIII p. sol. Cristan, Wierczpurger, Andres eiusdem sichte habent II dritel, item ancfanc pro VI gr. Facit XXXII gr. et VIII p. sol. Benessawer zims de III gr. habet II ulnas minus J quartam. Item habet II fosten pro VI gr. Facit XI gr. et VIII p. sol. Wierczpurger, Brabant, Cristan predicte sichte de XL gr. habent III quartas et ancfanc pro XII gr. Facit XLII gr. sol. Saxo, Andernoch, Alff dictam sichtam (sic!) de XL gr. habent III quartas. Item habent ancfanc pro XVIII gr. Facit XLVIII gr. sol.
20. März 1373. 85 Gallo et Duchonio ibidem pro IIII cur. XXV gr. sol. Rzehaconi de Sotalicz pro III cur. XVII gr. sol. Jesconi de Zelen(e)cz pro III cur. XIX gr. sol. Wrabczoni de Zelenecz pro VII cur. XXX gr. sol. Gallo de Horussan pro IIII cur. XXI gr. sol. Clementi de Horussan pro III cur. XIX gr. sol. Waloni de Polerad pro III cur. XXIII gr. sol. Jacobo de Svemislicz pro III cur. XIX gr. sol. Mikoni ibidem pro II cur. IX gr. sol. Michaeli de Zelen(e)cz pro VII cur. XL gr. (sol.) Wenceslao ibidem pro VII cur. L gr. sol. Andree ibidem pro III cur. XVJ gr. sol. Jesconi ibidem pro V cur. XXVIJ gr. sol. Mathie de Brandis pro V cur. XXX gr. sol. Summa VII sexag. et XXIII gr. Nuntio, qui transivit in negotio fabrice, dedimus IIII gr. Arena. Nota: Duchconi de Hradczan in vectura arene de XVIII sportis vecturam per XX p. Facit XXX gr. — Item eidem de vectura lignorum dedimus IX gr. Summa totalis huius ebdom. XVIIII sexag. XL gr. et XI p. fol. 26. Dominica tertia, qua canitur Oculi. [20. März.] Feria secunda festum s. Benedicti. Magistro operis LVI gr.; solutio XIa. Parlerio XX gr. sol. 1ma. Hutnemu IIII gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Famulis XXX per ebdom. laboris per X p. Facit XXV gr. sol. Carpentario XX gr. Sociis suis XXV gr. sol. Fabro de acutione XX gr. et de V synon. VII gr. sol. In hutta lapicide: Andres, Benessawer, Maysner sichtam czu strepfailer de XL gr. habent III quartas et I czol, item ancfanc pro V gr. Facit XXXVI gr. et VIII p. sol. Cristan, Wierczpurger, Andres eiusdem sichte habent II dritel, item ancfanc pro VI gr. Facit XXXII gr. et VIII p. sol. Benessawer zims de III gr. habet II ulnas minus J quartam. Item habet II fosten pro VI gr. Facit XI gr. et VIII p. sol. Wierczpurger, Brabant, Cristan predicte sichte de XL gr. habent III quartas et ancfanc pro XII gr. Facit XLII gr. sol. Saxo, Andernoch, Alff dictam sichtam (sic!) de XL gr. habent III quartas. Item habent ancfanc pro XVIII gr. Facit XLVIII gr. sol.
Strana 86
86 20. März 1373. Waczlaw, Cristan et Andernoch eiusdem sichte habent III quartas et I czol et ancfanc pro X gr. Facit XLI gr. et VIII p. sol. Brabant, Maysner, Wernher huius sichte habent II dritel et ancfanc pro VIII gr. Facit XXXIIII gr. et VIII p. sol. Higl runzeil de III gr. habet VI ulnas quartam cum I czol. Facit XIX gr. sol. Hensel medii fosten de IIIJ gr. habet IIII ulnas et II czol. Item minoris fostn de IIJ gr. habet II ulnas minus J quartam. Facit XVIII gr. et XI p. sol. Hauman medii fosten de IIIJ gr. habet III ulnas et I3 quartas. Item minoris de IIJ gr. habet I ulnam et medium drittell. Facit XIIII gr. et IX p. sol. Maysner minoris fostn de IIJ gr. habet VJ quartas pro III gr. et V p. sol. Alff minoris pogen de XI gr. habet IIII4 quartas. Facit XII gr. et V p. sol. Fridell habet winper de XVI gr. Item fostn de III gr. habet I ulnam et duos dritell. Facit XXI gr. et VIII p. sol. Paur medii fostn habet IIIIJ ulnas et II czol. Facit XVI gr. sol. Wernher maioris pogen de XXI gr. habet II dritel. Facit XIIII gr. sol. Grucz rinstein de VIII gr. habet III ulnas pro XXIIII gr. (sol.) Nikuss medii fosten de IIIJ gr. habet V ulnas et dritel. Facit XIX gr. et VIII p. sol. Dietrich medii fostn de IIIJ gr. habet III ulnas et quartam. Item mi- noris fostn de IIJ gr. habet IJ ulnas. Facit XIIII gr. et VIII p. sol. Welik quadrorum de VIII p. habet XXVIII ulnas pro XVII gr. et VIII p. sol. Haysner quadrorum habet XX ulnas minus dritel. Facit XIII gr. et II p. sol. Summa in hutta VII sexag. XXXVI gr. et VIII p. Vectoribus lapidum de Brandis: Michaeli de Zelen(e)cz pro IIII cur. XXIIII gr. sol. Krzczenoni ibidem pro III cur. XXJ gr. sol. Wesselo de Lethnan pro II cur. XIII gr. sol. Mikoni de Svemislicz pro I cur. VII gr. sol. Wenceslao de Zelen(e)cz pro V cur. XXXII gr. sol. Jesconi de Zelen(e)cz pro IIII cur. XXI gr. sol. Mathie de Hradek 1) pro III cur. XXVI gr. sol. 1) Hradek-Čelakow im Bezirke Brandeis a. d. Elbe.
86 20. März 1373. Waczlaw, Cristan et Andernoch eiusdem sichte habent III quartas et I czol et ancfanc pro X gr. Facit XLI gr. et VIII p. sol. Brabant, Maysner, Wernher huius sichte habent II dritel et ancfanc pro VIII gr. Facit XXXIIII gr. et VIII p. sol. Higl runzeil de III gr. habet VI ulnas quartam cum I czol. Facit XIX gr. sol. Hensel medii fosten de IIIJ gr. habet IIII ulnas et II czol. Item minoris fostn de IIJ gr. habet II ulnas minus J quartam. Facit XVIII gr. et XI p. sol. Hauman medii fosten de IIIJ gr. habet III ulnas et I3 quartas. Item minoris de IIJ gr. habet I ulnam et medium drittell. Facit XIIII gr. et IX p. sol. Maysner minoris fostn de IIJ gr. habet VJ quartas pro III gr. et V p. sol. Alff minoris pogen de XI gr. habet IIII4 quartas. Facit XII gr. et V p. sol. Fridell habet winper de XVI gr. Item fostn de III gr. habet I ulnam et duos dritell. Facit XXI gr. et VIII p. sol. Paur medii fostn habet IIIIJ ulnas et II czol. Facit XVI gr. sol. Wernher maioris pogen de XXI gr. habet II dritel. Facit XIIII gr. sol. Grucz rinstein de VIII gr. habet III ulnas pro XXIIII gr. (sol.) Nikuss medii fosten de IIIJ gr. habet V ulnas et dritel. Facit XIX gr. et VIII p. sol. Dietrich medii fostn de IIIJ gr. habet III ulnas et quartam. Item mi- noris fostn de IIJ gr. habet IJ ulnas. Facit XIIII gr. et VIII p. sol. Welik quadrorum de VIII p. habet XXVIII ulnas pro XVII gr. et VIII p. sol. Haysner quadrorum habet XX ulnas minus dritel. Facit XIII gr. et II p. sol. Summa in hutta VII sexag. XXXVI gr. et VIII p. Vectoribus lapidum de Brandis: Michaeli de Zelen(e)cz pro IIII cur. XXIIII gr. sol. Krzczenoni ibidem pro III cur. XXJ gr. sol. Wesselo de Lethnan pro II cur. XIII gr. sol. Mikoni de Svemislicz pro I cur. VII gr. sol. Wenceslao de Zelen(e)cz pro V cur. XXXII gr. sol. Jesconi de Zelen(e)cz pro IIII cur. XXI gr. sol. Mathie de Hradek 1) pro III cur. XXVI gr. sol. 1) Hradek-Čelakow im Bezirke Brandeis a. d. Elbe.
Strana 87
27. März 1373. 87 Mikoni de Zelen(e)cz pro V cur. XXXII gr. sol. Rzehaconi de Sotalicz pro IIII cur. XXIII gr. sol. Duchconi de Hradczan pro XXVI cur. arene per XX p. Facit XLV gr. et IIII p. sol. Item pro rotulis III gr. et II p. sol. Nota silvam. Item nota: ista ebdomada dedimus Clementi de Zbeczna duas sexag. pro vectura lignorum ad rationem suam faciendam per filium suum dictum Matrass. Item nuntio currenti cum litera dominorum pro liberatione thelonei III gr. Summa universalis huius ebdom. XVI sexag. XLIX gr. et VIII p. fol. 26°. Anno domini MCCCLXXIII°. Dominica quinta, qua canitur Letare. [27. Marz.] Magistro operis in suo salario ebdomali LVI gr. XIIma solutio. Parlerio XX gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis XXVIII gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Sociis suis XXV gr. sol. Carpentario XX gr. Fabro de acutione XXI gr. item de III synon. IIII gr. (sol.) Item eidem pro ferro dedimus II sexag. sol. In hutta lapicide: Benessawer maioris pogen de XXI gr. habet IIIIJ quartas. Facit XXIII gr. et VII p. sol. Andres maioris pogen habet V quartas. Facit XXVI gr. et III p. sol. Saxo maioris pogen habet etiam V quartas. Facit XXVI gr. et III p. sol. Waczlaw maioris pogen habet J ulnam et I czol. Facit XI gr. et IIII p. sol. Higl zims de III gr. habet VI ulnas minus J dritel. Facit XVII gr. sol. Cristan maioris pogen habet IIII] quartas. Facit XXIII gr. et VII p. sol. Maysner maioris pogen habet I) ulnas minus II czol. Facit XXX gr. minus III p. sol. Hensel medii fosten de IIIJ gr. habet V ulnas. Facit XVIIJ gr. sol. Hauman minoris fostn de IIJ gr. habet IIII ulnas. Facit X gr. sol. Fridel et Paur medii fostn habent VI ulnas et quartam. Item minoris de IIJ gr. habent IIJ dritel. Item zims de V gr. habent IIJ ulnas, item duos fostn per III gr. Facit XLII gr. et V p. sol. Alff maioris pogen habet J ulnam et II czol. Facit XII gr. et IIII p. sol. Brabant eiusdem pogen habet V quartas et I czol. Facit XXVII gr. et I p. sol. Wernher maioris pogen habet VJ quartas. Facit XXVIII gr. et X p. sol.
27. März 1373. 87 Mikoni de Zelen(e)cz pro V cur. XXXII gr. sol. Rzehaconi de Sotalicz pro IIII cur. XXIII gr. sol. Duchconi de Hradczan pro XXVI cur. arene per XX p. Facit XLV gr. et IIII p. sol. Item pro rotulis III gr. et II p. sol. Nota silvam. Item nota: ista ebdomada dedimus Clementi de Zbeczna duas sexag. pro vectura lignorum ad rationem suam faciendam per filium suum dictum Matrass. Item nuntio currenti cum litera dominorum pro liberatione thelonei III gr. Summa universalis huius ebdom. XVI sexag. XLIX gr. et VIII p. fol. 26°. Anno domini MCCCLXXIII°. Dominica quinta, qua canitur Letare. [27. Marz.] Magistro operis in suo salario ebdomali LVI gr. XIIma solutio. Parlerio XX gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis XXVIII gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Sociis suis XXV gr. sol. Carpentario XX gr. Fabro de acutione XXI gr. item de III synon. IIII gr. (sol.) Item eidem pro ferro dedimus II sexag. sol. In hutta lapicide: Benessawer maioris pogen de XXI gr. habet IIIIJ quartas. Facit XXIII gr. et VII p. sol. Andres maioris pogen habet V quartas. Facit XXVI gr. et III p. sol. Saxo maioris pogen habet etiam V quartas. Facit XXVI gr. et III p. sol. Waczlaw maioris pogen habet J ulnam et I czol. Facit XI gr. et IIII p. sol. Higl zims de III gr. habet VI ulnas minus J dritel. Facit XVII gr. sol. Cristan maioris pogen habet IIII] quartas. Facit XXIII gr. et VII p. sol. Maysner maioris pogen habet I) ulnas minus II czol. Facit XXX gr. minus III p. sol. Hensel medii fosten de IIIJ gr. habet V ulnas. Facit XVIIJ gr. sol. Hauman minoris fostn de IIJ gr. habet IIII ulnas. Facit X gr. sol. Fridel et Paur medii fostn habent VI ulnas et quartam. Item minoris de IIJ gr. habent IIJ dritel. Item zims de V gr. habent IIJ ulnas, item duos fostn per III gr. Facit XLII gr. et V p. sol. Alff maioris pogen habet J ulnam et II czol. Facit XII gr. et IIII p. sol. Brabant eiusdem pogen habet V quartas et I czol. Facit XXVII gr. et I p. sol. Wernher maioris pogen habet VJ quartas. Facit XXVIII gr. et X p. sol.
Strana 88
88 27. März 1373. Grucz rinstein de VIII gr. habet III ulnas et II czol. Facit XXV gr. (et) IIII p. (sol.) Nikuss medii fosten habet VIIJ ulnas et J quartam. Facit XXVI gr. et VIII p. sol. Dietrich eiusdem fostn habet IIII ulnas et dritel. Facit XV gr. et II p. sol. Welik quadrorum per VIII p. habet XXX ulnas et J quartam. Facit XX gr. et I p. sol. Haysner quadrorum habet XXVI ulnas. Facit XVII gr. et IIII p. sol. Waczlaw, Wierczpurger, Cristan, Andernoch, Alff in tribus sichtis czu strepfailer in IX stuckon de XL gr. habent II ulnas minus dritell. Item habent IIIIor ancfanc per VIII gr. Facit CV gr. et IIII p. sol. Summa in hutta VIII sexag. XXV gr. et X p. Vectoribus lapidum: Michaeli de Zelen(e)cz pro IIII cur. XXIX gr. sol. Sczedronio de Zelen(e)cz pro III cur. XXI gr. sol. Wencezlao ibidem pro II cur. XIIIJ gr. sol. Viso de Svemislicz pro III cur. XIX gr. sol. Gallo de Zelen(e)cz pro III cur. XXI gr. sol. Rzehaconi de Sotalicz pro V cur. XXXI gr. sol. Hawloni de Nehvizd pro VII cur. XLIIII gr. sol. Benessio ibidem pro III cur. XVIII gr. sol. Borzconi de Nehvizd pro IIII cur. XXIIII gr. sol. Jurziconi de Letnan pro II cur. XII gr. sol. Marssoni de Nehvizd pro II cur. XIII gr. sol. Gallo de Zelen(e)cz pro VII cur. XLVII gr. sol. Duchconi de Hradczano de vectura arene XXVIIII gr. sol. Item pro claviculis IIIIJ gr. sol. pro carpentario. Item pincherio de reformatione doleorum XXV gr. sol. Item nautis, qui ligna magna bina vice videlicet CXXVI robora de Podol1) in Piesk deduxerunt, XIII gr. sol. Nota silvam.2) Item Clementi de Zbeczna, qui isto tempore plura ligna adduxit, ad rationem suam, ut prescriptum est, dedimus III sexag. gr. Summa totalis huius ebdom. XXII sexag. XXXIII gr. et X p. 1) Bei Prag. 2) Auf dem Rande.
88 27. März 1373. Grucz rinstein de VIII gr. habet III ulnas et II czol. Facit XXV gr. (et) IIII p. (sol.) Nikuss medii fosten habet VIIJ ulnas et J quartam. Facit XXVI gr. et VIII p. sol. Dietrich eiusdem fostn habet IIII ulnas et dritel. Facit XV gr. et II p. sol. Welik quadrorum per VIII p. habet XXX ulnas et J quartam. Facit XX gr. et I p. sol. Haysner quadrorum habet XXVI ulnas. Facit XVII gr. et IIII p. sol. Waczlaw, Wierczpurger, Cristan, Andernoch, Alff in tribus sichtis czu strepfailer in IX stuckon de XL gr. habent II ulnas minus dritell. Item habent IIIIor ancfanc per VIII gr. Facit CV gr. et IIII p. sol. Summa in hutta VIII sexag. XXV gr. et X p. Vectoribus lapidum: Michaeli de Zelen(e)cz pro IIII cur. XXIX gr. sol. Sczedronio de Zelen(e)cz pro III cur. XXI gr. sol. Wencezlao ibidem pro II cur. XIIIJ gr. sol. Viso de Svemislicz pro III cur. XIX gr. sol. Gallo de Zelen(e)cz pro III cur. XXI gr. sol. Rzehaconi de Sotalicz pro V cur. XXXI gr. sol. Hawloni de Nehvizd pro VII cur. XLIIII gr. sol. Benessio ibidem pro III cur. XVIII gr. sol. Borzconi de Nehvizd pro IIII cur. XXIIII gr. sol. Jurziconi de Letnan pro II cur. XII gr. sol. Marssoni de Nehvizd pro II cur. XIII gr. sol. Gallo de Zelen(e)cz pro VII cur. XLVII gr. sol. Duchconi de Hradczano de vectura arene XXVIIII gr. sol. Item pro claviculis IIIIJ gr. sol. pro carpentario. Item pincherio de reformatione doleorum XXV gr. sol. Item nautis, qui ligna magna bina vice videlicet CXXVI robora de Podol1) in Piesk deduxerunt, XIII gr. sol. Nota silvam.2) Item Clementi de Zbeczna, qui isto tempore plura ligna adduxit, ad rationem suam, ut prescriptum est, dedimus III sexag. gr. Summa totalis huius ebdom. XXII sexag. XXXIII gr. et X p. 1) Bei Prag. 2) Auf dem Rande.
Strana 89
3. April 1373. 89 fol. 27. Dominica quinta Judica. [3. April.] Feria secunda s. Ambrosii festum. Magistro operis LVI gr. XIIIa (solutio). Parlerio XX gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Famulis per ebdom. laboris XLVIII gr. sol. Carpentario XX gr. Sociis suis duobus XXVIII gr. sol. Item pro tribus asseribus ad corbam XV gr. et IIII p. sol. Item pro quercu ad truncum XII gr. sol. Item de vectura quercus et ferri IIII gr. sol. Item serratoribus asserum XV gr. sol. Fabro de acutione XX gr. sol. In hutta lapicide: Benessawer habet duos klefstein pro XXII gr. sol. Andres habet III klefstein pro XXXII gr. sol. Wierczpurger habet II clefstein per X gr. Item maioris pogen de XXI gr. habet J ulnam. Facit XXX) gr. sol. Waczlaw habet clefstein pro XI gr. sol. Cristan habet clefstein pro XVII gr. sol. Maysner habet III clefstein pro XXXII gr. sol. Wernher habet II clefstein pro XXVI gr. sol. Brabant habet duos clefstein pro XXIIII gr. sol. Andernoch habet II 1) clefstein pro XXXI gr. sol. Fridel habet II clefstein pro XXV gr. sol. Petrus Paur medii fostn de IIIJ gr. habet III ulnas. Item minus fosten de IIJ gr. habet III ulnas cum quarta. Facit XVIII gr. et VII p. sol. Alff maius (sic!) pogen de XXI gr. habet V quartas. Facit XXVI gr. et III p. sol. Hensel medii fosten de III3 gr. habet IIII ulnas et dritell. Facit XV gr. et II p. sol. Hauman eiusdem fostn habet III ulnas et duos dritel. Facit XIII gr. sol. Higl dachzims de III gr. habet VIII ulnas. Facit XXIIII gr. sol. Mikes medii fosten de IIIJ gr. habet V ulnas et duos dritel. Facit XIX gr. et X p. (sol.) Dietrich eiusdem fostn habet VI) ulnas et 4 quartam. Facit XXIII gr. et II p. sol. 1) Darunter durchstrichen »unum«.
3. April 1373. 89 fol. 27. Dominica quinta Judica. [3. April.] Feria secunda s. Ambrosii festum. Magistro operis LVI gr. XIIIa (solutio). Parlerio XX gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Famulis per ebdom. laboris XLVIII gr. sol. Carpentario XX gr. Sociis suis duobus XXVIII gr. sol. Item pro tribus asseribus ad corbam XV gr. et IIII p. sol. Item pro quercu ad truncum XII gr. sol. Item de vectura quercus et ferri IIII gr. sol. Item serratoribus asserum XV gr. sol. Fabro de acutione XX gr. sol. In hutta lapicide: Benessawer habet duos klefstein pro XXII gr. sol. Andres habet III klefstein pro XXXII gr. sol. Wierczpurger habet II clefstein per X gr. Item maioris pogen de XXI gr. habet J ulnam. Facit XXX) gr. sol. Waczlaw habet clefstein pro XI gr. sol. Cristan habet clefstein pro XVII gr. sol. Maysner habet III clefstein pro XXXII gr. sol. Wernher habet II clefstein pro XXVI gr. sol. Brabant habet duos clefstein pro XXIIII gr. sol. Andernoch habet II 1) clefstein pro XXXI gr. sol. Fridel habet II clefstein pro XXV gr. sol. Petrus Paur medii fostn de IIIJ gr. habet III ulnas. Item minus fosten de IIJ gr. habet III ulnas cum quarta. Facit XVIII gr. et VII p. sol. Alff maius (sic!) pogen de XXI gr. habet V quartas. Facit XXVI gr. et III p. sol. Hensel medii fosten de III3 gr. habet IIII ulnas et dritell. Facit XV gr. et II p. sol. Hauman eiusdem fostn habet III ulnas et duos dritel. Facit XIII gr. sol. Higl dachzims de III gr. habet VIII ulnas. Facit XXIIII gr. sol. Mikes medii fosten de IIIJ gr. habet V ulnas et duos dritel. Facit XIX gr. et X p. (sol.) Dietrich eiusdem fostn habet VI) ulnas et 4 quartam. Facit XXIII gr. et II p. sol. 1) Darunter durchstrichen »unum«.
Strana 90
90 3. April 1373. Grucz rinstein de VIII gr. habet IIII ulnas et quartam. Facit XXXIIII gr. sol. Henrich pro V diebus laboris ymaginis sancti Wenceslai XXX gr. sol. Welik quadrorum per VIII p. habet XXXIII ulnas et quartam. Facit XXII gr. et II p. sol. (Ha?)ysner (sic') quadrorum habet XXVII ulnas et quartam. Facit XVIII gr. et II p. sol. Nikuss habet lapidem pro V gr. sol. Summa in hutta VIII sexag. XIX gr. et VIII p. Vectoribus lapidum de Brandis: Wenceslao de Zelen(e)cz pro III cur. XXJ gr. sol. Waloni de Polerad pro I cur. VI gr. sol. Rzehaconi de Sotalicz pro II cur. XI gr. sol. Wrachoni de Svemislicz pro VI cur. XVIIJ gr. sol. Michaeli de Zelen(e)cz pro VIII cur. XLVI) gr. sol. Mikoni de Zelen(e)cz pro IX cur. LI gr. sol. Sczedronio de Nehvizd pro II cur. XIIII gr. sol. Michaeli ibidem pro V cur. XXXIII gr. sol. Borzconi ibidem pro II cur. XI gr. sol. Cruci ibidem pro VII cur. XLI gr. sol. Jacobo de Svemislicz pro III cur. XVII gr. sol. Jesconi de Zelen(e)cz pro II cur. XIII gr. sol. Walssoni de Trzebrine1) pro II cur. XIII gr. (sol.) Nota plumbum: Item emimus XX centenarios plumbi et XXX libras per XXXII gr. Facit X sexag. et XLVIII gr. minus IIII p. aput Nicolaum Codawer de Cubito. 1) Item de ponderatione et famulis portantibus dedimus IIII gr. Nota ferrum: Item emimus ferrum videlicet tres sexag. schinorum per XIX p. Facit V sexag. minus XV p. sol. Item Duchconi de Hradczano de vectura lignorum adductorum de aqua in Castrum dedimus duas sexag. (radiert) gr. hac vice. Summa totalis huius ebdom. inclusis plumbo et ferro videlicet XXXV sexag. et III gr. 1) Třepschin im Bezirke Neweklau. (?) 2) Chodauer von Elbogen; die Familie stammte offenbar aus dem bei Elbogen gelegenen Chodau.
90 3. April 1373. Grucz rinstein de VIII gr. habet IIII ulnas et quartam. Facit XXXIIII gr. sol. Henrich pro V diebus laboris ymaginis sancti Wenceslai XXX gr. sol. Welik quadrorum per VIII p. habet XXXIII ulnas et quartam. Facit XXII gr. et II p. sol. (Ha?)ysner (sic') quadrorum habet XXVII ulnas et quartam. Facit XVIII gr. et II p. sol. Nikuss habet lapidem pro V gr. sol. Summa in hutta VIII sexag. XIX gr. et VIII p. Vectoribus lapidum de Brandis: Wenceslao de Zelen(e)cz pro III cur. XXJ gr. sol. Waloni de Polerad pro I cur. VI gr. sol. Rzehaconi de Sotalicz pro II cur. XI gr. sol. Wrachoni de Svemislicz pro VI cur. XVIIJ gr. sol. Michaeli de Zelen(e)cz pro VIII cur. XLVI) gr. sol. Mikoni de Zelen(e)cz pro IX cur. LI gr. sol. Sczedronio de Nehvizd pro II cur. XIIII gr. sol. Michaeli ibidem pro V cur. XXXIII gr. sol. Borzconi ibidem pro II cur. XI gr. sol. Cruci ibidem pro VII cur. XLI gr. sol. Jacobo de Svemislicz pro III cur. XVII gr. sol. Jesconi de Zelen(e)cz pro II cur. XIII gr. sol. Walssoni de Trzebrine1) pro II cur. XIII gr. (sol.) Nota plumbum: Item emimus XX centenarios plumbi et XXX libras per XXXII gr. Facit X sexag. et XLVIII gr. minus IIII p. aput Nicolaum Codawer de Cubito. 1) Item de ponderatione et famulis portantibus dedimus IIII gr. Nota ferrum: Item emimus ferrum videlicet tres sexag. schinorum per XIX p. Facit V sexag. minus XV p. sol. Item Duchconi de Hradczano de vectura lignorum adductorum de aqua in Castrum dedimus duas sexag. (radiert) gr. hac vice. Summa totalis huius ebdom. inclusis plumbo et ferro videlicet XXXV sexag. et III gr. 1) Třepschin im Bezirke Neweklau. (?) 2) Chodauer von Elbogen; die Familie stammte offenbar aus dem bei Elbogen gelegenen Chodau.
Strana 91
10. April 1373. 91 fol. 27°. Anno domini MCCCLXXIII°. Dominica Domine ne longe. [10. April.] Magistro operis LVI gr., solutio XIIIIa. Hutnemu IIII gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Famulis LII per ebdom. XLIII gr. sol. Carpentario XX gr. Sociis suis XXX gr. sol. Fabro de acutione XVI gr. item de XIII synon. XVI gr. sol. Item pro lopatonibus II gr. sol. In hutta lapicide: Benessawer habet cleifstein pro XX gr. sol. Andres habet cleifstein pro XIIII gr. Item maioris pogen de XXI gr. habet III quartas et I czol. Facit XXXII gr. et VIII p. sol. Wierczpurger fiol de XVIII gr. habet III quartas et cleif pro II gr. Facit XVJ gr. sol. Hensel medii fosten de IIII gr. habet IIII ulnas minus mediam quartam. Facit XIII gr. et VII p. sol. Hauman eiusdem fosten habet IIIJ ulnas minus II czol pro XI gr. et VIII p. sol. Maysner maioris pogen habet duos dritel et I czol pro XV gr. minus II p. sol. Cristan habet cleifstein pro XVII gr. Item maioris pogen habet III quartas. Facit XXXIII gr. sol. Alff maioris pogen de XXI gr. habet unam ulnam et dritel pro XXVIII gr. Waczlaw eiusdem pogen habet IIIJ quartas. Item cleifstein pro VII gr. Facit XXV gr. et V p. sol. Fridel habet cleifstein pro XX gr. sol. Paur medii fosten de IIII gr. habet IIIJ ulnas. Item fostel de IIJ gr. habet II ulnas minus medium dritel. Facit XVII gr. minus II p. sol. Brabant cleifstein habet pro XVIII gr. Item maioris pogen habet V quartas. Facit XLIIII gr. et et (sic!) III p. sol. Wernherus fiol de XVIII gr. habet III dritel et cum eo cleif pro II gr. Facit XVII gr. sol. Andernoch habet unum cleifstein pro XVIII gr. et alium pro XVII gr. Facit XXXV gr. sol. Grucz rinstein de VIII gr. habet II) ulnas et J quartam pro XXI gr. sol. Nikuss medii fosten de IIIJ gr. habet VII ulnas et dritell. Facit XXV gr. et VIII p. sol.
10. April 1373. 91 fol. 27°. Anno domini MCCCLXXIII°. Dominica Domine ne longe. [10. April.] Magistro operis LVI gr., solutio XIIIIa. Hutnemu IIII gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Famulis LII per ebdom. XLIII gr. sol. Carpentario XX gr. Sociis suis XXX gr. sol. Fabro de acutione XVI gr. item de XIII synon. XVI gr. sol. Item pro lopatonibus II gr. sol. In hutta lapicide: Benessawer habet cleifstein pro XX gr. sol. Andres habet cleifstein pro XIIII gr. Item maioris pogen de XXI gr. habet III quartas et I czol. Facit XXXII gr. et VIII p. sol. Wierczpurger fiol de XVIII gr. habet III quartas et cleif pro II gr. Facit XVJ gr. sol. Hensel medii fosten de IIII gr. habet IIII ulnas minus mediam quartam. Facit XIII gr. et VII p. sol. Hauman eiusdem fosten habet IIIJ ulnas minus II czol pro XI gr. et VIII p. sol. Maysner maioris pogen habet duos dritel et I czol pro XV gr. minus II p. sol. Cristan habet cleifstein pro XVII gr. Item maioris pogen habet III quartas. Facit XXXIII gr. sol. Alff maioris pogen de XXI gr. habet unam ulnam et dritel pro XXVIII gr. Waczlaw eiusdem pogen habet IIIJ quartas. Item cleifstein pro VII gr. Facit XXV gr. et V p. sol. Fridel habet cleifstein pro XX gr. sol. Paur medii fosten de IIII gr. habet IIIJ ulnas. Item fostel de IIJ gr. habet II ulnas minus medium dritel. Facit XVII gr. minus II p. sol. Brabant cleifstein habet pro XVIII gr. Item maioris pogen habet V quartas. Facit XLIIII gr. et et (sic!) III p. sol. Wernherus fiol de XVIII gr. habet III dritel et cum eo cleif pro II gr. Facit XVII gr. sol. Andernoch habet unum cleifstein pro XVIII gr. et alium pro XVII gr. Facit XXXV gr. sol. Grucz rinstein de VIII gr. habet II) ulnas et J quartam pro XXI gr. sol. Nikuss medii fosten de IIIJ gr. habet VII ulnas et dritell. Facit XXV gr. et VIII p. sol.
Strana 92
92 17. April 1373. Dietrich eiusdem fosten habet V ulnas minus J quartam pro XVII gr. sol. Higl zims de III gr. habet VII ulnas et dritel. Facit XXII gr. sol. Welik quadrorum habet IIIJ ulnas pro II gr. et II p. sol. Summa in hutta VI sexag. LIII gr. et I p. Vectoribus lapidum de Horussan et Brandis: Wesselczoni de Letnan pro IIII cur. XXV gr. sol. Gallo de Letnan pro V cur. XXXI gr. sol. Polakoni de Zelen(e)cz pro VII cur. XLVIII gr. sol. Jacobo de Svemislicz pro III cur. XXI gr. sol. Michaeli de Nehvizd pro IIII cur. XXII gr. sol. Hawloni ibidem pro IIII cur. XXIII gr. sol. Welikoni ibidem pro III cur. XIX gr. sol. Wrabczoni de Zelen(e)cz pro IIII cur. XXI gr. sol. Mathie de Brandis pro II cur. XII gr. sol. Jesconi de Zelen(e)cz pro IIII cur. XXVII gr. sol. Visso de Zelen(e)cz pro III cur. XVII gr. sol. Michaeli de Zelen(e)cz pro VIII cur. LVII gr. sol. Wenceslao ibidem pro VI cur. XXXIX gr. sol. Jesconi de Zelen(e)cz pro II cur. XII gr. sol. Duchconi de vectura lignorum ab aqua in Castrum XLVIII gr. sol. Item eidem de duabus corbis cementi pro vectura III gr. sol. Summa totalis huius ebdom. XVII sexag. XXXI gr. et I p. fol. 28. Dominica Resurrexi. [17. April.] Magistro operis in salario ebdomali LVI gr. XVma solutio. Parlerio XX gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Famulis XXX per X p. Facit XXV gr. sol. Carpentario XX gr. Sociis suis X gr. sol. Fabro de acutione X gr. sol. Item sarratoribus asserum VII gr. sol. In hutta lapicide: Magister Rudger habet monstrum pro III ferton. sol. Andres habet claifstein pro XII gr. Item habet krakstein cum fostn pro VIII gr. Facit XIIII gr. sol. Mikess habet claifstein pro XV gr. sol. Waczlaw habet duos claifstein pro XXVII gr. sol. Cristan habet claifstein pro XVII gr. sol. Maysner habet sturcz czu strepfailer cum fenestris pro XXVIII gr. sol.
92 17. April 1373. Dietrich eiusdem fosten habet V ulnas minus J quartam pro XVII gr. sol. Higl zims de III gr. habet VII ulnas et dritel. Facit XXII gr. sol. Welik quadrorum habet IIIJ ulnas pro II gr. et II p. sol. Summa in hutta VI sexag. LIII gr. et I p. Vectoribus lapidum de Horussan et Brandis: Wesselczoni de Letnan pro IIII cur. XXV gr. sol. Gallo de Letnan pro V cur. XXXI gr. sol. Polakoni de Zelen(e)cz pro VII cur. XLVIII gr. sol. Jacobo de Svemislicz pro III cur. XXI gr. sol. Michaeli de Nehvizd pro IIII cur. XXII gr. sol. Hawloni ibidem pro IIII cur. XXIII gr. sol. Welikoni ibidem pro III cur. XIX gr. sol. Wrabczoni de Zelen(e)cz pro IIII cur. XXI gr. sol. Mathie de Brandis pro II cur. XII gr. sol. Jesconi de Zelen(e)cz pro IIII cur. XXVII gr. sol. Visso de Zelen(e)cz pro III cur. XVII gr. sol. Michaeli de Zelen(e)cz pro VIII cur. LVII gr. sol. Wenceslao ibidem pro VI cur. XXXIX gr. sol. Jesconi de Zelen(e)cz pro II cur. XII gr. sol. Duchconi de vectura lignorum ab aqua in Castrum XLVIII gr. sol. Item eidem de duabus corbis cementi pro vectura III gr. sol. Summa totalis huius ebdom. XVII sexag. XXXI gr. et I p. fol. 28. Dominica Resurrexi. [17. April.] Magistro operis in salario ebdomali LVI gr. XVma solutio. Parlerio XX gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Famulis XXX per X p. Facit XXV gr. sol. Carpentario XX gr. Sociis suis X gr. sol. Fabro de acutione X gr. sol. Item sarratoribus asserum VII gr. sol. In hutta lapicide: Magister Rudger habet monstrum pro III ferton. sol. Andres habet claifstein pro XII gr. Item habet krakstein cum fostn pro VIII gr. Facit XIIII gr. sol. Mikess habet claifstein pro XV gr. sol. Waczlaw habet duos claifstein pro XXVII gr. sol. Cristan habet claifstein pro XVII gr. sol. Maysner habet sturcz czu strepfailer cum fenestris pro XXVIII gr. sol.
Strana 93
24. April 1373. 93 Petrus Paur medii fosten de IIII gr. habet III ulnas et dritel. Facit XI gr. et VIII p. sol. Brabant habet claifstein pro VI gr. item krakstein cum fostn pro VIII gr. Facit XIIII gr. sol. Wernher habet etiam sturcz pro XIIII gr. sol. Grucz rinstein de VIII gr. habet IJ ulnas pro XII gr. sol. Hensel medii fostn habet IIIJ ulnas pro XII gr. et IIII p. sol. Hauman eiusdem fostn habet II ulnas pro VII gr. sol. Higl clain ryn de I gr. habet XI ulnas pro XJ gr. sol. Dyetrich medii fosten habet II ulnas et J quartam pro VII gr. et V p. sol. Nikuss eiusdem fosten habet IIIIJ ulnas pro XV gr. et VIII p. sol. Summa in hutta IIII sexag. XVI gr. et VII p. Vectori lapidum de Brandiss: Blahuconi de Praga pro II cur. XIIII gr. sol. Nota silvam: Item doleatori de reformatione diversorum XI gr. sol. Duchconi de Hradczan pro vectura XXIIII lignorum XLVIII gr. sol. Clementi de Zbeczna de vectura silve donate per Imperatorem fabrice modo dedimus IIIJ sexag. ad rationem faciendam ut prescribitur. Summa totalis huius ebdomade XI sexag. XXXVII gr. et VII p. 1) Anno domini M'CCCLXXIII°. fol. 28'. Dominica prima Quasimodo. [24. April.] Parlerio XX gr. sol. Magistro operis LVI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Famulis laboris XXVIII per X p. Facit XXIII gr. sol. Carpentario XX gr. Socio suo pro duobus diebus V gr. sol. Fabro de acutione XIIII gr. sol. Nota: Item ferrum emimus pro IIII sexag, minus fertonem. In hutta lapicide: Wierczpurger habet duos sturcz per XIIII gr. Facit XXVIII gr. sol. Mikess habet tres krakstein cum fostn quemlibet per VIII gr. Facit XXIIII gr. sol. 1) Links unten auf dem Rande: „Summa in hutta CXXVI sexag. XLIII gr. et IIII p.“; etwas höher „Katherzina".
24. April 1373. 93 Petrus Paur medii fosten de IIII gr. habet III ulnas et dritel. Facit XI gr. et VIII p. sol. Brabant habet claifstein pro VI gr. item krakstein cum fostn pro VIII gr. Facit XIIII gr. sol. Wernher habet etiam sturcz pro XIIII gr. sol. Grucz rinstein de VIII gr. habet IJ ulnas pro XII gr. sol. Hensel medii fostn habet IIIJ ulnas pro XII gr. et IIII p. sol. Hauman eiusdem fostn habet II ulnas pro VII gr. sol. Higl clain ryn de I gr. habet XI ulnas pro XJ gr. sol. Dyetrich medii fosten habet II ulnas et J quartam pro VII gr. et V p. sol. Nikuss eiusdem fosten habet IIIIJ ulnas pro XV gr. et VIII p. sol. Summa in hutta IIII sexag. XVI gr. et VII p. Vectori lapidum de Brandiss: Blahuconi de Praga pro II cur. XIIII gr. sol. Nota silvam: Item doleatori de reformatione diversorum XI gr. sol. Duchconi de Hradczan pro vectura XXIIII lignorum XLVIII gr. sol. Clementi de Zbeczna de vectura silve donate per Imperatorem fabrice modo dedimus IIIJ sexag. ad rationem faciendam ut prescribitur. Summa totalis huius ebdomade XI sexag. XXXVII gr. et VII p. 1) Anno domini M'CCCLXXIII°. fol. 28'. Dominica prima Quasimodo. [24. April.] Parlerio XX gr. sol. Magistro operis LVI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Famulis laboris XXVIII per X p. Facit XXIII gr. sol. Carpentario XX gr. Socio suo pro duobus diebus V gr. sol. Fabro de acutione XIIII gr. sol. Nota: Item ferrum emimus pro IIII sexag, minus fertonem. In hutta lapicide: Wierczpurger habet duos sturcz per XIIII gr. Facit XXVIII gr. sol. Mikess habet tres krakstein cum fostn quemlibet per VIII gr. Facit XXIIII gr. sol. 1) Links unten auf dem Rande: „Summa in hutta CXXVI sexag. XLIII gr. et IIII p.“; etwas höher „Katherzina".
Strana 94
94 24. April 1373. Waczlaw consimiles kraken habet tres pro XXIIII gr. sol. Hauman habet duos pro XVI gr. sol. Maysner habet tres pro XXIIII gr. sol. Cristan habet unum pro VIII gr. sol. Alff habet claifstein pro XII gr. et unum kraken pro VIII gr. Facit XX gr. sol. Fridell per II ebdom. habet sturcz pro XXVIIJ gr. et kraken pro VIII gr. Facit XXXVJ gr. sol. Andres habet tres krakstein pro XXIIII gr. sol. Wernher habet sturcz pro XIIII gr. et kraken pro VIII gr. Facit XXII gr. sol. Andernoch habet claifstein pro XVII gr. sol. Grucz rinstein de VIII gr. habet V quartas et kraken de VI gr. habet III quartas et I czol. Facit XIIII gr. et IX p. sol. Dietrich medii fosten de IIIJ gr. habet duas ulnas et medium dritell pro VII gr. et VII p. Higl rin minus de I gr. habet XX ulnas. Facit XX gr. sol. Benessawer habet claifstein pro XII gr. sol. Summa in hutta IIII sexag. LVI gr. et X p. Duchconi de Svemislicz de uno curru lapidum IX gr. sol. Duchconi de Hradczano de vectura lignorum LVI gr. sol. Nota, quod preterita ebdomada videlicet infra octavas Resurrectionis et ebdomada presenti laboraverunt in capella sancti Wenceslai locando in parietibus lapides, quorum expensa hic notatur: Primo emimus ova pro XLVI gr. Item carpentariis, qui sraccones fecerunt, propina II gr. Item pro concussione laterum in cementum III gr. Lapicide laboris: Wierczpurger pro IIIJ die, quemlibet per IIII gr. Facit XIIII gr. Andernoch pro V diebus per IIII gr. Facit XX gr. Petrll, Alff, Wolfel, quilibet duos dies per IIIJ gr. Facit XXI gr. Wernher cum socio pro duobus diebus per IIII gr. Facit XVI gr. Fridel pro una die IIII gr. Andres pro duobus diebus per IIII gr. Facit VIII gr. Item famulis ipsis ministrantibus VII gr. Summa huius due sexag. et XXI gr. Summa istius ebdom. incluso labore in capella XIIII sexag. XXXV gr. et IIII p.
94 24. April 1373. Waczlaw consimiles kraken habet tres pro XXIIII gr. sol. Hauman habet duos pro XVI gr. sol. Maysner habet tres pro XXIIII gr. sol. Cristan habet unum pro VIII gr. sol. Alff habet claifstein pro XII gr. et unum kraken pro VIII gr. Facit XX gr. sol. Fridell per II ebdom. habet sturcz pro XXVIIJ gr. et kraken pro VIII gr. Facit XXXVJ gr. sol. Andres habet tres krakstein pro XXIIII gr. sol. Wernher habet sturcz pro XIIII gr. et kraken pro VIII gr. Facit XXII gr. sol. Andernoch habet claifstein pro XVII gr. sol. Grucz rinstein de VIII gr. habet V quartas et kraken de VI gr. habet III quartas et I czol. Facit XIIII gr. et IX p. sol. Dietrich medii fosten de IIIJ gr. habet duas ulnas et medium dritell pro VII gr. et VII p. Higl rin minus de I gr. habet XX ulnas. Facit XX gr. sol. Benessawer habet claifstein pro XII gr. sol. Summa in hutta IIII sexag. LVI gr. et X p. Duchconi de Svemislicz de uno curru lapidum IX gr. sol. Duchconi de Hradczano de vectura lignorum LVI gr. sol. Nota, quod preterita ebdomada videlicet infra octavas Resurrectionis et ebdomada presenti laboraverunt in capella sancti Wenceslai locando in parietibus lapides, quorum expensa hic notatur: Primo emimus ova pro XLVI gr. Item carpentariis, qui sraccones fecerunt, propina II gr. Item pro concussione laterum in cementum III gr. Lapicide laboris: Wierczpurger pro IIIJ die, quemlibet per IIII gr. Facit XIIII gr. Andernoch pro V diebus per IIII gr. Facit XX gr. Petrll, Alff, Wolfel, quilibet duos dies per IIIJ gr. Facit XXI gr. Wernher cum socio pro duobus diebus per IIII gr. Facit XVI gr. Fridel pro una die IIII gr. Andres pro duobus diebus per IIII gr. Facit VIII gr. Item famulis ipsis ministrantibus VII gr. Summa huius due sexag. et XXI gr. Summa istius ebdom. incluso labore in capella XIIII sexag. XXXV gr. et IIII p.
Strana 95
1. Mai 1373. 95 fol. 29. Dominica secunda, qua canitur Misericordia. [I. Mai.] Die ipso dies Phillippi et Jacobi. Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Item LXIIII famulis per X p. Facit LIII gr. et IIII p. sol. Item carpentario XX gr. item IIIIor sociis suis J sexag. sol. Item fabro de acutione VIII gr. item de fractura magni clavi dicti gargol IIJ gr. sol. item de tribus synon. IIII gr. sol. Item quatuor locatoribus XLIIII gr. sol. Item duobus muratoribus XV gr. sol. Item famulis, qui plumbum diviserunt, VIII gr. sol. In hutta lapicide: Higl zims de III gr. habet IIII ulnas. Item parvum rin de I gr. habet Vj quartas. Facit XIII gr. et V p. sol. Wierczpurger habet duos fiol pro VIII gr. item parvum krakstein pro VIII gr. Facit XVI gr. sol. Hauman habet parvum krakstein pro VIII gr. sol. Alff habet krakstein pro VIII gr. item unum glender pro XII gr. Faciunt XX gr. sol. Fridell habet unum glender pro X gr. sol. Grucz krakstein de VI gr. habet I ulnam et II dritell. Facit X gr. (sol.) Andernoch habet krakstein pro VIII gr. item habet feiler in glender pro XVII gr. Facit XXV gr. sol. Maysner habet krakstein pro VIII gr. sol. Nicuss habet consimilem lapidem pro VIII gr. sol. Waczlaw etiam lapidem pro VIII gr. sol. Summa in hutta due sexag. VI gr. et V p. Item Welconi de Zehrovicz pro tribus magnis lapidibus XXII gr. sol. Item Frenczlino de duabus thabulis IIII gr. sol. Item pro securi Wieczemilo III gr. sol. Item pro funiculis magisto Petro IIII gr. sol. Item pro quatuor urnis ad laborem murorum III gr. sol. Item pro claviculis et listis ad stelbok IIII gr. sol. Item serratoribus VI gr. sol. Item pro tignis et lattis LVIII gr. sol. Item magistro Kon(rado?) collectori pecunias petitionis in decanatu Zacensi 1) dedimus I sexag. gr. pro expensis, quas fecit in negotio ecclesie. 2) 1) Dahinter durchstrichen »in propina«. 2) Zusatz von „pro“ aus mit anderer Tinte.
1. Mai 1373. 95 fol. 29. Dominica secunda, qua canitur Misericordia. [I. Mai.] Die ipso dies Phillippi et Jacobi. Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Item LXIIII famulis per X p. Facit LIII gr. et IIII p. sol. Item carpentario XX gr. item IIIIor sociis suis J sexag. sol. Item fabro de acutione VIII gr. item de fractura magni clavi dicti gargol IIJ gr. sol. item de tribus synon. IIII gr. sol. Item quatuor locatoribus XLIIII gr. sol. Item duobus muratoribus XV gr. sol. Item famulis, qui plumbum diviserunt, VIII gr. sol. In hutta lapicide: Higl zims de III gr. habet IIII ulnas. Item parvum rin de I gr. habet Vj quartas. Facit XIII gr. et V p. sol. Wierczpurger habet duos fiol pro VIII gr. item parvum krakstein pro VIII gr. Facit XVI gr. sol. Hauman habet parvum krakstein pro VIII gr. sol. Alff habet krakstein pro VIII gr. item unum glender pro XII gr. Faciunt XX gr. sol. Fridell habet unum glender pro X gr. sol. Grucz krakstein de VI gr. habet I ulnam et II dritell. Facit X gr. (sol.) Andernoch habet krakstein pro VIII gr. item habet feiler in glender pro XVII gr. Facit XXV gr. sol. Maysner habet krakstein pro VIII gr. sol. Nicuss habet consimilem lapidem pro VIII gr. sol. Waczlaw etiam lapidem pro VIII gr. sol. Summa in hutta due sexag. VI gr. et V p. Item Welconi de Zehrovicz pro tribus magnis lapidibus XXII gr. sol. Item Frenczlino de duabus thabulis IIII gr. sol. Item pro securi Wieczemilo III gr. sol. Item pro funiculis magisto Petro IIII gr. sol. Item pro quatuor urnis ad laborem murorum III gr. sol. Item pro claviculis et listis ad stelbok IIII gr. sol. Item serratoribus VI gr. sol. Item pro tignis et lattis LVIII gr. sol. Item magistro Kon(rado?) collectori pecunias petitionis in decanatu Zacensi 1) dedimus I sexag. gr. pro expensis, quas fecit in negotio ecclesie. 2) 1) Dahinter durchstrichen »in propina«. 2) Zusatz von „pro“ aus mit anderer Tinte.
Strana 96
96 8. Mai 1373. Item magistro Petro cum locatoribus, muratoribus et aliis laboratoribus pro bibalibus in clausura arcus magni dedimus I sexag. gr. Nota cementum: Item Mixoni dicto Hrazak pro XXXVI corbis cementi, quarum quelibet continet VIII tinas, quamlibet tinam per XIIII p. conputando, solvi VJ sexag. gr. Item nota: pro termino sancti Georii presentis domino Benessio arch. Zacensi directori fabrice in salario suo annuali dedimus V sexag. gr. Item Andree notario fabrice in salario suo pro termino presenti dedimus IIII sexag. gr. Item magistro Petro pro veste estivali in presenti termino solvimus quatuor sexag. gr. Item magistro Wenceslao carpentario pro termino presenti II sexag. gr. sol. Item magistro Wenceslao fabro pro tunica estivali unam sexag. gr., ut eo diligentius intendat labori. Cementum cum officialibus nota. Summa istius ebdom, inclusis salario officialium et cemento XXXI sexag. LI gr. et III p. Anno domini MCCC LXXIII°. fol. 29°. Dominica tertia, qua canitur Jubilate. [8. Mai.] Magistro Petro operis in salario ebdomadali LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Wieczemilo custodi rerum VI gr. sol. Famulis CCtis minus III per X p. Facit III sexag. et XVIII gr. sol. Carpentario magistro XX gr. sol. Sociis suis quatuor unam sexag. sol. Fabro de acutione XV gr. Item de VIII synon. X gr. sol. Item decem locatoribus cuilibet per XX gr. Facit III sexag. et XX gr. sol. Item sex muratoribus per XV gr. Facit IJ sexag. sol. In hutta lapicide : Benessawer habet sex leger pro IIII gr. sol. Alff habet IIII leger pro III gr. Item fosten de III gr. habet III ulnas. Item pogstein de XX gr. habet III quartas, item zims pro IIII gr. Faciunt XXXI gr. et IX p. sol. Fridel habet lapidem pro II gr. et III p. sol.
96 8. Mai 1373. Item magistro Petro cum locatoribus, muratoribus et aliis laboratoribus pro bibalibus in clausura arcus magni dedimus I sexag. gr. Nota cementum: Item Mixoni dicto Hrazak pro XXXVI corbis cementi, quarum quelibet continet VIII tinas, quamlibet tinam per XIIII p. conputando, solvi VJ sexag. gr. Item nota: pro termino sancti Georii presentis domino Benessio arch. Zacensi directori fabrice in salario suo annuali dedimus V sexag. gr. Item Andree notario fabrice in salario suo pro termino presenti dedimus IIII sexag. gr. Item magistro Petro pro veste estivali in presenti termino solvimus quatuor sexag. gr. Item magistro Wenceslao carpentario pro termino presenti II sexag. gr. sol. Item magistro Wenceslao fabro pro tunica estivali unam sexag. gr., ut eo diligentius intendat labori. Cementum cum officialibus nota. Summa istius ebdom, inclusis salario officialium et cemento XXXI sexag. LI gr. et III p. Anno domini MCCC LXXIII°. fol. 29°. Dominica tertia, qua canitur Jubilate. [8. Mai.] Magistro Petro operis in salario ebdomadali LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Wieczemilo custodi rerum VI gr. sol. Famulis CCtis minus III per X p. Facit III sexag. et XVIII gr. sol. Carpentario magistro XX gr. sol. Sociis suis quatuor unam sexag. sol. Fabro de acutione XV gr. Item de VIII synon. X gr. sol. Item decem locatoribus cuilibet per XX gr. Facit III sexag. et XX gr. sol. Item sex muratoribus per XV gr. Facit IJ sexag. sol. In hutta lapicide : Benessawer habet sex leger pro IIII gr. sol. Alff habet IIII leger pro III gr. Item fosten de III gr. habet III ulnas. Item pogstein de XX gr. habet III quartas, item zims pro IIII gr. Faciunt XXXI gr. et IX p. sol. Fridel habet lapidem pro II gr. et III p. sol.
Strana 97
15. Mai 1373. 97 Higl pogstein de XI gr. habet III quartas. Item quadrorum de VIII p. habet IIIIJ ulnas. Item dachzims de III gr. habet V ulnas. Facit XXVI gr. et III p. sol. Hauman fosten de III gr. habet II ulnas et quartam, item duos krakstein per VIII gr. Facit XXII gr. et IX p. sol. Grucz krakstein de VIII gr. habet pro XXIIII gr. sol. Summa in hutta CXI gr. Item Welconi de Zehrovicz pro duobus lapidibus XIII gr. sol. Item serratoribus lignorum pro asseribus XXXV gr. et IIII p. sol. Item pro claviculis IX gr. sol. Item Welislao vectori de XXXVI corbis cementi, per XX p. vecturam conputando. Facit unam sexag. sol. Item de vectura magni funis in secundam machinam IIII gr. sol. Item pro carbonibus currum XX gr. sol. Item pro tinis, capisteriis et urnis ad laborem IX gr. sol. Item pro vase dicto kalkfas III gr. sol. Item pro LII lattis XVII gr. et IIII p. sol. Item pro XXXIII tignis XLI gr. et III p. sol. Item Martino, qui funes facit, pro secundo magno fune ad secun- dam machinam modo dedimus IJ sexag. gr. Summa huius ebdomade XVIII sexag. XI gr. et X p. ſol. 30. Dominica quarta Cantate domino. [15. Mai.] Parlerio XX gr. sol. Magistro Petro LVI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Famulis CLXXXVI per X p. Facit IIJ sexag. et V gr. sol. Carpentario magistro XX gr. Sociis suis XLV gr. sol. Fabro de acutione XVI gr. item de VIII synon. X gr. sol. Item quatuor locatoribus per XX gr. Facit LXXX gr. sol. Item sex muratoribus, cuilibet per XV gr. Facit IJ sexag. gr. sol. Item eisdem pro balneo III gr. dedimus. In hutta lapicide: Benessawer habet unum zims pro X gr., item lenstuk pro XXII gr., item aliud pro X gr., item klenstein pro IIII gr., item tres parvos len- stein pro XVIII gr. Facit LXIIII gr. sol. Alff habet wincelstein pro IIII gr., item zimsstein pro VII gr., item aliud pro VII gr., item wengerstein pro XIIII gr., item winkelstein pro IX gr. Facit XLI gr. sol. Nikel habet zimsstein pro VII gr., item lenstuk pro XXII gr., item aliud pro XV gr. Facit XLIIII gr. sol. Neuwirth, Wochenrechnungen.
15. Mai 1373. 97 Higl pogstein de XI gr. habet III quartas. Item quadrorum de VIII p. habet IIIIJ ulnas. Item dachzims de III gr. habet V ulnas. Facit XXVI gr. et III p. sol. Hauman fosten de III gr. habet II ulnas et quartam, item duos krakstein per VIII gr. Facit XXII gr. et IX p. sol. Grucz krakstein de VIII gr. habet pro XXIIII gr. sol. Summa in hutta CXI gr. Item Welconi de Zehrovicz pro duobus lapidibus XIII gr. sol. Item serratoribus lignorum pro asseribus XXXV gr. et IIII p. sol. Item pro claviculis IX gr. sol. Item Welislao vectori de XXXVI corbis cementi, per XX p. vecturam conputando. Facit unam sexag. sol. Item de vectura magni funis in secundam machinam IIII gr. sol. Item pro carbonibus currum XX gr. sol. Item pro tinis, capisteriis et urnis ad laborem IX gr. sol. Item pro vase dicto kalkfas III gr. sol. Item pro LII lattis XVII gr. et IIII p. sol. Item pro XXXIII tignis XLI gr. et III p. sol. Item Martino, qui funes facit, pro secundo magno fune ad secun- dam machinam modo dedimus IJ sexag. gr. Summa huius ebdomade XVIII sexag. XI gr. et X p. ſol. 30. Dominica quarta Cantate domino. [15. Mai.] Parlerio XX gr. sol. Magistro Petro LVI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Famulis CLXXXVI per X p. Facit IIJ sexag. et V gr. sol. Carpentario magistro XX gr. Sociis suis XLV gr. sol. Fabro de acutione XVI gr. item de VIII synon. X gr. sol. Item quatuor locatoribus per XX gr. Facit LXXX gr. sol. Item sex muratoribus, cuilibet per XV gr. Facit IJ sexag. gr. sol. Item eisdem pro balneo III gr. dedimus. In hutta lapicide: Benessawer habet unum zims pro X gr., item lenstuk pro XXII gr., item aliud pro X gr., item klenstein pro IIII gr., item tres parvos len- stein pro XVIII gr. Facit LXIIII gr. sol. Alff habet wincelstein pro IIII gr., item zimsstein pro VII gr., item aliud pro VII gr., item wengerstein pro XIIII gr., item winkelstein pro IX gr. Facit XLI gr. sol. Nikel habet zimsstein pro VII gr., item lenstuk pro XXII gr., item aliud pro XV gr. Facit XLIIII gr. sol. Neuwirth, Wochenrechnungen.
Strana 98
98 22. Mai 1373. Grucz krakstein de VIII gr. habet II ulnas, item quadrorum per VIII p. habet V ulnas. Facit XIX gr. et IIII p. sol. Wierczpurger habet failer cum zims pro XII gr., item lenstuk pro XVII. gr. Facit XXIX gr. sol. Higl gleinstein de III gr. habet V quartas; item fosten pro III gr. Facit VI gr. et IX p. sol. Henrich habet lenstein pro XXII gr., item alium pro X gr., item monstrum pro XLV gr. Facit LXXVII gr. sol. Nicolae habet liliumstuk pro XXII gr. sol. Andernoch habet wengerstuk pro XVI gr., item lenstuk pro XV gr. Facit XXXI gr. sol. Fridel habet duos lenstuk pro XLIIII gr. sol. Hauman habet wincelstein pro IIII gr. item zims cum fosten de VI gr. habet II ulnas et II czoll. Facit XVI gr. et VI p. sol. Dankwart habet gleinstein cum fosten pro VI gr. sol. Hensel Neinburger 1) habet glenstein pro III gr. sol. Petrll glenstein cum fosten de VI gr. habet I ulnam. Facit VI gr. sol. Cuncz Frankfurt habet glenstein cum fosten pro V gr. et III p. (sol.) Summa in hutta VI sexag. LIIII gr. et X p. Welconi de Zehrowicz pro V lapidibus maioribus XXXV gr. sol. Frane Terglero pro XVI tinis cementi XVIII gr. et VIII p. sol. Welislao vectori de XLVII vecturis Krzemenicz per IX p. Facit XXXV gr. et III p. sol. Item pro XXX lattis Hasconi XII gr. sol. Item serratoribus XI gr. et II p. sol. Item de reformatione unci ferrei II gr. sol. Item pro sepo et pala III gr. sol. Item pro lattis X gr. sol. Summa huius ebdom. XVII sexag. XV gr. et VIII p. fol. 30'. Anno domini M'CCCLXXIII°. Dominica quinta Vocem iocunditatis. [22. Mai.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis CLXXXVIII per ebdom. cuilibet per X p. Facit IIJ sexag. et V gr. sol. Carpentario magistro XX gr. Sociis suis XLV gr. sol. Fabro de acutione XXII gr. item de V synon. VII gr. sol. 1) Es ist nicht bestimmbar, welches Neunburg gemeint sei.
98 22. Mai 1373. Grucz krakstein de VIII gr. habet II ulnas, item quadrorum per VIII p. habet V ulnas. Facit XIX gr. et IIII p. sol. Wierczpurger habet failer cum zims pro XII gr., item lenstuk pro XVII. gr. Facit XXIX gr. sol. Higl gleinstein de III gr. habet V quartas; item fosten pro III gr. Facit VI gr. et IX p. sol. Henrich habet lenstein pro XXII gr., item alium pro X gr., item monstrum pro XLV gr. Facit LXXVII gr. sol. Nicolae habet liliumstuk pro XXII gr. sol. Andernoch habet wengerstuk pro XVI gr., item lenstuk pro XV gr. Facit XXXI gr. sol. Fridel habet duos lenstuk pro XLIIII gr. sol. Hauman habet wincelstein pro IIII gr. item zims cum fosten de VI gr. habet II ulnas et II czoll. Facit XVI gr. et VI p. sol. Dankwart habet gleinstein cum fosten pro VI gr. sol. Hensel Neinburger 1) habet glenstein pro III gr. sol. Petrll glenstein cum fosten de VI gr. habet I ulnam. Facit VI gr. sol. Cuncz Frankfurt habet glenstein cum fosten pro V gr. et III p. (sol.) Summa in hutta VI sexag. LIIII gr. et X p. Welconi de Zehrowicz pro V lapidibus maioribus XXXV gr. sol. Frane Terglero pro XVI tinis cementi XVIII gr. et VIII p. sol. Welislao vectori de XLVII vecturis Krzemenicz per IX p. Facit XXXV gr. et III p. sol. Item pro XXX lattis Hasconi XII gr. sol. Item serratoribus XI gr. et II p. sol. Item de reformatione unci ferrei II gr. sol. Item pro sepo et pala III gr. sol. Item pro lattis X gr. sol. Summa huius ebdom. XVII sexag. XV gr. et VIII p. fol. 30'. Anno domini M'CCCLXXIII°. Dominica quinta Vocem iocunditatis. [22. Mai.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis CLXXXVIII per ebdom. cuilibet per X p. Facit IIJ sexag. et V gr. sol. Carpentario magistro XX gr. Sociis suis XLV gr. sol. Fabro de acutione XXII gr. item de V synon. VII gr. sol. 1) Es ist nicht bestimmbar, welches Neunburg gemeint sei.
Strana 99
29. Mai 1373. 99 Item sex locatoribus per XVIII gr. Facit II sexag. minus XII gr. sol. Item V muratoribus, cuilibet per XIII gr. Facit LXXVIII gr. sol. Item eisdem pro balneo IIII gr. sol. In hutta lapicide: Alff habet claifstein cum fosten pro VI gr. item vincelfiol pro IX gr. item lenstuk pro X gr. Facit XXV gr. sol. Cuncz Maisner habet claifstein cum fosten pro VI gr. Item claif de II gr. habet VII quartas. Item habet lenstuk pro XXII gr. Facit XXXIJ gr. sol. Fridel habet claifstein pro VI gr. Item habet lenstuk pro XXII gr. Facit XXVIII gr. sol. Tenkell habet claifstein pro VI gr. Item dachzims de V gr. habet II ulnas minus I quartam. Facit XVII gr. et III p. sol. Hauman habet claifstein cum fosten pro VI gr. sol. Hensel habet claifstein pro VI gr. Item aliud pro IIII gr. Item habet dachzims de V gr., habet III ulnas minus dritel. Facit XXIII gr. et IIII p. sol. Henrich habet gargol sive monstrum pro XLV gr. sol. Wolfel habet lenstuk pro XXII gr. sol. Sachss habet minus lenstuk pro X gr. sol. Petrll habet lenstuk pro XXII gr. sol. Benessawer habet lapidem claifstein pro VI gr. sol. Nikuss habet lenstuk pro XXII gr. sol. Grucz habet krakstein de VIII gr. duas 1) ulnas. Facit XVI gr. sol. Summa in hutta V sexag. I gr. et III p. Item Welconi de Zehrovicz pro IIII lapidibus XXVIII gr. sol. Item pro tignis, lattonibus et aliis lignis pro necessitate LXII gr. sol. Item serratoribus III gr. sol. Item pro vase vini ad fiendos srotfass IX gr. sol. Item pro urnis et picasteriis cum tinis ad laborem IIII gr. sol. Summa istius ebdom. XV sexag. XXXII gr. et III p. fol. 31. Dominica proxima post ascensionem Domini Exaudi domine. [29. Mai.] Magistro operis in salario ebdomadali LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. 1) Darunter durchstrichen „tres".
29. Mai 1373. 99 Item sex locatoribus per XVIII gr. Facit II sexag. minus XII gr. sol. Item V muratoribus, cuilibet per XIII gr. Facit LXXVIII gr. sol. Item eisdem pro balneo IIII gr. sol. In hutta lapicide: Alff habet claifstein cum fosten pro VI gr. item vincelfiol pro IX gr. item lenstuk pro X gr. Facit XXV gr. sol. Cuncz Maisner habet claifstein cum fosten pro VI gr. Item claif de II gr. habet VII quartas. Item habet lenstuk pro XXII gr. Facit XXXIJ gr. sol. Fridel habet claifstein pro VI gr. Item habet lenstuk pro XXII gr. Facit XXVIII gr. sol. Tenkell habet claifstein pro VI gr. Item dachzims de V gr. habet II ulnas minus I quartam. Facit XVII gr. et III p. sol. Hauman habet claifstein cum fosten pro VI gr. sol. Hensel habet claifstein pro VI gr. Item aliud pro IIII gr. Item habet dachzims de V gr., habet III ulnas minus dritel. Facit XXIII gr. et IIII p. sol. Henrich habet gargol sive monstrum pro XLV gr. sol. Wolfel habet lenstuk pro XXII gr. sol. Sachss habet minus lenstuk pro X gr. sol. Petrll habet lenstuk pro XXII gr. sol. Benessawer habet lapidem claifstein pro VI gr. sol. Nikuss habet lenstuk pro XXII gr. sol. Grucz habet krakstein de VIII gr. duas 1) ulnas. Facit XVI gr. sol. Summa in hutta V sexag. I gr. et III p. Item Welconi de Zehrovicz pro IIII lapidibus XXVIII gr. sol. Item pro tignis, lattonibus et aliis lignis pro necessitate LXII gr. sol. Item serratoribus III gr. sol. Item pro vase vini ad fiendos srotfass IX gr. sol. Item pro urnis et picasteriis cum tinis ad laborem IIII gr. sol. Summa istius ebdom. XV sexag. XXXII gr. et III p. fol. 31. Dominica proxima post ascensionem Domini Exaudi domine. [29. Mai.] Magistro operis in salario ebdomadali LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. 1) Darunter durchstrichen „tres".
Strana 100
100 29. Mai 1373. Famulis per ebdom. CXLVIII per X p. Facit II sexag. IIII gr. minus II p. sol. Carpentario magistro XX gr. Sociis suis XXV gr. sol. Item cilindria XLIIII sexag, per XV p. Facit LX gr. sol. Item fabro de acutione XXII gr. item de VII synon. IX gr. (sol.) Item de duobus picconibus IIII gr., item pro clavo I gr., item de dlatonibus II gr. sol. Item sex locatoribus per XX gr. Facit II sexag. gr. sol. Item eisdem pro cirotecis et bibalibus VII gr. sol. Item quatuor muratoribus per XV gr. Facit I sexag. gr. Item eisdem pro bibalibus III gr. sol. In hutta lapicide: Nicolae pogen de XVIII gr. habet II drittell. Facit XII gr. sol. Saxo eiusdem pogen habet VJ quartas. Facit XXIIII gr. et IX p. sol. Wolfel eiusdem pogen habet V quartas minus czol. Facit XXI gr. et IX p. sol. Benessawer eiusdem pogen habet VII quartas. Item fosten de IIJ gr. habet III quartas. Facit XXXIII gr. et V p. sol. Paule pogen de XXI gr. habet unam ulnam pro XXI gr. sol. Maysner pogen de XXI gr. habet II dritel et I czol. Item pogen de XVIII gr. habet mediam ulnam et II czol. Facit XXV gr. et IIII p. sol. Tenkel pogen de XVIII gr. habet II ulnas et I czol. Facit XXXVI gr. et IX p. sol. Petrll pogen de XVIII gr. habet mediam ulnam et II czol. Facit XJ gr. sol. Aff pogen de XVIII gr. habet II ulnas minus I czol. Facit XXXV gr. et III p. sol. Nicuss eiusdem pogen habet II dritel et I czol. Facit XII gr. et IX p. sol. Fridell eiusdem pogen habet III quartas, item fostel pro I gr. Facit XIIIIJ gr. (sol.) Andernoch eiusdem pogen habet II ulnas minus J quartam. Facit XXXIII gr. et IX p. sol. Grucz wincelstein de VIII gr. habet II ulnas et quartam. Facit XVIII gr. sol. Michel habet liliumstein pro XXII gr. sol. Hauman fostel de III gr. habet IIJ ulnas, item vincelfailer de XVI gr. habet II dritell. Facit XVIII gr. et II p. sol. Hensel strepfailer de XXVIII gr. habet III quartas. Facit XXI gr. sol. Paur strepfailer de XXVIII gr. habet I ulnam sicut patet sol.
100 29. Mai 1373. Famulis per ebdom. CXLVIII per X p. Facit II sexag. IIII gr. minus II p. sol. Carpentario magistro XX gr. Sociis suis XXV gr. sol. Item cilindria XLIIII sexag, per XV p. Facit LX gr. sol. Item fabro de acutione XXII gr. item de VII synon. IX gr. (sol.) Item de duobus picconibus IIII gr., item pro clavo I gr., item de dlatonibus II gr. sol. Item sex locatoribus per XX gr. Facit II sexag. gr. sol. Item eisdem pro cirotecis et bibalibus VII gr. sol. Item quatuor muratoribus per XV gr. Facit I sexag. gr. Item eisdem pro bibalibus III gr. sol. In hutta lapicide: Nicolae pogen de XVIII gr. habet II drittell. Facit XII gr. sol. Saxo eiusdem pogen habet VJ quartas. Facit XXIIII gr. et IX p. sol. Wolfel eiusdem pogen habet V quartas minus czol. Facit XXI gr. et IX p. sol. Benessawer eiusdem pogen habet VII quartas. Item fosten de IIJ gr. habet III quartas. Facit XXXIII gr. et V p. sol. Paule pogen de XXI gr. habet unam ulnam pro XXI gr. sol. Maysner pogen de XXI gr. habet II dritel et I czol. Item pogen de XVIII gr. habet mediam ulnam et II czol. Facit XXV gr. et IIII p. sol. Tenkel pogen de XVIII gr. habet II ulnas et I czol. Facit XXXVI gr. et IX p. sol. Petrll pogen de XVIII gr. habet mediam ulnam et II czol. Facit XJ gr. sol. Aff pogen de XVIII gr. habet II ulnas minus I czol. Facit XXXV gr. et III p. sol. Nicuss eiusdem pogen habet II dritel et I czol. Facit XII gr. et IX p. sol. Fridell eiusdem pogen habet III quartas, item fostel pro I gr. Facit XIIIIJ gr. (sol.) Andernoch eiusdem pogen habet II ulnas minus J quartam. Facit XXXIII gr. et IX p. sol. Grucz wincelstein de VIII gr. habet II ulnas et quartam. Facit XVIII gr. sol. Michel habet liliumstein pro XXII gr. sol. Hauman fostel de III gr. habet IIJ ulnas, item vincelfailer de XVI gr. habet II dritell. Facit XVIII gr. et II p. sol. Hensel strepfailer de XXVIII gr. habet III quartas. Facit XXI gr. sol. Paur strepfailer de XXVIII gr. habet I ulnam sicut patet sol.
Strana 101
5. Juni 1373. 101 Henrich habet gorgal sive monstrum pro L gr. sol. Cuncz quadrorum de VIII p. habet XL ulnas. Facit XXVI gr. et VIII p. sol. Summa in hutta VII sexag. XLVI gr. et VII p. Item Clementi de Zbeczna de vectura lignorum sepedictorum II sexag sol. Item Welconi de Zehrovicz pro IIII lapidibus XXVIII gr. sol. Item pro urnis et capisteriis ad murum III gr. sol. Item Jenconi Krasie lapifractori pro L crzemenicz IX gr. sol. Item Welislao de vectura eorundem XIX gr. item de vectura aliorum crzemenicz LX cur. per IX p. Facit XLV gr. sol. Item Duchconi de Hradczan de vectura crzemenicz et lignorum XXXI gr. sol. Item nautis de Podscalo, qui ligna adduxerunt, VII gr. sol. Summa totalis huius ebdom. XXI sexag. XI gr. et V p. fol. 31'. Dominica Spiritus domini in Penthecosten. [5. Juni.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Item eidem pro barchano XXX gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Item hutnemu IIII gr. sol. Famulis CXXX per ebdom. per X p. Facit CVIII gr. et IIII p. sol. Carpentario XX gr. Socio suo XII gr. sol. Fabro de acutione XVI gr. sol. item de XII synon. XV gr. Item de IIII pikonibus VI gr. sol. Item sex locatoribus per XVI gr. Facit XCVI gr. sol. — Item eisdem in propina de clausura duorum arcuum X gr. sol. Item IIII muratoribus per XII gr. Facit XLVIII gr. In hutta lapicide: Nicolaus habet glenstuk pro XXII gr. et alium pro X gr. Facit XXXII gr. Henrich et Nicl habent glenstuk pro X gr. Item fostn de II gr. habent X ulnas. Facit XXX gr. sol. Saxo habet glenstuk pro X gr. et I ulnam fostn pro II gr. Facit XII gr. sol. Wolfel et Hauman fostn de IIIIJ gr. habent IIJ ulnas. Item habent glenstuk pro X gr. Facit XXI gr. et III p. sol. Cuncz failerdinst de XIIII gr. habet J ulnam et II czol. Item fostn de II gr. habet IIII ulnas et II dritel. Facit XVIIJ gr. sol. Paule fosten de II gr. habet VII ulnas et I lapidem pro IIJ gr. Facit XVIJ gr. sol. Tenkel habet lenstuk pro X gr. sol.
5. Juni 1373. 101 Henrich habet gorgal sive monstrum pro L gr. sol. Cuncz quadrorum de VIII p. habet XL ulnas. Facit XXVI gr. et VIII p. sol. Summa in hutta VII sexag. XLVI gr. et VII p. Item Clementi de Zbeczna de vectura lignorum sepedictorum II sexag sol. Item Welconi de Zehrovicz pro IIII lapidibus XXVIII gr. sol. Item pro urnis et capisteriis ad murum III gr. sol. Item Jenconi Krasie lapifractori pro L crzemenicz IX gr. sol. Item Welislao de vectura eorundem XIX gr. item de vectura aliorum crzemenicz LX cur. per IX p. Facit XLV gr. sol. Item Duchconi de Hradczan de vectura crzemenicz et lignorum XXXI gr. sol. Item nautis de Podscalo, qui ligna adduxerunt, VII gr. sol. Summa totalis huius ebdom. XXI sexag. XI gr. et V p. fol. 31'. Dominica Spiritus domini in Penthecosten. [5. Juni.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Item eidem pro barchano XXX gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Item hutnemu IIII gr. sol. Famulis CXXX per ebdom. per X p. Facit CVIII gr. et IIII p. sol. Carpentario XX gr. Socio suo XII gr. sol. Fabro de acutione XVI gr. sol. item de XII synon. XV gr. Item de IIII pikonibus VI gr. sol. Item sex locatoribus per XVI gr. Facit XCVI gr. sol. — Item eisdem in propina de clausura duorum arcuum X gr. sol. Item IIII muratoribus per XII gr. Facit XLVIII gr. In hutta lapicide: Nicolaus habet glenstuk pro XXII gr. et alium pro X gr. Facit XXXII gr. Henrich et Nicl habent glenstuk pro X gr. Item fostn de II gr. habent X ulnas. Facit XXX gr. sol. Saxo habet glenstuk pro X gr. et I ulnam fostn pro II gr. Facit XII gr. sol. Wolfel et Hauman fostn de IIIIJ gr. habent IIJ ulnas. Item habent glenstuk pro X gr. Facit XXI gr. et III p. sol. Cuncz failerdinst de XIIII gr. habet J ulnam et II czol. Item fostn de II gr. habet IIII ulnas et II dritel. Facit XVIIJ gr. sol. Paule fosten de II gr. habet VII ulnas et I lapidem pro IIJ gr. Facit XVIJ gr. sol. Tenkel habet lenstuk pro X gr. sol.
Strana 102
102 12. Juni 1373. Petrll habet glenstuk pro X gr. item fostn de II gr. VII ulnas et II dritel. Facit XXV gr. et IIII p. sol. Fridell habet fostn IIII ulnas pro VIII gr. sol. Alff strepfailer de XXVIII gr. habet IIJ quartas. Item quadrorum per VIII p. habet VII ulnas. Facit XXII gr. et II p. (sol.) Hensel dinst de XIIII gr. habet III quartas. Facit XJ gr. sol. Andernoch glenstuk habet pro X gr. sol. Grucz vincelstein de VIII gr. habet IJ ulnas et I czol. Item quadrorum habet IJ ulnas. Facit XIII gr. et IIII p. sol. Cuncz quadrorum de VIII p. habet XIIII ulnas pro IX gr. et IIII p. sol. Welik quadrorum habet XXIIJ ulnas pro XV gr. sol. Summa in hutta IIII sexag. XII gr. et XI p. Item serratoribus XIII gr. et IIII p. sol. Item de vectura lignorum magnorum in Castrum XXXV gr. sol. Item pro claviculis I gr. sol. Item pro lignis ad sraccones XIIII gr. sol. Item scriptori, qui equum perdidit in petitione, dedimus L gr. Item Andree de Zelen(e)cz et Johanni pro XXV lapidibus adductis pro quadris LXXVI gr. sol. Summa huius ebdom. XIIII sexag. XXXV gr. et VII p. fol. 32. Anno domini MCCCLXXIII°. Dominica Benedicta. Festum sancte Trinitatis. [12. Juni.] Feria IIIIa festum sancti Viti. Magistro operis LVI gr. sol. XXIIIa (solutio.) Hutnemu IIII gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. item eidem pro barchano XII gr. sol. Famulis per ebdom. CXXXV per X p. Facit CXIIJ gr. sol. Carpentario magistro XX gr. Socio suo XII gr. sol. Fabro de acutione XVI gr. item de VI synon. VIIJ gr. sol. Item sex locatoribus per XVI gr. Facit XCVI gr. sol. Item VII muratoribus per XII gr. Facit LXXXIIII gr. sol. In hutta lapicide: Paur pilaris sichte de XXVIII gr. habet II dritel et I czol. Item qua- drorum habet III ulnas, item I lapidem pro II gr. item fostel pro- IIJ gr. Facit XXVI gr. et IIII p. sol. Alff failerdinst de XVI gr. habet duos dritel et I czol, item fiol pro V gr. Facit XVI gr. et IIII p. sol. Hauman failerdinst de XVI gr. habet mediam ulnam et II czol. Facit IX gr. et IIII p. sol.
102 12. Juni 1373. Petrll habet glenstuk pro X gr. item fostn de II gr. VII ulnas et II dritel. Facit XXV gr. et IIII p. sol. Fridell habet fostn IIII ulnas pro VIII gr. sol. Alff strepfailer de XXVIII gr. habet IIJ quartas. Item quadrorum per VIII p. habet VII ulnas. Facit XXII gr. et II p. (sol.) Hensel dinst de XIIII gr. habet III quartas. Facit XJ gr. sol. Andernoch glenstuk habet pro X gr. sol. Grucz vincelstein de VIII gr. habet IJ ulnas et I czol. Item quadrorum habet IJ ulnas. Facit XIII gr. et IIII p. sol. Cuncz quadrorum de VIII p. habet XIIII ulnas pro IX gr. et IIII p. sol. Welik quadrorum habet XXIIJ ulnas pro XV gr. sol. Summa in hutta IIII sexag. XII gr. et XI p. Item serratoribus XIII gr. et IIII p. sol. Item de vectura lignorum magnorum in Castrum XXXV gr. sol. Item pro claviculis I gr. sol. Item pro lignis ad sraccones XIIII gr. sol. Item scriptori, qui equum perdidit in petitione, dedimus L gr. Item Andree de Zelen(e)cz et Johanni pro XXV lapidibus adductis pro quadris LXXVI gr. sol. Summa huius ebdom. XIIII sexag. XXXV gr. et VII p. fol. 32. Anno domini MCCCLXXIII°. Dominica Benedicta. Festum sancte Trinitatis. [12. Juni.] Feria IIIIa festum sancti Viti. Magistro operis LVI gr. sol. XXIIIa (solutio.) Hutnemu IIII gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. item eidem pro barchano XII gr. sol. Famulis per ebdom. CXXXV per X p. Facit CXIIJ gr. sol. Carpentario magistro XX gr. Socio suo XII gr. sol. Fabro de acutione XVI gr. item de VI synon. VIIJ gr. sol. Item sex locatoribus per XVI gr. Facit XCVI gr. sol. Item VII muratoribus per XII gr. Facit LXXXIIII gr. sol. In hutta lapicide: Paur pilaris sichte de XXVIII gr. habet II dritel et I czol. Item qua- drorum habet III ulnas, item I lapidem pro II gr. item fostel pro- IIJ gr. Facit XXVI gr. et IIII p. sol. Alff failerdinst de XVI gr. habet duos dritel et I czol, item fiol pro V gr. Facit XVI gr. et IIII p. sol. Hauman failerdinst de XVI gr. habet mediam ulnam et II czol. Facit IX gr. et IIII p. sol.
Strana 103
19. Juni 1373. 103 Waczlaw habet lenstein pro XXII gr. sol. Saxo habet lemstein pro XXII gr. sol. Benessawer habet unum lenstein pro XXII gr. et alium pro X gr. sol. Wierczpurger (habet) I lapidem pro V gr. sol. Wolfell habet lemstein pro XXII gr. sol. Cuncz habet lapidem pro X gr. sol. Tencel habet lemstein pro XXII gr. sol. Petrl fosten de IIJ gr. habet VIIJ ulnas. Item habet I ulnam pro II gr. Facit XX gr. et IX p. sol. Werhner fosten de II gr. habet VI ulnas minus J quartam. Facit XI gr. et IX p. sol. Grucz habet vincelstein pro XII gr. sol. Hensel fosten de IIJ gr. habet V ulnas et I dritel. Facit XIII gr. et III p. sol. Welik quadrorum per VIII p. habet IX ulnas, item habet III dies in locatione krakstein per III gr. Facit XV gr. sol. Cuncz habet quadrorum VIII ulnas et I quartam; item habet III dies in kraken per III gr. Facit XIIIIJ gr. sol. Summa in hutta IIII sexag. XXXIIII gr. et III p. Item Michaeli de Zelen(e)cz pro I lapide VI gr. sol. Item serratoribus V gr. sol. Item pro urnis IX p. sol. Item de reformatione securum VIII p. sol. Item pro zonis X p. sol. Item pro claviculis I gr. sol. Item pro sepo II gr. sol. Item pro lignis X gr. sol. Summa totalis huius ebdom. XII sexag. XXVI (gr.)1) et VI p. Anno domini MCCCLXXIII°. fol. 32." Dominica prima post festum sancte Trinitatis Domine in tua. [19. Juni.] Magistro operis LVI gr. sol. XXIIIIa (solutio.) Parlerio XX gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Famulis CVIII per ebdom. per X p. Facit XCI gr. sol. Carpentario XX gr. Socio suo XV gr. sol. Fabro de acutione XXIII gr. Item de VI synon. VIIJ gr. sol. Item sex locatoribus per XVIII gr. Facit CVIII gr. sol. Item tribus muratoribus per XIIII gr. sol. Facit XLII gr. (sol.) Itemn pro balneo eisdem III gr. dedimus. 1) Radiert.
19. Juni 1373. 103 Waczlaw habet lenstein pro XXII gr. sol. Saxo habet lemstein pro XXII gr. sol. Benessawer habet unum lenstein pro XXII gr. et alium pro X gr. sol. Wierczpurger (habet) I lapidem pro V gr. sol. Wolfell habet lemstein pro XXII gr. sol. Cuncz habet lapidem pro X gr. sol. Tencel habet lemstein pro XXII gr. sol. Petrl fosten de IIJ gr. habet VIIJ ulnas. Item habet I ulnam pro II gr. Facit XX gr. et IX p. sol. Werhner fosten de II gr. habet VI ulnas minus J quartam. Facit XI gr. et IX p. sol. Grucz habet vincelstein pro XII gr. sol. Hensel fosten de IIJ gr. habet V ulnas et I dritel. Facit XIII gr. et III p. sol. Welik quadrorum per VIII p. habet IX ulnas, item habet III dies in locatione krakstein per III gr. Facit XV gr. sol. Cuncz habet quadrorum VIII ulnas et I quartam; item habet III dies in kraken per III gr. Facit XIIIIJ gr. sol. Summa in hutta IIII sexag. XXXIIII gr. et III p. Item Michaeli de Zelen(e)cz pro I lapide VI gr. sol. Item serratoribus V gr. sol. Item pro urnis IX p. sol. Item de reformatione securum VIII p. sol. Item pro zonis X p. sol. Item pro claviculis I gr. sol. Item pro sepo II gr. sol. Item pro lignis X gr. sol. Summa totalis huius ebdom. XII sexag. XXVI (gr.)1) et VI p. Anno domini MCCCLXXIII°. fol. 32." Dominica prima post festum sancte Trinitatis Domine in tua. [19. Juni.] Magistro operis LVI gr. sol. XXIIIIa (solutio.) Parlerio XX gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Famulis CVIII per ebdom. per X p. Facit XCI gr. sol. Carpentario XX gr. Socio suo XV gr. sol. Fabro de acutione XXIII gr. Item de VI synon. VIIJ gr. sol. Item sex locatoribus per XVIII gr. Facit CVIII gr. sol. Item tribus muratoribus per XIIII gr. sol. Facit XLII gr. (sol.) Itemn pro balneo eisdem III gr. dedimus. 1) Radiert.
Strana 104
104 26. Juni 1373. In hutta lapicide: Andernoch habet thabernaculum pro LIIII gr. item lenstuk pro X gr. Item unam diem in canalibus laboravit pro III gr. Facit LXVII gr. sol. Mikess habet lenstuk pro XXII gr. item I diem pro III gr. Facit XXV gr. sol. Nicolae habet duos lenstuk pro XXX gr. sol. Waczlaw failerdinst de XVIII gr. habet III quartas. Item lenstuk habet pro X gr. Facit XXIIIJ gr. (sol.) Wierczpurger habet lenstuk pro XXII gr. Item failerdinst de XVIII gr. habet III quartas. Facit XXXVJ gr. sol. Wefl (sic!) habet lenstuk pro X gr. sol. Hauman strepfailer de XXVIII gr. habet mediam ulnam et II czol. Facit XVI gr. et IIII p. sol. Hensel habet lenstuk pro X gr. sol. Cuncz habet lenstuk pro XV gr. item alium pro X gr. item unam diem in canalibus pro III gr. Facit XXXVIII gr. sol. Tenkel habet lenstuk pro XVIII gr. item capzims pro V gr. Item II ulnas quadrorum per VIII p. Facit XXIIII gr. et IIII p. sol. Petrll habet lenstuk pro XV gr. et alium pro X gr. Facit XXV gr. sol. Fridell habet thabernaculum pro LIIII gr. sol. Saxo habet lenstuk pro X gr. sol. Benessawer habet lenstuk pro XV gr. sol. Wernher habet liliumstein pro XXII gr. item lapidem pro IIII gr. Facit XXVI gr. sol. Alff strepfailer de XXVIII gr. habet mediam ulnam et II czol. Item habet glen pro IX gr. Facit XXV gr. et IIII p. sol. Paur strepfailer de XXX gr. habet J ulnam et II czol. Facit XVIIJ gr. sol. Grucz vincelstein habet pro XV gr. sol. Welik in canalibus habet V dies per III gr. Facit XV gr. sol. Cuncz habet IIII dies pro XII gr. sol. Summa in hutta VIII sexag. IIII gr. et VI p. Item Welconi de IX vecturis arene per XX p. Facit XV gr. sol. Item Stracze pro urnis et aliis necessariis V gr. sol. Item famulis in propina II gr. Summa huius ebdom. XV sexag. et II gr. fol. 33. Dominica secunda, qua canitur Factus est. [26. Juni.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. CIIII per I gr. Facit totidem gr. sol. Carpentario magistro XX gr. item socio suo XV gr. sol.
104 26. Juni 1373. In hutta lapicide: Andernoch habet thabernaculum pro LIIII gr. item lenstuk pro X gr. Item unam diem in canalibus laboravit pro III gr. Facit LXVII gr. sol. Mikess habet lenstuk pro XXII gr. item I diem pro III gr. Facit XXV gr. sol. Nicolae habet duos lenstuk pro XXX gr. sol. Waczlaw failerdinst de XVIII gr. habet III quartas. Item lenstuk habet pro X gr. Facit XXIIIJ gr. (sol.) Wierczpurger habet lenstuk pro XXII gr. Item failerdinst de XVIII gr. habet III quartas. Facit XXXVJ gr. sol. Wefl (sic!) habet lenstuk pro X gr. sol. Hauman strepfailer de XXVIII gr. habet mediam ulnam et II czol. Facit XVI gr. et IIII p. sol. Hensel habet lenstuk pro X gr. sol. Cuncz habet lenstuk pro XV gr. item alium pro X gr. item unam diem in canalibus pro III gr. Facit XXXVIII gr. sol. Tenkel habet lenstuk pro XVIII gr. item capzims pro V gr. Item II ulnas quadrorum per VIII p. Facit XXIIII gr. et IIII p. sol. Petrll habet lenstuk pro XV gr. et alium pro X gr. Facit XXV gr. sol. Fridell habet thabernaculum pro LIIII gr. sol. Saxo habet lenstuk pro X gr. sol. Benessawer habet lenstuk pro XV gr. sol. Wernher habet liliumstein pro XXII gr. item lapidem pro IIII gr. Facit XXVI gr. sol. Alff strepfailer de XXVIII gr. habet mediam ulnam et II czol. Item habet glen pro IX gr. Facit XXV gr. et IIII p. sol. Paur strepfailer de XXX gr. habet J ulnam et II czol. Facit XVIIJ gr. sol. Grucz vincelstein habet pro XV gr. sol. Welik in canalibus habet V dies per III gr. Facit XV gr. sol. Cuncz habet IIII dies pro XII gr. sol. Summa in hutta VIII sexag. IIII gr. et VI p. Item Welconi de IX vecturis arene per XX p. Facit XV gr. sol. Item Stracze pro urnis et aliis necessariis V gr. sol. Item famulis in propina II gr. Summa huius ebdom. XV sexag. et II gr. fol. 33. Dominica secunda, qua canitur Factus est. [26. Juni.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. CIIII per I gr. Facit totidem gr. sol. Carpentario magistro XX gr. item socio suo XV gr. sol.
Strana 105
3. Juli 1373. 105 Fabro de acutione XX gr. item de XVI synon. XX gr. (sol.) Item de duobus pikonibus III gr. sol. Item sex locatoribus per XVIII gr., quia festum sanctorum Petri et Pauli fuit. Facit C et VIII gr. sol. Item tribus muratoribus per XIIII gr. Facit XLII gr. sol. In hutta lapicide: Nicolae habet glenfailer pro XVI gr. sol. Waczlaw habet lenstuk pro XXII gr. et sturcz pro V gr. Facit XXVII gr. sol. Mikess habet lenstuk pro XV gr. sol. Saxo habet lenstuk pro XXII gr. sol. Benessawer habet lenstuk pro XV gr. sol. Wierczpurger habet lenstuk pro XXII gr. sol. Welfl habet clainfailer pro XVIII gr., item cleifailer pro VI gr. Facit XXIIII gr. sol. Petrll habet liliumstuk pro XXII gr. sol. Hauman zims de III gr. habet IIIJ ulnas. Item habet ort pro III gr. Facit XIIIJ gr. sol. Hensel eiusdem zims habet II ulnas et J dritel. Item habet ort pro III gr. item habet lenstuck pro XV gr. Facit XXIIIIJ gr. sol. Tenkel habet clainfailer pro XVIII gr. sol. Paur strepfailer sicht de XXVIII gr. habet II dritel pro XVIII gr. et VIII p. sol. Alff habet tres gleinfailer pro XXVII gr. sol. Wernher habet lenstuck pro XV gr. et alium pro X gr. sol. Grucz vincelstein de VIII gr. habet II ulnas pro XVI gr. sol. Welik in canalibus habet V dies per III gr. Facit XV gr. sol. Summa in hutta V sexag. XIIII (gr.) et VIII p. inclusis IIII gr., quos dedimus pro ligno dicto Vinclholcz. Item Jesconi et Andree de Zelenecz pro II curr. lapidum XIII gr. sol. Item Stracze doleatori de reformatione doleorum XI gr. sol. Item in propina famulis II gr. dedimus. Summa totalis huius ebdom. XII sexag. XXXVIII gr. et VIII p. fol. 33°. Anno domini MCCCLXXIII°. Dominica tertia Respice. [3. Juli.] Feria secunda festum sancti Procopii. Magistro operis LVI gr. sol. XXVIa (solutio). Parlerio XX gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol.
3. Juli 1373. 105 Fabro de acutione XX gr. item de XVI synon. XX gr. (sol.) Item de duobus pikonibus III gr. sol. Item sex locatoribus per XVIII gr., quia festum sanctorum Petri et Pauli fuit. Facit C et VIII gr. sol. Item tribus muratoribus per XIIII gr. Facit XLII gr. sol. In hutta lapicide: Nicolae habet glenfailer pro XVI gr. sol. Waczlaw habet lenstuk pro XXII gr. et sturcz pro V gr. Facit XXVII gr. sol. Mikess habet lenstuk pro XV gr. sol. Saxo habet lenstuk pro XXII gr. sol. Benessawer habet lenstuk pro XV gr. sol. Wierczpurger habet lenstuk pro XXII gr. sol. Welfl habet clainfailer pro XVIII gr., item cleifailer pro VI gr. Facit XXIIII gr. sol. Petrll habet liliumstuk pro XXII gr. sol. Hauman zims de III gr. habet IIIJ ulnas. Item habet ort pro III gr. Facit XIIIJ gr. sol. Hensel eiusdem zims habet II ulnas et J dritel. Item habet ort pro III gr. item habet lenstuck pro XV gr. Facit XXIIIIJ gr. sol. Tenkel habet clainfailer pro XVIII gr. sol. Paur strepfailer sicht de XXVIII gr. habet II dritel pro XVIII gr. et VIII p. sol. Alff habet tres gleinfailer pro XXVII gr. sol. Wernher habet lenstuck pro XV gr. et alium pro X gr. sol. Grucz vincelstein de VIII gr. habet II ulnas pro XVI gr. sol. Welik in canalibus habet V dies per III gr. Facit XV gr. sol. Summa in hutta V sexag. XIIII (gr.) et VIII p. inclusis IIII gr., quos dedimus pro ligno dicto Vinclholcz. Item Jesconi et Andree de Zelenecz pro II curr. lapidum XIII gr. sol. Item Stracze doleatori de reformatione doleorum XI gr. sol. Item in propina famulis II gr. dedimus. Summa totalis huius ebdom. XII sexag. XXXVIII gr. et VIII p. fol. 33°. Anno domini MCCCLXXIII°. Dominica tertia Respice. [3. Juli.] Feria secunda festum sancti Procopii. Magistro operis LVI gr. sol. XXVIa (solutio). Parlerio XX gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol.
Strana 106
106 3. Juli 1373. Famulis CIIII per ebdom. cuilibet I gr. Facit totidem gr. sol. Carpentario magistro XX gr. Socio suo XV gr. sol. Fabro de acutione XIX gr. item de XXV synon. XXXI gr. et III p. Item duobus picconibus III gr. sol. Item sex locatoribus per XVIII gr. Facit CVIII gr. sol. Item pro balneo III gr. sol. Item tribus muratoribus per XIIII gr. Facit XLII gr. sol. In hutta lapicide: Mikess habet lenfailer pro XXVI gr. sol. Waczlaw habet lenstein pro XXII gr. Item habet lenfailer pro XVIII gr. Facit XL gr. sol. Andernoch habet captel pro VI gr. Item habet thabernac(u)lum pro XLVIII gr. Facit LIIII gr. sol. Saxo habet lenfailer pro XIIII gr. item captel pro V gr. Facit XIX gr. sol. Benessawer habet lenstuk pro XXII gr. Item lenfailer habet pro VI gr. Facit XXVIII gr. sol. Wierczpurger habet lenstuk pro XXII gr. sol. Wolfl habet duos lenfailer per V gr. Item habet sneklen pro XVII gr. Facit XXVII gr. sol. Hauman zims de III gr. habet II ulnas. Facit VI gr. sol. Petrl habet lenstuk pro XXII gr. item captel pro V gr. Facit XXVII gr. sol. Hensel habet lenfailer pro XV gr. sol. Tenkel habet lenfailer pro XVII gr. item alium habet pro VI gr. Facit XXIII gr. sol. Fridell habet thabernaculum pro XLVIII gr. Item habet captel pro VI gr. Facit LIIII gr. sol. Paur medii runzeil de II gr. habet II4 ulnas pro V gr. sol. Alf habet V ulnas quadrorum per VIII p. Item habet I lapidem pro V gr. Item dinst de XVIII gr. habet mediam ulnam et I czol. Facit XVIII gr. et I p. sol. Wernher habet duos lenstein per XV gr. Item fostel de II gr. habet unam ulnam et dritel. Facit XXXII gr. et VIII p. sol. Grucz vincelstein de VIII gr. habet II ulnas et medium drittel Item habet II ulnas quadrorum. Facit XXVII gr. et IIII p. sol. Welik in krakstein habet V dies per III gr. Facit XV gr. sol. Summa in hutta VII sexag. IX gr. et I p.
106 3. Juli 1373. Famulis CIIII per ebdom. cuilibet I gr. Facit totidem gr. sol. Carpentario magistro XX gr. Socio suo XV gr. sol. Fabro de acutione XIX gr. item de XXV synon. XXXI gr. et III p. Item duobus picconibus III gr. sol. Item sex locatoribus per XVIII gr. Facit CVIII gr. sol. Item pro balneo III gr. sol. Item tribus muratoribus per XIIII gr. Facit XLII gr. sol. In hutta lapicide: Mikess habet lenfailer pro XXVI gr. sol. Waczlaw habet lenstein pro XXII gr. Item habet lenfailer pro XVIII gr. Facit XL gr. sol. Andernoch habet captel pro VI gr. Item habet thabernac(u)lum pro XLVIII gr. Facit LIIII gr. sol. Saxo habet lenfailer pro XIIII gr. item captel pro V gr. Facit XIX gr. sol. Benessawer habet lenstuk pro XXII gr. Item lenfailer habet pro VI gr. Facit XXVIII gr. sol. Wierczpurger habet lenstuk pro XXII gr. sol. Wolfl habet duos lenfailer per V gr. Item habet sneklen pro XVII gr. Facit XXVII gr. sol. Hauman zims de III gr. habet II ulnas. Facit VI gr. sol. Petrl habet lenstuk pro XXII gr. item captel pro V gr. Facit XXVII gr. sol. Hensel habet lenfailer pro XV gr. sol. Tenkel habet lenfailer pro XVII gr. item alium habet pro VI gr. Facit XXIII gr. sol. Fridell habet thabernaculum pro XLVIII gr. Item habet captel pro VI gr. Facit LIIII gr. sol. Paur medii runzeil de II gr. habet II4 ulnas pro V gr. sol. Alf habet V ulnas quadrorum per VIII p. Item habet I lapidem pro V gr. Item dinst de XVIII gr. habet mediam ulnam et I czol. Facit XVIII gr. et I p. sol. Wernher habet duos lenstein per XV gr. Item fostel de II gr. habet unam ulnam et dritel. Facit XXXII gr. et VIII p. sol. Grucz vincelstein de VIII gr. habet II ulnas et medium drittel Item habet II ulnas quadrorum. Facit XXVII gr. et IIII p. sol. Welik in krakstein habet V dies per III gr. Facit XV gr. sol. Summa in hutta VII sexag. IX gr. et I p.
Strana 107
10. Juli 1373. 107 Nota plumbum: Item emimus VIIJ centenarios plumbi per XXXII gr. pro IIII sexag. gr. Item de pondere et famulis ibidem laborantibus dedimus IIII gr. sol. Item de vectura eiusdem ad Castrum II gr. sol. Item pro cilindriis dedimus CIX gr. Item pro carbonibus XXIIII gr. sol. Item pro Krokvonibus ad sraccones fiendos LIIIJ gr. sol. Summa huius ebdom. XXI sexag. XXXII gr. et X p. fol. 34. Dominica quarta, qua canitur Dominus illuminatio. [10. Juli.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Famulis per ebdom. CVIII cuilibet per I gr. Facit totidem gr. sol. Carpentario XX gr. Socio suo XV gr. sol. Fabro de acutione XXIIII gr. item eidem de VIII synon. X gr. sol. Item sex locatoribus per XVIII gr. Facit CVIII gr. sol, Item tribus muratoribus per XIIII gr. Facit XLII gr. sol. In hutta lapicide: Wernher rundel de III gr. habet II ulnas pro VI gr. sol. Henrich habet gargel pro XLV gr. sol. Mikess et Waczlaw sichte czu strepfailer de XL gr. habent duos dritel pro XXVI gr. et VIII p. sol. Waczlaw sichte strepfailer de XXVIII gr. habet IIJ quartas huius medii pro VIII gr. et IX p. sol. Saxo habet lenstuk pro XV gr. sol. Benessawer et Hauman sichte clainstrepfailer de XL gr. habent mediam ulnam et II czol. Facit XXIII gr. et IIII p. sol, Tenkel et Benessawer consimilis sichte habent III quartas pro XXX gr. sol. Wierczpurger habet lenstuk pro XV gr. sol. Wernher, Grucz et Wierczpurger sichte predicte de XL gr. habent IIIJ quartas. Facit XXXV gr. sol. Alff et Wierczpurger consimilis sichte habent III quartas pro XXX gr. sol. Wolfel et Hensel eiusdem sichte habent I ulnam minus II czol. Facit XXXVI gr. et VIII p. sol. Albrecht sichte minoris de XXVIII gr. habet III quartas pro XXI gr. sol.
10. Juli 1373. 107 Nota plumbum: Item emimus VIIJ centenarios plumbi per XXXII gr. pro IIII sexag. gr. Item de pondere et famulis ibidem laborantibus dedimus IIII gr. sol. Item de vectura eiusdem ad Castrum II gr. sol. Item pro cilindriis dedimus CIX gr. Item pro carbonibus XXIIII gr. sol. Item pro Krokvonibus ad sraccones fiendos LIIIJ gr. sol. Summa huius ebdom. XXI sexag. XXXII gr. et X p. fol. 34. Dominica quarta, qua canitur Dominus illuminatio. [10. Juli.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Famulis per ebdom. CVIII cuilibet per I gr. Facit totidem gr. sol. Carpentario XX gr. Socio suo XV gr. sol. Fabro de acutione XXIIII gr. item eidem de VIII synon. X gr. sol. Item sex locatoribus per XVIII gr. Facit CVIII gr. sol, Item tribus muratoribus per XIIII gr. Facit XLII gr. sol. In hutta lapicide: Wernher rundel de III gr. habet II ulnas pro VI gr. sol. Henrich habet gargel pro XLV gr. sol. Mikess et Waczlaw sichte czu strepfailer de XL gr. habent duos dritel pro XXVI gr. et VIII p. sol. Waczlaw sichte strepfailer de XXVIII gr. habet IIJ quartas huius medii pro VIII gr. et IX p. sol. Saxo habet lenstuk pro XV gr. sol. Benessawer et Hauman sichte clainstrepfailer de XL gr. habent mediam ulnam et II czol. Facit XXIII gr. et IIII p. sol, Tenkel et Benessawer consimilis sichte habent III quartas pro XXX gr. sol. Wierczpurger habet lenstuk pro XV gr. sol. Wernher, Grucz et Wierczpurger sichte predicte de XL gr. habent IIIJ quartas. Facit XXXV gr. sol. Alff et Wierczpurger consimilis sichte habent III quartas pro XXX gr. sol. Wolfel et Hensel eiusdem sichte habent I ulnam minus II czol. Facit XXXVI gr. et VIII p. sol. Albrecht sichte minoris de XXVIII gr. habet III quartas pro XXI gr. sol.
Strana 108
108 17. Juli 1373. Hensel habet lenstuk pro XV gr. sol. Fridell habet lenstuk pro XV gr., item fosten pro V gr. Facit XX gr. sol. Andernoch sichte de XL gr. habet III quartas pro XXX gr. sol. Petrll habet lenstuk pro XVI gr. sol. Paur per IJ ebdom. sichte de XXVIII gr. habet ulnam minus II czol. Facit XXV gr. et VIII p. sol. Horzowski cum socio quadrorum per VIII p. habet XLVII] ulnas. Facit XXXI gr. et VIII p. sol. Ticz quadrorum habet XXXI] ulnas. Facit XXI gr. sol. Cuncz quadrorum habet XXXIII ulnas et dritel. Facit XXII gr. et II p. sol. Welik in capella sancti Wenceslai habet III dies per III gr. Item habet quadrorum VIIIIJ ulnas. Facit XV gr. et IIII p. sol. Summa in hutta VIII sexag. IX gr. et III p. Item pro lignis crokvonibus ad srakonem XXIIII gr. sol. Item pro lattis X gr. sol. Summa universalis istius ebdom. XV sexag. XXXVI gr. et III p. fol. 34'. Anno domini MCCCLXXIII°. Dominica quinta Exaudi domine. [17. Juli.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Famulis per ebdom. CXII per I gr. Facit CXII gr. sol. Carpentario XX gr. Socio suo XV gr. sol. Fabro de acutione XXXIII gr. item de VIII synon. X gr. Item de pikonibus X gr. sol. Item VIII locatoribus cuilibet per XVIII gr. Facit II sexag. et XXIIII gr. Item IIII muratoribus per XIIII gr. Facit LVI gr. sol. Item pro balneo eisdem IIII gr. sol. Item Weliconi pro V diebus in capella sancti Wenceslai XV gr. sol. In hutta lapicide: Henrich habet gargel pro XL gr. sol. Procop fiol de XXII gr. habet III quartas minus czol. Facit XV gr. et VII p. sol. Przibik eiusdem fiol habet V quartas. Facit XXVIIJ gr. sol. Mikess, Benessawer, Tenkell sichte pilaris de XL gr. habent IIJ quartas pro XXV gr. sol.
108 17. Juli 1373. Hensel habet lenstuk pro XV gr. sol. Fridell habet lenstuk pro XV gr., item fosten pro V gr. Facit XX gr. sol. Andernoch sichte de XL gr. habet III quartas pro XXX gr. sol. Petrll habet lenstuk pro XVI gr. sol. Paur per IJ ebdom. sichte de XXVIII gr. habet ulnam minus II czol. Facit XXV gr. et VIII p. sol. Horzowski cum socio quadrorum per VIII p. habet XLVII] ulnas. Facit XXXI gr. et VIII p. sol. Ticz quadrorum habet XXXI] ulnas. Facit XXI gr. sol. Cuncz quadrorum habet XXXIII ulnas et dritel. Facit XXII gr. et II p. sol. Welik in capella sancti Wenceslai habet III dies per III gr. Item habet quadrorum VIIIIJ ulnas. Facit XV gr. et IIII p. sol. Summa in hutta VIII sexag. IX gr. et III p. Item pro lignis crokvonibus ad srakonem XXIIII gr. sol. Item pro lattis X gr. sol. Summa universalis istius ebdom. XV sexag. XXXVI gr. et III p. fol. 34'. Anno domini MCCCLXXIII°. Dominica quinta Exaudi domine. [17. Juli.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Famulis per ebdom. CXII per I gr. Facit CXII gr. sol. Carpentario XX gr. Socio suo XV gr. sol. Fabro de acutione XXXIII gr. item de VIII synon. X gr. Item de pikonibus X gr. sol. Item VIII locatoribus cuilibet per XVIII gr. Facit II sexag. et XXIIII gr. Item IIII muratoribus per XIIII gr. Facit LVI gr. sol. Item pro balneo eisdem IIII gr. sol. Item Weliconi pro V diebus in capella sancti Wenceslai XV gr. sol. In hutta lapicide: Henrich habet gargel pro XL gr. sol. Procop fiol de XXII gr. habet III quartas minus czol. Facit XV gr. et VII p. sol. Przibik eiusdem fiol habet V quartas. Facit XXVIIJ gr. sol. Mikess, Benessawer, Tenkell sichte pilaris de XL gr. habent IIJ quartas pro XXV gr. sol.
Strana 109
24. Juli 1373. 109 Waczlaw claifpilare habet pro XXII gr. sol. Saxo habet lenstein pro XV gr. sol. Benessawer, Wierczpurger sichte pilaris de XL gr. habent duos dritel pro XXVI gr. et VIII p. sol. Welfl strepfailer de XXVIII gr. habet III quartas. Facit XXI gr. sol. Tenkel habet stuk pro XVIII gr. sol. Andernoch habet claifstein pro XXIIII gr. sol. Hensel fiol de XVIII gr. habet II dritel et I czol. Facit XII gr. et IX p. (sol.) Petrl habet winpergen pro XVIII gr. sol. Cristan pilaris de XL gr. habet mediam ulnam et II czol. Facit XXIII gr. et IIII p. sol. Fridel habet winpergen pro XVIII gr. sol. Hinco habet unum fiol pro XVIJ gr. sol. Alf habet tres stuk pilaris per IX gr. Facit XXVII gr. sol. Wernher habet claifstein pro XVIII gr. sol. Welfl, Alff, Wernher sichte pilaris de XL gr. habent mediam ulnam et II czol. Facit XXIII gr. et IIII p. sol. Grucz wincelstein de VIII gr. habet IIJ ulnas et ] quartam pro XXI gr. Stefan fiol de XXII gr. habet duos dritel et I czol. Facit XXV gr. et VII p. sol. Liphart fiol de XXII gr. habet I] ulnas minus II czol, item quadrorum per VIII p. habet VIII ulnas et dritel. Facit XXXVI gr. et VIII p. sol. Ticz wincelstein de VIII gr. habet II ulnas minus medium dritel; item quadrorum habet IIII ulnas minus J dritel, item quadrorum durioris lapidis per X p. habet IIIIJ ulnas. Facit XXI gr. minus I p. sol. Cuncz quadrorum per X p. habet V ulnas pro IIII gr. et II p. sol. Summa in hutta VIII sexag. et XI gr. Item pro rotulis et sepo IIII gr. sol. Item pro sex vecturis arene per XX p. Facit X gr. sol. Item pro claviculis ad ligandas gemmas in capella sancti Wenceslai XV gr. sol. Summa universalis istius ebdom. XVII sexag. et V gr. fol. 35. Dominica sexta Dominus fortitudo. [24. Juli.] Feria secunda festum sancti Jacobi apostoli. Parlerio XX gr. sol. Magistro operis LVI gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. CXII per I gr. Facit totidem gr. sol.
24. Juli 1373. 109 Waczlaw claifpilare habet pro XXII gr. sol. Saxo habet lenstein pro XV gr. sol. Benessawer, Wierczpurger sichte pilaris de XL gr. habent duos dritel pro XXVI gr. et VIII p. sol. Welfl strepfailer de XXVIII gr. habet III quartas. Facit XXI gr. sol. Tenkel habet stuk pro XVIII gr. sol. Andernoch habet claifstein pro XXIIII gr. sol. Hensel fiol de XVIII gr. habet II dritel et I czol. Facit XII gr. et IX p. (sol.) Petrl habet winpergen pro XVIII gr. sol. Cristan pilaris de XL gr. habet mediam ulnam et II czol. Facit XXIII gr. et IIII p. sol. Fridel habet winpergen pro XVIII gr. sol. Hinco habet unum fiol pro XVIJ gr. sol. Alf habet tres stuk pilaris per IX gr. Facit XXVII gr. sol. Wernher habet claifstein pro XVIII gr. sol. Welfl, Alff, Wernher sichte pilaris de XL gr. habent mediam ulnam et II czol. Facit XXIII gr. et IIII p. sol. Grucz wincelstein de VIII gr. habet IIJ ulnas et ] quartam pro XXI gr. Stefan fiol de XXII gr. habet duos dritel et I czol. Facit XXV gr. et VII p. sol. Liphart fiol de XXII gr. habet I] ulnas minus II czol, item quadrorum per VIII p. habet VIII ulnas et dritel. Facit XXXVI gr. et VIII p. sol. Ticz wincelstein de VIII gr. habet II ulnas minus medium dritel; item quadrorum habet IIII ulnas minus J dritel, item quadrorum durioris lapidis per X p. habet IIIIJ ulnas. Facit XXI gr. minus I p. sol. Cuncz quadrorum per X p. habet V ulnas pro IIII gr. et II p. sol. Summa in hutta VIII sexag. et XI gr. Item pro rotulis et sepo IIII gr. sol. Item pro sex vecturis arene per XX p. Facit X gr. sol. Item pro claviculis ad ligandas gemmas in capella sancti Wenceslai XV gr. sol. Summa universalis istius ebdom. XVII sexag. et V gr. fol. 35. Dominica sexta Dominus fortitudo. [24. Juli.] Feria secunda festum sancti Jacobi apostoli. Parlerio XX gr. sol. Magistro operis LVI gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. CXII per I gr. Facit totidem gr. sol.
Strana 110
110 24. Juli 1373. Carpentario XX gr. Socio suo XV gr. sol. Fabro de acutione XXII gr. sol. item de XVIII synon. XXIIJ gr. Item de ferro IIII gr. sol. Item octo locatoribus per XVIII gr. Facit II sexag. et XXIIII gr. sol. Item quatuor muratoribus per XIIII gr. Facit LVI gr. sol. In hutta lapicide: Henrich habet gargel pro XL gr. sol. Zainden fiol de XXII gr. habet II dritel et I czol pro XV gr. et VII p. sol. Procop fiol de XX gr. habet IIJ quartas pro XIIJ gr. sol. Mikess habet fioldach pro XX gr. sol. Welfl habet fioldach pro XX gr. sol. Przibik et Hensel sichte strepilaris de XL gr. habent III quartas et I czol pro XXXI gr. et VIII p. sol. Hauman sichte clainstrepilaris de XL gr. habet I ulnam minus II czol. Item fostel de IIII gr. habet VJ quartas. Facit XLII gr. et II p. sol. Cristan sichte consimilis habet mediam ulnam. Item fiol de XX gr. habet III quartas. Facit XXXIIJ gr. sol. Waczlaw et Cuncz maioris strepilaris sichte de XXVIII gr. habent unam ulnam minus II czol. Facit XXV gr. et VIII p. sol. Cuncz strepilaris de XL gr. habet mediam ulnam pro XX gr. sol. Tenkel fiol de XX gr. habet III quartas. Item habet lenstuk pro XV gr. Facit XXX gr. sol. Petrll habet winper pro XVI gr. Item lenstuk pro XV gr. Facit XXXI gr. (sol.) Fridel habet fioldach pro XXX gr. sol. Paur sichte strepilaris de XL gr. habet I ulnam minus II czol. Facit XXXVI gr. et VIII p. sol. Alff habet tres claifstein per IX gr. Facit XXVII gr. sol. Wernher habet duos lapides pro XIX gr. sol. Andernoch habet fioldach pro XXX gr. sol. Grucz wincelstein de VIII gr. habet IIJ ulnas pro XX gr. sol. Nicuss sichte strepilaris de XL gr. habet ulnam minus II czol. Facit XXXVI gr. et VIII p. sol. Stefan fiol de XXII gr. habet II dritel et I czol pro XV gr. et VII p. Welik quadrorum per VIII p. habet XXII ulnas. Item habet unam diem in canalibus pro III gr. Facit XVII gr. et VIII p. sol. Summa in hutta IX sexag. XIII gr. et VIII p.
110 24. Juli 1373. Carpentario XX gr. Socio suo XV gr. sol. Fabro de acutione XXII gr. sol. item de XVIII synon. XXIIJ gr. Item de ferro IIII gr. sol. Item octo locatoribus per XVIII gr. Facit II sexag. et XXIIII gr. sol. Item quatuor muratoribus per XIIII gr. Facit LVI gr. sol. In hutta lapicide: Henrich habet gargel pro XL gr. sol. Zainden fiol de XXII gr. habet II dritel et I czol pro XV gr. et VII p. sol. Procop fiol de XX gr. habet IIJ quartas pro XIIJ gr. sol. Mikess habet fioldach pro XX gr. sol. Welfl habet fioldach pro XX gr. sol. Przibik et Hensel sichte strepilaris de XL gr. habent III quartas et I czol pro XXXI gr. et VIII p. sol. Hauman sichte clainstrepilaris de XL gr. habet I ulnam minus II czol. Item fostel de IIII gr. habet VJ quartas. Facit XLII gr. et II p. sol. Cristan sichte consimilis habet mediam ulnam. Item fiol de XX gr. habet III quartas. Facit XXXIIJ gr. sol. Waczlaw et Cuncz maioris strepilaris sichte de XXVIII gr. habent unam ulnam minus II czol. Facit XXV gr. et VIII p. sol. Cuncz strepilaris de XL gr. habet mediam ulnam pro XX gr. sol. Tenkel fiol de XX gr. habet III quartas. Item habet lenstuk pro XV gr. Facit XXX gr. sol. Petrll habet winper pro XVI gr. Item lenstuk pro XV gr. Facit XXXI gr. (sol.) Fridel habet fioldach pro XXX gr. sol. Paur sichte strepilaris de XL gr. habet I ulnam minus II czol. Facit XXXVI gr. et VIII p. sol. Alff habet tres claifstein per IX gr. Facit XXVII gr. sol. Wernher habet duos lapides pro XIX gr. sol. Andernoch habet fioldach pro XXX gr. sol. Grucz wincelstein de VIII gr. habet IIJ ulnas pro XX gr. sol. Nicuss sichte strepilaris de XL gr. habet ulnam minus II czol. Facit XXXVI gr. et VIII p. sol. Stefan fiol de XXII gr. habet II dritel et I czol pro XV gr. et VII p. Welik quadrorum per VIII p. habet XXII ulnas. Item habet unam diem in canalibus pro III gr. Facit XVII gr. et VIII p. sol. Summa in hutta IX sexag. XIII gr. et VIII p.
Strana 111
31. Juli 1373. 111 Item Velconi de Zehrovicz pro II curr. lapidum XIIII gr. sol. Item sarratoribus asserum XVII gr. sol. Item pro uno curru carbonum XXXII gr. sol. Item pro Crokvonibus ad srakkonem XXIIII gr. sol. Summa totalis huius ebdom. XVIII sexag. XLII gr. et II p. fol. 35'. Dominica septima Omnes gentes. [31. Juli.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. CXVIII per I gr. Facit totidem gr. sol. Carpentario XX gr. Socio suo XX gr. sol. Fabro de acutione XXVI gr. item de XV synon. XIX gr. (sol.) Item de pikone et ferro II gr. sol. Item VIII locatoribus per XX gr. Facit III sexag. minus XX gr. sol. Item eisdem pro balneo IIII gr. sol. Item quatuor muratoribus per XVI gr. Facit LXIIII gr. sol. In hutta lapicide: Henrich habet captel minoris strepilaris pro XXIIII gr. sol. Nicolae et Gerlach habent duos winper, quemlibet per XXIIII gr. item tertium pro XXII gr. Facit LXX gr. sol. Tenkel habet fioldach pro XXX gr. sol. Cristan habet fioldach pro XX gr. Item sichte pilaris de XX gr. habet IIJ quartas. Facit XXXIII gr. sol. Przibik habet fioldach pro XXX gr. sol. Welfl habet fioldach pro XXX gr. sol. Hauman fiol de XIIII gr. habet J ulnam et II czol pro VIII gr. et II p. Nicuss et Hensel sichte strepilaris de XL gr. habent IIIJ quartas et III czol. Facit XXXV gr. sol. Cuncz sichte maioris strepilaris de XXVIII gr. habet mediam ulnam. Facit XVI gr. sol. (sic!) Hensel et Przibik sichte pilaris de XXVIII gr. habent mediam ulnam et I czol. Facit XV gr. et II p. sol. Nicuss preterea habet lapidem pro XV gr. et II p. sol. Petrll habet winper pro XXII gr. sol. Fridel habet fioldach pro XXVI gr. sol. Wernher fioldach habet pro XX gr. item lapidem pro V gr. sol. Paur fiol de XIIII gr. habet I ulnam et I czol. Facit XIIII gr. et VII p. sol. Alff habet claifstein pro XXVIII gr. sol.
31. Juli 1373. 111 Item Velconi de Zehrovicz pro II curr. lapidum XIIII gr. sol. Item sarratoribus asserum XVII gr. sol. Item pro uno curru carbonum XXXII gr. sol. Item pro Crokvonibus ad srakkonem XXIIII gr. sol. Summa totalis huius ebdom. XVIII sexag. XLII gr. et II p. fol. 35'. Dominica septima Omnes gentes. [31. Juli.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. CXVIII per I gr. Facit totidem gr. sol. Carpentario XX gr. Socio suo XX gr. sol. Fabro de acutione XXVI gr. item de XV synon. XIX gr. (sol.) Item de pikone et ferro II gr. sol. Item VIII locatoribus per XX gr. Facit III sexag. minus XX gr. sol. Item eisdem pro balneo IIII gr. sol. Item quatuor muratoribus per XVI gr. Facit LXIIII gr. sol. In hutta lapicide: Henrich habet captel minoris strepilaris pro XXIIII gr. sol. Nicolae et Gerlach habent duos winper, quemlibet per XXIIII gr. item tertium pro XXII gr. Facit LXX gr. sol. Tenkel habet fioldach pro XXX gr. sol. Cristan habet fioldach pro XX gr. Item sichte pilaris de XX gr. habet IIJ quartas. Facit XXXIII gr. sol. Przibik habet fioldach pro XXX gr. sol. Welfl habet fioldach pro XXX gr. sol. Hauman fiol de XIIII gr. habet J ulnam et II czol pro VIII gr. et II p. Nicuss et Hensel sichte strepilaris de XL gr. habent IIIJ quartas et III czol. Facit XXXV gr. sol. Cuncz sichte maioris strepilaris de XXVIII gr. habet mediam ulnam. Facit XVI gr. sol. (sic!) Hensel et Przibik sichte pilaris de XXVIII gr. habent mediam ulnam et I czol. Facit XV gr. et II p. sol. Nicuss preterea habet lapidem pro XV gr. et II p. sol. Petrll habet winper pro XXII gr. sol. Fridel habet fioldach pro XXVI gr. sol. Wernher fioldach habet pro XX gr. item lapidem pro V gr. sol. Paur fiol de XIIII gr. habet I ulnam et I czol. Facit XIIII gr. et VII p. sol. Alff habet claifstein pro XXVIII gr. sol.
Strana 112
112 7. Aug. 1373. Andernoch habet fioldach pro XXX gr. sol. Grucz sichte de XXVIII gr. habet mediam ulnam et I czol. Item wincelstein de VIII gr. habet I ulnam et V czol. Facit XXIIII gr. sol. Welik quadrorum per VIII p. habet XXX ulnas et II dritel. Item habet unam diem in canalibus pro III gr. Facit XXIIIJ gr. sol. Summa in hutta VIII sexag. XXIX gr. et VIII p. Item sarratoribus dedimus XXXVIII gr. Item pro smigma II gr. sol. Item de plumbi divisione dedimus II gr. Item pro XXI lignis ad srakkonem dedimus XXV gr. Summa totalis huius ebdom. XVIII sexag. XV gr. et VIII p. fol. 36. Dominica VIII Suscepimus. [7. Aug.] Feria quarta Laurentii. Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. CXII per I gr. Facit totidem gr. sol. Carpentario magistro XX gr. Socio suo XXIII gr. sol. Fabro de acutione XX gr. item de XX synon. XXV gr. Item de duobus pikonibus III gr. sol. Item VIII locatoribus per XVIII gr. Facit II sexag. et XXIIII gr. sol. Item IIIIor muratoribus per XIIII gr. Facit LVI gr. sol. In hutta lapicide: Hauman sichte maioris strepilaris de XXVI gr. habet mediam ulnam pro XIII gr. sol. Welik quadrorum per VIII p. habet X ulnas. Item habet lapidem pro IIII gr. Item habet IIJ dies per III gr. Facit XVII gr. sol. Alff sichte claifstein de XXVIII gr. habet I ulnam sol. (sic!) Wernher habet lapidem pro VI gr. Item habet duos sturczl pro IIII gr. Facit X gr. sol. Petr Paur sichte strepilaris de XXIIII gr. habet mediam ulnam. Item habet wincelstein pro VI gr. item alium pro XII gr. Facit XXX gr. sol. Tenkell sichte strepilaris de XXVIII gr. habet II dritel. Item fostel de IIJ gr. habet IIII ulnas minus J quartam. Facit XXVIII gr. sol. Nicuss sichte strepilaris de XXVIII gr. habet J ulnam et I czol. Item fostel de II4 gr. habet IIII ulnas minus medium dritel. Facit XXIIII gr. et IX p. sol. Grucz sichte strepilaris de XXVIII gr. habet J ulnam pro XIIII gr. sol. Welfl fostel de II J gr. habet IIII ulnas minus drittl, item mediam diem in canalibus, item fioldach pro X gr. Facit XX gr. et VIII p. sol.
112 7. Aug. 1373. Andernoch habet fioldach pro XXX gr. sol. Grucz sichte de XXVIII gr. habet mediam ulnam et I czol. Item wincelstein de VIII gr. habet I ulnam et V czol. Facit XXIIII gr. sol. Welik quadrorum per VIII p. habet XXX ulnas et II dritel. Item habet unam diem in canalibus pro III gr. Facit XXIIIJ gr. sol. Summa in hutta VIII sexag. XXIX gr. et VIII p. Item sarratoribus dedimus XXXVIII gr. Item pro smigma II gr. sol. Item de plumbi divisione dedimus II gr. Item pro XXI lignis ad srakkonem dedimus XXV gr. Summa totalis huius ebdom. XVIII sexag. XV gr. et VIII p. fol. 36. Dominica VIII Suscepimus. [7. Aug.] Feria quarta Laurentii. Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. CXII per I gr. Facit totidem gr. sol. Carpentario magistro XX gr. Socio suo XXIII gr. sol. Fabro de acutione XX gr. item de XX synon. XXV gr. Item de duobus pikonibus III gr. sol. Item VIII locatoribus per XVIII gr. Facit II sexag. et XXIIII gr. sol. Item IIIIor muratoribus per XIIII gr. Facit LVI gr. sol. In hutta lapicide: Hauman sichte maioris strepilaris de XXVI gr. habet mediam ulnam pro XIII gr. sol. Welik quadrorum per VIII p. habet X ulnas. Item habet lapidem pro IIII gr. Item habet IIJ dies per III gr. Facit XVII gr. sol. Alff sichte claifstein de XXVIII gr. habet I ulnam sol. (sic!) Wernher habet lapidem pro VI gr. Item habet duos sturczl pro IIII gr. Facit X gr. sol. Petr Paur sichte strepilaris de XXIIII gr. habet mediam ulnam. Item habet wincelstein pro VI gr. item alium pro XII gr. Facit XXX gr. sol. Tenkell sichte strepilaris de XXVIII gr. habet II dritel. Item fostel de IIJ gr. habet IIII ulnas minus J quartam. Facit XXVIII gr. sol. Nicuss sichte strepilaris de XXVIII gr. habet J ulnam et I czol. Item fostel de II4 gr. habet IIII ulnas minus medium dritel. Facit XXIIII gr. et IX p. sol. Grucz sichte strepilaris de XXVIII gr. habet J ulnam pro XIIII gr. sol. Welfl fostel de II J gr. habet IIII ulnas minus drittl, item mediam diem in canalibus, item fioldach pro X gr. Facit XX gr. et VIII p. sol.
Strana 113
14. Aug. 1373. 113 Fridell fostell de IIJ gr. habet IIIIJ ulnas. Facit XI gr. et II p. sol. Andernoch fostel de IIJ gr. habet IIIJ ulnas pro IX gr. et II p. sol. Przibik sichte strepilaris de XXVIII gr. habet IIJ quartas. Facit XVIIJ gr. (sol.) Petrl habet winper pro XXII gr. sol. Henrich fostel de II gr. habet IIII ulnas minus dritel. Item fostel de III gr. habet I ulnam et II drittl. Facit XIJ gr. sol. Nicolae habet captel pro XXIIII gr. sol. Summa in hutta IIII sexag. XL gr. et X p. Item sarratoribus asserum XXXI gr. sol. Item Hrazaconi VI gr. pro antiquo debito cementi sol. Item pro pice ad reformanda canalia VI gr. sol. Item de vectura funis magni in machinam VI gr. sol. Item pro lignis ad srakonem XIIII gr. sol. Summa totalis huius ebdom. XIII sexag. XLVI gr. et X p. fol. 36'. Dominica IXa Ecce deus. [14. Aug.] Feria secunda Assumptio virginis gloriose. Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Famulis CIIII per ebdom. per X p. LXXXVII gr. minus IIII p. sol. Carpentario XX gr. Sociis suis XXX gr. sol. Fabro de acutione XX gr. item de IIII synon. V gr. item de duobus pikkonibus III gr. sol. Item VIII locatoribus per XVIII gr. Facit II sexag. et XXIIII gr. sol. Item pro balneo eisdem IIII gr. (sol.) Item quatuor muratoribus per XIIII gr. Facit LVI gr. sol. In hutta lapicide: Welfel fostel de IIJ gr. habet I ulnam et II czol. Item habet fioldach pro XX gr. Item mediam diem pro IJ gr. Facit XXIIII gr. et II p. sol. Paur fostell de IIJ gr. habet V ulnas et V czol. Facit XIII gr. sol. Henrich habet lenstuk pro XXII gr. sol. Hauman habet liliumstuk pro XIII gr. sol. Nicolae habet winper pro XXII gr. sol. Przibik wincelstein de VII gr. habet II ulnas et quartam. Item habet fioldach pro XII gr. Item fostel de IIJ gr. habet II ulnas minus II czol. Facit XXXIIJ gr. sol. Nicuss habet winper pro XXII gr. sol. Neuwirth, Wochenrechnungen. 8
14. Aug. 1373. 113 Fridell fostell de IIJ gr. habet IIIIJ ulnas. Facit XI gr. et II p. sol. Andernoch fostel de IIJ gr. habet IIIJ ulnas pro IX gr. et II p. sol. Przibik sichte strepilaris de XXVIII gr. habet IIJ quartas. Facit XVIIJ gr. (sol.) Petrl habet winper pro XXII gr. sol. Henrich fostel de II gr. habet IIII ulnas minus dritel. Item fostel de III gr. habet I ulnam et II drittl. Facit XIJ gr. sol. Nicolae habet captel pro XXIIII gr. sol. Summa in hutta IIII sexag. XL gr. et X p. Item sarratoribus asserum XXXI gr. sol. Item Hrazaconi VI gr. pro antiquo debito cementi sol. Item pro pice ad reformanda canalia VI gr. sol. Item de vectura funis magni in machinam VI gr. sol. Item pro lignis ad srakonem XIIII gr. sol. Summa totalis huius ebdom. XIII sexag. XLVI gr. et X p. fol. 36'. Dominica IXa Ecce deus. [14. Aug.] Feria secunda Assumptio virginis gloriose. Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Famulis CIIII per ebdom. per X p. LXXXVII gr. minus IIII p. sol. Carpentario XX gr. Sociis suis XXX gr. sol. Fabro de acutione XX gr. item de IIII synon. V gr. item de duobus pikkonibus III gr. sol. Item VIII locatoribus per XVIII gr. Facit II sexag. et XXIIII gr. sol. Item pro balneo eisdem IIII gr. (sol.) Item quatuor muratoribus per XIIII gr. Facit LVI gr. sol. In hutta lapicide: Welfel fostel de IIJ gr. habet I ulnam et II czol. Item habet fioldach pro XX gr. Item mediam diem pro IJ gr. Facit XXIIII gr. et II p. sol. Paur fostell de IIJ gr. habet V ulnas et V czol. Facit XIII gr. sol. Henrich habet lenstuk pro XXII gr. sol. Hauman habet liliumstuk pro XIII gr. sol. Nicolae habet winper pro XXII gr. sol. Przibik wincelstein de VII gr. habet II ulnas et quartam. Item habet fioldach pro XII gr. Item fostel de IIJ gr. habet II ulnas minus II czol. Facit XXXIIJ gr. sol. Nicuss habet winper pro XXII gr. sol. Neuwirth, Wochenrechnungen. 8
Strana 114
114 21. Aug. 1373. Tenkell sichte strepilaris de XXVIII gr. habet I ulnam minus I czol. Item habet ancfangen pro VIII gr. Facit XXXV gr. minus II p. sol. Petrl habet winper pro XXII gr. sol. Fridell per IJ ebdom. habet fioldach pro XLIIII gr. sol. Andernoch habet fioldach pro XLIIII gr. sol. Wernher sichte strepilaris de XXVIII gr. habet IIIIJ quartas. Item habet ancfangen pro IIII gr. Facit XXXV) gr. sol. Grucz rinstein de VIII gr. habet III ulnas minus II czol. Facit XXIII gr. et IIII p. sol. Welik habet V dies pro V gr. sol. Summa in hutta VI sexag. VII gr. et IIII p. Nota plumbum: Item emimus VI centenarios plumbi, quemlibet centenarium per XXXIX gr. Facit IIII sexag. minus VI gr. sol. Item de pondere dedimus II gr. Item famulis II gr. sol. Item de vectura plumbi ad Castrum dedimus III gr. Item pro sepo II gr. Item pincherio pro reformatione doleorum pro XXII circulis per X p. Facit XVIII1) gr. et IIII p. sol. Summa totalis huius ebdom. XVIII sexag. et III gr. fol. 37. Dominica Xma Dum clamarem. [21. Aug.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. C per X p. Facit LXXXIII gr. et IIII p. sol. Carpentario XX gr. Sociis suis XXX gr. sol. Fabro de acutione XXI gr. item de duobus synon. IIJ gr. Item de duobus pikkonibus III gr. sol. Item VIII locatoribus per XVIII gr. Facit II sexag. et XXIIII gr. sol. Item quatuor muratoribus per XIIII gr. Facit LVI gr. sol. In hutta lapicide: Henrich et Nicz habent II winper per XXII gr. Item habent plum pro XIII gr. Facit LVII gr. sol. Nicolae habent (sic!) plum pro XIII gr. item alios III per X gr. Facit XLIII gr. sol. 1) Vorher XX durchstrichen.
114 21. Aug. 1373. Tenkell sichte strepilaris de XXVIII gr. habet I ulnam minus I czol. Item habet ancfangen pro VIII gr. Facit XXXV gr. minus II p. sol. Petrl habet winper pro XXII gr. sol. Fridell per IJ ebdom. habet fioldach pro XLIIII gr. sol. Andernoch habet fioldach pro XLIIII gr. sol. Wernher sichte strepilaris de XXVIII gr. habet IIIIJ quartas. Item habet ancfangen pro IIII gr. Facit XXXV) gr. sol. Grucz rinstein de VIII gr. habet III ulnas minus II czol. Facit XXIII gr. et IIII p. sol. Welik habet V dies pro V gr. sol. Summa in hutta VI sexag. VII gr. et IIII p. Nota plumbum: Item emimus VI centenarios plumbi, quemlibet centenarium per XXXIX gr. Facit IIII sexag. minus VI gr. sol. Item de pondere dedimus II gr. Item famulis II gr. sol. Item de vectura plumbi ad Castrum dedimus III gr. Item pro sepo II gr. Item pincherio pro reformatione doleorum pro XXII circulis per X p. Facit XVIII1) gr. et IIII p. sol. Summa totalis huius ebdom. XVIII sexag. et III gr. fol. 37. Dominica Xma Dum clamarem. [21. Aug.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. C per X p. Facit LXXXIII gr. et IIII p. sol. Carpentario XX gr. Sociis suis XXX gr. sol. Fabro de acutione XXI gr. item de duobus synon. IIJ gr. Item de duobus pikkonibus III gr. sol. Item VIII locatoribus per XVIII gr. Facit II sexag. et XXIIII gr. sol. Item quatuor muratoribus per XIIII gr. Facit LVI gr. sol. In hutta lapicide: Henrich et Nicz habent II winper per XXII gr. Item habent plum pro XIII gr. Facit LVII gr. sol. Nicolae habent (sic!) plum pro XIII gr. item alios III per X gr. Facit XLIII gr. sol. 1) Vorher XX durchstrichen.
Strana 115
28. Aug. 1373. 115 Welfl habent (sic!) winpergen pro XXII gr. sol. Przibik clainstrepilaris de XXVIII gr. habet mediam ulnam et ancfanc pro X gr. Facit XXIIII gr. sol. Hauman habet tres nodos pro VI gr. sol. Pertll habet winper pro XXIIII gr. sol. Paur habet snekstein pro V gr. Item fostel de IIJ gr. habet V ulnas. Facit XVIIJ gr. et I p. sol. Tenkell snekfailer de VIII gr. habet V quartas. Facit X gr. (sol.) Alff habet eiusdem forme tantum pro X gr. sol. Werhner (sic!) clainstrepilaris de XXVIII gr. habet II dritel et I czol et ancfanc pro X gr. Facit XXX gr. minus II p. sol. Grucz rinsten de VIII gr. habet III ulnas minus quartam. Facit XXII gr. sol. Welik habet V dies pro XV gr. sol. Summa in hutta IIII sexag. XL gr. et V p. Item pro capisterio dedimus I gr. Item pro scopis I gr. Summa huius ebdom. XII sexag. VIII gr. et III p. fol. 37'. Dominica XIma Deus in loco. [28. Aug.] Feria Vta festum s. Egidii. Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. XC per X p. Facit LXXV gr. sol. Carpentario magistro XX gr. Sociis suis XXXVI gr. sol. Item ligna emimus pro sracconibus pro XXV gr. sol. Fabro de acutione XX gr. — Item de VIII synon. X gr. Item de ferris super bigam dedimus III gr. Item sex locatoribus per XX gr. Facit duas sexag. gr. sol. Item pro balneo IIII gr. sol. Item tribus muratoribus per XV gr. Facit XLV gr. sol. In hutta lapicide: Henrich habet winper pro XXII gr. et duos plum pro VI gr. Facit XXVIII gr. sol. Fridel habet fioldach pro L gr. sol. Brabant habet winper XXIIII gr. sol. Cuncz habet tres plum per X gr. Facit XXX gr. sol. Alff habet fioldach pro XXII gr. Item sichte clainfailer de XL gr. habet mediam ulnam. Facit XLII gr. sol. Welfl habet winper pro XXIIII gr. item alium pro XXII gr. Item habet plum pro III gr. Facit XLIX gr. sol. 8*
28. Aug. 1373. 115 Welfl habent (sic!) winpergen pro XXII gr. sol. Przibik clainstrepilaris de XXVIII gr. habet mediam ulnam et ancfanc pro X gr. Facit XXIIII gr. sol. Hauman habet tres nodos pro VI gr. sol. Pertll habet winper pro XXIIII gr. sol. Paur habet snekstein pro V gr. Item fostel de IIJ gr. habet V ulnas. Facit XVIIJ gr. et I p. sol. Tenkell snekfailer de VIII gr. habet V quartas. Facit X gr. (sol.) Alff habet eiusdem forme tantum pro X gr. sol. Werhner (sic!) clainstrepilaris de XXVIII gr. habet II dritel et I czol et ancfanc pro X gr. Facit XXX gr. minus II p. sol. Grucz rinsten de VIII gr. habet III ulnas minus quartam. Facit XXII gr. sol. Welik habet V dies pro XV gr. sol. Summa in hutta IIII sexag. XL gr. et V p. Item pro capisterio dedimus I gr. Item pro scopis I gr. Summa huius ebdom. XII sexag. VIII gr. et III p. fol. 37'. Dominica XIma Deus in loco. [28. Aug.] Feria Vta festum s. Egidii. Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. XC per X p. Facit LXXV gr. sol. Carpentario magistro XX gr. Sociis suis XXXVI gr. sol. Item ligna emimus pro sracconibus pro XXV gr. sol. Fabro de acutione XX gr. — Item de VIII synon. X gr. Item de ferris super bigam dedimus III gr. Item sex locatoribus per XX gr. Facit duas sexag. gr. sol. Item pro balneo IIII gr. sol. Item tribus muratoribus per XV gr. Facit XLV gr. sol. In hutta lapicide: Henrich habet winper pro XXII gr. et duos plum pro VI gr. Facit XXVIII gr. sol. Fridel habet fioldach pro L gr. sol. Brabant habet winper XXIIII gr. sol. Cuncz habet tres plum per X gr. Facit XXX gr. sol. Alff habet fioldach pro XXII gr. Item sichte clainfailer de XL gr. habet mediam ulnam. Facit XLII gr. sol. Welfl habet winper pro XXIIII gr. item alium pro XXII gr. Item habet plum pro III gr. Facit XLIX gr. sol. 8*
Strana 116
116 4. Sept. 1373. Wierczpurger habet sneklen pro X gr. item secundum pro IX gr. Item habet plum pro III gr. Facit XXII gr. sol. Nicuss habet duos sneklen per IX gr. Facit XVIII gr. sol. Hauman habet duos nodos pro VI gr. sol. Tenkell habet fioldach pro XXII gr. Item plum habet pro III gr. Item fiol de XVIII gr. habet II dritel. Item unum lapidem pro III gr. Facit XLI gr. sol. Wernher habet fioldach pro XVII gr. Item unum lapidem pro V gr. Item habet duos plum per III gr. Facit XXVIII gr. sol. Petrll habet winper pro XXII gr. Item habet duos plum per III gr. Facit XXVIII gr. sol. Paur fostel de IIJ gr. habet IIIIJ quartas pro XXXIII p. sol. Grucz rinstein de VIII gr. habet IIIJ ulnas. Facit XXVIII gr. sol. Przibik fiol de XVIII gr. habet J ulnam et II gr. (sic!) Facit XJ gr. sol. Welik habet VI dies per III gr. Facit XVIII gr. sol. Summa in hutta VII sexag. V gr. et III p. Nota plumbum: Item emimus IX centenarios de plumbo, quemlibet per XLII gr. Facit VI sexag. et XVIII gr. sol. Item de pondere dedimus III gr. Item de vectura in Castrum III gr. Item de divisione huius plumbi IIJ gr. Item pro carbonibus dedimus XXV gr. Summa huius ebdom. XXI sexag. XX gr. et IX p. fol. 38. Anno domini MCCC LXXIII°. Dominica XII Deus in adiutorium. [4. September.] Magistro operis LVI gr. sol. XXXVa solutio. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. LXX per X p. Facit LVIII gr. et IIII p. sol. Carpentario XX gr. Sociis suis XXXVIII gr. sol. Fabro de acutione XX gr. item de V synon. VI gr. et III p. sol. Item sex muratoribus per XVIII gr. Facit CVIII gr. sol. Item duobus muratoribus per XIIII gr. Facit XXVIII gr. sol. In hutta lapicide: Nicolae habet V plum per X gr. item medium plum pro VIII gr. Facit LVIII gr. sol. Henrich habet duos plum per X gr. Facit XX gr. sol. Tenkel habet lapidem pro XXXII p. Item habet duos fioldach per IIII gr. Facit X gr. et VIII p. sol.
116 4. Sept. 1373. Wierczpurger habet sneklen pro X gr. item secundum pro IX gr. Item habet plum pro III gr. Facit XXII gr. sol. Nicuss habet duos sneklen per IX gr. Facit XVIII gr. sol. Hauman habet duos nodos pro VI gr. sol. Tenkell habet fioldach pro XXII gr. Item plum habet pro III gr. Item fiol de XVIII gr. habet II dritel. Item unum lapidem pro III gr. Facit XLI gr. sol. Wernher habet fioldach pro XVII gr. Item unum lapidem pro V gr. Item habet duos plum per III gr. Facit XXVIII gr. sol. Petrll habet winper pro XXII gr. Item habet duos plum per III gr. Facit XXVIII gr. sol. Paur fostel de IIJ gr. habet IIIIJ quartas pro XXXIII p. sol. Grucz rinstein de VIII gr. habet IIIJ ulnas. Facit XXVIII gr. sol. Przibik fiol de XVIII gr. habet J ulnam et II gr. (sic!) Facit XJ gr. sol. Welik habet VI dies per III gr. Facit XVIII gr. sol. Summa in hutta VII sexag. V gr. et III p. Nota plumbum: Item emimus IX centenarios de plumbo, quemlibet per XLII gr. Facit VI sexag. et XVIII gr. sol. Item de pondere dedimus III gr. Item de vectura in Castrum III gr. Item de divisione huius plumbi IIJ gr. Item pro carbonibus dedimus XXV gr. Summa huius ebdom. XXI sexag. XX gr. et IX p. fol. 38. Anno domini MCCC LXXIII°. Dominica XII Deus in adiutorium. [4. September.] Magistro operis LVI gr. sol. XXXVa solutio. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. LXX per X p. Facit LVIII gr. et IIII p. sol. Carpentario XX gr. Sociis suis XXXVIII gr. sol. Fabro de acutione XX gr. item de V synon. VI gr. et III p. sol. Item sex muratoribus per XVIII gr. Facit CVIII gr. sol. Item duobus muratoribus per XIIII gr. Facit XXVIII gr. sol. In hutta lapicide: Nicolae habet V plum per X gr. item medium plum pro VIII gr. Facit LVIII gr. sol. Henrich habet duos plum per X gr. Facit XX gr. sol. Tenkel habet lapidem pro XXXII p. Item habet duos fioldach per IIII gr. Facit X gr. et VIII p. sol.
Strana 117
11. Sept. 1373. 117 Wierczpurger habet unum sneklen pro XVIII gr. et alium pro IX gr. Facit XXVII gr. sol. Wernher habet sneklen pro XVIII gr. sol. Brabant habet duos winper per XXIIII gr. Facit XLVIII gr. sol. Cuncz habet V plum per X gr. item medium pro VIII gr. Facit LVIII gr. sol. Przibik habet duos sneklen per IX gr. Item habet plum pro XII gr. Facit XXX gr. sol. Welfl habet winper pro XXIIII gr. sol. Nicuss habet sneklen pro IX gr. sol. Fridel habet thabernaculum pro L gr. sol. Petril habet sneklen pro XV gr. sol. Paur habet duos fioldach, unum pro XIIII gr. et alium pro X gr. Facit XXIIII gr. sol. Alff habet fioldach pro XXII gr. sol. Grucz rinstein per VIII gr. habet III ulnas minus quartam. Facit XXII gr. sol. Welik habet V dies per III gr. Facit XV (gr. sol.) Summa in hutta VIIJ sexag. gr. et VIII p. Nota plumbum. Nota: emimus de plumbo VII centenarios minus quartam per XL gr. Facit IIII J sexag. gr. sol. Item de pondere II gr. sol. Item famulis, qui portaverunt in currum et de curru, II gr. sol. Item de vectura III gr. sol. Item de divisione ad frustra (sic!) II gr. sol. Item pro scopis et sepo II gr. sol. Summa huius ebdom. XVIII sexag. XVI gr. et III p. fol. 38. Anno domini M'CCCLXXIII°. Dominica XIII“, qua canitur Respice domine. [11. Sept.] Magistro operis in suo salario ebdomadali LVI gr. sol. — Item eidem dedimus duas sexag. gr. pro lignis, ut in pacto habemus. Hutnemu IIII gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Famulis per ebdom. LXIIII. Facit LIII gr. et IIII p. sol. Carpentario XX gr. Sociis suis XXX gr. sol. Fabro de acutione XX gr. — Item de IX synon. XI gr. (sol.) Item pro patella ad plumbum liquefiendum V gr. sol.
11. Sept. 1373. 117 Wierczpurger habet unum sneklen pro XVIII gr. et alium pro IX gr. Facit XXVII gr. sol. Wernher habet sneklen pro XVIII gr. sol. Brabant habet duos winper per XXIIII gr. Facit XLVIII gr. sol. Cuncz habet V plum per X gr. item medium pro VIII gr. Facit LVIII gr. sol. Przibik habet duos sneklen per IX gr. Item habet plum pro XII gr. Facit XXX gr. sol. Welfl habet winper pro XXIIII gr. sol. Nicuss habet sneklen pro IX gr. sol. Fridel habet thabernaculum pro L gr. sol. Petril habet sneklen pro XV gr. sol. Paur habet duos fioldach, unum pro XIIII gr. et alium pro X gr. Facit XXIIII gr. sol. Alff habet fioldach pro XXII gr. sol. Grucz rinstein per VIII gr. habet III ulnas minus quartam. Facit XXII gr. sol. Welik habet V dies per III gr. Facit XV (gr. sol.) Summa in hutta VIIJ sexag. gr. et VIII p. Nota plumbum. Nota: emimus de plumbo VII centenarios minus quartam per XL gr. Facit IIII J sexag. gr. sol. Item de pondere II gr. sol. Item famulis, qui portaverunt in currum et de curru, II gr. sol. Item de vectura III gr. sol. Item de divisione ad frustra (sic!) II gr. sol. Item pro scopis et sepo II gr. sol. Summa huius ebdom. XVIII sexag. XVI gr. et III p. fol. 38. Anno domini M'CCCLXXIII°. Dominica XIII“, qua canitur Respice domine. [11. Sept.] Magistro operis in suo salario ebdomadali LVI gr. sol. — Item eidem dedimus duas sexag. gr. pro lignis, ut in pacto habemus. Hutnemu IIII gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Famulis per ebdom. LXIIII. Facit LIII gr. et IIII p. sol. Carpentario XX gr. Sociis suis XXX gr. sol. Fabro de acutione XX gr. — Item de IX synon. XI gr. (sol.) Item pro patella ad plumbum liquefiendum V gr. sol.
Strana 118
118 18. Sept. 1373. Item sex locatoribus per XIIII gr., quia duo festa fuerunt ista septimana, festum exaltationis sancte Crucis et sancte Ludmile. LXXXIIII gr. Item duobus muratoribus per XIII gr. Facit XXVI gr. sol. In hutta lapicide: Henrich habet duos plum per XIIII gr. item unum pro XII gr. item unum pro X gr. Facit XLVIII gr. sol. Nicolae habet plum pro XII gr. item alium pro X gr. item medium pro VIII gr. item unum pro XVI gr. Facit XLVI gr. sol. Cuncz habet plum pro XII gr. item duos per X gr. item medium pro VIII gr. Facit XL gr. sol. Paur habet fioldach pro IIII gr. sol. Tenkell habet fioldach pro XXII gr. sol. Brabant habet sneklen pro XX gr. sol. Przibik habet sneklen pro XX gr. sol. Wolfel habet plum pro X gr. sol. Wierczpurger habet duos sneklen pro XX gr. sol. Hauman habet fioldach pro XIII gr. sol. Fridell habet lenstuk pro IX gr. item habet tres plum pro IX gr. sol. Alff habet tres lenstuk per X gr. Facit XXX gr. sol. Wernher habet sneklen pro XVIII gr. sol. Grucz rinstein de VIII gr. habet II ulnas minus J quartam. Facit XV gr. sol. Welik habet unam diem pro III gr. sol. Summa in hutta V sexag. et XXVII gr. Item de pictura ymaginis s. Wenceslai ad hostium minus magistro Osvaldo dedimus IJ sexag. gr. Item pro lapidibus receptis ad Omnes Sanctos pro necessitate fabrice dedimus domino Heinlino IIII sexag. et XII gr. Item pro ovis ad reformandos lapides fractos II gr. sol. Summa huius ebdom. XVIII sexag. XLVI gr. et IIII p. fol. 39. Dominica XIIIIa, qua canitur Protector noster. [18. Sept.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. LXXXV per X p. Facit LXXI gr. et II p. sol. Carpentario XX gr. Sociis suis XXXV gr. sol. Fabro de acutione XX gr. item de X synon. XIIJ gr. sol.
118 18. Sept. 1373. Item sex locatoribus per XIIII gr., quia duo festa fuerunt ista septimana, festum exaltationis sancte Crucis et sancte Ludmile. LXXXIIII gr. Item duobus muratoribus per XIII gr. Facit XXVI gr. sol. In hutta lapicide: Henrich habet duos plum per XIIII gr. item unum pro XII gr. item unum pro X gr. Facit XLVIII gr. sol. Nicolae habet plum pro XII gr. item alium pro X gr. item medium pro VIII gr. item unum pro XVI gr. Facit XLVI gr. sol. Cuncz habet plum pro XII gr. item duos per X gr. item medium pro VIII gr. Facit XL gr. sol. Paur habet fioldach pro IIII gr. sol. Tenkell habet fioldach pro XXII gr. sol. Brabant habet sneklen pro XX gr. sol. Przibik habet sneklen pro XX gr. sol. Wolfel habet plum pro X gr. sol. Wierczpurger habet duos sneklen pro XX gr. sol. Hauman habet fioldach pro XIII gr. sol. Fridell habet lenstuk pro IX gr. item habet tres plum pro IX gr. sol. Alff habet tres lenstuk per X gr. Facit XXX gr. sol. Wernher habet sneklen pro XVIII gr. sol. Grucz rinstein de VIII gr. habet II ulnas minus J quartam. Facit XV gr. sol. Welik habet unam diem pro III gr. sol. Summa in hutta V sexag. et XXVII gr. Item de pictura ymaginis s. Wenceslai ad hostium minus magistro Osvaldo dedimus IJ sexag. gr. Item pro lapidibus receptis ad Omnes Sanctos pro necessitate fabrice dedimus domino Heinlino IIII sexag. et XII gr. Item pro ovis ad reformandos lapides fractos II gr. sol. Summa huius ebdom. XVIII sexag. XLVI gr. et IIII p. fol. 39. Dominica XIIIIa, qua canitur Protector noster. [18. Sept.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. LXXXV per X p. Facit LXXI gr. et II p. sol. Carpentario XX gr. Sociis suis XXXV gr. sol. Fabro de acutione XX gr. item de X synon. XIIJ gr. sol.
Strana 119
25. Sept. 1373. 119 Item eidem de crate ferrea ad sepulchrum s. Wenceslai dedimus IIJ sexag. gr. Item quatuor locatoribus per XVIII gr. Facit LXXII gr. sol. Item muratoribus XX gr. sol. In hutta lapicide: Henrich cum sociis habet V plum, quemlibet per XIII gr. Facit LXV gr. sol. Nicolae habet duos plum per XX gr. item tertium pro XIII gr. item habet arma Brandeburg(ensia) pro VIII gr. Facit LXI gr. sol. Michel habet duos plum per XIII gr. Facit XXVI gr. sol. Brabant habet fiol cum fosten pro XXX gr. sol. Wierczpurger habet fiol pro XXVIII gr. sol. Przibik et Welfl habent fiol pro XXX gr. Item habent winper pro XIIII gr. Facit XLIIII gr. sol. Welfl habet fiol et medium plum pro XXX gr. sol. Paur habet winper pro XIIII gr. Item habet tres winper per X gr. Item habet duos plum per VIII gr. Facit LX gr. sol. Nicuss habet winper pro XIIII gr. item lapidem ad snek pro X gr. Facit XXIIII gr. sol. Hauman habet plum pro XXII gr. sol. Wernher habet plum pro XIIII gr. Item habet fiol pro XXVIII gr. Facit XLII gr. sol. Grucz rinstein de VIII gr. habet III ulnas minus J dritel. Facit XXII gr. et VIII p. sol. Cuncz habet plum pro XX gr. item secundum pro X gr. item alios duos per VIII gr. Facit XLVI gr. sol. Tenkel habet winper pro X gr. sol. Welik habet dies quinque per III gr. Facit XV gr. sol. Item Karlstein de altare IJ gr. sol. Summa in hutta VIII sexag. XLVII gr. et II p. Item pro claviculis V gr. sol. Item in locatione secundi trunci expendi in muratoribus et famulis V gr. Item fabro, qui serravit truncum, dedimus I sexag. gr. Summa totalis huius ebdom. XVIII sexag. III gr. et X p. fol. 39'. Anno domini MCCCLXXIII°. Dominica XVma Inclina. [25. Sept.] Feria quarta festum s. Wenceslai. Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. item eidem pro pelicio in propinna dedimus LXXV gr. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol.
25. Sept. 1373. 119 Item eidem de crate ferrea ad sepulchrum s. Wenceslai dedimus IIJ sexag. gr. Item quatuor locatoribus per XVIII gr. Facit LXXII gr. sol. Item muratoribus XX gr. sol. In hutta lapicide: Henrich cum sociis habet V plum, quemlibet per XIII gr. Facit LXV gr. sol. Nicolae habet duos plum per XX gr. item tertium pro XIII gr. item habet arma Brandeburg(ensia) pro VIII gr. Facit LXI gr. sol. Michel habet duos plum per XIII gr. Facit XXVI gr. sol. Brabant habet fiol cum fosten pro XXX gr. sol. Wierczpurger habet fiol pro XXVIII gr. sol. Przibik et Welfl habent fiol pro XXX gr. Item habent winper pro XIIII gr. Facit XLIIII gr. sol. Welfl habet fiol et medium plum pro XXX gr. sol. Paur habet winper pro XIIII gr. Item habet tres winper per X gr. Item habet duos plum per VIII gr. Facit LX gr. sol. Nicuss habet winper pro XIIII gr. item lapidem ad snek pro X gr. Facit XXIIII gr. sol. Hauman habet plum pro XXII gr. sol. Wernher habet plum pro XIIII gr. Item habet fiol pro XXVIII gr. Facit XLII gr. sol. Grucz rinstein de VIII gr. habet III ulnas minus J dritel. Facit XXII gr. et VIII p. sol. Cuncz habet plum pro XX gr. item secundum pro X gr. item alios duos per VIII gr. Facit XLVI gr. sol. Tenkel habet winper pro X gr. sol. Welik habet dies quinque per III gr. Facit XV gr. sol. Item Karlstein de altare IJ gr. sol. Summa in hutta VIII sexag. XLVII gr. et II p. Item pro claviculis V gr. sol. Item in locatione secundi trunci expendi in muratoribus et famulis V gr. Item fabro, qui serravit truncum, dedimus I sexag. gr. Summa totalis huius ebdom. XVIII sexag. III gr. et X p. fol. 39'. Anno domini MCCCLXXIII°. Dominica XVma Inclina. [25. Sept.] Feria quarta festum s. Wenceslai. Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. item eidem pro pelicio in propinna dedimus LXXV gr. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol.
Strana 120
120 2.—16. Oct. 1373. Famulis per ebdom. LXXX per X p. Facit LXVI gr. et VIII p. sol. Carpentario XX gr. Sociis suis XXIIII gr. sol. Fabro de acutione XII gr. item de XII synon. XV gr. sol. Item quatuor locatoribus per XV gr. Facit LX gr. sol. In hutta nichil fuit. Item emimus de plumbo IIIJ centenarios et IX libras per XLII gr. Facit IIJ sexag. et II gr. sol. Item de vectura plumbi III gr., item de divisione huius IJ gr. sol. Summa huius ebdom. VIII sexag. XXXV gr. et II p. Dominica XVIma, qua canitur Miserere. [2. Oct.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Famulis per ebdom. XC per X p. Facit LXXV gr. sol. Carpentario XX gr. Sociis suis XXXVI gr. sol. Fabro de acutione et de aliis XI gr. sol. Item famulo in propinna quasi valete dedimus VI gr. Item duobus locatoribus per XX gr. Facit XL gr. sol. Item sex locatoribus et istis duobus valete sive finales dedimus cuilibet per XV gr. Facit duas sexag. gr. Item duobus muratoribus finales per XV gr. Facit XXX gr. sol. Item pro sepo II gr. sol. Item pro ovis XVI gr. sol. Summa totalis huius ebdom. VII sexag. VII gr. et IIII p. Hic est finis laboris anni presentis. fol. 40. Dominica XVIIa, qua canitur Justus es domine. [9. Oct.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo VI gr. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis XC per ebdom. cuilibet per X p. LXXV gr. sol. Carpentario XX gr. sol. Sociis suis LXXII gr. sol. Fabro de acutione VIIII gr. sol. In hutta nichil fuit. Summa huius ebdom. IIIIor sexag. et XXII gr. Dominica XVIIIa Da pacem. [16. Oct.] Festum sancti Galli. Feria tertia festum s. Luce. Magistro operis LVI gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol.
120 2.—16. Oct. 1373. Famulis per ebdom. LXXX per X p. Facit LXVI gr. et VIII p. sol. Carpentario XX gr. Sociis suis XXIIII gr. sol. Fabro de acutione XII gr. item de XII synon. XV gr. sol. Item quatuor locatoribus per XV gr. Facit LX gr. sol. In hutta nichil fuit. Item emimus de plumbo IIIJ centenarios et IX libras per XLII gr. Facit IIJ sexag. et II gr. sol. Item de vectura plumbi III gr., item de divisione huius IJ gr. sol. Summa huius ebdom. VIII sexag. XXXV gr. et II p. Dominica XVIma, qua canitur Miserere. [2. Oct.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Famulis per ebdom. XC per X p. Facit LXXV gr. sol. Carpentario XX gr. Sociis suis XXXVI gr. sol. Fabro de acutione et de aliis XI gr. sol. Item famulo in propinna quasi valete dedimus VI gr. Item duobus locatoribus per XX gr. Facit XL gr. sol. Item sex locatoribus et istis duobus valete sive finales dedimus cuilibet per XV gr. Facit duas sexag. gr. Item duobus muratoribus finales per XV gr. Facit XXX gr. sol. Item pro sepo II gr. sol. Item pro ovis XVI gr. sol. Summa totalis huius ebdom. VII sexag. VII gr. et IIII p. Hic est finis laboris anni presentis. fol. 40. Dominica XVIIa, qua canitur Justus es domine. [9. Oct.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo VI gr. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis XC per ebdom. cuilibet per X p. LXXV gr. sol. Carpentario XX gr. sol. Sociis suis LXXII gr. sol. Fabro de acutione VIIII gr. sol. In hutta nichil fuit. Summa huius ebdom. IIIIor sexag. et XXII gr. Dominica XVIIIa Da pacem. [16. Oct.] Festum sancti Galli. Feria tertia festum s. Luce. Magistro operis LVI gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol.
Strana 121
16. Oct. 1373. 121 Famulis XC per ebdom. cuilibet per X p. Facit LXXV gr. sol. Carpentario XX gr. sol. Sociis suis CVIIII gr. sol. Fabro de acutione VIII gr. sol. In hutta lapicide: Johan de Colonia groszail de V gr. habet II ulnas minus dritel. Item alterius zail de IIII gr. habet III ulnas. Facit XX gr. et IIII p. sol. Waczlaw zims de X gr. habet I ulnam minus II czol. Item groszail de V gr. habet III ulnas et I quartam. Item alterius zail de IIII gr. habet IIJ ulnas. Facit XXXV gr. sol. Petrll groszail de V gr. habet I ulnam et II czol. Item alterius zail de IIII gr. habet V ulnas et J quartam. Facit XXVI gr. et IIII p. sol. Andernoch groszail de V gr. habet II ulnas minus dritel. Item alterius de IIII gr. habet VI ulnas. Facit XXXII gr. et IIII p. sol. Paur zims de X gr. habet unam ulnam minus I czol. Item zail de IIII gr. habet III ulnas et dritel. Facit XXII gr. et XI p. sol. Wernher groszail de V gr. habet IIJ ulnas. Item alterius de IIII gr. habet II ulnas et dritel. Facit XIIIJ gr. sol. Grucz krakstein de VII gr. habet II ulnas minus II czol. Item qua- drorum durioris lapidis de X p. habet VIII ulnas minus 1 dritel. Item quadrorum de VIII p. habet VJ ulnas. Facit XXIII gr. et VII p. sol. Summa in hutta due sexag. LIIII gr. et II p. Vectoribus lapidum de Horussan et Zapp: Hubaloni de Zelen(e)cz pro III cur. XIIIJ gr. sol. Machoni ibidem pro VI cur. XXXIJ gr. sol. Michaeli ibidem pro VII cur. XXXVIII gr. sol. Jesconi ibidem pro VII cur. XLII gr. sol. Marssoni de Nehvizd pro III cur. XV gr. sol. Jene ibidem pro VI cur. XXIX gr. sol. Sunt II sexag. et XLIX gr. Nota: domino Benessio arch. Zacen, rectori fabrice in suo salario pro termino sancti Galli dedimus V sexag. gr. Item Andree notario fabrice pro presenti termino dedimus IIIIor sexag. gr. Item magistro Wenceslao carpentario pro subsidio, ut in pacto habet, pro presenti termino dedimus duas sexag. gr. Item magistro Wenceslao fabro, ut eo diligentior sit in labore ecclesie, dedimus unam sexag. gr. Summa huius ebdom. incluso salario officialium prescriptorum videlicet XXII sexag. XLI gr. et II p.
16. Oct. 1373. 121 Famulis XC per ebdom. cuilibet per X p. Facit LXXV gr. sol. Carpentario XX gr. sol. Sociis suis CVIIII gr. sol. Fabro de acutione VIII gr. sol. In hutta lapicide: Johan de Colonia groszail de V gr. habet II ulnas minus dritel. Item alterius zail de IIII gr. habet III ulnas. Facit XX gr. et IIII p. sol. Waczlaw zims de X gr. habet I ulnam minus II czol. Item groszail de V gr. habet III ulnas et I quartam. Item alterius zail de IIII gr. habet IIJ ulnas. Facit XXXV gr. sol. Petrll groszail de V gr. habet I ulnam et II czol. Item alterius zail de IIII gr. habet V ulnas et J quartam. Facit XXVI gr. et IIII p. sol. Andernoch groszail de V gr. habet II ulnas minus dritel. Item alterius de IIII gr. habet VI ulnas. Facit XXXII gr. et IIII p. sol. Paur zims de X gr. habet unam ulnam minus I czol. Item zail de IIII gr. habet III ulnas et dritel. Facit XXII gr. et XI p. sol. Wernher groszail de V gr. habet IIJ ulnas. Item alterius de IIII gr. habet II ulnas et dritel. Facit XIIIJ gr. sol. Grucz krakstein de VII gr. habet II ulnas minus II czol. Item qua- drorum durioris lapidis de X p. habet VIII ulnas minus 1 dritel. Item quadrorum de VIII p. habet VJ ulnas. Facit XXIII gr. et VII p. sol. Summa in hutta due sexag. LIIII gr. et II p. Vectoribus lapidum de Horussan et Zapp: Hubaloni de Zelen(e)cz pro III cur. XIIIJ gr. sol. Machoni ibidem pro VI cur. XXXIJ gr. sol. Michaeli ibidem pro VII cur. XXXVIII gr. sol. Jesconi ibidem pro VII cur. XLII gr. sol. Marssoni de Nehvizd pro III cur. XV gr. sol. Jene ibidem pro VI cur. XXIX gr. sol. Sunt II sexag. et XLIX gr. Nota: domino Benessio arch. Zacen, rectori fabrice in suo salario pro termino sancti Galli dedimus V sexag. gr. Item Andree notario fabrice pro presenti termino dedimus IIIIor sexag. gr. Item magistro Wenceslao carpentario pro subsidio, ut in pacto habet, pro presenti termino dedimus duas sexag. gr. Item magistro Wenceslao fabro, ut eo diligentior sit in labore ecclesie, dedimus unam sexag. gr. Summa huius ebdom. incluso salario officialium prescriptorum videlicet XXII sexag. XLI gr. et II p.
Strana 122
122 23. Oct. 1373. Anno domini MCCCLXXIII°. fol. 40'. Dominica XIXma, qua canitur Salus populi. [23. Oct.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XVI gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol. Hutnemu III gr. sol. Famulis per ebdom. XCIII per X p. LXXVIIJ gr. sol. Carpentario XVI gr. Sociis suis XXVIII gr. sol. Fabro de acutione X gr. sol. Item duobus locatoribus, qui canalia locaverunt super capellam sancti Wenceslai, cuilibet per XV gr. sol. Item duobus muratoribus per XII gr. sol. In hutta lapicide: Michel habet glenderstuk pro XXIIII gr. sol. Gerlach habet zalfus pro VIII gr. Item groszail de V gr. habet V j quartas. Facit XIIII gr. et X p. sol. Johan minoris zail de IIII gr. habet III ulnas minus quartam. Item habet zailfus pro VIII gr. Facit XIX gr. sol. Waczlaw maioris zail de V gr. habet I ulnam et II czol. Facit V gr. et V p. sol. Petrll minoris zail de IIII gr. habet V ulnas pro XX gr. sol. Andernoch zims de X gr. habet II ulnas minus J dritel. Facit XVIII gr. et IIII p. sol. Paur minoris zail de IIII gr. habet I ulnam minus II czol. Item maioris de V gr. habet IIJ ulnas. Facit XVI gr. et II p. sol. Grucz quadrorum de VIII p. habet XIIII ulnas pro IX gr. et IIII p. Summa in hutta due sexag. VII gr. et I p. Vectoribus lapidum de Horussan: Hubal de Zelen(e)cz pro VIII cur. XLII gr. sol. Macha de Zelen(e)cz pro IIII cur. XXI gr. sol. Michaeli ibidem pro III cur. XVII gr. sol. Jesconi de Zelen(e)cz pro IIII cur. XXI gr. sol. Rzehaconi de Sotalicz pro V cur. XXV gr. sol. Marssoni de Nehvizd pro X cur. XLI gr. sol. Mathie de Brandiss pro IIII cur. XXII gr. sol. Borssoni de Trzieboradicz 1) pro II cur. VIII gr. sol. Machoni de Nehvizd pro VIII cur. XXXV gr. sol. Summa III sexag. et LII gr. Item pro sepo II gr. sol. Item pro claviculis podlazni III gr. sol. Summa totalis huius ebdom. X sexag. XXVIII gr. et VII p. 1) Im Bezirke Karolinenthal.
122 23. Oct. 1373. Anno domini MCCCLXXIII°. fol. 40'. Dominica XIXma, qua canitur Salus populi. [23. Oct.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XVI gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol. Hutnemu III gr. sol. Famulis per ebdom. XCIII per X p. LXXVIIJ gr. sol. Carpentario XVI gr. Sociis suis XXVIII gr. sol. Fabro de acutione X gr. sol. Item duobus locatoribus, qui canalia locaverunt super capellam sancti Wenceslai, cuilibet per XV gr. sol. Item duobus muratoribus per XII gr. sol. In hutta lapicide: Michel habet glenderstuk pro XXIIII gr. sol. Gerlach habet zalfus pro VIII gr. Item groszail de V gr. habet V j quartas. Facit XIIII gr. et X p. sol. Johan minoris zail de IIII gr. habet III ulnas minus quartam. Item habet zailfus pro VIII gr. Facit XIX gr. sol. Waczlaw maioris zail de V gr. habet I ulnam et II czol. Facit V gr. et V p. sol. Petrll minoris zail de IIII gr. habet V ulnas pro XX gr. sol. Andernoch zims de X gr. habet II ulnas minus J dritel. Facit XVIII gr. et IIII p. sol. Paur minoris zail de IIII gr. habet I ulnam minus II czol. Item maioris de V gr. habet IIJ ulnas. Facit XVI gr. et II p. sol. Grucz quadrorum de VIII p. habet XIIII ulnas pro IX gr. et IIII p. Summa in hutta due sexag. VII gr. et I p. Vectoribus lapidum de Horussan: Hubal de Zelen(e)cz pro VIII cur. XLII gr. sol. Macha de Zelen(e)cz pro IIII cur. XXI gr. sol. Michaeli ibidem pro III cur. XVII gr. sol. Jesconi de Zelen(e)cz pro IIII cur. XXI gr. sol. Rzehaconi de Sotalicz pro V cur. XXV gr. sol. Marssoni de Nehvizd pro X cur. XLI gr. sol. Mathie de Brandiss pro IIII cur. XXII gr. sol. Borssoni de Trzieboradicz 1) pro II cur. VIII gr. sol. Machoni de Nehvizd pro VIII cur. XXXV gr. sol. Summa III sexag. et LII gr. Item pro sepo II gr. sol. Item pro claviculis podlazni III gr. sol. Summa totalis huius ebdom. X sexag. XXVIII gr. et VII p. 1) Im Bezirke Karolinenthal.
Strana 123
30. Oct. — 6. Nov. 1373. 123 fol. 41. Dominica XXma, qua canitur Omnia que fecisti. [30. Oct.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XVI gr. sol. Hutnemu III gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol. Famulis LXIII per X p. Facit LIIJ gr. sol. Carpentario XVI gr. Sociis suis tribus XLV gr. sol. Fabro de acutione IX gr. sol. Item uni locatori in canalibus VIII gr. sol. In hutta lapicide: Michel habet duos captel per VIII gr. Facit XVI gr. sol. Johan habet zailfus pro IX gr. sol. Gerlach zims de X gr. habet IJ ulnas minus czol pro XIIII gr. et VII p. sol. Waczlaw zims eiusdem habet II ulnas minus dritel pro XVI gr. et VIII p. sol. Petrll eiusdem zims habet III ulnas minus quartam pro XXVIIJ gr. sol. Andernoch habet duos zailfus per VIII gr. Item zims de X gr. habet I ulnam minus I czol. Facit XXV gr. et VII p. sol. Paur zims de X gr. habet ulnam minus II czol pro IX gr. et II p. sol. Wernher zims eiusdem habet II ulnas minus dritel pro XVI gr. et VIII p. sol. Grucz quadrorum per VIII p. habet XV ulnas minus quartam. Facit X gr. minus II p. sol. Summa in hutta due sexag, et XXV gr. Lapicidis (sic!) vectoribus lapidum de Horussan: Pesconi de Zelen(e)cz pro III cur. XIIII gr. sol. Jesconi de Zelen(e)cz pro IIII cur. XVIJ gr. sol. Smelczoni de Lethnan pro II cur. XI gr. sol. Borssoni de Trzeboradicz pro VI cur. XXI gr. sol. Michaeli de Zelen(e)cz pro IX cur. XLVII gr. sol. Rzehaconi de Sotalicz pro III cur. XII gr. sol. Hubaloni de Zelen(e)cz pro VII cur. XXXII gr. sol. Machoni de Zelen(e)cz pro VI cur. XXXI gr. sol. Vitkoni de Praga pro V cur. XXVI gr. sol. Andree de Zelen(e)cz pro III cur. XV gr. sol. Summa III sexag. et XLVJ gr. Item pro claviculis dictis podlauzni V gr. sol. Summa totalis huius ebdom. novem sexag. et XLV gr. fol. 41'. Anno domini M CCCLXXIII°. Dominica XXIms, qua canitur In voluntate tua Domine. [6. Nov.] Parlerio XVI gr. sol. Magistro operis LVI gr. sol. Hutnemu III gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol.
30. Oct. — 6. Nov. 1373. 123 fol. 41. Dominica XXma, qua canitur Omnia que fecisti. [30. Oct.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XVI gr. sol. Hutnemu III gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol. Famulis LXIII per X p. Facit LIIJ gr. sol. Carpentario XVI gr. Sociis suis tribus XLV gr. sol. Fabro de acutione IX gr. sol. Item uni locatori in canalibus VIII gr. sol. In hutta lapicide: Michel habet duos captel per VIII gr. Facit XVI gr. sol. Johan habet zailfus pro IX gr. sol. Gerlach zims de X gr. habet IJ ulnas minus czol pro XIIII gr. et VII p. sol. Waczlaw zims eiusdem habet II ulnas minus dritel pro XVI gr. et VIII p. sol. Petrll eiusdem zims habet III ulnas minus quartam pro XXVIIJ gr. sol. Andernoch habet duos zailfus per VIII gr. Item zims de X gr. habet I ulnam minus I czol. Facit XXV gr. et VII p. sol. Paur zims de X gr. habet ulnam minus II czol pro IX gr. et II p. sol. Wernher zims eiusdem habet II ulnas minus dritel pro XVI gr. et VIII p. sol. Grucz quadrorum per VIII p. habet XV ulnas minus quartam. Facit X gr. minus II p. sol. Summa in hutta due sexag, et XXV gr. Lapicidis (sic!) vectoribus lapidum de Horussan: Pesconi de Zelen(e)cz pro III cur. XIIII gr. sol. Jesconi de Zelen(e)cz pro IIII cur. XVIJ gr. sol. Smelczoni de Lethnan pro II cur. XI gr. sol. Borssoni de Trzeboradicz pro VI cur. XXI gr. sol. Michaeli de Zelen(e)cz pro IX cur. XLVII gr. sol. Rzehaconi de Sotalicz pro III cur. XII gr. sol. Hubaloni de Zelen(e)cz pro VII cur. XXXII gr. sol. Machoni de Zelen(e)cz pro VI cur. XXXI gr. sol. Vitkoni de Praga pro V cur. XXVI gr. sol. Andree de Zelen(e)cz pro III cur. XV gr. sol. Summa III sexag. et XLVJ gr. Item pro claviculis dictis podlauzni V gr. sol. Summa totalis huius ebdom. novem sexag. et XLV gr. fol. 41'. Anno domini M CCCLXXIII°. Dominica XXIms, qua canitur In voluntate tua Domine. [6. Nov.] Parlerio XVI gr. sol. Magistro operis LVI gr. sol. Hutnemu III gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol.
Strana 124
124 13. Nov. 1373. Famulis XXX per ebdom. per X p. Facit XXV gr. sol. Carpentario XVI gr. Socio suo XX gr. sol. Fabro de acutione IX gr. item de una syna XV p. sol. Item locatoribus, qui ruptum glender locaverunt, V gr. sol. In hutta lapicide: Michel habet III zailcaptel per VIII gr. Facit XXIIII gr. sol. Johan zims de X gr. habet II ulnas minus II czol. Facit XIX gr. et II p. sol. Gerlach habet II captel per VIII gr. et tertium pro IX gr. Facit XXV gr. sol. Waczlaw zims de X gr. habet duas ulnas minus dritel. Facit XVI gr. et VIII p. sol. Petrll eiusdem zims habet IJ ulnas minus czol. Facit XIIII gr. et VII p. sol. Andernoch habet duos fosten per X gr. Facit XX gr. sol. Paur zims habet II ulnas minus I czol. Facit XIX gr. et VII p. sol. Wernher predicti zims habet I4 ulnas et II czol. Facit XVI gr. minus II p. sol. Grucz quadrorum per VI p. habet XII ulnas. Facit VI gr. sol. Summa in hutta due sexag. XL gr. et X p. Vectoribus lapidum de Horussan: Wesselczoni de Lethnan pro V curr. XXII gr. sol. Jesconi de Zelen(e)cz pro VI cur. XXVI gr. sol. Rzehaconi de Sotalicz pro I cur. VI gr. sol. Michaeli de Zelen(e)cz pro VII cur. XLII gr. sol. Welconi de Sestegovicz 1) pro XI cur. LVIII gr. sol. Machoni de Zelen(e)cz pro VII cur. XXXVI gr. sol. Wrabczoni de Zelen(e)cz pro V cur. XXV gr. sol. Welconi de Zehrovicz pro duobus cur. XII gr. sol. Summa III sexag. et XLVII gr. Summa huius ebdom, totalis IX sexag. III gr. et I p. fol. 42. Dominica XXII Si iniquitates. [13. Nov.] Feria sexta festum Martini. Parlerio XVI gr. sol. Magistro operis LVI gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol. Hutnemu III gr. sol. Famulis per ebdom. XXXIIII, cuilibet per X p. Facit XXVIII gr. et IIII p. sol. 1) Offenbar das frühere Sestovicz.
124 13. Nov. 1373. Famulis XXX per ebdom. per X p. Facit XXV gr. sol. Carpentario XVI gr. Socio suo XX gr. sol. Fabro de acutione IX gr. item de una syna XV p. sol. Item locatoribus, qui ruptum glender locaverunt, V gr. sol. In hutta lapicide: Michel habet III zailcaptel per VIII gr. Facit XXIIII gr. sol. Johan zims de X gr. habet II ulnas minus II czol. Facit XIX gr. et II p. sol. Gerlach habet II captel per VIII gr. et tertium pro IX gr. Facit XXV gr. sol. Waczlaw zims de X gr. habet duas ulnas minus dritel. Facit XVI gr. et VIII p. sol. Petrll eiusdem zims habet IJ ulnas minus czol. Facit XIIII gr. et VII p. sol. Andernoch habet duos fosten per X gr. Facit XX gr. sol. Paur zims habet II ulnas minus I czol. Facit XIX gr. et VII p. sol. Wernher predicti zims habet I4 ulnas et II czol. Facit XVI gr. minus II p. sol. Grucz quadrorum per VI p. habet XII ulnas. Facit VI gr. sol. Summa in hutta due sexag. XL gr. et X p. Vectoribus lapidum de Horussan: Wesselczoni de Lethnan pro V curr. XXII gr. sol. Jesconi de Zelen(e)cz pro VI cur. XXVI gr. sol. Rzehaconi de Sotalicz pro I cur. VI gr. sol. Michaeli de Zelen(e)cz pro VII cur. XLII gr. sol. Welconi de Sestegovicz 1) pro XI cur. LVIII gr. sol. Machoni de Zelen(e)cz pro VII cur. XXXVI gr. sol. Wrabczoni de Zelen(e)cz pro V cur. XXV gr. sol. Welconi de Zehrovicz pro duobus cur. XII gr. sol. Summa III sexag. et XLVII gr. Summa huius ebdom, totalis IX sexag. III gr. et I p. fol. 42. Dominica XXII Si iniquitates. [13. Nov.] Feria sexta festum Martini. Parlerio XVI gr. sol. Magistro operis LVI gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol. Hutnemu III gr. sol. Famulis per ebdom. XXXIIII, cuilibet per X p. Facit XXVIII gr. et IIII p. sol. 1) Offenbar das frühere Sestovicz.
Strana 125
20. Nov. 1373. 125 Carpentario XVI gr. Socio suo XV gr. Item eidem pro tunica hiemali dedimus XXX gr. Fabro de acutione X gr. sol. Martyno, qui funes facit ad totum laborem, pro tunica hiemali dedimus XX gr. In hutta lapicide: Michel habet tres captell quemlibet per VIII gr. Facit XXIIII gr. sol. Johan zims de X gr. habet I ulnam et II czol et quadrorum habet VII quartas. Facit XII gr. sol. Gerlach habet III captell pro XXV gr. sol. Andernoch habet duos fosten per X gr. Facit XX gr. sol. Aufelt Waczlaw habet consimiles fosten pro XX gr. sol. Petrll habet duos fosten per X gr. Item zims de X gr. habet IIJ quartas. Facit XXVIII gr. et IIII p. sol. Paur habet duos fosten pro XX gr. sol. Wernher habet consimiles fosten pro XX gr. sol. Grucz krakstein de VI gr. habet II ulnas et dritel. Facit XIIII gr. sol. Summa in hutta tres sexag. III gr. et IIII p. Vectoribus lapidum: Andree de Zelen(e)cz pro IIII cur. XXI gr. sol. Machoni de Hradek pro X cur. LII gr. sol. Pesconi de Zelen(e)cz pro III cur. XVI gr. sol. Jechuloni de Zelen(e)cz pro III cur. XIIII gr. sol. Witkoni de Praga pro IX cur. LVII gr. sol. Marssoni de Nehvizd pro V cur. XXIX gr. sol. Mathie de Nehvizd pro VII cur. XLI gr. sol. Rzehaconi de Sotalicz pro VI cur. XXXV gr. sol. Welconi de Sestovicz pro VII cur. XLJ gr. sol. Summa V sexag. et VJ gr. Item Rudlino pro emendatione fenestrarum in locatione vitrorum in capella ducis Saxonie V gr. sol. Item pro claviculis dictis podlazni III gr. sol. Item pro sera XX p. sol. Item pro candelabro cum ymagine sancti Wenceslai ad truncum VII gr. sol. Summa totalis huius ebdom. XI sexag. XLIII gr. et X p. fol. 42'. Dominica ultima, qua canitur Dicit dominus. [20. Nov.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XVI gr. sol. Wieczemilo IIII 1) gr. sol. Hutnemu III gr. sol. 1) VI durchstrichen.
20. Nov. 1373. 125 Carpentario XVI gr. Socio suo XV gr. Item eidem pro tunica hiemali dedimus XXX gr. Fabro de acutione X gr. sol. Martyno, qui funes facit ad totum laborem, pro tunica hiemali dedimus XX gr. In hutta lapicide: Michel habet tres captell quemlibet per VIII gr. Facit XXIIII gr. sol. Johan zims de X gr. habet I ulnam et II czol et quadrorum habet VII quartas. Facit XII gr. sol. Gerlach habet III captell pro XXV gr. sol. Andernoch habet duos fosten per X gr. Facit XX gr. sol. Aufelt Waczlaw habet consimiles fosten pro XX gr. sol. Petrll habet duos fosten per X gr. Item zims de X gr. habet IIJ quartas. Facit XXVIII gr. et IIII p. sol. Paur habet duos fosten pro XX gr. sol. Wernher habet consimiles fosten pro XX gr. sol. Grucz krakstein de VI gr. habet II ulnas et dritel. Facit XIIII gr. sol. Summa in hutta tres sexag. III gr. et IIII p. Vectoribus lapidum: Andree de Zelen(e)cz pro IIII cur. XXI gr. sol. Machoni de Hradek pro X cur. LII gr. sol. Pesconi de Zelen(e)cz pro III cur. XVI gr. sol. Jechuloni de Zelen(e)cz pro III cur. XIIII gr. sol. Witkoni de Praga pro IX cur. LVII gr. sol. Marssoni de Nehvizd pro V cur. XXIX gr. sol. Mathie de Nehvizd pro VII cur. XLI gr. sol. Rzehaconi de Sotalicz pro VI cur. XXXV gr. sol. Welconi de Sestovicz pro VII cur. XLJ gr. sol. Summa V sexag. et VJ gr. Item Rudlino pro emendatione fenestrarum in locatione vitrorum in capella ducis Saxonie V gr. sol. Item pro claviculis dictis podlazni III gr. sol. Item pro sera XX p. sol. Item pro candelabro cum ymagine sancti Wenceslai ad truncum VII gr. sol. Summa totalis huius ebdom. XI sexag. XLIII gr. et X p. fol. 42'. Dominica ultima, qua canitur Dicit dominus. [20. Nov.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XVI gr. sol. Wieczemilo IIII 1) gr. sol. Hutnemu III gr. sol. 1) VI durchstrichen.
Strana 126
126 27. Nov. 1373. Famulis per ebdom. XVIII per X p. Facit XV gr. sol. Carpentario XVI gr. Socio suo XIIJ gr. sol. Fabro de acutione IX gr. sol. In hutta lapicide: Michel habet III zailcaptel per IX gr. Facit XXVII gr. sol. Gerlach habet III captel consimiles etiam pro XXVII gr. sol. Johan zims de X gr. habet II ulnas. Facit XX gr. sol. Waczlaw habet fosten pro X gr. Item clainzeil de IIII gr. habet IIJ ulnas et J quartam. Facit XXJ gr. sol. Andernoch habet duos fosten per X gr. Item habet fenstrpank pro X gr. Facit XXX gr. sol. Petrll habet duos fosten per X gr. Item clainzel de IIII gr. habet IJ ulnas. Facit XXVI gr. sol. Paur habet II fosten per X gr. Facit XX gr. sol. Grucz krakstein de VIII gr. habet II ulnas minus II czol. Facit XV gr. et IIII p. sol. Wernher habet fosten pro X gr. Item zims de X gr. habet IIIJ quartas. Facit XVIII gr. et IX p. sol. Summa in hutta III sexag. XXIIII gr. et VII p. Vectoribus lapidum de Zap et Horussan: Michaeli de Zelen(e)cz pro VI cur. XXXII gr. sol. Marssoni de Nehvizd pro IIII cur. XXI gr. sol. Michaeli de Nehvizd pro III cur. XVIII gr. sol. Jesconi de Zelen(e)cz pro V cur. XXII gr. sol. Andree de Zelen(e)cz pro V cur. XXVI gr. sol. Wenceslao de Zelenecz pro VII cur. XXXV gr. sol. Hubaloni de Zelenecz pro III cur. XXI gr. sol. Wrabczoni de Zelenecz pro VI cur. XXXI gr. sol. Mathie de Praga pro VIII cur. XLII gr. sol. Welconi de Sestovicz pro X cur. LXIII gr. sol. Rzehaconi de Sotalicz pro V cur. XXIIII gr. sol. Mathie de Brandis pro V cur. XXV gr. sol. Witkoni de Praga pro VII cur. XLII gr. sol. Summa VI sexag. et XLII gr. Summa totalis huius ebdom. XII sexag. XVIII gr. et I p. fol. 43. Anno domini M°CCCLXXIII°. Dominica prima in adventu domini Ad te levavi. [27. Nov.] Magistro operis LVI gr. item eidem pro veste hiemali IIII sexag. sol. Hutnemu III gr. sol. Parlerio XVI gr. sol.
126 27. Nov. 1373. Famulis per ebdom. XVIII per X p. Facit XV gr. sol. Carpentario XVI gr. Socio suo XIIJ gr. sol. Fabro de acutione IX gr. sol. In hutta lapicide: Michel habet III zailcaptel per IX gr. Facit XXVII gr. sol. Gerlach habet III captel consimiles etiam pro XXVII gr. sol. Johan zims de X gr. habet II ulnas. Facit XX gr. sol. Waczlaw habet fosten pro X gr. Item clainzeil de IIII gr. habet IIJ ulnas et J quartam. Facit XXJ gr. sol. Andernoch habet duos fosten per X gr. Item habet fenstrpank pro X gr. Facit XXX gr. sol. Petrll habet duos fosten per X gr. Item clainzel de IIII gr. habet IJ ulnas. Facit XXVI gr. sol. Paur habet II fosten per X gr. Facit XX gr. sol. Grucz krakstein de VIII gr. habet II ulnas minus II czol. Facit XV gr. et IIII p. sol. Wernher habet fosten pro X gr. Item zims de X gr. habet IIIJ quartas. Facit XVIII gr. et IX p. sol. Summa in hutta III sexag. XXIIII gr. et VII p. Vectoribus lapidum de Zap et Horussan: Michaeli de Zelen(e)cz pro VI cur. XXXII gr. sol. Marssoni de Nehvizd pro IIII cur. XXI gr. sol. Michaeli de Nehvizd pro III cur. XVIII gr. sol. Jesconi de Zelen(e)cz pro V cur. XXII gr. sol. Andree de Zelen(e)cz pro V cur. XXVI gr. sol. Wenceslao de Zelenecz pro VII cur. XXXV gr. sol. Hubaloni de Zelenecz pro III cur. XXI gr. sol. Wrabczoni de Zelenecz pro VI cur. XXXI gr. sol. Mathie de Praga pro VIII cur. XLII gr. sol. Welconi de Sestovicz pro X cur. LXIII gr. sol. Rzehaconi de Sotalicz pro V cur. XXIIII gr. sol. Mathie de Brandis pro V cur. XXV gr. sol. Witkoni de Praga pro VII cur. XLII gr. sol. Summa VI sexag. et XLII gr. Summa totalis huius ebdom. XII sexag. XVIII gr. et I p. fol. 43. Anno domini M°CCCLXXIII°. Dominica prima in adventu domini Ad te levavi. [27. Nov.] Magistro operis LVI gr. item eidem pro veste hiemali IIII sexag. sol. Hutnemu III gr. sol. Parlerio XVI gr. sol.
Strana 127
4. Dec. 1373. 127 Wieczemilo IIII gr. sol. Famulis per ebdom. XVIII per X p. Facit XV gr. sol. Carpentario XLI gr. — Socio suo XV gr. sol. Fabro de acutione XII gr. sol. In hutta lapicidarum ista septimana nichil; ad futuram distulimus. Vectoribus lapidum de Horussan: Michoni de Nehvizd pro III cur. XVII gr. sol. Hawloni de Nehvizd pro VI cur. XXIX gr. sol. Welconi de Sestovicz pro V cur. XXVIII gr. sol. Weliconi ibidem pro II cur. XIII gr. sol. Machoni de Zelen(e)cz pro VIII cur. XLV gr. sol. Jesconi de Zelen(e)cz pro V cur. XXIX gr. sol. Mathie de Brandis pro IIII cur. XIIII gr. sol. Marziconi de Zelen(e)cz pro V cur. XXIX gr. sol. Juriconi de Praga pro V cur. XXXIII gr. sol. Mathie de Praga pro VI cur. XXXV gr. sol. Rzehaconi de Sotalicz pro VII cur. XXXIII gr. sol. Witkoni de Praga pro V cur. XXVIII gr. sol. Michaeli de Zelen(e)cz pro XII cur. LXVI gr. sol. Duchconi de Svemislicz pro III cur. XIIII gr. sol. Hubaloni de Zelen(e)cz pro II cur. XII gr. sol. Mikoni de Zelen(e)cz pro IIII cur. XX gr. sol. Vissoni de Svemislicz pro II cur. XIII gr. sol. Welconi de Zehrovicz pro VI cur. XXXV gr. sol. Summa VIII sexag. et XIII gr. Item pro claviculis III gr. sol. Item pro sepo II gr. sol. Summa totalis huius ebdom. XIIII sexag. et XXXV gr. Anno domini MCCC LXXIII°. fol. 43°. Dominica secunda in adventu Populus Syon. [4. Dec. Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XVI gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol. Hutnemu III gr. sol. Famulis XV per ebdom. cuilibet per X p. Facit XIIJ gr. sol. Carpentario XVI gr. sol. Sociis suis XX gr. sol. Fabro de acutione XI gr. sol. Paulo muratori, qui in sepulchris principum laboravit, III gr. sol. In hutta lapicide: Michael et Johan habent X captel per IX gr. item decimum pro X gr. Facit C gr. sol.
4. Dec. 1373. 127 Wieczemilo IIII gr. sol. Famulis per ebdom. XVIII per X p. Facit XV gr. sol. Carpentario XLI gr. — Socio suo XV gr. sol. Fabro de acutione XII gr. sol. In hutta lapicidarum ista septimana nichil; ad futuram distulimus. Vectoribus lapidum de Horussan: Michoni de Nehvizd pro III cur. XVII gr. sol. Hawloni de Nehvizd pro VI cur. XXIX gr. sol. Welconi de Sestovicz pro V cur. XXVIII gr. sol. Weliconi ibidem pro II cur. XIII gr. sol. Machoni de Zelen(e)cz pro VIII cur. XLV gr. sol. Jesconi de Zelen(e)cz pro V cur. XXIX gr. sol. Mathie de Brandis pro IIII cur. XIIII gr. sol. Marziconi de Zelen(e)cz pro V cur. XXIX gr. sol. Juriconi de Praga pro V cur. XXXIII gr. sol. Mathie de Praga pro VI cur. XXXV gr. sol. Rzehaconi de Sotalicz pro VII cur. XXXIII gr. sol. Witkoni de Praga pro V cur. XXVIII gr. sol. Michaeli de Zelen(e)cz pro XII cur. LXVI gr. sol. Duchconi de Svemislicz pro III cur. XIIII gr. sol. Hubaloni de Zelen(e)cz pro II cur. XII gr. sol. Mikoni de Zelen(e)cz pro IIII cur. XX gr. sol. Vissoni de Svemislicz pro II cur. XIII gr. sol. Welconi de Zehrovicz pro VI cur. XXXV gr. sol. Summa VIII sexag. et XIII gr. Item pro claviculis III gr. sol. Item pro sepo II gr. sol. Summa totalis huius ebdom. XIIII sexag. et XXXV gr. Anno domini MCCC LXXIII°. fol. 43°. Dominica secunda in adventu Populus Syon. [4. Dec. Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XVI gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol. Hutnemu III gr. sol. Famulis XV per ebdom. cuilibet per X p. Facit XIIJ gr. sol. Carpentario XVI gr. sol. Sociis suis XX gr. sol. Fabro de acutione XI gr. sol. Paulo muratori, qui in sepulchris principum laboravit, III gr. sol. In hutta lapicide: Michael et Johan habent X captel per IX gr. item decimum pro X gr. Facit C gr. sol.
Strana 128
128 11. Dec. 1373. Mertlinus habet I captel pro IX gr. sol. Gerlach habet IIII captel per IX gr. et Vum pro X gr. Facit XLVI gr. sol. Andernoch habet IIII fosten per X gr. item I fenestrpanc pro X gr. Facit L gr. sol. Waczlaw zims de X gr. habet IIIJ ulnas. Item quadrorum per VIII p. habet IX ulnas, item tres dies per III gr. Facit L gr. sol. Wierczpurger zims de X gr. habet II ulnas. Item quadrorum habet XV ulnas. Facit XXX gr. sol. Petrll zims de X gr. habet II ulnas minus 4 quartam. Item habet duos fosten per X gr. Item quadrorum habet VIII ulnas per VIII p. Facit XXXIIII gr. et I p. sol. Hensel habet fosten pro X gr. et fenestrpanc etiam pro X gr. Facit XX gr. sol. Paur habet IIII fosten per X gr. Facit XL gr. sol. Wernher zims de X gr. habet IIII ulnas. Facit XL gr. sol. Grucz krakstein de VIII gr. habet IIII ulnas minus 1 quartam. Item quadrorum habet VIIJ ulnas per VIII p. Facit XXXVI gr. sol. Summa in hutta VIIJ sexag. V gr. et I p. Vectoribus lapidum: Witkoni de Praga pro III cur. XV gr. sol. Welconi de Sestovicz pro VI cur. XXXIII gr. sol. Michaeli de Nehvizd pro VI cur. XXXV gr. sol. Mathie de Nehvizd pro V cur. XXVIII gr. sol. Jesconi de Zelen(e)cz pro III cur. XIIII gr. sol. Karolo de Zelen(e)cz pro III cur. XV gr. sol. Michaeli de Zelen(e)cz pro V cur. XXVI gr. sol. Mathie de Brandis pro V cur. XXIX gr. sol. Rzehaconi de Sotalicz pro VI cur. XXXII gr. sol. Jurziconi de Praga pro III cur. XIIII gr. sol. Mathie de Praga pro IIII cur. XXVII gr. sol. Welconi de Sestovicz pro VIII cur. XLIIII gr. sol. Wenceslao de Zehrovicz pro II cur. XV gr. sol. Welconi de Zehrovicz pro VI cur. XXVIII gr. sol. Summa V sexag. et LV gr. Summa totalis huius ebdom. XV sexag. LI gr. et VII p. fol. 44. Dominica tertia in Adventu Gaudete. [11. Dec.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XVI gr. sol. Hutnemu III gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol. Famulis XX per IX p. Facit XV gr. sol.
128 11. Dec. 1373. Mertlinus habet I captel pro IX gr. sol. Gerlach habet IIII captel per IX gr. et Vum pro X gr. Facit XLVI gr. sol. Andernoch habet IIII fosten per X gr. item I fenestrpanc pro X gr. Facit L gr. sol. Waczlaw zims de X gr. habet IIIJ ulnas. Item quadrorum per VIII p. habet IX ulnas, item tres dies per III gr. Facit L gr. sol. Wierczpurger zims de X gr. habet II ulnas. Item quadrorum habet XV ulnas. Facit XXX gr. sol. Petrll zims de X gr. habet II ulnas minus 4 quartam. Item habet duos fosten per X gr. Item quadrorum habet VIII ulnas per VIII p. Facit XXXIIII gr. et I p. sol. Hensel habet fosten pro X gr. et fenestrpanc etiam pro X gr. Facit XX gr. sol. Paur habet IIII fosten per X gr. Facit XL gr. sol. Wernher zims de X gr. habet IIII ulnas. Facit XL gr. sol. Grucz krakstein de VIII gr. habet IIII ulnas minus 1 quartam. Item quadrorum habet VIIJ ulnas per VIII p. Facit XXXVI gr. sol. Summa in hutta VIIJ sexag. V gr. et I p. Vectoribus lapidum: Witkoni de Praga pro III cur. XV gr. sol. Welconi de Sestovicz pro VI cur. XXXIII gr. sol. Michaeli de Nehvizd pro VI cur. XXXV gr. sol. Mathie de Nehvizd pro V cur. XXVIII gr. sol. Jesconi de Zelen(e)cz pro III cur. XIIII gr. sol. Karolo de Zelen(e)cz pro III cur. XV gr. sol. Michaeli de Zelen(e)cz pro V cur. XXVI gr. sol. Mathie de Brandis pro V cur. XXIX gr. sol. Rzehaconi de Sotalicz pro VI cur. XXXII gr. sol. Jurziconi de Praga pro III cur. XIIII gr. sol. Mathie de Praga pro IIII cur. XXVII gr. sol. Welconi de Sestovicz pro VIII cur. XLIIII gr. sol. Wenceslao de Zehrovicz pro II cur. XV gr. sol. Welconi de Zehrovicz pro VI cur. XXVIII gr. sol. Summa V sexag. et LV gr. Summa totalis huius ebdom. XV sexag. LI gr. et VII p. fol. 44. Dominica tertia in Adventu Gaudete. [11. Dec.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XVI gr. sol. Hutnemu III gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol. Famulis XX per IX p. Facit XV gr. sol.
Strana 129
11. Dec. 1373. 129 Carpentario XVI gr. Sociis suis XXV gr. sol. Fabro de acutione XV gr. item pro claviculis V gr. sol. Item pro sepo et cerevisia famulis IIII gr. sol. In hutta lapicide: Michael et Johan habent duos sturcz per XVIII gr. Item habent gros- captel pro X gr. Facit XLVI gr. sol. Gerlach habet sturcz pro XVIII gr. sol. Waczlaw zims de X gr. habet ulnam. Item habet duos fosten per X gr. Facit XXX gr. sol. Wierczpurger habet duos fosten pro XX gr. sol. Andernoch habet duos fosten et tertium fenesterpanc pro XXX gr. sol. Hensel habet fosten pro X gr. sol. Paur habet duos fosten pro XX gr. sol. Petrll habet duos fosten per X gr. et ulnam fosten pro X gr. Facit XXX gr. sol. Wernher habet fosten et zims pro XX gr. sol. Grucz krakstein de VIII gr. habet II ulnas et J dritel. Facit XVII gr. et IIII p. sol. Summa in hutta IIII sexag. et XVI p. Vectores (sic!) lapidum: Vissoni de Svemislicz pro III cur. XVIII gr. sol. Cozloni de Zelen(e)cz pro III cur. XVII gr. sol. Procopio de Sotalicz pro IIII cur. XXI gr. sol. Andree de Zelen(e)cz pro IIII cur. XXIIII gr. sol. Jesconi de Zelen(e)cz pro II cur. XIII gr. sol. Mathie de Brandis pro III cur. XVI gr. sol. Michaeli de Zelen(e)cz pro XII cur. LXXIIII gr. sol. Witkoni de Praga pro II cur. XI gr. sol. Hawloni de Nehvizd pro III cur. XV gr. sol. Jurziconi de Praga pro II cur. XIIII gr. sol. Laurencio de Praga pro II cur. XI gr. sol. Welconi de Sestovicz pro VI cur. XXXII gr. sol. Welconi de Sehrovicz pro VIII cur. LV gr. sol. Summa V sexag. et XXI gr. Item pro laminibus in sepulchra regum et principum de sculptura dedimus L gr. Item Paulo muratori de sepulthura principum VII gr. sol. Item Wenceslao locatori lapidum in dictis sepulchris X gr. sol. Summa totalis huius ebdom. XIII sexag. VIII gr. et IIII p. Neuwirth, Wochenrechnungen. 9
11. Dec. 1373. 129 Carpentario XVI gr. Sociis suis XXV gr. sol. Fabro de acutione XV gr. item pro claviculis V gr. sol. Item pro sepo et cerevisia famulis IIII gr. sol. In hutta lapicide: Michael et Johan habent duos sturcz per XVIII gr. Item habent gros- captel pro X gr. Facit XLVI gr. sol. Gerlach habet sturcz pro XVIII gr. sol. Waczlaw zims de X gr. habet ulnam. Item habet duos fosten per X gr. Facit XXX gr. sol. Wierczpurger habet duos fosten pro XX gr. sol. Andernoch habet duos fosten et tertium fenesterpanc pro XXX gr. sol. Hensel habet fosten pro X gr. sol. Paur habet duos fosten pro XX gr. sol. Petrll habet duos fosten per X gr. et ulnam fosten pro X gr. Facit XXX gr. sol. Wernher habet fosten et zims pro XX gr. sol. Grucz krakstein de VIII gr. habet II ulnas et J dritel. Facit XVII gr. et IIII p. sol. Summa in hutta IIII sexag. et XVI p. Vectores (sic!) lapidum: Vissoni de Svemislicz pro III cur. XVIII gr. sol. Cozloni de Zelen(e)cz pro III cur. XVII gr. sol. Procopio de Sotalicz pro IIII cur. XXI gr. sol. Andree de Zelen(e)cz pro IIII cur. XXIIII gr. sol. Jesconi de Zelen(e)cz pro II cur. XIII gr. sol. Mathie de Brandis pro III cur. XVI gr. sol. Michaeli de Zelen(e)cz pro XII cur. LXXIIII gr. sol. Witkoni de Praga pro II cur. XI gr. sol. Hawloni de Nehvizd pro III cur. XV gr. sol. Jurziconi de Praga pro II cur. XIIII gr. sol. Laurencio de Praga pro II cur. XI gr. sol. Welconi de Sestovicz pro VI cur. XXXII gr. sol. Welconi de Sehrovicz pro VIII cur. LV gr. sol. Summa V sexag. et XXI gr. Item pro laminibus in sepulchra regum et principum de sculptura dedimus L gr. Item Paulo muratori de sepulthura principum VII gr. sol. Item Wenceslao locatori lapidum in dictis sepulchris X gr. sol. Summa totalis huius ebdom. XIII sexag. VIII gr. et IIII p. Neuwirth, Wochenrechnungen. 9
Strana 130
130 fol. 44'. Dominica quarta in adventu Memento. [18. Dec.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XVI gr. sol. Wieczemilo IIII gr. et pro tunica hiemali X gr. sol. Hutnemu III gr. sol. Famulis XXIIII, cuilibet per IX p. Facit XVIII gr. sol. Carpentario XVI gr. Socio suo X gr. sol. Fabro de acutione XIII gr. sol. 18. Dec. 1373. In hutta lapicide: Mertl habet sturcz pro XVIII gr. sol. Waczlaw zims de X gr. habet IIIJ quartas. Facit VIII gr. et IX p. sol. Rudell zims de X gr. habet IIJ dritel pro VIII gr. et IIII p. sol. Wierczpurger zims habet VII quartas pro XVIIJ gr. sol. Andernoch habet duos fosten per X gr. Facit XX gr. sol. Hensel habet I fosten pro X gr. sol. Paur zims habet II ulnas minus II czol pro XIX gr. et II p. sol. Petrll habet duos fosten pro XX gr. sol. Wernher habet fosten pro X gr. Item habet zims I ulnam minus II czol. Facit XIX gr. et II p. sol. Grucz krakstein de VIII gr. habet I ulnam et II czol sol. (sic!) Summa in hutta due sexag. XXIX gr. et VII p. Vectoribus lapidum: Marssoni de Nehvizd pro VII cur. XLI gr. sol. Michaeli ibidem pro VI cur. XXIX gr. sol. Marziconi de Zelen(e)cz pro V cur. XXIIII gr. sol. Machoni de Zelen(e)cz pro IIII cur. XXI gr. sol. Jesconi ibidem pro VII cur. XLI gr. sol. Troyanoni de Sestovicz pro IIII cur. XXI gr. sol. Rzehaconi de Sotalicz pro VI cur. XXVI gr. sol. Miconi de Zelen(e)cz pro X cur. LII gr. sol. Andree de Zelen(e)cz pro V cur. XXV gr. sol. Mathie de Praga pro III cur. XV gr. sol. Vissoni de Svemislicz pro VI cur. XXX gr. sol. Jurziconi de Praga pro I cur. IIII gr. sol. Summa V sexag. et XXIX gr. Item Paulo muratori, qui in sepulchris principum laboravit, V gr. sol. Item Wenceslao locatori, qui sepulchra omnium principum cooperuit, dedimus XV gr. Item Wernhero 1) adhuc estivale salare X gr. sol. Summa universalis istius ebdom. X sexag. LIIIIor gr. et VII p. 1) Vorher durchstrichen „Wence“.
130 fol. 44'. Dominica quarta in adventu Memento. [18. Dec.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XVI gr. sol. Wieczemilo IIII gr. et pro tunica hiemali X gr. sol. Hutnemu III gr. sol. Famulis XXIIII, cuilibet per IX p. Facit XVIII gr. sol. Carpentario XVI gr. Socio suo X gr. sol. Fabro de acutione XIII gr. sol. 18. Dec. 1373. In hutta lapicide: Mertl habet sturcz pro XVIII gr. sol. Waczlaw zims de X gr. habet IIIJ quartas. Facit VIII gr. et IX p. sol. Rudell zims de X gr. habet IIJ dritel pro VIII gr. et IIII p. sol. Wierczpurger zims habet VII quartas pro XVIIJ gr. sol. Andernoch habet duos fosten per X gr. Facit XX gr. sol. Hensel habet I fosten pro X gr. sol. Paur zims habet II ulnas minus II czol pro XIX gr. et II p. sol. Petrll habet duos fosten pro XX gr. sol. Wernher habet fosten pro X gr. Item habet zims I ulnam minus II czol. Facit XIX gr. et II p. sol. Grucz krakstein de VIII gr. habet I ulnam et II czol sol. (sic!) Summa in hutta due sexag. XXIX gr. et VII p. Vectoribus lapidum: Marssoni de Nehvizd pro VII cur. XLI gr. sol. Michaeli ibidem pro VI cur. XXIX gr. sol. Marziconi de Zelen(e)cz pro V cur. XXIIII gr. sol. Machoni de Zelen(e)cz pro IIII cur. XXI gr. sol. Jesconi ibidem pro VII cur. XLI gr. sol. Troyanoni de Sestovicz pro IIII cur. XXI gr. sol. Rzehaconi de Sotalicz pro VI cur. XXVI gr. sol. Miconi de Zelen(e)cz pro X cur. LII gr. sol. Andree de Zelen(e)cz pro V cur. XXV gr. sol. Mathie de Praga pro III cur. XV gr. sol. Vissoni de Svemislicz pro VI cur. XXX gr. sol. Jurziconi de Praga pro I cur. IIII gr. sol. Summa V sexag. et XXIX gr. Item Paulo muratori, qui in sepulchris principum laboravit, V gr. sol. Item Wenceslao locatori, qui sepulchra omnium principum cooperuit, dedimus XV gr. Item Wernhero 1) adhuc estivale salare X gr. sol. Summa universalis istius ebdom. X sexag. LIIIIor gr. et VII p. 1) Vorher durchstrichen „Wence“.
Strana 131
25. Dec. 1373. 131 fol. 45. Anno domini M'CCCLXXIII°. Ultima dominica anni istius. Dominica Puer natus. Nativitas domini die dominica fuit. [25. Dec.) Parlerio XVI gr. sol. Magistro operis LVI gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol. Hutnemu III gr. sol. Famulis XII per ebd. per IX p. Facit IX gr. sol. Carpentario XVI gr. sol. Fabro de acutione XIII gr. sol. In hutta lapicide: Michel habet captel pro IX gr. sol. Gerlach habet fosten pro X gr. sol. Rudell zims de X gr. habet IIIJ quartas pro VIII gr. et IX p. sol. Andernoch habet fosten pro X gr. sol. Waczlaw zims de X gr. habet ulnam minus II czol pro IX gr. et II p. sol. Wierczpurger zims habet IIIJ quartas pro VIII gr. et IX p. sol. Petrll zims habet III quartas et I czol pro VIII gr. minus I p. sol. Wernher zims habet IIII quartas pro VIII gr. et IX p. sol. Grucz krakstein de VIII gr. habet I ulnam et II czol. Facit VIII gr. et VIII p. sol. Hancz Brabant quadrorum de VI p. habet V ulnas, item quadrorum de VIII p. habet VI ulnas. Facit VIJ gr. sol. Summa in hutta LXXXVIIJ gr. Vectoribus lapidum: Welconi de Zehrovicz pro II cur. XVI gr. sol. Jurziconi de Praga pro VII cur. XXXIIII gr. sol. Machconi de Zelen(e)cz pro X cur. XLIIII gr. sol. Jacobo de Svemislicz pro III cur. XIX gr. sol. Dlahoni de Praga pro II cur. XI gr. sol. Mathie de Brandis pro III cur. XVI gr. sol. Rzehaconi de Sotalicz pro IIII cur. XV gr. sol. Visso de Svemislicz pro V cur. XXIIII gr. sol. Summa III sexag. minus I gr. ltem pro claviculis V gr. sol. Item pro tela ad fenestras in capellis sancti Silvestri et sanctorum Symonis et Jude XLVII gr. sol. Summa totalis huius ebdom. VII sexag. et XVJ gr. Hic annus LXXIIIus terminatur et incipit LXXIIIIus, inter Nativitatem Christi et carnisbrivium VII ebdomade. 9*)
25. Dec. 1373. 131 fol. 45. Anno domini M'CCCLXXIII°. Ultima dominica anni istius. Dominica Puer natus. Nativitas domini die dominica fuit. [25. Dec.) Parlerio XVI gr. sol. Magistro operis LVI gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol. Hutnemu III gr. sol. Famulis XII per ebd. per IX p. Facit IX gr. sol. Carpentario XVI gr. sol. Fabro de acutione XIII gr. sol. In hutta lapicide: Michel habet captel pro IX gr. sol. Gerlach habet fosten pro X gr. sol. Rudell zims de X gr. habet IIIJ quartas pro VIII gr. et IX p. sol. Andernoch habet fosten pro X gr. sol. Waczlaw zims de X gr. habet ulnam minus II czol pro IX gr. et II p. sol. Wierczpurger zims habet IIIJ quartas pro VIII gr. et IX p. sol. Petrll zims habet III quartas et I czol pro VIII gr. minus I p. sol. Wernher zims habet IIII quartas pro VIII gr. et IX p. sol. Grucz krakstein de VIII gr. habet I ulnam et II czol. Facit VIII gr. et VIII p. sol. Hancz Brabant quadrorum de VI p. habet V ulnas, item quadrorum de VIII p. habet VI ulnas. Facit VIJ gr. sol. Summa in hutta LXXXVIIJ gr. Vectoribus lapidum: Welconi de Zehrovicz pro II cur. XVI gr. sol. Jurziconi de Praga pro VII cur. XXXIIII gr. sol. Machconi de Zelen(e)cz pro X cur. XLIIII gr. sol. Jacobo de Svemislicz pro III cur. XIX gr. sol. Dlahoni de Praga pro II cur. XI gr. sol. Mathie de Brandis pro III cur. XVI gr. sol. Rzehaconi de Sotalicz pro IIII cur. XV gr. sol. Visso de Svemislicz pro V cur. XXIIII gr. sol. Summa III sexag. minus I gr. ltem pro claviculis V gr. sol. Item pro tela ad fenestras in capellis sancti Silvestri et sanctorum Symonis et Jude XLVII gr. sol. Summa totalis huius ebdom. VII sexag. et XVJ gr. Hic annus LXXIIIus terminatur et incipit LXXIIIIus, inter Nativitatem Christi et carnisbrivium VII ebdomade. 9*)
Strana 132
132 1.—8. Jän. 1374. Anno domini MCCCLXXIIII°. fol. 45'. Dominica in Octava nat. Christi, quia nat. Christi fuit die dominica. [1. Jän.] Magistro operis in salari suo ebdomadali LVI gr. sol. Parlerio XVI gr. sol. Hutnemu III gr. sol. Wieczemilo custodi rerum IIII gr. sol. Famulis XX per ebdom. cuilibet per X p. Facit XV gr. sol. Carpentario XVI gr. Fabro de acutione XIIII gr. sol. et de II synon. II1 gr. sol. In hutta lapicide: Michel cum fratre habet IIII captel per IX gr. Facit XXXVI gr. sol. Gerlach habet fosten pro X gr. item captel pro XIIII gr. Facit XIIII gr. sol. (sic!) Rudel zims de X gr. habet I ulnam et I czol. Facit X gr. et V p. sol. Waczlaw eiusdem zims habet I ulnam minus I czol. Item habet II ulnas quadrorum per VIII p. Facit XI gr. minus I p. sol. Petrll habet zims I ulnam et I czol. Item habet fenestrpanc pro X gr. Facit XX gr. et V p. sol. Paur zims habet I ulnam minus II czol. Facit IX gr. et II p. sol. Fridel habet fosten pro X gr. sol. Wernher zims habet IIJ dritel pro VIII gr. et IIII p. (sol.) Grucz krakstein de VIII gr. habet II ulnas pro XVI gr. sol. Summa in hutta II sexag. XXV gr. et III p. Vectoribus lapidum: Hubaloni de Zelen(e)cz pro II cur. XI gr. sol. Jenconi de Zelen(e)cz pro IIII cur. XXI gr. sol. Michaeli de Zelen(e)cz pro III cur. XVI gr. sol. Jurziconi de Praga pro II cur. XII gr. sol. Jesconi de Zelen(e)cz pro III cur. XIIII gr. sol. Mathie de Brandis pro II cur. X gr. sol. Summa LXXXIIII gr. Item pro tela ad duas fenestras dedimus LII gr. Item pro claviculis VIII gr. Item de labore videlicet consummatione1) et famulis dedimus VI gr. Summa totalis huius ebdom. VII sexag. I gr. et IX p. fol. 46. Dominica infra Octavas Epiphanie In excelso throno. [8. Jän.] Parlerio XVI gr. sol. Magistro operis LVI gr. sol. Hutnemu III gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol. 1) Könnte auch „constructione“ gelesen werden.
132 1.—8. Jän. 1374. Anno domini MCCCLXXIIII°. fol. 45'. Dominica in Octava nat. Christi, quia nat. Christi fuit die dominica. [1. Jän.] Magistro operis in salari suo ebdomadali LVI gr. sol. Parlerio XVI gr. sol. Hutnemu III gr. sol. Wieczemilo custodi rerum IIII gr. sol. Famulis XX per ebdom. cuilibet per X p. Facit XV gr. sol. Carpentario XVI gr. Fabro de acutione XIIII gr. sol. et de II synon. II1 gr. sol. In hutta lapicide: Michel cum fratre habet IIII captel per IX gr. Facit XXXVI gr. sol. Gerlach habet fosten pro X gr. item captel pro XIIII gr. Facit XIIII gr. sol. (sic!) Rudel zims de X gr. habet I ulnam et I czol. Facit X gr. et V p. sol. Waczlaw eiusdem zims habet I ulnam minus I czol. Item habet II ulnas quadrorum per VIII p. Facit XI gr. minus I p. sol. Petrll habet zims I ulnam et I czol. Item habet fenestrpanc pro X gr. Facit XX gr. et V p. sol. Paur zims habet I ulnam minus II czol. Facit IX gr. et II p. sol. Fridel habet fosten pro X gr. sol. Wernher zims habet IIJ dritel pro VIII gr. et IIII p. (sol.) Grucz krakstein de VIII gr. habet II ulnas pro XVI gr. sol. Summa in hutta II sexag. XXV gr. et III p. Vectoribus lapidum: Hubaloni de Zelen(e)cz pro II cur. XI gr. sol. Jenconi de Zelen(e)cz pro IIII cur. XXI gr. sol. Michaeli de Zelen(e)cz pro III cur. XVI gr. sol. Jurziconi de Praga pro II cur. XII gr. sol. Jesconi de Zelen(e)cz pro III cur. XIIII gr. sol. Mathie de Brandis pro II cur. X gr. sol. Summa LXXXIIII gr. Item pro tela ad duas fenestras dedimus LII gr. Item pro claviculis VIII gr. Item de labore videlicet consummatione1) et famulis dedimus VI gr. Summa totalis huius ebdom. VII sexag. I gr. et IX p. fol. 46. Dominica infra Octavas Epiphanie In excelso throno. [8. Jän.] Parlerio XVI gr. sol. Magistro operis LVI gr. sol. Hutnemu III gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol. 1) Könnte auch „constructione“ gelesen werden.
Strana 133
15. Jän. 1374. 133 Famulis XX per ebdom. cuilibet per IX p. Facit XV gr. sol. Carpentario XVI gr. sol. Fabro de acutione XIIII gr. sol. In hutta lapicide: Michel cum fratre habent tres sturcz per XVIII gr. Item habent captell pro IX gr. Facit LXIII gr. sol. Gerlach habet duos fosten pro XX gr. sol. Rudell habet duos fosten pro XX gr. sol. Andernoch habet quatuor fosten per X gr. Facit XL gr. sol. Arnoldus habet duos fosten pro XX gr. sol. Waczlaw habet duos fosten et unum fenestrpanc pro XXX gr. sol. Petrll habet duos fosten et fenestrpanc pro XXX gr. sol. Hensel habet unum fosten pro X gr. et quadrorum VII quartas per VIII p. Facit XI gr. et IIII p. sol. Fridell habet fosten et fenestrpanc pro XX gr. sol. Wernher habet duos fosten pro XX gr. sol. Paur habet duos fosten pro XX gr. sol. Grucz krakstein de VIII gr. habet II ulnas pro XVI gr. sol. Nicuss habet quadrorum I ulnam et dritell pro XI gr. sol. Summa in hutta V sexag. XI gr. et III p. Vectoribus lapidum: Wenceslao de Zehrovicz pro III cur. XXII gr. sol. Welconi ibidem pro IIII cur. XXIX gr. sol. Michaeli de Zelen(e)cz pro IIII cur. XXI gr. sol. Marziconi de Sestovicz pro VII cur. XLII gr. sol. Mathie ibidem pro VIII cur. XLVI gr. sol. Hubaloni de Zelen(e)cz pro II cur. VIIII gr. sol. Marssoni de Nehvizd pro VI cur. XXXVII gr. sol. Michaeli de Nehvizd pro IIII cur. XXII gr. sol. Hawloni de Zelen(e)cz pro III cur. XXIII gr. sol. Jurziconi de Praga pro II cur. XI gr. sol. Summa IIII sexag. et XXII gr. Item Wenceslao muratori de labore supra ecclesiam II gr. sol. Summa totalis huius ebdom. XI sexag. XXXVIIII gr. et III p. Anno domini MCCCLXXIIII°. fol. 46'. Dominica prima post Octavas Epiphanie Omnis terra. [15. Jän.] Parlerio XVI gr. sol. Hutnemu III gr. sol. Magistro operis LVI gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol.
15. Jän. 1374. 133 Famulis XX per ebdom. cuilibet per IX p. Facit XV gr. sol. Carpentario XVI gr. sol. Fabro de acutione XIIII gr. sol. In hutta lapicide: Michel cum fratre habent tres sturcz per XVIII gr. Item habent captell pro IX gr. Facit LXIII gr. sol. Gerlach habet duos fosten pro XX gr. sol. Rudell habet duos fosten pro XX gr. sol. Andernoch habet quatuor fosten per X gr. Facit XL gr. sol. Arnoldus habet duos fosten pro XX gr. sol. Waczlaw habet duos fosten et unum fenestrpanc pro XXX gr. sol. Petrll habet duos fosten et fenestrpanc pro XXX gr. sol. Hensel habet unum fosten pro X gr. et quadrorum VII quartas per VIII p. Facit XI gr. et IIII p. sol. Fridell habet fosten et fenestrpanc pro XX gr. sol. Wernher habet duos fosten pro XX gr. sol. Paur habet duos fosten pro XX gr. sol. Grucz krakstein de VIII gr. habet II ulnas pro XVI gr. sol. Nicuss habet quadrorum I ulnam et dritell pro XI gr. sol. Summa in hutta V sexag. XI gr. et III p. Vectoribus lapidum: Wenceslao de Zehrovicz pro III cur. XXII gr. sol. Welconi ibidem pro IIII cur. XXIX gr. sol. Michaeli de Zelen(e)cz pro IIII cur. XXI gr. sol. Marziconi de Sestovicz pro VII cur. XLII gr. sol. Mathie ibidem pro VIII cur. XLVI gr. sol. Hubaloni de Zelen(e)cz pro II cur. VIIII gr. sol. Marssoni de Nehvizd pro VI cur. XXXVII gr. sol. Michaeli de Nehvizd pro IIII cur. XXII gr. sol. Hawloni de Zelen(e)cz pro III cur. XXIII gr. sol. Jurziconi de Praga pro II cur. XI gr. sol. Summa IIII sexag. et XXII gr. Item Wenceslao muratori de labore supra ecclesiam II gr. sol. Summa totalis huius ebdom. XI sexag. XXXVIIII gr. et III p. Anno domini MCCCLXXIIII°. fol. 46'. Dominica prima post Octavas Epiphanie Omnis terra. [15. Jän.] Parlerio XVI gr. sol. Hutnemu III gr. sol. Magistro operis LVI gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol.
Strana 134
134 22. Jän. 1374. Famulis XXIIII per ebdom. per IX p. Facit XVIII gr. sol. Carpentario XVI gr. sol. Fabro de acutione XVI gr. sol. Item pro claviculis dictis podlazni IIJ gr. sol. In hutta lapicide: Gerlach habet duos fosten pro XX gr. sol. Rudell habet duos fosten pro XX gr. sol. Henrich habet I fosten pro X gr. sol. Arnoldus habet III fosten pro XXX gr. sol. Hensel habet duos fosten pro XX gr. sol. Waczlaw habet duos fosten pro XX gr. sol. Czipss habet zims pro IX gr. et II p. sol. Petrll habet fosten pro X gr. sol. Andernoch habet III fosten pro XXX gr. sol. Fridel habet fenestrpanc pro X gr. sol. Wernher habet fenstrpanc et fosten pro XX gr. sol. Paur habet II fosten pro XX gr. sol. Grucz krakstein de VIII gr. habet II ulnas et I czol. Facit XVI gr. e IIII p. sol. Summa in hutta III sexag. et LVJ gr. Vectoribus lapidum: Viso de Svemislicz pro III cur. XIIII gr. sol. Duchonio de Svemislicz pro VI cur. XXXVI gr. sol. Michaeli de Zelen(e)cz pro VIII cur. XLVI gr. sol. Jene de Zelen(e)cz pro II cur. VIII gr. sol. Jesconi de Zelen(e)cz pro VI cur. XL gr. sol. Marziconi de Sestovicz pro II cur. VIIII gr. sol. Miconi de Zelen(e)cz pro III cur. XVI gr. sol. Jacobo de Svemislicz pro V cur. XXXI gr. sol. Rzehaconi de Sotalicz pro IIII cur. XXI gr. sol. Hawloni de Zelen(e)cz pro III cur. XV gr. sol. Machoni de Zelen(e)cz pro X cur. LXIIII gr. sol. Summa V sexag. Summa totalis huius ebdom. XI sexag. et VII gr. fol. 47. Dominica secunda, qua canitur Adorate. [22. Jän.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XVI gr. sol. Hutnemu III gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol. Famulis XXXVI per ebdom. per IX p. Facit XXV gr. sol. Carpentario XVI gr. Socio suo IIII gr. sol. Fabro de acutione XV gr. sol.
134 22. Jän. 1374. Famulis XXIIII per ebdom. per IX p. Facit XVIII gr. sol. Carpentario XVI gr. sol. Fabro de acutione XVI gr. sol. Item pro claviculis dictis podlazni IIJ gr. sol. In hutta lapicide: Gerlach habet duos fosten pro XX gr. sol. Rudell habet duos fosten pro XX gr. sol. Henrich habet I fosten pro X gr. sol. Arnoldus habet III fosten pro XXX gr. sol. Hensel habet duos fosten pro XX gr. sol. Waczlaw habet duos fosten pro XX gr. sol. Czipss habet zims pro IX gr. et II p. sol. Petrll habet fosten pro X gr. sol. Andernoch habet III fosten pro XXX gr. sol. Fridel habet fenestrpanc pro X gr. sol. Wernher habet fenstrpanc et fosten pro XX gr. sol. Paur habet II fosten pro XX gr. sol. Grucz krakstein de VIII gr. habet II ulnas et I czol. Facit XVI gr. e IIII p. sol. Summa in hutta III sexag. et LVJ gr. Vectoribus lapidum: Viso de Svemislicz pro III cur. XIIII gr. sol. Duchonio de Svemislicz pro VI cur. XXXVI gr. sol. Michaeli de Zelen(e)cz pro VIII cur. XLVI gr. sol. Jene de Zelen(e)cz pro II cur. VIII gr. sol. Jesconi de Zelen(e)cz pro VI cur. XL gr. sol. Marziconi de Sestovicz pro II cur. VIIII gr. sol. Miconi de Zelen(e)cz pro III cur. XVI gr. sol. Jacobo de Svemislicz pro V cur. XXXI gr. sol. Rzehaconi de Sotalicz pro IIII cur. XXI gr. sol. Hawloni de Zelen(e)cz pro III cur. XV gr. sol. Machoni de Zelen(e)cz pro X cur. LXIIII gr. sol. Summa V sexag. Summa totalis huius ebdom. XI sexag. et VII gr. fol. 47. Dominica secunda, qua canitur Adorate. [22. Jän.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XVI gr. sol. Hutnemu III gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol. Famulis XXXVI per ebdom. per IX p. Facit XXV gr. sol. Carpentario XVI gr. Socio suo IIII gr. sol. Fabro de acutione XV gr. sol.
Strana 135
29. Jän. 1374. 135 In hutta lapicide: Michel cum fratre habent duos sturcz per XVIII gr. Item habent liliumstuk pro XVII gr. Facit LIII gr. sol. Benessawer habet duos fenestrpanc pro XVIII gr. sol. Henrich habet tres fosten pro XXX gr. sol. Waczlaw habet II fosten pro XX gr. Item zims de X gr. habet IIJ dritell. Facit XXVIII gr. et IIII p. sol. Nicuss zims de X gr. habet I ulnam minus I czol pro IX gr. et VII p. sol. Hensel habet I fosten pro X gr. sol. Ticz krakstein de VIII gr. habet II ulnas pro XVI gr. sol. Andernoch habet II fosten pro XX gr. sol. Petrll habet II fosten pro XX gr. sol. Fridell habet II fosten pro XX gr. sol. Paur habet I fosten pro X gr. sol. Wernher habet II fosten pro XX gr. sol. Grucz kraken de VIII gr. habet II ulnas pro XVI gr. sol. Summa in hutta IIIIJ sexag. et XI p. Vectura lapidum non fuit propter nives nec alia inpensa; aura inpedivit labores. Summa totalis huius ebdom. VI sexag. et L gr. minus I p. fol. 47'. Dominica Circumdederunt me. [29. Jän.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XVI gr. sol. Hutnemu III gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol. Famulis per ebdom. XVIII gr. sol. Carpentario in propinna V gr. dedimus. Fabro de acutione XI gr. sol. In hutta lapicide : Michel habet liliumstuk pro XVII gr. sol. Benessawer zims de X gr. habet IIIJ quartas pro VIII gr. et IX p. sol. Henrich habet duos fosten pro XX gr. sol. Waczlaw clainzeil de IIII gr. habet III ulnas minus II czol. Facit XII gr. minus IIII p. sol. Hensel eiusdem zeil habet I ulnam et dritell pro V gr. et IIII p. sol. Ticz krakstein de VIII gr. habet I ulnam et II czol pro IX gr. minus IIII p. sol. Andernoch habet duos fosten pro XX gr. sol. Fridell habet I fosten pro X gr. sol.
29. Jän. 1374. 135 In hutta lapicide: Michel cum fratre habent duos sturcz per XVIII gr. Item habent liliumstuk pro XVII gr. Facit LIII gr. sol. Benessawer habet duos fenestrpanc pro XVIII gr. sol. Henrich habet tres fosten pro XXX gr. sol. Waczlaw habet II fosten pro XX gr. Item zims de X gr. habet IIJ dritell. Facit XXVIII gr. et IIII p. sol. Nicuss zims de X gr. habet I ulnam minus I czol pro IX gr. et VII p. sol. Hensel habet I fosten pro X gr. sol. Ticz krakstein de VIII gr. habet II ulnas pro XVI gr. sol. Andernoch habet II fosten pro XX gr. sol. Petrll habet II fosten pro XX gr. sol. Fridell habet II fosten pro XX gr. sol. Paur habet I fosten pro X gr. sol. Wernher habet II fosten pro XX gr. sol. Grucz kraken de VIII gr. habet II ulnas pro XVI gr. sol. Summa in hutta IIIIJ sexag. et XI p. Vectura lapidum non fuit propter nives nec alia inpensa; aura inpedivit labores. Summa totalis huius ebdom. VI sexag. et L gr. minus I p. fol. 47'. Dominica Circumdederunt me. [29. Jän.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XVI gr. sol. Hutnemu III gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol. Famulis per ebdom. XVIII gr. sol. Carpentario in propinna V gr. dedimus. Fabro de acutione XI gr. sol. In hutta lapicide : Michel habet liliumstuk pro XVII gr. sol. Benessawer zims de X gr. habet IIIJ quartas pro VIII gr. et IX p. sol. Henrich habet duos fosten pro XX gr. sol. Waczlaw clainzeil de IIII gr. habet III ulnas minus II czol. Facit XII gr. minus IIII p. sol. Hensel eiusdem zeil habet I ulnam et dritell pro V gr. et IIII p. sol. Ticz krakstein de VIII gr. habet I ulnam et II czol pro IX gr. minus IIII p. sol. Andernoch habet duos fosten pro XX gr. sol. Fridell habet I fosten pro X gr. sol.
Strana 136
136 5. Febr. 1374. Wernher habet I fosten pro X gr. sol. Paur habet II fosten pro XX gr. sol. Grucz habet I ulnam krakstein per VIII gr. sol. Summa in hutta II sexag. XIX gr. et V p. Vectura lapidum propter nives inpedita est. Summa totalis huius ebdom. IIIIer sexag. XII gr. et V p. fol. 48. Dominica LXma Exurge. Eo die Agathe virginis. [5. Febr. Magistro operis LVI gr. sol. Hutnemu III gr. sol. Parlerio XVI gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol. Famulis per ebdom. XVI gr. sol. Carpentario XVI gr. sol. Fabro de acutione XX gr. sol. In hutta lapicide: Michel habet liliumstuk pro XVII gr. sol. Dietrich clainzaul de IIII gr. habet IIJ ulnas minus I czol. Facit X gr. minus II p. sol. Hasco zims de X gr. habet I ulnam minus II czol. Item zaul de IIII gr. habet II ulnas minus quartam. Facit XVI gr. et II p. sol. Wernher habet duos fosten pro XX gr. sol. Waczlaw zaul de IIII gr. habet IIII ulnas et quartam. Item habet fenstrpanc pro X gr. Facit XXVII gr. sol. Benessawer zims de X gr. habet IIIJ quartas. Item zaul de IIII gr. habet IIII dritel. Facit XIIII gr. et I p. sol. Ticz krakstein de VIII gr. habet II ulnas minus I czol. Item rinstein de VII gr. habet VIJ quartas. Facit XXVII gr. et II p. sol. Witko zaul de IIII gr. habet III ulnas minus dritel. Facit X gr. et VIII p. sol. Cunsso zims de X gr. habet IIJ dritel. Item zaul de IIII gr. habet duas ulnas et I3 quartas. Facit XVIII gr. minus II p. sol. Hensel habet fenestrpanc pro X gr. Item zaul de IIII gr. habet duas ulnas. Facit XVIII gr. sol. Buoh zaul de IIII gr. habet IIII ulnas minus quartam. Facit XV gr. sol. Adam habet duos fosten pro XX gr. sol. Nech zims de X gr. habet III quartas. Item zaul de V gr. habet IIIJ dritel. Facit XIII gr. et IIII p. sol. Jesco zaul de IIII gr. habet VIJ quartas. Item maioris zaul de V gr. habet V dritel. Facit XIIII gr. et X p. sol. Andernoch habet duos fosten pro XX gr. sol.
136 5. Febr. 1374. Wernher habet I fosten pro X gr. sol. Paur habet II fosten pro XX gr. sol. Grucz habet I ulnam krakstein per VIII gr. sol. Summa in hutta II sexag. XIX gr. et V p. Vectura lapidum propter nives inpedita est. Summa totalis huius ebdom. IIIIer sexag. XII gr. et V p. fol. 48. Dominica LXma Exurge. Eo die Agathe virginis. [5. Febr. Magistro operis LVI gr. sol. Hutnemu III gr. sol. Parlerio XVI gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol. Famulis per ebdom. XVI gr. sol. Carpentario XVI gr. sol. Fabro de acutione XX gr. sol. In hutta lapicide: Michel habet liliumstuk pro XVII gr. sol. Dietrich clainzaul de IIII gr. habet IIJ ulnas minus I czol. Facit X gr. minus II p. sol. Hasco zims de X gr. habet I ulnam minus II czol. Item zaul de IIII gr. habet II ulnas minus quartam. Facit XVI gr. et II p. sol. Wernher habet duos fosten pro XX gr. sol. Waczlaw zaul de IIII gr. habet IIII ulnas et quartam. Item habet fenstrpanc pro X gr. Facit XXVII gr. sol. Benessawer zims de X gr. habet IIIJ quartas. Item zaul de IIII gr. habet IIII dritel. Facit XIIII gr. et I p. sol. Ticz krakstein de VIII gr. habet II ulnas minus I czol. Item rinstein de VII gr. habet VIJ quartas. Facit XXVII gr. et II p. sol. Witko zaul de IIII gr. habet III ulnas minus dritel. Facit X gr. et VIII p. sol. Cunsso zims de X gr. habet IIJ dritel. Item zaul de IIII gr. habet duas ulnas et I3 quartas. Facit XVIII gr. minus II p. sol. Hensel habet fenestrpanc pro X gr. Item zaul de IIII gr. habet duas ulnas. Facit XVIII gr. sol. Buoh zaul de IIII gr. habet IIII ulnas minus quartam. Facit XV gr. sol. Adam habet duos fosten pro XX gr. sol. Nech zims de X gr. habet III quartas. Item zaul de V gr. habet IIIJ dritel. Facit XIII gr. et IIII p. sol. Jesco zaul de IIII gr. habet VIJ quartas. Item maioris zaul de V gr. habet V dritel. Facit XIIII gr. et X p. sol. Andernoch habet duos fosten pro XX gr. sol.
Strana 137
12. Febr. 1374. 137 Fridell habet fosten pro X gr. Item zims de X gr. habet VII quartas. Facit XXVIIJ gr. sol. Trepl zaul de IIII gr. habet duas ulnas et I dritel. Item habet quadrorum de VIII p. VJ quartas. Facit X gr. et III p. sol. Hancz Wierczpurger habet duos fosten pro XX gr. sol. Paur habet duos fenestrpanc pro XIX gr. sol. Grucz krakstein de VIII gr. habet III ulnas pro XXIIII gr. sol. Summa in hutta VI sexag. I gr. et VIII p. Summa huius ebdom. VIII sexag. XII gr. et VIII p. fol. 48°. Anno domini M'CCCLXXIIII°. Dominica Esto michi in carnisbrivio. [12. Febr.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XVI gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol. Hutnemu III gr. sol. Famulis per ebdom. XVIII gr. sol. Carpentario XVI gr. sol. Fabro de acutione XIII gr. sol. In hutta lapicide: Wernherus habet fenestrpanc pro X gr. sol. Waczlaw zaul de IIII gr. habet VI ulnas et dritel. Facit XXV gr. et IIII p. sol. Benessawer zaul de IIII gr. habet IIIJ ulnas. Facit XIIII gr. sol. Ticz rin de VII gr. habet IIIJ quartas. Facit VI gr. et I p. sol. Hawlik zaul de IIII gr. habet III ulnas pro XII gr. sol. Hensel habet fenestrpanc pro X gr. Item zaul de IIII gr. habet unam ulnam et II czol. Facit XIIII gr. et IIII p. sol. Czipr (sic!) zims de X gr. habet IIJ dritel pro VIII gr. et IIII p. sol. Andernoch habet duos fenestrpanc pro XX gr. sol. Fridell habet fenstrpanc et stuk zims pro XX gr. sol. Rudel zaul de IIII gr. habet III ulnas et J quartam. Facit XIIJ gr. sol. Paur habet duos fenestrpanc pro XX gr. sol. Grucz krakstein de VIII gr. habet II ulnas pro XVI gr. sol. Mach zims de X gr. habet III quartas pro VIIJ gr. sol. Summa in hutta III sexag. VI gr. et I p. Vectori lapidum: Pesconi de Zelen(e)cz pro II cur. XI gr. sol. Item pro lopatonibus III gr. sol. Summa huius ebdom. V sexag. XXVI gr. et I p.
12. Febr. 1374. 137 Fridell habet fosten pro X gr. Item zims de X gr. habet VII quartas. Facit XXVIIJ gr. sol. Trepl zaul de IIII gr. habet duas ulnas et I dritel. Item habet quadrorum de VIII p. VJ quartas. Facit X gr. et III p. sol. Hancz Wierczpurger habet duos fosten pro XX gr. sol. Paur habet duos fenestrpanc pro XIX gr. sol. Grucz krakstein de VIII gr. habet III ulnas pro XXIIII gr. sol. Summa in hutta VI sexag. I gr. et VIII p. Summa huius ebdom. VIII sexag. XII gr. et VIII p. fol. 48°. Anno domini M'CCCLXXIIII°. Dominica Esto michi in carnisbrivio. [12. Febr.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XVI gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol. Hutnemu III gr. sol. Famulis per ebdom. XVIII gr. sol. Carpentario XVI gr. sol. Fabro de acutione XIII gr. sol. In hutta lapicide: Wernherus habet fenestrpanc pro X gr. sol. Waczlaw zaul de IIII gr. habet VI ulnas et dritel. Facit XXV gr. et IIII p. sol. Benessawer zaul de IIII gr. habet IIIJ ulnas. Facit XIIII gr. sol. Ticz rin de VII gr. habet IIIJ quartas. Facit VI gr. et I p. sol. Hawlik zaul de IIII gr. habet III ulnas pro XII gr. sol. Hensel habet fenestrpanc pro X gr. Item zaul de IIII gr. habet unam ulnam et II czol. Facit XIIII gr. et IIII p. sol. Czipr (sic!) zims de X gr. habet IIJ dritel pro VIII gr. et IIII p. sol. Andernoch habet duos fenestrpanc pro XX gr. sol. Fridell habet fenstrpanc et stuk zims pro XX gr. sol. Rudel zaul de IIII gr. habet III ulnas et J quartam. Facit XIIJ gr. sol. Paur habet duos fenestrpanc pro XX gr. sol. Grucz krakstein de VIII gr. habet II ulnas pro XVI gr. sol. Mach zims de X gr. habet III quartas pro VIIJ gr. sol. Summa in hutta III sexag. VI gr. et I p. Vectori lapidum: Pesconi de Zelen(e)cz pro II cur. XI gr. sol. Item pro lopatonibus III gr. sol. Summa huius ebdom. V sexag. XXVI gr. et I p.
Strana 138
138 19.—26. Febr. 1374. fol. 49. Dominica prima in XLma Jnvocavit me. [19. Febr.] Feria quarta Kathedra sancti Petri. Magistro operis LVI gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Famulis per ebdom. XII gr. sol. Carpentario XX gr. sol. Fabro de acutione XIIII gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. In hutta lapicide: Wernher habet duos rinstein, unum pro XI gr. et alium pro XIII gr. Facit XXIIII gr. sol. Waczlaw habet consimiles duos rinstein pro XXIIII gr. sol. Benessawer habet unum rinstein pro XIII gr. sol. Ticz quadrorum per X p. habet VIII ulnas et I dritel. Item aliorum quadrorum de VIII p. habet V ulnas et I dritel. Facit XJ gr. sol. Hannuss habet duos rinstein, unum pro XII gr. et alium pro XI gr. Facit XXIII gr. sol. Mach habet duos rinstein pro XXIIII gr. sol. Hawle habet duos rinstein per XI gr. Facit XXII gr. sol. Hensel habet unum rinstein pro XII gr. sol. Cziprs (sic!) zims de X gr. habet V dritel. Facit XVI gr. et VIII p. sol. Andernoch habet fosten pro X gr. Item habet duos rinstein per XII gr. Facit XXXIIII gr. sol. Fridel habet duos fenestrpanc per X gr. Item zims de X gr. habet unam ulnam minus II czol. Facit XXIX gr. et II p. sol. Rudell habet rinstein pro XII gr. sol. Paur zims de X gr. habet duas ulnas minus II czol. Facit XIX gr. sol. Grucz rinstein duri lapidis habet XVIII gr. sol. Summa in hutta IIIor sexag. et XLIJ gr. Item pro lignis et asseribus quercinis ad fiendum rotulum IIII gr. Item pro bittumine ad pulpitum dedimus I gr. Summa huius ebdom. VI sexag. et LVIIIJ gr. fol. 49'. Anno domini MCCCLXXIIII°. Dominica Reminiscere, secunda in XLma. [26. Febr. Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. XV gr. sol. Carpentario XX gr. Socio suo pro II diebus V gr. sol. Fabro de acutione XV gr. sol.
138 19.—26. Febr. 1374. fol. 49. Dominica prima in XLma Jnvocavit me. [19. Febr.] Feria quarta Kathedra sancti Petri. Magistro operis LVI gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Famulis per ebdom. XII gr. sol. Carpentario XX gr. sol. Fabro de acutione XIIII gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. In hutta lapicide: Wernher habet duos rinstein, unum pro XI gr. et alium pro XIII gr. Facit XXIIII gr. sol. Waczlaw habet consimiles duos rinstein pro XXIIII gr. sol. Benessawer habet unum rinstein pro XIII gr. sol. Ticz quadrorum per X p. habet VIII ulnas et I dritel. Item aliorum quadrorum de VIII p. habet V ulnas et I dritel. Facit XJ gr. sol. Hannuss habet duos rinstein, unum pro XII gr. et alium pro XI gr. Facit XXIII gr. sol. Mach habet duos rinstein pro XXIIII gr. sol. Hawle habet duos rinstein per XI gr. Facit XXII gr. sol. Hensel habet unum rinstein pro XII gr. sol. Cziprs (sic!) zims de X gr. habet V dritel. Facit XVI gr. et VIII p. sol. Andernoch habet fosten pro X gr. Item habet duos rinstein per XII gr. Facit XXXIIII gr. sol. Fridel habet duos fenestrpanc per X gr. Item zims de X gr. habet unam ulnam minus II czol. Facit XXIX gr. et II p. sol. Rudell habet rinstein pro XII gr. sol. Paur zims de X gr. habet duas ulnas minus II czol. Facit XIX gr. sol. Grucz rinstein duri lapidis habet XVIII gr. sol. Summa in hutta IIIor sexag. et XLIJ gr. Item pro lignis et asseribus quercinis ad fiendum rotulum IIII gr. Item pro bittumine ad pulpitum dedimus I gr. Summa huius ebdom. VI sexag. et LVIIIJ gr. fol. 49'. Anno domini MCCCLXXIIII°. Dominica Reminiscere, secunda in XLma. [26. Febr. Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. XV gr. sol. Carpentario XX gr. Socio suo pro II diebus V gr. sol. Fabro de acutione XV gr. sol.
Strana 139
5. März 1374. 139 In hutta lapicide: Wernher habet duos rin per VII gr. Facit XIIII gr. sol. Waczlaw habet unum rin pro VII gr. Item alterius rin IIJ dritel. Facit XII gr. et X p. sol. Benessawer habet rin pro VII gr. sol. Ticz quadrorum per VIII p. habet XIII ulnas et I dritell. Facit IX gr. minus I p. (sol.) Hawle habet unum rin pro VIII gr. sol. Jurzik quadrorum per X p. habet IX ulnas pro VIIJ gr. sol. Mach habet rin pro XI gr. Item alterius rin de VII gr. habet V dritel. Facit XXII gr. et VIII p. sol. Hensel habet rin pro XII gr. sol. Hannus Festfal habet fenestrpanc pro X gr. sol. Czipser zims de X gr. habet unam ulnam minus II czol. Facit IX gr. et II p. sol. Clauz quadrorum de X p. habet X ulnas minus quartam. Facit VIII gr. et I p. sol. Fridell zims de X gr. habet III ulnas minus J dritel. Facit XXVIII gr. et IIII p. sol. Rudell habet rin pro XII gr. Item quadrorum per VIII p. habet V dritell. Facit XIII gr. et II p. sol. Paur zims de X gr. habet II ulnas et II czol. Facit XX gr. et X p. sol. Grucz habet rin pro XIIII gr. sol. Summa in hutta III sexag. et XVJ gr. Item pro fune in huttam VI gr. sol. Item pro alio fune magistro Wenceslao carpentario IIII gr. sol. Summa totalis huius ebdom. V sexag. et XLVIJ gr. fol. 50. Dominica Oculi mei, tertia in XLma. [5. März.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. XVIII gr. sol. Carpentario XX gr. Sociis suis XXX gr. sol. Fabro de acutione XVII gr. sol. In hutta lapicide: Nicuss zims de X gr. habet II ulnas et II czol pro XX gr. et X p. sol. Wernher habet zaulfus pro IX gr. Item habet failerfenestrstuk pro XIIII gr. Facit XXIII gr. sol. Waczlaw habet failerfenstrpanc pro XV gr. Item maius failerstuk habet pro XVIII gr. Facit XXXIII gr. sol.
5. März 1374. 139 In hutta lapicide: Wernher habet duos rin per VII gr. Facit XIIII gr. sol. Waczlaw habet unum rin pro VII gr. Item alterius rin IIJ dritel. Facit XII gr. et X p. sol. Benessawer habet rin pro VII gr. sol. Ticz quadrorum per VIII p. habet XIII ulnas et I dritell. Facit IX gr. minus I p. (sol.) Hawle habet unum rin pro VIII gr. sol. Jurzik quadrorum per X p. habet IX ulnas pro VIIJ gr. sol. Mach habet rin pro XI gr. Item alterius rin de VII gr. habet V dritel. Facit XXII gr. et VIII p. sol. Hensel habet rin pro XII gr. sol. Hannus Festfal habet fenestrpanc pro X gr. sol. Czipser zims de X gr. habet unam ulnam minus II czol. Facit IX gr. et II p. sol. Clauz quadrorum de X p. habet X ulnas minus quartam. Facit VIII gr. et I p. sol. Fridell zims de X gr. habet III ulnas minus J dritel. Facit XXVIII gr. et IIII p. sol. Rudell habet rin pro XII gr. Item quadrorum per VIII p. habet V dritell. Facit XIII gr. et II p. sol. Paur zims de X gr. habet II ulnas et II czol. Facit XX gr. et X p. sol. Grucz habet rin pro XIIII gr. sol. Summa in hutta III sexag. et XVJ gr. Item pro fune in huttam VI gr. sol. Item pro alio fune magistro Wenceslao carpentario IIII gr. sol. Summa totalis huius ebdom. V sexag. et XLVIJ gr. fol. 50. Dominica Oculi mei, tertia in XLma. [5. März.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. XVIII gr. sol. Carpentario XX gr. Sociis suis XXX gr. sol. Fabro de acutione XVII gr. sol. In hutta lapicide: Nicuss zims de X gr. habet II ulnas et II czol pro XX gr. et X p. sol. Wernher habet zaulfus pro IX gr. Item habet failerfenestrstuk pro XIIII gr. Facit XXIII gr. sol. Waczlaw habet failerfenstrpanc pro XV gr. Item maius failerstuk habet pro XVIII gr. Facit XXXIII gr. sol.
Strana 140
140 12. März 1374. Benessawer failerfenestrstuk habet pro XV gr. Item rinstein de VII gr. habet IIIJ quartas. Facit XXI gr. et II p. sol. Ticz krakstein de VIII gr. habet duas ulnas. Item quadrorum de VIII p. habet XIII ulnas. Facit XXIIII gr. et VIII p. sol. Hawle habet failerfenestrpanc pro XIIII gr. item aliud stuk pro XVIII gr. Facit XXXII gr. sol. Mach habet failerfenstrpanc pro XVI gr. sol. Jurzik quadrorum de X p. habet XVI ulnas pro XII gr. et IX p. sol. Hensel habet duos fenestrpanc per X gr. Facit XX gr. sol. Westfal habet maius failerfenstrstuk pro XVIII gr. Item quadrorum de VIII p. habet VII quartas. Facit XIX gr. et II p. sol. Glauz quadrorum de X p. habet XVII ulnas. Facit XIIII gr. sol. Fridel habet fenestrpanc pro X gr. Item zims de X gr. habet duas ulnas. Facit XXX gr. sol. Rudell habet failerfenestrpanc pro XIIII gr. item failer maius stuk pro XVIII gr. Facit XXXII gr. sol. Paur habet fenestrpanc pro X gr. sol. Grucz rinstein et krakstein habet duos stuk pro XVII gr. sol. Summa in hutta V sexag. XXV gr. et VII p. Vectoribus lapidum: Welconi de Zehrovicz pro VII cur. LII gr. sol. Sturmoni ibidem pro IIII cur. XXVI gr. sol. Wenceslao ibidem pro V cur. XXXIIII gr. sol. Item Wenceslao lapicide de reformatione fenestre in locatione vitrorum dedimus V gr. Funes. Item Martino, qui facit funes, pro magno fune ad presens dedimus II sexag. ad rationem. Cementum. Item Raichstein pro cemento dedimus IIIIor sexag. ad rationem post fiendam. Summa totalis huius ebdom. XVI sexag. XIII gr. et VII p. fol. 50'. Anno domini M°CCCLXXIIII°. Dominica quarta Letare in media XLma. [12. März.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. XXIIII gr. sol. Carpentario XX gr. Sociis suis XXV gr. sol. Fabro de acutione XV gr. sol.
140 12. März 1374. Benessawer failerfenestrstuk habet pro XV gr. Item rinstein de VII gr. habet IIIJ quartas. Facit XXI gr. et II p. sol. Ticz krakstein de VIII gr. habet duas ulnas. Item quadrorum de VIII p. habet XIII ulnas. Facit XXIIII gr. et VIII p. sol. Hawle habet failerfenestrpanc pro XIIII gr. item aliud stuk pro XVIII gr. Facit XXXII gr. sol. Mach habet failerfenstrpanc pro XVI gr. sol. Jurzik quadrorum de X p. habet XVI ulnas pro XII gr. et IX p. sol. Hensel habet duos fenestrpanc per X gr. Facit XX gr. sol. Westfal habet maius failerfenstrstuk pro XVIII gr. Item quadrorum de VIII p. habet VII quartas. Facit XIX gr. et II p. sol. Glauz quadrorum de X p. habet XVII ulnas. Facit XIIII gr. sol. Fridel habet fenestrpanc pro X gr. Item zims de X gr. habet duas ulnas. Facit XXX gr. sol. Rudell habet failerfenestrpanc pro XIIII gr. item failer maius stuk pro XVIII gr. Facit XXXII gr. sol. Paur habet fenestrpanc pro X gr. sol. Grucz rinstein et krakstein habet duos stuk pro XVII gr. sol. Summa in hutta V sexag. XXV gr. et VII p. Vectoribus lapidum: Welconi de Zehrovicz pro VII cur. LII gr. sol. Sturmoni ibidem pro IIII cur. XXVI gr. sol. Wenceslao ibidem pro V cur. XXXIIII gr. sol. Item Wenceslao lapicide de reformatione fenestre in locatione vitrorum dedimus V gr. Funes. Item Martino, qui facit funes, pro magno fune ad presens dedimus II sexag. ad rationem. Cementum. Item Raichstein pro cemento dedimus IIIIor sexag. ad rationem post fiendam. Summa totalis huius ebdom. XVI sexag. XIII gr. et VII p. fol. 50'. Anno domini M°CCCLXXIIII°. Dominica quarta Letare in media XLma. [12. März.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. XXIIII gr. sol. Carpentario XX gr. Sociis suis XXV gr. sol. Fabro de acutione XV gr. sol.
Strana 141
19. März 1374. 141 In hutta lapicide: Wernher habet zimsdinst pro XIII gr. sol. Benessawer habet zimsdinst pro XIII gr. sol. Ticz krakstein de VIII gr. habet III ulnas pro XXIIII gr. sol. Mach habet zimsdinst pro XIII gr. Item dinstfailer de XXII gr. habet III quartas et I czol. Facit XXX gr. et V gr.1) sol. Hensel habet zimsdinst pro XIII gr. sol. Jurzik quadrorum per X p. habet IIIIJ ulnas. Item aliorum quadro- rum de VIII p. habet IIII ulnas. Facit VI gr. et V p. sol. Czippser habet zims per X gr. duas ulnas pro XX gr. sol. Glauz quadrorum de X p. habet XV ulnas. Facit XIIJ gr. sol. Fridell zimsdinst habet pro XIII gr. Item zims de X gr. habet unam ulnam minus I czol. Facit XXII gr. et IIII p. sol. Rudell maius zaulfus habet pro IX gr. sol. Paur habet fosten de X gr. Item zims de X gr. habet I ulnam minus II czol. Item quadrorum de VIII p. habet II ulnas. Facit XX gr. sol. Grucz kraken de VIII gr. habet III ulnas et 1 quartam. Facit XXV gr. sol. Summa in hutta III sexag. XXIX gr. et V p. Item pro lignis quercinis ad clavos dedimus XXIIII gr. Item de vectura eorundem lignorum dedimus VI gr. Vectura lapidum: Item Purssoni de Svemislicz pro III curr. XXII gr. sol. Item magister Petrus et Andreas exiverunt ad conspiciendum lapifodina in Semech2); expenderunt VII gr. Summa totalis huius ebdom. VII sexag. XVIII gr. et V p. fol. 51. Dominica Va Judica me. [19. März.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Famulis per ebdom. XXIIII gr. sol. Carpentario XX gr. — Sociis suis tribus per XV gr. Facit XLV gr. sol. Fabro de acutione XVI gr. sol. In hutta lapicide: Henrich sichte pilaris dicte dinst de XXIIII gr. habet VI4 quartas. Facit XXXIX gr. sol. 1) Also statt p. 2) Im Bezirke Welwarn.
19. März 1374. 141 In hutta lapicide: Wernher habet zimsdinst pro XIII gr. sol. Benessawer habet zimsdinst pro XIII gr. sol. Ticz krakstein de VIII gr. habet III ulnas pro XXIIII gr. sol. Mach habet zimsdinst pro XIII gr. Item dinstfailer de XXII gr. habet III quartas et I czol. Facit XXX gr. et V gr.1) sol. Hensel habet zimsdinst pro XIII gr. sol. Jurzik quadrorum per X p. habet IIIIJ ulnas. Item aliorum quadro- rum de VIII p. habet IIII ulnas. Facit VI gr. et V p. sol. Czippser habet zims per X gr. duas ulnas pro XX gr. sol. Glauz quadrorum de X p. habet XV ulnas. Facit XIIJ gr. sol. Fridell zimsdinst habet pro XIII gr. Item zims de X gr. habet unam ulnam minus I czol. Facit XXII gr. et IIII p. sol. Rudell maius zaulfus habet pro IX gr. sol. Paur habet fosten de X gr. Item zims de X gr. habet I ulnam minus II czol. Item quadrorum de VIII p. habet II ulnas. Facit XX gr. sol. Grucz kraken de VIII gr. habet III ulnas et 1 quartam. Facit XXV gr. sol. Summa in hutta III sexag. XXIX gr. et V p. Item pro lignis quercinis ad clavos dedimus XXIIII gr. Item de vectura eorundem lignorum dedimus VI gr. Vectura lapidum: Item Purssoni de Svemislicz pro III curr. XXII gr. sol. Item magister Petrus et Andreas exiverunt ad conspiciendum lapifodina in Semech2); expenderunt VII gr. Summa totalis huius ebdom. VII sexag. XVIII gr. et V p. fol. 51. Dominica Va Judica me. [19. März.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Famulis per ebdom. XXIIII gr. sol. Carpentario XX gr. — Sociis suis tribus per XV gr. Facit XLV gr. sol. Fabro de acutione XVI gr. sol. In hutta lapicide: Henrich sichte pilaris dicte dinst de XXIIII gr. habet VI4 quartas. Facit XXXIX gr. sol. 1) Also statt p. 2) Im Bezirke Welwarn.
Strana 142
142 26. März 1374. Waigl sichte pilaris de XXIIII gr. habet III quartas. Facit XVII gr. sol. Wernher sichte pilaris de XXII gr. habet III quartas. Item alterius sichte de XXIIII gr. habet unam ulnam minus II czol. Facit XXXVIII) gr. sol. Mach minoris pilaris de XVI gr. habet III quartas et I czol. Facit XII gr. et VIII p. sol. Waczlaw sichte pilaris de XXIIII gr. habet unam ulnam. Item sichte minoris pilaris de XVI gr. habet III quartas. Facit XXXVI gr. sol. Benessawer sichte pilaris de XVI gr. habet I ulnam minus I czol. Facit XV gr. et IIII p. sol. Ticz krakstein habet III ulnas pro XXIIII gr. sol. Hensel habet zimsdinst pro XIII gr. sol. Fridell habet maius zimsdinst pro XV gr. sol. Paur habet duos fenestrpanc per X gr. Facit XX gr. sol. Rudell sichte pilaris de XVI gr. habet IIJ dritel. Facit XIII gr. et IIII p. sol. Czipser zims de X gr. habet II ulnas minus J quartam. Facit XVIII gr. et IX p. sol. Grucz krakstein de VIII gr. habet III ulnas pro XXIIII gr. sol. Summa in hutta V sexag. II gr. et VII p. Vectoribus lapidum: Wenceslao de Zehrovicz pro VI cur. XLVI gr. sol. Welconi ibidem pro VII cur. LIIII gr. sol. Sturmoni ibidem pro V cur. XL gr. sol. Purssoni de Svemislicz pro IIII cur. XXV gr. sol. Michaeli de Nehvizd pro III cur. XIX gr. sol. Marssoni ibidem pro III cur. XVII gr. sol. Item Velconi lapifractori cum sociis in foveis Semech pro subsidio dedimus XX gr. et de Omnibus Sanctis fabrica tantum. Summa huius ebdom. XI sexag. LIIII gr. et VII p. fol. 51'. Anno domini M'CCCLXXIIII°. Dominica Domine ne longe. [26. März.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. XXIX gr. sol. Carpentario XX gr. — Sociis suis tribus, cuilibet per XIIJ gr. Facit XXXVIIJ gr. sol. Fabro de acutione XVI gr. item pro reformatione patelle ad plumbum IIII gr. sol.
142 26. März 1374. Waigl sichte pilaris de XXIIII gr. habet III quartas. Facit XVII gr. sol. Wernher sichte pilaris de XXII gr. habet III quartas. Item alterius sichte de XXIIII gr. habet unam ulnam minus II czol. Facit XXXVIII) gr. sol. Mach minoris pilaris de XVI gr. habet III quartas et I czol. Facit XII gr. et VIII p. sol. Waczlaw sichte pilaris de XXIIII gr. habet unam ulnam. Item sichte minoris pilaris de XVI gr. habet III quartas. Facit XXXVI gr. sol. Benessawer sichte pilaris de XVI gr. habet I ulnam minus I czol. Facit XV gr. et IIII p. sol. Ticz krakstein habet III ulnas pro XXIIII gr. sol. Hensel habet zimsdinst pro XIII gr. sol. Fridell habet maius zimsdinst pro XV gr. sol. Paur habet duos fenestrpanc per X gr. Facit XX gr. sol. Rudell sichte pilaris de XVI gr. habet IIJ dritel. Facit XIII gr. et IIII p. sol. Czipser zims de X gr. habet II ulnas minus J quartam. Facit XVIII gr. et IX p. sol. Grucz krakstein de VIII gr. habet III ulnas pro XXIIII gr. sol. Summa in hutta V sexag. II gr. et VII p. Vectoribus lapidum: Wenceslao de Zehrovicz pro VI cur. XLVI gr. sol. Welconi ibidem pro VII cur. LIIII gr. sol. Sturmoni ibidem pro V cur. XL gr. sol. Purssoni de Svemislicz pro IIII cur. XXV gr. sol. Michaeli de Nehvizd pro III cur. XIX gr. sol. Marssoni ibidem pro III cur. XVII gr. sol. Item Velconi lapifractori cum sociis in foveis Semech pro subsidio dedimus XX gr. et de Omnibus Sanctis fabrica tantum. Summa huius ebdom. XI sexag. LIIII gr. et VII p. fol. 51'. Anno domini M'CCCLXXIIII°. Dominica Domine ne longe. [26. März.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. XXIX gr. sol. Carpentario XX gr. — Sociis suis tribus, cuilibet per XIIJ gr. Facit XXXVIIJ gr. sol. Fabro de acutione XVI gr. item pro reformatione patelle ad plumbum IIII gr. sol.
Strana 143
26. März 1374. 143 In hutta lapicide: Henricus sichte pilaris de XXII gr. habet unam ulnam minus II czol. Facit XX gr. et II p. sol. Waczlaw sichte pilaris de XXIIII gr. habet I ulnam minus II czol. Facit XXII gr. sol. Benessawer eiusdem sichte habet II4 dritell. Facit XX gr. sol. Ticz krakstein de VIII gr. habet IIII ulnas minus I czol. Facit XXXII gr. minus II p. sol. Fefrflaiss sichte pilaris de XXVI gr. habet III quartas et I czol. Item alterius sichte de XXII gr. habet III quartas. Facit XXXVII gr. minus I p. sol. Plumell sichte pilaris de XXIIII gr. habet IIJ dritel. Facit XX gr. sol. Hensel sichte pilaris de XXII gr. habet IIIJ quartas. Facit XIX gr. et III p. (sol.) Jurzik quadrorum de X p. habet VI ulnas. Facit V gr. sol. Fridell zims de X gr. habet I ulnam. Item habet dinst pro XV gr. Facit XXV gr. sol. Paur habet fenestrpanc pro X gr. Item habet dinst pro XV gr. Facit XXV gr. sol. Czipser zims de X gr. habet I ulnam minus II czol. Facit IX gr. et II p. sol. Rudell sichte pilaris de XXII gr. habet unam ulnam et II czol. Facit XXIII gr. minus II p. sol. Grucz krakstein de VIII gr. habet IIII ulnas pro XXXII gr. sol. Mach sichte pilaris de XXII gr. habet I ulnam minus I czol. Facit XXI gr. et VII p. sol. Summa in hutta V sexag. X gr. et III p. Vectoribus lapidum de Zehrovicz: Wenceslao de Zehrovicz pro VI cur. XLV gr. sol. Sturmoni ibidem pro III cur. XXIIII gr. sol. Welconi ibidem pro IIII cur. XXXII gr. sol. Michaeli de Zelen(e)cz pro IIII cur. XXI gr. sol. De Zemech: Marzik de Zemech pro I cur. VII gr. sol. Krzsczenoni de Clonicz1) pro VII cur. XLIX gr. sol. Oczassoni de Hradczan pro VI cur. XLII gr. sol. Swasconi de Praga pro VI cur. XLIII gr. sol. Jurzikoni de Praga pro II cur. XII gr. sol. Item sarratoribus asserum XXII gr. sol. Summa totalis huius ebdom. XIII sexag. XIX gr. et IX p. 1) Zlonitz im Bez. Welwarn.
26. März 1374. 143 In hutta lapicide: Henricus sichte pilaris de XXII gr. habet unam ulnam minus II czol. Facit XX gr. et II p. sol. Waczlaw sichte pilaris de XXIIII gr. habet I ulnam minus II czol. Facit XXII gr. sol. Benessawer eiusdem sichte habet II4 dritell. Facit XX gr. sol. Ticz krakstein de VIII gr. habet IIII ulnas minus I czol. Facit XXXII gr. minus II p. sol. Fefrflaiss sichte pilaris de XXVI gr. habet III quartas et I czol. Item alterius sichte de XXII gr. habet III quartas. Facit XXXVII gr. minus I p. sol. Plumell sichte pilaris de XXIIII gr. habet IIJ dritel. Facit XX gr. sol. Hensel sichte pilaris de XXII gr. habet IIIJ quartas. Facit XIX gr. et III p. (sol.) Jurzik quadrorum de X p. habet VI ulnas. Facit V gr. sol. Fridell zims de X gr. habet I ulnam. Item habet dinst pro XV gr. Facit XXV gr. sol. Paur habet fenestrpanc pro X gr. Item habet dinst pro XV gr. Facit XXV gr. sol. Czipser zims de X gr. habet I ulnam minus II czol. Facit IX gr. et II p. sol. Rudell sichte pilaris de XXII gr. habet unam ulnam et II czol. Facit XXIII gr. minus II p. sol. Grucz krakstein de VIII gr. habet IIII ulnas pro XXXII gr. sol. Mach sichte pilaris de XXII gr. habet I ulnam minus I czol. Facit XXI gr. et VII p. sol. Summa in hutta V sexag. X gr. et III p. Vectoribus lapidum de Zehrovicz: Wenceslao de Zehrovicz pro VI cur. XLV gr. sol. Sturmoni ibidem pro III cur. XXIIII gr. sol. Welconi ibidem pro IIII cur. XXXII gr. sol. Michaeli de Zelen(e)cz pro IIII cur. XXI gr. sol. De Zemech: Marzik de Zemech pro I cur. VII gr. sol. Krzsczenoni de Clonicz1) pro VII cur. XLIX gr. sol. Oczassoni de Hradczan pro VI cur. XLII gr. sol. Swasconi de Praga pro VI cur. XLIII gr. sol. Jurzikoni de Praga pro II cur. XII gr. sol. Item sarratoribus asserum XXII gr. sol. Summa totalis huius ebdom. XIII sexag. XIX gr. et IX p. 1) Zlonitz im Bez. Welwarn.
Strana 144
144 2.—9. April 1374. fol. 52. Dominica Resurrexi. [2. April.] Festum sancti Ambrosii feria tertia. Parlerio XX gr. sol. Magistro operis LVI gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. XXXV gr. sol. Carpentario magistro XX gr. Sociis suis XXX gr. sol. Fabro de acutione XIIII gr. sol. In hutta lapicide: Henrich sichte pilaris de XXII gr. habet IIJ dritel. Facit XVIII gr. et IIII p. sol. Wernher consimilis sichte habet III quartas, item pro medio zims II gr. Facit XVIII gr. sol. Waczlaw etiam eiusdem sichte habet IIJ dritel pro XVIII gr. et IIII p. sol. Benessawer consimilis sichte habet tantum pro XVIII gr. et IIII p. sol. Feffrflais habet eiusdem sichte etiam pro XVIII gr. et IIII p. sol. Hensel sichte pilaris de XXII gr. habet II dritel. Facit XIIII gr. et VIII p. sol. Waigl sichte pilaris de XXII gr. habet III quartas et I czol, item pro medio zims II gr. (Facit) XIX gr. minus I p. sol. Mach sichte pilaris de XXII gr. habet III quartas et I czol. Facit XVII gr. et V p. sol. Hennikein rin de VII gr. habet IIIJ quartas pro VI gr. et II p. sol. Paur habet duos fenestrpanc pro XX gr. sol. Wilhelm de VII gr. rin habet IIJ dritel. Facit V gr. et X p. sol. Rudell sichte pilaris de XXII gr. habet III quartas, item pro medio zims IJ gr. Facit XVIII gr. sol. Grucz krakstein de VIII gr. habet IIII ulnas pro XXXII gr. sol. Ticz kraken de VIII gr. habet V ulnas pro XL gr. sol. Summa in hutta IIII sexag. XXIIII gr. et IIII p. Item sarratoribus asserum XXVJ gr. sol. Item pro balneo carpentario III gr. sol. Summa huius ebdom. VII sexag. LVII gr. et X p. Anno domini MCCCLXXIIII°. fol. 52°. Dominica in octava Pasce. Quasimodo. [9. April.] Parlerio XX gr. sol. Magistro operis LVI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Famulis per ebdom. LXIIII gr. sol. Carpentario magistro XX gr. — Sociis suis quatuor, cuilibet per XIII gr. Facit LII gr. sol. Fabro de acutione XIIII gr. sol.
144 2.—9. April 1374. fol. 52. Dominica Resurrexi. [2. April.] Festum sancti Ambrosii feria tertia. Parlerio XX gr. sol. Magistro operis LVI gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. XXXV gr. sol. Carpentario magistro XX gr. Sociis suis XXX gr. sol. Fabro de acutione XIIII gr. sol. In hutta lapicide: Henrich sichte pilaris de XXII gr. habet IIJ dritel. Facit XVIII gr. et IIII p. sol. Wernher consimilis sichte habet III quartas, item pro medio zims II gr. Facit XVIII gr. sol. Waczlaw etiam eiusdem sichte habet IIJ dritel pro XVIII gr. et IIII p. sol. Benessawer consimilis sichte habet tantum pro XVIII gr. et IIII p. sol. Feffrflais habet eiusdem sichte etiam pro XVIII gr. et IIII p. sol. Hensel sichte pilaris de XXII gr. habet II dritel. Facit XIIII gr. et VIII p. sol. Waigl sichte pilaris de XXII gr. habet III quartas et I czol, item pro medio zims II gr. (Facit) XIX gr. minus I p. sol. Mach sichte pilaris de XXII gr. habet III quartas et I czol. Facit XVII gr. et V p. sol. Hennikein rin de VII gr. habet IIIJ quartas pro VI gr. et II p. sol. Paur habet duos fenestrpanc pro XX gr. sol. Wilhelm de VII gr. rin habet IIJ dritel. Facit V gr. et X p. sol. Rudell sichte pilaris de XXII gr. habet III quartas, item pro medio zims IJ gr. Facit XVIII gr. sol. Grucz krakstein de VIII gr. habet IIII ulnas pro XXXII gr. sol. Ticz kraken de VIII gr. habet V ulnas pro XL gr. sol. Summa in hutta IIII sexag. XXIIII gr. et IIII p. Item sarratoribus asserum XXVJ gr. sol. Item pro balneo carpentario III gr. sol. Summa huius ebdom. VII sexag. LVII gr. et X p. Anno domini MCCCLXXIIII°. fol. 52°. Dominica in octava Pasce. Quasimodo. [9. April.] Parlerio XX gr. sol. Magistro operis LVI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Famulis per ebdom. LXIIII gr. sol. Carpentario magistro XX gr. — Sociis suis quatuor, cuilibet per XIII gr. Facit LII gr. sol. Fabro de acutione XIIII gr. sol.
Strana 145
16. April 1374. 145 In hutta lapicide: Henricus sichte pilaris de XXII gr. habet II4 quartas. Facit XII gr. et IX p. sol. Wernherus sichte pilaris de XXVI gr. habet duos dritell et I czol. Facit XVIII gr. et V p. sol. Waczlaw sichte pilaris de XXII gr. habet III quartas pro XVIJ gr. sol. Waigl sichte pilaris de XXII gr. habet II dritel. Facit XIIII gr. et VIII p. sol. Mach sichte de XXII gr. habet IIIJ quartas. Facit XIX gr. et IIII p. sol. Paur sichte pilaris de XXII gr. habet II4 dritel. Facit XVIII gr. et IIII p. sol. Reinhard aut Wilem rin de VII gr. habet III quartas et I czol. Facit V3 gr. sol. Grucz krakstein de VIII gr. habet I ulnam. Item quadrorum de VIII p. habet IX quartas. Facit VIIIIJ gr. sol. Ticz kraken de VIII gr. habet I ulnam minus II czol. Item quadrorum per VIII p. habet II ulnas. Facit IX gr. sol. Hensel quadrorum per VIII p. habet II ulnas pro XVI p. sol. Summa in hutta due sexag. V gr. et III p. Vectoribus lapidum de Zehrovicz: Wenceslao de Zehrovicz pro III cur. XXIII gr. sol. Miconi de Zelen(e)cz pro XII cur. LXVIIJ gr. sol. Hubaloni de Zelen(e)cz pro III cur. XVII gr. sol. Jesconi de Zelen(e)cz pro II cur. XI gr. sol. Jacobo de Svemislicz pro VIII cur. XLIII gr. sol. ltem pro angularibus dictis uhelnicze V gr. sol. Item pro sex canalibus ligneis XXX gr. sol. Item pro circulis ad rotas machine VIII gr. sol. Item pro lignis dictis lemezi XLVIII gr. item de vectura eorundem VI gr. sol. Summa huius ebdom. X sexag. XIX gr. et IX p. fol. 53. Dominica secunda. Misericordia domini. [16. April.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. LXXXII, cuilibet per diem I gr., ex eo quia machinam magnam supra ecclesiam traxerunt, sol. Fabro magistro XX gr. et 1) de VIII synon. X gr. sol. Carpentario magistro XX gr. Sociis suis Lta gr. sol. 1) Durchstrichen vor dem „et“ die Worte „Sociis suis“. Neuwirth, Wochenrechnungen. 10
16. April 1374. 145 In hutta lapicide: Henricus sichte pilaris de XXII gr. habet II4 quartas. Facit XII gr. et IX p. sol. Wernherus sichte pilaris de XXVI gr. habet duos dritell et I czol. Facit XVIII gr. et V p. sol. Waczlaw sichte pilaris de XXII gr. habet III quartas pro XVIJ gr. sol. Waigl sichte pilaris de XXII gr. habet II dritel. Facit XIIII gr. et VIII p. sol. Mach sichte de XXII gr. habet IIIJ quartas. Facit XIX gr. et IIII p. sol. Paur sichte pilaris de XXII gr. habet II4 dritel. Facit XVIII gr. et IIII p. sol. Reinhard aut Wilem rin de VII gr. habet III quartas et I czol. Facit V3 gr. sol. Grucz krakstein de VIII gr. habet I ulnam. Item quadrorum de VIII p. habet IX quartas. Facit VIIIIJ gr. sol. Ticz kraken de VIII gr. habet I ulnam minus II czol. Item quadrorum per VIII p. habet II ulnas. Facit IX gr. sol. Hensel quadrorum per VIII p. habet II ulnas pro XVI p. sol. Summa in hutta due sexag. V gr. et III p. Vectoribus lapidum de Zehrovicz: Wenceslao de Zehrovicz pro III cur. XXIII gr. sol. Miconi de Zelen(e)cz pro XII cur. LXVIIJ gr. sol. Hubaloni de Zelen(e)cz pro III cur. XVII gr. sol. Jesconi de Zelen(e)cz pro II cur. XI gr. sol. Jacobo de Svemislicz pro VIII cur. XLIII gr. sol. ltem pro angularibus dictis uhelnicze V gr. sol. Item pro sex canalibus ligneis XXX gr. sol. Item pro circulis ad rotas machine VIII gr. sol. Item pro lignis dictis lemezi XLVIII gr. item de vectura eorundem VI gr. sol. Summa huius ebdom. X sexag. XIX gr. et IX p. fol. 53. Dominica secunda. Misericordia domini. [16. April.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. LXXXII, cuilibet per diem I gr., ex eo quia machinam magnam supra ecclesiam traxerunt, sol. Fabro magistro XX gr. et 1) de VIII synon. X gr. sol. Carpentario magistro XX gr. Sociis suis Lta gr. sol. 1) Durchstrichen vor dem „et“ die Worte „Sociis suis“. Neuwirth, Wochenrechnungen. 10
Strana 146
146 16. April 1374. In hutta lapicide: Henrich sichte pilaris de XXII gr. habet IIJ dritel, item rin de VII gr. habet VIJ quartas, item quadrorum de VIII p. habet II ulnas. Facit XXXI gr. sol. Wernher rin de VII gr. habet III ulnas minus dritel. Faciunt XVIII gr. et VIII p. sol. Waczlaw sichte de XXVI gr. habet IIJ dritel. Facit XXI gr. et VIII p. sol. Benessawer sichte de XXII gr. habet IIJ quartas, item rin de VII gr. habet II ulnas et I dritel. Facit XXX gr. sol. Feffrflais sichte de XXII gr. habet III quartas, item rin de VII gr. habet VIJ quartas. Facit XXVII gr. et X p. sol. Hensel sichte de XXVI gr. habet III quartas. Facit XIX gr. et VI p. sol. Tenkel sichte de XXVI gr. habet III quartas et I czol. Facit XX gr. VII p. sol. Waigl rin de VII gr. III ulnas et I dritel. Facit XXIII gr. et IIII p. sol. Mach rin de VII gr. habet III ulnas et II dritel. Facit XVIII gr. et VIII p. sol. Ulrich rin de VII gr. habet IIIJ ulnas minus II czol. Facit XXIIII gr. sol. Paur habet duos fenstrpanc per X gr., item rin de VII gr. habet unam ulnam. Facit XXVII gr. sol. Hennikein rin de VII gr. habet unam ulnam pro VII gr. sol. Frumell sichte de XXVI gr. habet habet (sic!) IIJ quartas. Facit XVI gr. et III p. sol. Wilhelm rin de VII gr. habet II ulnas pro XIIII gr. sol. Saiscz sichte de XXVI gr. habet IIJ dritel. Facit XXIJ gr. sol. Rudell sichte de XXII gr. habet III quartas et I czol, item quadrorum de VIII p. habet VJ ulnas. Facit XXI gr. et I p. sol. Perkstein sichte de XXVI gr. habet IIJ quartas. Facit XVI gr. et III p. sol. Grucz rin de IX gr. habet II ulnas et II czol, item quadrorum de VIII p. habet II ulnas. Facit XX gr. et I p. sol. Ticz quadrorum de VIII p. habet XI ulnas, item rin de IX gr. habet II ulnas. Facit XXV gr. et IIII p. sol. Summa in hutta VI sexag. XLIII gr. et IX p. sol. Vectoribus lapidum de Zehrovicz: Wenceslao pro III cur. XXIIII gr. sol. Sturmoni ibidem pro IIII cur. XXXII gr. sol. Welconi ibidem pro VI cur. XLIIII gr. sol. Machconi de Zelen(e)cz pro V cur. XXXIIII gr. sol. Hanczlino de Praga pro III cur. XIIII gr. sol.
146 16. April 1374. In hutta lapicide: Henrich sichte pilaris de XXII gr. habet IIJ dritel, item rin de VII gr. habet VIJ quartas, item quadrorum de VIII p. habet II ulnas. Facit XXXI gr. sol. Wernher rin de VII gr. habet III ulnas minus dritel. Faciunt XVIII gr. et VIII p. sol. Waczlaw sichte de XXVI gr. habet IIJ dritel. Facit XXI gr. et VIII p. sol. Benessawer sichte de XXII gr. habet IIJ quartas, item rin de VII gr. habet II ulnas et I dritel. Facit XXX gr. sol. Feffrflais sichte de XXII gr. habet III quartas, item rin de VII gr. habet VIJ quartas. Facit XXVII gr. et X p. sol. Hensel sichte de XXVI gr. habet III quartas. Facit XIX gr. et VI p. sol. Tenkel sichte de XXVI gr. habet III quartas et I czol. Facit XX gr. VII p. sol. Waigl rin de VII gr. III ulnas et I dritel. Facit XXIII gr. et IIII p. sol. Mach rin de VII gr. habet III ulnas et II dritel. Facit XVIII gr. et VIII p. sol. Ulrich rin de VII gr. habet IIIJ ulnas minus II czol. Facit XXIIII gr. sol. Paur habet duos fenstrpanc per X gr., item rin de VII gr. habet unam ulnam. Facit XXVII gr. sol. Hennikein rin de VII gr. habet unam ulnam pro VII gr. sol. Frumell sichte de XXVI gr. habet habet (sic!) IIJ quartas. Facit XVI gr. et III p. sol. Wilhelm rin de VII gr. habet II ulnas pro XIIII gr. sol. Saiscz sichte de XXVI gr. habet IIJ dritel. Facit XXIJ gr. sol. Rudell sichte de XXII gr. habet III quartas et I czol, item quadrorum de VIII p. habet VJ ulnas. Facit XXI gr. et I p. sol. Perkstein sichte de XXVI gr. habet IIJ quartas. Facit XVI gr. et III p. sol. Grucz rin de IX gr. habet II ulnas et II czol, item quadrorum de VIII p. habet II ulnas. Facit XX gr. et I p. sol. Ticz quadrorum de VIII p. habet XI ulnas, item rin de IX gr. habet II ulnas. Facit XXV gr. et IIII p. sol. Summa in hutta VI sexag. XLIII gr. et IX p. sol. Vectoribus lapidum de Zehrovicz: Wenceslao pro III cur. XXIIII gr. sol. Sturmoni ibidem pro IIII cur. XXXII gr. sol. Welconi ibidem pro VI cur. XLIIII gr. sol. Machconi de Zelen(e)cz pro V cur. XXXIIII gr. sol. Hanczlino de Praga pro III cur. XIIII gr. sol.
Strana 147
23. April 1374. 147 Nota: Item emimus XXXVIII mille claviculorum cilindriorum, quodlibet mille per IIIJ gr. Facit II sexag. et XII gr. sol. Item emimus LX sexag. clavorum dicti latni per X p. Facit L gr. sol. Item Martino pro funibus dedimus IJ sexag. gr. Item de latura funis IIIJ gr. sol. Item pro sepo dedimus III gr. Item de latura predictorum claviculorum dedimus IIJ gr. Item Hasconi de vectura lignorum VII gr. sol. Summa huius ebdom. XVIII sexag. XXVIII gr. et IX p. Anno MCCCLXXIIII°. Nota officialia. fol. 53'. Dominica tertia Jubilate. Festum s. Georii ipso die. [23. April.] Magistro Petro in salario ebdomadali LVI gr. item eidem pro veste estivali dedimus IIII sexag. gr. Parlerio XX gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Famulis per ebdom. LXII gr. cuilibet per solidum faciendo sol. Carpentario XX gr. — Item eidem in suo pacto pro termino s. Georii dedimus II sexag. gr. — Sociis suis LVI gr. sol. Fabro de acutione XVI gr. — Item de XVI synon. XX gr. sol. Item eidem pro termino presenti pro tunica estivali dedimus I sexag. gr. Item dominus Benessius arch. Zacen, rector fabrice licet pro termino presenti in salario suo videlicet VI sexag. gr. habere, quas indulget ex eo, quia per permutationem adeptus est prebendam in ecclesia Pragensi et nescit, si tenetur pro fabrica suum statutum solvere annum gratie; ergo ad cautelam hoc salarium donavit ad fabricam ecclesie memorate. Item Andree notario fabrice pro isto termino IIIIor sexag. sol. In hutta lapicide: Henricus habet duos czaulfus per IX gr. Item rin de VII gr. habet tres ulnas minus dritel. Facit XXXVI gr. et VIII p. sol. Wernherus habet duos zaulphus per IX gr. Item rin de VII gr. habet II ulnas minus quartam. Facit XXX gr. et III p. sol. Wenceslaus habet unum zaulfus pro IX gr. item alium pro VIII gr. Item rin de VII gr. habet II ulnas minus J quartam. Facit XXX gr. et II p. sol. Benessawer habet zaulfus pro VIII gr. Item rin de VII gr. habet VII quartas. Facit XX gr. et III p. sol. 10*
23. April 1374. 147 Nota: Item emimus XXXVIII mille claviculorum cilindriorum, quodlibet mille per IIIJ gr. Facit II sexag. et XII gr. sol. Item emimus LX sexag. clavorum dicti latni per X p. Facit L gr. sol. Item Martino pro funibus dedimus IJ sexag. gr. Item de latura funis IIIJ gr. sol. Item pro sepo dedimus III gr. Item de latura predictorum claviculorum dedimus IIJ gr. Item Hasconi de vectura lignorum VII gr. sol. Summa huius ebdom. XVIII sexag. XXVIII gr. et IX p. Anno MCCCLXXIIII°. Nota officialia. fol. 53'. Dominica tertia Jubilate. Festum s. Georii ipso die. [23. April.] Magistro Petro in salario ebdomadali LVI gr. item eidem pro veste estivali dedimus IIII sexag. gr. Parlerio XX gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Famulis per ebdom. LXII gr. cuilibet per solidum faciendo sol. Carpentario XX gr. — Item eidem in suo pacto pro termino s. Georii dedimus II sexag. gr. — Sociis suis LVI gr. sol. Fabro de acutione XVI gr. — Item de XVI synon. XX gr. sol. Item eidem pro termino presenti pro tunica estivali dedimus I sexag. gr. Item dominus Benessius arch. Zacen, rector fabrice licet pro termino presenti in salario suo videlicet VI sexag. gr. habere, quas indulget ex eo, quia per permutationem adeptus est prebendam in ecclesia Pragensi et nescit, si tenetur pro fabrica suum statutum solvere annum gratie; ergo ad cautelam hoc salarium donavit ad fabricam ecclesie memorate. Item Andree notario fabrice pro isto termino IIIIor sexag. sol. In hutta lapicide: Henricus habet duos czaulfus per IX gr. Item rin de VII gr. habet tres ulnas minus dritel. Facit XXXVI gr. et VIII p. sol. Wernherus habet duos zaulphus per IX gr. Item rin de VII gr. habet II ulnas minus quartam. Facit XXX gr. et III p. sol. Wenceslaus habet unum zaulfus pro IX gr. item alium pro VIII gr. Item rin de VII gr. habet II ulnas minus J quartam. Facit XXX gr. et II p. sol. Benessawer habet zaulfus pro VIII gr. Item rin de VII gr. habet VII quartas. Facit XX gr. et III p. sol. 10*
Strana 148
148 30. April 1374. Feffrflais habet duos zaulfus per VIII gr. Item rin de VII gr. habet Il ulnas minus dritel. Facit XXVII gr. et VIII p. sol. Ulrich habet duos zaulfus per VIII gr. Item rin de VII gr. habet III ulnas minus quartam. Facit XXXV gr. et III p. sol. Hensel rin de VII gr. habet IX quartas. Item quadrorum per VIII p. habet unam ulnam et II dritel. Facit XVI gr. et XI p. sol. Mach quadrorum per VIII p. habet VI ulnas. Facit IIII gr. sol. Rudell habet zaulfus pro VIII gr. Item rin de VII gr. habet II ulnas minus dritel. Facit XIX gr. et VIII p. sol. Paur habet tres fenestrpanc per X gr. Facit XXX gr. sol. Hennikein habet unam ulnam rin pro VII gr. Wilhelm rin de VII gr. habet II ulnas minus 3 quartam. Facit XIII gr. et II p. sol. Grucz krakstein de VIII gr. habet III ulnas et J dritel. Facit XXV gr. et IIII p. sol. Ticz kraken habet III ulnas et J dritel. Item quadrorum de VIII p. habet V ulnas et I dritel. Facit XXVIII gr. et X p. sol. Summa in hutta V sexag. XXV gr. et II p. Vectoribus lapidum: Sturmoni de Zehrovicz pro II cur. XV gr. sol. Wenceslao ibidem pro I cur. VIII gr. sol. Welconi ibidem pro II cur. XVI gr. sol. Item pro claviculis podlazni et aliis ad machinam XII gr. sol. Item pro cribro ad purgandum cementum I gr. sol. Item pro sepo III gr. sol. Nota pincherum. Item Strakoni pincherio pro reformatione doleorum et aliorum vasorum LVI gr. sol. Summa huius ebdom, inclusis officialibus XXII sexag. XXXVI gr. et II p. fol. 54. Dominica quarta Cantate. [30. April.] Feria secunda Philippi et Jacobi. Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. XXXVII gr. sol. Carpentario magistro XX gr. — Sociis suis XXXV gr. sol. Fabro de acutione XIIII gr. — Item pro V malleis muratoris XVIII gr. sol. Item carpentario magistro pro barchano et caliga dedimus I sexag. gr.
148 30. April 1374. Feffrflais habet duos zaulfus per VIII gr. Item rin de VII gr. habet Il ulnas minus dritel. Facit XXVII gr. et VIII p. sol. Ulrich habet duos zaulfus per VIII gr. Item rin de VII gr. habet III ulnas minus quartam. Facit XXXV gr. et III p. sol. Hensel rin de VII gr. habet IX quartas. Item quadrorum per VIII p. habet unam ulnam et II dritel. Facit XVI gr. et XI p. sol. Mach quadrorum per VIII p. habet VI ulnas. Facit IIII gr. sol. Rudell habet zaulfus pro VIII gr. Item rin de VII gr. habet II ulnas minus dritel. Facit XIX gr. et VIII p. sol. Paur habet tres fenestrpanc per X gr. Facit XXX gr. sol. Hennikein habet unam ulnam rin pro VII gr. Wilhelm rin de VII gr. habet II ulnas minus 3 quartam. Facit XIII gr. et II p. sol. Grucz krakstein de VIII gr. habet III ulnas et J dritel. Facit XXV gr. et IIII p. sol. Ticz kraken habet III ulnas et J dritel. Item quadrorum de VIII p. habet V ulnas et I dritel. Facit XXVIII gr. et X p. sol. Summa in hutta V sexag. XXV gr. et II p. Vectoribus lapidum: Sturmoni de Zehrovicz pro II cur. XV gr. sol. Wenceslao ibidem pro I cur. VIII gr. sol. Welconi ibidem pro II cur. XVI gr. sol. Item pro claviculis podlazni et aliis ad machinam XII gr. sol. Item pro cribro ad purgandum cementum I gr. sol. Item pro sepo III gr. sol. Nota pincherum. Item Strakoni pincherio pro reformatione doleorum et aliorum vasorum LVI gr. sol. Summa huius ebdom, inclusis officialibus XXII sexag. XXXVI gr. et II p. fol. 54. Dominica quarta Cantate. [30. April.] Feria secunda Philippi et Jacobi. Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. XXXVII gr. sol. Carpentario magistro XX gr. — Sociis suis XXXV gr. sol. Fabro de acutione XIIII gr. — Item pro V malleis muratoris XVIII gr. sol. Item carpentario magistro pro barchano et caliga dedimus I sexag. gr.
Strana 149
7. Mai 1374. 149 In hutta lapicide: Henricus habet duos zaulfus, unum pro IX gr. et alium pro VIII gr. Item quadrorum per VIII p. habet III ulnas. Facit XIX gr. sol. Wernher habet etiam duos zaulfus pro XVII gr. sol. Waczlaw habet duos zaulfus per VIII gr. Facit XVI gr. sol. Benessawer habet duos zaulfus per VIII gr. Facit XVI gr. sol. Feffrflais habet duos zaulfus per VIII gr. Facit XVI gr. sol. Ulrich habet duos pro XVI gr. sol. Hensel habet duos zaulfus pro XVII gr. sol. Paur habet unum fenstrpanc pro X gr. sol. Wilhelm habet rin pro VII gr. sol. Hennikein habet rin pro VI gr. sol. et IIII p. Rudell habet duos zaulfus pro XVII gr. sol. Grucz krakstein de VIII gr. habet duas ulnas. Facit XVI gr. sol. Ticz kraken de VIII gr. habet II ulnas. Facit XVI gr. sol. Summa in hutta III sexag. IX gr. et IIII p. Vectoribus lapidum: Mikoni de Zelen(e)cz pro III cur. XVI gr. sol. Welconi de Zehrovicz pro I cur. VIII gr. sol. Wenceslao ibidem pro III cur. XVIIII gr. sol. Sturmoni ibidem pro I cur. VII gr. sol. Item pro viteis et loppatonibus IIII gr. sol. Item pro sepo I3 gr. sol. Item pro cilindriis LXV gr. sol. Item pro lattis XLVIII gr. sol. Item pro scrzipczonibus X gr. sol. Summa huius ebdom. X sexag. XXXVII gr. et X p. Anno domini MCCCLXXIIII°. Dominica quinta, qua canitur Vocem iocundidatis. [7. Mai.] fol. 54'. Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. duas sexag. XIIII p. pro gr. conputando sol. Carpentario XX gr. sol. — Sociis suis XXXV gr. sol. Fabro de acutione XI gr. sol. item de V synon. VI gr. et III p. sol. In hutta lapicide: Henrich habet IIIIor czaulfus per VIII gr. Facit XXXII gr. sol. Wernher habet III zaulfus per VIII gr. Item habet duos dinst per III gr. Facit XXX gr. sol.
7. Mai 1374. 149 In hutta lapicide: Henricus habet duos zaulfus, unum pro IX gr. et alium pro VIII gr. Item quadrorum per VIII p. habet III ulnas. Facit XIX gr. sol. Wernher habet etiam duos zaulfus pro XVII gr. sol. Waczlaw habet duos zaulfus per VIII gr. Facit XVI gr. sol. Benessawer habet duos zaulfus per VIII gr. Facit XVI gr. sol. Feffrflais habet duos zaulfus per VIII gr. Facit XVI gr. sol. Ulrich habet duos pro XVI gr. sol. Hensel habet duos zaulfus pro XVII gr. sol. Paur habet unum fenstrpanc pro X gr. sol. Wilhelm habet rin pro VII gr. sol. Hennikein habet rin pro VI gr. sol. et IIII p. Rudell habet duos zaulfus pro XVII gr. sol. Grucz krakstein de VIII gr. habet duas ulnas. Facit XVI gr. sol. Ticz kraken de VIII gr. habet II ulnas. Facit XVI gr. sol. Summa in hutta III sexag. IX gr. et IIII p. Vectoribus lapidum: Mikoni de Zelen(e)cz pro III cur. XVI gr. sol. Welconi de Zehrovicz pro I cur. VIII gr. sol. Wenceslao ibidem pro III cur. XVIIII gr. sol. Sturmoni ibidem pro I cur. VII gr. sol. Item pro viteis et loppatonibus IIII gr. sol. Item pro sepo I3 gr. sol. Item pro cilindriis LXV gr. sol. Item pro lattis XLVIII gr. sol. Item pro scrzipczonibus X gr. sol. Summa huius ebdom. X sexag. XXXVII gr. et X p. Anno domini MCCCLXXIIII°. Dominica quinta, qua canitur Vocem iocundidatis. [7. Mai.] fol. 54'. Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. duas sexag. XIIII p. pro gr. conputando sol. Carpentario XX gr. sol. — Sociis suis XXXV gr. sol. Fabro de acutione XI gr. sol. item de V synon. VI gr. et III p. sol. In hutta lapicide: Henrich habet IIIIor czaulfus per VIII gr. Facit XXXII gr. sol. Wernher habet III zaulfus per VIII gr. Item habet duos dinst per III gr. Facit XXX gr. sol.
Strana 150
150 7.—14. Mai 1374. Benessawer habet duos zaulfus per VIII gr. Item de VII gr. habet unam ulnam et II dritel. Facit XXVII gr. et VIII p. sol. Hensel habet duos zaulfus per VIII gr. Item rin de VII gr. habet unam ulnam minus J quartam. Facit XXII gr. et II p. sol. Paur habet duos fenstrpanc per X gr. Item habet alios duos per IX gr. Facit XXXVIII gr. sol. Henniken et Wilhelm rin de VII gr. habent V ulnas. Facit XXXV gr. sol. Grucz krakstein de VIII gr. habent (sic!) III ulnas et 1 quartam. Facit XXV gr. sol. Ticz kraken habet IIII ulnas et J quartam. Facit XXXIII gr. sol. Summa in hutta IIIIor sexag. II gr. et X p. Vectoribus lapidum: Henzlino de Zehrovicz pro I cur. VIII gr. sol. Sturmoni ibidem pro VI cur. XLII gr. sol. Welconi ibidem pro VI cur. XLIII gr. sol. Wenceslao ibidem pro V cur. XXXIX gr. sol. Item pro smigma et sepo VJ gr. sol. Itém pro capisterio dicto Troki IIJ gr. sol. Item pro ligone II gr. sol. Item pincherio Strakoni de reformatione et fractura vasorum XXII gr. sol. Item Martino pro funibus X gr. sol. Item ligna dicta lemiezi XXVIII emimus pro LVIII gr. sol. Item XCVII lattones emimus pro grustonibus pro XLIIII gr. sol. Item de vectura et navigio eorundem V gr. sol. Nota vecturam cementi et arene: Item Welislao de vectura cementi a fornace Raichstein ex ista parte XX corbarum per II gr. Facit XL gr. sol. Item de XLIIIIor sportis arene per XX p. Facit LXXIII gr. et IIII p. sol. Item de sex vecturis lignorum magnorum de Hradczano in Castrum per I gr. Facit VI gr. sol. Item de duabus vecturis lignorum de Pieska ad Castrum per IJ gr. Facit III gr. sol. Sic in totum sunt II sexag. II gr. et IIII p. Item IIIIor locatoribus, cuilibet per XVIII gr. Facit LXXII gr. sol. Item pro cirotecis eisdem VIII gr. sol. Item quatuor muratoribus, cuilibet per XIIII gr. Facit LVI gr. sol. Summa totalis huius ebdom. XVII sexag. XXXII gr. et XI p. fol. 55. Dominica sexta, qua canitur Exaudi domine. [14. Mai.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol.
150 7.—14. Mai 1374. Benessawer habet duos zaulfus per VIII gr. Item de VII gr. habet unam ulnam et II dritel. Facit XXVII gr. et VIII p. sol. Hensel habet duos zaulfus per VIII gr. Item rin de VII gr. habet unam ulnam minus J quartam. Facit XXII gr. et II p. sol. Paur habet duos fenstrpanc per X gr. Item habet alios duos per IX gr. Facit XXXVIII gr. sol. Henniken et Wilhelm rin de VII gr. habent V ulnas. Facit XXXV gr. sol. Grucz krakstein de VIII gr. habent (sic!) III ulnas et 1 quartam. Facit XXV gr. sol. Ticz kraken habet IIII ulnas et J quartam. Facit XXXIII gr. sol. Summa in hutta IIIIor sexag. II gr. et X p. Vectoribus lapidum: Henzlino de Zehrovicz pro I cur. VIII gr. sol. Sturmoni ibidem pro VI cur. XLII gr. sol. Welconi ibidem pro VI cur. XLIII gr. sol. Wenceslao ibidem pro V cur. XXXIX gr. sol. Item pro smigma et sepo VJ gr. sol. Itém pro capisterio dicto Troki IIJ gr. sol. Item pro ligone II gr. sol. Item pincherio Strakoni de reformatione et fractura vasorum XXII gr. sol. Item Martino pro funibus X gr. sol. Item ligna dicta lemiezi XXVIII emimus pro LVIII gr. sol. Item XCVII lattones emimus pro grustonibus pro XLIIII gr. sol. Item de vectura et navigio eorundem V gr. sol. Nota vecturam cementi et arene: Item Welislao de vectura cementi a fornace Raichstein ex ista parte XX corbarum per II gr. Facit XL gr. sol. Item de XLIIIIor sportis arene per XX p. Facit LXXIII gr. et IIII p. sol. Item de sex vecturis lignorum magnorum de Hradczano in Castrum per I gr. Facit VI gr. sol. Item de duabus vecturis lignorum de Pieska ad Castrum per IJ gr. Facit III gr. sol. Sic in totum sunt II sexag. II gr. et IIII p. Item IIIIor locatoribus, cuilibet per XVIII gr. Facit LXXII gr. sol. Item pro cirotecis eisdem VIII gr. sol. Item quatuor muratoribus, cuilibet per XIIII gr. Facit LVI gr. sol. Summa totalis huius ebdom. XVII sexag. XXXII gr. et XI p. fol. 55. Dominica sexta, qua canitur Exaudi domine. [14. Mai.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol.
Strana 151
14. Mai 1374. 151 Famulis per ebdom. duas sexag. et XXIIII gr. per XIIII haller conputando sol. Carpentario magistro XX gr. Sociis suis XXX gr. sol. Fabro de acutione XIII gr. item de XIIII synon. XVIIJ gr. sol. Item IIIIor locatoribus, cuilibet per XX gr. Facit LXXX gr. sol. Item IIIor muratoribus, cuilibet per XVI gr. Facit LXIIII gr. sol. Item pro balneo eisdem IIII gr. sol. In hutta lapicide: Wernher zims de X gr. habet I ulnam et II dritel. Item habet duos fenestrpanc per X gr. Facit XXXVI gr. sol. Henrich zims de X gr. habet VIJ quartas. Item habet duos fenestrpanc per X gr. Item habet quadrorum pro XVI p. Facit XXXVII gr. et VII p. sol. Benessawer zims de X gr. habet III quartas et I czol. Item habet duos fenstrpanc per X gr. Facit XXVII gr. et XI p. sol. Hensel zims de X gr. habet IJ ulnas. Item habet I fenestrpanc pro X gr. Facit XXV gr. sol. Paur zims de X gr. habet I ulnam. Item habet fenestrpanc pro X gr Facit XX gr. sol. Heinnikein rin de VII gr. habet I ulnam. Item quadrorum de VIII p. habet IJ ulnas. Facit VIII gr. sol. Wilhelm rin de VII gr. habet II ulnas pro XIIII gr. sol. Ticz krakstein de VIII gr. habet IIII ulnas. Facit XXXII gr. sol. Grucz kraken etiam habet pro XXXII gr. sol. Summa in hutta III sexag. LIII gr. et II p. Vectoribus lapidum: Mika de Zelen(e)cz pro VII cur. XLI gr. sol. Karolo ibidem pro V cur. XXVIII gr. sol. Hawloni ibidem pro IIII cur. XXII gr. sol. Wenceslao ibidem pro XVI cur. LXXIX gr. sol. Hubaloni ibidem pro IIII cur. XXI gr. sol. Johanni ibidem pro VI cur. XXXI gr. sol. Michaeli ibidem pro X cur. LVI gr. sol. Waloni de Syebrzin 1) pro II cur. VIII gr. sol. De Zehrovicz: Sturmoni de Zehrovicz pro V cur. XXXVI gr. sol. Diclino ibidem pro I cur. VII gr. sol. 1) Im Bezirke Ričan.
14. Mai 1374. 151 Famulis per ebdom. duas sexag. et XXIIII gr. per XIIII haller conputando sol. Carpentario magistro XX gr. Sociis suis XXX gr. sol. Fabro de acutione XIII gr. item de XIIII synon. XVIIJ gr. sol. Item IIIIor locatoribus, cuilibet per XX gr. Facit LXXX gr. sol. Item IIIor muratoribus, cuilibet per XVI gr. Facit LXIIII gr. sol. Item pro balneo eisdem IIII gr. sol. In hutta lapicide: Wernher zims de X gr. habet I ulnam et II dritel. Item habet duos fenestrpanc per X gr. Facit XXXVI gr. sol. Henrich zims de X gr. habet VIJ quartas. Item habet duos fenestrpanc per X gr. Item habet quadrorum pro XVI p. Facit XXXVII gr. et VII p. sol. Benessawer zims de X gr. habet III quartas et I czol. Item habet duos fenstrpanc per X gr. Facit XXVII gr. et XI p. sol. Hensel zims de X gr. habet IJ ulnas. Item habet I fenestrpanc pro X gr. Facit XXV gr. sol. Paur zims de X gr. habet I ulnam. Item habet fenestrpanc pro X gr Facit XX gr. sol. Heinnikein rin de VII gr. habet I ulnam. Item quadrorum de VIII p. habet IJ ulnas. Facit VIII gr. sol. Wilhelm rin de VII gr. habet II ulnas pro XIIII gr. sol. Ticz krakstein de VIII gr. habet IIII ulnas. Facit XXXII gr. sol. Grucz kraken etiam habet pro XXXII gr. sol. Summa in hutta III sexag. LIII gr. et II p. Vectoribus lapidum: Mika de Zelen(e)cz pro VII cur. XLI gr. sol. Karolo ibidem pro V cur. XXVIII gr. sol. Hawloni ibidem pro IIII cur. XXII gr. sol. Wenceslao ibidem pro XVI cur. LXXIX gr. sol. Hubaloni ibidem pro IIII cur. XXI gr. sol. Johanni ibidem pro VI cur. XXXI gr. sol. Michaeli ibidem pro X cur. LVI gr. sol. Waloni de Syebrzin 1) pro II cur. VIII gr. sol. De Zehrovicz: Sturmoni de Zehrovicz pro V cur. XXXVI gr. sol. Diclino ibidem pro I cur. VII gr. sol. 1) Im Bezirke Ričan.
Strana 152
152 21. Mai 1374. Henslino ibidem pro I cur. VII gr. sol. Wenceslao ibidem pro VI cur. XXXVII gr. sol. Welconi ibidem pro III cur. XXIIII gr. sol. Item Martino pro funibus XXXII gr. sol. Item pro carbonibus VI gr. sol. Item lapicidis de reformatione unius lapidis III gr. sol. Summa totalis huius ebdom. XVIII sexag. XLVIIII gr. et VIII p. fol. 558. Anno domini MOCCCLXXIIII°.1) Dominica Spiritus domini in Penthecosten. [21. Mai.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Famulis per ebdom. XCVII gr. sol. Carpentario XX gr. Sociis suis XXXVI gr. sol. Fabro de acutione X gr. Item de IIII synon. V gr. sol. Item quatuor locatoribus, cuilibet per XVI gr. Facit LXIIII gr. sol. Item duobus muratoribus per XII gr. Facit XXIIII gr. sol. In hutta lapicide: Henrich habet duos fenestrpanc per X gr. Item kernstein de IIII gr. habet IIJ ulnas. Facit XXX gr. sol. Wernherus habet unum fenstrpanc pro X gr. Item kernstein de IIII gr. habet III ulnas. Item habet quadrorum VJ ulnas. Facit XXIII gr. et VIII p. sol. Benessawer habet unum fenstrpanc pro X gr. Item kernstein habet II ulnas. Facit XVIII gr. sol. Hensel habet fenstrpanc pro X gr. Item kernstein habet II ulnas. Item quadrorum de VIII p. habet III ulnas. Facit XX gr. sol. Hennikein rin de VII gr. habet II ulnas minus II czol. Facit XIII gr. et V p. sol. Wilhelm rin de VII gr. habet VII quartas. Facit XII gr. et III p. sol. Paur habet duos fenstrpanc per X gr. Item habet lapidem pilaris pro II gr. Facit XXII gr. sol. Ticz krakstein de VIII gr. habet I ulnam. Item quadrorum de VIII p. habet XI ulnas. Facit XV gr. sol Grucz kraken habet I ulnam. Item quadrorum habet VIIIIJ ulnas. Facit XIII gr. et IIII p. sol. Summa in hutta II sexag. XLVII gr. et II p. Vectoribus lapidum: Sturmoni de Zehrovicz pro III cur. XXXI gr. sol. Welconi ibidem pro III cur. XVIIJ gr. sol. 1) Frisch überschrieben.
152 21. Mai 1374. Henslino ibidem pro I cur. VII gr. sol. Wenceslao ibidem pro VI cur. XXXVII gr. sol. Welconi ibidem pro III cur. XXIIII gr. sol. Item Martino pro funibus XXXII gr. sol. Item pro carbonibus VI gr. sol. Item lapicidis de reformatione unius lapidis III gr. sol. Summa totalis huius ebdom. XVIII sexag. XLVIIII gr. et VIII p. fol. 558. Anno domini MOCCCLXXIIII°.1) Dominica Spiritus domini in Penthecosten. [21. Mai.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Famulis per ebdom. XCVII gr. sol. Carpentario XX gr. Sociis suis XXXVI gr. sol. Fabro de acutione X gr. Item de IIII synon. V gr. sol. Item quatuor locatoribus, cuilibet per XVI gr. Facit LXIIII gr. sol. Item duobus muratoribus per XII gr. Facit XXIIII gr. sol. In hutta lapicide: Henrich habet duos fenestrpanc per X gr. Item kernstein de IIII gr. habet IIJ ulnas. Facit XXX gr. sol. Wernherus habet unum fenstrpanc pro X gr. Item kernstein de IIII gr. habet III ulnas. Item habet quadrorum VJ ulnas. Facit XXIII gr. et VIII p. sol. Benessawer habet unum fenstrpanc pro X gr. Item kernstein habet II ulnas. Facit XVIII gr. sol. Hensel habet fenstrpanc pro X gr. Item kernstein habet II ulnas. Item quadrorum de VIII p. habet III ulnas. Facit XX gr. sol. Hennikein rin de VII gr. habet II ulnas minus II czol. Facit XIII gr. et V p. sol. Wilhelm rin de VII gr. habet VII quartas. Facit XII gr. et III p. sol. Paur habet duos fenstrpanc per X gr. Item habet lapidem pilaris pro II gr. Facit XXII gr. sol. Ticz krakstein de VIII gr. habet I ulnam. Item quadrorum de VIII p. habet XI ulnas. Facit XV gr. sol Grucz kraken habet I ulnam. Item quadrorum habet VIIIIJ ulnas. Facit XIII gr. et IIII p. sol. Summa in hutta II sexag. XLVII gr. et II p. Vectoribus lapidum: Sturmoni de Zehrovicz pro III cur. XXXI gr. sol. Welconi ibidem pro III cur. XVIIJ gr. sol. 1) Frisch überschrieben.
Strana 153
21. Mai 1374. 153 Wenceslao ibidem pro III cur. XV gr. sol. Diclino ibidem pro I cur. IIII gr. sol. Jacobo de Svemislicz pro X cur. LVI gr. sol. Vissoni ibidem pro II cur. IX gr. sol. Jacobo de Zelen(e)cz pro III cur. XII gr. sol. Karolo ibidem pro V cur. XX gr. sol. Wenceslao de Zelen(e)cz pro V cur. XXIIJ gr. sol. Hubaloni ibidem pro III cur. XIIII gr. sol. Michaeli de Zelen(e)cz pro III cur. XIII gr. sol. Item pro carbonibus V gr. sol. Item pro sepo III gr. sol. Item pro XXXIIJ sexag. cilindriorum per XIIII p. XXXVIII gr. sol. Item in propina famulis laboris II gr. dedimus. Item pro colomast I gr. sol. Summa huius ebdom. XII sexag. LII gr. et II p.
21. Mai 1374. 153 Wenceslao ibidem pro III cur. XV gr. sol. Diclino ibidem pro I cur. IIII gr. sol. Jacobo de Svemislicz pro X cur. LVI gr. sol. Vissoni ibidem pro II cur. IX gr. sol. Jacobo de Zelen(e)cz pro III cur. XII gr. sol. Karolo ibidem pro V cur. XX gr. sol. Wenceslao de Zelen(e)cz pro V cur. XXIIJ gr. sol. Hubaloni ibidem pro III cur. XIIII gr. sol. Michaeli de Zelen(e)cz pro III cur. XIII gr. sol. Item pro carbonibus V gr. sol. Item pro sepo III gr. sol. Item pro XXXIIJ sexag. cilindriorum per XIIII p. XXXVIII gr. sol. Item in propina famulis laboris II gr. dedimus. Item pro colomast I gr. sol. Summa huius ebdom. XII sexag. LII gr. et II p.
Strana 154
Strana 155
F. 2. fol. 1. Hic est liber distributorum Nove fabrice Eeclesie Pragensis, incipiens post rationem, que facta est feria tertia post dominicam XVImam, qua canitur Miserere [17. Sept.] , sub Anno domini Millesimo Trecentesimo septuagesimo quarto. Et incipit dominica XVIIma Justus es Domine ma et sic per ordinem ut apparet in subnotatis.
F. 2. fol. 1. Hic est liber distributorum Nove fabrice Eeclesie Pragensis, incipiens post rationem, que facta est feria tertia post dominicam XVImam, qua canitur Miserere [17. Sept.] , sub Anno domini Millesimo Trecentesimo septuagesimo quarto. Et incipit dominica XVIIma Justus es Domine ma et sic per ordinem ut apparet in subnotatis.
Strana 156
Strana 157
fol. 1°. Anno domini MCCC LXXIIII°. Dominica XVIIa, qua cantatur Justus es. [24. Sept.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. n.1) Famulis per ebdom. XVIII, cuilibet per X p. Faciunt XV gr. sol. Carpentario magistro XX gr. sol. Fabro de acutione XI gr. sol. In hutta lapicide : Wernherus, Nicuss, Henrich sichte pilaris de XL gr. habent II4 drittel. Facit XXXIII gr. et IIII p. sol. Johann Colner cum sociis sichte pilaris de XL gr. habent III3 quartas. Facit XXXV gr. sol. Wilhelm, Mach cum sociis sichte de XL gr. habent II dritel. Facit XXVI gr. et VIII p. sol. Procop et Hennikein sichte de XL gr. habet II3 quartas. Facit XXV gr. Summa in hutta II sexag. gr. Item duobus lapicidis, qui reformaverunt hostium in nova sacristia, XI gr. sol. Item fabro de eodem hostio XII gr. sol. Vectoribus lapidum: Miconi de Zelen(e)cz pro V cur. XXXI gr. sol. Michaeli ibidem pro VI cur. XXXIIII gr. sol. Rzehaconi de Sotalicz pro IIII cur. XXII gr. sol. Wenceslao de Zelen(e)cz pro III cur. XVIII gr. sol. Summa lapidum CV gr. Summa totalis huius ebdom. VI sexag. et XX gr. Dominica XVIIIa Da pacem domine. [1. Oct.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. 1) Spätere Hand, welche diesen Posten auch unterstrichen hat.
fol. 1°. Anno domini MCCC LXXIIII°. Dominica XVIIa, qua cantatur Justus es. [24. Sept.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. n.1) Famulis per ebdom. XVIII, cuilibet per X p. Faciunt XV gr. sol. Carpentario magistro XX gr. sol. Fabro de acutione XI gr. sol. In hutta lapicide : Wernherus, Nicuss, Henrich sichte pilaris de XL gr. habent II4 drittel. Facit XXXIII gr. et IIII p. sol. Johann Colner cum sociis sichte pilaris de XL gr. habent III3 quartas. Facit XXXV gr. sol. Wilhelm, Mach cum sociis sichte de XL gr. habent II dritel. Facit XXVI gr. et VIII p. sol. Procop et Hennikein sichte de XL gr. habet II3 quartas. Facit XXV gr. Summa in hutta II sexag. gr. Item duobus lapicidis, qui reformaverunt hostium in nova sacristia, XI gr. sol. Item fabro de eodem hostio XII gr. sol. Vectoribus lapidum: Miconi de Zelen(e)cz pro V cur. XXXI gr. sol. Michaeli ibidem pro VI cur. XXXIIII gr. sol. Rzehaconi de Sotalicz pro IIII cur. XXII gr. sol. Wenceslao de Zelen(e)cz pro III cur. XVIII gr. sol. Summa lapidum CV gr. Summa totalis huius ebdom. VI sexag. et XX gr. Dominica XVIIIa Da pacem domine. [1. Oct.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. 1) Spätere Hand, welche diesen Posten auch unterstrichen hat.
Strana 158
158 1.—8. Oct. 1374. n.1) Famulis XVIII per ebdom. cuilibet per X p. Facit XV gr. sol. Carpentario XX gr. sol. Fabro XIII gr. de acutione sol. In hutta lapicide: Henrich habet sturcz czu runzaul pro XX gr. sol. Wernher habet medium sturcz pro XII gr. Item habet quadrorum pro IX p. sol. Johann sichte de XL gr. habet III quartas. Facit XXX gr. sol. Nicuss, Mach et Wilhelm sichte de XL gr. habent VJ quartas. Facit LV gr. sol. Summa in hutta II sexag, minus XXVII p. Vectoribus lapidum et primo de Costelecz: Waloni de Polerad pro XVIII cur. II sexag. et X gr. sol. Duchonio de Costelecz pro XV cur. LXXXVI gr. sol. De quorum fractura LIIII gr. sol. Michaeli de Zelen(e)cz pro XI cur. LXXI gr. sol. Wenceslao ibidem pro IX cur. LII gr. sol. Clementi de Sestovicz pro II cur. XII gr. sol. Rzehaconi de Sotalicz pro X cur. LVI gr. sol. Summa lapidum VII sexag. et XLI gr. Summa totalis huius ebdom. XI sexag. LII gr. et IX p. fol. 2. Dominica XIXma Salus populi. [8. Oct.] Festum sancti Galli feria secunda. Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis XVI per ebdom. cuilibet per X p. Facit XIII gr. et IIII p. sol. Carpentario XX gr. sol. Fabro de acutione XII gr. sol. In hutta lapicide: Henrich habet duos sturcz per XX gr. Facit XL gr. sol. Wernherus habet sturcz pro XX gr. sol. Rudell habet sturcz pro XVIII gr. Item habet quadrorum pro IX p. sol. Fridell habet sturcz pro XX gr. sol. Johan habet sturcz pro XX gr. sol. 1) Spätere Hand, welche auch diesen Posten unterstrichen.
158 1.—8. Oct. 1374. n.1) Famulis XVIII per ebdom. cuilibet per X p. Facit XV gr. sol. Carpentario XX gr. sol. Fabro XIII gr. de acutione sol. In hutta lapicide: Henrich habet sturcz czu runzaul pro XX gr. sol. Wernher habet medium sturcz pro XII gr. Item habet quadrorum pro IX p. sol. Johann sichte de XL gr. habet III quartas. Facit XXX gr. sol. Nicuss, Mach et Wilhelm sichte de XL gr. habent VJ quartas. Facit LV gr. sol. Summa in hutta II sexag, minus XXVII p. Vectoribus lapidum et primo de Costelecz: Waloni de Polerad pro XVIII cur. II sexag. et X gr. sol. Duchonio de Costelecz pro XV cur. LXXXVI gr. sol. De quorum fractura LIIII gr. sol. Michaeli de Zelen(e)cz pro XI cur. LXXI gr. sol. Wenceslao ibidem pro IX cur. LII gr. sol. Clementi de Sestovicz pro II cur. XII gr. sol. Rzehaconi de Sotalicz pro X cur. LVI gr. sol. Summa lapidum VII sexag. et XLI gr. Summa totalis huius ebdom. XI sexag. LII gr. et IX p. fol. 2. Dominica XIXma Salus populi. [8. Oct.] Festum sancti Galli feria secunda. Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis XVI per ebdom. cuilibet per X p. Facit XIII gr. et IIII p. sol. Carpentario XX gr. sol. Fabro de acutione XII gr. sol. In hutta lapicide: Henrich habet duos sturcz per XX gr. Facit XL gr. sol. Wernherus habet sturcz pro XX gr. sol. Rudell habet sturcz pro XVIII gr. Item habet quadrorum pro IX p. sol. Fridell habet sturcz pro XX gr. sol. Johan habet sturcz pro XX gr. sol. 1) Spätere Hand, welche auch diesen Posten unterstrichen.
Strana 159
15. Oct. 1374. 159 Mach habet sturcz pro XX gr. sol. Wilhelm et Hennikein cum sociis sichte pilaris de XLII gr. habent duos dritell. Facit XXVIII gr. sol. Summa in hutta II sexag. XLVI gr. et IX p. Vectoribus lapidum: Miconi de Zelen(e)ez pro X cur. LVIII gr. sol. Michaeli ibidem pro V cur. XXVI gr. sol. Hawloni ibidem pro III cur. XVIIJ gr. sol. Procopio de Sotalicz pro V cur. XXXVIIJ gr. sol. Welconi de Zehrovicz pro XX gr. duos cur. sol. Summa lapidum IIJ sexag. et IX gr. Item pro latonibus XX gr. sol. (za laty)1) Nota officiales annuales: Domino Benessio arch. Zacen. directori fabrice in suo salario pro termino presenti V sexag. gr. sol. Andree notario in suo salario IIII sexag. gr. sol. Wenceslao carpentario magistro pro termino presenti II sexag. gr. sol. Magistro Wenceslao fabro I sexag, in propina dedimus, ut maiorem diligentiam adhibeat in laborem ecclesie. (Polauletnij sluzba yaka byla).2) Summa huius ebdom. incluso salario officialium videlicet XIX sexag. LVII gr. et I p. Anno domini MCCCLXXIIII°. fol. 2'. Dominica XXma Omnia que fecisti. [15. Oct.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XVI gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol. Hutnemu III gr. sol. Famulis XV per ebdom. cuilibet per X p. Facit XIIJ gr. sol. (Obeznemu dielniku na teyden se dawalo deset penicz).3) Carpentario magistro XVI gr. sol. Fabro de acutione XII gr. sol. In hutta lapicide: Rudell habet duos medios sturcz per XII gr. Facit XXIIII gr. sol. Wernher habet sturcz pro XX gr. sol. 1) 2) und 3) von anderer Hand. Dieselbe wollte vor „Polauletnij“ das Wort „Plat(i ?)“ schreiben, das durchstrichen ist. Deutsch: Für Latten. — Wie der halbjährige Lohn war. — Dem gewöhnlichen Tagarbeiter gab man wöchentlich 10 Pfennige.
15. Oct. 1374. 159 Mach habet sturcz pro XX gr. sol. Wilhelm et Hennikein cum sociis sichte pilaris de XLII gr. habent duos dritell. Facit XXVIII gr. sol. Summa in hutta II sexag. XLVI gr. et IX p. Vectoribus lapidum: Miconi de Zelen(e)ez pro X cur. LVIII gr. sol. Michaeli ibidem pro V cur. XXVI gr. sol. Hawloni ibidem pro III cur. XVIIJ gr. sol. Procopio de Sotalicz pro V cur. XXXVIIJ gr. sol. Welconi de Zehrovicz pro XX gr. duos cur. sol. Summa lapidum IIJ sexag. et IX gr. Item pro latonibus XX gr. sol. (za laty)1) Nota officiales annuales: Domino Benessio arch. Zacen. directori fabrice in suo salario pro termino presenti V sexag. gr. sol. Andree notario in suo salario IIII sexag. gr. sol. Wenceslao carpentario magistro pro termino presenti II sexag. gr. sol. Magistro Wenceslao fabro I sexag, in propina dedimus, ut maiorem diligentiam adhibeat in laborem ecclesie. (Polauletnij sluzba yaka byla).2) Summa huius ebdom. incluso salario officialium videlicet XIX sexag. LVII gr. et I p. Anno domini MCCCLXXIIII°. fol. 2'. Dominica XXma Omnia que fecisti. [15. Oct.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XVI gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol. Hutnemu III gr. sol. Famulis XV per ebdom. cuilibet per X p. Facit XIIJ gr. sol. (Obeznemu dielniku na teyden se dawalo deset penicz).3) Carpentario magistro XVI gr. sol. Fabro de acutione XII gr. sol. In hutta lapicide: Rudell habet duos medios sturcz per XII gr. Facit XXIIII gr. sol. Wernher habet sturcz pro XX gr. sol. 1) 2) und 3) von anderer Hand. Dieselbe wollte vor „Polauletnij“ das Wort „Plat(i ?)“ schreiben, das durchstrichen ist. Deutsch: Für Latten. — Wie der halbjährige Lohn war. — Dem gewöhnlichen Tagarbeiter gab man wöchentlich 10 Pfennige.
Strana 160
160 22. Oct. 1374. Fridell habet sturcz pro XVIII gr. Item habet medium sturcz pro XII gr. Facit XXX gr. sol. Johan Colner habet sturcz pro XVIII gr. sol. Waczlaw habet duos sturcz pro XXXVIII gr. sol. Arnold habet IJ sturcz pro XXXII gr. sol. Czipser habet sturcz pro XX gr. sol. Mach winkelzims zims molaris lapidis de XVII gr. habet VIII 1) ulnam 2) et I czol. Facit XVII gr. et VIII p. sol. Hennikein et Wilhelm sichte pilaris de XXX gr. habent unam ulnam et I czol. Facit XXXI gr. et III p. sol. Summa in hutta III sexag. L gr. XI p. Vectoribus lapidum: Miconi de Zelen(e)cz pro XV cur. LXXXVIII gr. sol. Machoni ibidem pro X cur. LVII gr. sol. Mathie de Brandis pro VI cur. XLI gr. sol. Michaeli de Zelen(e)cz pro VII cur. LI gr. sol. Item in secunda dica pro VI cur. XLII gr. sol. Polaconi de Zelen(e)cz pro II cur. XII gr. sol. Procopio de Sotalicz pro VIII cur. LII gr. sol. Welconi de Zehrovicz pro II cur. XX gr. sol. Summa lapidum VI sexag. et III gr. Summa huius ebdom. XI sexag. LIII gr. et V p. Dominica XXIma In voluntate tua. [22. October.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XVI gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol. Hutnemu III gr. sol. Famulis XVIII per ebdom. cuilibet per X p. Facit XV gr. sol. Carpentario magistro XVI gr. sol. Fabro de acutione XII gr. sol. In hutta lapicide: Wernherus habet medium sturcz pro XII gr. Item zims molaris lapidis de XVI gr. habet I ulnam. Facit XXVIII gr. sol. Rudel habet sturcz pro XII gr. sol. Johan zims molaris lapidis de XVI gr. habet II ulnas minus czol. Facit XXXI gr. et IIII p. sol. Mach zims consimilis habet IIIJ quartas. Facit XIIII gr. sol. Waczlaw habet sturcz pro XX gr. sol. 1) Die hs. hat VIII, doch verlangt die ausgezahlte Summe „unam". 2) Auf dem Rande „ulnas".
160 22. Oct. 1374. Fridell habet sturcz pro XVIII gr. Item habet medium sturcz pro XII gr. Facit XXX gr. sol. Johan Colner habet sturcz pro XVIII gr. sol. Waczlaw habet duos sturcz pro XXXVIII gr. sol. Arnold habet IJ sturcz pro XXXII gr. sol. Czipser habet sturcz pro XX gr. sol. Mach winkelzims zims molaris lapidis de XVII gr. habet VIII 1) ulnam 2) et I czol. Facit XVII gr. et VIII p. sol. Hennikein et Wilhelm sichte pilaris de XXX gr. habent unam ulnam et I czol. Facit XXXI gr. et III p. sol. Summa in hutta III sexag. L gr. XI p. Vectoribus lapidum: Miconi de Zelen(e)cz pro XV cur. LXXXVIII gr. sol. Machoni ibidem pro X cur. LVII gr. sol. Mathie de Brandis pro VI cur. XLI gr. sol. Michaeli de Zelen(e)cz pro VII cur. LI gr. sol. Item in secunda dica pro VI cur. XLII gr. sol. Polaconi de Zelen(e)cz pro II cur. XII gr. sol. Procopio de Sotalicz pro VIII cur. LII gr. sol. Welconi de Zehrovicz pro II cur. XX gr. sol. Summa lapidum VI sexag. et III gr. Summa huius ebdom. XI sexag. LIII gr. et V p. Dominica XXIma In voluntate tua. [22. October.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XVI gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol. Hutnemu III gr. sol. Famulis XVIII per ebdom. cuilibet per X p. Facit XV gr. sol. Carpentario magistro XVI gr. sol. Fabro de acutione XII gr. sol. In hutta lapicide: Wernherus habet medium sturcz pro XII gr. Item zims molaris lapidis de XVI gr. habet I ulnam. Facit XXVIII gr. sol. Rudel habet sturcz pro XII gr. sol. Johan zims molaris lapidis de XVI gr. habet II ulnas minus czol. Facit XXXI gr. et IIII p. sol. Mach zims consimilis habet IIIJ quartas. Facit XIIII gr. sol. Waczlaw habet sturcz pro XX gr. sol. 1) Die hs. hat VIII, doch verlangt die ausgezahlte Summe „unam". 2) Auf dem Rande „ulnas".
Strana 161
29. Oct. 1374. 161 Czipser habet medium sturcz pro XII gr. Item zims molaris lapidis de XVI gr. habet I ulnam minus czol. Facit XXVII gr. et IIII p. sol. Arnold habet sturcz pro XX gr. Item zims de XVI gr. habet I ulnam minus II czol. Facit XXXIIII gr. et VIII p. sol. Hennikein et Wilhelm sichte pilaris de XXX gr. habe(n)t III quartas. Facit XXIIJ gr. sol. Summa in hutta III sexag. XL gr. et X p. Vectoribus lapidum: Mathie de Brandis pro IIII cur. XXII gr. sol. Rzehaconi de Sotalicz pro VI cur. XXXVI gr. sol. Michaeli de Nehvizd pro VII cur. XLVII gr. sol. Marziconi de Sestovicz pro V cur. XXIX gr. sol. Summa lapidum II sexag. et XIIII gr. Item pro fune in huttam IIII gr. sol. Item pro fustibus dictis ssochori in huttam III gr. sol. Summa totalis huius ebdom. VIII sexag. III gr. et X p. fol. 3. Dominica XXIIa Si iniquitates primo. [29. Oct.] Festum Omnium Sanctorum feria quarta. Parlerio XVI gr. sol. Magistro operis LVI gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol. Hutnemu III gr. sol. Famulis XXIII per ebdom. cuilibet per XI p. Facit XXII gr. sol. (Tuto giz po XI peniezych.)1) Carpentario XVI gr. sol. Fabro de acutione XII gr. sol. In hutta lapicide: Wernher zims molaris lapidis de XVI gr. habet I ulnam et I czol. Facit XVI gr. et VIII p. sol. Fridell zims consimilis habet I ulnam et I czol. Facit XVI gr. et VIII p. sol. Johan zims consimilis habet I ulnam et I czol. Facit XVI gr. et VIII p. sol. Mach zims consimilis habet I ulnam pro XVI gr. sol. Czipser habet etiam I ulnam pro XVI gr. sol. Waczlaw zims consimilis habet II ulnas pro XXXII gr. sol. Arnold habet zims I ulnam pro XVI gr. sol. Rudell habet sturcz pro XX gr. sol. Henrich habet III clippeos pro XV gr. sol. Summa in hutta II sexag. et XLV gr. 1) Randbemerkung von anderer Hand; deutsch „Dahier schon um 11 Pfennige.“ Neuwirth, Wochenrechnungen. 11
29. Oct. 1374. 161 Czipser habet medium sturcz pro XII gr. Item zims molaris lapidis de XVI gr. habet I ulnam minus czol. Facit XXVII gr. et IIII p. sol. Arnold habet sturcz pro XX gr. Item zims de XVI gr. habet I ulnam minus II czol. Facit XXXIIII gr. et VIII p. sol. Hennikein et Wilhelm sichte pilaris de XXX gr. habe(n)t III quartas. Facit XXIIJ gr. sol. Summa in hutta III sexag. XL gr. et X p. Vectoribus lapidum: Mathie de Brandis pro IIII cur. XXII gr. sol. Rzehaconi de Sotalicz pro VI cur. XXXVI gr. sol. Michaeli de Nehvizd pro VII cur. XLVII gr. sol. Marziconi de Sestovicz pro V cur. XXIX gr. sol. Summa lapidum II sexag. et XIIII gr. Item pro fune in huttam IIII gr. sol. Item pro fustibus dictis ssochori in huttam III gr. sol. Summa totalis huius ebdom. VIII sexag. III gr. et X p. fol. 3. Dominica XXIIa Si iniquitates primo. [29. Oct.] Festum Omnium Sanctorum feria quarta. Parlerio XVI gr. sol. Magistro operis LVI gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol. Hutnemu III gr. sol. Famulis XXIII per ebdom. cuilibet per XI p. Facit XXII gr. sol. (Tuto giz po XI peniezych.)1) Carpentario XVI gr. sol. Fabro de acutione XII gr. sol. In hutta lapicide: Wernher zims molaris lapidis de XVI gr. habet I ulnam et I czol. Facit XVI gr. et VIII p. sol. Fridell zims consimilis habet I ulnam et I czol. Facit XVI gr. et VIII p. sol. Johan zims consimilis habet I ulnam et I czol. Facit XVI gr. et VIII p. sol. Mach zims consimilis habet I ulnam pro XVI gr. sol. Czipser habet etiam I ulnam pro XVI gr. sol. Waczlaw zims consimilis habet II ulnas pro XXXII gr. sol. Arnold habet zims I ulnam pro XVI gr. sol. Rudell habet sturcz pro XX gr. sol. Henrich habet III clippeos pro XV gr. sol. Summa in hutta II sexag. et XLV gr. 1) Randbemerkung von anderer Hand; deutsch „Dahier schon um 11 Pfennige.“ Neuwirth, Wochenrechnungen. 11
Strana 162
162 5. Nov. 1374. Vectoribus lapidum: Machoni de Zelen(e)cz pro VII cur. XLVI gr. sol. Miconi ibidem pro V curr. XXIX gr. sol. Hawloni ibidem pro X cur. LVII gr. sol. Michaeli de Zelen(e)cz pro V cur. XXXII gr. sol. Mathie de Brandis pro III cur. XIX gr. sol. Rzehaconi de Sotalicz pro IIII cur. XXIII gr. sol. Welconi de Zehrovicz pro II cur. XX gr. sol. Summa lapidum IIII sexag. et VI gr. Welislao de vectura magnorum lignorum ligno de Hradczano in Castrum XX gr. sol. Summa huius ebdom. IX sexag. gr. Dominica XXIIIa Si iniquitates secundo. [5. Nov.] Festum s. Martini sabbato. Parlerio XVI gr. sol. Magistro operis LVI gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol. Hutnemu III gr. sol. Famulis XII per ebdom. per X p. Facit X gr. sol. Carpentario XVI gr. sol. Fabro de acutione XII gr. sol. In hutta lapicide: Henrich habet unum sturcz pro XVIII gr. item secundum pro XXIII gr. Facit XLI gr. sol. Wernher zims molaris lapidis de XVI gr. habet I ulnam et I czol. Facit XVI gr. et VIII p. sol. Fridell habet duos zims, unum pro XVII gr. et alium pro XVI gr. Facit XXXIII gr. sol. Rudell zims de XVI gr. habet I ulnam pro XVI gr. sol. Colner habet dinstzims pro XVI gr. sol. Mach habet zims pro XVI gr. sol. Waczlaw zims de XIIII gr. habet I ulnam minus czol. Item alterius zims de XVI gr. habet IIJ dritel. Facit XXVI gr. et IX p. sol. Arnold zims cum glaiff de XVII gr. habet I ulnam sol. (sic!) Wilhelm et Hennikein sichte pilaris de XXX gr. habent IIJ quartas. Facit XXIIJ gr. sol. Summa in hutta III sexag. XXIIII gr. et XI p. Vectoribus lapidum: Marziconi de Sestovicz pro VI cur. XXXII gr. sol. Panochoni ibidem pro V cur. XXVI gr. sol.
162 5. Nov. 1374. Vectoribus lapidum: Machoni de Zelen(e)cz pro VII cur. XLVI gr. sol. Miconi ibidem pro V curr. XXIX gr. sol. Hawloni ibidem pro X cur. LVII gr. sol. Michaeli de Zelen(e)cz pro V cur. XXXII gr. sol. Mathie de Brandis pro III cur. XIX gr. sol. Rzehaconi de Sotalicz pro IIII cur. XXIII gr. sol. Welconi de Zehrovicz pro II cur. XX gr. sol. Summa lapidum IIII sexag. et VI gr. Welislao de vectura magnorum lignorum ligno de Hradczano in Castrum XX gr. sol. Summa huius ebdom. IX sexag. gr. Dominica XXIIIa Si iniquitates secundo. [5. Nov.] Festum s. Martini sabbato. Parlerio XVI gr. sol. Magistro operis LVI gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol. Hutnemu III gr. sol. Famulis XII per ebdom. per X p. Facit X gr. sol. Carpentario XVI gr. sol. Fabro de acutione XII gr. sol. In hutta lapicide: Henrich habet unum sturcz pro XVIII gr. item secundum pro XXIII gr. Facit XLI gr. sol. Wernher zims molaris lapidis de XVI gr. habet I ulnam et I czol. Facit XVI gr. et VIII p. sol. Fridell habet duos zims, unum pro XVII gr. et alium pro XVI gr. Facit XXXIII gr. sol. Rudell zims de XVI gr. habet I ulnam pro XVI gr. sol. Colner habet dinstzims pro XVI gr. sol. Mach habet zims pro XVI gr. sol. Waczlaw zims de XIIII gr. habet I ulnam minus czol. Item alterius zims de XVI gr. habet IIJ dritel. Facit XXVI gr. et IX p. sol. Arnold zims cum glaiff de XVII gr. habet I ulnam sol. (sic!) Wilhelm et Hennikein sichte pilaris de XXX gr. habent IIJ quartas. Facit XXIIJ gr. sol. Summa in hutta III sexag. XXIIII gr. et XI p. Vectoribus lapidum: Marziconi de Sestovicz pro VI cur. XXXII gr. sol. Panochoni ibidem pro V cur. XXVI gr. sol.
Strana 163
12. Nov. 1374. 163 Hawloni de Zelen(e)cz pro IIII cur. XXII gr. sol. Miconi ibidem pro V cur. XXXI gr. sol. Summa lapidum CXI gr. Summa totalis huius ebdom. VII sexag. XII gr. et XI p. Anno domini MOCCCLXXIIII°. fol. 3'. Dominica XXIIII. Si iniquitates IIIo. [12. Nov.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XVI gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol. Hutnemu III gr. sol. Famulis per ebdom. IX gr. sol. Fabro de acutione XII gr. sol. In hutta lapicide: Henrich habet duos sturcz, unum pro XXIII gr. et alium pro XVIII gr. Facit XLI gr. sol. Johan habet duos sturcz per XX gr. Facit XL gr. sol. Wernher zims molaris lapidis de XVI gr. habet II ulnas minus II czol. Facit XXX gr. et VIII p. sol. Fridell zims de XVI gr. habet I ulnam minus II czol. Item zims de XIIII gr. habet ulnam minus czol. Facit XXVIII gr. et I p. sol. Rudell zims de XVI gr. habet IIIJ quartas. Facit XIIII gr. sol. Colnerz zims habet pro XVI gr. sol. Mach zims habet pro XVI gr. Item habet zimsdinst pro XVI gr. Facit XXVIII gr. sol. (sic!) Czipser zims de XVI gr. habet I ulnam et I czol. Facit XVI gr. et VIII p. sol. Wilhelm et Hennikein sichte de XXX gr. habent IJ ulnas minus czol. Facit XLIII gr. et IX p. sol. 1) Arnoldus zims de XVI gr. habet II ulnas. Facit XXXII gr. sol. Waczlaw zims de XVI gr. habet I ulnam et I czol. Facit XVI gr. et VIII p. (sol.) Summa in hutta V sexag. et VJ gr. Vectoribus lapidum: Miconi de Zelen(e)cz pro VII cur. XLVI gr. sol. Jechoni ibidem pro VI cur. XXXV gr. sol. Michaeli de Zelen(e)cz pro III cur. XVII gr. sol. Andree de Zelen(e)cz pro VII cur. XXXIIII gr. sol. Mathie de Brandis pro VIII cur. XLV gr. sol. Procopio de Sotalicz pro V cur. XXIII gr. sol. Summa lapidum III sexag. et XX gr. Summa totalis huius ebdom. X sexag. et VIJ gr. 1) „Za dwa lokty bez cztwrtj“ von anderer IIand auf dem Rande; deutsch „Für zwei Ellen weniger ein Viertel.“
12. Nov. 1374. 163 Hawloni de Zelen(e)cz pro IIII cur. XXII gr. sol. Miconi ibidem pro V cur. XXXI gr. sol. Summa lapidum CXI gr. Summa totalis huius ebdom. VII sexag. XII gr. et XI p. Anno domini MOCCCLXXIIII°. fol. 3'. Dominica XXIIII. Si iniquitates IIIo. [12. Nov.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XVI gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol. Hutnemu III gr. sol. Famulis per ebdom. IX gr. sol. Fabro de acutione XII gr. sol. In hutta lapicide: Henrich habet duos sturcz, unum pro XXIII gr. et alium pro XVIII gr. Facit XLI gr. sol. Johan habet duos sturcz per XX gr. Facit XL gr. sol. Wernher zims molaris lapidis de XVI gr. habet II ulnas minus II czol. Facit XXX gr. et VIII p. sol. Fridell zims de XVI gr. habet I ulnam minus II czol. Item zims de XIIII gr. habet ulnam minus czol. Facit XXVIII gr. et I p. sol. Rudell zims de XVI gr. habet IIIJ quartas. Facit XIIII gr. sol. Colnerz zims habet pro XVI gr. sol. Mach zims habet pro XVI gr. Item habet zimsdinst pro XVI gr. Facit XXVIII gr. sol. (sic!) Czipser zims de XVI gr. habet I ulnam et I czol. Facit XVI gr. et VIII p. sol. Wilhelm et Hennikein sichte de XXX gr. habent IJ ulnas minus czol. Facit XLIII gr. et IX p. sol. 1) Arnoldus zims de XVI gr. habet II ulnas. Facit XXXII gr. sol. Waczlaw zims de XVI gr. habet I ulnam et I czol. Facit XVI gr. et VIII p. (sol.) Summa in hutta V sexag. et VJ gr. Vectoribus lapidum: Miconi de Zelen(e)cz pro VII cur. XLVI gr. sol. Jechoni ibidem pro VI cur. XXXV gr. sol. Michaeli de Zelen(e)cz pro III cur. XVII gr. sol. Andree de Zelen(e)cz pro VII cur. XXXIIII gr. sol. Mathie de Brandis pro VIII cur. XLV gr. sol. Procopio de Sotalicz pro V cur. XXIII gr. sol. Summa lapidum III sexag. et XX gr. Summa totalis huius ebdom. X sexag. et VIJ gr. 1) „Za dwa lokty bez cztwrtj“ von anderer IIand auf dem Rande; deutsch „Für zwei Ellen weniger ein Viertel.“
Strana 164
164 19.—26. Nov. 1374. Dominica XXV. Dicit dominus. [19. Nov.] Magistro operis LVI gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol. Famulis per ebdom. XII gr. sol. Fabro de acutione XII gr. sol. Parlerio XVI gr. sol. Hutnemu III gr. sol. In hutta lapicide: Henrich habet duos crumpsturcz per XXIII gr. Facit XLVI gr. sol. Johan habet sturcz consimile pro XXIII gr. sol. Wernher zims molaris (lapidis) de XVI gr. habet ulnam minus II czol. Facit XIIII gr. et VIII p. (sol.) Fridell habet zims I ulnam pro XVI gr. sol. Rudell habet zims ulnam minus czol. Facit XV gr. et IIII p. sol. Mach habet zims unam ulnam pro XVI gr. sol. Czipser habet zims unam ulnam et II czol. Facit XVII gr. et IIII p. sol. Waczlaw zims habet I ulnam pro XVI gr. sol. Arnold habet zims II ulnas pro XXXII gr. sol. Summa in hutta IIIJ sexag. II gr. et IIII p. Vectoribus lapidum: Machoni de Zelen(e)cz pro VIII cur. XLVI gr. sol. Miconi ibidem pro VIII cur. XLVIIII gr. sol. Machconi de Zelen(e)cz pro VI cur. XXXV gr. sol. Pesconi de Zelen(e)cz pro IX cur. LIII gr. sol. Welconi de Zehrovicz pro III cur. XXVIII gr. sol. Summa lapidum IIIJ sexag. et I gr. Summa huius ebdom. VIII sexag. XLVI gr. et IIII p. fol. 4. Dominica ultima ante adventum, et quia hoc anno breve fuit carnisbrevium, ideo hic plures dominice notate sunt. [26. Nov.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XVI gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol. Hutnemu III gr. sol. Famulis per ebdom. XIIII gr. sol. Fabro de acutione XII gr. Item de crate ad sepulchrum sancti Wenceslai dedimus I sexag. gr. In hutta lapicide: Henrich habet unum sturcz pro XX gr. et alium pro XVIII gr. sol. Wernher zims molaris lapidis de XVI gr. habet I ulnam sol. (sic!) Fridell habet I ulnam zims pro XVI gr. sol.
164 19.—26. Nov. 1374. Dominica XXV. Dicit dominus. [19. Nov.] Magistro operis LVI gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol. Famulis per ebdom. XII gr. sol. Fabro de acutione XII gr. sol. Parlerio XVI gr. sol. Hutnemu III gr. sol. In hutta lapicide: Henrich habet duos crumpsturcz per XXIII gr. Facit XLVI gr. sol. Johan habet sturcz consimile pro XXIII gr. sol. Wernher zims molaris (lapidis) de XVI gr. habet ulnam minus II czol. Facit XIIII gr. et VIII p. (sol.) Fridell habet zims I ulnam pro XVI gr. sol. Rudell habet zims ulnam minus czol. Facit XV gr. et IIII p. sol. Mach habet zims unam ulnam pro XVI gr. sol. Czipser habet zims unam ulnam et II czol. Facit XVII gr. et IIII p. sol. Waczlaw zims habet I ulnam pro XVI gr. sol. Arnold habet zims II ulnas pro XXXII gr. sol. Summa in hutta IIIJ sexag. II gr. et IIII p. Vectoribus lapidum: Machoni de Zelen(e)cz pro VIII cur. XLVI gr. sol. Miconi ibidem pro VIII cur. XLVIIII gr. sol. Machconi de Zelen(e)cz pro VI cur. XXXV gr. sol. Pesconi de Zelen(e)cz pro IX cur. LIII gr. sol. Welconi de Zehrovicz pro III cur. XXVIII gr. sol. Summa lapidum IIIJ sexag. et I gr. Summa huius ebdom. VIII sexag. XLVI gr. et IIII p. fol. 4. Dominica ultima ante adventum, et quia hoc anno breve fuit carnisbrevium, ideo hic plures dominice notate sunt. [26. Nov.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XVI gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol. Hutnemu III gr. sol. Famulis per ebdom. XIIII gr. sol. Fabro de acutione XII gr. Item de crate ad sepulchrum sancti Wenceslai dedimus I sexag. gr. In hutta lapicide: Henrich habet unum sturcz pro XX gr. et alium pro XVIII gr. sol. Wernher zims molaris lapidis de XVI gr. habet I ulnam sol. (sic!) Fridell habet I ulnam zims pro XVI gr. sol.
Strana 165
3. Dec. 1374. 165 Rudel zims de XVI gr. habet I ulnam et I czol. Item alterius zims de XIIII gr. habet I ulnam minus czol. Facit XXX gr. et I p. sol. Colner zims habet I ulnam et I czol pro XVI gr. et VIII p. sol. Czipser zims habet I ulnam et I czol pro XVI gr. et VIII p. sol. Waczlaw zims de XVI gr. habet I ulnam et II czol. Item alterius zims de XVII gr. habet I ulnam et I czol. Facit XXXV gr. sol. Arnold zims habet pro XIIII gr. sol. Summa in hutta III sexag. II gr. et V p. Vectoribus lapidum: Thome de Sestovicz pro V cur. XXIX gr. sol. Marziconi ibidem pro VIII cur. LIII gr. sol. Procopio de Sotalicz pro IIII cur. XXVI gr. sol. Wenceslao de Praga pro V cur. XXX gr. sol. Michaeli de Zelen(e)cz pro IIII cur. XXIIII gr. sol. Wenceslao ibidem pro III cur. XVIII gr. sol. Miconi ibidem pro VI cur. XXXIIII gr. sol. Summa lapidum IIIJ sexag. et III gr. Summa totalis huius ebdom. IX sexag. XXI gr. et V p. Dominica prima in Adventu Ad te levavi. [3. Dec.] Parlerio XVI gr. sol. Hutnemu III gr. sol. Magistro operis LVI gr. Wieczemilo IIII gr. sol. Famulis per ebdom. XII gr. sol. Carpentario magistro XVI gr. Socio suo pro V diebus X gr. sol. Fabro de acutione XII gr. In hutta lapicide: Henrich habet I sturcz pro XX gr. sol. Wernher zims molaris lapidis de XVI gr. habet II ulnas minus II czol. Facit XXX gr. et VIII p. sol. Johan habet I sturcz pro XXIII gr. sol. Rudell (habet) zims de XVI gr. I ulnam et I czol. Facit XVI gr. et VIII p. sol. Colner zims habet II ulnas minus J quartam. Facit XXX gr. sol. Mach zims habet II ulnas et J quartam. Facit XXXIIII gr. sol. Czipser zims eiusdem de XVI gr. habet I ulnam pro XVI gr. sol. Waczlaw wincelzims de XVII gr. habet I ulnam et I czol. Facit XVII gr. et VIII p. sol. Fridell zims de XVI gr. habet I ulnam et I czol. Item wincelzims de XVII gr. habet I ulnam et II czol. Facit XXXV gr. et I p. sol.
3. Dec. 1374. 165 Rudel zims de XVI gr. habet I ulnam et I czol. Item alterius zims de XIIII gr. habet I ulnam minus czol. Facit XXX gr. et I p. sol. Colner zims habet I ulnam et I czol pro XVI gr. et VIII p. sol. Czipser zims habet I ulnam et I czol pro XVI gr. et VIII p. sol. Waczlaw zims de XVI gr. habet I ulnam et II czol. Item alterius zims de XVII gr. habet I ulnam et I czol. Facit XXXV gr. sol. Arnold zims habet pro XIIII gr. sol. Summa in hutta III sexag. II gr. et V p. Vectoribus lapidum: Thome de Sestovicz pro V cur. XXIX gr. sol. Marziconi ibidem pro VIII cur. LIII gr. sol. Procopio de Sotalicz pro IIII cur. XXVI gr. sol. Wenceslao de Praga pro V cur. XXX gr. sol. Michaeli de Zelen(e)cz pro IIII cur. XXIIII gr. sol. Wenceslao ibidem pro III cur. XVIII gr. sol. Miconi ibidem pro VI cur. XXXIIII gr. sol. Summa lapidum IIIJ sexag. et III gr. Summa totalis huius ebdom. IX sexag. XXI gr. et V p. Dominica prima in Adventu Ad te levavi. [3. Dec.] Parlerio XVI gr. sol. Hutnemu III gr. sol. Magistro operis LVI gr. Wieczemilo IIII gr. sol. Famulis per ebdom. XII gr. sol. Carpentario magistro XVI gr. Socio suo pro V diebus X gr. sol. Fabro de acutione XII gr. In hutta lapicide: Henrich habet I sturcz pro XX gr. sol. Wernher zims molaris lapidis de XVI gr. habet II ulnas minus II czol. Facit XXX gr. et VIII p. sol. Johan habet I sturcz pro XXIII gr. sol. Rudell (habet) zims de XVI gr. I ulnam et I czol. Facit XVI gr. et VIII p. sol. Colner zims habet II ulnas minus J quartam. Facit XXX gr. sol. Mach zims habet II ulnas et J quartam. Facit XXXIIII gr. sol. Czipser zims eiusdem de XVI gr. habet I ulnam pro XVI gr. sol. Waczlaw wincelzims de XVII gr. habet I ulnam et I czol. Facit XVII gr. et VIII p. sol. Fridell zims de XVI gr. habet I ulnam et I czol. Item wincelzims de XVII gr. habet I ulnam et II czol. Facit XXXV gr. et I p. sol.
Strana 166
166 10. Dec. 1374. Arnoldus wincelzims de XVII gr. habet I ulnam et I czol. Item alterius zims de XVI gr. de XVI gr. (sic !) habet I ulnam. Facit XXXIII gr. et VIII p. sol. Wilhelm et Hennikein sichte de XXX gr. habent IJ ulnas. Item habent duos sturcz per X gr. Facit LXV gr. sol. Summa in hutta V sexag. XXI gr. et IX p. Vectoribus lapidum: Purssoni de Svemislicz pro III cur. XIX gr. sol. Jurziconi de Praga pro III cur. XVIII gr. sol. Miconi de Zelen(e)cz pro X cur. LXVIII gr. sol. Jacobo ibidem pro IIII cur. XXIII gr. sol. Rzehaconi de Sotalicz pro V cur. XXV gr. sol. Witkoni de Praga pro III cur. XIX gr. sol. Mathie de Brandis pro V cur. XXIII gr. sol. Diclino de Zehrovicz pro II cur. XVII gr. sol. Welconi ibidem pro I cur. X gr. sol. Summa lapidum III sexag. et XLII gr. Summa huius ebdom. XI sexag. XII gr. et IX p. Anno domini MCCCLXXIIII°. fol. 4. Dominica secunda Populus Syon. [10. Dec.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XVI gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol. Hutnemu III gr. sol. Carpentario XVI gr. sol. Socio suo pro sex diebus XII gr. sol. Fabro de acutione XII gr. item de IIII synon. V gr. sol. In hutta lapicide: Johan habet duos wincelsturcz per XXIII gr. Facit XLVI gr. sol. Wernher zims de XVI gr. habet I ulnam pro XVI gr. sol. Rudell habet wincelzims pro XVII gr. sol. Waczlaw wincelzims de XVII gr. habet I ulnam et I czol. Facit XVII gr. et VIII p. sol. Fridell habet zims pro XVI gr. et VIII p. sol. Arnoldus habet zims pro XVI gr. sol. Summa in hutta II sexag. IX gr. et IIII p. Vectoribus lapidum: Hubaloni de Drziewczicz pro IIII cur. XXIII gr. sol. Andree de Zelen(e)cz pro V cur. XXIX gr. sol. Machoni ibidem pro VII cur. XLIII gr. sol.
166 10. Dec. 1374. Arnoldus wincelzims de XVII gr. habet I ulnam et I czol. Item alterius zims de XVI gr. de XVI gr. (sic !) habet I ulnam. Facit XXXIII gr. et VIII p. sol. Wilhelm et Hennikein sichte de XXX gr. habent IJ ulnas. Item habent duos sturcz per X gr. Facit LXV gr. sol. Summa in hutta V sexag. XXI gr. et IX p. Vectoribus lapidum: Purssoni de Svemislicz pro III cur. XIX gr. sol. Jurziconi de Praga pro III cur. XVIII gr. sol. Miconi de Zelen(e)cz pro X cur. LXVIII gr. sol. Jacobo ibidem pro IIII cur. XXIII gr. sol. Rzehaconi de Sotalicz pro V cur. XXV gr. sol. Witkoni de Praga pro III cur. XIX gr. sol. Mathie de Brandis pro V cur. XXIII gr. sol. Diclino de Zehrovicz pro II cur. XVII gr. sol. Welconi ibidem pro I cur. X gr. sol. Summa lapidum III sexag. et XLII gr. Summa huius ebdom. XI sexag. XII gr. et IX p. Anno domini MCCCLXXIIII°. fol. 4. Dominica secunda Populus Syon. [10. Dec.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XVI gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol. Hutnemu III gr. sol. Carpentario XVI gr. sol. Socio suo pro sex diebus XII gr. sol. Fabro de acutione XII gr. item de IIII synon. V gr. sol. In hutta lapicide: Johan habet duos wincelsturcz per XXIII gr. Facit XLVI gr. sol. Wernher zims de XVI gr. habet I ulnam pro XVI gr. sol. Rudell habet wincelzims pro XVII gr. sol. Waczlaw wincelzims de XVII gr. habet I ulnam et I czol. Facit XVII gr. et VIII p. sol. Fridell habet zims pro XVI gr. et VIII p. sol. Arnoldus habet zims pro XVI gr. sol. Summa in hutta II sexag. IX gr. et IIII p. Vectoribus lapidum: Hubaloni de Drziewczicz pro IIII cur. XXIII gr. sol. Andree de Zelen(e)cz pro V cur. XXIX gr. sol. Machoni ibidem pro VII cur. XLIII gr. sol.
Strana 167
17. Dec. 1374. 167 Jurziconi de Praga pro VII cur. XLIIII gr. sol. Jesconi de Zelen(e)cz pro II cur. XI gr. sol. Manconi de Sestovicz pro VI cur, XXVI gr. sol. Welconi ibidem pro III cur. XVII gr. sol. Hawloni de Zelen(e)cz pro VI cur. XXXII gr. sol. Michaeli ibidem pro V cur. XXIX gr. sol. Jesconi de Tussen 1) pro IIII cur. XXVI gr. sol. Gallo de Horussan pro II cur. XIII gr. sol. Procopio de Sotalicz pro III cur. XVI gr. sol. Summa lapidum V sexag. et IX gr. Summa totalis huius ebdom. IX sexag. XXII gr. et IIII p. Dominica tertia Gaudete in domino. [17. Dec.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XVI gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol. Hutnemu III gr. sol. Carpentario XVI gr. sol. — Famulis per ebdom. VIII gr. sol. Fabro de acutione XII gr. sol. In hutta lapicide : Johan habet sturcz pro XX gr. sol. Wernher zims habet pro XVI gr. sol. Henrich habet sturcz pro XX gr. sol. Rudell habet zims pro XVI gr. sol. Colner zims de XVI gr. habet I ulnam et II czol. Facit XVII gr. et IIII p. sol. Mach habet unum sturcz pro XVIII gr. Item alium pro XVI gr. Facit XXXIIII gr. sol. Waczlaw zims de XVI gr. habet I ulnam minus czol. Item in sepulchris laboravit diem pro VI gr. Facit XXI gr. et IIII p. sol. Fridell zims de XVI gr. habet I ulnam minus czol pro XV gr. et IIII p. sol. Czipser, Hennikein et Wilhelm sichte pilaris de XXX gr. habent IJ ulnas. Item habent IIIIor sturcz per X gr. Facit LXXXVIIJ gr. sol. Arnoldus zims de XVI gr. habet II ulnas pro XXXII gr. sol. Summa in hutta IIII sexag. XXXIX gr. et X p. Vectoribus lapidum: Hubaloni de Zelen(e)cz pro V cur. XXVII gr. sol. Machoni ibidem pro VIII cur. XLVII gr. sol. Miconi ibidem pro X cur. LIIII gr. sol. 1) Ob Tužin im Bez. Jičin?
17. Dec. 1374. 167 Jurziconi de Praga pro VII cur. XLIIII gr. sol. Jesconi de Zelen(e)cz pro II cur. XI gr. sol. Manconi de Sestovicz pro VI cur, XXVI gr. sol. Welconi ibidem pro III cur. XVII gr. sol. Hawloni de Zelen(e)cz pro VI cur. XXXII gr. sol. Michaeli ibidem pro V cur. XXIX gr. sol. Jesconi de Tussen 1) pro IIII cur. XXVI gr. sol. Gallo de Horussan pro II cur. XIII gr. sol. Procopio de Sotalicz pro III cur. XVI gr. sol. Summa lapidum V sexag. et IX gr. Summa totalis huius ebdom. IX sexag. XXII gr. et IIII p. Dominica tertia Gaudete in domino. [17. Dec.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XVI gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol. Hutnemu III gr. sol. Carpentario XVI gr. sol. — Famulis per ebdom. VIII gr. sol. Fabro de acutione XII gr. sol. In hutta lapicide : Johan habet sturcz pro XX gr. sol. Wernher zims habet pro XVI gr. sol. Henrich habet sturcz pro XX gr. sol. Rudell habet zims pro XVI gr. sol. Colner zims de XVI gr. habet I ulnam et II czol. Facit XVII gr. et IIII p. sol. Mach habet unum sturcz pro XVIII gr. Item alium pro XVI gr. Facit XXXIIII gr. sol. Waczlaw zims de XVI gr. habet I ulnam minus czol. Item in sepulchris laboravit diem pro VI gr. Facit XXI gr. et IIII p. sol. Fridell zims de XVI gr. habet I ulnam minus czol pro XV gr. et IIII p. sol. Czipser, Hennikein et Wilhelm sichte pilaris de XXX gr. habent IJ ulnas. Item habent IIIIor sturcz per X gr. Facit LXXXVIIJ gr. sol. Arnoldus zims de XVI gr. habet II ulnas pro XXXII gr. sol. Summa in hutta IIII sexag. XXXIX gr. et X p. Vectoribus lapidum: Hubaloni de Zelen(e)cz pro V cur. XXVII gr. sol. Machoni ibidem pro VIII cur. XLVII gr. sol. Miconi ibidem pro X cur. LIIII gr. sol. 1) Ob Tužin im Bez. Jičin?
Strana 168
168 24.—31. Dec. 1374. Michaeli ibidem pro III cur. XVI gr. sol. Mathie de Brandis pro IIII cur. XX gr. sol. Hladki de Tussen pro VI cur. XXXV gr. sol. Karolo de Zelen(e)cz pro VI cur. XXXVII gr. sol. Hawloni ibidem pro V cur. XXXI gr. sol. Manconi de Sestovicz pro IIII cur. XVIII gr. sol. Procopio de Sotalicz pro X cur. LIII gr. sol. Visso de Svemislicz pro III cur. XVI gr. sol. Andree de Zelen(e)cz pro VI cur. XXXVIII gr. sol. Machoni ibidem pro IIII cur. XVIII gr. sol. Welconi de Sestovicz pro V cur. XIX gr. sol. Panocho ibidem pro IIII cur. XX gr. sol. Jurziconi de Praga pro X cur. LVI gr. sol. Blahutoni ibidem pro III cur. XVI gr. sol. Summa lapidum VIII sexag. et XLI gr. Summa totalis huius ebdom. XV sexag. XV gr. et X p. fol. 5. Dominica Memento. [24. Dec.] Feria secunda Nativitas Christi. Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XVI gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol. Hutnemu III gr. sol. Famulis per ebdom. VII gr. sol. Fabro de acutione XII gr. item eidem pro subsidio ad carbones ex eo, quia multi molares lapides in zimsonibus dolantur, dedimus XLV gr. sol. In hutta et vectoribus ista ebdom. nichil. Summa istius ebdom. II sexag. et XXIII gr. Dominica Dum medium silentium; ultima huius anni. [31. Dec.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XVI gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol. Hutnemu III gr. sol. Famulis per ebdom. XI gr. sol. Fabro de acutione XV gr. item de IIII synon. V gr. sol. In hutta lapicide: Johan habet sturcz pro XVIII gr. sol. Wernher zims de XVI gr. habet I ulnam et czol. Facit XVI gr. et VIII p. sol. Laule habet failerzims pro XIIII gr. sol. Lipsberger habet medium sturcz pro XIIII gr. sol. Colner habet fenstrpanc pro XII gr. sol.
168 24.—31. Dec. 1374. Michaeli ibidem pro III cur. XVI gr. sol. Mathie de Brandis pro IIII cur. XX gr. sol. Hladki de Tussen pro VI cur. XXXV gr. sol. Karolo de Zelen(e)cz pro VI cur. XXXVII gr. sol. Hawloni ibidem pro V cur. XXXI gr. sol. Manconi de Sestovicz pro IIII cur. XVIII gr. sol. Procopio de Sotalicz pro X cur. LIII gr. sol. Visso de Svemislicz pro III cur. XVI gr. sol. Andree de Zelen(e)cz pro VI cur. XXXVIII gr. sol. Machoni ibidem pro IIII cur. XVIII gr. sol. Welconi de Sestovicz pro V cur. XIX gr. sol. Panocho ibidem pro IIII cur. XX gr. sol. Jurziconi de Praga pro X cur. LVI gr. sol. Blahutoni ibidem pro III cur. XVI gr. sol. Summa lapidum VIII sexag. et XLI gr. Summa totalis huius ebdom. XV sexag. XV gr. et X p. fol. 5. Dominica Memento. [24. Dec.] Feria secunda Nativitas Christi. Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XVI gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol. Hutnemu III gr. sol. Famulis per ebdom. VII gr. sol. Fabro de acutione XII gr. item eidem pro subsidio ad carbones ex eo, quia multi molares lapides in zimsonibus dolantur, dedimus XLV gr. sol. In hutta et vectoribus ista ebdom. nichil. Summa istius ebdom. II sexag. et XXIII gr. Dominica Dum medium silentium; ultima huius anni. [31. Dec.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XVI gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol. Hutnemu III gr. sol. Famulis per ebdom. XI gr. sol. Fabro de acutione XV gr. item de IIII synon. V gr. sol. In hutta lapicide: Johan habet sturcz pro XVIII gr. sol. Wernher zims de XVI gr. habet I ulnam et czol. Facit XVI gr. et VIII p. sol. Laule habet failerzims pro XIIII gr. sol. Lipsberger habet medium sturcz pro XIIII gr. sol. Colner habet fenstrpanc pro XII gr. sol.
Strana 169
7. Jän. 1375. 169 Hannuss Gloz habet failerzims pro XIIII gr. sol. Mach habet fosten pro X gr. sol. Waczlaw zims de XVI gr. habet I ulnam et II czol; item habet unam diem in labore sepulchro(rum) episcoporum pro III gr. Facit XX gr. et IIII p. sol. Fridell zims etiam habet I ulnam et II czol et unam diem etiam in sepulchris episcoporum. Facit XX gr. et IIII p. sol. Summa in hutta due sexag. XIX gr. et IIII p. Vectoribus lapidum: Karolo de Zelen(e)cz pro VIII cur. XLVIII gr. sol. Jurziconi de Praga pro VII cur. XXXIX gr. sol. Manconi de Sestovicz pro III cur. XVIII gr. sol. Mathie de Brandis pro IIII cur. XXI gr. sol. Rzehaconi de Sotalicz pro III cur. XVI gr. sol. Vitkoni de Praga pro VII cur. XXXV gr. sol. Visso de Svemislicz pro uno curru VI gr. sol. Laurentio de Praga pro VIII cur. XLIIII gr. sol. Diclino de Zehrovicz pro I cur. X gr. sol. Summa lapidum IIII sexag. minus III gr. Summa huius ebdom. VIII sexag. VI gr. et IIIIor p. Finis huius anni. Hic incipit annus LXXVus. Anno domini MCCCLXXVto. Dominica, qua cantatur In excelso throno. [7. Jän.] Magistro operis LVI gr. sol. Item eidem pro veste hiemali IIII sexag. gr. sol. Hutnemu III gr. sol. Parlerio XVI gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol. Famulis per ebdom. XII gr. sol. Fabro de acutione XV gr. Item de secundo hostio nove sacristie IIJ sexag. gr. sol. fol. 5°. In hutta lapicide: Johan habet sturcz pro XVIII gr. sol. Wernherus habet fenstrpanc pro XII gr. sol. Lipsberger habet II fostn per X gr. Facit XX gr. sol. Laule habet fenstrpanc pro XII gr. sol. Rudell habet duos fostn pro XX gr. sol. Colner habet fenstrpanc pro XII gr. sol. Hanc Gloss habet fenstrpanc pro XII gr. sol.
7. Jän. 1375. 169 Hannuss Gloz habet failerzims pro XIIII gr. sol. Mach habet fosten pro X gr. sol. Waczlaw zims de XVI gr. habet I ulnam et II czol; item habet unam diem in labore sepulchro(rum) episcoporum pro III gr. Facit XX gr. et IIII p. sol. Fridell zims etiam habet I ulnam et II czol et unam diem etiam in sepulchris episcoporum. Facit XX gr. et IIII p. sol. Summa in hutta due sexag. XIX gr. et IIII p. Vectoribus lapidum: Karolo de Zelen(e)cz pro VIII cur. XLVIII gr. sol. Jurziconi de Praga pro VII cur. XXXIX gr. sol. Manconi de Sestovicz pro III cur. XVIII gr. sol. Mathie de Brandis pro IIII cur. XXI gr. sol. Rzehaconi de Sotalicz pro III cur. XVI gr. sol. Vitkoni de Praga pro VII cur. XXXV gr. sol. Visso de Svemislicz pro uno curru VI gr. sol. Laurentio de Praga pro VIII cur. XLIIII gr. sol. Diclino de Zehrovicz pro I cur. X gr. sol. Summa lapidum IIII sexag. minus III gr. Summa huius ebdom. VIII sexag. VI gr. et IIIIor p. Finis huius anni. Hic incipit annus LXXVus. Anno domini MCCCLXXVto. Dominica, qua cantatur In excelso throno. [7. Jän.] Magistro operis LVI gr. sol. Item eidem pro veste hiemali IIII sexag. gr. sol. Hutnemu III gr. sol. Parlerio XVI gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol. Famulis per ebdom. XII gr. sol. Fabro de acutione XV gr. Item de secundo hostio nove sacristie IIJ sexag. gr. sol. fol. 5°. In hutta lapicide: Johan habet sturcz pro XVIII gr. sol. Wernherus habet fenstrpanc pro XII gr. sol. Lipsberger habet II fostn per X gr. Facit XX gr. sol. Laule habet fenstrpanc pro XII gr. sol. Rudell habet duos fostn pro XX gr. sol. Colner habet fenstrpanc pro XII gr. sol. Hanc Gloss habet fenstrpanc pro XII gr. sol.
Strana 170
170 14. Jän. 1375. Waczlaw habet fenstrpanc pro XII gr. sol. Fridell habet II fenstrpanc pro XXIIII gr. sol. Arnold habet III fostn per X gr. Item habet fenstrpanc pro XII gr. Facit XLII gr. sol. Wilhelm habet II fostn pro XX gr. sol. Czipser habet fostn pro X gr. sol. Hennikein habet II fostn pro XX gr. sol. Mach habet II fosten pro XX gr. sol. Summa in hutta IIII sexag. et XIIII gr. Vectoribus lapidum: Machconi de Zelen(e)cz pro VII cur. XLII gr. sol. Machoni ibidem pro XII cur. LXXI gr. sol. Jurziconi de Praga pro IIII cur. XXV gr. sol. Hubaloni de Zelen(e)cz pro III cur. XIX gr. sol. Karolo ibidem pro VI cur. XL gr. sol. Andree ibidem pro V cur. XXVI gr. sol. Manconi ibidem pro VI cur. XXIX gr. sol. Marssoni de Nehvizd pro VII cur. XLIII gr. sol. Purssoni de Svemislicz pro III cur. XX gr. sol. Procopio de Sotalicz pro VI cur. XXXVIII gr. sol. Vitkoni de Praga pro III cur. XIX gr. sol. Laurentio de Praga pro XV cur. XC gr. sol. Hasconi de Praga pro I cur. V gr. sol. Summa lapidum VII sexag. et XLVII gr. Summa huius ebdom. XXti sexag. et XVII gr. fol. 6. Dominica, qua canitur Omnis terra. [14. Jän.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XVI gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol. Hutnemu III gr. sol. Famulis per ebdom. XIII gr. sol. Fabro de acutione XIIII gr. sol. In hutta lapicide: Lipsberger habet II fenstrpanc per XII gr. Facit XXIIII gr. sol. Rudell habet II fenstrpanc etiam pro XXIIII gr. sol. Straspurger habet II fenstrpanc pro XXIIII gr. sol. Benessawer habet I fenstrpanc pro XII gr. sol.. Gloss habet II fostn per X gr. Facit XX gr. sol. Gloz fan Meinz1) habet I fenstrpanc pro XII gr. sol. 1) Mainz.
170 14. Jän. 1375. Waczlaw habet fenstrpanc pro XII gr. sol. Fridell habet II fenstrpanc pro XXIIII gr. sol. Arnold habet III fostn per X gr. Item habet fenstrpanc pro XII gr. Facit XLII gr. sol. Wilhelm habet II fostn pro XX gr. sol. Czipser habet fostn pro X gr. sol. Hennikein habet II fostn pro XX gr. sol. Mach habet II fosten pro XX gr. sol. Summa in hutta IIII sexag. et XIIII gr. Vectoribus lapidum: Machconi de Zelen(e)cz pro VII cur. XLII gr. sol. Machoni ibidem pro XII cur. LXXI gr. sol. Jurziconi de Praga pro IIII cur. XXV gr. sol. Hubaloni de Zelen(e)cz pro III cur. XIX gr. sol. Karolo ibidem pro VI cur. XL gr. sol. Andree ibidem pro V cur. XXVI gr. sol. Manconi ibidem pro VI cur. XXIX gr. sol. Marssoni de Nehvizd pro VII cur. XLIII gr. sol. Purssoni de Svemislicz pro III cur. XX gr. sol. Procopio de Sotalicz pro VI cur. XXXVIII gr. sol. Vitkoni de Praga pro III cur. XIX gr. sol. Laurentio de Praga pro XV cur. XC gr. sol. Hasconi de Praga pro I cur. V gr. sol. Summa lapidum VII sexag. et XLVII gr. Summa huius ebdom. XXti sexag. et XVII gr. fol. 6. Dominica, qua canitur Omnis terra. [14. Jän.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XVI gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol. Hutnemu III gr. sol. Famulis per ebdom. XIII gr. sol. Fabro de acutione XIIII gr. sol. In hutta lapicide: Lipsberger habet II fenstrpanc per XII gr. Facit XXIIII gr. sol. Rudell habet II fenstrpanc etiam pro XXIIII gr. sol. Straspurger habet II fenstrpanc pro XXIIII gr. sol. Benessawer habet I fenstrpanc pro XII gr. sol.. Gloss habet II fostn per X gr. Facit XX gr. sol. Gloz fan Meinz1) habet I fenstrpanc pro XII gr. sol. 1) Mainz.
Strana 171
21. Jän. 1375. 171 Mach habet I fostn et I fenstrpanc pro XXII gr. sol. Hennikein habet I fostn pro X gr. sol. Czipser habet formfostn pro XIIII gr. sol. Fridell habet I fenstrpanc pro XII gr. sol. Waczlaw habet III fenstrpanc per XII gr. Facit XXXVI gr. sol. Arnold habet II fenstrpanc pro XXIIII gr. sol. Summa in hutta III sexag. et LIIII gr. Vectoribus lapidum: Dyclino de Zehrovicz pro VI cur. LX gr. sol. Machconi de Zelen(e)cz pro VIII cur. LIIII gr. sol. Hubaloni ibidem pro IIII cur. XXVI gr. sol. Mathe ibidem pro VI cur. XXXII gr. sol. Andree ibidem pro IIII cur. XVIII gr. sol. Karolo ibidem pro VIII cur. LII gr. sol. Purssoni de Svemislicz pro IIII cur. XXI gr. sol. Mathie de Brandis pro VI cur. XXXVI gr. sol. Karolo de Sotalicz pro VIII cur. XLVIII gr. sol. Manconi de Sestovicz pro IIII cur. XXI gr. sol. Laurentio de Praga pro VII cur. XL gr. sol. Jurziconi de Praga pro VIII cur. XXXXIX gr. sol. Marssoni de Nehvizd pro V cur. XXIX gr. sol. Summa lapidum VIII sexag. minus IIII gr. Summa huius ebdom. XIII sexag. et XXXVI gr. fol. 68. Anno domini MCCCLXXVto. Dominica, qua canitur Adorate primum. [21. Jän.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XVI gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol. Hutnemu III gr. sol. Famulis per ebdom. XIIII gr. sol. Carpentario XVI gr. sol. Fabro de acutione XV gr. et de uno synone XV p. sol. In hutta lapicide : Lipsberger habet crumpfenstrpanc pro XVIII gr. sol. Rudell habet crumpfenstrpanc pro XVIII gr. sol. Strasburger habet fenstrpanc pro XIX gr. item habet alium fenstrpanc pro XII gr. Facit XXXI gr. sol. Benessawer habet fenstrpanc pro XII gr. sol. Colner habet II fenstrpanc pro XXXI gr. sol. Hancz Gloss habet duos consimiles fenestrpanc pro XXXI gr. sol. Gloss fan Mencz (sic!) habet duos fenstrpanc pro XXIIII gr. sol.
21. Jän. 1375. 171 Mach habet I fostn et I fenstrpanc pro XXII gr. sol. Hennikein habet I fostn pro X gr. sol. Czipser habet formfostn pro XIIII gr. sol. Fridell habet I fenstrpanc pro XII gr. sol. Waczlaw habet III fenstrpanc per XII gr. Facit XXXVI gr. sol. Arnold habet II fenstrpanc pro XXIIII gr. sol. Summa in hutta III sexag. et LIIII gr. Vectoribus lapidum: Dyclino de Zehrovicz pro VI cur. LX gr. sol. Machconi de Zelen(e)cz pro VIII cur. LIIII gr. sol. Hubaloni ibidem pro IIII cur. XXVI gr. sol. Mathe ibidem pro VI cur. XXXII gr. sol. Andree ibidem pro IIII cur. XVIII gr. sol. Karolo ibidem pro VIII cur. LII gr. sol. Purssoni de Svemislicz pro IIII cur. XXI gr. sol. Mathie de Brandis pro VI cur. XXXVI gr. sol. Karolo de Sotalicz pro VIII cur. XLVIII gr. sol. Manconi de Sestovicz pro IIII cur. XXI gr. sol. Laurentio de Praga pro VII cur. XL gr. sol. Jurziconi de Praga pro VIII cur. XXXXIX gr. sol. Marssoni de Nehvizd pro V cur. XXIX gr. sol. Summa lapidum VIII sexag. minus IIII gr. Summa huius ebdom. XIII sexag. et XXXVI gr. fol. 68. Anno domini MCCCLXXVto. Dominica, qua canitur Adorate primum. [21. Jän.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XVI gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol. Hutnemu III gr. sol. Famulis per ebdom. XIIII gr. sol. Carpentario XVI gr. sol. Fabro de acutione XV gr. et de uno synone XV p. sol. In hutta lapicide : Lipsberger habet crumpfenstrpanc pro XVIII gr. sol. Rudell habet crumpfenstrpanc pro XVIII gr. sol. Strasburger habet fenstrpanc pro XIX gr. item habet alium fenstrpanc pro XII gr. Facit XXXI gr. sol. Benessawer habet fenstrpanc pro XII gr. sol. Colner habet II fenstrpanc pro XXXI gr. sol. Hancz Gloss habet duos consimiles fenestrpanc pro XXXI gr. sol. Gloss fan Mencz (sic!) habet duos fenstrpanc pro XXIIII gr. sol.
Strana 172
172 28. Jän. 1375. Mach habet duos fosten per X gr. Facit XX gr. sol. Waczlaw habet unum fenstrpanc pro XIX gr. sol. Fridell habet duos fenstrpanc pro XXIIII gr. sol. Arnoldus habet unum fenstrpanc pro XIX gr. sol. Wilhelm habet duos fosten pro XX gr. sol. Czipser habet duos fosten pro XX gr. sol. Hennikein habet unum fosten per X gr. sol. Summa in hutta V sexag, minus III gr. Vectoribus lapidum: Karolo de Zelen(e)cz pro V cur. XXXIII gr. sol. Machoni ibidem pro IIII cur. XXV gr. sol. Jurziconi de Praga pro VIII cur. LII gr. sol. Witkoni de Praga pro III cur. XVII gr. sol. Summa lapidum II sexag. et VII gr. Summa huius ebdom. IX sexag. et XII gr. Dominica Adorate secundum. [28. Jän.] Feria VIa Purificatio virginis. Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XVI gr. sol. Hutnemu III gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol. Famulis per ebdom. XII gr. sol. Fabro de acutione XV gr. sol. Carpentario nichil. In hutta lapicide: Lipsberger zaul de IIII gr. habet III ulnas et I quartam.1) Facit XIII gr. sol. Rudell zaul consimilis habet III ulnas minus quartam. Facit XI gr. sol. Laule eiusdem zaul habet IIII ulnas et § quartam. Facit XVIJ gr. sol. Benessawer zaul eiusdem habet III ulnas. Facit XII gr. sol. Hancz Gloss zaul de V gr. habet II ulnas. Facit X gr. sol. Mach habet duos fosten per X gr. Facit XX gr. sol. Waczlaw habet crumpfenstrpanc pro XIX gr. sol. Fridell habet fenstrpanc pro XVIII gr. sol. Arnold habet duos fenstrpanc per XVIII gr. Facit XXXVI gr. sol. Wilhelm habet duos fostn per X gr. Facit XX gr. sol. Czipser habet IIII fosten pro XL gr. sol. Hennikein habet II fosten pro XX gr. sol. Summa in hutta III sexag. et XLVJ gr. 1) Darunter durchstrichen „czol“.
172 28. Jän. 1375. Mach habet duos fosten per X gr. Facit XX gr. sol. Waczlaw habet unum fenstrpanc pro XIX gr. sol. Fridell habet duos fenstrpanc pro XXIIII gr. sol. Arnoldus habet unum fenstrpanc pro XIX gr. sol. Wilhelm habet duos fosten pro XX gr. sol. Czipser habet duos fosten pro XX gr. sol. Hennikein habet unum fosten per X gr. sol. Summa in hutta V sexag, minus III gr. Vectoribus lapidum: Karolo de Zelen(e)cz pro V cur. XXXIII gr. sol. Machoni ibidem pro IIII cur. XXV gr. sol. Jurziconi de Praga pro VIII cur. LII gr. sol. Witkoni de Praga pro III cur. XVII gr. sol. Summa lapidum II sexag. et VII gr. Summa huius ebdom. IX sexag. et XII gr. Dominica Adorate secundum. [28. Jän.] Feria VIa Purificatio virginis. Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XVI gr. sol. Hutnemu III gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol. Famulis per ebdom. XII gr. sol. Fabro de acutione XV gr. sol. Carpentario nichil. In hutta lapicide: Lipsberger zaul de IIII gr. habet III ulnas et I quartam.1) Facit XIII gr. sol. Rudell zaul consimilis habet III ulnas minus quartam. Facit XI gr. sol. Laule eiusdem zaul habet IIII ulnas et § quartam. Facit XVIJ gr. sol. Benessawer zaul eiusdem habet III ulnas. Facit XII gr. sol. Hancz Gloss zaul de V gr. habet II ulnas. Facit X gr. sol. Mach habet duos fosten per X gr. Facit XX gr. sol. Waczlaw habet crumpfenstrpanc pro XIX gr. sol. Fridell habet fenstrpanc pro XVIII gr. sol. Arnold habet duos fenstrpanc per XVIII gr. Facit XXXVI gr. sol. Wilhelm habet duos fostn per X gr. Facit XX gr. sol. Czipser habet IIII fosten pro XL gr. sol. Hennikein habet II fosten pro XX gr. sol. Summa in hutta III sexag. et XLVJ gr. 1) Darunter durchstrichen „czol“.
Strana 173
4. Febr. 1375. 173 Vectoribus lapidum: Karolo de Zelen(e)cz pro VII cur. XXXVIII gr. sol. Jesconi ibidem pro VI cur. XXXII gr. sol. Purssoni ibidem pro V cur. XXVII gr. sol. Michaeli ibidem pro VI cur. XXX gr. sol. Machconi ibidem pro IIII cur. XXIII gr. sol. Mathie etiam de Zelen(e)cz pro VI cur. XXXVI gr. sol. Marssoni de Nehvizd pro VI cur. XL gr. sol. Jurziconi de Praga pro V cur. XXXV gr. sol. Cruci de Nehvizd pro IIII cur. XXVI gr. sol. Blahuconi de Praga pro III cur. XVIII gr. sol. Manconi de Sestovicz pro V cur. XXI gr. sol. Dyclino de Zehrovicz pro III cur. XXX gr. sol. Summa lapidum V sexag. et LVI gr. Summa totalis huius ebdom. XI sexag. et XXVIIJ gr. fol. 7. Dominica Adorate tertium. [4. Febr.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XVI gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol. Hutnemu III gr. sol. Famulis per ebdom. XII gr. sol. Carpentario XVI gr. Socio suo X gr. sol. Fabro de acutione XVI gr. sol. In hutta lapicide: Lipsberger zaul de IIII gr. habet VIIIJ ulnas. Facit XXXIIII gr. sol. Johan habet liliumstuk pro XVII gr. sol. Brabant habet formfosten pro XIIII gr. sol. Mertein habet duos fosten per X gr. Facit XX gr. sol. Rudell zaul de IIII gr. habet V ulnas. Facit XX gr. sol. Laule zaul de IIII gr. habet IIII ulnas minus quartam. Item maius zaul de V gr. habet duas ulnas et I dritel. Facit XXVI gr. et VIII p. sol. Benessawer zaul de IIII gr. habet IIIJ ulnas. Facit XIIII gr. sol. Hannuss Gloss zaul de IIII gr. habet V ulnas et dritel. Facit XXI gr. et IIII p. sol. Gloss fan Mencz zaul de IIII gr. habet IIII ulnas. Facit XVI gr. sol. Mach habet unum fosten pro X gr. sol. Waczlaw zaul de IIII gr. habet III ulnas. Item habet formstein de XIIII gr. Facit XXVI gr. Arnoldus habet formfosten pro XIIII gr. sol. Czipser habet I fosten pro X gr. sol. Summa in hutta IIII sexag. et III gr.
4. Febr. 1375. 173 Vectoribus lapidum: Karolo de Zelen(e)cz pro VII cur. XXXVIII gr. sol. Jesconi ibidem pro VI cur. XXXII gr. sol. Purssoni ibidem pro V cur. XXVII gr. sol. Michaeli ibidem pro VI cur. XXX gr. sol. Machconi ibidem pro IIII cur. XXIII gr. sol. Mathie etiam de Zelen(e)cz pro VI cur. XXXVI gr. sol. Marssoni de Nehvizd pro VI cur. XL gr. sol. Jurziconi de Praga pro V cur. XXXV gr. sol. Cruci de Nehvizd pro IIII cur. XXVI gr. sol. Blahuconi de Praga pro III cur. XVIII gr. sol. Manconi de Sestovicz pro V cur. XXI gr. sol. Dyclino de Zehrovicz pro III cur. XXX gr. sol. Summa lapidum V sexag. et LVI gr. Summa totalis huius ebdom. XI sexag. et XXVIIJ gr. fol. 7. Dominica Adorate tertium. [4. Febr.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XVI gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol. Hutnemu III gr. sol. Famulis per ebdom. XII gr. sol. Carpentario XVI gr. Socio suo X gr. sol. Fabro de acutione XVI gr. sol. In hutta lapicide: Lipsberger zaul de IIII gr. habet VIIIJ ulnas. Facit XXXIIII gr. sol. Johan habet liliumstuk pro XVII gr. sol. Brabant habet formfosten pro XIIII gr. sol. Mertein habet duos fosten per X gr. Facit XX gr. sol. Rudell zaul de IIII gr. habet V ulnas. Facit XX gr. sol. Laule zaul de IIII gr. habet IIII ulnas minus quartam. Item maius zaul de V gr. habet duas ulnas et I dritel. Facit XXVI gr. et VIII p. sol. Benessawer zaul de IIII gr. habet IIIJ ulnas. Facit XIIII gr. sol. Hannuss Gloss zaul de IIII gr. habet V ulnas et dritel. Facit XXI gr. et IIII p. sol. Gloss fan Mencz zaul de IIII gr. habet IIII ulnas. Facit XVI gr. sol. Mach habet unum fosten pro X gr. sol. Waczlaw zaul de IIII gr. habet III ulnas. Item habet formstein de XIIII gr. Facit XXVI gr. Arnoldus habet formfosten pro XIIII gr. sol. Czipser habet I fosten pro X gr. sol. Summa in hutta IIII sexag. et III gr.
Strana 174
174 11. Febr. 1375. Vectoribus lapidum: Marssoni de Nehvizd pro V cur. XXVI gr. sol. Machoni de Zelen(e)cz pro III cur. XXI gr. sol. Witkoni de Praga pro VI cur. LII gr. sol. Laurentio de Praga pro V cur. XXXV gr. sol. Vissoni de Svemislicz pro III cur. XIX gr. sol. Summa lapidum IIJ sexag. et III gr. Summa totalis huius ebdom. VIIIo sexag. et XLVIIII gr. Dominica Adorate ultimum. [1I. Febr.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XVI gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol. Hutnemu III gr. sol. Famulis per ebdom. XII gr. sol. Carpentario XVI gr. Sociis suis duobus XII gr. sol. Fabro de acutione XVI gr. sol. In hutta lapicide: Lipsberger habet sicht mit fenstrpanc pro XXVI gr. sol. Johan habet liliumstuk pro XVII gr. sol. Brabant habet sicht mit fenstrpanc pro XXVIIJ gr. sol. Henrich habet quatuor medios sturcz per XI gr. Facit XLIIII gr. Laule habet sicht cum fenstrpanc pro XXVI gr. sol. Benessawer zaul de V gr. habet II ulnas et dritel. Facit XI gr. et VIII p. sol. Colner habet crumpfenstrpanc pro XVIII gr. sol. Gloss fan Mencz zaul de IIII gr. habet III ulnas et 3 quartam. Facit XIIJ gr. sol. Mach habet duos fosten per X gr. Facit XX gr. sol. Wernher habet fenstrpanc pro XII gr. Item habet zimstein pro XII gr. Facit XXIIII gr. sol. Arnold habet formfosten pro XIIII gr. sol. Wilhelm habet duos fosten per X gr. Facit XX gr. sol. Warnhoffer*) habet captell ad cancellum pro corpore Christi pro XXXII gr. sol. Summa in hutta IIII sexag. LII gr. et VIII p. Vectoribus lapidum: Diclino de Zehrovicz pro IIII cur. molar. XL gr. sol. Jurziconi de Praga pro VIII cur. LIIII gr. sol. 1) Ein Heinrich Warnhofer oder Waidenhofer arbeitete von 1417 bis 1430 in Wien; vgl. Heideloff, Bauhütte, S. 32.
174 11. Febr. 1375. Vectoribus lapidum: Marssoni de Nehvizd pro V cur. XXVI gr. sol. Machoni de Zelen(e)cz pro III cur. XXI gr. sol. Witkoni de Praga pro VI cur. LII gr. sol. Laurentio de Praga pro V cur. XXXV gr. sol. Vissoni de Svemislicz pro III cur. XIX gr. sol. Summa lapidum IIJ sexag. et III gr. Summa totalis huius ebdom. VIIIo sexag. et XLVIIII gr. Dominica Adorate ultimum. [1I. Febr.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XVI gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol. Hutnemu III gr. sol. Famulis per ebdom. XII gr. sol. Carpentario XVI gr. Sociis suis duobus XII gr. sol. Fabro de acutione XVI gr. sol. In hutta lapicide: Lipsberger habet sicht mit fenstrpanc pro XXVI gr. sol. Johan habet liliumstuk pro XVII gr. sol. Brabant habet sicht mit fenstrpanc pro XXVIIJ gr. sol. Henrich habet quatuor medios sturcz per XI gr. Facit XLIIII gr. Laule habet sicht cum fenstrpanc pro XXVI gr. sol. Benessawer zaul de V gr. habet II ulnas et dritel. Facit XI gr. et VIII p. sol. Colner habet crumpfenstrpanc pro XVIII gr. sol. Gloss fan Mencz zaul de IIII gr. habet III ulnas et 3 quartam. Facit XIIJ gr. sol. Mach habet duos fosten per X gr. Facit XX gr. sol. Wernher habet fenstrpanc pro XII gr. Item habet zimstein pro XII gr. Facit XXIIII gr. sol. Arnold habet formfosten pro XIIII gr. sol. Wilhelm habet duos fosten per X gr. Facit XX gr. sol. Warnhoffer*) habet captell ad cancellum pro corpore Christi pro XXXII gr. sol. Summa in hutta IIII sexag. LII gr. et VIII p. Vectoribus lapidum: Diclino de Zehrovicz pro IIII cur. molar. XL gr. sol. Jurziconi de Praga pro VIII cur. LIIII gr. sol. 1) Ein Heinrich Warnhofer oder Waidenhofer arbeitete von 1417 bis 1430 in Wien; vgl. Heideloff, Bauhütte, S. 32.
Strana 175
18. Febr. 1375. 175 Manconi de Sestovicz pro IIII cur. XXII gr. sol. Machoni de Zelenecz pro III cur. XVIII gr. sol. Summa lapidum II sexag. et XIIII gr. Item emimus XIX ligna oblonga in littore ad sanctum Walentinum pro grustonibus, quodlibet per VIJ gr. Facit II sexag. et III gr. sol. Item de vectura eorundem XIII gr. sol. Summa huius ebdom. XI sexag. XXXVII gr. et VIII p. Anno domini MCCCLXXVto fol. 7°. Dominica in LXXma. Circumdederunt me. [18. Febr.] Festum kathedra sancti Petri feria quinta. Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. XII gr. sol. Carpentario XX gr. Sociis suis duobus XX gr. sol. Fabro de acutione XVIII gr. sol. In hutta lapicide: Johan habet tres liliumstuk, quodlibet per XVII gr. Facit LI gr. sol. Brabant cum socio failersicht de XXX gr. habet III quartas et I czol. Item habent duos sturcz per X gr. Facit XLIII gr. et IX p. sol. Henrich habet tres medios sturcz per XI gr. Facit XXXIII gr. sol. Lipsberger failer de XVIII gr. habet mediam ulnam et II czol. Item habet duos claif per II gr. Facit XIIJ gr. sol. Benessawer clainfailer de XVIII gr. habet IJ ulnas minus II czol1). Item habet IIIIor claif per I gr. Facit XXX gr. minus VI p. sol. Colner failersicht de XXX gr. habet III quartas et I czol. Item habet duos sturcz per X gr. Facit XLIII gr. et IX p. sol. Rudell clainfailer de XVIII gr. habet III quartas et I czol. Facit XIIII gr. et III p. sol. Henrich habet formfosten pro XIIII gr. sol. Mach habet duos fosten per X gr. Facit XX gr. sol. Hennikein habet duos fosten per X gr. Facit XX gr. sol. Czipser habet duos fosten pro XX gr. sol. Wilhelm habet unum fosten pro X gr. sol. Wernher habet formfosten pro XIIII gr. sol. Arnoldus habet formfosten pro XIIII gr. sol. Waczlaw habet sicht cum fenstrpanc pro XXVI gr. sol. Hensel habet formfosten pro XIIII gr. sol. Summa in hutta VI sexag. et XX gr. minus III p. 1) Dahinter „Fa“ durchstrichen.
18. Febr. 1375. 175 Manconi de Sestovicz pro IIII cur. XXII gr. sol. Machoni de Zelenecz pro III cur. XVIII gr. sol. Summa lapidum II sexag. et XIIII gr. Item emimus XIX ligna oblonga in littore ad sanctum Walentinum pro grustonibus, quodlibet per VIJ gr. Facit II sexag. et III gr. sol. Item de vectura eorundem XIII gr. sol. Summa huius ebdom. XI sexag. XXXVII gr. et VIII p. Anno domini MCCCLXXVto fol. 7°. Dominica in LXXma. Circumdederunt me. [18. Febr.] Festum kathedra sancti Petri feria quinta. Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. XII gr. sol. Carpentario XX gr. Sociis suis duobus XX gr. sol. Fabro de acutione XVIII gr. sol. In hutta lapicide: Johan habet tres liliumstuk, quodlibet per XVII gr. Facit LI gr. sol. Brabant cum socio failersicht de XXX gr. habet III quartas et I czol. Item habent duos sturcz per X gr. Facit XLIII gr. et IX p. sol. Henrich habet tres medios sturcz per XI gr. Facit XXXIII gr. sol. Lipsberger failer de XVIII gr. habet mediam ulnam et II czol. Item habet duos claif per II gr. Facit XIIJ gr. sol. Benessawer clainfailer de XVIII gr. habet IJ ulnas minus II czol1). Item habet IIIIor claif per I gr. Facit XXX gr. minus VI p. sol. Colner failersicht de XXX gr. habet III quartas et I czol. Item habet duos sturcz per X gr. Facit XLIII gr. et IX p. sol. Rudell clainfailer de XVIII gr. habet III quartas et I czol. Facit XIIII gr. et III p. sol. Henrich habet formfosten pro XIIII gr. sol. Mach habet duos fosten per X gr. Facit XX gr. sol. Hennikein habet duos fosten per X gr. Facit XX gr. sol. Czipser habet duos fosten pro XX gr. sol. Wilhelm habet unum fosten pro X gr. sol. Wernher habet formfosten pro XIIII gr. sol. Arnoldus habet formfosten pro XIIII gr. sol. Waczlaw habet sicht cum fenstrpanc pro XXVI gr. sol. Hensel habet formfosten pro XIIII gr. sol. Summa in hutta VI sexag. et XX gr. minus III p. 1) Dahinter „Fa“ durchstrichen.
Strana 176
176 25. Febr. 1375. Vectoribus lapidum: Jurzik de Praga pro VI cur. XLII gr. sol. Weliconi de Sestovicz pro III cur. XX gr. sol. Machoni de Zelen(e)cz pro IIII cur. XXVI gr. sol. Item duobus lapicidis de locatione graduum ante cancellum corporis domi- nici cum famulis dedimus V gr. Summa lapidum XCIII gr.1) Summa huius ebdom. X sexag. XXVIII gr. et IX p. fol. 8. Dominica, qua cantatur Exurge. [25. Febr.] Parlerio XX gr. sol. Magistro operis LVI gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. XIII gr. sol. Carpentario XX gr. Sociis suis tribus XXXVI gr. sol. Fabro de acutione XVIII gr. sol. In hutta lapicide: Lipsberger habet duos dinst cum zims, quodlibet per XIIII gr. Facit XXVIII gr. sol. Johan habet duos liliumstuk per XVII gr. Facit XXXIIII gr. sol. Fridell habet unum fosten pro X gr. sol. Wernher habet formfosten pro XIIII gr. sol. Wilhelm habet duos fosten pro XX gr. sol. Nicuss habet unum fosten pro X gr. sol. Heninkein habet II fosten pro XX gr. sol. Mach habet formfosten pro XIIII gr. sol. Henrich habet formfosten pro XIIII gr. sol. Hensel habet formfosten pro XIIII gr. sol. Rudell clainfailer de XVIII gr. habet II dritel et I czol. Item habet II claif per I gr. Facit XIIII gr. et IX p. sol. Cuncz zims molaris de XVI gr. habet III ulnas minus czol. Facit XLVII gr. et IIII p. (sol.) Summa in hutta IIII sexag. et I p. Vectoribus lapidum: Jurziconi de Praga pro IIII cur. XXVI gr. sol. Vitkoni de Praga pro I cur. VII gr. sol. Pesconi de Zehrovicz pro I cur. X gr. sol. Sturmoni ibidem pro III cur. XXIX gr. sol. Wenceslao ibidem pro IIII cur. XXXV gr. sol. Summa lapidum CVII gr. 1) Mit Hinzurechnung der zuletzt erwähnten 5 Groschen.
176 25. Febr. 1375. Vectoribus lapidum: Jurzik de Praga pro VI cur. XLII gr. sol. Weliconi de Sestovicz pro III cur. XX gr. sol. Machoni de Zelen(e)cz pro IIII cur. XXVI gr. sol. Item duobus lapicidis de locatione graduum ante cancellum corporis domi- nici cum famulis dedimus V gr. Summa lapidum XCIII gr.1) Summa huius ebdom. X sexag. XXVIII gr. et IX p. fol. 8. Dominica, qua cantatur Exurge. [25. Febr.] Parlerio XX gr. sol. Magistro operis LVI gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. XIII gr. sol. Carpentario XX gr. Sociis suis tribus XXXVI gr. sol. Fabro de acutione XVIII gr. sol. In hutta lapicide: Lipsberger habet duos dinst cum zims, quodlibet per XIIII gr. Facit XXVIII gr. sol. Johan habet duos liliumstuk per XVII gr. Facit XXXIIII gr. sol. Fridell habet unum fosten pro X gr. sol. Wernher habet formfosten pro XIIII gr. sol. Wilhelm habet duos fosten pro XX gr. sol. Nicuss habet unum fosten pro X gr. sol. Heninkein habet II fosten pro XX gr. sol. Mach habet formfosten pro XIIII gr. sol. Henrich habet formfosten pro XIIII gr. sol. Hensel habet formfosten pro XIIII gr. sol. Rudell clainfailer de XVIII gr. habet II dritel et I czol. Item habet II claif per I gr. Facit XIIII gr. et IX p. sol. Cuncz zims molaris de XVI gr. habet III ulnas minus czol. Facit XLVII gr. et IIII p. (sol.) Summa in hutta IIII sexag. et I p. Vectoribus lapidum: Jurziconi de Praga pro IIII cur. XXVI gr. sol. Vitkoni de Praga pro I cur. VII gr. sol. Pesconi de Zehrovicz pro I cur. X gr. sol. Sturmoni ibidem pro III cur. XXIX gr. sol. Wenceslao ibidem pro IIII cur. XXXV gr. sol. Summa lapidum CVII gr. 1) Mit Hinzurechnung der zuletzt erwähnten 5 Groschen.
Strana 177
4. März 1375. 177 Plumbum nota. Nota emimus plumbum de Polonia per dominum Franam commendatorem Glacen(sem), videlicet LIIIJ centenarios et XIIII libras, quemlibet centenarium per XXXVI gr., qui faciunt XXXII sexag. et XI gr. Item de pondere et inpositione ad currum dedimus X gr. Item de vectura ad Castrum V gr. Summa huius ebdom. incluso plumbo XLI sexag. VI gr. et I p. fol. 8. Anno domini MCCCLXXVo. Dominica Esto michi. [4. März.] Ipso die Translatio sancti Wenceslai. Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. X gr. sol. Carpentario magistro XX gr. Sociis suis tribus XXXVI gr. sol. Fabro de acutione XVIII gr. sol. In hutta lapicide: Johan habet duos liliumstuk per XVII gr. Facit XXXIIII gr. sol. Fridell habet unum fosten pro X gr. sol. Lipsberger habet duos dinst cum zims per XIIII gr. Facit XXVIII gr. sol. Benessawer cum socio sicht sturcz de XLIIII gr. habet III1 quartas. Item habet zims pro III gr. Facit XLIJ gr. sol. Brabant cum socio sicht sturcz de XLIIII gr. habet IIJ dritel. Item habet zims pro III gr. Facit XL gr. minus IIII p. sol. Henrich habet formfosten pro XIIII gr. sol. Mach habet formfosten. pro XIIII gr. (sol.) Waczlaw cum socio sicht sturcz de XLIIII gr. habet III quartas. Item zims pro III gr. Facit XXXVI gr. sol. Wernher habet formfosten pro XIIII gr. sol. Arnold cum socio sich sturcz (sic!) de XLIIII gr. habet IIIJ quartas. Item habet zims pro III gr. Facit XLIJ gr. sol. Nicus habet fosten pro X gr. sol. Hensel habet formfosten pro XIIII gr. sol. Cuncz habet unum claifzims pro XVII gr. Item zims molaris de XVI gr. habet I ulnam minus II czol. Facit XXXI gr. et VIII gr. (sic !) sol. Summa in hutta V sexag. XXVIII gr. et IIII p. Vectoribus lapidum: Marssoni de Nehvizd pro III cur. XVIII gr. sol. Wenceslao de Zehrovicz pro II cur. XIX gr. sol. Diclino de Zehrovicz pro II cur. XVII gr. sol. Summa lapidum LIIII gr. Neuwirth, Wochenrechnungen. 12
4. März 1375. 177 Plumbum nota. Nota emimus plumbum de Polonia per dominum Franam commendatorem Glacen(sem), videlicet LIIIJ centenarios et XIIII libras, quemlibet centenarium per XXXVI gr., qui faciunt XXXII sexag. et XI gr. Item de pondere et inpositione ad currum dedimus X gr. Item de vectura ad Castrum V gr. Summa huius ebdom. incluso plumbo XLI sexag. VI gr. et I p. fol. 8. Anno domini MCCCLXXVo. Dominica Esto michi. [4. März.] Ipso die Translatio sancti Wenceslai. Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. X gr. sol. Carpentario magistro XX gr. Sociis suis tribus XXXVI gr. sol. Fabro de acutione XVIII gr. sol. In hutta lapicide: Johan habet duos liliumstuk per XVII gr. Facit XXXIIII gr. sol. Fridell habet unum fosten pro X gr. sol. Lipsberger habet duos dinst cum zims per XIIII gr. Facit XXVIII gr. sol. Benessawer cum socio sicht sturcz de XLIIII gr. habet III1 quartas. Item habet zims pro III gr. Facit XLIJ gr. sol. Brabant cum socio sicht sturcz de XLIIII gr. habet IIJ dritel. Item habet zims pro III gr. Facit XL gr. minus IIII p. sol. Henrich habet formfosten pro XIIII gr. sol. Mach habet formfosten. pro XIIII gr. (sol.) Waczlaw cum socio sicht sturcz de XLIIII gr. habet III quartas. Item zims pro III gr. Facit XXXVI gr. sol. Wernher habet formfosten pro XIIII gr. sol. Arnold cum socio sich sturcz (sic!) de XLIIII gr. habet IIIJ quartas. Item habet zims pro III gr. Facit XLIJ gr. sol. Nicus habet fosten pro X gr. sol. Hensel habet formfosten pro XIIII gr. sol. Cuncz habet unum claifzims pro XVII gr. Item zims molaris de XVI gr. habet I ulnam minus II czol. Facit XXXI gr. et VIII gr. (sic !) sol. Summa in hutta V sexag. XXVIII gr. et IIII p. Vectoribus lapidum: Marssoni de Nehvizd pro III cur. XVIII gr. sol. Wenceslao de Zehrovicz pro II cur. XIX gr. sol. Diclino de Zehrovicz pro II cur. XVII gr. sol. Summa lapidum LIIII gr. Neuwirth, Wochenrechnungen. 12
Strana 178
178 11. März 1375. Item emimus unam sexag. lignorum dictorum lemezi pro LXV gr. sol. Summa huius ebdom. X sexag. XVII gr. et IIII p. Dominica prima in XLma Invocavit. [11. März.] Feria secunda Gregorii. Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. XVIII gr. sol. Carpentario XX gr. Sociis suis tribus XXXVI gr. sol. Fabro de acutione XVIII gr. item de IIII synon. V gr. item pro candelabro VII gr. sol. In hutta lapicide: Johan habet unum sturcz pro XX gr. sol. Fridell maius fosten de IX gr. habet II ulnas minus quartam. Facit XV gr. et IX p. sol. Henrich habet II sturcz per XI gr. Item habet fostn pro XIIII gr. Facit XXXVI gr. sol. Brabant et Rudel sichte de XLIIII gr. habent duos dritel, item pro uno claif III gr. Facit XXXII gr. et IIII p. sol. Lipsberger et Benessawer sichte de XLIIII gr. habent mediam ulnam et II czol. Item habent claif pro III gr. Facit XXVIII gr. et VIII p. sol. Bruswik1) et Hannuss sichte consimilis habent tantum pro XXVIII gr. et (VIII)2) p. sol. Colner habet fosten pro XIIII gr. sol. Henrich minor habet duos fosten per XIIII gr. Facit XXVIII gr. sol. Mach habet duos fosten consimiles pro XXVIII gr. sol. Waczlaw et Arnold sichte de XLIIII gr. habent IIIJ quartas. Item habent zims pro III gr. Facit XLIJ gr. sol. Wernher fosten de X gr. habet II ulnas minus II czol. Facit XIX gr. et II p. sol. Czipser habet duos fosten per X gr. Facit XX gr. sol. Wilhelm et Henrich sicht clainfailer de XVIII gr. habent VIJ quartas. Facit XXVIII gr. et III p. sol. Hensel habet fosten pro XIIII gr. sol. Summa in hutta V sexag. LV gr. et IIII p. Vectoribus lapidum de Costelecz: Waloni pro III formis et II lapidibus XXVI gr. sol. Duchonczio ibidem pro II lapidibus IX gr. sol. Item de fractura eorundem IX gr. sol. Sturmoni de Zehrovicz pro III cur. XXXIIII gr. sol. 1) Vielleicht Braunschweig. 2) Die Zahlangabe fehlt in der hs.
178 11. März 1375. Item emimus unam sexag. lignorum dictorum lemezi pro LXV gr. sol. Summa huius ebdom. X sexag. XVII gr. et IIII p. Dominica prima in XLma Invocavit. [11. März.] Feria secunda Gregorii. Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. XVIII gr. sol. Carpentario XX gr. Sociis suis tribus XXXVI gr. sol. Fabro de acutione XVIII gr. item de IIII synon. V gr. item pro candelabro VII gr. sol. In hutta lapicide: Johan habet unum sturcz pro XX gr. sol. Fridell maius fosten de IX gr. habet II ulnas minus quartam. Facit XV gr. et IX p. sol. Henrich habet II sturcz per XI gr. Item habet fostn pro XIIII gr. Facit XXXVI gr. sol. Brabant et Rudel sichte de XLIIII gr. habent duos dritel, item pro uno claif III gr. Facit XXXII gr. et IIII p. sol. Lipsberger et Benessawer sichte de XLIIII gr. habent mediam ulnam et II czol. Item habent claif pro III gr. Facit XXVIII gr. et VIII p. sol. Bruswik1) et Hannuss sichte consimilis habent tantum pro XXVIII gr. et (VIII)2) p. sol. Colner habet fosten pro XIIII gr. sol. Henrich minor habet duos fosten per XIIII gr. Facit XXVIII gr. sol. Mach habet duos fosten consimiles pro XXVIII gr. sol. Waczlaw et Arnold sichte de XLIIII gr. habent IIIJ quartas. Item habent zims pro III gr. Facit XLIJ gr. sol. Wernher fosten de X gr. habet II ulnas minus II czol. Facit XIX gr. et II p. sol. Czipser habet duos fosten per X gr. Facit XX gr. sol. Wilhelm et Henrich sicht clainfailer de XVIII gr. habent VIJ quartas. Facit XXVIII gr. et III p. sol. Hensel habet fosten pro XIIII gr. sol. Summa in hutta V sexag. LV gr. et IIII p. Vectoribus lapidum de Costelecz: Waloni pro III formis et II lapidibus XXVI gr. sol. Duchonczio ibidem pro II lapidibus IX gr. sol. Item de fractura eorundem IX gr. sol. Sturmoni de Zehrovicz pro III cur. XXXIIII gr. sol. 1) Vielleicht Braunschweig. 2) Die Zahlangabe fehlt in der hs.
Strana 179
18. März 1375. 179 Pesconi ibidem pro III cur. XXXIII gr. sol. Marssoni de Nehvizd pro IIII cur. XIX gr. sol. Summa lapidum II sexag. et X gr. Summa totalis huius ebdom. XI sexag. XV gr. et IIII p. fol. 9. Dominica secunda in XLma Reminiscere. [18. März.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. XVIIII gr. sol. Carpentario XX gr. Sociis suis duobus XXIIII gr. sol. Fabro de acutione XIX gr. item de IIII synon. V gr. sol. In hutta lapicide: Herman pro tribus speciebus quasi leones per XII gr. Facit XXXVI gr. sol. Johan habet unum sturcz pro XX gr. sol. Henrich maius fosten de IX gr. habet II ulnas minus J dritel. Facit XVIJ gr. sol. Brabant (habet) sicht cum fenstrpanc pro XXIIII gr. sol. Rudell habet sicht cum fenstrpanc pro XXIIII gr. sol. Colner maius fosten de IX gr. habet II ulnas minus dritel. Facit XVIJ gr. sol. Mertl habet I fosten pro XIIII gr. sol. Arnold cum sociis sicht cum claif de XLIIII gr. habet IIIJ quartas. Item claif habet pro III gr. Facit XXXJ gr. sol. Benessawer habet sicht cum fenstrpanc pro XXIIII gr. sol. Henrich habet fosten pro XIIII gr. sol. Waczlaw habet sicht cum fenstrpanc pro XXIIII gr. sol. Wernherus habet duos sturcz pro XXXII gr. sol. Mach habet duos medios sturcz pro XXIIII gr. sol. Hennikein clainfailer de XVIII gr. habet I ulnam minus II czol pro XVIJ gr. sol. Czipser habet duos fosten per XIIII gr. Facit XXVIII gr. sol. Wilhelm clainfailer de XVIII gr. habet etiam pro XVIJ gr. sol. Cuncz zims de XVI gr. habet I ulnam pro XVI gr. sol. Hensel habet duos fensterpanc per XIIII gr. Facit XXVIII gr. sol. Summa in hutta VI sexag. XLIIII gr. et VI p. Vectoribus lapidum de Costelecz: Hodconi de Costelecz pro IIII formis XVIIIJ (gr.) item pro II lapidibus XII gr. Facit XXXJ gr. sol. Waloni ibidem pro I forma VJ gr. item pro V lapidibus XXVIII gr. Facit XXXIIIJ gr. (sol.) 12*
18. März 1375. 179 Pesconi ibidem pro III cur. XXXIII gr. sol. Marssoni de Nehvizd pro IIII cur. XIX gr. sol. Summa lapidum II sexag. et X gr. Summa totalis huius ebdom. XI sexag. XV gr. et IIII p. fol. 9. Dominica secunda in XLma Reminiscere. [18. März.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. XVIIII gr. sol. Carpentario XX gr. Sociis suis duobus XXIIII gr. sol. Fabro de acutione XIX gr. item de IIII synon. V gr. sol. In hutta lapicide: Herman pro tribus speciebus quasi leones per XII gr. Facit XXXVI gr. sol. Johan habet unum sturcz pro XX gr. sol. Henrich maius fosten de IX gr. habet II ulnas minus J dritel. Facit XVIJ gr. sol. Brabant (habet) sicht cum fenstrpanc pro XXIIII gr. sol. Rudell habet sicht cum fenstrpanc pro XXIIII gr. sol. Colner maius fosten de IX gr. habet II ulnas minus dritel. Facit XVIJ gr. sol. Mertl habet I fosten pro XIIII gr. sol. Arnold cum sociis sicht cum claif de XLIIII gr. habet IIIJ quartas. Item claif habet pro III gr. Facit XXXJ gr. sol. Benessawer habet sicht cum fenstrpanc pro XXIIII gr. sol. Henrich habet fosten pro XIIII gr. sol. Waczlaw habet sicht cum fenstrpanc pro XXIIII gr. sol. Wernherus habet duos sturcz pro XXXII gr. sol. Mach habet duos medios sturcz pro XXIIII gr. sol. Hennikein clainfailer de XVIII gr. habet I ulnam minus II czol pro XVIJ gr. sol. Czipser habet duos fosten per XIIII gr. Facit XXVIII gr. sol. Wilhelm clainfailer de XVIII gr. habet etiam pro XVIJ gr. sol. Cuncz zims de XVI gr. habet I ulnam pro XVI gr. sol. Hensel habet duos fensterpanc per XIIII gr. Facit XXVIII gr. sol. Summa in hutta VI sexag. XLIIII gr. et VI p. Vectoribus lapidum de Costelecz: Hodconi de Costelecz pro IIII formis XVIIIJ (gr.) item pro II lapidibus XII gr. Facit XXXJ gr. sol. Waloni ibidem pro I forma VJ gr. item pro V lapidibus XXVIII gr. Facit XXXIIIJ gr. (sol.) 12*
Strana 180
180 25. März 1375. Duchaczio ibidem pro III formis XV gr. item pro V lapidibus XXXI gr. Facit XLVI gr. sol. Marsalco ibidem pro III formis XV gr. et pro V lapidibus XXI gr. Facit XXXVI gr. sol. De fractura eorundem XLIIII gr. sol. Wenceslao de Zehrovicz pro III cur. XXXI gr. sol. Item carpentario pro claviculis XI gr. sol. Item pro lignis dictis lemezi ad grustones LXVI gr. sol. Nota plumbum: Nota: emimus plumbum aput Fridlinum de Fraiberg, videlicet XXXVI centenarios, quemlibet per XXXII gr. Facit XIX sexag. et XII gr. sol. Item de ponderatione et famulis, qui ad stateram plumbum et ad currum inposuerunt, dedimus VII gr. Item de vectura eiusdem plumbi ad Castrum VI gr. sol. Summa huius ebdom. XXXIIII sexag. et VI p. incluso plumbo. Anno domini MCCCLXXVo. fol. 9'. Dominica tertia Oculi. Ipso die Annunciatio beate virginis Marie. [25. März. Magistro operis LVI gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Famulis per ebdom. XXIIII gr. sol. Carpentario XX gr. Sociis suis duobus XX gr. sol. Fabro de acutione XX gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. In hutta lapicide: Herman habet duo monstra, unum pro X gr. et aliud pro XII gr. sol. Johan habet I sturcz pro XXIII gr. et alium pro XX gr. Facit XLIII gr. sol. Brabanth habet unum sturcz pro XVIII gr. sol. Closs habet sichtam cum fenstrpanc pro XXIIII gr. sol. Lipsberger habet consimilem sichtam pro XXIIII gr. Item habet sturcz pro XII gr. Facit XXXVI gr. sol. Hensel fosten maius de IX gr. habet IX quartas. Facit XX gr. et III p. sol. Rudell habet medium sturcz cum parvo lapide pro XIIII gr.sol. Colner habet unum sturcz pro XX gr. sol. Benessawer sichte de XXII gr. habet II dritel et I czol. Facit XV gr. et VII p. (sol.) Martinus habet unum sturcz pro XX gr. sol. Mach habet I sturcz pro XX gr. sol. Henrich habet II fosten per XIIII gr. Facit XXVIII gr. sol. Waczlaw habet sturcz pro XX gr. sol. Wernherus habet sturcz pro XX gr. sol.
180 25. März 1375. Duchaczio ibidem pro III formis XV gr. item pro V lapidibus XXXI gr. Facit XLVI gr. sol. Marsalco ibidem pro III formis XV gr. et pro V lapidibus XXI gr. Facit XXXVI gr. sol. De fractura eorundem XLIIII gr. sol. Wenceslao de Zehrovicz pro III cur. XXXI gr. sol. Item carpentario pro claviculis XI gr. sol. Item pro lignis dictis lemezi ad grustones LXVI gr. sol. Nota plumbum: Nota: emimus plumbum aput Fridlinum de Fraiberg, videlicet XXXVI centenarios, quemlibet per XXXII gr. Facit XIX sexag. et XII gr. sol. Item de ponderatione et famulis, qui ad stateram plumbum et ad currum inposuerunt, dedimus VII gr. Item de vectura eiusdem plumbi ad Castrum VI gr. sol. Summa huius ebdom. XXXIIII sexag. et VI p. incluso plumbo. Anno domini MCCCLXXVo. fol. 9'. Dominica tertia Oculi. Ipso die Annunciatio beate virginis Marie. [25. März. Magistro operis LVI gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Famulis per ebdom. XXIIII gr. sol. Carpentario XX gr. Sociis suis duobus XX gr. sol. Fabro de acutione XX gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. In hutta lapicide: Herman habet duo monstra, unum pro X gr. et aliud pro XII gr. sol. Johan habet I sturcz pro XXIII gr. et alium pro XX gr. Facit XLIII gr. sol. Brabanth habet unum sturcz pro XVIII gr. sol. Closs habet sichtam cum fenstrpanc pro XXIIII gr. sol. Lipsberger habet consimilem sichtam pro XXIIII gr. Item habet sturcz pro XII gr. Facit XXXVI gr. sol. Hensel fosten maius de IX gr. habet IX quartas. Facit XX gr. et III p. sol. Rudell habet medium sturcz cum parvo lapide pro XIIII gr.sol. Colner habet unum sturcz pro XX gr. sol. Benessawer sichte de XXII gr. habet II dritel et I czol. Facit XV gr. et VII p. (sol.) Martinus habet unum sturcz pro XX gr. sol. Mach habet I sturcz pro XX gr. sol. Henrich habet II fosten per XIIII gr. Facit XXVIII gr. sol. Waczlaw habet sturcz pro XX gr. sol. Wernherus habet sturcz pro XX gr. sol.
Strana 181
1. April 1375. 181 Arnold habet sturcz pro XVIII gr. sol. Czipser sichte de XXII gr. habet III quartas pro XVIJ gr. sol. Wilhelm sichte de XVIII gr. habet II dritel et I czol. Facit XII gr. et IX p. (sol.) Cuncz zims de XVI gr. habet II ulnas pro XXXII gr. sol. Summa in hutta VI sexag. XL gr. et I p. Item quatuor lapicidis, qui per tres dies laboraverunt amplificando ca- pellam sancti Sigismundi, dedimus XL gr. Item Paulo muratori ibidem laboranti dedimus VIII gr. Vectoribus lapidum de Costelecz: Waloni de Costelecz pro III formis per V gr. item pro V cur. XLIII gr. Faciunt LVIII gr. sol. Duchaczio ibidem pro VI cur. XLIIII gr. sol. Hodconi ibidem pro I forma V gr. item pro II cur. XVI gr. Facit XXI gr. sol. Marsalconi ibidem pro I forma V gr. item pro IIII cur.1) XXV gr. Facit XXX gr. sol. Pessiconi de Praga pro III formis XIIII gr. item pro V cur. XXXVII gr. Facit LI gr. sol. Marconi de Praga pro uno lapide et una forma X gr. sol. De quorum fractura Duchconi LIII gr. sol. Summa huius ebdom. XIIII sexag. XLV gr. et I p. fol. 10. Dominica in media XLma Letare. [1. April.] Feria quarta Ambrosii. Parlerio XX gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Magistro operis LVI gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Famulis per ebdom. LXXJ gr. sol. Carpentario XX gr. sol. Sociis suis duobus XXIIII gr. sol. Fabro de acutione XVIII gr. item de XII synon. XV gr. item pro caldario ad plumbum liquefaciendum XV gr. sol. Item sex locatoribus cuilibet per XX gr. Facit duas sexag. gr. sol. In hutta lapicide: Herman habet tria monstra, quodlibet per X gr. Facit XXX gr. sol. Benessawer sichte pilaris de XXVI gr. habet III quartas et I czol. Item zaul de IIII gr. habet III ulnas. Facit XXXII gr. et VII p. sol. Mertin habet sturcz pro XVIII gr. Item habet zaul III ulnas pro XII gr. sol. Colner habet sturcz pro XVIII gr. Item zaul habet II ulnas pro X gr. sol. Czipser habet fosten duos per XIIII gr. Facit XXVIII gr. sol. 1) Vorher „fo(rmis)“ durchstrichen.
1. April 1375. 181 Arnold habet sturcz pro XVIII gr. sol. Czipser sichte de XXII gr. habet III quartas pro XVIJ gr. sol. Wilhelm sichte de XVIII gr. habet II dritel et I czol. Facit XII gr. et IX p. (sol.) Cuncz zims de XVI gr. habet II ulnas pro XXXII gr. sol. Summa in hutta VI sexag. XL gr. et I p. Item quatuor lapicidis, qui per tres dies laboraverunt amplificando ca- pellam sancti Sigismundi, dedimus XL gr. Item Paulo muratori ibidem laboranti dedimus VIII gr. Vectoribus lapidum de Costelecz: Waloni de Costelecz pro III formis per V gr. item pro V cur. XLIII gr. Faciunt LVIII gr. sol. Duchaczio ibidem pro VI cur. XLIIII gr. sol. Hodconi ibidem pro I forma V gr. item pro II cur. XVI gr. Facit XXI gr. sol. Marsalconi ibidem pro I forma V gr. item pro IIII cur.1) XXV gr. Facit XXX gr. sol. Pessiconi de Praga pro III formis XIIII gr. item pro V cur. XXXVII gr. Facit LI gr. sol. Marconi de Praga pro uno lapide et una forma X gr. sol. De quorum fractura Duchconi LIII gr. sol. Summa huius ebdom. XIIII sexag. XLV gr. et I p. fol. 10. Dominica in media XLma Letare. [1. April.] Feria quarta Ambrosii. Parlerio XX gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Magistro operis LVI gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Famulis per ebdom. LXXJ gr. sol. Carpentario XX gr. sol. Sociis suis duobus XXIIII gr. sol. Fabro de acutione XVIII gr. item de XII synon. XV gr. item pro caldario ad plumbum liquefaciendum XV gr. sol. Item sex locatoribus cuilibet per XX gr. Facit duas sexag. gr. sol. In hutta lapicide: Herman habet tria monstra, quodlibet per X gr. Facit XXX gr. sol. Benessawer sichte pilaris de XXVI gr. habet III quartas et I czol. Item zaul de IIII gr. habet III ulnas. Facit XXXII gr. et VII p. sol. Mertin habet sturcz pro XVIII gr. Item habet zaul III ulnas pro XII gr. sol. Colner habet sturcz pro XVIII gr. Item zaul habet II ulnas pro X gr. sol. Czipser habet fosten duos per XIIII gr. Facit XXVIII gr. sol. 1) Vorher „fo(rmis)“ durchstrichen.
Strana 182
182 1.—8. April 1375. Hensel habet sturcz pro XVIII gr. sol. Wilhelm clainfailer de XVIII gr. habet I ulnam. Item habet claif pro II gr. sol. Henniken failer de XXI gr. habet IJ ulnas et II czol. Facit XXXIIII gr. et I p. Mach habet medium sturcz pro XII gr. Item zaul de V gr. habet IIJ ulnas. Item zaul de IIII gr. habet IIIIJ quartas. Facit XXIX gr. sol. Henrich habet fosten pro XIIII gr. sol. Cuncz crumpzims de XVII gr. habet IIIJ quartas. Item zaul de V gr. habet duas ulnas et dritel. Facit XXVIJ gr. sol. Summa in hutta V sexag. et XI p. Vectoribus de Costelecz: Marsalconi pro III formis XIIII gr. item pro IIII lapidibus XXIJ gr. Facit XXXVJ gr. sol. Waloni pro III formis XI gr. item pro III lapidibus XVI gr. Facit XXVII gr. sol. Duchaczio pro II formis X gr. item pro III lapidibus XXVII gr. Facit XXXVII gr. sol. Pessiconi pro IIII formis XX gr. item pro IIII lapidibus XXXI gr. Facit LI gr. sol. De fractura eorundem XLII gr. sol. Tomczoni de vectura arene XXII sportas per IJ gr. Facit XXXIII gr. Item de V corbis cementi per II gr. Facit XLIII gr. sol. Item emimus ligna dictos (sic!) lemezi ad grustonem pro LXVI gr. sol. Item pro lattis et asseribus XLV gr. sol. Item pincherio Straconi de XV circulis ad scrokfas III gr. item de LXV circulis ad tinas pro V gr. item pro XXIIII circulis ad urnas I gr. Item de XXV circulis ad dolea XV gr. Item pro tribus tinis IIII gr. Facit in totum XXVII gr. Item pro virgulis ad duas camerulas plumbum liquefaciendum V gr. sol. Item famulis, qui easdem cum argilla linierunt, VI gr. sol. Item famulis, qui argillam foderunt, II gr. sol. Item pro vipptannio1) I gr. sol. Summa huius ebdom. XVII sexag. XXXVI gr. et XI p. fol. 10°. Anno domini MCCCLXXV°. Dominica Judica me Deus. [8. April.] Magistro operis LVI gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. 1) Vielleicht von „vyptám se“ = „ich erkundige mich, forsche, kundschafte“ algeleitet, gleich dem sonstigen „pro nuntio".
182 1.—8. April 1375. Hensel habet sturcz pro XVIII gr. sol. Wilhelm clainfailer de XVIII gr. habet I ulnam. Item habet claif pro II gr. sol. Henniken failer de XXI gr. habet IJ ulnas et II czol. Facit XXXIIII gr. et I p. Mach habet medium sturcz pro XII gr. Item zaul de V gr. habet IIJ ulnas. Item zaul de IIII gr. habet IIIIJ quartas. Facit XXIX gr. sol. Henrich habet fosten pro XIIII gr. sol. Cuncz crumpzims de XVII gr. habet IIIJ quartas. Item zaul de V gr. habet duas ulnas et dritel. Facit XXVIJ gr. sol. Summa in hutta V sexag. et XI p. Vectoribus de Costelecz: Marsalconi pro III formis XIIII gr. item pro IIII lapidibus XXIJ gr. Facit XXXVJ gr. sol. Waloni pro III formis XI gr. item pro III lapidibus XVI gr. Facit XXVII gr. sol. Duchaczio pro II formis X gr. item pro III lapidibus XXVII gr. Facit XXXVII gr. sol. Pessiconi pro IIII formis XX gr. item pro IIII lapidibus XXXI gr. Facit LI gr. sol. De fractura eorundem XLII gr. sol. Tomczoni de vectura arene XXII sportas per IJ gr. Facit XXXIII gr. Item de V corbis cementi per II gr. Facit XLIII gr. sol. Item emimus ligna dictos (sic!) lemezi ad grustonem pro LXVI gr. sol. Item pro lattis et asseribus XLV gr. sol. Item pincherio Straconi de XV circulis ad scrokfas III gr. item de LXV circulis ad tinas pro V gr. item pro XXIIII circulis ad urnas I gr. Item de XXV circulis ad dolea XV gr. Item pro tribus tinis IIII gr. Facit in totum XXVII gr. Item pro virgulis ad duas camerulas plumbum liquefaciendum V gr. sol. Item famulis, qui easdem cum argilla linierunt, VI gr. sol. Item famulis, qui argillam foderunt, II gr. sol. Item pro vipptannio1) I gr. sol. Summa huius ebdom. XVII sexag. XXXVI gr. et XI p. fol. 10°. Anno domini MCCCLXXV°. Dominica Judica me Deus. [8. April.] Magistro operis LVI gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. 1) Vielleicht von „vyptám se“ = „ich erkundige mich, forsche, kundschafte“ algeleitet, gleich dem sonstigen „pro nuntio".
Strana 183
8. April 1375. 183 Famulis per ebdom. XC per X p. Facit LXXV gr. sol. Carpentario XX gr. Sociis suis duobus XXIIII gr. sol. Fabro de acutione XVIII gr. sol. item de VI synon. VIII gr. sol. Item duobus muratoribus per XVI gr. Facit XXXII gr. sol. Item quatuor locatoribus per XX gr. Facit LXXX gr. — Item pro balneo II gr. sol. In hutta lapicide: Herman habet duo monstra per XII gr. Facit XXIIII gr. sol. Johan habet crumsturcz pro XXIII gr. Item aliud sturcz pro XVIII gr. Facit XLI gr. sol. Mertein habet sturcz pro XVIII gr. item medium sturcz pro XIIII gr- Facit XXXII gr. sol. Czipser habet fosten pro XIIII gr. sol. Colner habet medium sturcz underhabn pro XIII gr. item aliud sturcz pro XVIII gr. Facit XXXI gr. sol. Mach habet sturcz pro XVIII gr. item aliud sturcz pro XIIII gr. Facit XXXII gr. sol. Wernher habet sturcz pro XVIII gr. item medium sturcz pro XIIII gr. Facit XXXII gr. sol. Hensel habet sturcz pro XVIII gr. item sichte de XXX gr. habet I quartam et I czol. Facit XXVI gr. et IX p. sol. Wilhelm et Henrich sichte de XXXVI gr. habent III quartas, item sichte de XXXII gr. habent IIJ quartas. Facit XLVII gr. sol. Benessawer sichte de XL gr. habet IIJ dritel. Item habet unum lapidem pro VI gr. Facit XXXIX gr. sol. Cuncz zims de XVII gr. habet ulnam minus II czol. Facit XV gr. et VII p. sol. Summa in hutta V sexag. XXIIII gr. et IX p. Vectoribus de Costelecz: Pessiconi de Praga pro VII formis XXXVII gr. sol. Duchaczio de Costelecz pro IX formis XXXVIII gr. sol. Waloni ibidem pro IIII formis XXII gr. sol. Marsalconi ibidem pro VI formis XXX gr. sol. Item de fractura XXXI gr. sol. Item pro LX asseribus aput Noham emptis LXV gr. sol. Item pro Lta sexag. cilindriorum per XIIII p. Facit LVIII gr. sol. Item Straconi pincherio de XI circulis ad dolea X gr. Item pro tribus tinis IIII gr. sol. Item pro vergultis ad plumbum in camericula et famulis in ea laboran- tibus VI gr. sol. Summa huius ebdom. XVI sexag. VIII gr. et IX p.
8. April 1375. 183 Famulis per ebdom. XC per X p. Facit LXXV gr. sol. Carpentario XX gr. Sociis suis duobus XXIIII gr. sol. Fabro de acutione XVIII gr. sol. item de VI synon. VIII gr. sol. Item duobus muratoribus per XVI gr. Facit XXXII gr. sol. Item quatuor locatoribus per XX gr. Facit LXXX gr. — Item pro balneo II gr. sol. In hutta lapicide: Herman habet duo monstra per XII gr. Facit XXIIII gr. sol. Johan habet crumsturcz pro XXIII gr. Item aliud sturcz pro XVIII gr. Facit XLI gr. sol. Mertein habet sturcz pro XVIII gr. item medium sturcz pro XIIII gr- Facit XXXII gr. sol. Czipser habet fosten pro XIIII gr. sol. Colner habet medium sturcz underhabn pro XIII gr. item aliud sturcz pro XVIII gr. Facit XXXI gr. sol. Mach habet sturcz pro XVIII gr. item aliud sturcz pro XIIII gr. Facit XXXII gr. sol. Wernher habet sturcz pro XVIII gr. item medium sturcz pro XIIII gr. Facit XXXII gr. sol. Hensel habet sturcz pro XVIII gr. item sichte de XXX gr. habet I quartam et I czol. Facit XXVI gr. et IX p. sol. Wilhelm et Henrich sichte de XXXVI gr. habent III quartas, item sichte de XXXII gr. habent IIJ quartas. Facit XLVII gr. sol. Benessawer sichte de XL gr. habet IIJ dritel. Item habet unum lapidem pro VI gr. Facit XXXIX gr. sol. Cuncz zims de XVII gr. habet ulnam minus II czol. Facit XV gr. et VII p. sol. Summa in hutta V sexag. XXIIII gr. et IX p. Vectoribus de Costelecz: Pessiconi de Praga pro VII formis XXXVII gr. sol. Duchaczio de Costelecz pro IX formis XXXVIII gr. sol. Waloni ibidem pro IIII formis XXII gr. sol. Marsalconi ibidem pro VI formis XXX gr. sol. Item de fractura XXXI gr. sol. Item pro LX asseribus aput Noham emptis LXV gr. sol. Item pro Lta sexag. cilindriorum per XIIII p. Facit LVIII gr. sol. Item Straconi pincherio de XI circulis ad dolea X gr. Item pro tribus tinis IIII gr. sol. Item pro vergultis ad plumbum in camericula et famulis in ea laboran- tibus VI gr. sol. Summa huius ebdom. XVI sexag. VIII gr. et IX p.
Strana 184
184 15. April 1375. fol. 11. Dominica Domine ne longe. [15. April.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Famulis per ebdom. LXXXIIII gr. sol. Carpentario XX gr. Socio suo pro tribus diebus VI gr. sol. Fabro de acutione XVII gr. sol. Item octo locatoribus unicuique per XVIII gr. Facit II sexag. et XXIIII sol. gr. Item uni muratori XIIII gr. sol. In hutta lapicide: Herman habet captel pro IX gr. sol. Johan habet duos sturcz per XX gr. item habet medium sturcz pro XI gr. Facit LI gr. sol. Wernher habet sturcz pro XVIII gr. item habet medium sturcz pro XIII gr. Facit XXXI gr. sol. Colner habet sturcz pro XVIII gr. item habet medium sturcz pro XIII gr. Facit XXXI gr. sol. Mertein habet duos sturcz per XVIII gr. Facit XXXVI gr. sol. Benessawer sichte de XXVI gr. habet III quartas et I czol. Facit XXXJ gr. sol. Czipser fosten de IX gr. habet IIIJ ulnas. Facit XXXIJ gr. sol. Mach habet sturcz pro XVIII gr. sol. Hensel habet sturcz pro XVIII gr. sol. Wilhelm minoris pilaris de XVI gr. habet III quartas et I czol, item habet duos claif per I gr. Facit XIIII gr. et VIII p. sol. Hennikein pilaris de XVIII gr. habet III quartas et I czol, item habet duos claif per I gr. Facit XVI gr. et III p. sol. Cuncz zims de XIIII gr. habet II ulnas. Facit XXVIII gr. sol. Summa in hutta V sexag. et XV gr. Vectoribus lapidum de Costelecz: Hladkemu de Tussen pro III cur. XVIII gr. sol. Pessiconi de Praga pro VI formis XXIIII gr. sol. Duchaczio de Costelecz pro VIII formis XXXII gr. sol. Waloni de Costelecz pro V formis XV gr. sol. Marsalconi ibidem pro V formis XX gr. sol. De quorum fractura XXIII gr. sol. Item pro sepo IIJ gr. sol. Item pro divisione plumbi VII gr. sol. Item pro capisteriis II gr. sol.
184 15. April 1375. fol. 11. Dominica Domine ne longe. [15. April.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Famulis per ebdom. LXXXIIII gr. sol. Carpentario XX gr. Socio suo pro tribus diebus VI gr. sol. Fabro de acutione XVII gr. sol. Item octo locatoribus unicuique per XVIII gr. Facit II sexag. et XXIIII sol. gr. Item uni muratori XIIII gr. sol. In hutta lapicide: Herman habet captel pro IX gr. sol. Johan habet duos sturcz per XX gr. item habet medium sturcz pro XI gr. Facit LI gr. sol. Wernher habet sturcz pro XVIII gr. item habet medium sturcz pro XIII gr. Facit XXXI gr. sol. Colner habet sturcz pro XVIII gr. item habet medium sturcz pro XIII gr. Facit XXXI gr. sol. Mertein habet duos sturcz per XVIII gr. Facit XXXVI gr. sol. Benessawer sichte de XXVI gr. habet III quartas et I czol. Facit XXXJ gr. sol. Czipser fosten de IX gr. habet IIIJ ulnas. Facit XXXIJ gr. sol. Mach habet sturcz pro XVIII gr. sol. Hensel habet sturcz pro XVIII gr. sol. Wilhelm minoris pilaris de XVI gr. habet III quartas et I czol, item habet duos claif per I gr. Facit XIIII gr. et VIII p. sol. Hennikein pilaris de XVIII gr. habet III quartas et I czol, item habet duos claif per I gr. Facit XVI gr. et III p. sol. Cuncz zims de XIIII gr. habet II ulnas. Facit XXVIII gr. sol. Summa in hutta V sexag. et XV gr. Vectoribus lapidum de Costelecz: Hladkemu de Tussen pro III cur. XVIII gr. sol. Pessiconi de Praga pro VI formis XXIIII gr. sol. Duchaczio de Costelecz pro VIII formis XXXII gr. sol. Waloni de Costelecz pro V formis XV gr. sol. Marsalconi ibidem pro V formis XX gr. sol. De quorum fractura XXIII gr. sol. Item pro sepo IIJ gr. sol. Item pro divisione plumbi VII gr. sol. Item pro capisteriis II gr. sol.
Strana 185
22.—29. April 1375. 185 Item famulis de latura falangarum ferrearum II gr. sol. Item pro carbonibus IIJ gr. sol. Summa huius ebdom. XIII sexag. et LIIII gr. Anno domini MOCCCLXXVto. fol. 11°. Dominica Resurrexi. [22. April.] Festum sancti Georii feria secunda. Parlerio XX gr. sol. Magistro operis LVI gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. LIIII gr. sol. Carpentario XX gr. Socio suo pro tribus diebus VI gr. sol. Fabro de acutione XVII gr. sol. Item octo locatoribus unicuique per XII gr. Facit XCVI1) gr. sol. Item uni muratori X gr. sol. In hutta lapicide: Johan habet crumpsturcz pro XXIII gr. sol. Mertein habet sturcz pro XVIII gr. sol. Wienner habet sturcz pro XVIII gr. sol. Welfel habet sturcz pro XVIII gr. sol. Czipser habet fosten pro XIIII gr. sol. Colner habet sturcz pro XVIII gr. sol. Wernher habet sturcz pro XX gr. sol. Hensel habet sturcz pro XVIII gr. sol. Mach habet sturcz pro XVIII gr. sol. Wilhelm pilaris de XVI gr. habet II dritel, item habet duos claif pro II gr. Facit XII gr. et VIII p. sol. Heninkein pilaris de XVI gr. habet habet (sic!) III quartas, item habet duos claif pro II gr. Facit XIIII gr. sol. Cuncz zims de XIIII gr. habet II ulnas. Facit XXVIII gr. sol. Summa in hutta III sexag. XLI gr. et VIII p. Vectoribus lapidum de Costelecz: Duchaczio de Costelecz pro VIII for. XXXII gr. sol. Marsalco ibidem pro II cur. XII gr. sol. De fractura eorundem X gr. sol. Item Hasconi de Hradczan pro tribus sportis arene V gr. item pro duabus vecturis asserum III gr. sol. Summa huius ebdom. IX sexag. XXXII gr. et VIII p. Dominica prima post Resurrectionem Quasimodogeniti. [29. April.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. 1) Darunter durchstrichen LXXXVI.
22.—29. April 1375. 185 Item famulis de latura falangarum ferrearum II gr. sol. Item pro carbonibus IIJ gr. sol. Summa huius ebdom. XIII sexag. et LIIII gr. Anno domini MOCCCLXXVto. fol. 11°. Dominica Resurrexi. [22. April.] Festum sancti Georii feria secunda. Parlerio XX gr. sol. Magistro operis LVI gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. LIIII gr. sol. Carpentario XX gr. Socio suo pro tribus diebus VI gr. sol. Fabro de acutione XVII gr. sol. Item octo locatoribus unicuique per XII gr. Facit XCVI1) gr. sol. Item uni muratori X gr. sol. In hutta lapicide: Johan habet crumpsturcz pro XXIII gr. sol. Mertein habet sturcz pro XVIII gr. sol. Wienner habet sturcz pro XVIII gr. sol. Welfel habet sturcz pro XVIII gr. sol. Czipser habet fosten pro XIIII gr. sol. Colner habet sturcz pro XVIII gr. sol. Wernher habet sturcz pro XX gr. sol. Hensel habet sturcz pro XVIII gr. sol. Mach habet sturcz pro XVIII gr. sol. Wilhelm pilaris de XVI gr. habet II dritel, item habet duos claif pro II gr. Facit XII gr. et VIII p. sol. Heninkein pilaris de XVI gr. habet habet (sic!) III quartas, item habet duos claif pro II gr. Facit XIIII gr. sol. Cuncz zims de XIIII gr. habet II ulnas. Facit XXVIII gr. sol. Summa in hutta III sexag. XLI gr. et VIII p. Vectoribus lapidum de Costelecz: Duchaczio de Costelecz pro VIII for. XXXII gr. sol. Marsalco ibidem pro II cur. XII gr. sol. De fractura eorundem X gr. sol. Item Hasconi de Hradczan pro tribus sportis arene V gr. item pro duabus vecturis asserum III gr. sol. Summa huius ebdom. IX sexag. XXXII gr. et VIII p. Dominica prima post Resurrectionem Quasimodogeniti. [29. April.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. 1) Darunter durchstrichen LXXXVI.
Strana 186
186 29. April—6. Mai 1375. Famulis per ebdom. XXXVI gr. sol. Carpentario XX gr. Socio suo V gr. sol. Fabro de acutione XVIII gr. sol. Item octo locatoribus per X gr. Facit LXXX gr. sol. Item uni muratori VI gr. Item eisdem pro balneo V gr. sol. In hutta lapicide: Herman habet sichturcz pro XLIIII gr. sol. Johan habet fosten pro XIIII gr. sol. Mertein habet sturcz pro XVIII gr. sol. Mikuss habet sturcz pro XVIII gr. sol. Czipser habet fosten pro XIIII gr. sol. Mach habet fosten pro XIIII gr. sol. Hennikein habet minus fosten pro X gr. sol. Wilhelm habet consimile fosten pro X gr. sol. Hensel habet sturcz pro XVIII gr. sol. Wernher habet sturcz pro XVIII gr. sol. Summa in hutta III sexag. minus II gr. Officialia. Item pro carbonibus XX gr. sol. Item de vectura funis magni ad reformandum III gr. Item domino Benessio rectori fabrice in suo salario pro termino sancti Georii dedimus V sexag. gr. Item Andree notario IIII sexag. etiam in suo salario. Item magistro Wenceslao carpentario salarium dedimus II sexag. gr. Item magistro Wenceslao fabro, ut maiorem faciat in labore diligentiam, dedimus I sexag. gr. Summa huius ebdom, inclusis officialibus XVIIII sexag. et XXXVII gr. fol. 12. Dominica secunda, qua canitur Misericordia domini. [6. Mai.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. LXVIII gr. sol. Carpentario XX gr. sol. Sociis suis duobus XXX gr. sol. Fabro de acutione XXVIII gr. item de VIII pikonibus reformatis cum calibe XII gr. sol. In hutta lapicide: Herman habet duo capita, quodlibet per XVI gr. Facit XXXII gr. sol. Welfel habet sturcz pro XVIII gr. Item zims de XII gr. habet mediam ulnam. Item habet fosten pro XIIII gr. Item habet unam diem in canalibus pro XL p. Facit XLI gr. et IIII p. sol.
186 29. April—6. Mai 1375. Famulis per ebdom. XXXVI gr. sol. Carpentario XX gr. Socio suo V gr. sol. Fabro de acutione XVIII gr. sol. Item octo locatoribus per X gr. Facit LXXX gr. sol. Item uni muratori VI gr. Item eisdem pro balneo V gr. sol. In hutta lapicide: Herman habet sichturcz pro XLIIII gr. sol. Johan habet fosten pro XIIII gr. sol. Mertein habet sturcz pro XVIII gr. sol. Mikuss habet sturcz pro XVIII gr. sol. Czipser habet fosten pro XIIII gr. sol. Mach habet fosten pro XIIII gr. sol. Hennikein habet minus fosten pro X gr. sol. Wilhelm habet consimile fosten pro X gr. sol. Hensel habet sturcz pro XVIII gr. sol. Wernher habet sturcz pro XVIII gr. sol. Summa in hutta III sexag. minus II gr. Officialia. Item pro carbonibus XX gr. sol. Item de vectura funis magni ad reformandum III gr. Item domino Benessio rectori fabrice in suo salario pro termino sancti Georii dedimus V sexag. gr. Item Andree notario IIII sexag. etiam in suo salario. Item magistro Wenceslao carpentario salarium dedimus II sexag. gr. Item magistro Wenceslao fabro, ut maiorem faciat in labore diligentiam, dedimus I sexag. gr. Summa huius ebdom, inclusis officialibus XVIIII sexag. et XXXVII gr. fol. 12. Dominica secunda, qua canitur Misericordia domini. [6. Mai.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. LXVIII gr. sol. Carpentario XX gr. sol. Sociis suis duobus XXX gr. sol. Fabro de acutione XXVIII gr. item de VIII pikonibus reformatis cum calibe XII gr. sol. In hutta lapicide: Herman habet duo capita, quodlibet per XVI gr. Facit XXXII gr. sol. Welfel habet sturcz pro XVIII gr. Item zims de XII gr. habet mediam ulnam. Item habet fosten pro XIIII gr. Item habet unam diem in canalibus pro XL p. Facit XLI gr. et IIII p. sol.
Strana 187
6. Мai 1375. 187 Cuncz wincelzims de XVII gr. habet II ulnas minus czol. Item alterius zims de XIIII gr. habet I ulnam. Facit XLVII gr. et III p. sol. Creutell habet sturcz pro XVIII gr. Item fosten de IX gr. habet VIJ quartas. Item in canalibus habet unam diem per XL p. Facit XXXVI gr. et I p. sol. Benessawer zims de XII gr. habet IIJ quartas. Item zims de III gr. habet II ulnas. Item pilaris de XXIIII gr. habet III quartas. Facit XXXIJ gr. sol. Hannuss Glocz habet zims pro XVIII gr. Item habet sturcz pro XIIII gr. Facit XXXII gr. sol. Warnhoffer habet sturcz pro XVIII gr. item canalia V gr. Facit XXIII gr. sol. Colner habet duos sturcz per XVIII gr. Facit XXXVI gr. sol. Mertein habet sturcz pro XVIII gr. Item habet zims pro XIIII gr. Item habet unam diem in canalibus pro XL p. Facit XXXV gr. et IIII p. sol. Krakawer habet sturcz pro XVIII gr. Item fosten de IX gr. habet VIJ quartas. Item habet in canalibus mediam diem per XX p. Facit XXXIIII gr. et II p. sol. Rotemberger1) habet sturcz pro XVIII gr. Item zims de III gr. habet II ulnas minus j quartam. Item in canalibus mediam diem per XX p. Facit XXV J gr. sol. Filinger2) habet sturcz pro XVIII gr. sol. Lipsberger habet sturcz pro XVIII gr. Item zims de III gr. habet IJ ulnas. Facit XXIIJ gr. sol. Wechsler habet sturcz pro XVIII gr. Item zims de III gr. habet II ulnas minus J quartam. Facit XXIII gr. et VIII p. sol. Wernher habet sturcz pro XVIII gr. sol. Mach habet sturcz pro XVIII gr. Item fosten de IX gr. habet VJ quartas. Facit XXX gr. et V p. sol. Hensel habet sturcz pro XVIII gr. Item zims de III gr. habet duas ulnas minus medium dritel. Facit XXIIIJ gr. sol. Pachner habet sturcz pro XVIII gr. sol. Johan habet sichtsturcz mit lawl pro XLIIII gr. sol. Hennikein habet minus failer de XVIII gr. unam ulnam sol. Czipser habet fosten pro XIIII gr. Item fosten de IX gr. habet I ulnam et duos dritel cum I czol. Facit XXIX gr. et IIII p. sol. Wilhelm pilaris de XVI gr. habet I ulnam sol. Henrich habet sturcz pro XVIII gr. sol. Summa in hutta X sexag. LIII gr. et VII p. 1) Später auch Rotenburger. 2) aus Villingen in Baden.
6. Мai 1375. 187 Cuncz wincelzims de XVII gr. habet II ulnas minus czol. Item alterius zims de XIIII gr. habet I ulnam. Facit XLVII gr. et III p. sol. Creutell habet sturcz pro XVIII gr. Item fosten de IX gr. habet VIJ quartas. Item in canalibus habet unam diem per XL p. Facit XXXVI gr. et I p. sol. Benessawer zims de XII gr. habet IIJ quartas. Item zims de III gr. habet II ulnas. Item pilaris de XXIIII gr. habet III quartas. Facit XXXIJ gr. sol. Hannuss Glocz habet zims pro XVIII gr. Item habet sturcz pro XIIII gr. Facit XXXII gr. sol. Warnhoffer habet sturcz pro XVIII gr. item canalia V gr. Facit XXIII gr. sol. Colner habet duos sturcz per XVIII gr. Facit XXXVI gr. sol. Mertein habet sturcz pro XVIII gr. Item habet zims pro XIIII gr. Item habet unam diem in canalibus pro XL p. Facit XXXV gr. et IIII p. sol. Krakawer habet sturcz pro XVIII gr. Item fosten de IX gr. habet VIJ quartas. Item habet in canalibus mediam diem per XX p. Facit XXXIIII gr. et II p. sol. Rotemberger1) habet sturcz pro XVIII gr. Item zims de III gr. habet II ulnas minus j quartam. Item in canalibus mediam diem per XX p. Facit XXV J gr. sol. Filinger2) habet sturcz pro XVIII gr. sol. Lipsberger habet sturcz pro XVIII gr. Item zims de III gr. habet IJ ulnas. Facit XXIIJ gr. sol. Wechsler habet sturcz pro XVIII gr. Item zims de III gr. habet II ulnas minus J quartam. Facit XXIII gr. et VIII p. sol. Wernher habet sturcz pro XVIII gr. sol. Mach habet sturcz pro XVIII gr. Item fosten de IX gr. habet VJ quartas. Facit XXX gr. et V p. sol. Hensel habet sturcz pro XVIII gr. Item zims de III gr. habet duas ulnas minus medium dritel. Facit XXIIIJ gr. sol. Pachner habet sturcz pro XVIII gr. sol. Johan habet sichtsturcz mit lawl pro XLIIII gr. sol. Hennikein habet minus failer de XVIII gr. unam ulnam sol. Czipser habet fosten pro XIIII gr. Item fosten de IX gr. habet I ulnam et duos dritel cum I czol. Facit XXIX gr. et IIII p. sol. Wilhelm pilaris de XVI gr. habet I ulnam sol. Henrich habet sturcz pro XVIII gr. sol. Summa in hutta X sexag. LIII gr. et VII p. 1) Später auch Rotenburger. 2) aus Villingen in Baden.
Strana 188
188 13. Mai 1375. Item VII locatoribus unicuique per XX gr. Facit II sexag. et XX gr. sol. Item duobus muratoribus per XVI gr. Facit XXXII gr. Item pro balneo eisdem IIII gr. sol. Vectoribus lapidum de Costelecz: Waloni de Costelecz pro III cur. XVII gr. sol. Hodconi ibidem pro I cur. VI gr. sol. Duchaczio pro IIII cur. XXI gr. sol. Marsalconi ibidem pro IIII cur. XX gr. sol. Pessiconi de Praga pro II cur. VIII gr. sol. De fractura eorundem XVIII gr. sol. Item de divisione plumbi VII gr. sol. Item de allatione duarum falangarum ferrearum ad fenestram I gr. sol. Summa huius ebdom. XVIIII sexag. XXXI gr. et VII p. fol. 12'. Anno domini MCCCLXXV°. Dominica Jubilate. [13. Mai.] Magistro operis LVI gr. Item eidem pro veste estivali IIII sexag. gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Famulis XC per ebdom. cuilibet per X p. Facit LXXV gr. sol. Carpentario XX gr. Socio suo XV gr. sol. Fabro de acutione XXIIII gr. sol. Item quinque locatoribus cuilibet per XX gr. Facit centum gr. sol. Item duobus muratoribus cuilibet per XVI gr. Facit XXXII gr. sol. In hutta lapicide: Johan habet duos fosten per XIIII gr. sol. XXVIII gr. Herman habet tria capita in sturcz, quodlibet per XIIII gr. Facit XLII gr. sol. Mertein et Saxo habent sichtam mit lawer pro XLIIII gr. item habent fosten de IX gr. duas ulnas minus medium dritel. Facit LXJ gr. sol. Welfel habet duos fosten per XIIII gr. Facit XXVIII gr. sol. Benessawer sichte de XXVI gr. habet III quartas. Facit XIX gr. et VI p. sol. Czipser fosten de IX gr. habet II ulnas et I dritel, item habet aliud fosten pro XIIII gr. Facit XXXV gr. sol. Pochner (sic!) habet duos fosten per XIIII gr. Facit XXVIII gr. sol. Mach habet fosten pro XIIII gr. item maius fosten de IX gr. habet VII quartas. Facit XXX gr. minus III p. sol. Colner habet duos fosten per XIIII gr. item maius fosten de IX gr. habet unam ulnam et duos dritel. Facit XLIII gr. sol. Wernher et Rotenberger habent sichtam mit lawer pro XLIIII gr. sol.
188 13. Mai 1375. Item VII locatoribus unicuique per XX gr. Facit II sexag. et XX gr. sol. Item duobus muratoribus per XVI gr. Facit XXXII gr. Item pro balneo eisdem IIII gr. sol. Vectoribus lapidum de Costelecz: Waloni de Costelecz pro III cur. XVII gr. sol. Hodconi ibidem pro I cur. VI gr. sol. Duchaczio pro IIII cur. XXI gr. sol. Marsalconi ibidem pro IIII cur. XX gr. sol. Pessiconi de Praga pro II cur. VIII gr. sol. De fractura eorundem XVIII gr. sol. Item de divisione plumbi VII gr. sol. Item de allatione duarum falangarum ferrearum ad fenestram I gr. sol. Summa huius ebdom. XVIIII sexag. XXXI gr. et VII p. fol. 12'. Anno domini MCCCLXXV°. Dominica Jubilate. [13. Mai.] Magistro operis LVI gr. Item eidem pro veste estivali IIII sexag. gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Famulis XC per ebdom. cuilibet per X p. Facit LXXV gr. sol. Carpentario XX gr. Socio suo XV gr. sol. Fabro de acutione XXIIII gr. sol. Item quinque locatoribus cuilibet per XX gr. Facit centum gr. sol. Item duobus muratoribus cuilibet per XVI gr. Facit XXXII gr. sol. In hutta lapicide: Johan habet duos fosten per XIIII gr. sol. XXVIII gr. Herman habet tria capita in sturcz, quodlibet per XIIII gr. Facit XLII gr. sol. Mertein et Saxo habent sichtam mit lawer pro XLIIII gr. item habent fosten de IX gr. duas ulnas minus medium dritel. Facit LXJ gr. sol. Welfel habet duos fosten per XIIII gr. Facit XXVIII gr. sol. Benessawer sichte de XXVI gr. habet III quartas. Facit XIX gr. et VI p. sol. Czipser fosten de IX gr. habet II ulnas et I dritel, item habet aliud fosten pro XIIII gr. Facit XXXV gr. sol. Pochner (sic!) habet duos fosten per XIIII gr. Facit XXVIII gr. sol. Mach habet fosten pro XIIII gr. item maius fosten de IX gr. habet VII quartas. Facit XXX gr. minus III p. sol. Colner habet duos fosten per XIIII gr. item maius fosten de IX gr. habet unam ulnam et duos dritel. Facit XLIII gr. sol. Wernher et Rotenberger habent sichtam mit lawer pro XLIIII gr. sol.
Strana 189
13. Mai 1375. 189 Rotenberger fosten de IX gr. habet VII quartas et I czol. Facit XVI gr. et I p. sol. Wernher fosten de IX gr. habet VJ quartas. Facit XII gr. et IIII p. sol. Hensel fosten de IX gr. habet III ulnas et IJ quartas. Facit XXX gr. et IIII p. sol. Wilhelm failer de XVIII gr. habet VIJ quartas. Facit XXIX gr. et III p. sol. Heninkein failer de XVIII gr. habet III quartas, item alterius failer de XVI gr. habet III quartas et I czol, item duos claif habet pro II gr. Facit XXVIII gr. et II p. sol. Henrich fosten de IX gr. habet II ulnas et I czol, item habet duos stuk zims per IIII gr. Facit XXVI gr. et IIII p. sol. Warnhoffer fosten de IX gr. habet III ulnas et II dritel. Facit XXXIII gr. sol. Procop fosten de IX gr. habet I ulnam et II dritel et I czol. Facit XV gr. et IIII p. sol. Fridhelm fosten de IX gr. habet IJ ulnas et II czol, item zims de X gr. habet IJ ulnas. Facit XXIX gr. et III p. sol. Cuncz zims de XIIII gr. habet III ulnas. Facit XLII gr. sol. Mertein und Warnhoffer habent sichtam mit lawer pro XLIIII gr. sol. Summa in hutta XI sexag. III gr. et X p. Item Martino pro fune magno in machina IIJ sexag gr. sol. Nota! Item pro claviculis cilindriorum pro XXX milibus per III gr. et V p. Facit CIIJ gr. sol. Nota claviculos! Item pro LX sexagenis claviculorum dictis lathni pro X p. Facit L gr. sol. Item pro XXX sexagenis dictis podlazni per IX p. Facit XXIIJ gr. et I gr. addidimus. Item de latura eorundem I gr. Summa claviculorum III sexag. minus III gr. sol. Nota ferramenta falangarum in fenestris: Nota, quod fecimus rationem cum magistro Wenceslao super falangis sub ambitu, videlicet in maioribus fenestris CXXVI ulnas per VII gr. item in minoribus fenestris XXXIII ulnas etiam per VII gr. Facit XVIIIJ gr. (sic! statt sexag.) et III gr. Item falangarum per VI gr. in maioribus fenesrtis LXIII ulnas, item in minoribus fenestris XXVII ulnas. Facit IX sexag. cum VI gr. Summalpro dictis ferreis falangis ad dictas fenestras XXVII sexag. et XL gr. Summa huius ebdom. inclusis falangis ferreis ad fenestras et claviculis videlicet LIIII sexag. II gr. et X p.
13. Mai 1375. 189 Rotenberger fosten de IX gr. habet VII quartas et I czol. Facit XVI gr. et I p. sol. Wernher fosten de IX gr. habet VJ quartas. Facit XII gr. et IIII p. sol. Hensel fosten de IX gr. habet III ulnas et IJ quartas. Facit XXX gr. et IIII p. sol. Wilhelm failer de XVIII gr. habet VIJ quartas. Facit XXIX gr. et III p. sol. Heninkein failer de XVIII gr. habet III quartas, item alterius failer de XVI gr. habet III quartas et I czol, item duos claif habet pro II gr. Facit XXVIII gr. et II p. sol. Henrich fosten de IX gr. habet II ulnas et I czol, item habet duos stuk zims per IIII gr. Facit XXVI gr. et IIII p. sol. Warnhoffer fosten de IX gr. habet III ulnas et II dritel. Facit XXXIII gr. sol. Procop fosten de IX gr. habet I ulnam et II dritel et I czol. Facit XV gr. et IIII p. sol. Fridhelm fosten de IX gr. habet IJ ulnas et II czol, item zims de X gr. habet IJ ulnas. Facit XXIX gr. et III p. sol. Cuncz zims de XIIII gr. habet III ulnas. Facit XLII gr. sol. Mertein und Warnhoffer habent sichtam mit lawer pro XLIIII gr. sol. Summa in hutta XI sexag. III gr. et X p. Item Martino pro fune magno in machina IIJ sexag gr. sol. Nota! Item pro claviculis cilindriorum pro XXX milibus per III gr. et V p. Facit CIIJ gr. sol. Nota claviculos! Item pro LX sexagenis claviculorum dictis lathni pro X p. Facit L gr. sol. Item pro XXX sexagenis dictis podlazni per IX p. Facit XXIIJ gr. et I gr. addidimus. Item de latura eorundem I gr. Summa claviculorum III sexag. minus III gr. sol. Nota ferramenta falangarum in fenestris: Nota, quod fecimus rationem cum magistro Wenceslao super falangis sub ambitu, videlicet in maioribus fenestris CXXVI ulnas per VII gr. item in minoribus fenestris XXXIII ulnas etiam per VII gr. Facit XVIIIJ gr. (sic! statt sexag.) et III gr. Item falangarum per VI gr. in maioribus fenesrtis LXIII ulnas, item in minoribus fenestris XXVII ulnas. Facit IX sexag. cum VI gr. Summalpro dictis ferreis falangis ad dictas fenestras XXVII sexag. et XL gr. Summa huius ebdom. inclusis falangis ferreis ad fenestras et claviculis videlicet LIIII sexag. II gr. et X p.
Strana 190
190 20. Mai 1375. fol. 13. Dominica quarta Cantate domino. [20. Mai.] Feria sexta festum s. Urbani. Parlerio XX gr. sol. Magistro operis LVI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Famulis per ebdom. XC cuilibet per X p. LXXV gr. sol. Carpentario XX gr. Socio suo X gr. sol. Fabro de acutione XXI gr. item de IIII sinon. V gr. sol. Item quatuor locatoribus cuilibet per XX gr. Facit LXXX gr. sol. Item duobus muratoribus per XVI gr. Facit XXXII gr. sol. Item pro balneo eisdem III gr. sol. In hutta lapicide: Cuncz zims de XIIII gr. habet II ulnas, item fenstrpanc de V gr. habet III ulnas. Facit XLIII gr. sol. Rotenberger zims de XIIII gr. habet I ulnam, item pilaris de XXVI gr. habet unam ulnam minus I czol. Facit XXXVIII gr. et X p. sol. Colner zims de XIIII gr. habet I ulnam, item pilaris de XXII gr. habet duos dritel. Facit XXVIII gr. et VIII p. sol. Mach habet duos zimsstuk per IIII gr. item habet fosten pro XIIII gr. Facit XXII gr. sol. Heninkein pilaris de XVI gr. habet I ulnam minus czol, item alterius pilaris de XXII gr. habet II dritel et I czol. Facit XXX gr. et XI p. sol. Wilhelm pilaris de XVIII gr. habet IIJ dritel, item alterius pilaris de XVI gr. habet etiam IIJ dritel. Facit XXVIII gr. et IIII p. sol. Fridhelm pilaris de XXII gr. habet II ulnas minus quartam. Facit XLII gr. sol. Benessawer pilaris de XVIII gr. habet mediam ulnam, item zims de X gr. habet quartam, item sichte de XXVI gr. habet duos dritel. Facit XXVIII gr. et X p. sol. Johan habet duos winper per XIIII gr. Facit XXVIII gr. sol. Herman habet tria capita, quodlibet per XIIII gr. Facit XLII gr. sol. Procop habet fosten pro XIIII gr. sol. Pachner sichte (de XXII gr.)1) de XXVI gr. habet I ulnam minus II czol. Facit XXIIII gr. sol. Czipser fosten de IX gr. habet III ulnas minus J quartam. Facit XXXV gr. sol. Wernher sichte de XXIIII gr. habet IIJ dritel. Facit XX gr. sol. Hensel sichte de XXVI gr. habet I ulnam et II czol. Facit XXVIII gr. sol. Summa in hutta VII sexag. XXXIII gr. et VIII p. 1) gestrichen.
190 20. Mai 1375. fol. 13. Dominica quarta Cantate domino. [20. Mai.] Feria sexta festum s. Urbani. Parlerio XX gr. sol. Magistro operis LVI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Famulis per ebdom. XC cuilibet per X p. LXXV gr. sol. Carpentario XX gr. Socio suo X gr. sol. Fabro de acutione XXI gr. item de IIII sinon. V gr. sol. Item quatuor locatoribus cuilibet per XX gr. Facit LXXX gr. sol. Item duobus muratoribus per XVI gr. Facit XXXII gr. sol. Item pro balneo eisdem III gr. sol. In hutta lapicide: Cuncz zims de XIIII gr. habet II ulnas, item fenstrpanc de V gr. habet III ulnas. Facit XLIII gr. sol. Rotenberger zims de XIIII gr. habet I ulnam, item pilaris de XXVI gr. habet unam ulnam minus I czol. Facit XXXVIII gr. et X p. sol. Colner zims de XIIII gr. habet I ulnam, item pilaris de XXII gr. habet duos dritel. Facit XXVIII gr. et VIII p. sol. Mach habet duos zimsstuk per IIII gr. item habet fosten pro XIIII gr. Facit XXII gr. sol. Heninkein pilaris de XVI gr. habet I ulnam minus czol, item alterius pilaris de XXII gr. habet II dritel et I czol. Facit XXX gr. et XI p. sol. Wilhelm pilaris de XVIII gr. habet IIJ dritel, item alterius pilaris de XVI gr. habet etiam IIJ dritel. Facit XXVIII gr. et IIII p. sol. Fridhelm pilaris de XXII gr. habet II ulnas minus quartam. Facit XLII gr. sol. Benessawer pilaris de XVIII gr. habet mediam ulnam, item zims de X gr. habet quartam, item sichte de XXVI gr. habet duos dritel. Facit XXVIII gr. et X p. sol. Johan habet duos winper per XIIII gr. Facit XXVIII gr. sol. Herman habet tria capita, quodlibet per XIIII gr. Facit XLII gr. sol. Procop habet fosten pro XIIII gr. sol. Pachner sichte (de XXII gr.)1) de XXVI gr. habet I ulnam minus II czol. Facit XXIIII gr. sol. Czipser fosten de IX gr. habet III ulnas minus J quartam. Facit XXXV gr. sol. Wernher sichte de XXIIII gr. habet IIJ dritel. Facit XX gr. sol. Hensel sichte de XXVI gr. habet I ulnam et II czol. Facit XXVIII gr. sol. Summa in hutta VII sexag. XXXIII gr. et VIII p. 1) gestrichen.
Strana 191
27. Mai — 3. Juni 1375. 191 Hasconi de Hradczano de V sportis arene VII4 gr. item de una corba cementi II gr. sol. Summa istius ebdom. XIII sexag. XV gr. et II p. Dominica Vocem iocunditatis. [27. Mai.] Feria Vta Ascensio dominica. Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Carpentario XX gr. sol. Famulis per ebdom. X gr. sol. Fabro de acutione XVIII gr. sol. In hutta lapicide: Herman habet duo capita per XIIII gr. Facit XXVIII gr. sol. Johan habet (duos)1) tres winper per XIIII gr. et quartum pro XVIII gr. Facit L gr. sol. (sic!) Arnoldus sichte de XXVI gr. habet III4 quartas. Facit XXII gr. et IX p. sol. Pessik consimilis sichte etiam habet III4 quartas pro XXII gr. et IX p. sol. Waczlaw sichte de XXVI gr. habet II dritel, item sichte de XXII gr. habet IIJ quartas. Facit XXXI gr. et I p. sol. Fridhelm sichte de XXII gr. habet J ulnam et II czol. Facit XII gr. et X p. sol. Brabant sichte de XXVI gr. habet IIJ dritel. Facit XXI gr. et VIII p. sol. Mach habet winperstuk pro XVI gr. sol. Pachner sichte de XXIIII gr. habet IIIJ quartas. Facit XXI gr. sol. Heninkein sichte de XXII gr. habet IIJ dritel. Facit XVIII gr. et IIII p. sol. Czipser fosten de IX gr. habet IX quartas. Facit XX gr. et III p. sol. Wilhelm sichte de XVI gr. habet III quartas et I czol. Facit XIIJ gr. sol. Colner sichte de XXII gr. habet J ulnam et II czol. Facit XII gr. et X p. sol. Wernher sichte de XXVI gr. habet III quartas et I czol. Facit XX gr. et VII p. sol. Hensel habet winperstuk pro XVI gr. sol. Cuncz sichte de XVIII gr. habet VII quartas. Facit XXXIJ gr. sol. Summa in hutta V sexag. LVIII gr. et I p. Item Martino pro fune in huttam V gr. sol. Item pro sepo I gr. sol. Item pro scopis XVI p. sol. Summa istius ebdom. VIII sexag. XIX gr. et V p. Anno domini MOCCCLXXVto. fol. 13'. Dominica Exaudi domine. [3. Juni.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. 1) gestrichen unter „tres“.
27. Mai — 3. Juni 1375. 191 Hasconi de Hradczano de V sportis arene VII4 gr. item de una corba cementi II gr. sol. Summa istius ebdom. XIII sexag. XV gr. et II p. Dominica Vocem iocunditatis. [27. Mai.] Feria Vta Ascensio dominica. Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Carpentario XX gr. sol. Famulis per ebdom. X gr. sol. Fabro de acutione XVIII gr. sol. In hutta lapicide: Herman habet duo capita per XIIII gr. Facit XXVIII gr. sol. Johan habet (duos)1) tres winper per XIIII gr. et quartum pro XVIII gr. Facit L gr. sol. (sic!) Arnoldus sichte de XXVI gr. habet III4 quartas. Facit XXII gr. et IX p. sol. Pessik consimilis sichte etiam habet III4 quartas pro XXII gr. et IX p. sol. Waczlaw sichte de XXVI gr. habet II dritel, item sichte de XXII gr. habet IIJ quartas. Facit XXXI gr. et I p. sol. Fridhelm sichte de XXII gr. habet J ulnam et II czol. Facit XII gr. et X p. sol. Brabant sichte de XXVI gr. habet IIJ dritel. Facit XXI gr. et VIII p. sol. Mach habet winperstuk pro XVI gr. sol. Pachner sichte de XXIIII gr. habet IIIJ quartas. Facit XXI gr. sol. Heninkein sichte de XXII gr. habet IIJ dritel. Facit XVIII gr. et IIII p. sol. Czipser fosten de IX gr. habet IX quartas. Facit XX gr. et III p. sol. Wilhelm sichte de XVI gr. habet III quartas et I czol. Facit XIIJ gr. sol. Colner sichte de XXII gr. habet J ulnam et II czol. Facit XII gr. et X p. sol. Wernher sichte de XXVI gr. habet III quartas et I czol. Facit XX gr. et VII p. sol. Hensel habet winperstuk pro XVI gr. sol. Cuncz sichte de XVIII gr. habet VII quartas. Facit XXXIJ gr. sol. Summa in hutta V sexag. LVIII gr. et I p. Item Martino pro fune in huttam V gr. sol. Item pro sepo I gr. sol. Item pro scopis XVI p. sol. Summa istius ebdom. VIII sexag. XIX gr. et V p. Anno domini MOCCCLXXVto. fol. 13'. Dominica Exaudi domine. [3. Juni.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. 1) gestrichen unter „tres“.
Strana 192
192 10. Juni 1375. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. XI gr. sol. Fabro de acutione XVII gr. item de III synon. IIII gr. sol. In hutta lapicide: Herman habet X captell, quodlibet per V gr.. Facit L gr. sol. Johan habet duos winper per XVI gr. et tertium pro XIIII gr. Facit XLVI gr. sol. Rotenburger (sic!) habet unum winper pro XVI gr. sol. Pessic habet winper pro XVI gr. Item habet fostn anfangen pro XXVIII gr. Facit XLIIII gr. sol. Procop sicht de XXIIII gr. habet III quartas. Facit XVIII gr. sol. Waczlaw habet fostn anfangen pro XXVIII gr. sol. Benessawer sicht de XXIIII gr. habet IIII dritel, Facit XXIX gr. et IIII p. Fridelhelm sicht de XXII gr. habet I] ulnas. Facit XXXIII gr. sol. Brabant habet duos winper pro XXX gr. sol. Mach etiam duos winper habet pro XXX gr. sol. Colner habet duos winper per XVI gr. Facit XXXII gr. sol. Wernherus habet duos winper pro XXX gr. sol. Henrich et Wilhelm sicht de XVI gr. habent III ulnas minus J dritel. Facit XLV gr. et IIII p. sol. Czipser fostn de IX gr. habet II ulnas et dritel. Facit XXI gr. sol. Hensel habet duos winper per XVI gr. Facit XXXII gr. sol. Cuncz sicht de XVIII gr. habet duas ulnas. Facit XXXVI gr. sol. Summa in hutta VIII sexag. XL gr. et VIII p. Summa totalis huius ebdom. X sexag. XXXVIII gr. et VIII p. Dominica Spiritus domini. [10. Juni.] Festum sancti Viti feria VIta. Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. XVIII gr. sol. Fabro de acutione XIX gr. item de III synon. IIII gr. sol. In hutta lapicide: Waclaw habet fostn ancfangen pro XXVIII gr. sol. Cunsso habet winper pro XVI gr. sol. Johan habet winper pro XIIII gr. sol. Rotenburger habet ancfangen pro XXVIII gr. sol. Pessik habet etiam fostn ancfangen pro XXVIII gr. sol. Fridhelm fostn de IX gr. habet II ulnas minus 4 dritel. Facit XVIJ gr. sol. Brabant habet fostn ancfangen pro XXVIII gr. sol. Mach habet winper pro XVI gr. sol. Hensel habet winper pro XVI gr. sol.
192 10. Juni 1375. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. XI gr. sol. Fabro de acutione XVII gr. item de III synon. IIII gr. sol. In hutta lapicide: Herman habet X captell, quodlibet per V gr.. Facit L gr. sol. Johan habet duos winper per XVI gr. et tertium pro XIIII gr. Facit XLVI gr. sol. Rotenburger (sic!) habet unum winper pro XVI gr. sol. Pessic habet winper pro XVI gr. Item habet fostn anfangen pro XXVIII gr. Facit XLIIII gr. sol. Procop sicht de XXIIII gr. habet III quartas. Facit XVIII gr. sol. Waczlaw habet fostn anfangen pro XXVIII gr. sol. Benessawer sicht de XXIIII gr. habet IIII dritel, Facit XXIX gr. et IIII p. Fridelhelm sicht de XXII gr. habet I] ulnas. Facit XXXIII gr. sol. Brabant habet duos winper pro XXX gr. sol. Mach etiam duos winper habet pro XXX gr. sol. Colner habet duos winper per XVI gr. Facit XXXII gr. sol. Wernherus habet duos winper pro XXX gr. sol. Henrich et Wilhelm sicht de XVI gr. habent III ulnas minus J dritel. Facit XLV gr. et IIII p. sol. Czipser fostn de IX gr. habet II ulnas et dritel. Facit XXI gr. sol. Hensel habet duos winper per XVI gr. Facit XXXII gr. sol. Cuncz sicht de XVIII gr. habet duas ulnas. Facit XXXVI gr. sol. Summa in hutta VIII sexag. XL gr. et VIII p. Summa totalis huius ebdom. X sexag. XXXVIII gr. et VIII p. Dominica Spiritus domini. [10. Juni.] Festum sancti Viti feria VIta. Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. XVIII gr. sol. Fabro de acutione XIX gr. item de III synon. IIII gr. sol. In hutta lapicide: Waclaw habet fostn ancfangen pro XXVIII gr. sol. Cunsso habet winper pro XVI gr. sol. Johan habet winper pro XIIII gr. sol. Rotenburger habet ancfangen pro XXVIII gr. sol. Pessik habet etiam fostn ancfangen pro XXVIII gr. sol. Fridhelm fostn de IX gr. habet II ulnas minus 4 dritel. Facit XVIJ gr. sol. Brabant habet fostn ancfangen pro XXVIII gr. sol. Mach habet winper pro XVI gr. sol. Hensel habet winper pro XVI gr. sol.
Strana 193
17. Juni 1375. 193 Czipser fostn de IX gr. habet VII dritel. Facit XXI gr. sol. Hennikein failer de XVI gr. habet IIIJ quartas. Facit XIIII gr. sol. Cuncz sichte de XVIII gr. habet I ulnam et II czol. Facit XX gr. sol. Wilhelm sichte de XVI gr. habet IIIJ quartas. Facit XIIII gr. sol. Summa in hutta IIII sexag. et XIX gr. et VI p. Item pro cilindriis dedimus XLIIII gr. Item pro skrzipczonibus IX gr. sol. Summa huius ebdom. VII sexag. XIX gr. et VI p. fol. 14. Dominica, sancte Trinitatis festum, Benedicta. [17. Juni.] Magistro Petro in suo salario LVI gr. sol. Parlerio XX gr. item eidem pro barchano XXX gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. LXX gr. sol. Carpentario XX gr. item eidem pro barchano XXX gr. sol. Fabro de acutione XIX gr. item de III synon. IIII gr. sol. Item VIIIo locatoribus cuilibet per XVIII gr. Facit II sexag. et XXIIII gr. sol. Item tribus muratoribus cuilibet per XII gr. Facit XXXVI gr. sol. In hutta lapicide: Johan habet tres winperstuk, quodlibet per XIIII gr. Facit XLII gr. sol. Rotenburger habet fostn ancfangen pro XXVIII gr. sol. Brabant habet ancfangen pro XXVIII gr. item habet winper pro XIIII gr. sol. Jesco habet fostn ancfangen pro XXVIII gr. sol. Benessawer de XLIIII gr. habet IIJ quartas. Facit XXVIIJ gr. sol. Fridhelm sichte de XLIIII gr. habet IIJ quartas et I czol. Facit XXIX gr. sol. Pachner habet fostn ancfangen pro XXVIII gr. item habet winper pro XVI gr. Facit XLIIII gr. sol. Mach habet duos winper per XIIII gr. Facit XXVIII gr. sol. Heninkein sichte de XVI gr. habet IIJ dritel. Facit XIII gr. et IIII p. sol. Czipser fostn de IX gr. habet VII dritel. Facit XXI gr. sol. Wilhelm sichte de XVI gr. habet IIJ dritel. Facit XIII gr. et IIII p. sol. Wernherus habet ancfangen pro XXVIII gr. Item habet unum winper pro XVI gr. Facit XLIIII gr. sol. Colner habet duos winper pro XXX gr. sol. Hensel habet duos winper per XIIII gr. Facit XXVIII gr. sol. Summa in hutta VII sexag. minus II gr. Summa totalis huius ebdom. XIIII sexag. et XVII gr. Neuwirth, Wochenrechnungen. 13
17. Juni 1375. 193 Czipser fostn de IX gr. habet VII dritel. Facit XXI gr. sol. Hennikein failer de XVI gr. habet IIIJ quartas. Facit XIIII gr. sol. Cuncz sichte de XVIII gr. habet I ulnam et II czol. Facit XX gr. sol. Wilhelm sichte de XVI gr. habet IIIJ quartas. Facit XIIII gr. sol. Summa in hutta IIII sexag. et XIX gr. et VI p. Item pro cilindriis dedimus XLIIII gr. Item pro skrzipczonibus IX gr. sol. Summa huius ebdom. VII sexag. XIX gr. et VI p. fol. 14. Dominica, sancte Trinitatis festum, Benedicta. [17. Juni.] Magistro Petro in suo salario LVI gr. sol. Parlerio XX gr. item eidem pro barchano XXX gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. LXX gr. sol. Carpentario XX gr. item eidem pro barchano XXX gr. sol. Fabro de acutione XIX gr. item de III synon. IIII gr. sol. Item VIIIo locatoribus cuilibet per XVIII gr. Facit II sexag. et XXIIII gr. sol. Item tribus muratoribus cuilibet per XII gr. Facit XXXVI gr. sol. In hutta lapicide: Johan habet tres winperstuk, quodlibet per XIIII gr. Facit XLII gr. sol. Rotenburger habet fostn ancfangen pro XXVIII gr. sol. Brabant habet ancfangen pro XXVIII gr. item habet winper pro XIIII gr. sol. Jesco habet fostn ancfangen pro XXVIII gr. sol. Benessawer de XLIIII gr. habet IIJ quartas. Facit XXVIIJ gr. sol. Fridhelm sichte de XLIIII gr. habet IIJ quartas et I czol. Facit XXIX gr. sol. Pachner habet fostn ancfangen pro XXVIII gr. item habet winper pro XVI gr. Facit XLIIII gr. sol. Mach habet duos winper per XIIII gr. Facit XXVIII gr. sol. Heninkein sichte de XVI gr. habet IIJ dritel. Facit XIII gr. et IIII p. sol. Czipser fostn de IX gr. habet VII dritel. Facit XXI gr. sol. Wilhelm sichte de XVI gr. habet IIJ dritel. Facit XIII gr. et IIII p. sol. Wernherus habet ancfangen pro XXVIII gr. Item habet unum winper pro XVI gr. Facit XLIIII gr. sol. Colner habet duos winper pro XXX gr. sol. Hensel habet duos winper per XIIII gr. Facit XXVIII gr. sol. Summa in hutta VII sexag. minus II gr. Summa totalis huius ebdom. XIIII sexag. et XVII gr. Neuwirth, Wochenrechnungen. 13
Strana 194
194 24. Juni — 1. Juli 1375. Dominica prima Domine in tua. [24. Juni.] Ipso die festum Johannis baptiste. Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. LXXII gr. sol. Carpentario XX gr. sol. Fabro de acutione XXII gr. sol. In hutta lapicide: Johan habet II winper per XIIII gr. Item habet fostn pro XIIII gr. Facit XLII gr. sol. Rotenburger habet fostn ancfangen pro XXVIII gr. sol. Jesco habet winper et fosten per XIIII gr. Facit XXVIII gr. sol. Benessawer sichte de XLIIII gr. habet IIJ quartas. Facit XXVIIJ gr. sol. Fridhelm sichte de XLIIII gr. habet II dritel. Facit XXIX gr. et IIII p. sol. Procop sichte de XLIIII gr. habet mediam ulnam. Facit XXII gr. sol. Pachner habet winper pro XIIII gr. sol. Mach habet duos winper per XIIII gr. Facit XXVIII gr. sol. Hennikein habet duos winper per XIIII gr. Facit XXVIII gr. sol. Czipser fosten de IX habet II ulnas et dritel. Facit XXI gr. sol. Wilhelm habet duos fosten per XIIII gr. Facit XXVIII gr. sol. Hensel habet duos winper per XIIII gr. Facit XXVIII gr. sol. Colner habet duos winper pro XXX gr. sol. Summa in hutta V sexag. LIII gr. et X p. Item quatuor locatoribus cuilibet per XVIII gr. Facit LXXII gr. sol. Item duobus muratoribus per XIIII gr. Facit XXVIII gr. sol. Vectoribus lapidum de Costelecz: Waloni de Costelecz pro III cur. XXIII gr. sol. Duchaczio ibidem pro II cur. XVI gr. sol. Hodconi ibidem pro II cur. XV gr. sol. De fractura eorundem X gr. sol. Item de latura falangarum ferrearum ad fenestras V gr. sol. Summa huius ebdom. XII sexag. II gr. et X p. fol. 14'. Anno domini M'CCCLXXVto. Dominica secunda Factus est dominus. [I. Juli.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. XLIIII gr. sol. Carpentario XX gr. sol. Fabro de acutione XXI gr. sol.
194 24. Juni — 1. Juli 1375. Dominica prima Domine in tua. [24. Juni.] Ipso die festum Johannis baptiste. Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. LXXII gr. sol. Carpentario XX gr. sol. Fabro de acutione XXII gr. sol. In hutta lapicide: Johan habet II winper per XIIII gr. Item habet fostn pro XIIII gr. Facit XLII gr. sol. Rotenburger habet fostn ancfangen pro XXVIII gr. sol. Jesco habet winper et fosten per XIIII gr. Facit XXVIII gr. sol. Benessawer sichte de XLIIII gr. habet IIJ quartas. Facit XXVIIJ gr. sol. Fridhelm sichte de XLIIII gr. habet II dritel. Facit XXIX gr. et IIII p. sol. Procop sichte de XLIIII gr. habet mediam ulnam. Facit XXII gr. sol. Pachner habet winper pro XIIII gr. sol. Mach habet duos winper per XIIII gr. Facit XXVIII gr. sol. Hennikein habet duos winper per XIIII gr. Facit XXVIII gr. sol. Czipser fosten de IX habet II ulnas et dritel. Facit XXI gr. sol. Wilhelm habet duos fosten per XIIII gr. Facit XXVIII gr. sol. Hensel habet duos winper per XIIII gr. Facit XXVIII gr. sol. Colner habet duos winper pro XXX gr. sol. Summa in hutta V sexag. LIII gr. et X p. Item quatuor locatoribus cuilibet per XVIII gr. Facit LXXII gr. sol. Item duobus muratoribus per XIIII gr. Facit XXVIII gr. sol. Vectoribus lapidum de Costelecz: Waloni de Costelecz pro III cur. XXIII gr. sol. Duchaczio ibidem pro II cur. XVI gr. sol. Hodconi ibidem pro II cur. XV gr. sol. De fractura eorundem X gr. sol. Item de latura falangarum ferrearum ad fenestras V gr. sol. Summa huius ebdom. XII sexag. II gr. et X p. fol. 14'. Anno domini M'CCCLXXVto. Dominica secunda Factus est dominus. [I. Juli.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. XLIIII gr. sol. Carpentario XX gr. sol. Fabro de acutione XXI gr. sol.
Strana 195
8. Juli 1375. 195 Item quatuor locatoribus cuilibet per XVIII gr. Facit LXXII gr. sol. Item duobus muratoribus per XIIII gr. Facit XXVIII gr. sol. In hutta lapicide: Johan habet duos fosten per XIIII gr. Facit XXVIII gr. sol. Jesco sichte de XL gr. habet duos dritel et I czol. Facit XXVIII gr. et IIII p. (sol.) Benessawer sichte de XL gr. habet IIJ quartas. Facit XXV gr. sol. Fridhelm sichte de XL gr. habet J ulnam et II czol. Facit XXIII gr. et IIII p. (sol.) Mach habet duos fosten per XIIII gr. Facit XXVIII gr. sol. Hennikein habet duos fostn per XIIII gr. Facit XXVIII gr. sol. Czipser fosten de IX gr. habet VII dritel. Facit XXI gr. sol. Wilhelm habet unum fosten pro XIIII gr. sol. Raab sichte de XLIIII gr. habet J ulnam et II czol. Facit XXV gr. et VIII p. (sol.) Hensel habet unum fosten pro XIIII gr. sol. Colner sichte de XL gr. habet II dritel. Facit XXVI gr. et VIII p. sol. Summa in hutta IIII sexag. et XXII gr. Vectoribus lapidum de Costelecz: Waloni de Costelecz pro IIII cur. XXVI gr. sol. Duchaczio ibidem pro V cur. XXX gr. sol. Hodconi ibidem pro III cur. XX gr. sol. De fractura eorundem XII gr. sol. Summa huius ebdom. X sexag. et XXI gr. Dominica tertia Respice. [8. Juli.] Festum sancte Margarete feria VIta. Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. XLIIII gr. sol. Carpentario XX gr. sol. Fabro de acutione XXII gr. sol. item de IIII synon. V gr. sol. Item duobus locatoribus per XVIII gr. Facit XXXVI gr. sol. Item uni muratori XX gr. sol., item pro balneo eisdem I gr. sol. In hutta lapicide: Johan habet II fosten per XIIII gr. Facit XXVIII gr. sol. Arnold sichte de XL gr. habet III quartas pro XXX gr. sol. Rotenburger sichte de XL gr. habet III quartas pro XXX gr. sol. Waczlaw sichte de XL gr. habet III quartas pro XXX gr. sol. Jesco sicht de XL gr. habet II dritel et I czol. Facit XXVIII gr. et IIII p. sol.
8. Juli 1375. 195 Item quatuor locatoribus cuilibet per XVIII gr. Facit LXXII gr. sol. Item duobus muratoribus per XIIII gr. Facit XXVIII gr. sol. In hutta lapicide: Johan habet duos fosten per XIIII gr. Facit XXVIII gr. sol. Jesco sichte de XL gr. habet duos dritel et I czol. Facit XXVIII gr. et IIII p. (sol.) Benessawer sichte de XL gr. habet IIJ quartas. Facit XXV gr. sol. Fridhelm sichte de XL gr. habet J ulnam et II czol. Facit XXIII gr. et IIII p. (sol.) Mach habet duos fosten per XIIII gr. Facit XXVIII gr. sol. Hennikein habet duos fostn per XIIII gr. Facit XXVIII gr. sol. Czipser fosten de IX gr. habet VII dritel. Facit XXI gr. sol. Wilhelm habet unum fosten pro XIIII gr. sol. Raab sichte de XLIIII gr. habet J ulnam et II czol. Facit XXV gr. et VIII p. (sol.) Hensel habet unum fosten pro XIIII gr. sol. Colner sichte de XL gr. habet II dritel. Facit XXVI gr. et VIII p. sol. Summa in hutta IIII sexag. et XXII gr. Vectoribus lapidum de Costelecz: Waloni de Costelecz pro IIII cur. XXVI gr. sol. Duchaczio ibidem pro V cur. XXX gr. sol. Hodconi ibidem pro III cur. XX gr. sol. De fractura eorundem XII gr. sol. Summa huius ebdom. X sexag. et XXI gr. Dominica tertia Respice. [8. Juli.] Festum sancte Margarete feria VIta. Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. XLIIII gr. sol. Carpentario XX gr. sol. Fabro de acutione XXII gr. sol. item de IIII synon. V gr. sol. Item duobus locatoribus per XVIII gr. Facit XXXVI gr. sol. Item uni muratori XX gr. sol., item pro balneo eisdem I gr. sol. In hutta lapicide: Johan habet II fosten per XIIII gr. Facit XXVIII gr. sol. Arnold sichte de XL gr. habet III quartas pro XXX gr. sol. Rotenburger sichte de XL gr. habet III quartas pro XXX gr. sol. Waczlaw sichte de XL gr. habet III quartas pro XXX gr. sol. Jesco sicht de XL gr. habet II dritel et I czol. Facit XXVIII gr. et IIII p. sol.
Strana 196
196 15. Juli 1375. Benessawer sicht de XL gr. habet IIJ quartas 1) pro XXV gr. sol. Fridhelm sicht de XL gr. habet II dritel. Facit XXVI gr. et VIII p. sol. Mach habet duos fosten per XIIII gr. Facit XXVIII gr. sol. Czipser habet II fosten etiam pro XXVIII gr. sol. Hennikein habet unum fosten pro XIIII gr. sol. Wilhelm habet duos fostn pro XXVIII gr. sol. Raab sicht de XL gr. habet IIJ quartas pro XXVIII gr. sol. Hensel habet duos fostn per XIIII gr. Facit XXVIII gr. sol. Summa in hutta V sexag. et XLIX gr. Vectoribus lapidum de Costelecz: Waloni de Costelecz pro IX cur. LIII gr. sol. Duchaczio ibidem pro X cur. LXIII gr. sol. Hodconi ibidem pro VIII cur. XLII gr. sol. Item de fractura eorundem XL gr. dedimus. Item magistro Wenceslao fabro pro cancello ferreo, in quo corpus Christi servatur in capella sancti Wenceslai, dedimus ad presens XX sexag. gr. Summa huius ebdom. XXXII sexag. et LVI gr. et hoc incluso cancello. fol. 15. Dominica quarta. Dominus illuminatio. Ipso die divisio aposto- lorum 2). [15. Juli.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. LXIIII gr. sol. Carpentario XX gr. sol. Fabro de acutione XIX gr. sol. Item sex locatoribus unicuique per XVIII gr. Facit CVIII gr. sol. Item tribus muratoribus per XIIII gr. Facit XLII gr. sol. In hutta lapicide: Johan habet tres fosten per XIIII gr. Facit XLII gr. sol. Jacub sichte de XL gr. habet III quartas. Facit XXX gr. sol. Arnold sichte de XL gr. habet III quartas et I czol. Facit XXXIII gr. et IIII p. (sol.) Cunsso consimilis sicht habet III quartas pro XXX gr. sol. Rotenberger sicht de XL gr. habet I ulnam. Facit XL gr. sol. Waczlaw consimilis sicht habet III quartas pro XXX gr. sol. Jesco eiusdem sicht habet mediam ulnam pro XX gr. sol. 1) Vorher „dritel“ durchstrichen. 2) Durchstrichen darunter „Ipso die festum Marie Magdalene“.
196 15. Juli 1375. Benessawer sicht de XL gr. habet IIJ quartas 1) pro XXV gr. sol. Fridhelm sicht de XL gr. habet II dritel. Facit XXVI gr. et VIII p. sol. Mach habet duos fosten per XIIII gr. Facit XXVIII gr. sol. Czipser habet II fosten etiam pro XXVIII gr. sol. Hennikein habet unum fosten pro XIIII gr. sol. Wilhelm habet duos fostn pro XXVIII gr. sol. Raab sicht de XL gr. habet IIJ quartas pro XXVIII gr. sol. Hensel habet duos fostn per XIIII gr. Facit XXVIII gr. sol. Summa in hutta V sexag. et XLIX gr. Vectoribus lapidum de Costelecz: Waloni de Costelecz pro IX cur. LIII gr. sol. Duchaczio ibidem pro X cur. LXIII gr. sol. Hodconi ibidem pro VIII cur. XLII gr. sol. Item de fractura eorundem XL gr. dedimus. Item magistro Wenceslao fabro pro cancello ferreo, in quo corpus Christi servatur in capella sancti Wenceslai, dedimus ad presens XX sexag. gr. Summa huius ebdom. XXXII sexag. et LVI gr. et hoc incluso cancello. fol. 15. Dominica quarta. Dominus illuminatio. Ipso die divisio aposto- lorum 2). [15. Juli.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. LXIIII gr. sol. Carpentario XX gr. sol. Fabro de acutione XIX gr. sol. Item sex locatoribus unicuique per XVIII gr. Facit CVIII gr. sol. Item tribus muratoribus per XIIII gr. Facit XLII gr. sol. In hutta lapicide: Johan habet tres fosten per XIIII gr. Facit XLII gr. sol. Jacub sichte de XL gr. habet III quartas. Facit XXX gr. sol. Arnold sichte de XL gr. habet III quartas et I czol. Facit XXXIII gr. et IIII p. (sol.) Cunsso consimilis sicht habet III quartas pro XXX gr. sol. Rotenberger sicht de XL gr. habet I ulnam. Facit XL gr. sol. Waczlaw consimilis sicht habet III quartas pro XXX gr. sol. Jesco eiusdem sicht habet mediam ulnam pro XX gr. sol. 1) Vorher „dritel“ durchstrichen. 2) Durchstrichen darunter „Ipso die festum Marie Magdalene“.
Strana 197
22. Juli 1375. 197 Benessawer eiusdem sicht habet II dritel. Facit XXVI gr. et VIII p. sol. Fridhelm sicht consimilis habet III quartas. Facit XXX gr. sol. Procop eiusdem sicht habet IIJ quartas. Facit XXV gr. sol. Cuncz sicht consimilis habet III quartas. Facit XXX gr. sol. Johel sicht consimilis habet II dritel et I czol. Facit XXX gr. sol. Mach habet II fosten per XIIII gr. Facit XXVIII gr. sol. Czipser habet II fosten per XIIII gr. Facit XXVIII gr. sol. Wilhelm habet II fosten per XIIII gr. Facit XXVIII gr. sol. Hensel habet II fostn per XIIII gr. Facit XXVIII gr. sol. Colner sicht de XL gr. habet III quartas et I czol. Facit XXXIII gr. et IIII p. sol. Summa in hutta VIII sexag. XXXII gr. et IIII p. Vectoribus lapidum de Costelecz: Waloni de Costelecz pro IIII cur. XXXV gr. sol. Marsalconi ibidem pro IIII cur. XXXIII gr. sol. Hodconi pro II cur. XIII gr. sol. Duchaczio pro X cur. LXIIII gr. sol. De quorum fractura XXXIII gr. sol. Item pro lignis aput Vitkonem emptis ad pokstelum pro futuro anno Vj sexag. gr. sol. Item de vectura eorundem Hasconi LXIIII gr. sol. Item de vectura cementi et arene V gr. sol. Summa totalis huius ebdom. XXIII sexag. et XLVIII gr. et IIII p. fol. 15'. Anno domini MCCCLXXV°. Dominica quinta Exaudi. Ipso die festum Magdalene. [22. Juli.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Famulis laboris per ebdom. LXVI gr. sol. Carpentario XX gr. sol. Fabro de acutione XXI gr. sol. Item sex locatoribus unicuique per XVIII gr. Facit CVIII gr. sol. Item tribus muratoribus per XIIII gr. Facit XLII gr. sol. Item pro balneo III gr. sol. In hutta lapicide: Johan habet duos fosten per XIIII gr. Facit XXVIII gr. sol. Mertein sichte de XL gr. habet IIJ dritel. Facit XXXIII gr. et IIII p. sol. Rotenburger sicht de XL gr. habet IIIJ quartas. Facit XXXV gr. sol. Benessawer sichte consimilis habet II dritel. Facit XXVI gr. et VIII p. sol.
22. Juli 1375. 197 Benessawer eiusdem sicht habet II dritel. Facit XXVI gr. et VIII p. sol. Fridhelm sicht consimilis habet III quartas. Facit XXX gr. sol. Procop eiusdem sicht habet IIJ quartas. Facit XXV gr. sol. Cuncz sicht consimilis habet III quartas. Facit XXX gr. sol. Johel sicht consimilis habet II dritel et I czol. Facit XXX gr. sol. Mach habet II fosten per XIIII gr. Facit XXVIII gr. sol. Czipser habet II fosten per XIIII gr. Facit XXVIII gr. sol. Wilhelm habet II fosten per XIIII gr. Facit XXVIII gr. sol. Hensel habet II fostn per XIIII gr. Facit XXVIII gr. sol. Colner sicht de XL gr. habet III quartas et I czol. Facit XXXIII gr. et IIII p. sol. Summa in hutta VIII sexag. XXXII gr. et IIII p. Vectoribus lapidum de Costelecz: Waloni de Costelecz pro IIII cur. XXXV gr. sol. Marsalconi ibidem pro IIII cur. XXXIII gr. sol. Hodconi pro II cur. XIII gr. sol. Duchaczio pro X cur. LXIIII gr. sol. De quorum fractura XXXIII gr. sol. Item pro lignis aput Vitkonem emptis ad pokstelum pro futuro anno Vj sexag. gr. sol. Item de vectura eorundem Hasconi LXIIII gr. sol. Item de vectura cementi et arene V gr. sol. Summa totalis huius ebdom. XXIII sexag. et XLVIII gr. et IIII p. fol. 15'. Anno domini MCCCLXXV°. Dominica quinta Exaudi. Ipso die festum Magdalene. [22. Juli.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Famulis laboris per ebdom. LXVI gr. sol. Carpentario XX gr. sol. Fabro de acutione XXI gr. sol. Item sex locatoribus unicuique per XVIII gr. Facit CVIII gr. sol. Item tribus muratoribus per XIIII gr. Facit XLII gr. sol. Item pro balneo III gr. sol. In hutta lapicide: Johan habet duos fosten per XIIII gr. Facit XXVIII gr. sol. Mertein sichte de XL gr. habet IIJ dritel. Facit XXXIII gr. et IIII p. sol. Rotenburger sicht de XL gr. habet IIIJ quartas. Facit XXXV gr. sol. Benessawer sichte consimilis habet II dritel. Facit XXVI gr. et VIII p. sol.
Strana 198
198 29. Juli 1375. Mach habet II fosten per XIIII gr. Facit XXVIII gr. sol. Heninkein habet II fosten pro XXVIII gr. sol. Czipser habet duos fosten pro XXVIII gr. sol. Wilhelm habet I fosten pro XIIII gr. sol. Hensel habet II fosten pro XXVIII gr. sol. Summa in hutta IIII sexag. et IX gr. Vectoribus lapidum de Costelecz: Marsalconi pro IIII cur. XXXIII gr. sol. Nicolao de Praga pro IIII cur. XXXI gr. sol. Duchaczio de Costelecz pro IIII cur. XXX gr. sol. Waloni ibidem pro IX cur. LIIII gr. sol. De quorum fractura XXXV gr. sol. Item pro uhelnicze lapicidis IIII gr. sol. Item pro smigma et sepo III gr. Summa huius ebdom. XIII sexag. et V gr. Dominica sexta Dominus fortitudo. [29. Juli.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. laboris LXXVIII gr. sol. Carpentario XX gr. sol. Fabro de acutione XIX gr. item de IIII synon. V gr. sol. Item sex locatoribus unicuique per XX gr. Facit II sexag. gr. sol. Item duobus muratoribus per XVI gr. Facit XXXII gr. sol. In hutta lapicide: Warnhoffer et Colner sicht de XL gr. habent III quartas et I czol. Item habent duos fosten per XIIII gr. Facit LX gr. minus IIII p. sol. Mertein consimilis sichte habet II dritel. Item habet fostn pro XIIII gr. Facit XL gr. et VIII p. sol. Rotenburger et Benessawer sichte consimilis habent III quartas minus czol. Item habent II fostn per XIIII gr. Facit LVI gr. et VIII p. sol. Hensel et Henrich sicht habent II dritel pro XXVI gr. et VIII p. (sol.) Johan habet duos fostn per XIIII gr. Facit XXVIII gr. sol. Welfl habet unum fostn pro XIIII gr. sol. Mach habet duos fostn pro XXVIII gr. sol. Henniken habet II fostn pro XXVIII gr. sol. Czipser habet II fostn pro XXVIII gr. sol. Wilhelm habet II fostn pro XXVIII gr. sol. Hensel habet II fostn pro XXVIII gr. sol. Summa in hutta VI sexag. IIII gr. et IIII p.
198 29. Juli 1375. Mach habet II fosten per XIIII gr. Facit XXVIII gr. sol. Heninkein habet II fosten pro XXVIII gr. sol. Czipser habet duos fosten pro XXVIII gr. sol. Wilhelm habet I fosten pro XIIII gr. sol. Hensel habet II fosten pro XXVIII gr. sol. Summa in hutta IIII sexag. et IX gr. Vectoribus lapidum de Costelecz: Marsalconi pro IIII cur. XXXIII gr. sol. Nicolao de Praga pro IIII cur. XXXI gr. sol. Duchaczio de Costelecz pro IIII cur. XXX gr. sol. Waloni ibidem pro IX cur. LIIII gr. sol. De quorum fractura XXXV gr. sol. Item pro uhelnicze lapicidis IIII gr. sol. Item pro smigma et sepo III gr. Summa huius ebdom. XIII sexag. et V gr. Dominica sexta Dominus fortitudo. [29. Juli.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. laboris LXXVIII gr. sol. Carpentario XX gr. sol. Fabro de acutione XIX gr. item de IIII synon. V gr. sol. Item sex locatoribus unicuique per XX gr. Facit II sexag. gr. sol. Item duobus muratoribus per XVI gr. Facit XXXII gr. sol. In hutta lapicide: Warnhoffer et Colner sicht de XL gr. habent III quartas et I czol. Item habent duos fosten per XIIII gr. Facit LX gr. minus IIII p. sol. Mertein consimilis sichte habet II dritel. Item habet fostn pro XIIII gr. Facit XL gr. et VIII p. sol. Rotenburger et Benessawer sichte consimilis habent III quartas minus czol. Item habent II fostn per XIIII gr. Facit LVI gr. et VIII p. sol. Hensel et Henrich sicht habent II dritel pro XXVI gr. et VIII p. (sol.) Johan habet duos fostn per XIIII gr. Facit XXVIII gr. sol. Welfl habet unum fostn pro XIIII gr. sol. Mach habet duos fostn pro XXVIII gr. sol. Henniken habet II fostn pro XXVIII gr. sol. Czipser habet II fostn pro XXVIII gr. sol. Wilhelm habet II fostn pro XXVIII gr. sol. Hensel habet II fostn pro XXVIII gr. sol. Summa in hutta VI sexag. IIII gr. et IIII p.
Strana 199
5.—12. Aug. 1375. 199 Vectori lapidum de Costelecz: Waloni pro II cur. et fractura XVI gr. sol. Item de divisione plumbi VI gr. sol. Item pro carbonibus V gr. sol. Summa huius ebdom. XII sexag. XXXI gr. et IIII p. fol. 16. Dominica VIIa Omnes gentes. [5. Aug.] Parlerio XX gr. sol. Magistro Petro LVI gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. LVI gr. sol. Carpentario XX gr. sol. Fabro de acutione XIX gr. Item de VI synon. VIIJ gr. sol. Item quatuor locatoribus per XVIII gr. Facit LXXII gr. sol. Item uni muratori XIIII gr. sol. Item pro balneo III gr. In hutta lapicide: Johan habet duos fostn per XIIII gr. Facit XXVIII gr. sol. Mertein et Brabant sichte de XL gr. habent mediam ulnam et II czol. Item habent duos wel per I gr. Facit XXV gr. et IIII p. sol. Rotenburger et Colner habent consimilis sichte mediam ulnam. Item pro II wel II gr. Facit XXII gr. sol. Benessawer eiusdem sichte habet mediam ulnam et I czol, item pro wel I gr. Facit XXII gr. et VIII p. sol. Warnhoffer et Welfl habent sichte mediam ulnam et I czol, item pro II wel II gr. Facit XXIII gr. et VIII p. sol. Henrich et Polner habent sicht mediam ulnam cum I wel pro XXI gr. Procop habet I fostn pro XIIII gr. sol. Mach et Hensel sichte habent mediam ulnam et II czol cum II wel. Facit XXV gr. et VIII p. sol. Hennikein habet I fostn pro XIIII gr. sol. Czipser habet I fostn pro XIIII gr. sol. Wilhelm habet I fostn pro XIIII gr. sol. Cuncz habet lapidem pro VIII gr. sol. Summa in hutta III sexag. LII gr. et IIII p. Item pro carbonibus VI gr. sol. Item pro ovis II gr. sol. Summa huius ebdom. VIII sexag. XXXVII gr. et X p. Dominica VIIIa Suscepimus. [12. Aug.] Assumptio b. virginis feria quarta. Magistro operis LVI gr. sol. Wieczemilo VI gr. Parlerio XX gr. sol. Hutnemu IIII gr.
5.—12. Aug. 1375. 199 Vectori lapidum de Costelecz: Waloni pro II cur. et fractura XVI gr. sol. Item de divisione plumbi VI gr. sol. Item pro carbonibus V gr. sol. Summa huius ebdom. XII sexag. XXXI gr. et IIII p. fol. 16. Dominica VIIa Omnes gentes. [5. Aug.] Parlerio XX gr. sol. Magistro Petro LVI gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. LVI gr. sol. Carpentario XX gr. sol. Fabro de acutione XIX gr. Item de VI synon. VIIJ gr. sol. Item quatuor locatoribus per XVIII gr. Facit LXXII gr. sol. Item uni muratori XIIII gr. sol. Item pro balneo III gr. In hutta lapicide: Johan habet duos fostn per XIIII gr. Facit XXVIII gr. sol. Mertein et Brabant sichte de XL gr. habent mediam ulnam et II czol. Item habent duos wel per I gr. Facit XXV gr. et IIII p. sol. Rotenburger et Colner habent consimilis sichte mediam ulnam. Item pro II wel II gr. Facit XXII gr. sol. Benessawer eiusdem sichte habet mediam ulnam et I czol, item pro wel I gr. Facit XXII gr. et VIII p. sol. Warnhoffer et Welfl habent sichte mediam ulnam et I czol, item pro II wel II gr. Facit XXIII gr. et VIII p. sol. Henrich et Polner habent sicht mediam ulnam cum I wel pro XXI gr. Procop habet I fostn pro XIIII gr. sol. Mach et Hensel sichte habent mediam ulnam et II czol cum II wel. Facit XXV gr. et VIII p. sol. Hennikein habet I fostn pro XIIII gr. sol. Czipser habet I fostn pro XIIII gr. sol. Wilhelm habet I fostn pro XIIII gr. sol. Cuncz habet lapidem pro VIII gr. sol. Summa in hutta III sexag. LII gr. et IIII p. Item pro carbonibus VI gr. sol. Item pro ovis II gr. sol. Summa huius ebdom. VIII sexag. XXXVII gr. et X p. Dominica VIIIa Suscepimus. [12. Aug.] Assumptio b. virginis feria quarta. Magistro operis LVI gr. sol. Wieczemilo VI gr. Parlerio XX gr. sol. Hutnemu IIII gr.
Strana 200
200 12.—19. Aug. 1375. Famulis per ebdom. LIIII gr. sol. Carpentario XX gr. Sociis suis XX gr. sol. Fabro de acutione XX gr. Item de IIII sinon. V gr. sol. Item duobus locatoribus per XVIII gr. Facit XXXVI gr. sol. Item uni muratori XV gr. Item pro balneo I gr. sol. In hutta lapicide: Waczlaw, Benessawer, Mertein sichte de XL gr. habent IIJ quartas, item pro captelio XII gr., item pro II strepogen II gr. Facit XXXIX gr. sol. Wernher sichte de XL gr. habet J ulnam, item pro I wel I gr. Facit XXI gr. sol. Johan fostn de IX gr. habet II ulnas. Item aliud fostn habet pro XIIII gr. Facit XXXII gr. (sol.) Brabant et Mertein sicht de XL gr. habent J ulnam, item pro wel I gr. Facit XXI gr. sol. Rotenburger et Colner de consimili sicht habent tantum pro XXI gr. sol. Henrich et Polner de tali sicht habent etiam tantum pro XXI gr. sol. Fridell, Jesco et Procop sichte de XL gr. habent IIJ quartas, item pro captelio XII gr., item pro strepogen II gr. Facit XXXIX gr. sol. Warnhoffer et Welfl sichte de XL gr. habent IIJ quartas, item pro captelio XII gr., item pro strepogen II gr. Facit XXXIX gr. sol. Mach et Hensel sicht de XL gr. habent IIJ quartas, item pro captelio XII gr., item pro strepogen II gr. Facit XXXIX gr. sol. Hennikein fostn de IX gr. habet II ulnas pro XVIII gr. sol. Czipser eiusdem fostn habet II ulnas pro XVIII gr. sol. Wilhelm etiam fostn habet II ulnas pro XVIII gr. sol. Michel habet duos plum per XII gr. item habet XII capita pro XII gr. Facit XXXVI gr. sol. Summa in hutta VI sexag. et II gr. Vectoribus lapidum de Costelecz: Waloni ibidem pro VI cur. XLV gr. sol. Duchaczio pro VII cur. LIII gr. sol. Marsalconi pro VII cur. LVI gr. sol. De quorum fractura XXXVIII gr. sol. Summa huius ebdom. XIII sexag. et XXXI gr. fol. 16'. Anno domini MCCCLXXV. Dominica nona Ecce deus ad(iuva me). [19. Aug.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. LIIII gr. sol.
200 12.—19. Aug. 1375. Famulis per ebdom. LIIII gr. sol. Carpentario XX gr. Sociis suis XX gr. sol. Fabro de acutione XX gr. Item de IIII sinon. V gr. sol. Item duobus locatoribus per XVIII gr. Facit XXXVI gr. sol. Item uni muratori XV gr. Item pro balneo I gr. sol. In hutta lapicide: Waczlaw, Benessawer, Mertein sichte de XL gr. habent IIJ quartas, item pro captelio XII gr., item pro II strepogen II gr. Facit XXXIX gr. sol. Wernher sichte de XL gr. habet J ulnam, item pro I wel I gr. Facit XXI gr. sol. Johan fostn de IX gr. habet II ulnas. Item aliud fostn habet pro XIIII gr. Facit XXXII gr. (sol.) Brabant et Mertein sicht de XL gr. habent J ulnam, item pro wel I gr. Facit XXI gr. sol. Rotenburger et Colner de consimili sicht habent tantum pro XXI gr. sol. Henrich et Polner de tali sicht habent etiam tantum pro XXI gr. sol. Fridell, Jesco et Procop sichte de XL gr. habent IIJ quartas, item pro captelio XII gr., item pro strepogen II gr. Facit XXXIX gr. sol. Warnhoffer et Welfl sichte de XL gr. habent IIJ quartas, item pro captelio XII gr., item pro strepogen II gr. Facit XXXIX gr. sol. Mach et Hensel sicht de XL gr. habent IIJ quartas, item pro captelio XII gr., item pro strepogen II gr. Facit XXXIX gr. sol. Hennikein fostn de IX gr. habet II ulnas pro XVIII gr. sol. Czipser eiusdem fostn habet II ulnas pro XVIII gr. sol. Wilhelm etiam fostn habet II ulnas pro XVIII gr. sol. Michel habet duos plum per XII gr. item habet XII capita pro XII gr. Facit XXXVI gr. sol. Summa in hutta VI sexag. et II gr. Vectoribus lapidum de Costelecz: Waloni ibidem pro VI cur. XLV gr. sol. Duchaczio pro VII cur. LIII gr. sol. Marsalconi pro VII cur. LVI gr. sol. De quorum fractura XXXVIII gr. sol. Summa huius ebdom. XIII sexag. et XXXI gr. fol. 16'. Anno domini MCCCLXXV. Dominica nona Ecce deus ad(iuva me). [19. Aug.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. LIIII gr. sol.
Strana 201
19. Aug. 1375. 201 Carpentario XX gr. sol. Fabro de acutione XX gr. item de IIII synon. V gr. sol. Item duobus locatoribus per XX gr. Facit XL gr. sol. Item Paulo muratori XVI gr. sol. In hutta lapicide: Waczlaw, Brabant, Mertein, Rotenburger, Colner, Wernher, Hensel, Benes- sawer, Nicell, Polner, Welfl, Henrich et Mach habent sex sichtas de XL gr., cuiuslibet III quartas; item habent sex captela per XII gr. item pro strepogen XII gr. Facit IIII sex. minus VI gr. sol. Johan habet duos fostn per XIIII gr. Facit XXVIII gr. sol. Heninkein habet I fostn pro XIIII gr. sol. Czipser habet duos fostn per XIIII gr. Facit XXVIII gr. sol. Wilhelm habet duos fostn per XIIII gr. Facit XXVIII gr. sol. Summa in hutta V sexag. et XXXII gr. Vectoribus lapidum de Costelecz: Duchaczio de Costelecz pro VI cur. XLIIII gr. sol. Marsalconi ibidem pro V cur. XXXVII gr. sol. Waloni ibidem pro V cur. XXXVII gr. sol. Item de fractura eorundem XXIX gr. sol. Item de vectura cementi et arene VI gr. sol. Nota solutionem pro falangis ferreis in fenestris laboris anni presentis primo in maioribus fenestris sex ferra, quodlibet habens in longi- tudine VI ulnas et quartam per VIIJ gr. Facit IIII sexag. et XLI gr. Item ibidem sex ferra, habens quodlibet in longitudine X ulnas et J quartam cum I czol per VIIJ gr. Facit VIIJ sexag. et VIIJ gr. Item sex ferra, quodlibet habens in longitudine X ulnas per X gr. Facit X sexag. gr. Item in minoribus quinque fenestris decem ferra, quodlibet in longitudine habens VI ulnas minus quartam per VIIJ gr. Facit VII sexag. et X gr. Item ibidem quinque ferra, habentia in longitudine V ulnas et I quartam per X gr. Facit IIII sexag. et XXIIJ gr. Item X ferra cum foraminibus, quodlibet habens in longitudine III ulnas minus quartam, que in columpnis locata sunt, et habet per X gr. ulnam. Facit IIII sexag. et XXXV gr. Summa totalis pro ferramentis XXXVIII gr. (sic!) 1) et XXVI gr. Summa huius ebdom, inclusis falangis ferreis in fenestris quinquaginta sexag. et XXXII gr. 1) statt sexag.
19. Aug. 1375. 201 Carpentario XX gr. sol. Fabro de acutione XX gr. item de IIII synon. V gr. sol. Item duobus locatoribus per XX gr. Facit XL gr. sol. Item Paulo muratori XVI gr. sol. In hutta lapicide: Waczlaw, Brabant, Mertein, Rotenburger, Colner, Wernher, Hensel, Benes- sawer, Nicell, Polner, Welfl, Henrich et Mach habent sex sichtas de XL gr., cuiuslibet III quartas; item habent sex captela per XII gr. item pro strepogen XII gr. Facit IIII sex. minus VI gr. sol. Johan habet duos fostn per XIIII gr. Facit XXVIII gr. sol. Heninkein habet I fostn pro XIIII gr. sol. Czipser habet duos fostn per XIIII gr. Facit XXVIII gr. sol. Wilhelm habet duos fostn per XIIII gr. Facit XXVIII gr. sol. Summa in hutta V sexag. et XXXII gr. Vectoribus lapidum de Costelecz: Duchaczio de Costelecz pro VI cur. XLIIII gr. sol. Marsalconi ibidem pro V cur. XXXVII gr. sol. Waloni ibidem pro V cur. XXXVII gr. sol. Item de fractura eorundem XXIX gr. sol. Item de vectura cementi et arene VI gr. sol. Nota solutionem pro falangis ferreis in fenestris laboris anni presentis primo in maioribus fenestris sex ferra, quodlibet habens in longi- tudine VI ulnas et quartam per VIIJ gr. Facit IIII sexag. et XLI gr. Item ibidem sex ferra, habens quodlibet in longitudine X ulnas et J quartam cum I czol per VIIJ gr. Facit VIIJ sexag. et VIIJ gr. Item sex ferra, quodlibet habens in longitudine X ulnas per X gr. Facit X sexag. gr. Item in minoribus quinque fenestris decem ferra, quodlibet in longitudine habens VI ulnas minus quartam per VIIJ gr. Facit VII sexag. et X gr. Item ibidem quinque ferra, habentia in longitudine V ulnas et I quartam per X gr. Facit IIII sexag. et XXIIJ gr. Item X ferra cum foraminibus, quodlibet habens in longitudine III ulnas minus quartam, que in columpnis locata sunt, et habet per X gr. ulnam. Facit IIII sexag. et XXXV gr. Summa totalis pro ferramentis XXXVIII gr. (sic!) 1) et XXVI gr. Summa huius ebdom, inclusis falangis ferreis in fenestris quinquaginta sexag. et XXXII gr. 1) statt sexag.
Strana 202
202 26. Aug. 1375. fol. 17. Dominica Xma Dum clamarem. [26. Aug.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. XLVIII gr. sol. Fabro de acutione XXIII gr. sol. Item duobus locatoribus pro duobus diebus XVI gr. sol. Item uni muratori XVI gr. sol. In hutta lapicide: Waczlaw et Benessawer sichte de XLIIII gr. habent II dritel, item pro ancfanc et strepogen XIIII gr. Facit XLIII gr. et IIII p. sol. Johan habet duos fostn per XIIII gr. Facit XXVIII gr. sol. Mertein et Johel sicht de XLIIII gr. habent II dritel, item pro ancfang et strepogen IX gr. Facit XXXVIII gr. et IIII p. sol. Brabant et Polner sicht de XLIIII gr. habent II dritel, item pro ancfangen et strepogen XVIII gr. Facit XLVII gr. et IIII p. sol. Rotenburger et Colner sicht de XLIIII gr. habent II dritel, item pro ancfangen et strepogen XVIII gr. Facit XLVII gr. et IIII p. sol. Welfel et Sternberger sicht de XLIIII gr. habent III quartas, item pro ancfangen et strepogen XVIII gr. Facit LI gr. sol. Wernher, Henrich et Procop habent consimilem sichtam pro LI gr. sol. Mach et Hensel sicht de XLIIII gr. habent II dritel, item pro ancfangen et strepogen XIIII gr. Facit XLIII gr. et IIII p. sol. Wilhelm et Czipser habent duos fostn pro XXVIII gr. sol. Summa in hutta VI sexag. XVII gr. et VIII p. Vectoribus lapidum de Costelecz: Waloni de Costelecz pro III cur. XXI gr. sol. Duchaczio pro III cur. XVIIII gr. sol. Marsalconi pro III cur. XIX gr. sol. Nicolao de Praga pro II cur. XV gr. sol. De quorum fractura XX gr. sol. Nota cementum: Nota: Fancza Terclerus de presenti anno donavit nobis centum tinas cementi et post XLta V que tinas aput illum pro ecclesia emimus quamlibet tinam per XVI hallenses. Facit LX gr. sol. Item magistro Petro magistro operis pro lignis II sexag. gr. et hoc in suo pacto continetur. Summa huius ebdom. XIIII sexag. et VIII p. Hic terminatur labor presentis anni videlicet MCCCLXXVi et hoc in dominica Dum clamarem. Summa expensarum presentis anni VII.. XXXII sexag. XXXVII gr. et III p.
202 26. Aug. 1375. fol. 17. Dominica Xma Dum clamarem. [26. Aug.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. XLVIII gr. sol. Fabro de acutione XXIII gr. sol. Item duobus locatoribus pro duobus diebus XVI gr. sol. Item uni muratori XVI gr. sol. In hutta lapicide: Waczlaw et Benessawer sichte de XLIIII gr. habent II dritel, item pro ancfanc et strepogen XIIII gr. Facit XLIII gr. et IIII p. sol. Johan habet duos fostn per XIIII gr. Facit XXVIII gr. sol. Mertein et Johel sicht de XLIIII gr. habent II dritel, item pro ancfang et strepogen IX gr. Facit XXXVIII gr. et IIII p. sol. Brabant et Polner sicht de XLIIII gr. habent II dritel, item pro ancfangen et strepogen XVIII gr. Facit XLVII gr. et IIII p. sol. Rotenburger et Colner sicht de XLIIII gr. habent II dritel, item pro ancfangen et strepogen XVIII gr. Facit XLVII gr. et IIII p. sol. Welfel et Sternberger sicht de XLIIII gr. habent III quartas, item pro ancfangen et strepogen XVIII gr. Facit LI gr. sol. Wernher, Henrich et Procop habent consimilem sichtam pro LI gr. sol. Mach et Hensel sicht de XLIIII gr. habent II dritel, item pro ancfangen et strepogen XIIII gr. Facit XLIII gr. et IIII p. sol. Wilhelm et Czipser habent duos fostn pro XXVIII gr. sol. Summa in hutta VI sexag. XVII gr. et VIII p. Vectoribus lapidum de Costelecz: Waloni de Costelecz pro III cur. XXI gr. sol. Duchaczio pro III cur. XVIIII gr. sol. Marsalconi pro III cur. XIX gr. sol. Nicolao de Praga pro II cur. XV gr. sol. De quorum fractura XX gr. sol. Nota cementum: Nota: Fancza Terclerus de presenti anno donavit nobis centum tinas cementi et post XLta V que tinas aput illum pro ecclesia emimus quamlibet tinam per XVI hallenses. Facit LX gr. sol. Item magistro Petro magistro operis pro lignis II sexag. gr. et hoc in suo pacto continetur. Summa huius ebdom. XIIII sexag. et VIII p. Hic terminatur labor presentis anni videlicet MCCCLXXVi et hoc in dominica Dum clamarem. Summa expensarum presentis anni VII.. XXXII sexag. XXXVII gr. et III p.
Strana 203
2.—9. Sept. 1375. 203 Anno domini MCCCLXXV. fol. 17°. Dominica undecima, qua canitur Deus in loco. [2. Sept.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. LIIII gr. sol. Carpentario XX gr. Sociis suis XXX gr. sol. Fabro de acutione XXII gr. sol. In hutta ista septimana nichil. Vectoribus lapidum de Costelecz: Waloni de Costelecz pro VI cur. XLV gr. sol. Marsalconi ibidem pro V cur. XXXIII gr. sol. Duchaczio ibidem pro IIII cur. XXVI gr. sol. Item de fractura eorundem XXV gr. sol. Summa huius ebdom. V sexag. et XLI gr. Dominica XIIa Deus in adiutorium. [9. Sept.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. XX gr. sol. Carpentario XX gr. Sociis suis XXV gr. sol. Fabro de acutione XXI gr. sol. In hutta lapicide: Rotenburger et Polner sicht de XL gr. habent II dritel, item habent ancfang pro XIIII gr. Facit XL gr. et VIII p. sol. Fridell et Wernher habent sichte consimilis II dritel, item ancfangen mit wasserloth pro XVIII gr. Facit XLIIII gr. et VIII p. sol. Waczlaw et Colner sichte de XL gr. habent IIJ dritel, item ancfangen pro XIIII gr. Facit LI gr. et IIII p. sol. Mach et Fridell sicht consimilis habent IIIJ quartas, item habet anc- fangen pro XXIIII gr. Facit LVIIII gr. sol. Arnold et Benessawer sicht de XL gr. habent III quartas, item anc- fangen pro XXIIII gr. Facit LIIII gr. sol. Mertein et Procop sicht de XL gr. habent IIIJ quartas, item ancfangen pro XIIII gr. Facit XLVIIII gr. sol. Warnhoffer et Benessawer sicht de XL gr. habet IIJ dritel, item habent ancfangen mit loth pro XVIII gr. Facit LI gr. et IIII p. sol. Hensel, Arnold et Rotenburger sicht de XL gr. habent I ulnam minus II czol, item ancfangen pro XX gr. Facit LVI gr. et VIII p. sol. Jacub et Johel sicht de XL gr. habent IIJ dritel, item habent ancfangen pro XXIIII gr. Facit LVII gr. et IIII p. sol.
2.—9. Sept. 1375. 203 Anno domini MCCCLXXV. fol. 17°. Dominica undecima, qua canitur Deus in loco. [2. Sept.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. LIIII gr. sol. Carpentario XX gr. Sociis suis XXX gr. sol. Fabro de acutione XXII gr. sol. In hutta ista septimana nichil. Vectoribus lapidum de Costelecz: Waloni de Costelecz pro VI cur. XLV gr. sol. Marsalconi ibidem pro V cur. XXXIII gr. sol. Duchaczio ibidem pro IIII cur. XXVI gr. sol. Item de fractura eorundem XXV gr. sol. Summa huius ebdom. V sexag. et XLI gr. Dominica XIIa Deus in adiutorium. [9. Sept.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. XX gr. sol. Carpentario XX gr. Sociis suis XXV gr. sol. Fabro de acutione XXI gr. sol. In hutta lapicide: Rotenburger et Polner sicht de XL gr. habent II dritel, item habent ancfang pro XIIII gr. Facit XL gr. et VIII p. sol. Fridell et Wernher habent sichte consimilis II dritel, item ancfangen mit wasserloth pro XVIII gr. Facit XLIIII gr. et VIII p. sol. Waczlaw et Colner sichte de XL gr. habent IIJ dritel, item ancfangen pro XIIII gr. Facit LI gr. et IIII p. sol. Mach et Fridell sicht consimilis habent IIIJ quartas, item habet anc- fangen pro XXIIII gr. Facit LVIIII gr. sol. Arnold et Benessawer sicht de XL gr. habent III quartas, item anc- fangen pro XXIIII gr. Facit LIIII gr. sol. Mertein et Procop sicht de XL gr. habent IIIJ quartas, item ancfangen pro XIIII gr. Facit XLVIIII gr. sol. Warnhoffer et Benessawer sicht de XL gr. habet IIJ dritel, item habent ancfangen mit loth pro XVIII gr. Facit LI gr. et IIII p. sol. Hensel, Arnold et Rotenburger sicht de XL gr. habent I ulnam minus II czol, item ancfangen pro XX gr. Facit LVI gr. et VIII p. sol. Jacub et Johel sicht de XL gr. habent IIJ dritel, item habent ancfangen pro XXIIII gr. Facit LVII gr. et IIII p. sol.
Strana 204
204 16. Sept. 1375. Polner et Warnhoffer sicht de XL gr. habent III quartas et I czol, item habent ancfangen mit loth pro XX gr. Facit LI gr. et VIII p. sol. Czipser et Wilhelm sicht de XL gr. habent IIJ dritel, item ancfangen pro XVIII gr., item sicht de XLIIII gr. habent II dritel, item habent ancfangen pro IX gr. Faciunt in totum XC gr. minus IIII p. sol. Henrich et Sachss sicht de XLIIII gr. habe(n)t II dritel, item ancfang pro IX gr. Facit XXXVIII gr. et VIII p. sol. Brabant et Welf habe(n)t consimilis sichte tantum pro XXXVIII gr. et VIII p. Colner et Rotenburger sicht de XL gr. habent III quartas, item habent ancfang pro XIIII gr. Facit XLIIII gr. sol. Johan habet fosten pro XIIII gr. sol. Summa in hutta XII sexag. XX gr. et VIII p. sol. Vectoribus lapidum de Costelecz: Waloni de Costelecz pro VI cur. XLII gr. sol. Duchaczio ibidem pro VII cur. LII gr. sol. Marsalconi ibidem pro V cur. XXXVII gr. sol. Item de fractura eorundem XXXI gr. sol. Item Straconi pincherio de reformatione doleorum et tinarum XXIIII gr. sol. Summa totalis huius ebdom. XVIII sexag. XVIII gr. et VIII p. fol. 18. Dominica XIII Respice. [16. Sept.] In eadem IIIIor tempora. Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. XVIII gr. sol. Fabro de acutione XXII gr. sol. In hutta lapicide: Sternberger sicht de XL gr. habet IIJ dritel, item pro ancfangen XIIII gr. Facit XLVII gr. et IIII p. sol. Gerlach sicht de XL gr. habet III quartas, item pro ancfangen XXIIII gr. Facit LIIII gr. sol. Wernherus sicht de XL gr. habet III quartas minus I czol, item anc- fangen XXIIII gr. Facit LII gr. et IIII p. sol. Waczlaw sicht de XL gr. habet III quartas, item pro ancfangen XXIIII gr. Facit LIIII gr. sol. Jacub et Jesco sicht de XL gr. habent III quartas et I czoll, item pro ancfangen XVIII gr. Facit XLIX gr. et VIII p. sol.
204 16. Sept. 1375. Polner et Warnhoffer sicht de XL gr. habent III quartas et I czol, item habent ancfangen mit loth pro XX gr. Facit LI gr. et VIII p. sol. Czipser et Wilhelm sicht de XL gr. habent IIJ dritel, item ancfangen pro XVIII gr., item sicht de XLIIII gr. habent II dritel, item habent ancfangen pro IX gr. Faciunt in totum XC gr. minus IIII p. sol. Henrich et Sachss sicht de XLIIII gr. habe(n)t II dritel, item ancfang pro IX gr. Facit XXXVIII gr. et VIII p. sol. Brabant et Welf habe(n)t consimilis sichte tantum pro XXXVIII gr. et VIII p. Colner et Rotenburger sicht de XL gr. habent III quartas, item habent ancfang pro XIIII gr. Facit XLIIII gr. sol. Johan habet fosten pro XIIII gr. sol. Summa in hutta XII sexag. XX gr. et VIII p. sol. Vectoribus lapidum de Costelecz: Waloni de Costelecz pro VI cur. XLII gr. sol. Duchaczio ibidem pro VII cur. LII gr. sol. Marsalconi ibidem pro V cur. XXXVII gr. sol. Item de fractura eorundem XXXI gr. sol. Item Straconi pincherio de reformatione doleorum et tinarum XXIIII gr. sol. Summa totalis huius ebdom. XVIII sexag. XVIII gr. et VIII p. fol. 18. Dominica XIII Respice. [16. Sept.] In eadem IIIIor tempora. Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. XVIII gr. sol. Fabro de acutione XXII gr. sol. In hutta lapicide: Sternberger sicht de XL gr. habet IIJ dritel, item pro ancfangen XIIII gr. Facit XLVII gr. et IIII p. sol. Gerlach sicht de XL gr. habet III quartas, item pro ancfangen XXIIII gr. Facit LIIII gr. sol. Wernherus sicht de XL gr. habet III quartas minus I czol, item anc- fangen XXIIII gr. Facit LII gr. et IIII p. sol. Waczlaw sicht de XL gr. habet III quartas, item pro ancfangen XXIIII gr. Facit LIIII gr. sol. Jacub et Jesco sicht de XL gr. habent III quartas et I czoll, item pro ancfangen XVIII gr. Facit XLIX gr. et VIII p. sol.
Strana 205
23.—30. Sept. 1375. 205 Warnhoffer et Dyetrich sicht de XL gr. habent III) quartas, item pro ancfanc XVIII gr. Facit LIII gr. sol. Arnold et Pessik sicht de XL gr. habent III quartas minus czol, item pro ancfangen XXIII gr. Facit LII gr. et VIII p. sol. Summa in hutta VI sexag. II gr. et VIII p. Vectoribus lapidum de Costelecz: Duchaczio ibidem pro VI cur. XLII gr. sol. Waloni ibidem pro V cur. XXXV gr. sol. Marsalconi ibidem pro VI cur. XXXVII gr. sol. Pessiconi de Praga pro XXXVI gr. sol. Item de fractura eorundem XXXVI gr. Summa huius ebdom. XI sexag. XIIII gr. et VIII p. Dominica XIIII. Protector noster. [23. Sept.] Feria VIta s. Wenceslai. Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Famulis per ebdom. XXII gr. sol. Fabro de acutione XXII gr. sol. In hutta lapicide nichil ista septimana. Vectoribus lapidum de Costelecz: Marsalconi de Costelecz pro IIII cur. XXIIII gr. sol. Waloni ibidem pro V cur. XXXIII gr. sol. Duchaczio ibidem pro III cur. XXI gr. sol. Item de fractura eorundem XIX gr. sol. Summa huius ebdom. III sexag. et XLVII gr. fol. 18. Anno domini MCCCLXXV. Dominica XVma Inclina domine. [30. Sept.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. XXIIII gr. sol. Carpentario XX gr. Sociis suis XXV gr. sol. Fabro de acutione XXI gr. sol. In hutta lapicide: Fridell sichte de XL gr. habet IIJ dritel, item pro ancfanc XIIII gr. Facit XLVII gr. et IIII p. sol. Hennikein sicht de XL gr. habet III quartas, item pro ancfanc XVIII gr. Facit XLVIII gr. sol.
23.—30. Sept. 1375. 205 Warnhoffer et Dyetrich sicht de XL gr. habent III) quartas, item pro ancfanc XVIII gr. Facit LIII gr. sol. Arnold et Pessik sicht de XL gr. habent III quartas minus czol, item pro ancfangen XXIII gr. Facit LII gr. et VIII p. sol. Summa in hutta VI sexag. II gr. et VIII p. Vectoribus lapidum de Costelecz: Duchaczio ibidem pro VI cur. XLII gr. sol. Waloni ibidem pro V cur. XXXV gr. sol. Marsalconi ibidem pro VI cur. XXXVII gr. sol. Pessiconi de Praga pro XXXVI gr. sol. Item de fractura eorundem XXXVI gr. Summa huius ebdom. XI sexag. XIIII gr. et VIII p. Dominica XIIII. Protector noster. [23. Sept.] Feria VIta s. Wenceslai. Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Famulis per ebdom. XXII gr. sol. Fabro de acutione XXII gr. sol. In hutta lapicide nichil ista septimana. Vectoribus lapidum de Costelecz: Marsalconi de Costelecz pro IIII cur. XXIIII gr. sol. Waloni ibidem pro V cur. XXXIII gr. sol. Duchaczio ibidem pro III cur. XXI gr. sol. Item de fractura eorundem XIX gr. sol. Summa huius ebdom. III sexag. et XLVII gr. fol. 18. Anno domini MCCCLXXV. Dominica XVma Inclina domine. [30. Sept.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. XXIIII gr. sol. Carpentario XX gr. Sociis suis XXV gr. sol. Fabro de acutione XXI gr. sol. In hutta lapicide: Fridell sichte de XL gr. habet IIJ dritel, item pro ancfanc XIIII gr. Facit XLVII gr. et IIII p. sol. Hennikein sicht de XL gr. habet III quartas, item pro ancfanc XVIII gr. Facit XLVIII gr. sol.
Strana 206
206 30. Sept. — 7. Oct. 1375. Czipser, Wilhelm, Nicell sicht de XL gr. habent IJ ulnas, item pro duobus ancfanc pro uno XVIII gr. et pro alio VII gr. Facit LXXXVI gr. et VIII p. sol. Mach sicht de XI. gr. habet I ulnam minus II czol, item pro ancfanc XXIIII gr. Facit LX gr. et VIII p. sol. Gerlach sicht de XL gr. habet III quartas et I czol, item pro ancfanc XXIIII gr. Facit LV gr. et VIII p. sol. Sachss sicht de XL gr. habet II dritel et I czol, item pro ancfanc XXVII gr. Facit LV gr. et IIII p. sol. Wernherus sichte de XL gr. habet II dritel et I czol, item pro ancfanc XIIII gr. Facit XLII gr. et IIII p. sol. Arnoldus sicht de XL gr. habet II dritel, item pro ancfanc XVIII gr. Facit XLIIII gr. et VIII p. sol. Warnhoffer sicht de XL gr. habet IIJ dritel, item pro ancfanc XVIII gr. Facit LI gr. IIII p. sol. Waczlaw sicht de XL gr. habet III quartas et I czol, item pro ancfanc XXIIII gr. Facit LV gr. et VIII p. sol. Jesco et Henrich sicht de XL gr. habent II dritel, item pro ancfanc XXVII gr. Facit LIII gr. et VIII p. sol. Pessic et Dietrich sicht habent II dritel, item pro ancfanc V gr. Facit XXXI gr. et VIII p. sol. Rotenburger sicht de XL gr. habet III quartas, item pro ancfanc XXIIII gr. Facit LIIII gr. sol. Summa in hutta XI sexag. et XXVII gr. Item locatoribus, qui in estate laboraverunt, finales dedimus III fertones gr. Vectoribus lapidum de Costelecz: Waloni de Costelecz pro V cur. XLII gr. sol. Duchaczio ibidem pro III cur. XX gr. sol. Marsalconi pro IIII cur. XXIIII gr. sol. De fractura eorundem XXII gr. sol. Item pro pice ad reformanda lignea canalia VII gr. Item pro claviculis VIII gr. Summa huius ebdom. XVII sexag. XI gr. Dominica XVI Miserere mihi domine. [7. Oct.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. XLII gr. sol. Carpentario XX gr. sol. Fabro de acutione XXII gr. sol.
206 30. Sept. — 7. Oct. 1375. Czipser, Wilhelm, Nicell sicht de XL gr. habent IJ ulnas, item pro duobus ancfanc pro uno XVIII gr. et pro alio VII gr. Facit LXXXVI gr. et VIII p. sol. Mach sicht de XI. gr. habet I ulnam minus II czol, item pro ancfanc XXIIII gr. Facit LX gr. et VIII p. sol. Gerlach sicht de XL gr. habet III quartas et I czol, item pro ancfanc XXIIII gr. Facit LV gr. et VIII p. sol. Sachss sicht de XL gr. habet II dritel et I czol, item pro ancfanc XXVII gr. Facit LV gr. et IIII p. sol. Wernherus sichte de XL gr. habet II dritel et I czol, item pro ancfanc XIIII gr. Facit XLII gr. et IIII p. sol. Arnoldus sicht de XL gr. habet II dritel, item pro ancfanc XVIII gr. Facit XLIIII gr. et VIII p. sol. Warnhoffer sicht de XL gr. habet IIJ dritel, item pro ancfanc XVIII gr. Facit LI gr. IIII p. sol. Waczlaw sicht de XL gr. habet III quartas et I czol, item pro ancfanc XXIIII gr. Facit LV gr. et VIII p. sol. Jesco et Henrich sicht de XL gr. habent II dritel, item pro ancfanc XXVII gr. Facit LIII gr. et VIII p. sol. Pessic et Dietrich sicht habent II dritel, item pro ancfanc V gr. Facit XXXI gr. et VIII p. sol. Rotenburger sicht de XL gr. habet III quartas, item pro ancfanc XXIIII gr. Facit LIIII gr. sol. Summa in hutta XI sexag. et XXVII gr. Item locatoribus, qui in estate laboraverunt, finales dedimus III fertones gr. Vectoribus lapidum de Costelecz: Waloni de Costelecz pro V cur. XLII gr. sol. Duchaczio ibidem pro III cur. XX gr. sol. Marsalconi pro IIII cur. XXIIII gr. sol. De fractura eorundem XXII gr. sol. Item pro pice ad reformanda lignea canalia VII gr. Item pro claviculis VIII gr. Summa huius ebdom. XVII sexag. XI gr. Dominica XVI Miserere mihi domine. [7. Oct.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. XLII gr. sol. Carpentario XX gr. sol. Fabro de acutione XXII gr. sol.
Strana 207
14. Oct. 1875. 207 In hutta presenti septimana nichil fuit, quod nondum sunt completi lapides. Vectoribus lapidum de Costelecz: Waloni de Costelecz pro II cur. XVIII gr. sol. Duchaczio pro II cur. XVI gr. sol. Marsalconi pro IIII cur. XXXII gr. sol. De fractura eorundem XVII gr. sol. Summa huius ebdom. IIIIor sexag. et XIII gr. fol. 19. Dominica XVII Justus es. [14. Oct.] Feria tertia festum s. Galli. Magistro operis LVI gr. Item pro veste hiemali IIIIor sexag. sol. Item Parlerio XVI gr. Item eidem pro pelicio LXXX gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. XXXII gr. sol. Carpentario XVI gr. Item eidem pro suo censu in termino sancti Galli II sexag. gr. Fabro XXII gr. Item eidem unam sexag. pro tunica hiemali sol. In hutta lapicide: Pessico sichte de XL gr. habet III quartas minus czol, item pro ancfanc X gr. Facit XXXVI gr. et VIII p. sol. Wernherus sichte de XL gr. habet unam ulnam minus czol, item pro ancfanc XVI gr. Facit LII gr. et VIII p. sol. Dietrich sicht de XL gr. habet III quartas minus czol, item pro ancfanc XVIII gr. Facit XLIIII gr. et VIII p. sol. Fridell sicht de XL gr. (habet) IIJ quartas, item ancfanc pro XVIII gr. Facit XLIIII gr. Waczlaw sicht de XL gr. habet III quartas, pro ancfanc V gr. Facit XXXV gr. sol. Gerlach sicht de XL gr. habet I] ulnas minus II czol, item pro uno ancfanc X gr. et pro alio XXIIII gr. Facit LXXXVII gr. et IIII p. sol. Arnoldus sicht de XL gr. habet III quartas et pro ancfanc X gr. Facit XL gr. Jesco sicht de XL gr. habet II dritel, item pro ancfanc XII gr. Facit XXXVIII gr. et VIII p. sol. Czipser, Henrich, Nicell, Wilhelm sicht habent VIIJ quartas, item pro duobus ancfanc per XX gr. Facit II sexag. minus V gr. sol. Swab Henrich sicht de XL gr. habet II dritel et I czol, item pro ancfanc V gr. Facit XXXV gr. sol.
14. Oct. 1875. 207 In hutta presenti septimana nichil fuit, quod nondum sunt completi lapides. Vectoribus lapidum de Costelecz: Waloni de Costelecz pro II cur. XVIII gr. sol. Duchaczio pro II cur. XVI gr. sol. Marsalconi pro IIII cur. XXXII gr. sol. De fractura eorundem XVII gr. sol. Summa huius ebdom. IIIIor sexag. et XIII gr. fol. 19. Dominica XVII Justus es. [14. Oct.] Feria tertia festum s. Galli. Magistro operis LVI gr. Item pro veste hiemali IIIIor sexag. sol. Item Parlerio XVI gr. Item eidem pro pelicio LXXX gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. XXXII gr. sol. Carpentario XVI gr. Item eidem pro suo censu in termino sancti Galli II sexag. gr. Fabro XXII gr. Item eidem unam sexag. pro tunica hiemali sol. In hutta lapicide: Pessico sichte de XL gr. habet III quartas minus czol, item pro ancfanc X gr. Facit XXXVI gr. et VIII p. sol. Wernherus sichte de XL gr. habet unam ulnam minus czol, item pro ancfanc XVI gr. Facit LII gr. et VIII p. sol. Dietrich sicht de XL gr. habet III quartas minus czol, item pro ancfanc XVIII gr. Facit XLIIII gr. et VIII p. sol. Fridell sicht de XL gr. (habet) IIJ quartas, item ancfanc pro XVIII gr. Facit XLIIII gr. Waczlaw sicht de XL gr. habet III quartas, pro ancfanc V gr. Facit XXXV gr. sol. Gerlach sicht de XL gr. habet I] ulnas minus II czol, item pro uno ancfanc X gr. et pro alio XXIIII gr. Facit LXXXVII gr. et IIII p. sol. Arnoldus sicht de XL gr. habet III quartas et pro ancfanc X gr. Facit XL gr. Jesco sicht de XL gr. habet II dritel, item pro ancfanc XII gr. Facit XXXVIII gr. et VIII p. sol. Czipser, Henrich, Nicell, Wilhelm sicht habent VIIJ quartas, item pro duobus ancfanc per XX gr. Facit II sexag. minus V gr. sol. Swab Henrich sicht de XL gr. habet II dritel et I czol, item pro ancfanc V gr. Facit XXXV gr. sol.
Strana 208
208 21.—28. Oct. 1375. Sachss sicht de XL gr. habet III J quartas, item pro ancfanc X gr. Facit XLV gr. sol. Warnhoffer sicht de XL gr. habet III quartas et I czol, item pro ancfanc X gr. Facit XLIII gr. et IIII p. sol. Michel cum socio per sex ebdom. habet XXXII plum, quodlibet per XII gr. Facit VI sexag. et XXIIII gr. sol. Summa in hutta XVI sexag. XL gr. et IIII p. Vectoribus lapidum de Costelecz: Duchaczio de Costelecz pro VI cur. XLV gr. sol. Marsalconi ibidem pro VI cur. XXXVIIII gr. sol. Waloni ibidem pro V cur. XXXVI gr. sol. Item de fractura eorundem XXXII gr. sol. Item pincherio Stracze, qui reformavit dolea pro aqua et alia vasa per estatem, facta ratione dedimus XXXII gr. Item Andree notario et rectori pro isto termino in suo salario IIII sexag. gr. Summa huius ebdom, incluso salario officialium videlicet XXXIIII sexag. XXXIIII gr. et IIII p. fol. 19'. Dominica XVIII“ Da pacem. [21. Oct.] Parlerio XVI gr. sol. Hutnemu III gr. sol. Magistro operis LVI gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol. Famulis per ebdom. XXVI gr. sol. Carpentario XVI gr. sol. Fabro de acutione XIX gr. item de VIII sinon. X gr. sol. In hutta ista septimana nichil. Vectoribus lapidum de Costelecz: Waloni de Costelecz pro IIII cur. XXVII gr. sol. Duchaczio pro V cur. XXXI gr. sol. Summa huius ebdom. III sexag. et XXVIII gr. Dominica XIXa Salus populi. Ipso die Symonis et Jude apostolorum. [28. Oct.] Parlerio XVI gr. sol. Magistro operis LVI gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol. Hutnemu III gr. sol. Famulis per ebdom. XII gr. sol. Carpentario XVI gr. sol. Fabro de acutione XXII gr. item de IIII synon. V gr. sol. In hutta lapicide: Pessico sicht de XL gr. habet III quartas, item pro ancfanc V gr. Facit XXXV gr. sol.
208 21.—28. Oct. 1375. Sachss sicht de XL gr. habet III J quartas, item pro ancfanc X gr. Facit XLV gr. sol. Warnhoffer sicht de XL gr. habet III quartas et I czol, item pro ancfanc X gr. Facit XLIII gr. et IIII p. sol. Michel cum socio per sex ebdom. habet XXXII plum, quodlibet per XII gr. Facit VI sexag. et XXIIII gr. sol. Summa in hutta XVI sexag. XL gr. et IIII p. Vectoribus lapidum de Costelecz: Duchaczio de Costelecz pro VI cur. XLV gr. sol. Marsalconi ibidem pro VI cur. XXXVIIII gr. sol. Waloni ibidem pro V cur. XXXVI gr. sol. Item de fractura eorundem XXXII gr. sol. Item pincherio Stracze, qui reformavit dolea pro aqua et alia vasa per estatem, facta ratione dedimus XXXII gr. Item Andree notario et rectori pro isto termino in suo salario IIII sexag. gr. Summa huius ebdom, incluso salario officialium videlicet XXXIIII sexag. XXXIIII gr. et IIII p. fol. 19'. Dominica XVIII“ Da pacem. [21. Oct.] Parlerio XVI gr. sol. Hutnemu III gr. sol. Magistro operis LVI gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol. Famulis per ebdom. XXVI gr. sol. Carpentario XVI gr. sol. Fabro de acutione XIX gr. item de VIII sinon. X gr. sol. In hutta ista septimana nichil. Vectoribus lapidum de Costelecz: Waloni de Costelecz pro IIII cur. XXVII gr. sol. Duchaczio pro V cur. XXXI gr. sol. Summa huius ebdom. III sexag. et XXVIII gr. Dominica XIXa Salus populi. Ipso die Symonis et Jude apostolorum. [28. Oct.] Parlerio XVI gr. sol. Magistro operis LVI gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol. Hutnemu III gr. sol. Famulis per ebdom. XII gr. sol. Carpentario XVI gr. sol. Fabro de acutione XXII gr. item de IIII synon. V gr. sol. In hutta lapicide: Pessico sicht de XL gr. habet III quartas, item pro ancfanc V gr. Facit XXXV gr. sol.
Strana 209
4. Nov. 1375. 209 Arnoldus sicht de XL gr. habet III quartas, item pro ancfanc X gr. Facit XL gr. sol. Waczlaw sicht habet III quartas minus czol, item pro ancfanc X gr. Facit XXXVIII gr. et IIII p. sol. Fridell sicht habet III quartas et czol, item pro ancfanc XVI gr. Facit XLVII gr. et VIII p. sol. Dietrich sicht habet IIIJ quartas, item pro ancfanc XX gr. Facit LV gr. sol. Heninkein sicht de XL gr. habet IIJ dritel, item pro ancfanc XX gr. Facit LIII gr. et IIII p. sol. Noremberger1) sicht habet I ulnam minus II czol, item pro ancfanc XVIII gr. Facit LIIII gr. et IIII p. sol. Mach sicht de XL gr. habet IIJ dritel, item pro ancfanc XX gr. Facit LIII gr. et IIII p. sol. Warnhoffer habet tantum quantum Mach etiam pro LIII gr. et IIII p. sol. Czipser habet duos fostn per XIIII gr. Facit XXVIII gr. sol. Sternberger habet I fostn per XIIII gr. sol. Summa in hutta VII sexag. LII gr. et IIII p. Vectoribus lapidum de Sluh: Waloni de Costelecz pro III cur. XXIII gr. sol. Duchaczio pro II cur. XIII gr. sol. Item pro sepo II gr. sol. Item pro fune ad bigam in hutta VI gr. Summa huius ebdom. X sexag. L gr. et IIII p. fol. 20. Dominica XXma Omnia que fecisti. [4. Nov.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XVI gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol. Hutnemu III gr. sol. Famulis per ebdom. XXII gr. sol. Carpentario XVI gr. sol. Fabro de acutione XXIII gr. sol. In hutta lapicide: Gerlach habet unum thabernaculum pro XLVI gr. sol. Wernherus habet thabernaculum pro XLIII gr. sol. Jesco habet thabernaculum pro XLVI gr. sol. Arnoldus habet thabernaculum pro XL gr. sol. Sachss habet thabernaculum pro XLIII gr. sol. Fridell habet thabernaculum pro XL gr. sol. Wierczpurger zims de V gr. habet IIII ulnus minus V czol. Facit XIX gr. sol. 1) Nürnberger. Neuwirth, Wochenrechnungen. 14
4. Nov. 1375. 209 Arnoldus sicht de XL gr. habet III quartas, item pro ancfanc X gr. Facit XL gr. sol. Waczlaw sicht habet III quartas minus czol, item pro ancfanc X gr. Facit XXXVIII gr. et IIII p. sol. Fridell sicht habet III quartas et czol, item pro ancfanc XVI gr. Facit XLVII gr. et VIII p. sol. Dietrich sicht habet IIIJ quartas, item pro ancfanc XX gr. Facit LV gr. sol. Heninkein sicht de XL gr. habet IIJ dritel, item pro ancfanc XX gr. Facit LIII gr. et IIII p. sol. Noremberger1) sicht habet I ulnam minus II czol, item pro ancfanc XVIII gr. Facit LIIII gr. et IIII p. sol. Mach sicht de XL gr. habet IIJ dritel, item pro ancfanc XX gr. Facit LIII gr. et IIII p. sol. Warnhoffer habet tantum quantum Mach etiam pro LIII gr. et IIII p. sol. Czipser habet duos fostn per XIIII gr. Facit XXVIII gr. sol. Sternberger habet I fostn per XIIII gr. sol. Summa in hutta VII sexag. LII gr. et IIII p. Vectoribus lapidum de Sluh: Waloni de Costelecz pro III cur. XXIII gr. sol. Duchaczio pro II cur. XIII gr. sol. Item pro sepo II gr. sol. Item pro fune ad bigam in hutta VI gr. Summa huius ebdom. X sexag. L gr. et IIII p. fol. 20. Dominica XXma Omnia que fecisti. [4. Nov.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XVI gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol. Hutnemu III gr. sol. Famulis per ebdom. XXII gr. sol. Carpentario XVI gr. sol. Fabro de acutione XXIII gr. sol. In hutta lapicide: Gerlach habet unum thabernaculum pro XLVI gr. sol. Wernherus habet thabernaculum pro XLIII gr. sol. Jesco habet thabernaculum pro XLVI gr. sol. Arnoldus habet thabernaculum pro XL gr. sol. Sachss habet thabernaculum pro XLIII gr. sol. Fridell habet thabernaculum pro XL gr. sol. Wierczpurger zims de V gr. habet IIII ulnus minus V czol. Facit XIX gr. sol. 1) Nürnberger. Neuwirth, Wochenrechnungen. 14
Strana 210
210 11. Nov. 1375. Hansel (sic!) sicht de XXXVI gr. habet II dritel et I czol. Facit XXVI gr. sol. Pessico sicht de XXXVI gr. habet III quartas minus czol. Facit XXVJ gr. sol. Polner sicht consimilis habet III quartas minus czol. Facit XXVJ gr. sol. Sternberger habet I fostn pro XIIII gr. sol. Jurgen zims de V gr. habet VII quartas. Facit VIII gr. et IX p. sol. Wilhelm habet fostn pro XIIII gr. item medii fostn de IIIJ gr. habet II ulnas. Facit XXI gr. sol. Wolgmut et Cracawer zims de V gr. habe(n)t IIIJ ulnas minus J quartam et czol, item sicht de XXXVI gr. habe(n)t II dritell. Facit XLIIJ gr. sol. Hennikein habet I fostn pro XIIII gr. sol. Czipser habet II fostn per XIIII gr. Facit XXVIII gr. sol. Mertlinus zims de V gr. habet IIJ ulnas et II czol. Facit XIII gr. sol. Summa in hutta VIII sexag. XV gr. et III p. Vectoribus lapidum: Waloni de Costelecz pro I cur. VI gr. sol. Michaeli de Zelenecz pro V cur. XXVIJ gr. sol. Summa huius ebdom. XI sexag. VII gr. et IX p. fol. 20'. Anno domini MCCCLXXV°. Dominica XXI. In voluntate. Festum s. Martini ipso die. [1I. Nov.] Magistro operis LVI gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol. Famulis per ebdom. XXVI gr. sol. Carpentario XVI gr. sol. Fabro de acutione XXIIII gr. sol. Parlerio XVI gr. sol. Hutnemu III gr. sol. In hutta lapicide : Waczlaw habet thabernaculum pro XLVI gr. sol. Wierczpurger sicht de XXXVI gr. habet II dritel. Facit XXIIII gr. sol. Jacub Sachss habet thabernaculum pro XLIII gr. sol. Pessico sicht de XXXVI gr. habet III quartas minus czol. Facit XXVJ gr. sol. Dietrich sicht consimilis habet III quartas et I czol. Facit XXVIIIJ gr. sol. Sternberger habet fostn pro XIIII gr. sol. Hensel habet fostn pro XIIII gr. sol. Jurgen sicht de XXXVI gr. habet II dritel. Facit XXIIII gr. sol. Wilhelm habet fostn pro XIIII gr. sol. Hennikein habet fostn pro XIIII gr. sol.
210 11. Nov. 1375. Hansel (sic!) sicht de XXXVI gr. habet II dritel et I czol. Facit XXVI gr. sol. Pessico sicht de XXXVI gr. habet III quartas minus czol. Facit XXVJ gr. sol. Polner sicht consimilis habet III quartas minus czol. Facit XXVJ gr. sol. Sternberger habet I fostn pro XIIII gr. sol. Jurgen zims de V gr. habet VII quartas. Facit VIII gr. et IX p. sol. Wilhelm habet fostn pro XIIII gr. item medii fostn de IIIJ gr. habet II ulnas. Facit XXI gr. sol. Wolgmut et Cracawer zims de V gr. habe(n)t IIIJ ulnas minus J quartam et czol, item sicht de XXXVI gr. habe(n)t II dritell. Facit XLIIJ gr. sol. Hennikein habet I fostn pro XIIII gr. sol. Czipser habet II fostn per XIIII gr. Facit XXVIII gr. sol. Mertlinus zims de V gr. habet IIJ ulnas et II czol. Facit XIII gr. sol. Summa in hutta VIII sexag. XV gr. et III p. Vectoribus lapidum: Waloni de Costelecz pro I cur. VI gr. sol. Michaeli de Zelenecz pro V cur. XXVIJ gr. sol. Summa huius ebdom. XI sexag. VII gr. et IX p. fol. 20'. Anno domini MCCCLXXV°. Dominica XXI. In voluntate. Festum s. Martini ipso die. [1I. Nov.] Magistro operis LVI gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol. Famulis per ebdom. XXVI gr. sol. Carpentario XVI gr. sol. Fabro de acutione XXIIII gr. sol. Parlerio XVI gr. sol. Hutnemu III gr. sol. In hutta lapicide : Waczlaw habet thabernaculum pro XLVI gr. sol. Wierczpurger sicht de XXXVI gr. habet II dritel. Facit XXIIII gr. sol. Jacub Sachss habet thabernaculum pro XLIII gr. sol. Pessico sicht de XXXVI gr. habet III quartas minus czol. Facit XXVJ gr. sol. Dietrich sicht consimilis habet III quartas et I czol. Facit XXVIIIJ gr. sol. Sternberger habet fostn pro XIIII gr. sol. Hensel habet fostn pro XIIII gr. sol. Jurgen sicht de XXXVI gr. habet II dritel. Facit XXIIII gr. sol. Wilhelm habet fostn pro XIIII gr. sol. Hennikein habet fostn pro XIIII gr. sol.
Strana 211
18.—25. Nov. 1375. 211 Czipser habet fostn pro XIIII gr. sol. Fridell et Mach sichte habent IIJ dritel pro XXX gr. sol. Summa in hutta IIII sexag. et LI gr. Item duobus muratoribus, qui reformaverunt pavimentum in antiqua et nova ecclesia, pro duobus diebus VIII gr. sol. Item pro sexcentis lateribus ad predictam reformationem XXI gr. sol. Item de vectura laterum et arene IX gr. sol. Sumus huius ebdom. VII sexag. et LIIII gr. Dominica XXIIa Si iniquitates. [18. Nov.] Magistro operis LVI gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol. Famulis per ebdom. XXXIII gr. sol. Carpentario XVI gr. sol. Fabro de acutione XXII gr. sol. Parlerio XVI gr. sol. Hutnemu III gr. sol. In hutta lapicide: Wernherus habet thabernaculum pro XLVI gr. sol. Jesco et Waczlaw sicht de XXXVI gr. habent III quartas et I czol. Facit XXVIIIJ gr. sol. Jesco preterea de consimili sichta habet tantum pro XXVIIIJ gr. sol. Arnoldus sichte de XXXVI gr. habet III quartas. Facit XXVII gr. sol. Duo Wierczpurger sicht habent IJ ulnas minus II czol. Facit LI gr. sol. Polner sicht de XXXVI gr. habet II dritel. Facit XXIIII gr. sol. Jacub Sachz habet thabernaculum pro XL gr. sol. Sternberger fostn de IX gr. habet VIJ quartas. Facit XIIIIJ gr. sol. Hensel habet fostn pro XIIII gr. sol. Jurgen sicht de XXXVI gr. habet III quartas. Facit XXVII gr. sol. Mach habet fostn pro XIIII gr. sol. Wilhelm habet fostn pro XIIII gr. sol. Wolgmuth sicht de XXXVI gr. habet II dritel et I czol. Facit XXVJ gr. sol. Cracawer sicht habet III quartas et I czol. Facit XXVIII] gr. sol. Hennikein habet fostn pro XIIII gr. sol. Czipser habet fostn pro XIIII gr. sol. Summa in hutta VI sexag. LJ gr. Duchaczio de Costelecz pro IIII cur. XXXI gr. sol. Item pro mille lateribus ad reformandum pavimentum ecclesie dedimus XXX gr. Summa huius ebdom. X sexag. et XXIJ gr. fol. 21. Dominica ultima. Dicit dominus. Ipso die festum s. Katherine. [25. Nov.] Parlerio XVI gr. sol. Hutnemu III gr. sol. Magistro operis LVI gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol. 14*
18.—25. Nov. 1375. 211 Czipser habet fostn pro XIIII gr. sol. Fridell et Mach sichte habent IIJ dritel pro XXX gr. sol. Summa in hutta IIII sexag. et LI gr. Item duobus muratoribus, qui reformaverunt pavimentum in antiqua et nova ecclesia, pro duobus diebus VIII gr. sol. Item pro sexcentis lateribus ad predictam reformationem XXI gr. sol. Item de vectura laterum et arene IX gr. sol. Sumus huius ebdom. VII sexag. et LIIII gr. Dominica XXIIa Si iniquitates. [18. Nov.] Magistro operis LVI gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol. Famulis per ebdom. XXXIII gr. sol. Carpentario XVI gr. sol. Fabro de acutione XXII gr. sol. Parlerio XVI gr. sol. Hutnemu III gr. sol. In hutta lapicide: Wernherus habet thabernaculum pro XLVI gr. sol. Jesco et Waczlaw sicht de XXXVI gr. habent III quartas et I czol. Facit XXVIIIJ gr. sol. Jesco preterea de consimili sichta habet tantum pro XXVIIIJ gr. sol. Arnoldus sichte de XXXVI gr. habet III quartas. Facit XXVII gr. sol. Duo Wierczpurger sicht habent IJ ulnas minus II czol. Facit LI gr. sol. Polner sicht de XXXVI gr. habet II dritel. Facit XXIIII gr. sol. Jacub Sachz habet thabernaculum pro XL gr. sol. Sternberger fostn de IX gr. habet VIJ quartas. Facit XIIIIJ gr. sol. Hensel habet fostn pro XIIII gr. sol. Jurgen sicht de XXXVI gr. habet III quartas. Facit XXVII gr. sol. Mach habet fostn pro XIIII gr. sol. Wilhelm habet fostn pro XIIII gr. sol. Wolgmuth sicht de XXXVI gr. habet II dritel et I czol. Facit XXVJ gr. sol. Cracawer sicht habet III quartas et I czol. Facit XXVIII] gr. sol. Hennikein habet fostn pro XIIII gr. sol. Czipser habet fostn pro XIIII gr. sol. Summa in hutta VI sexag. LJ gr. Duchaczio de Costelecz pro IIII cur. XXXI gr. sol. Item pro mille lateribus ad reformandum pavimentum ecclesie dedimus XXX gr. Summa huius ebdom. X sexag. et XXIJ gr. fol. 21. Dominica ultima. Dicit dominus. Ipso die festum s. Katherine. [25. Nov.] Parlerio XVI gr. sol. Hutnemu III gr. sol. Magistro operis LVI gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol. 14*
Strana 212
212 2. Dec. 1375. Famulis per ebdom. XXIIII gr. sol. Carpentario XVI gr. sol. Fabro de acutione XXIII gr. sol. In hutta nichil ista septimana. Item Paulo muratori cum socio et famulis, qui pavimentum reforma- verunt per totam ecclesiam novam et antiquam, XXVIIJ gr. sol. Summa huius ebdom. due sexag. et Lta gr. Dominica prima in adventu Ad te levavi. [2. Dec.] Parlerio XVI gr. sol. Magistro operis LVI gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol. Hutnemu III gr. sol. Famulis per ebdom. XIII gr. sol. Carpentario XVI gr. sol. Fabro de acutione XXIIII gr. sol. In hutta lapicide : Wernherus habet failerstein mit zims pro X gr. sol. Fridell zims de V gr. habet V quartas. Item sicht de XXXVI gr. habet III quartas. Item habet failerstein pro X gr. Facit XLIII gr. et III p. sol. Gerlach et Hensel sicht de XXXVI gr. habent III quartas et I czol. Item zims de V gr. habent IIJ ulnas. Facit XLI gr. sol. Pessic et Dietrich sicht de XXXVI gr. habent III quartas. Item zims habent II ulnas. Item failerstein pro X gr. Facit XLVIJ gr. sol. Hanz habet failerstein pro X gr. Item zims de V gr. habet IIIJ dritel. Facit XVI gr. et VIII p. sol. Duo Wierczpurger sicht habent III quartas et I czol. Facit XXVIII) gr. sol. Item habent failerstein pro X gr. sol. Sternberger fostn de IX gr. habet IJ ulnas. Item medii zims de IIIJ gr. habet IIJ ulnas et J quartam. Facit XXII gr. et VIII p. sol. Hensel habet II fostn per XIIII gr. Facit XXVIII gr. sol. Mach habet II fostn etiam pro XXVIII gr. sol. Wilhelm fostn de IX gr. habet IJ ulnas. Item medii zims de IIIJ gr. habet IIII ulnas et dritel. Facit XXVIII gr. et VIII p. sol. Wolgmut et Jurgen sicht de XXXVI gr. habent III quartas et I czol. Item zims de V gr. habent II ulnas. Facit XXXVIIIJ gr. sol. Cracawer sicht de XXXVI gr. habet II dritel et I czol. Item habet failerstein pro X gr. Facit XXXVJ gr. sol. Hennikein fostn de IX gr. habet III ulnas minus quartam. Facit XXIIII gr. et IX p. sol. Czipser medii fostn de IIIJ gr. habet IX ulnas minus medium dritel. Facit XXXI gr. sol. Jacub Sachz sicht habet III quartas et I czol. Facit XXVIIIJ gr. sol.
212 2. Dec. 1375. Famulis per ebdom. XXIIII gr. sol. Carpentario XVI gr. sol. Fabro de acutione XXIII gr. sol. In hutta nichil ista septimana. Item Paulo muratori cum socio et famulis, qui pavimentum reforma- verunt per totam ecclesiam novam et antiquam, XXVIIJ gr. sol. Summa huius ebdom. due sexag. et Lta gr. Dominica prima in adventu Ad te levavi. [2. Dec.] Parlerio XVI gr. sol. Magistro operis LVI gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol. Hutnemu III gr. sol. Famulis per ebdom. XIII gr. sol. Carpentario XVI gr. sol. Fabro de acutione XXIIII gr. sol. In hutta lapicide : Wernherus habet failerstein mit zims pro X gr. sol. Fridell zims de V gr. habet V quartas. Item sicht de XXXVI gr. habet III quartas. Item habet failerstein pro X gr. Facit XLIII gr. et III p. sol. Gerlach et Hensel sicht de XXXVI gr. habent III quartas et I czol. Item zims de V gr. habent IIJ ulnas. Facit XLI gr. sol. Pessic et Dietrich sicht de XXXVI gr. habent III quartas. Item zims habent II ulnas. Item failerstein pro X gr. Facit XLVIJ gr. sol. Hanz habet failerstein pro X gr. Item zims de V gr. habet IIIJ dritel. Facit XVI gr. et VIII p. sol. Duo Wierczpurger sicht habent III quartas et I czol. Facit XXVIII) gr. sol. Item habent failerstein pro X gr. sol. Sternberger fostn de IX gr. habet IJ ulnas. Item medii zims de IIIJ gr. habet IIJ ulnas et J quartam. Facit XXII gr. et VIII p. sol. Hensel habet II fostn per XIIII gr. Facit XXVIII gr. sol. Mach habet II fostn etiam pro XXVIII gr. sol. Wilhelm fostn de IX gr. habet IJ ulnas. Item medii zims de IIIJ gr. habet IIII ulnas et dritel. Facit XXVIII gr. et VIII p. sol. Wolgmut et Jurgen sicht de XXXVI gr. habent III quartas et I czol. Item zims de V gr. habent II ulnas. Facit XXXVIIIJ gr. sol. Cracawer sicht de XXXVI gr. habet II dritel et I czol. Item habet failerstein pro X gr. Facit XXXVJ gr. sol. Hennikein fostn de IX gr. habet III ulnas minus quartam. Facit XXIIII gr. et IX p. sol. Czipser medii fostn de IIIJ gr. habet IX ulnas minus medium dritel. Facit XXXI gr. sol. Jacub Sachz sicht habet III quartas et I czol. Facit XXVIIIJ gr. sol.
Strana 213
9. Dec. 1375. 213 Herman habet X gargal, quodlibet per VI gr. Facit LX gr. sol. Arnoldus habet failerstein pro X gr. item zims de V gr. habet II J ulnas et J quartam. Facit XXIII gr. et I p. sol. Dietrich habet failerstein pro X gr. item zims de V gr. habet IIIJ dritel. Facit XV gr. et X p. sol. Summa in hutta IX sexag. XX gr. et X p. Item pro scopis II gr. sol. Item pro sepo et Colomast III gr. sol. Item pro fune in huttam V gr. sol. Summa huius ebdom. XI sexag. XLII gr. et X p. Anno domini MCCCLXXVto. fol. 21°. Dominica secunda. Populus Syon. [9. Dec.] Parlerio XVI gr. sol. Magistro operis LVI gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol. Hutnemu III gr. sol. Famulis per ebdom. XXV gr. sol. Carpentario XVI gr. sol. Fabro de acutione XXI gr. sol. In hutta lapicide: Arnold zims de V gr. habet V ulnas. Facit XXV gr. sol. Hanz zims de V gr. habet IIII ulnas et J quartam. Item zims de III gr. habet VI ulnas minus quartam. Facit XXXVIIII gr. sol. Polner zims de V gr. habet IIII dritel. Item failerpogen de XIIII gr. habet II dritel et I czol. Facit XVI gr. et VII p. sol. Sachss zims de IIIJ gr. habet III ulnas. Facit XJ gr. sol. Wernherus zims de III gr. habet VJ ulnas. Facit XVIJ gr. sol. Fridell zims de V gr. habet IX quartas. Item failerpogen de XIIII gr. habet III quartas. Facit XXI gr. et IX p. sol. Sternberger fostn medii de IIIJ gr. habet IIIIJ ulnas. Facit XV gr. et IX p. (sol.) Hensel habet fostn pro XIIII gr. sol. Mach habet fostn pro XIIII gr. sol. Wierczpurper failerpogen de XIIII gr. habet II dritel et I czol pro X gr. (sol.) Dietrich failerpogen de XIIII gr. habet II dritel. Item zims de V gr. habet II ulnas 1) et I dritel. Facit XXI gr. sol. Cracawer zims de V gr. habet IIJ ulnas et J quartam.2) Item failer- pogen de XVI gr. habet III quartas. Facit XXV gr. et II p. sol. 1) Vorher „dritel“ durchstrichen. 2) Vorher „dri“ durchstrichen.
9. Dec. 1375. 213 Herman habet X gargal, quodlibet per VI gr. Facit LX gr. sol. Arnoldus habet failerstein pro X gr. item zims de V gr. habet II J ulnas et J quartam. Facit XXIII gr. et I p. sol. Dietrich habet failerstein pro X gr. item zims de V gr. habet IIIJ dritel. Facit XV gr. et X p. sol. Summa in hutta IX sexag. XX gr. et X p. Item pro scopis II gr. sol. Item pro sepo et Colomast III gr. sol. Item pro fune in huttam V gr. sol. Summa huius ebdom. XI sexag. XLII gr. et X p. Anno domini MCCCLXXVto. fol. 21°. Dominica secunda. Populus Syon. [9. Dec.] Parlerio XVI gr. sol. Magistro operis LVI gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol. Hutnemu III gr. sol. Famulis per ebdom. XXV gr. sol. Carpentario XVI gr. sol. Fabro de acutione XXI gr. sol. In hutta lapicide: Arnold zims de V gr. habet V ulnas. Facit XXV gr. sol. Hanz zims de V gr. habet IIII ulnas et J quartam. Item zims de III gr. habet VI ulnas minus quartam. Facit XXXVIIII gr. sol. Polner zims de V gr. habet IIII dritel. Item failerpogen de XIIII gr. habet II dritel et I czol. Facit XVI gr. et VII p. sol. Sachss zims de IIIJ gr. habet III ulnas. Facit XJ gr. sol. Wernherus zims de III gr. habet VJ ulnas. Facit XVIJ gr. sol. Fridell zims de V gr. habet IX quartas. Item failerpogen de XIIII gr. habet III quartas. Facit XXI gr. et IX p. sol. Sternberger fostn medii de IIIJ gr. habet IIIIJ ulnas. Facit XV gr. et IX p. (sol.) Hensel habet fostn pro XIIII gr. sol. Mach habet fostn pro XIIII gr. sol. Wierczpurper failerpogen de XIIII gr. habet II dritel et I czol pro X gr. (sol.) Dietrich failerpogen de XIIII gr. habet II dritel. Item zims de V gr. habet II ulnas 1) et I dritel. Facit XXI gr. sol. Cracawer zims de V gr. habet IIJ ulnas et J quartam.2) Item failer- pogen de XVI gr. habet III quartas. Facit XXV gr. et II p. sol. 1) Vorher „dritel“ durchstrichen. 2) Vorher „dri“ durchstrichen.
Strana 214
214 16. Dec. 1375. Gerlach failerpogen de XIIII gr. habet III quartas. Facit XJ gr. sol. Jurgen zims de V gr. habet II ulnas minus quartam. Item zims de III gr. habet IIJ ulnas et II czol. Item failerpogen de XIIII gr. habet IIJ quartas. Facit XXV gr. et III p. (sol.) Wilhelm medii fostn de IIIJ gr. habet V ulnas et dritel. Facit XVII gr. et VIII p. sol. Wolgmut failerpogen de XIIII gr. habet II dritel. Facit IX gr. et IIII p. (sol.) Hennikein medii fostn de IIIJ gr. habet VI ulnas minus quartam. Facit XX gr. et II p. sol. Czipser medii fostn de IIIJ gr. habet V ulnas minus J dritel. Facit XVII gr. sol. Pessik zims de V gr. habet VIIIJ quartas. Item failerpogen de XIIII gr. habet IIII dritel. Facit XXVIIII gr. et III p. sol. Summa in hutta VI sexag, minus I1 gr. Item Straccze pincherio pro II tinis III gr. sol. Summa huius ebdom. VIII sexag. et XXIIJ gr. fol. 22. Dominica IIIa Gaudete. [16. Dec.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XVI gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol. Hutnemu III gr. sol. Famulis per ebdom., qui de hutta educunt lapides, XXII gr. sol. Carpentario XVI gr. sol. Fabro de acutione XIX gr. sol. Item pro paucis IIII gr. sol. In hutta lapicide: Arnoldus failerpogen de XIIII gr. habet II dritel. Item zims de III gr. habet III ulnas minus quartam. Facit XVII gr. et VII p. sol. Duo Wierczpurger failerpogen de XVI gr. habent II ulnas et I czol. Item zims de III gr. habent III ulnas et J quartam. Facit XXXIIII gr. sol. Sachss zims de V gr. habet III ulnas et J dritel. Item zims de III gr. habet II J ulnas et I czol. Facit XXI gr. et IX p. sol. Gerlach failerpogen de XVI gr. habet III quartas. Item zims de III gr. habet VIIIJ quartas. Facit XVIII gr. et IIII p. sol. Wernher failerpogen de XIIII gr. habet III quartas. Item zims de III gr. habet III quartas. Facit XV gr. et IX p. sol. Fridell zims de V gr. habet II ulnas et II czol. Item zims de III gr. habet II ulnas et IJ quartas. Facit XVIIJ gr. sol. Polener failerpogen de XVI gr. habet IIIJ quartas pro XIIII gr. sol. Sternberger habet I fostn pro XIIII gr. Item medii fostn de IIIJ gr. habet IJ ulnas. Facit XIX gr. et III p. sol.
214 16. Dec. 1375. Gerlach failerpogen de XIIII gr. habet III quartas. Facit XJ gr. sol. Jurgen zims de V gr. habet II ulnas minus quartam. Item zims de III gr. habet IIJ ulnas et II czol. Item failerpogen de XIIII gr. habet IIJ quartas. Facit XXV gr. et III p. (sol.) Wilhelm medii fostn de IIIJ gr. habet V ulnas et dritel. Facit XVII gr. et VIII p. sol. Wolgmut failerpogen de XIIII gr. habet II dritel. Facit IX gr. et IIII p. (sol.) Hennikein medii fostn de IIIJ gr. habet VI ulnas minus quartam. Facit XX gr. et II p. sol. Czipser medii fostn de IIIJ gr. habet V ulnas minus J dritel. Facit XVII gr. sol. Pessik zims de V gr. habet VIIIJ quartas. Item failerpogen de XIIII gr. habet IIII dritel. Facit XXVIIII gr. et III p. sol. Summa in hutta VI sexag, minus I1 gr. Item Straccze pincherio pro II tinis III gr. sol. Summa huius ebdom. VIII sexag. et XXIIJ gr. fol. 22. Dominica IIIa Gaudete. [16. Dec.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XVI gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol. Hutnemu III gr. sol. Famulis per ebdom., qui de hutta educunt lapides, XXII gr. sol. Carpentario XVI gr. sol. Fabro de acutione XIX gr. sol. Item pro paucis IIII gr. sol. In hutta lapicide: Arnoldus failerpogen de XIIII gr. habet II dritel. Item zims de III gr. habet III ulnas minus quartam. Facit XVII gr. et VII p. sol. Duo Wierczpurger failerpogen de XVI gr. habent II ulnas et I czol. Item zims de III gr. habent III ulnas et J quartam. Facit XXXIIII gr. sol. Sachss zims de V gr. habet III ulnas et J dritel. Item zims de III gr. habet II J ulnas et I czol. Facit XXI gr. et IX p. sol. Gerlach failerpogen de XVI gr. habet III quartas. Item zims de III gr. habet VIIIJ quartas. Facit XVIII gr. et IIII p. sol. Wernher failerpogen de XIIII gr. habet III quartas. Item zims de III gr. habet III quartas. Facit XV gr. et IX p. sol. Fridell zims de V gr. habet II ulnas et II czol. Item zims de III gr. habet II ulnas et IJ quartas. Facit XVIIJ gr. sol. Polener failerpogen de XVI gr. habet IIIJ quartas pro XIIII gr. sol. Sternberger habet I fostn pro XIIII gr. Item medii fostn de IIIJ gr. habet IJ ulnas. Facit XIX gr. et III p. sol.
Strana 215
23.—30. Dec. 1375. 215 Hensel habet fostn pro XIIII gr. sol. Mach habet fostn pro XIIII gr. sol. Wilhelm medii fostn de IIIJ gr. habet IIII ulnas et IJ quartas. Facit XV gr. et IIII p. sol. Wolgmut failerpogen de XVI gr. habet II dritel. Item zims de III gr. habet VIIJ quartas. Facit XVI gr. et IIII p. sol. Cracawer failerpogen de XIIII gr. habet II dritel. Item zims de III gr. habet VIIJ quartas. Facit XV gr. sol. Czipser medii fostn de IIIJ gr. habet III ulnas et J dritel. Facit XI gr. et I p. sol. Pessico zims de III gr. habet IIII ulnas et I drittl. Item zims de V gr. II ulnas et I czol. Facit XXIII gr. et II p. sol. Jurgen failerpogen de XVI gr. habet II dritel. Facit X gr. et VIII p. sol. Summa in hutta IIII sexag. XXXVII gr. et IX p. Vectori lapidum de Sluh:1) Jesconi pro VII cur. LIII gr. sol. Summa huius ebdom. VII sexag. L gr. et IX p. Dominica IIIIa Memento. [23. Dec.] Feria tertia Nativitas Christi. Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XVI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol. Famulis, qui de hutta educunt lapides, XII gr. sol. Carpentario XVI gr. sol. Fabro de acutione VIII gr. pro duobus diebus sol. In hutta nichil. Summa huius ebdom. due sexag. minus IIII gr. Anno domini M CCCLXXVto. fol. 22°. Dominica ultima huius anni Dum medium silentium. [30. Dec.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XVI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Famulis per ebdom. XXIIII gr. sol. Carpentario magistro XVI gr. sol. Fabro de acutione XXIII gr. sol. In hutta lapicide: Gerlach claifzims de II gr. habet II ulnas et I] quartam. Item habet duos fostn per III gr. Facit X gr. et VIIII p. sol. Wernherus claifzims de II gr. habet IIJ ulnas. Item habet II fostn per III gr. Facit XI gr. sol. 1) Im Bezirke Brandeis a. d. Elbe.
23.—30. Dec. 1375. 215 Hensel habet fostn pro XIIII gr. sol. Mach habet fostn pro XIIII gr. sol. Wilhelm medii fostn de IIIJ gr. habet IIII ulnas et IJ quartas. Facit XV gr. et IIII p. sol. Wolgmut failerpogen de XVI gr. habet II dritel. Item zims de III gr. habet VIIJ quartas. Facit XVI gr. et IIII p. sol. Cracawer failerpogen de XIIII gr. habet II dritel. Item zims de III gr. habet VIIJ quartas. Facit XV gr. sol. Czipser medii fostn de IIIJ gr. habet III ulnas et J dritel. Facit XI gr. et I p. sol. Pessico zims de III gr. habet IIII ulnas et I drittl. Item zims de V gr. II ulnas et I czol. Facit XXIII gr. et II p. sol. Jurgen failerpogen de XVI gr. habet II dritel. Facit X gr. et VIII p. sol. Summa in hutta IIII sexag. XXXVII gr. et IX p. Vectori lapidum de Sluh:1) Jesconi pro VII cur. LIII gr. sol. Summa huius ebdom. VII sexag. L gr. et IX p. Dominica IIIIa Memento. [23. Dec.] Feria tertia Nativitas Christi. Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XVI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol. Famulis, qui de hutta educunt lapides, XII gr. sol. Carpentario XVI gr. sol. Fabro de acutione VIII gr. pro duobus diebus sol. In hutta nichil. Summa huius ebdom. due sexag. minus IIII gr. Anno domini M CCCLXXVto. fol. 22°. Dominica ultima huius anni Dum medium silentium. [30. Dec.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XVI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Famulis per ebdom. XXIIII gr. sol. Carpentario magistro XVI gr. sol. Fabro de acutione XXIII gr. sol. In hutta lapicide: Gerlach claifzims de II gr. habet II ulnas et I] quartam. Item habet duos fostn per III gr. Facit X gr. et VIIII p. sol. Wernherus claifzims de II gr. habet IIJ ulnas. Item habet II fostn per III gr. Facit XI gr. sol. 1) Im Bezirke Brandeis a. d. Elbe.
Strana 216
216 30. Dec. 1375. Fridell habet claifzims IIJ ulnas et II fostn pro XI gr. sol. Jesco claifzims habet II ulnas et J dritel. Item habet II fostn per III gr. Facit X gr. et IIII p. sol. Arnold claifzims habet IX quartas et II fostn pro XJ gr. sol. Waczlaw claifzims habet II ulnas minus II czol. Item habet I fostn pro III gr. Facit VI gr. et X p. sol. Duo Wierczpurger claifzims habent X ulnas. Item habent VII fostn. Item zims de III gr. habent IIII ulnas et 1 quartam. Facit LIIIJ gr. sol. Sachss claifzims habet IX quartas et II fostn pro XJ gr. sol. Jurgen claifzims habet IIII ulnas minus J quartam. Item habet III fostn per III gr. Facit XVI gr. et IX p. sol. Polner claifzims habet VIII] quartas. Item habet II fostn per III gr. Item zims de III gr. habet II ulnas minus I czol. Facit XX gr. et I p. sol. Dietrich failerpogen de XVI gr. habet III quartas et II czol. Item claifzims habet II ulnas et 1 dritel. Item habet I fostn pro III gr. Facit XX gr. et VIII p. (sol.) Benessawer claifzims habet IIII ulnas et I] quartas. Item habet III fostn per III gr. Facit XVII gr. et IX p. sol. Sternberger medii fostn de IIIJ gr. habet V ulnas et medium dritel. Facit XVIII gr. sol. Hensel claifzims habet III ulnas et dritel. Item habet III fostn per III gr. Facit XV gr. et VIII p. sol. Mach claifzims habet VIIIJ quartas. Item habet II fostn per III gr. Facit XIIII gr. et III p. sol. Pessico claifzims habet V ulnas et II dritel. Item habet IIIIor fostn per III gr. Facit XXIII gr. et IIII p. sol. Czipser medii fostn de IIIJ gr. habet habet (sic!) VI ulnas minus 1 quartam. Facit XX gr. et VII p. sol. Hennikein medii fosten de IIIJ gr. habet III ulnas pro XJ gr. sol. Cracawer claifzims habet IIII ulnas minus dritel. Item habet II fostn per III gr. Item zims de III gr. habet IJ ulnas. Facit XVII gr. et X p. sol. Wolgmut claifzims habet IIJ ulnas. Item fostn de III gr. habet II. Facit XI gr. sol. Wilhelm fostn de IX gr. habet V dritel. Item medii fostn de IIIJ gr. habet III quartas. Facit XVII J gr. sol. Summa in hutta V sexag. XLVIII gr. et IIII p. Vectori lapidum de Sluh: Jacub de Sluh pro VI cur. XLII gr. sol. Summa huius ebdom. VIII sexag. LV gr. ct IIII p. Finis huius anni.
216 30. Dec. 1375. Fridell habet claifzims IIJ ulnas et II fostn pro XI gr. sol. Jesco claifzims habet II ulnas et J dritel. Item habet II fostn per III gr. Facit X gr. et IIII p. sol. Arnold claifzims habet IX quartas et II fostn pro XJ gr. sol. Waczlaw claifzims habet II ulnas minus II czol. Item habet I fostn pro III gr. Facit VI gr. et X p. sol. Duo Wierczpurger claifzims habent X ulnas. Item habent VII fostn. Item zims de III gr. habent IIII ulnas et 1 quartam. Facit LIIIJ gr. sol. Sachss claifzims habet IX quartas et II fostn pro XJ gr. sol. Jurgen claifzims habet IIII ulnas minus J quartam. Item habet III fostn per III gr. Facit XVI gr. et IX p. sol. Polner claifzims habet VIII] quartas. Item habet II fostn per III gr. Item zims de III gr. habet II ulnas minus I czol. Facit XX gr. et I p. sol. Dietrich failerpogen de XVI gr. habet III quartas et II czol. Item claifzims habet II ulnas et 1 dritel. Item habet I fostn pro III gr. Facit XX gr. et VIII p. (sol.) Benessawer claifzims habet IIII ulnas et I] quartas. Item habet III fostn per III gr. Facit XVII gr. et IX p. sol. Sternberger medii fostn de IIIJ gr. habet V ulnas et medium dritel. Facit XVIII gr. sol. Hensel claifzims habet III ulnas et dritel. Item habet III fostn per III gr. Facit XV gr. et VIII p. sol. Mach claifzims habet VIIIJ quartas. Item habet II fostn per III gr. Facit XIIII gr. et III p. sol. Pessico claifzims habet V ulnas et II dritel. Item habet IIIIor fostn per III gr. Facit XXIII gr. et IIII p. sol. Czipser medii fostn de IIIJ gr. habet habet (sic!) VI ulnas minus 1 quartam. Facit XX gr. et VII p. sol. Hennikein medii fosten de IIIJ gr. habet III ulnas pro XJ gr. sol. Cracawer claifzims habet IIII ulnas minus dritel. Item habet II fostn per III gr. Item zims de III gr. habet IJ ulnas. Facit XVII gr. et X p. sol. Wolgmut claifzims habet IIJ ulnas. Item fostn de III gr. habet II. Facit XI gr. sol. Wilhelm fostn de IX gr. habet V dritel. Item medii fostn de IIIJ gr. habet III quartas. Facit XVII J gr. sol. Summa in hutta V sexag. XLVIII gr. et IIII p. Vectori lapidum de Sluh: Jacub de Sluh pro VI cur. XLII gr. sol. Summa huius ebdom. VIII sexag. LV gr. ct IIII p. Finis huius anni.
Strana 217
6. Jän. 1376. 217 Anno domini MCCCLXXVIto. fol. 23. Dominica, qua canitur In excelso. [6. Jän.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XVI gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol. Hutnemu III gr. sol. Famulis per ebdom. XXVIII gr. sol. Carpentario XVI gr. Socio suo X gr. sol. Fabro de acutione XXV gr. sol. In hutta lapicide: Gerart habet duos lapides dictos widerleger, quemlibet per XX gr. sol. Wernher habet duos lapides widerleger, unum pro XX et alium pro XVIII gr. sol. Jesco habet unum lapidem widerleger per XX gr. sol. Arnoldus habet duos widerleger, unum pro XX et alium pro XVIII gr. sol. Waclaw minus failerpogen de XIIII gr. habet III quartas et I czol. Item claifzims de II gr. habet II ulnas et dritel. Item habet II fostn per III gr. Facit XXI gr. et IX p. sol. Duo Wierczpurger habent zimstein pro X gr. Item claifzims de II gr. habent X ulnas. Item habent VIII fostn per III gr. Facit LIIII gr. sol. Zachss habet zimstein pro VIII gr. Item failerpogen pro XIIII gr. habet III quartas. Facit XVIIIJ gr. sol. Fridell habet duos zimstein per VIII gr. Facit XVI gr. sol. Polner claifzims de II gr. habet IX quartas. Item habet II fostn per III gr. Item habet unum zimstein pro VIII gr. Facit XVIIIJ gr. sol. Dietrich failerpogen de XIIII gr. habet II dritel et I czol. Facit X gr. sol. Benessawer failerpogen de XII gr. habet III quartas. Item failerpogen de XIIII gr. habet II dritel. Facit XVIII gr. et IIII p. sol. Sternberger medii fostn de IIIJ gr. habet V ulnas. Facit XVIIJ gr. sol. Jurgen habet duos zimstein per VIII gr. Item failerpogen de XII gr. habet IIJ quartas. Facit XXIIIJ gr. sol. Hensel habet unum zimstein pro VIII gr. Item claifzims habet IX quartas. Item habet II fostn per III gr. Facit XVIIIJ gr. sol. Mach habet duos zimstein, unum pro X et alium pro VIII gr. sol. Pessico failerpogen de XIIII gr. habet VJ quartas. Item habet zimstein pro VIII gr. Facit XXVII gr. et III p. sol. Czipser fostn de IX gr. habet IIIJ dritel. Item medii fostn de IIIJ gr. habet IIII ulnas et II dritel. Facit XXVI gr. et X p. sol. Hennikein medii fostn de IIIJ gr. habet IX ulnas. Facit XXXIJ gr. sol. Cracawer habet zimstein pro VIII gr. Item failerpogen de XII gr. habet IIIJ quartam. Item failerpogen de XIIII gr. habet habet (sic!) I ulnam minus II czol. Facit XXXI gr. et IIII p. (sol.)
6. Jän. 1376. 217 Anno domini MCCCLXXVIto. fol. 23. Dominica, qua canitur In excelso. [6. Jän.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XVI gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol. Hutnemu III gr. sol. Famulis per ebdom. XXVIII gr. sol. Carpentario XVI gr. Socio suo X gr. sol. Fabro de acutione XXV gr. sol. In hutta lapicide: Gerart habet duos lapides dictos widerleger, quemlibet per XX gr. sol. Wernher habet duos lapides widerleger, unum pro XX et alium pro XVIII gr. sol. Jesco habet unum lapidem widerleger per XX gr. sol. Arnoldus habet duos widerleger, unum pro XX et alium pro XVIII gr. sol. Waclaw minus failerpogen de XIIII gr. habet III quartas et I czol. Item claifzims de II gr. habet II ulnas et dritel. Item habet II fostn per III gr. Facit XXI gr. et IX p. sol. Duo Wierczpurger habent zimstein pro X gr. Item claifzims de II gr. habent X ulnas. Item habent VIII fostn per III gr. Facit LIIII gr. sol. Zachss habet zimstein pro VIII gr. Item failerpogen pro XIIII gr. habet III quartas. Facit XVIIIJ gr. sol. Fridell habet duos zimstein per VIII gr. Facit XVI gr. sol. Polner claifzims de II gr. habet IX quartas. Item habet II fostn per III gr. Item habet unum zimstein pro VIII gr. Facit XVIIIJ gr. sol. Dietrich failerpogen de XIIII gr. habet II dritel et I czol. Facit X gr. sol. Benessawer failerpogen de XII gr. habet III quartas. Item failerpogen de XIIII gr. habet II dritel. Facit XVIII gr. et IIII p. sol. Sternberger medii fostn de IIIJ gr. habet V ulnas. Facit XVIIJ gr. sol. Jurgen habet duos zimstein per VIII gr. Item failerpogen de XII gr. habet IIJ quartas. Facit XXIIIJ gr. sol. Hensel habet unum zimstein pro VIII gr. Item claifzims habet IX quartas. Item habet II fostn per III gr. Facit XVIIIJ gr. sol. Mach habet duos zimstein, unum pro X et alium pro VIII gr. sol. Pessico failerpogen de XIIII gr. habet VJ quartas. Item habet zimstein pro VIII gr. Facit XXVII gr. et III p. sol. Czipser fostn de IX gr. habet IIIJ dritel. Item medii fostn de IIIJ gr. habet IIII ulnas et II dritel. Facit XXVI gr. et X p. sol. Hennikein medii fostn de IIIJ gr. habet IX ulnas. Facit XXXIJ gr. sol. Cracawer habet zimstein pro VIII gr. Item failerpogen de XII gr. habet IIIJ quartam. Item failerpogen de XIIII gr. habet habet (sic!) I ulnam minus II czol. Facit XXXI gr. et IIII p. (sol.)
Strana 218
218 13. Jän. 1376. Wolgmut failerpogen de XIIII gr. habet IJ ulnas Facit XXI gr. sol. Wilhelm habet I fostn pro XIIII gr. Item medii fostn de III J gr. habet IX quartas. Facit XXI gr. et X p. sol. Summa in hutta VIII sexag. L gr. et IIII p. Vectori lapidum de Sluh: Jesconi de Sluh pro VIII cur. LVI gr. sol. Summa huius ebdom. XII sexag. XXIIII gr. et IIII p. Anno domini MCCCLXXVIto. fol. 23°. Dominica Omnis terra. [13. Jän.] Magistro operis LVI gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol. Famulis per ebdom. XXIX gr. sol. Carpentario XVI gr. Socio suo X gr. sol. Fabro de acutione XXIII gr. sol. Parlerio XVI gr. sol. Hutnemu III gr. sol. In hutta lapicide: Gerlach habet lapidem dictum widrleger pro XX gr. sol. Wernherus claifzims de II gr. habet IIIJ ulnas. Item habet III fostn per III gr. Facit XVI gr. sol. Fridell habet lapidem widrleger pro XVIII gr. sol. Arnold failerpogen de XIIII gr. habet IIJ quartam. Item maius pogen de XVI gr. habet IIJ dritel. Facit XXII gr. et I p. sol. Waczlaw failerpogen de XII gr. habet I ulnam minus czol. Item maius pogen de XVI gr. habet III quartas. Facit XXIIIJ gr. sol. Dietrich failerpogen de XIIII gr. habet II dritel et I czol. Facit X gr. (sol.) Polner failerpogen de XII gr. habet III quartas et I czol. Facit VIIIIJ gr. sol. Benessawer failerpogen de XIIII gr. habet III quartas. Facit XJ gr. sol. Duo Wierczpurger failerpogen de XIIII gr. habent IJ ulnas. Item failer- pogen de XII gr. habent III quartas. Item habent widerleger pro XVIII gr. Facit XLVIII gr. sol. Sachss failerbogen de XII gr. habet III quartas et I czol. Facit VIIIIJ gr. sol. Strenberger fostn de IX gr. habet VIJ quartas. Facit XIIII gr. et IX p. sol. Hensel claifzims de II gr. habet IIII ulnas. Item habet III fostn per III gr. Facit XVII gr. sol. Jurgen failerpogen de XIIII gr. habet II dritel. Item failerpogen de XII gr. habet IIJ quartas. Facit XVI gr. et X p. sol. Pessico failerpogen de XIIII gr. habet III quartas. Facit XJ gr. sol.
218 13. Jän. 1376. Wolgmut failerpogen de XIIII gr. habet IJ ulnas Facit XXI gr. sol. Wilhelm habet I fostn pro XIIII gr. Item medii fostn de III J gr. habet IX quartas. Facit XXI gr. et X p. sol. Summa in hutta VIII sexag. L gr. et IIII p. Vectori lapidum de Sluh: Jesconi de Sluh pro VIII cur. LVI gr. sol. Summa huius ebdom. XII sexag. XXIIII gr. et IIII p. Anno domini MCCCLXXVIto. fol. 23°. Dominica Omnis terra. [13. Jän.] Magistro operis LVI gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol. Famulis per ebdom. XXIX gr. sol. Carpentario XVI gr. Socio suo X gr. sol. Fabro de acutione XXIII gr. sol. Parlerio XVI gr. sol. Hutnemu III gr. sol. In hutta lapicide: Gerlach habet lapidem dictum widrleger pro XX gr. sol. Wernherus claifzims de II gr. habet IIIJ ulnas. Item habet III fostn per III gr. Facit XVI gr. sol. Fridell habet lapidem widrleger pro XVIII gr. sol. Arnold failerpogen de XIIII gr. habet IIJ quartam. Item maius pogen de XVI gr. habet IIJ dritel. Facit XXII gr. et I p. sol. Waczlaw failerpogen de XII gr. habet I ulnam minus czol. Item maius pogen de XVI gr. habet III quartas. Facit XXIIIJ gr. sol. Dietrich failerpogen de XIIII gr. habet II dritel et I czol. Facit X gr. (sol.) Polner failerpogen de XII gr. habet III quartas et I czol. Facit VIIIIJ gr. sol. Benessawer failerpogen de XIIII gr. habet III quartas. Facit XJ gr. sol. Duo Wierczpurger failerpogen de XIIII gr. habent IJ ulnas. Item failer- pogen de XII gr. habent III quartas. Item habent widerleger pro XVIII gr. Facit XLVIII gr. sol. Sachss failerbogen de XII gr. habet III quartas et I czol. Facit VIIIIJ gr. sol. Strenberger fostn de IX gr. habet VIJ quartas. Facit XIIII gr. et IX p. sol. Hensel claifzims de II gr. habet IIII ulnas. Item habet III fostn per III gr. Facit XVII gr. sol. Jurgen failerpogen de XIIII gr. habet II dritel. Item failerpogen de XII gr. habet IIJ quartas. Facit XVI gr. et X p. sol. Pessico failerpogen de XIIII gr. habet III quartas. Facit XJ gr. sol.
Strana 219
20. Jän. 1376. 219 Wilhelm medii fostn de IIIJ gr. habet III ulnas et I quartam. Facit XI gr. et IIII p. sol. Wolgmut failerpogen de XIIII gr. habet VJ quartas. Facit XIX gr. et III p. sol. Wolfel failerpogen de XIIII gr. habet II dritel et czol. Facit X gr. sol. Cracawer failerpogen de XIIII gr. habet III quartas. Facit XJ gr. sol. Hennikein medii fostn de IIIJ gr. habet II ulnas pro VII gr. sol. Czipser habet I fostn pro XIIII gr. Item medii fostn de IIIJ gr. habet VIIIJ quartas. Facit XXI gr. et V p. sol. Summa in hutta V sexag. XXV gr. et IX p. Vectoribus lapidum de Sluh: Lisczoni de Sluh pro VII cur. LII gr. sol. Jacobo ibidem pro VI cur. XLV gr. sol. Item sarratori asserum IX gr. sol. Summa huius ebdom. IX sexag. XLVIII gr. et IX p. fol. 24. Dominica Adorate primum. [20. Jän.] Ipso die Fabiani et Sebastiani. Parlerio XVI gr. sol. Magistro operis LVI gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol. Hutnemu III gr. sol. Famulis per ebdom. XXVI gr. sol. Carpentario XVI gr. sol. Socio suo X gr. sol. Fabro de acutione XXI gr. sol. In hutta lapicide: Gerlach pogen de XVI gr. habet III quartas et I czol pro XII gr. (et) VIII p. Wernherus pogen de XVI gr. habet IIII dritel. Facit XXI gr. et IIII p. (sol.) Fridell pogen de XVI gr. habet III quartas et I czol. Facit XII gr. et VIII p. (sol.) Dietrich pogen de XVI gr. habet III quartas. Facit XII gr. sol. Polner failerpogen de XII gr. habet IIII dritel minus czol. Item failer- pogen de XIIII gr. habet mediam ulnam et II czol. Facit XXIII gr. et VIII p. sol. Benessawer failerpogen de XII gr. habet IIII dritel. Facit XVI gr. sol. Jesco pogen de XVI gr. habet V dritel. Facit XXVI gr. et IIII p. sol. Arnold pogen de XVI gr. habet VIJ quartas. Facit XXVI gr. sol. Waczlaw pogen de XVI gr. habet IIIJ quartas. Facit XIIII gr. sol. Duo Wierczpurger pogen de XVI gr. habent IIJ ulnas et II czol. Item failerpogen de XII gr. habent IIJ dritel. Facit LI gr. et IIII p. sol.
20. Jän. 1376. 219 Wilhelm medii fostn de IIIJ gr. habet III ulnas et I quartam. Facit XI gr. et IIII p. sol. Wolgmut failerpogen de XIIII gr. habet VJ quartas. Facit XIX gr. et III p. sol. Wolfel failerpogen de XIIII gr. habet II dritel et czol. Facit X gr. sol. Cracawer failerpogen de XIIII gr. habet III quartas. Facit XJ gr. sol. Hennikein medii fostn de IIIJ gr. habet II ulnas pro VII gr. sol. Czipser habet I fostn pro XIIII gr. Item medii fostn de IIIJ gr. habet VIIIJ quartas. Facit XXI gr. et V p. sol. Summa in hutta V sexag. XXV gr. et IX p. Vectoribus lapidum de Sluh: Lisczoni de Sluh pro VII cur. LII gr. sol. Jacobo ibidem pro VI cur. XLV gr. sol. Item sarratori asserum IX gr. sol. Summa huius ebdom. IX sexag. XLVIII gr. et IX p. fol. 24. Dominica Adorate primum. [20. Jän.] Ipso die Fabiani et Sebastiani. Parlerio XVI gr. sol. Magistro operis LVI gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol. Hutnemu III gr. sol. Famulis per ebdom. XXVI gr. sol. Carpentario XVI gr. sol. Socio suo X gr. sol. Fabro de acutione XXI gr. sol. In hutta lapicide: Gerlach pogen de XVI gr. habet III quartas et I czol pro XII gr. (et) VIII p. Wernherus pogen de XVI gr. habet IIII dritel. Facit XXI gr. et IIII p. (sol.) Fridell pogen de XVI gr. habet III quartas et I czol. Facit XII gr. et VIII p. (sol.) Dietrich pogen de XVI gr. habet III quartas. Facit XII gr. sol. Polner failerpogen de XII gr. habet IIII dritel minus czol. Item failer- pogen de XIIII gr. habet mediam ulnam et II czol. Facit XXIII gr. et VIII p. sol. Benessawer failerpogen de XII gr. habet IIII dritel. Facit XVI gr. sol. Jesco pogen de XVI gr. habet V dritel. Facit XXVI gr. et IIII p. sol. Arnold pogen de XVI gr. habet VIJ quartas. Facit XXVI gr. sol. Waczlaw pogen de XVI gr. habet IIIJ quartas. Facit XIIII gr. sol. Duo Wierczpurger pogen de XVI gr. habent IIJ ulnas et II czol. Item failerpogen de XII gr. habent IIJ dritel. Facit LI gr. et IIII p. sol.
Strana 220
220 27. Jän. 1376. Sachs pogen de XVI gr. habet V dritel. Facit XXVI gr. et VIII p. sol. Hensel pogen de XVI gr. habet I ulnam minus czol. Facit XV gr. et IIII p. sol. Welfel failerpogen de XIII gr. habet I ulnam pro XIII gr. sol. Jurgen pogen de XVI gr. habet I ulnam et II czol. Item minus pogen de XIIII gr. habet III quartas. Facit XXVII gr. et X p. sol. Mach pogen de XVI gr. habet VJ dritel. Facit XXIX gr. et IIII p. sol. Wolgmut pogen de XVI gr. habet II dritel et I czol. Item pogen de XIIII gr. habet II dritel. Facit XXI gr. et IIII p. sol. Cracawer pogen de XVI gr. habet I ulnam et I czol. Facit XVI gr. et VIII p. sol. Czipser fostn de IIIJ gr. habet IJ ulnas. Facit V gr. et III p. sol. Pessico pogen de XVI gr. habet III quartas et I czol. Facit XII gr. et VIII p. sol. Summa in hutta VI sexag. XXV gr. et I p. Vectoribus lapidum de Sluh: Lisconi de Sluh pro VI cur. XXXVIII gr. sol. Jacobo ibidem pro VII cur. XLII gr. sol. Summa huius ebdom. X sexag. XVII gr. et I p. fol. 24'. Anno domini MCCCLXXVIto. Dominica Adorate secundum. [27. Jän.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XVI gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. XXIIII gr. sol. Carpentario XVI gr. Socio suo X gr. sol. Fabro de acutione XXIII gr. sol. In hutta lapicide: Gerlach pogen de XVI gr. habet I ulnam. Item pogen de XIIII gr. habet IIJ quartas. Facit XXIIII gr. et IX p. sol. Wernherus pogen de XVI gr. habet IIJ dritel. Facit XIII gr. et IIII p. sol. Fridell pogen de XVI gr. habet I ulnam, patet sol. Polner failerpogen de XII gr. habet IIIJ quartas. Facit X J gr. sol. Dietrich pogen de XVI gr. habet IIIJ quartas. Facit XIIII gr. sol. Jesco pogen de XIIII gr. habet III quartas. Facit XJ gr. sol. Waczlaw pogen de XVI gr. habet I ulnam et II czol. Item pogen de XIIII gr. habet IIJ dritel. Facit XXVIII gr. et X p. sol. Duo Wierczpurger pogen de XVI gr. habent II ulnas minus J quartam. Facit XXX gr. sol.
220 27. Jän. 1376. Sachs pogen de XVI gr. habet V dritel. Facit XXVI gr. et VIII p. sol. Hensel pogen de XVI gr. habet I ulnam minus czol. Facit XV gr. et IIII p. sol. Welfel failerpogen de XIII gr. habet I ulnam pro XIII gr. sol. Jurgen pogen de XVI gr. habet I ulnam et II czol. Item minus pogen de XIIII gr. habet III quartas. Facit XXVII gr. et X p. sol. Mach pogen de XVI gr. habet VJ dritel. Facit XXIX gr. et IIII p. sol. Wolgmut pogen de XVI gr. habet II dritel et I czol. Item pogen de XIIII gr. habet II dritel. Facit XXI gr. et IIII p. sol. Cracawer pogen de XVI gr. habet I ulnam et I czol. Facit XVI gr. et VIII p. sol. Czipser fostn de IIIJ gr. habet IJ ulnas. Facit V gr. et III p. sol. Pessico pogen de XVI gr. habet III quartas et I czol. Facit XII gr. et VIII p. sol. Summa in hutta VI sexag. XXV gr. et I p. Vectoribus lapidum de Sluh: Lisconi de Sluh pro VI cur. XXXVIII gr. sol. Jacobo ibidem pro VII cur. XLII gr. sol. Summa huius ebdom. X sexag. XVII gr. et I p. fol. 24'. Anno domini MCCCLXXVIto. Dominica Adorate secundum. [27. Jän.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XVI gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. XXIIII gr. sol. Carpentario XVI gr. Socio suo X gr. sol. Fabro de acutione XXIII gr. sol. In hutta lapicide: Gerlach pogen de XVI gr. habet I ulnam. Item pogen de XIIII gr. habet IIJ quartas. Facit XXIIII gr. et IX p. sol. Wernherus pogen de XVI gr. habet IIJ dritel. Facit XIII gr. et IIII p. sol. Fridell pogen de XVI gr. habet I ulnam, patet sol. Polner failerpogen de XII gr. habet IIIJ quartas. Facit X J gr. sol. Dietrich pogen de XVI gr. habet IIIJ quartas. Facit XIIII gr. sol. Jesco pogen de XIIII gr. habet III quartas. Facit XJ gr. sol. Waczlaw pogen de XVI gr. habet I ulnam et II czol. Item pogen de XIIII gr. habet IIJ dritel. Facit XXVIII gr. et X p. sol. Duo Wierczpurger pogen de XVI gr. habent II ulnas minus J quartam. Facit XXX gr. sol.
Strana 221
3. Febr. 1376. 221 Sachss pogen de XVI gr. habet III quartas minus czol. Facit XI gr. et IIII p. sol. Benessawer failerpogen de XII gr. habet IIIIJ quartas. Facit XIIIJ gr. sol. Nuremberger pogen de XVI gr. habet IIJ dritel. Facit XIIII gr. sol. Jurgen pogen de XIIII gr. habet IIJ quartas. Facit VIII gr. et IX p. sol. Welfel failerpogen de XII gr. habet II dritel. Facit VIII gr. sol. Wolgmut pogen de XIIII gr. habet III quartas minus czol. Facit X gr. sol. Cracawer pogen de XIIII gr. habet II dritel. Item pogen de XVI gr. habet etiam II dritel. Facit XX gr. et VIII p. sol. Pessico pogen de XIIII gr. habet I ulnam et II czol. Item pogen de XVI gr. habet III quartas minus czol. Facit XXVIJ gr. sol. Summa in hutta IIII sexag. XX gr. et VIII p. Vectoribus lapidum de Sluh: Lisczoni de Sluh pro VI cur. XXXVII gr. sol. Jacobo ibidem pro VI cur. XXXVIII gr. sol. Przibconi ibidem pro II cur. XII gr. sol. Summa huius ebdom. VIII sexag. XIX gr. et VIII p. fol. 25. Dominica Adorate IIIum. [3. Febr.] Ipso die festum sancti Blasii. Magistro Petro LVI gr. sol. Parlerio XVI gr. sol. Hutnemu III gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol. Famulis per ebdom. XXVI gr. sol. Carpentario XVI gr. Socio suo X gr. sol. Fabro de acutione XXIII gr. sol. In hutta lapicide: Gerlach pogen de XVI gr. habet IIJ dritel. Facit XIII gr. et IIII p. sol. Wernherus pogen de XVI gr. habet I ulnam minus czol. Facit XV gr. et IIII p. sol. Fridell pogen de XVI gr. habet III quartas minus czol. Item pogen de XIIII gr. habet II dritel. Facit XX gr. et VIII p. sol. Polner pogen de XIIII gr. habet III quartas. Item habet duos krakstein pro VII gr. Facit XXIIII gr. et VI p. sol. Duo Wierczpurger pogen de XVI gr. habent IJ ulnas. Item pogen de XIIII gr. habent IIJ ulnas. Facit LIX gr. sol. Jesco pogen de XIIII gr. habet IJ ulnas. Facit XXI gr. sol. Arnold pogen de XIIII gr. habet II ulnas. Item habet duos krakstein pro VII gr. Facit XLII gr. sol. Dietrich pogen de XIIII gr. habet IIII dritel et I czol. Facit XIX gr. (et) III p. (sol.)
3. Febr. 1376. 221 Sachss pogen de XVI gr. habet III quartas minus czol. Facit XI gr. et IIII p. sol. Benessawer failerpogen de XII gr. habet IIIIJ quartas. Facit XIIIJ gr. sol. Nuremberger pogen de XVI gr. habet IIJ dritel. Facit XIIII gr. sol. Jurgen pogen de XIIII gr. habet IIJ quartas. Facit VIII gr. et IX p. sol. Welfel failerpogen de XII gr. habet II dritel. Facit VIII gr. sol. Wolgmut pogen de XIIII gr. habet III quartas minus czol. Facit X gr. sol. Cracawer pogen de XIIII gr. habet II dritel. Item pogen de XVI gr. habet etiam II dritel. Facit XX gr. et VIII p. sol. Pessico pogen de XIIII gr. habet I ulnam et II czol. Item pogen de XVI gr. habet III quartas minus czol. Facit XXVIJ gr. sol. Summa in hutta IIII sexag. XX gr. et VIII p. Vectoribus lapidum de Sluh: Lisczoni de Sluh pro VI cur. XXXVII gr. sol. Jacobo ibidem pro VI cur. XXXVIII gr. sol. Przibconi ibidem pro II cur. XII gr. sol. Summa huius ebdom. VIII sexag. XIX gr. et VIII p. fol. 25. Dominica Adorate IIIum. [3. Febr.] Ipso die festum sancti Blasii. Magistro Petro LVI gr. sol. Parlerio XVI gr. sol. Hutnemu III gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol. Famulis per ebdom. XXVI gr. sol. Carpentario XVI gr. Socio suo X gr. sol. Fabro de acutione XXIII gr. sol. In hutta lapicide: Gerlach pogen de XVI gr. habet IIJ dritel. Facit XIII gr. et IIII p. sol. Wernherus pogen de XVI gr. habet I ulnam minus czol. Facit XV gr. et IIII p. sol. Fridell pogen de XVI gr. habet III quartas minus czol. Item pogen de XIIII gr. habet II dritel. Facit XX gr. et VIII p. sol. Polner pogen de XIIII gr. habet III quartas. Item habet duos krakstein pro VII gr. Facit XXIIII gr. et VI p. sol. Duo Wierczpurger pogen de XVI gr. habent IJ ulnas. Item pogen de XIIII gr. habent IIJ ulnas. Facit LIX gr. sol. Jesco pogen de XIIII gr. habet IJ ulnas. Facit XXI gr. sol. Arnold pogen de XIIII gr. habet II ulnas. Item habet duos krakstein pro VII gr. Facit XLII gr. sol. Dietrich pogen de XIIII gr. habet IIII dritel et I czol. Facit XIX gr. (et) III p. (sol.)
Strana 222
222 3. Febr. 1376. Waczlaw pogen de XVI gr. habet III quartas. Item pogen de XIIII gr. habet IIJ dritell. Facit XXIII gr. et VIII p. sol. Benessawer habet duos kraken per VII gr. Item pogen de XIIII gr. habet mediam ulnam et I czol. Facit XXI gr. et VII p. sol. Sachss pogen de XVI gr. habet VII quartas. Facit XXVIII gr. sol. Sternberger pogen de XVI gr. habet III quartas. Item habet unum kraken pro VII gr. Facit XIX gr. sol. Hensell pogen de XVI gr. habet III quartas et czol. Facit XII gr. et VIII p. sol. Mach pogen de XIIII gr. habet VIJ quartas. Item habet duos kraken per VII gr. Facit XXXVI gr. et IX p. sol. Pessico pogen de XVI gr. habet V quartas. Item pogen de XIIII gr. habet III quartas. Facit XXXJ gr. sol. Czipser fostn de IX gr. habet VIJ quartas. Item medii fostn de IIIJ gr. habet II ulnas minus J dritel. Facit XXI gr. sol. Jurgen pogen de XVI gr. habet I ulnam minus II czol. Item pogen de XIIII gr. habet IIJ quartas. Item habet I kraken pro VII gr. Facit XXX gr. et V p. sol. Cracawer pogen de XIIII gr. habet IIJ ulnas et I czol. Facit XXXVI gr. (et) II p. (sol.) Wolfell pogen de XIIII gr. habet IIII dritel et I czol. Item habet unum kraken pro VII gr. Item quadrorum de VIII p. habet IIIIJ ulnas. Facit XXVIII gr. et VIII p. (sol.) Herman habet XLIII plum, quodlibet per V gr. Facit IIIJ sexag. et V gr. sol. Wolgmut pogen de XVI gr. habet I ulnam. Item pogen de XIIII gr. habet duos dritel. Facit XXV gr. et IIII p. (sol.) Summa in hutta XII sexag. XXII gr. et X p. Vectoribus lapidum: Andree de Zelen(e)cz pro VIII cur. XLVIII gr. sol. Michaeli de Nehvizd pro VI cur. XXXVI gr. sol. Wrabecz de Zelen(e)cz pro V cur. XXVIII gr. sol. Macha ibidem pro VI cur. XXXIX gr. sol. Miconi ibidem pro VI cur. XXXIIII gr. sol. Przibconi de Mratin pro VI cur. XXXI gr. sol. Jacubconi de Sluh pro VI cur. XLII gr. sol. Lisczoni de Sluh pro III cur. XIX gr. sol. Marconi de Praga pro VI cur. XXX gr. Item eidem pro II cur. de Costelecz XV gr. cum fractura sol. Summa lapidum V sexag. et XXII gr. Summa huius ebdom. XX sexag. XVIII gr. et X p.
222 3. Febr. 1376. Waczlaw pogen de XVI gr. habet III quartas. Item pogen de XIIII gr. habet IIJ dritell. Facit XXIII gr. et VIII p. sol. Benessawer habet duos kraken per VII gr. Item pogen de XIIII gr. habet mediam ulnam et I czol. Facit XXI gr. et VII p. sol. Sachss pogen de XVI gr. habet VII quartas. Facit XXVIII gr. sol. Sternberger pogen de XVI gr. habet III quartas. Item habet unum kraken pro VII gr. Facit XIX gr. sol. Hensell pogen de XVI gr. habet III quartas et czol. Facit XII gr. et VIII p. sol. Mach pogen de XIIII gr. habet VIJ quartas. Item habet duos kraken per VII gr. Facit XXXVI gr. et IX p. sol. Pessico pogen de XVI gr. habet V quartas. Item pogen de XIIII gr. habet III quartas. Facit XXXJ gr. sol. Czipser fostn de IX gr. habet VIJ quartas. Item medii fostn de IIIJ gr. habet II ulnas minus J dritel. Facit XXI gr. sol. Jurgen pogen de XVI gr. habet I ulnam minus II czol. Item pogen de XIIII gr. habet IIJ quartas. Item habet I kraken pro VII gr. Facit XXX gr. et V p. sol. Cracawer pogen de XIIII gr. habet IIJ ulnas et I czol. Facit XXXVI gr. (et) II p. (sol.) Wolfell pogen de XIIII gr. habet IIII dritel et I czol. Item habet unum kraken pro VII gr. Item quadrorum de VIII p. habet IIIIJ ulnas. Facit XXVIII gr. et VIII p. (sol.) Herman habet XLIII plum, quodlibet per V gr. Facit IIIJ sexag. et V gr. sol. Wolgmut pogen de XVI gr. habet I ulnam. Item pogen de XIIII gr. habet duos dritel. Facit XXV gr. et IIII p. (sol.) Summa in hutta XII sexag. XXII gr. et X p. Vectoribus lapidum: Andree de Zelen(e)cz pro VIII cur. XLVIII gr. sol. Michaeli de Nehvizd pro VI cur. XXXVI gr. sol. Wrabecz de Zelen(e)cz pro V cur. XXVIII gr. sol. Macha ibidem pro VI cur. XXXIX gr. sol. Miconi ibidem pro VI cur. XXXIIII gr. sol. Przibconi de Mratin pro VI cur. XXXI gr. sol. Jacubconi de Sluh pro VI cur. XLII gr. sol. Lisczoni de Sluh pro III cur. XIX gr. sol. Marconi de Praga pro VI cur. XXX gr. Item eidem pro II cur. de Costelecz XV gr. cum fractura sol. Summa lapidum V sexag. et XXII gr. Summa huius ebdom. XX sexag. XVIII gr. et X p.
Strana 223
10. Febr. 1376. 223 fol. 25'. Anno domini MCCCLXXVIo. Dominica Circumdederunt me. [10. Febr.] Magistro operis LVI gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol. Famulis per ebdom. XXVI gr. sol. Carpentario XVI gr. Socio suo X gr. sol. Fabro de acutione XXIII gr. sol. Parlerio XVI gr. sol. Hutnemu III gr. sol. In hutta lapicide: Jesco pogen de XVI gr. habet I ulnam sol. Arnoldus pogen de XVIII gr. habet IJ ulnas minus czol. Facit XX gr. et V p. sol. Waczlaw pogen de XVI gr. habet IIJ dritel. Facit XIII gr. et IIII p. sol. Dietrich pogen de XIIII gr. habet I3 ulnas. Facit XXI gr. sol. Jacub pogen de XVI gr. habet III quartas et I czol. Facit XII gr. et VIII p. (sol.) Gerlach pogen de XIIII gr. habet II dritel et I czol. Item pogen de XVI gr. habet IIJ dritel. Facit XXIII gr. et III p. sol. Wernherus pogen de XIIII gr. habet IJ ulnas. Facit XXI gr. sol. Fridell pogen de XVI gr. habet mediam ulnam et II czol. Facit IX gr. et IIII p. (sol.) Polner pogen de XVI gr. habet III3 quartas. Facit XIIII gr. sol. Sternberger habet unum fostn pro XIIII gr. Item pogen de XVI gr. habet III quartas et I czol. Facit XXVI gr. et VIII p. sol. Nuremberger pogen de XVI gr. habet mediam ulnam et II czol. Item pogen de XIIII gr. habet I3 dritel. Facit XVIII gr. et VIII p. sol. Mach pogen de XIIII gr. habet I ulnam minus II czol. Facit XII gr. et X p. (sol.) Wilhelm habet fostn pro XIIII gr. Item pogen de XVI gr. habet I ulnam minus II czol. Facit XXVIII gr. et VIII p. sol. Hennikein pogen de XVI gr. habet II dritel. Facit X (gr.) et VIII p. sol. Czipser pogen de XVI gr. habet II dritel et I czol. Facit XI gr. et IIII p. (sol.) Henrich pogen de XIIII gr. habet II dritel. Facit X gr. sol. Herman habet quatuor plum per V gr. Facit XX gr. sol. Summa in hutta IIII sexag. L gr. minus II p. Vectoribus lapidum de Costelecz: Marconi de Praga pro IIII cur. XXII gr. sol. Waloni de Costelecz pro III cur. XXIII gr. sol. Hanzliconi de Praga pro V cur. XXX gr. sol. De quorum fractura XVIII gr. sol.
10. Febr. 1376. 223 fol. 25'. Anno domini MCCCLXXVIo. Dominica Circumdederunt me. [10. Febr.] Magistro operis LVI gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol. Famulis per ebdom. XXVI gr. sol. Carpentario XVI gr. Socio suo X gr. sol. Fabro de acutione XXIII gr. sol. Parlerio XVI gr. sol. Hutnemu III gr. sol. In hutta lapicide: Jesco pogen de XVI gr. habet I ulnam sol. Arnoldus pogen de XVIII gr. habet IJ ulnas minus czol. Facit XX gr. et V p. sol. Waczlaw pogen de XVI gr. habet IIJ dritel. Facit XIII gr. et IIII p. sol. Dietrich pogen de XIIII gr. habet I3 ulnas. Facit XXI gr. sol. Jacub pogen de XVI gr. habet III quartas et I czol. Facit XII gr. et VIII p. (sol.) Gerlach pogen de XIIII gr. habet II dritel et I czol. Item pogen de XVI gr. habet IIJ dritel. Facit XXIII gr. et III p. sol. Wernherus pogen de XIIII gr. habet IJ ulnas. Facit XXI gr. sol. Fridell pogen de XVI gr. habet mediam ulnam et II czol. Facit IX gr. et IIII p. (sol.) Polner pogen de XVI gr. habet III3 quartas. Facit XIIII gr. sol. Sternberger habet unum fostn pro XIIII gr. Item pogen de XVI gr. habet III quartas et I czol. Facit XXVI gr. et VIII p. sol. Nuremberger pogen de XVI gr. habet mediam ulnam et II czol. Item pogen de XIIII gr. habet I3 dritel. Facit XVIII gr. et VIII p. sol. Mach pogen de XIIII gr. habet I ulnam minus II czol. Facit XII gr. et X p. (sol.) Wilhelm habet fostn pro XIIII gr. Item pogen de XVI gr. habet I ulnam minus II czol. Facit XXVIII gr. et VIII p. sol. Hennikein pogen de XVI gr. habet II dritel. Facit X (gr.) et VIII p. sol. Czipser pogen de XVI gr. habet II dritel et I czol. Facit XI gr. et IIII p. (sol.) Henrich pogen de XIIII gr. habet II dritel. Facit X gr. sol. Herman habet quatuor plum per V gr. Facit XX gr. sol. Summa in hutta IIII sexag. L gr. minus II p. Vectoribus lapidum de Costelecz: Marconi de Praga pro IIII cur. XXII gr. sol. Waloni de Costelecz pro III cur. XXIII gr. sol. Hanzliconi de Praga pro V cur. XXX gr. sol. De quorum fractura XVIII gr. sol.
Strana 224
224 17. Febr. 1376. Jacubconi de Sluh pro V cur. XXVIIII gr. sol. Pribconi ibidem pro IIII cur. XXII gr. sol. Lisczoni ibidem pro V cur. XXXIII gr. sol. Michaeli de Nehvizd pro III cur. XIX gr. sol. Andree de Zelen(e)cz pro II cur. XIIII gr. sol. Rzehaconi de Sotalicz pro X cur. LVII gr. sol. Karolo de Zelen(e)cz pro III cur. XIX gr. sol. Machoni ibidem pro X cur. LVI gr. sol. Miconi fratri suo pro VII cur. XL gr. sol. Wenceslao de Praga pro IIII cur. XXII gr. sol. Jesconi de Zelen(e)cz pro III cur. XVI gr. sol. Petro de Raduniczl) pro V cur. XXIIII gr. sol. Michaeli ibidem pro V cur. XXVI gr. sol. Hinczoni de Praga pro III pro XVI gr. sol. Summa lapidum VIII sexag. et VI gr. Summa huius ebdom. XV sexag. XX gr. minus II p. fol. 26. Dominica Exurge quare obdormisti. [17. Febr.] Feria VI Kathedra s. Petri. Parlerio XX gr. sol. Magistro Petro LVI gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. XXIIII gr. sol. Carpentario XX gr. Socio suo X gr. sol. Fabro de acutione XXIII gr. sol. In hutta lapicide: Jesco pogen de XVIII gr. habet duos dritel. Item pogen de XIIII gr. habet IIJ dritel. Facit XXIII gr. et VIII p. sol. Arnold pogen de XVIII gr. habet I ulnam. Item pogen de XIIII gr. habet V dritel. Facit XLI gr. et IIII p. sol. Waczlaw pogen de XIIII gr. habet IIJ ulnas minus II czol. Facit XXXIII gr. et X p. sol. Dietrich pogen de XVIII gr. habet V dritel minus I czol. Facit XXIX gr. et III p. Sachss pogen de XVIII gr. habet VII quartas. Facit XXXIJ gr. sol. Gerlach pogen de XVIII gr. habet V dritel. Facit XXX gr. sol. Wernher pogen de XVIII gr. habet unam ulnam, patet sol. Fridell pogen de XVIII gr. habet I ulnam et I czol. Facit XVIII gr. et IX p. (sol.) Warnhoffer pogen de XVIII gr. habet III quartas et I czol. Facit XIIII gr. et III p. (sol.) 1) Im Bezirke Karolinenthal.
224 17. Febr. 1376. Jacubconi de Sluh pro V cur. XXVIIII gr. sol. Pribconi ibidem pro IIII cur. XXII gr. sol. Lisczoni ibidem pro V cur. XXXIII gr. sol. Michaeli de Nehvizd pro III cur. XIX gr. sol. Andree de Zelen(e)cz pro II cur. XIIII gr. sol. Rzehaconi de Sotalicz pro X cur. LVII gr. sol. Karolo de Zelen(e)cz pro III cur. XIX gr. sol. Machoni ibidem pro X cur. LVI gr. sol. Miconi fratri suo pro VII cur. XL gr. sol. Wenceslao de Praga pro IIII cur. XXII gr. sol. Jesconi de Zelen(e)cz pro III cur. XVI gr. sol. Petro de Raduniczl) pro V cur. XXIIII gr. sol. Michaeli ibidem pro V cur. XXVI gr. sol. Hinczoni de Praga pro III pro XVI gr. sol. Summa lapidum VIII sexag. et VI gr. Summa huius ebdom. XV sexag. XX gr. minus II p. fol. 26. Dominica Exurge quare obdormisti. [17. Febr.] Feria VI Kathedra s. Petri. Parlerio XX gr. sol. Magistro Petro LVI gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. XXIIII gr. sol. Carpentario XX gr. Socio suo X gr. sol. Fabro de acutione XXIII gr. sol. In hutta lapicide: Jesco pogen de XVIII gr. habet duos dritel. Item pogen de XIIII gr. habet IIJ dritel. Facit XXIII gr. et VIII p. sol. Arnold pogen de XVIII gr. habet I ulnam. Item pogen de XIIII gr. habet V dritel. Facit XLI gr. et IIII p. sol. Waczlaw pogen de XIIII gr. habet IIJ ulnas minus II czol. Facit XXXIII gr. et X p. sol. Dietrich pogen de XVIII gr. habet V dritel minus I czol. Facit XXIX gr. et III p. Sachss pogen de XVIII gr. habet VII quartas. Facit XXXIJ gr. sol. Gerlach pogen de XVIII gr. habet V dritel. Facit XXX gr. sol. Wernher pogen de XVIII gr. habet unam ulnam, patet sol. Fridell pogen de XVIII gr. habet I ulnam et I czol. Facit XVIII gr. et IX p. (sol.) Warnhoffer pogen de XVIII gr. habet III quartas et I czol. Facit XIIII gr. et III p. (sol.) 1) Im Bezirke Karolinenthal.
Strana 225
17.—24. Febr. 1376. 225 Henrich pogen de XIIII gr. habet Il ulnas minus czol. Facit XX gr. et V p. sol. Herman habet plum octo per V gr. Facit XL gr. sol. Hensel pogen de XVIII gr. habet III quartas et I czol. Facit XIIII gr. et III p. (sol.) Mach pogen de XVIII gr. habet IJ ulnas et I czol. Facit XXVII gr. et IX p. (sol.) Wilhelm pogen de XVIII gr. habet IIJ dritel. Facit XV gr. sol. Sternberger pogen de XVIII gr. habet I ulnam minus czol. Facit XVII gr. et III p. (sol.) Pessico pogen de XVIII gr. habet III quartas. Item pogen de XIIII gr. habet VIJ quartas. Facit XXXVI gr. et III p. sol. Czipser pogen de XVIII gr. habet III quartas et I czol. Facit XIIII gr. et III p. (sol.) Hennikein de eodem pogen habet tantum. Facit ut supra sol. Polener pogen de XVIII gr. habet IIJ dritel. Facit XV gr. sol. Wierczpurger pogen de XVIII gr. habet II dritel. Facit XII gr. sol. Summa in hutta VII sexag. et XLVII gr. Vectoribus lapidum de Sluh: Lisczoni de Sluh pro VI cur. XLI gr. sol. Jacobo ibidem pro VI cur. XL gr. sol. Miconi de Zelen(e)cz pro X cur. LXII gr. sol. Machoni fratri suo pro VII cur. XLI gr. sol. Michaeli ibidem pro VI cur. XXX gr. sol. Henczlino de Praga pro VI cur. XXXI gr. sol. Rzehaconi de Sotalicz pro VIII cur. XLVII gr. sol. Borzconi de Nehvizd pro IIII cur. XX gr. sol. Jesconi de Zelen(e)cz pro IIII cur. XVIII gr. sol. Andree de Zelen(e)cz pro II cur. XII gr. sol. Karolo ibidem pro IIII cur. XIX gr. sol. Jacobo de Svemislicz pro IIII cur. XXII gr. sol. Przibconi de Mratin pro VII cur. XLII gr. sol. Mathie de Brandis pro III cur. XIIII gr. sol. Vissoni de Svemislicz pro II cur. XII gr. sol. Wenceslao de Praga pro V cur. XXV gr. sol. Summa lapidum VII sexag. LVI gr. Summa huius ebdom. XVIII sexag. et XXVI gr. fol. 26'. Anno domini MCCCLXXVI°. Dominica Esto michi. [24. Febr.] Feria secunda festum s. Mathie. Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Neuwirth, Wochenrechnungen. 15
17.—24. Febr. 1376. 225 Henrich pogen de XIIII gr. habet Il ulnas minus czol. Facit XX gr. et V p. sol. Herman habet plum octo per V gr. Facit XL gr. sol. Hensel pogen de XVIII gr. habet III quartas et I czol. Facit XIIII gr. et III p. (sol.) Mach pogen de XVIII gr. habet IJ ulnas et I czol. Facit XXVII gr. et IX p. (sol.) Wilhelm pogen de XVIII gr. habet IIJ dritel. Facit XV gr. sol. Sternberger pogen de XVIII gr. habet I ulnam minus czol. Facit XVII gr. et III p. (sol.) Pessico pogen de XVIII gr. habet III quartas. Item pogen de XIIII gr. habet VIJ quartas. Facit XXXVI gr. et III p. sol. Czipser pogen de XVIII gr. habet III quartas et I czol. Facit XIIII gr. et III p. (sol.) Hennikein de eodem pogen habet tantum. Facit ut supra sol. Polener pogen de XVIII gr. habet IIJ dritel. Facit XV gr. sol. Wierczpurger pogen de XVIII gr. habet II dritel. Facit XII gr. sol. Summa in hutta VII sexag. et XLVII gr. Vectoribus lapidum de Sluh: Lisczoni de Sluh pro VI cur. XLI gr. sol. Jacobo ibidem pro VI cur. XL gr. sol. Miconi de Zelen(e)cz pro X cur. LXII gr. sol. Machoni fratri suo pro VII cur. XLI gr. sol. Michaeli ibidem pro VI cur. XXX gr. sol. Henczlino de Praga pro VI cur. XXXI gr. sol. Rzehaconi de Sotalicz pro VIII cur. XLVII gr. sol. Borzconi de Nehvizd pro IIII cur. XX gr. sol. Jesconi de Zelen(e)cz pro IIII cur. XVIII gr. sol. Andree de Zelen(e)cz pro II cur. XII gr. sol. Karolo ibidem pro IIII cur. XIX gr. sol. Jacobo de Svemislicz pro IIII cur. XXII gr. sol. Przibconi de Mratin pro VII cur. XLII gr. sol. Mathie de Brandis pro III cur. XIIII gr. sol. Vissoni de Svemislicz pro II cur. XII gr. sol. Wenceslao de Praga pro V cur. XXV gr. sol. Summa lapidum VII sexag. LVI gr. Summa huius ebdom. XVIII sexag. et XXVI gr. fol. 26'. Anno domini MCCCLXXVI°. Dominica Esto michi. [24. Febr.] Feria secunda festum s. Mathie. Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Neuwirth, Wochenrechnungen. 15
Strana 226
226 24. Febr. 1376. Famulis per ebdom. XXII gr. sol. Carpentario magistro XX gr. Socio suo X gr. sol. Fabro de acutione XXIII gr. sol. In hutta lapicide: Jesco pogen de XVIII gr. habet IIIJ quartas. Facit XV gr. et IX p. sol. Arnold consimilis pogen habet etiam IIIJ quartas. Facit XV gr. et IX p. sol. Waczlaw pogen consimilis habet I ulnam minus czol. Facit XVII gr. et III p. sol. Dietrich pogen de XIIII gr. habet III quartas et I czol. Facit XI gr. et I p. sol. Jacub pogen de XVIII gr. habet I] ulnas et II czol. Facit XXVIIIJ gr. (sol.) Wernherus pogen de XVIII gr. habet I ulnam minus II czol. Facit XVIJ gr. (sol.) Fridell pogen de XVIII gr. habet ulnam minus II czol. Facit XVIJ gr. sol. Warnhoffer pogen de XVIII gr. habet ulnam minus czol. Facit XVII gr. et III p. (sol.) Henrich pogen de XVIII gr. habet III] quartas. Facit XV gr. et IX p. sol. Sternberger pogen de XVIII gr. habet IIJ dritel. Facit XV gr. sol. Hensel pogen de XVIII gr. habet ulnam minus czol. Facit XVII gr. et III1) p. (sol.) Mach pogen de XVIII gr. habet III quartas et I czol. Facit XIIII gr. et III p. (sol.) Pessic pogen de XVIII gr. habet V dritel. Facit XXX gr. sol. Czipser pogen de XVIII gr. habet IIJ dritel. Item pogen de XIIII gr. habet III quartas. Facit XXVJ gr. sol. Hennikein pogen de XVIII gr. habet IIIJ quartas. Facit XV gr. et IX p. sol. Wierczpurger pogen de XVIII gr. habet I ulnam minus II czol. Facit XVIJ gr. (sol.) Wilhelm pogen de XVIII gr. habet ulnam minus II czol. Facit XVIJ gr. sol. Gerlach pogen de XVIII gr. habet II dritel. Facit XII gr. sol. Herman habet VIII plum, quodlibet per V gr. Facit XL gr. sol. Summa in hutta V sexag. LVII gr. et I p. Vectoribus lapidum de Costelecz: Hanczlino de Dlazeni pro III cur. XVII gr. sol. Waloni de Costelecz pro IIII cur. XX gr. sol. 1) Vorher IX durchstrichen.
226 24. Febr. 1376. Famulis per ebdom. XXII gr. sol. Carpentario magistro XX gr. Socio suo X gr. sol. Fabro de acutione XXIII gr. sol. In hutta lapicide: Jesco pogen de XVIII gr. habet IIIJ quartas. Facit XV gr. et IX p. sol. Arnold consimilis pogen habet etiam IIIJ quartas. Facit XV gr. et IX p. sol. Waczlaw pogen consimilis habet I ulnam minus czol. Facit XVII gr. et III p. sol. Dietrich pogen de XIIII gr. habet III quartas et I czol. Facit XI gr. et I p. sol. Jacub pogen de XVIII gr. habet I] ulnas et II czol. Facit XXVIIIJ gr. (sol.) Wernherus pogen de XVIII gr. habet I ulnam minus II czol. Facit XVIJ gr. (sol.) Fridell pogen de XVIII gr. habet ulnam minus II czol. Facit XVIJ gr. sol. Warnhoffer pogen de XVIII gr. habet ulnam minus czol. Facit XVII gr. et III p. (sol.) Henrich pogen de XVIII gr. habet III] quartas. Facit XV gr. et IX p. sol. Sternberger pogen de XVIII gr. habet IIJ dritel. Facit XV gr. sol. Hensel pogen de XVIII gr. habet ulnam minus czol. Facit XVII gr. et III1) p. (sol.) Mach pogen de XVIII gr. habet III quartas et I czol. Facit XIIII gr. et III p. (sol.) Pessic pogen de XVIII gr. habet V dritel. Facit XXX gr. sol. Czipser pogen de XVIII gr. habet IIJ dritel. Item pogen de XIIII gr. habet III quartas. Facit XXVJ gr. sol. Hennikein pogen de XVIII gr. habet IIIJ quartas. Facit XV gr. et IX p. sol. Wierczpurger pogen de XVIII gr. habet I ulnam minus II czol. Facit XVIJ gr. (sol.) Wilhelm pogen de XVIII gr. habet ulnam minus II czol. Facit XVIJ gr. sol. Gerlach pogen de XVIII gr. habet II dritel. Facit XII gr. sol. Herman habet VIII plum, quodlibet per V gr. Facit XL gr. sol. Summa in hutta V sexag. LVII gr. et I p. Vectoribus lapidum de Costelecz: Hanczlino de Dlazeni pro III cur. XVII gr. sol. Waloni de Costelecz pro IIII cur. XX gr. sol. 1) Vorher IX durchstrichen.
Strana 227
2. März 1376. 227 Pessiconi de Praga pro V cur. XXVI gr. sol. Item de fractura XVI gr. dedimus. De Sluh: Lisczoni de Sluh pro III cur. XVIII gr. sol. Przibconi de Mratin pro II cur. XII gr. sol. Jacubconi de Sluh pro V cur. XXX gr. sol. Michaeli de Zelen(e)cz pro III cur. XVI gr. sol. Machoni ibidem pro II cur. XI gr. sol. Wenceslao de Praga pro II cur. XIII gr. sol. Summa pro lapidibus III sexag. minus I p. Item pro lignis krokviczonibus ad pokstelios XXX gr. sol. Item pro lignis ad stubam1) in hutta VII gr. sol. Summa huius ebdom. XII sexag. XIIII gr. et I p. fol. 27. Dominica prima in XLma Invocavit. [2. März.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. XXI gr. sol. Carpentario XX gr. Socio suo X gr. sol. Fabro de acutione XXI gr. sol. In hutta lapicide: Jesco pogen de XVIII gr. habet II ulnas minus II czol. Facit XXXIIIIJ gr. sol. Arnold pogen de XIIII gr. habet IIIJ quartas. Item pogen de XVIII gr. habet duos dritel. Facit XXIIII gr. et III p. sol. Waczlaw pogen de XVIII gr. habet V dritel et I czol. Facit XXX gr. et IX p. (sol.) Dietrich pogen de XIIII gr. habet I3 ulnas. Facit XXI gr. sol. Jacub pogen de XIIII gr. habet IJ ulnas et II czol. Facit XXII gr. et II p. sol. Wernherus pogen de XVIII gr. habet II dritel. Item pogen de XIIII gr. habet IIJ dritel. Facit XXIII gr. et VIII p. sol. Warnhoſſer pogen de XVIII gr. habet I ulnam minus czol. Facit XVII gr. et III p. (sol.) Fridell pogen de XVIII gr. habet III4 quartas. Item pogen de XIIII gr. habet III quartas. Facit XXVI gr. et III p. sol. Henrich pogen de XIIII gr. habet II3 dritel. Facit XI gr. et VIII p. sol. Sternberger pogen de XIIII gr. habet ulnam minus II czol. Facit XII gr. et X p. sol. Hensel pogen de XVIII gr. habet IIJ dritel. Facit XV gr. sol. 1) Vorher „ad fa“ durchstrichen. 15*
2. März 1376. 227 Pessiconi de Praga pro V cur. XXVI gr. sol. Item de fractura XVI gr. dedimus. De Sluh: Lisczoni de Sluh pro III cur. XVIII gr. sol. Przibconi de Mratin pro II cur. XII gr. sol. Jacubconi de Sluh pro V cur. XXX gr. sol. Michaeli de Zelen(e)cz pro III cur. XVI gr. sol. Machoni ibidem pro II cur. XI gr. sol. Wenceslao de Praga pro II cur. XIII gr. sol. Summa pro lapidibus III sexag. minus I p. Item pro lignis krokviczonibus ad pokstelios XXX gr. sol. Item pro lignis ad stubam1) in hutta VII gr. sol. Summa huius ebdom. XII sexag. XIIII gr. et I p. fol. 27. Dominica prima in XLma Invocavit. [2. März.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. XXI gr. sol. Carpentario XX gr. Socio suo X gr. sol. Fabro de acutione XXI gr. sol. In hutta lapicide: Jesco pogen de XVIII gr. habet II ulnas minus II czol. Facit XXXIIIIJ gr. sol. Arnold pogen de XIIII gr. habet IIIJ quartas. Item pogen de XVIII gr. habet duos dritel. Facit XXIIII gr. et III p. sol. Waczlaw pogen de XVIII gr. habet V dritel et I czol. Facit XXX gr. et IX p. (sol.) Dietrich pogen de XIIII gr. habet I3 ulnas. Facit XXI gr. sol. Jacub pogen de XIIII gr. habet IJ ulnas et II czol. Facit XXII gr. et II p. sol. Wernherus pogen de XVIII gr. habet II dritel. Item pogen de XIIII gr. habet IIJ dritel. Facit XXIII gr. et VIII p. sol. Warnhoſſer pogen de XVIII gr. habet I ulnam minus czol. Facit XVII gr. et III p. (sol.) Fridell pogen de XVIII gr. habet III4 quartas. Item pogen de XIIII gr. habet III quartas. Facit XXVI gr. et III p. sol. Henrich pogen de XIIII gr. habet II3 dritel. Facit XI gr. et VIII p. sol. Sternberger pogen de XIIII gr. habet ulnam minus II czol. Facit XII gr. et X p. sol. Hensel pogen de XVIII gr. habet IIJ dritel. Facit XV gr. sol. 1) Vorher „ad fa“ durchstrichen. 15*
Strana 228
228 9. März 1376. Mach pogen de XVIII gr. habet I ulnam minus II czol. Facit XVIJ gr. sol. Pessico pogen de XIIII gr. habet III quartas. Item pogen de XVIII gr. habet IIJ quartas. Facit XXI gr. et IX p. sol. Czipser pogen de XVIII gr. habet IIIJ quartas. Facit XV gr. et IX p. (sol.) Hennikein pogen de XVIII gr. habet ulnam minus II czol. Facit XVIJ gr. sol. Polener pogen de XVIII gr. habet II dritel. Facit XII gr. sol. Wilhelm pogen de XVIII gr. habet III quartas. Facit XIIIJ gr. sol. Herman habet habet (sic!) VII plum, quodlibet per V gr. Facit XXXV gr. sol. Summa in hutta VI sexag. X gr. et IIII p. Vectoribus lapidum de Costelecz: Hanczlino de Dlazeni pro VI cur. XLI gr. sol. Waloni de Costelecz pro VI cur. XXXVII gr. sol. Pessiconi de Praga pro VI cur. XXXVI gr. sol. Marconi fratri suo pro IIII cur. XXVI gr. sol. Item de fractura eorundem XXXVI gr. sol. Jacubconi de Sluh pro VI cur. XXXIIII gr. sol. Summa pro lapidibus IIIJ sexag. Summa huius ebdom. XII sexag. XVIII gr. et IIII p. fol. 27'. Dominica secunda, qua cantatur Reminiscere. [9. März.] Magistro operis LVI gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Famulis per ebdom. XXVI gr. sol. Carpentario magistro XX gr. Socio suo X gr. sol. Fabro de acutione XXI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. In hutta lapicide: Gerlach pogen de XIIII gr. habet IIIJ quartas. Item pogen de XVIII gr. habet unam ulnam minus II czol. Facit XXVIII gr. et IX p. sol. Wernherus pogen de XVIII gr. habet IJ ulnas. Facit XXVII gr. sol. Fridll pogen de XVIII gr. habet IJ ulnas minus II czol. Facit XXVJ gr. sol. Warnhoffer pogen de XIIII gr. habet III quartas et I czol. Item pogen de XVIII gr. habet IIIJ quartas. Facit XXVI gr. et X p. sol. Henrich pogen de XIIII gr. habet VIJ quartas. Facit XXII gr. et IX p. sol. Herman habet IX plum, quodlibet per V gr. Facit XLV gr. sol. Jesco pogen de XVIII gr. habet III quartas. Item pogen de XIIII gr. habet III quartas. Facit XXIIII gr. sol.
228 9. März 1376. Mach pogen de XVIII gr. habet I ulnam minus II czol. Facit XVIJ gr. sol. Pessico pogen de XIIII gr. habet III quartas. Item pogen de XVIII gr. habet IIJ quartas. Facit XXI gr. et IX p. sol. Czipser pogen de XVIII gr. habet IIIJ quartas. Facit XV gr. et IX p. (sol.) Hennikein pogen de XVIII gr. habet ulnam minus II czol. Facit XVIJ gr. sol. Polener pogen de XVIII gr. habet II dritel. Facit XII gr. sol. Wilhelm pogen de XVIII gr. habet III quartas. Facit XIIIJ gr. sol. Herman habet habet (sic!) VII plum, quodlibet per V gr. Facit XXXV gr. sol. Summa in hutta VI sexag. X gr. et IIII p. Vectoribus lapidum de Costelecz: Hanczlino de Dlazeni pro VI cur. XLI gr. sol. Waloni de Costelecz pro VI cur. XXXVII gr. sol. Pessiconi de Praga pro VI cur. XXXVI gr. sol. Marconi fratri suo pro IIII cur. XXVI gr. sol. Item de fractura eorundem XXXVI gr. sol. Jacubconi de Sluh pro VI cur. XXXIIII gr. sol. Summa pro lapidibus IIIJ sexag. Summa huius ebdom. XII sexag. XVIII gr. et IIII p. fol. 27'. Dominica secunda, qua cantatur Reminiscere. [9. März.] Magistro operis LVI gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Famulis per ebdom. XXVI gr. sol. Carpentario magistro XX gr. Socio suo X gr. sol. Fabro de acutione XXI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. In hutta lapicide: Gerlach pogen de XIIII gr. habet IIIJ quartas. Item pogen de XVIII gr. habet unam ulnam minus II czol. Facit XXVIII gr. et IX p. sol. Wernherus pogen de XVIII gr. habet IJ ulnas. Facit XXVII gr. sol. Fridll pogen de XVIII gr. habet IJ ulnas minus II czol. Facit XXVJ gr. sol. Warnhoffer pogen de XIIII gr. habet III quartas et I czol. Item pogen de XVIII gr. habet IIIJ quartas. Facit XXVI gr. et X p. sol. Henrich pogen de XIIII gr. habet VIJ quartas. Facit XXII gr. et IX p. sol. Herman habet IX plum, quodlibet per V gr. Facit XLV gr. sol. Jesco pogen de XVIII gr. habet III quartas. Item pogen de XIIII gr. habet III quartas. Facit XXIIII gr. sol.
Strana 229
9.—16. März 1376. 229 Arnold pogen de XVIII gr. habet IIIJ quartas. Item pogen de XIIII gr. habet III quartas. Facit XXVI gr. et III p. sol. Waczlaw pogen de XIIII gr. habet V dritel. Facit XXIII gr. et IIII p. (sol.) Dietrich pogen de XIIII gr. habet II dritel. Item pogen de XVIII gr. habet III quartas. Facit XXII gr. et X p. sol. Jacub pogen de XIIII gr. habet VII quartas. Facit XXIIIIJ gr. sol. Sternberger pogen de XVIII gr. habet III quartas et I czol. Item habet fostn pro XIIII gr. Facit XXVIII gr. et III p. sol. Hensel pogen de XIIII gr. habet mediam ulnam et II czol. Item habet fostn pro XIIII gr. Facit XXII gr. et II p. sol. Mach pogen de XIIII gr. habet IIJ quartas. Item habet fostn pro XIIII gr. Facit XXII gr. et IX p. sol. Wilhelm fostn de IX gr. habet IIJ ulnas minus II czol. Item habet fostn pro XIIII gr. Facit XXXV gr. et IX p. sol. Polener pogen de XIIII gr. habet II dritel et I czol. Item pogen de XVIII gr. habet III quartas. Facit XXIII gr. et V p. sol. Pessico pogen de XVIII gr. habet III quartas et I czol. Item pogen de XIIII gr. habet I ulnam minus czol. Facit XXVII gr. et VII p. sol. Czipser habet duos fostn per XIIII gr. Facit XXVIII gr. sol. Hennikein pogen de XVIII gr. habet II dritel. Item habet fostn pro XIIII gr. Facit XXVI gr. (sol.) Summa in hutta VIIIJ sexag. et VII p. Vectoribus lapidum de Costelecz: Hodconi de Costelecz pro VII cur. XXXVI gr. sol. Pessiconi de Praga pro VII cur. XLVIII gr. sol. Marconi fratri suo pro VI cur. XLI gr. sol. Hanczliconi de Praga pro V cur. XXXIIII gr. sol. Item de fractura XLIII gr. sol. De Zapp: Andree de Zelen(e)cz pro VI cur. XXXIIII gr. sol. Hladcemu de Tussen pro VI cur. XXXI gr. sol. Vissoni de Svemislicz pro V cur. XXIIII gr. sol. Summa pro lapidibus IIII sexag. LI gr. Item sarratoribus lignorum XII gr. sol. Summa huius ebdom. XVI sexag. XVI gr. et VII p. Anno domini MCCCLXXVI. fol. 28. Dominica IIIa Oculi mei. [16. März.] Magistro operis LVI gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol.
9.—16. März 1376. 229 Arnold pogen de XVIII gr. habet IIIJ quartas. Item pogen de XIIII gr. habet III quartas. Facit XXVI gr. et III p. sol. Waczlaw pogen de XIIII gr. habet V dritel. Facit XXIII gr. et IIII p. (sol.) Dietrich pogen de XIIII gr. habet II dritel. Item pogen de XVIII gr. habet III quartas. Facit XXII gr. et X p. sol. Jacub pogen de XIIII gr. habet VII quartas. Facit XXIIIIJ gr. sol. Sternberger pogen de XVIII gr. habet III quartas et I czol. Item habet fostn pro XIIII gr. Facit XXVIII gr. et III p. sol. Hensel pogen de XIIII gr. habet mediam ulnam et II czol. Item habet fostn pro XIIII gr. Facit XXII gr. et II p. sol. Mach pogen de XIIII gr. habet IIJ quartas. Item habet fostn pro XIIII gr. Facit XXII gr. et IX p. sol. Wilhelm fostn de IX gr. habet IIJ ulnas minus II czol. Item habet fostn pro XIIII gr. Facit XXXV gr. et IX p. sol. Polener pogen de XIIII gr. habet II dritel et I czol. Item pogen de XVIII gr. habet III quartas. Facit XXIII gr. et V p. sol. Pessico pogen de XVIII gr. habet III quartas et I czol. Item pogen de XIIII gr. habet I ulnam minus czol. Facit XXVII gr. et VII p. sol. Czipser habet duos fostn per XIIII gr. Facit XXVIII gr. sol. Hennikein pogen de XVIII gr. habet II dritel. Item habet fostn pro XIIII gr. Facit XXVI gr. (sol.) Summa in hutta VIIIJ sexag. et VII p. Vectoribus lapidum de Costelecz: Hodconi de Costelecz pro VII cur. XXXVI gr. sol. Pessiconi de Praga pro VII cur. XLVIII gr. sol. Marconi fratri suo pro VI cur. XLI gr. sol. Hanczliconi de Praga pro V cur. XXXIIII gr. sol. Item de fractura XLIII gr. sol. De Zapp: Andree de Zelen(e)cz pro VI cur. XXXIIII gr. sol. Hladcemu de Tussen pro VI cur. XXXI gr. sol. Vissoni de Svemislicz pro V cur. XXIIII gr. sol. Summa pro lapidibus IIII sexag. LI gr. Item sarratoribus lignorum XII gr. sol. Summa huius ebdom. XVI sexag. XVI gr. et VII p. Anno domini MCCCLXXVI. fol. 28. Dominica IIIa Oculi mei. [16. März.] Magistro operis LVI gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol.
Strana 230
230 16. März 1376. Famulis per ebdom. solvendum per X p. videlicet XXXIIII gr. sol. Carpentario magistro XX gr. Socio suo X gr. sol. Fabro de acutione XX gr. sol. In hutta lapicide: Gerlach habet slosstein minoris pogen pro XX gr. item habet minus krakstein pro VII gr. Facit XXVII gr. sol. Wernherus habet slosstein minoris pogen pro XX gr. item habet minus krakstein pro VII gr. Facit XXVII gr. sol. Fridell etiam habet slosstein et krakstein pro XXVII gr. sol. Herman habet slosstein et kraken pro XXVII gr. Item pogen de XVIII gr. habet III quartas et I czol. Facit XLI gr. sol. Jesco habet duos krakstein per VII gr. Item fostn de IX gr. habet VJ quartas. Facit XXVIJ gr. sol. Arnoldus habet slosstein pro XX gr. Item pogen de XIIII gr. habet mediam ulnam et II czol. Item habet kraken pro VII gr. Facit XXXIIIIJ gr. sol. Waczlaw pogen de XVIII gr. habet mediam ulnam et II czol. Item habet slosstein pro XX gr. Item habet kraken pro VII gr. Facit XXXVIIJ gr. sol. Jacub habet slosstein et krakstein pro XXVII gr. sol. Henrich habet duos krakstein per VII gr. Item pogen de XIIII gr. habet III quartas. Facit XXIIIIJ gr. sol. Sternberger habet fostn pro XIIII gr. Item fostn de IX gr. habet IIII dritel. Facit XXVI gr. sol. Warnhoffer habet slosstein et krakstein pro XXVII gr. Item pogen de XIIII gr. habet IIJ dritel. Facit XXXVIII gr. et VIII p. sol. Hensel habet duos fostn per XIIII gr. Facit XXVIII gr. sol. Mach habet slosstein pro XX gr. sol. Wilhelm habet duos fostn1) per XIIII gr. Facit XXVIII gr. sol. Pessico habet IIor krakstein per VII gr. Facit XXVIII gr. sol. Czipser habet duos fostn per XIIII gr. Facit XXVIII gr. sol. Heninkein habet fostn pro XIIII gr. Item fostn de IX gr. habet IIIJ dritel. Facit XXIIIIJ gr. sol. Polener pogen de XIIII gr. habet II dritel. Item habet II krakstein per VII gr. Facit XXIII gr. et IIII p. sol. Summa in hutta VIII sexag. XXXV gr. et X p. Vectoribus lapidum de Costelecz: Marsalco de Costelecz pro II cur. XII gr. sol. Waloni ibidem pro III cur. XIX gr. sol. 1) Vorher „kra" durchstrichen.
230 16. März 1376. Famulis per ebdom. solvendum per X p. videlicet XXXIIII gr. sol. Carpentario magistro XX gr. Socio suo X gr. sol. Fabro de acutione XX gr. sol. In hutta lapicide: Gerlach habet slosstein minoris pogen pro XX gr. item habet minus krakstein pro VII gr. Facit XXVII gr. sol. Wernherus habet slosstein minoris pogen pro XX gr. item habet minus krakstein pro VII gr. Facit XXVII gr. sol. Fridell etiam habet slosstein et krakstein pro XXVII gr. sol. Herman habet slosstein et kraken pro XXVII gr. Item pogen de XVIII gr. habet III quartas et I czol. Facit XLI gr. sol. Jesco habet duos krakstein per VII gr. Item fostn de IX gr. habet VJ quartas. Facit XXVIJ gr. sol. Arnoldus habet slosstein pro XX gr. Item pogen de XIIII gr. habet mediam ulnam et II czol. Item habet kraken pro VII gr. Facit XXXIIIIJ gr. sol. Waczlaw pogen de XVIII gr. habet mediam ulnam et II czol. Item habet slosstein pro XX gr. Item habet kraken pro VII gr. Facit XXXVIIJ gr. sol. Jacub habet slosstein et krakstein pro XXVII gr. sol. Henrich habet duos krakstein per VII gr. Item pogen de XIIII gr. habet III quartas. Facit XXIIIIJ gr. sol. Sternberger habet fostn pro XIIII gr. Item fostn de IX gr. habet IIII dritel. Facit XXVI gr. sol. Warnhoffer habet slosstein et krakstein pro XXVII gr. Item pogen de XIIII gr. habet IIJ dritel. Facit XXXVIII gr. et VIII p. sol. Hensel habet duos fostn per XIIII gr. Facit XXVIII gr. sol. Mach habet slosstein pro XX gr. sol. Wilhelm habet duos fostn1) per XIIII gr. Facit XXVIII gr. sol. Pessico habet IIor krakstein per VII gr. Facit XXVIII gr. sol. Czipser habet duos fostn per XIIII gr. Facit XXVIII gr. sol. Heninkein habet fostn pro XIIII gr. Item fostn de IX gr. habet IIIJ dritel. Facit XXIIIIJ gr. sol. Polener pogen de XIIII gr. habet II dritel. Item habet II krakstein per VII gr. Facit XXIII gr. et IIII p. sol. Summa in hutta VIII sexag. XXXV gr. et X p. Vectoribus lapidum de Costelecz: Marsalco de Costelecz pro II cur. XII gr. sol. Waloni ibidem pro III cur. XIX gr. sol. 1) Vorher „kra" durchstrichen.
Strana 231
23. März 1376. 231 Hanczlino de Praga pro III cur. XVIII gr. sol. Karolo de Sotalicz pro III cur. XX gr. sol. Summa huius ebdom. XII sexag. XXXIIII gr. et X p. fol. 28'. Anno domini MCCC LXXVI. Dominica IIIIa Letare. [23. März.] Annuntiatio sancte Marie feria tertia. Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Famulis per ebdom. XXVI gr. per X p. dando sol. Carpentario XX gr. Socio suo X gr. sol. Fabro de acutione XX gr. sol. In hutta lapicide: Gerlach habet maius slosstein pro XXIII gr. sol. Wernherus habet maius slosstein pro XXIII gr. sol. Fridell habet slosstein pro XXIII gr. sol. Warnhoffer habet slosstein pro XXIII gr. sol. Herman habet slosstein pro XXV gr. sol. Jesco habet slosstein pro XXV gr. sol. Arnoldus habet tres krakstein, quodlibet per VII gr. Facit XXI gr. sol. Waczlaw etiam habet III krakstein pro XXI gr. sol. Dietrich habet III kraken per VII gr. item habet slosstein pro XX gr. Facit XLI gr. sol. Jacub habet slosstein pro XXIII gr. sol. Henrich fostn de IX gr. habet II ulnas minus II czol, item habet krak- stein pro VII gr. Facit XXIIII gr. et III p. sol. Sternberger fostn de IX gr. habet IX quartas. Facit XX gr. et III p. sol. Hensel habet slosstein pro XXIII gr. item habet kraken pro VII gr. Facit XXX gr. (sol.) Mach habet etiam slosstein et kraken pro XXX gr. sol. Pessico habet III kraken per VII gr. Facit XXI gr. sol. Czipser habet pro XIIII gr. fostn sol. Hennikein habet fostn pro XIIII gr. Item fostn de IX gr. habet IIII] quartas. Facit XXIIII gr. et I p. sol. Polener habet III kraken per VII gr. Facit XXI gr. sol. Wilhelm habet fostn pro XIIII gr. Item fostn de IX gr. habet V dritel. Facit XXIX gr. sol. Summa in hutta VII sexag. XLI gr. et VII p. Vectoribus lapidum de Costelecz: Marconi de Praga pro II cur. XV gr. sol. Pessiconi fratri suo pro III cur. XXII gr. (sol.)
23. März 1376. 231 Hanczlino de Praga pro III cur. XVIII gr. sol. Karolo de Sotalicz pro III cur. XX gr. sol. Summa huius ebdom. XII sexag. XXXIIII gr. et X p. fol. 28'. Anno domini MCCC LXXVI. Dominica IIIIa Letare. [23. März.] Annuntiatio sancte Marie feria tertia. Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Famulis per ebdom. XXVI gr. per X p. dando sol. Carpentario XX gr. Socio suo X gr. sol. Fabro de acutione XX gr. sol. In hutta lapicide: Gerlach habet maius slosstein pro XXIII gr. sol. Wernherus habet maius slosstein pro XXIII gr. sol. Fridell habet slosstein pro XXIII gr. sol. Warnhoffer habet slosstein pro XXIII gr. sol. Herman habet slosstein pro XXV gr. sol. Jesco habet slosstein pro XXV gr. sol. Arnoldus habet tres krakstein, quodlibet per VII gr. Facit XXI gr. sol. Waczlaw etiam habet III krakstein pro XXI gr. sol. Dietrich habet III kraken per VII gr. item habet slosstein pro XX gr. Facit XLI gr. sol. Jacub habet slosstein pro XXIII gr. sol. Henrich fostn de IX gr. habet II ulnas minus II czol, item habet krak- stein pro VII gr. Facit XXIIII gr. et III p. sol. Sternberger fostn de IX gr. habet IX quartas. Facit XX gr. et III p. sol. Hensel habet slosstein pro XXIII gr. item habet kraken pro VII gr. Facit XXX gr. (sol.) Mach habet etiam slosstein et kraken pro XXX gr. sol. Pessico habet III kraken per VII gr. Facit XXI gr. sol. Czipser habet pro XIIII gr. fostn sol. Hennikein habet fostn pro XIIII gr. Item fostn de IX gr. habet IIII] quartas. Facit XXIIII gr. et I p. sol. Polener habet III kraken per VII gr. Facit XXI gr. sol. Wilhelm habet fostn pro XIIII gr. Item fostn de IX gr. habet V dritel. Facit XXIX gr. sol. Summa in hutta VII sexag. XLI gr. et VII p. Vectoribus lapidum de Costelecz: Marconi de Praga pro II cur. XV gr. sol. Pessiconi fratri suo pro III cur. XXII gr. (sol.)
Strana 232
232 30. März 1376. Item de fractura eorundem XII gr. sol. Item pro lignis dictis lemiezki ad grustones XXXV gr. sol. Summa huius ebdom. XI sexag. XLVII gr. et VII p. fol. 29. Dominica Judica me domine. [30. März.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Famulis per ebdom. XXIIII gr. per IX p. dando sol. Carpentario XX gr. Socio suo X gr. sol. Fabro de acutione XX gr. sol. In hutta lapicide: Gerlach fostn de IX gr. habet I] ulnas et II czol. Item habet unum krakstein pro VII gr. Facit XXI gr. et III p. sol. Wernherus habet duos krakstein per VII gr. Item fostn de IX gr. habet duas ulnas minus II czol. Facit XXXI gr. et III p. sol. Fridell habet duos kraken per VII gr. Item fostn de IX gr. habet V dritell. Facit XXIX gr. sol. Warnhoffer habet slosstein pro XXIII gr. Item habet I kraken pro VII gr. Facit XXX gr. sol. Herman habet slosstein et krakstein etiam pro XXX gr. sol. Jesco fostn de IX gr. habet III ulnas et I quartam. Facit XXIX gr. et III p. sol. Waczlaw fostn de IX gr. habet VIIIJ quartas. Item habet kraken pro VII gr. Facit XXVI gr. et I p. sol. Dietrich fostn de IX gr. habet IJ ulnas et II czol. Item habet I kraken pro VII gr. Facit XXI gr. et III p. sol. Jacub fostn de IX gr. habet IIJ ulnas minus 4 quartam. Item habet kraken pro VII gr. Facit XXVIII gr. et IIII p. sol. Pessico fostn de IX gr. habet VII quartas. Item habet kraken pro VII gr. Facit XXII gr. et IX p. sol. Czipser fostn de IX gr. habet IIIIJ ulnas. Facit XLJ gr. sol. Hennikein fostn de IX gr. habet IIII ulnas et J quartam. Facit XXVIII gr. et I p. sol. Polener fostn de IX gr. habet IIIJ dritel. Item habet kraken pro VII gr. Facit XVIIJ gr. sol. Wilhelm fostn de IX gr. habet VIJ quartas. Item habet minus fostn pro XIIII 1) gr. Facit XXVIII gr. et VII p. sol. Mach fostn de IX gr. habet VIJ quartas. Item habet kraken pro VII gr. Facit XXI gr. et VII p. sol. 1) Darunter durchstrichen VII.
232 30. März 1376. Item de fractura eorundem XII gr. sol. Item pro lignis dictis lemiezki ad grustones XXXV gr. sol. Summa huius ebdom. XI sexag. XLVII gr. et VII p. fol. 29. Dominica Judica me domine. [30. März.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Famulis per ebdom. XXIIII gr. per IX p. dando sol. Carpentario XX gr. Socio suo X gr. sol. Fabro de acutione XX gr. sol. In hutta lapicide: Gerlach fostn de IX gr. habet I] ulnas et II czol. Item habet unum krakstein pro VII gr. Facit XXI gr. et III p. sol. Wernherus habet duos krakstein per VII gr. Item fostn de IX gr. habet duas ulnas minus II czol. Facit XXXI gr. et III p. sol. Fridell habet duos kraken per VII gr. Item fostn de IX gr. habet V dritell. Facit XXIX gr. sol. Warnhoffer habet slosstein pro XXIII gr. Item habet I kraken pro VII gr. Facit XXX gr. sol. Herman habet slosstein et krakstein etiam pro XXX gr. sol. Jesco fostn de IX gr. habet III ulnas et I quartam. Facit XXIX gr. et III p. sol. Waczlaw fostn de IX gr. habet VIIIJ quartas. Item habet kraken pro VII gr. Facit XXVI gr. et I p. sol. Dietrich fostn de IX gr. habet IJ ulnas et II czol. Item habet I kraken pro VII gr. Facit XXI gr. et III p. sol. Jacub fostn de IX gr. habet IIJ ulnas minus 4 quartam. Item habet kraken pro VII gr. Facit XXVIII gr. et IIII p. sol. Pessico fostn de IX gr. habet VII quartas. Item habet kraken pro VII gr. Facit XXII gr. et IX p. sol. Czipser fostn de IX gr. habet IIIIJ ulnas. Facit XLJ gr. sol. Hennikein fostn de IX gr. habet IIII ulnas et J quartam. Facit XXVIII gr. et I p. sol. Polener fostn de IX gr. habet IIIJ dritel. Item habet kraken pro VII gr. Facit XVIIJ gr. sol. Wilhelm fostn de IX gr. habet VIJ quartas. Item habet minus fostn pro XIIII 1) gr. Facit XXVIII gr. et VII p. sol. Mach fostn de IX gr. habet VIJ quartas. Item habet kraken pro VII gr. Facit XXI gr. et VII p. sol. 1) Darunter durchstrichen VII.
Strana 233
6. April 1376. 233 Hensel habet minus fostn pro XIIII gr. Item fostn de IX gr. habet Vj dritell. Facit XXXJ gr. sol. Sternberger fostn de IX gr. habet II ulnas et II czol. Item habet minus fostn pro XIIII gr. Facit XXXII gr. et IX p. sol. Henrich fostn de IX gr. habet VIIIJ quartas. Facit XIX gr. et I p. sol. Summa in hutta VIII sexag. VII gr. et VII p. Item pro fune minore carpentario dedimus Martino I sexag. gr. Item de latura eiusdem funis IIJ gr. Summa huius ebdom. XI sexag. Lta gr. et I p. fol. 29'. Dominica Domine ne longe. [6. April.] Magistro operis LVI gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Famulis per ebdom. XXVI gr. sol. Carpentario magistro XX gr. sol. Fabro de acutione XXII gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. In hutta lapicide: Herman habet slosstein et krakstein pro XXX gr. sol. Warnhoffer habet kraken pro VII gr. item quadrorum per VIII p. habet X ulnas. Facit XIII gr. et VIII p. sol. Gerlach et Polener quadrorum de VIII p. habet XLJ ulnas. Facit XXVII gr. sol. Wernherus quadrorum de VIII p. habet XVIII ulnas et I quartam. Facit XII gr. et II p. sol. Fridell quadrorum habet XVII ulnas. Facit XI gr. et IIII p. sol. Jesco quadrorum habet XXXIX ulnas. Facit XXVI gr. sol. Pessico quadrorum de VIII p. habet XLV ulnas. Facit XXX gr. sol. Waczlaw quadrorum habet XXXVIII ulnas. Facit XXVJ gr. sol. Dietrich quadrorum habet XXVII] ulnas. Facit XVII gr. et IIII p. sol. Jacub quadrorum habet XXXIIIJ ulnas. Facit XXII gr. et IIII p. sol. Wilhelm habet fostn pro XIIII gr. Item quadrorum habet III ulnas minus quartam. Facit XV gr. et X p. sol. Henrich quadrorum habet XXVI ulnas. Facit XVII gr. et IIII p. sol. Czipser habet fostn pro XIIII gr. Item quadrorum habet III ulnas et I quartam. Facit XVI gr. sol. Hennikein habet fosten pro XIIII gr. Item quadrorum habet III ulnas et quartam. Facit XVI gr. sol. Sternberger habet fostn pro XIIII gr. Item quadrorum habet III ulnas et J quartam. Facit XVI gr. sol. Mach habet fostn pro XIIII gr. sol.
6. April 1376. 233 Hensel habet minus fostn pro XIIII gr. Item fostn de IX gr. habet Vj dritell. Facit XXXJ gr. sol. Sternberger fostn de IX gr. habet II ulnas et II czol. Item habet minus fostn pro XIIII gr. Facit XXXII gr. et IX p. sol. Henrich fostn de IX gr. habet VIIIJ quartas. Facit XIX gr. et I p. sol. Summa in hutta VIII sexag. VII gr. et VII p. Item pro fune minore carpentario dedimus Martino I sexag. gr. Item de latura eiusdem funis IIJ gr. Summa huius ebdom. XI sexag. Lta gr. et I p. fol. 29'. Dominica Domine ne longe. [6. April.] Magistro operis LVI gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Famulis per ebdom. XXVI gr. sol. Carpentario magistro XX gr. sol. Fabro de acutione XXII gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. In hutta lapicide: Herman habet slosstein et krakstein pro XXX gr. sol. Warnhoffer habet kraken pro VII gr. item quadrorum per VIII p. habet X ulnas. Facit XIII gr. et VIII p. sol. Gerlach et Polener quadrorum de VIII p. habet XLJ ulnas. Facit XXVII gr. sol. Wernherus quadrorum de VIII p. habet XVIII ulnas et I quartam. Facit XII gr. et II p. sol. Fridell quadrorum habet XVII ulnas. Facit XI gr. et IIII p. sol. Jesco quadrorum habet XXXIX ulnas. Facit XXVI gr. sol. Pessico quadrorum de VIII p. habet XLV ulnas. Facit XXX gr. sol. Waczlaw quadrorum habet XXXVIII ulnas. Facit XXVJ gr. sol. Dietrich quadrorum habet XXVII] ulnas. Facit XVII gr. et IIII p. sol. Jacub quadrorum habet XXXIIIJ ulnas. Facit XXII gr. et IIII p. sol. Wilhelm habet fostn pro XIIII gr. Item quadrorum habet III ulnas minus quartam. Facit XV gr. et X p. sol. Henrich quadrorum habet XXVI ulnas. Facit XVII gr. et IIII p. sol. Czipser habet fostn pro XIIII gr. Item quadrorum habet III ulnas et I quartam. Facit XVI gr. sol. Hennikein habet fosten pro XIIII gr. Item quadrorum habet III ulnas et quartam. Facit XVI gr. sol. Sternberger habet fostn pro XIIII gr. Item quadrorum habet III ulnas et J quartam. Facit XVI gr. sol. Mach habet fostn pro XIIII gr. sol.
Strana 234
13. April 1376. 234 Nuremberger habet fostn pro XIIII gr. et I ulnam quadrorum per VIII p. sol. Summa in hutta V sexag. XXV gr. et IIII p. Item pro cribro ad purgandum cementum dedimus I gr. Item pro lopattis I gr. Item pro scopis I gr. Summa huius ebdom. VII sexag. LII gr. et IIII p. Dominica Resurrexi. [13. April.] Feria secunda festum s. Tiburcii. Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom, in biga in rota LXXIIII gr. sol. Carpentario XX gr. sol. Fabro de acutione XX gr. sol. Item sex locatoribus per istos quatuor dies unicuique per XII gr. Facit LXXII gr. sol. Item duobus muratoribus X gr. sol. In hutta lapicide: Jesco quadrorum per VIII p. habet XXV ulnas. Facit XVI gr. et VIII p. sol. Herman quadrorum habet VIJ ulnas. Facit IIII gr. et IIII p. sol. Warnhoffer quadrorum habet VI ulnas minus quartam. Facit III gr. et X p. sol. Wernherus quadrorum habet IIII ulnas pro XXXII p. sol. Polener quadrorum habet XXV ulnas. Facit XVI gr. et VIII p. sol. Jacub quadrorum habet XXVIJ ulnas. Facit XVII gr. et VIII p. sol. Dietrich quadrorum habet VIII ulnas. Facit V gr. et IIII p. sol. Waczlaw quadrorum habet XXIII ulnas. Facit XV gr. et IIII p. sol. Henrich quadrorum habet XV ulnas. Facit X gr. sol. Hensel quadrorum habet XVIIIJ ulnas. Facit XII gr. et IIII p. sol. Czipser, Hennikein, Sternberger, Wilhelm quadrorum habent LVIIII ulnas.1) Facit XXXIX gr. et IIII p. sol. Summa in hutta II sexag. XXIIII gr. et II p. Item Nicolao vectori de X corbis cementi per II gr. Facit XX gr. Item eidem de XVIII sportis arene per XX p. Facit XXX gr. Item eidem de duobus vasis vel vectura falangarum ferrearum IIII gr. sol. Item pro capisterio et urnis II gr. sol. Item pro sepo et lopatis III gr. sol. Summa huius ebdom. VIII sexag. V gr. et II p. 1) XXXIX gestrichen.
13. April 1376. 234 Nuremberger habet fostn pro XIIII gr. et I ulnam quadrorum per VIII p. sol. Summa in hutta V sexag. XXV gr. et IIII p. Item pro cribro ad purgandum cementum dedimus I gr. Item pro lopattis I gr. Item pro scopis I gr. Summa huius ebdom. VII sexag. LII gr. et IIII p. Dominica Resurrexi. [13. April.] Feria secunda festum s. Tiburcii. Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom, in biga in rota LXXIIII gr. sol. Carpentario XX gr. sol. Fabro de acutione XX gr. sol. Item sex locatoribus per istos quatuor dies unicuique per XII gr. Facit LXXII gr. sol. Item duobus muratoribus X gr. sol. In hutta lapicide: Jesco quadrorum per VIII p. habet XXV ulnas. Facit XVI gr. et VIII p. sol. Herman quadrorum habet VIJ ulnas. Facit IIII gr. et IIII p. sol. Warnhoffer quadrorum habet VI ulnas minus quartam. Facit III gr. et X p. sol. Wernherus quadrorum habet IIII ulnas pro XXXII p. sol. Polener quadrorum habet XXV ulnas. Facit XVI gr. et VIII p. sol. Jacub quadrorum habet XXVIJ ulnas. Facit XVII gr. et VIII p. sol. Dietrich quadrorum habet VIII ulnas. Facit V gr. et IIII p. sol. Waczlaw quadrorum habet XXIII ulnas. Facit XV gr. et IIII p. sol. Henrich quadrorum habet XV ulnas. Facit X gr. sol. Hensel quadrorum habet XVIIIJ ulnas. Facit XII gr. et IIII p. sol. Czipser, Hennikein, Sternberger, Wilhelm quadrorum habent LVIIII ulnas.1) Facit XXXIX gr. et IIII p. sol. Summa in hutta II sexag. XXIIII gr. et II p. Item Nicolao vectori de X corbis cementi per II gr. Facit XX gr. Item eidem de XVIII sportis arene per XX p. Facit XXX gr. Item eidem de duobus vasis vel vectura falangarum ferrearum IIII gr. sol. Item pro capisterio et urnis II gr. sol. Item pro sepo et lopatis III gr. sol. Summa huius ebdom. VIII sexag. V gr. et II p. 1) XXXIX gestrichen.
Strana 235
20.—27. April 1376. 235 Anno domini MCCCLXXVIto. fol. 30. Dominica prima post Pasca Quasimodo. [20. April.] Feria IIIIta sancti Georii festum. Magistro Petro LVI gr. sol. Parlerio XX gr.2) Wieczemilo VI gr. sol. Famulis per ebdom. XLV gr. sol. Carpentario XX gr. sol. Fabro de acutione XX gr. sol. Item sex locatoribus unicuique per XVI gr. Facit XCVI gr. sol. Item duobus muratoribus per X gr. Facit XX gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. In hutta lapicide: Jacub quadrorum per VIII p. habet XIII ulnas, item rin de VI p. habet VII ulnas et I quartam. Facit XII gr. et II p. sol. Jesco rin de VI p. habet VIII ulnas. Facit IIII gr. sol. Waczlaw rin de VI p. habet IX ulnas, item quadrorum habet VIII ulnas. Facit X gr. minus II p. sol. Hensel quadrorum habet IX ulnas. Item rin de VI p. habet V ulnas. Facit VIII gr. et IIII p. sol. Czipser quadrorum habet VI ulnas et I quartam. Item rin de VI p. habet III] ulnas. Facit VI gr. sol. Wilhelm rin de VI p. habet VI ulnas pro III gr. sol. Hennikein rin habet XI ulnas pro VJ gr. sol. Polener rin habet XIIII! ulnas. Item quadrorum habet VIJ ulnas pro XII gr. sol. Sternberger quadrorum habet V ulnas et I quartam pro IIIJ gr. sol. Mach quadrorum habet XV ulnas pro X gr. sol. Henrich rin habet XI ulnas pro VJ gr. sol. Summa in hutta LXXX gr. minus II p. sol. Item, qui seccaverunt plumbum, famulis dedimus IIII gr. Item pro carbonibus dedimus XVIII gr. Item pro sepo et smigma III gr. sol. Item pro lignis dictis lemiezki et lattis ad grustones LXII gr. sol. Summa huius ebdom. VII sexag. XXXIII gr. et X p. Dominica secunda Misericordias domini. [27. April.] Nota officiales. Magistro Petro LVI gr. Item eidem pro veste estivali IIIIor sex. gr. sol. Parlerio XX gr. Item eidem pro barchano propina I sexag. gr. sol. 2) „item eidem pro barchano I sex. sol.“ daneben gestrichen.
20.—27. April 1376. 235 Anno domini MCCCLXXVIto. fol. 30. Dominica prima post Pasca Quasimodo. [20. April.] Feria IIIIta sancti Georii festum. Magistro Petro LVI gr. sol. Parlerio XX gr.2) Wieczemilo VI gr. sol. Famulis per ebdom. XLV gr. sol. Carpentario XX gr. sol. Fabro de acutione XX gr. sol. Item sex locatoribus unicuique per XVI gr. Facit XCVI gr. sol. Item duobus muratoribus per X gr. Facit XX gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. In hutta lapicide: Jacub quadrorum per VIII p. habet XIII ulnas, item rin de VI p. habet VII ulnas et I quartam. Facit XII gr. et II p. sol. Jesco rin de VI p. habet VIII ulnas. Facit IIII gr. sol. Waczlaw rin de VI p. habet IX ulnas, item quadrorum habet VIII ulnas. Facit X gr. minus II p. sol. Hensel quadrorum habet IX ulnas. Item rin de VI p. habet V ulnas. Facit VIII gr. et IIII p. sol. Czipser quadrorum habet VI ulnas et I quartam. Item rin de VI p. habet III] ulnas. Facit VI gr. sol. Wilhelm rin de VI p. habet VI ulnas pro III gr. sol. Hennikein rin habet XI ulnas pro VJ gr. sol. Polener rin habet XIIII! ulnas. Item quadrorum habet VIJ ulnas pro XII gr. sol. Sternberger quadrorum habet V ulnas et I quartam pro IIIJ gr. sol. Mach quadrorum habet XV ulnas pro X gr. sol. Henrich rin habet XI ulnas pro VJ gr. sol. Summa in hutta LXXX gr. minus II p. sol. Item, qui seccaverunt plumbum, famulis dedimus IIII gr. Item pro carbonibus dedimus XVIII gr. Item pro sepo et smigma III gr. sol. Item pro lignis dictis lemiezki et lattis ad grustones LXII gr. sol. Summa huius ebdom. VII sexag. XXXIII gr. et X p. Dominica secunda Misericordias domini. [27. April.] Nota officiales. Magistro Petro LVI gr. Item eidem pro veste estivali IIIIor sex. gr. sol. Parlerio XX gr. Item eidem pro barchano propina I sexag. gr. sol. 2) „item eidem pro barchano I sex. sol.“ daneben gestrichen.
Strana 236
236 4.—11. Mai 1376. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. XXXVI gr. sol. Carpentario magistro XX gr. Item eidem in pacto pro isto termino dedimus duas sexag. gr. Fabro de acutione V gr. Item eidem unam sexag. ex pacto pro termino isto. Item sex locatoribus cuilibet per XVI gr. Facit XCVI gr. sol. Item duobus muratoribus per VIII gr. Facit XVI gr. sol. In hutta nichil. Item Andree notario in suo salario pro isto termino dedimus IIII sex. gr. Summa huius ebdom. incluso salario officialium videlicet XVI sexag. et XVIIII gr. Anno domini MCCCLXXVI. fol. 30'. Dominica tertia, qua cantatur Jubilate. [4. Mai.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. IJ sexag. dando per X p. sol. Carpentario XX gr. sol. Fabro de acutione VIII gr. sol. Item sex locatoribus et septimo, qui melioravit vel defectus supplevit, unicuique per XX gr. Facit II sexag. et XX gr. sol. Item eisdem pro balneo IIII gr. dedimus. Item tribus muratoribus per XV gr. Facit XLV gr. sol. In hutta nichil. Vectoribus lapidum de Zehrovicz: Sturmoni pro II cur. XVI gr. sol. Wenceslao ibidem pro II cur. XVI gr. sol. Item Straconi pincherio pro sex tinis IX gr. item de reformatione dolei de septem circulis VII gr. item de minoribus circulis VI gr. Facit XXII gr. sol. Nota plumbum: Nota: emimus de plumbo aput Henczlinum de Fraiberg LVII centenarios per XXIX gr. Facit XXVIIJ sexag. gr. sol. Item de pondere et famulis de inpositione XII gr. sol. Item de vectura eiusdem plumbi VI gr. sol. Summa huius ebdom, incluso plumbo XXXV sexag. et XV gr. Dominica IIII“ Cantate. [11. Mai.] Festum s. Pancratii feria secunda. Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol.
236 4.—11. Mai 1376. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. XXXVI gr. sol. Carpentario magistro XX gr. Item eidem in pacto pro isto termino dedimus duas sexag. gr. Fabro de acutione V gr. Item eidem unam sexag. ex pacto pro termino isto. Item sex locatoribus cuilibet per XVI gr. Facit XCVI gr. sol. Item duobus muratoribus per VIII gr. Facit XVI gr. sol. In hutta nichil. Item Andree notario in suo salario pro isto termino dedimus IIII sex. gr. Summa huius ebdom. incluso salario officialium videlicet XVI sexag. et XVIIII gr. Anno domini MCCCLXXVI. fol. 30'. Dominica tertia, qua cantatur Jubilate. [4. Mai.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. IJ sexag. dando per X p. sol. Carpentario XX gr. sol. Fabro de acutione VIII gr. sol. Item sex locatoribus et septimo, qui melioravit vel defectus supplevit, unicuique per XX gr. Facit II sexag. et XX gr. sol. Item eisdem pro balneo IIII gr. dedimus. Item tribus muratoribus per XV gr. Facit XLV gr. sol. In hutta nichil. Vectoribus lapidum de Zehrovicz: Sturmoni pro II cur. XVI gr. sol. Wenceslao ibidem pro II cur. XVI gr. sol. Item Straconi pincherio pro sex tinis IX gr. item de reformatione dolei de septem circulis VII gr. item de minoribus circulis VI gr. Facit XXII gr. sol. Nota plumbum: Nota: emimus de plumbo aput Henczlinum de Fraiberg LVII centenarios per XXIX gr. Facit XXVIIJ sexag. gr. sol. Item de pondere et famulis de inpositione XII gr. sol. Item de vectura eiusdem plumbi VI gr. sol. Summa huius ebdom, incluso plumbo XXXV sexag. et XV gr. Dominica IIII“ Cantate. [11. Mai.] Festum s. Pancratii feria secunda. Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol.
Strana 237
18. Mai 1376. 237 Famulis per ebdom. LXXXVI gr. sol. Carpentario XX gr. sol. Fabro de acutione X gr. sol. In hutta lapicide: Macho habet III krakstein maiores per VIII gr. Facit XXIIII gr. sol. Hennikein habet III kraken pro XXIIII gr. sol. Wilhelm habet II kraken pro XVI gr. sol. Hensel habet III kraken pro XXIIII gr. sol. Sternberger habet unum kraken pro VIII gr. sol. Summa in hutta II sexag. et XXIIII gr. Item VIII° locatoribus unicuique per XX gr. Facit II sexag, et XL gr. sol. Item duobus muratoribus per XV gr. Facit XXX gr. sol. Vectoribus lapidum de Zehrovicz: Sturmoni pro VI lapidibus krakstein XLVIII gr. sol. Wenceslao ibidem pro VI lapidibus XLVIII gr. sol. Welconi pro VI lapidibus XLVIII gr. sol. Item Nicolao vectori de quinque sportis arene et una corba cementi de vectura X gr. et IIII p. sol. Item de divisione vel seccatione plumbi VII gr. sol. Item de latura falangarum ferrearum ad fenestras I gr. sol. Summa huius ebdom. XI sexag. XXXVIII gr. et IIII p. fol. 31. Dominica quinta Vocem iocunditatis. [18. Mai.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. XCVI gr. sol. Carpentario XX gr. sol. Fabro de acutione XII gr. sol. Item octo locatoribus unicuique per XVIII gr. Facit II sexag. et XXIIII gr. sol. Item duobus muratoribus per XIII gr. Facit XXVI gr. sol. Item pro balneo eisdem V gr. dedimus. In hutta lapicide: Mach, Wilhelm, Sternberger, Hensel, Henrich et Hennikein maioris fostn de IX gr. habent IIII ulnas, item habent duos fostn per XIIII gr. item habent III krakstein per VIII gr. Facit LXXXVIII gr. sol. Vectoribus lapidum de Zerovicz: Wenceslao de Zerovicz pro V cur. XL gr. sol. Sturmoni ibidem pro III cur. XXIIII gr. sol. Waconi fratri suo pro I cur. VIII gr. sol. Item pro sepo II gr. sol.
18. Mai 1376. 237 Famulis per ebdom. LXXXVI gr. sol. Carpentario XX gr. sol. Fabro de acutione X gr. sol. In hutta lapicide: Macho habet III krakstein maiores per VIII gr. Facit XXIIII gr. sol. Hennikein habet III kraken pro XXIIII gr. sol. Wilhelm habet II kraken pro XVI gr. sol. Hensel habet III kraken pro XXIIII gr. sol. Sternberger habet unum kraken pro VIII gr. sol. Summa in hutta II sexag. et XXIIII gr. Item VIII° locatoribus unicuique per XX gr. Facit II sexag, et XL gr. sol. Item duobus muratoribus per XV gr. Facit XXX gr. sol. Vectoribus lapidum de Zehrovicz: Sturmoni pro VI lapidibus krakstein XLVIII gr. sol. Wenceslao ibidem pro VI lapidibus XLVIII gr. sol. Welconi pro VI lapidibus XLVIII gr. sol. Item Nicolao vectori de quinque sportis arene et una corba cementi de vectura X gr. et IIII p. sol. Item de divisione vel seccatione plumbi VII gr. sol. Item de latura falangarum ferrearum ad fenestras I gr. sol. Summa huius ebdom. XI sexag. XXXVIII gr. et IIII p. fol. 31. Dominica quinta Vocem iocunditatis. [18. Mai.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. XCVI gr. sol. Carpentario XX gr. sol. Fabro de acutione XII gr. sol. Item octo locatoribus unicuique per XVIII gr. Facit II sexag. et XXIIII gr. sol. Item duobus muratoribus per XIII gr. Facit XXVI gr. sol. Item pro balneo eisdem V gr. dedimus. In hutta lapicide: Mach, Wilhelm, Sternberger, Hensel, Henrich et Hennikein maioris fostn de IX gr. habent IIII ulnas, item habent duos fostn per XIIII gr. item habent III krakstein per VIII gr. Facit LXXXVIII gr. sol. Vectoribus lapidum de Zerovicz: Wenceslao de Zerovicz pro V cur. XL gr. sol. Sturmoni ibidem pro III cur. XXIIII gr. sol. Waconi fratri suo pro I cur. VIII gr. sol. Item pro sepo II gr. sol.
Strana 238
238 25. Mai — 1. Juni 1376. Nota ferramenta fenestrarum: Nota: hoc anno fabricavit magister Wenceslaus falangas fenestrarum maiorum videlicet CCXXVI ulnas minus I quartam, per X gr. una ulna istarum. Faciunt ista XXVII sexag. et XXXVIIJ gr.— Item de minoribus una ulna per VIIJ gr. vid(elicet) LXXXV ulnas et I4 quartam. Faciunt X sexag. XL gr. et IX p. Summa pro istis totalis XLVIII sexag. XVII gr. et IX p. sol. Summa huius ebdom. LVIItem sexag. XXVIII gr. et IX p. et hoc inclusis Nota hic. ferramentis fenestrarum. Dominica post Ascensionem Exaudi. Eodem die s. Urbani. [25. Mai.] Magistro Petro LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. CVIII gr. sol. Carpentario XX gr. sol. Fabro de acutione XII gr. item de reformatione XVIII pikonum XXIIII gr. sol. Item octo locatoribus per XX gr. Facit II sexag. et XL gr. sol. Item tribus muratoribus per XV gr. Facit XLV gr. sol. In hutta lapicide: Henslinus, Henrich, Sternberger, Heninkein, Wilhelm et Mach habent XII lapides krakstein per VIII gr. Facit XCVI gr. sol. Vectoribus lapidum de Zehrovicz: Sturmoni pro VI cur. XLVIII gr. sol. Wenceslao ibidem pro V cur. XL gr. sol. Welconi pro IIII cur. XXXII gr. sol. De Zapp: Andree de Zelen(e)cz pro IX cur. LII gr. sol. Karolo ibidem ibidem (sic!) pro VIII cur. XLIII gr. sol. Karolo de Sotalicz pro III cur. XVII gr. sol. Machoni de Zelen(e)cz pro X cur. LVI gr. sol. Wrabczoni ibidem pro V cur. XXXV gr. sol. Miconi ibidem pro IX cur. XLVIIII gr. sol. Michaeli ibidem pro III cur. XVIII gr. sol. Marziconi de Nehvizd pro IIII cur. XIX gr. sol. Summa lapidum VI sexag. et XLIX gr. Summa huius ebdom. XV sexag. et Lta gr. fol. 31°. Dominica Spiritus domini. [1. Juni.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. dando per I gr. XCII gr. sol.
238 25. Mai — 1. Juni 1376. Nota ferramenta fenestrarum: Nota: hoc anno fabricavit magister Wenceslaus falangas fenestrarum maiorum videlicet CCXXVI ulnas minus I quartam, per X gr. una ulna istarum. Faciunt ista XXVII sexag. et XXXVIIJ gr.— Item de minoribus una ulna per VIIJ gr. vid(elicet) LXXXV ulnas et I4 quartam. Faciunt X sexag. XL gr. et IX p. Summa pro istis totalis XLVIII sexag. XVII gr. et IX p. sol. Summa huius ebdom. LVIItem sexag. XXVIII gr. et IX p. et hoc inclusis Nota hic. ferramentis fenestrarum. Dominica post Ascensionem Exaudi. Eodem die s. Urbani. [25. Mai.] Magistro Petro LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. CVIII gr. sol. Carpentario XX gr. sol. Fabro de acutione XII gr. item de reformatione XVIII pikonum XXIIII gr. sol. Item octo locatoribus per XX gr. Facit II sexag. et XL gr. sol. Item tribus muratoribus per XV gr. Facit XLV gr. sol. In hutta lapicide: Henslinus, Henrich, Sternberger, Heninkein, Wilhelm et Mach habent XII lapides krakstein per VIII gr. Facit XCVI gr. sol. Vectoribus lapidum de Zehrovicz: Sturmoni pro VI cur. XLVIII gr. sol. Wenceslao ibidem pro V cur. XL gr. sol. Welconi pro IIII cur. XXXII gr. sol. De Zapp: Andree de Zelen(e)cz pro IX cur. LII gr. sol. Karolo ibidem ibidem (sic!) pro VIII cur. XLIII gr. sol. Karolo de Sotalicz pro III cur. XVII gr. sol. Machoni de Zelen(e)cz pro X cur. LVI gr. sol. Wrabczoni ibidem pro V cur. XXXV gr. sol. Miconi ibidem pro IX cur. XLVIIII gr. sol. Michaeli ibidem pro III cur. XVIII gr. sol. Marziconi de Nehvizd pro IIII cur. XIX gr. sol. Summa lapidum VI sexag. et XLIX gr. Summa huius ebdom. XV sexag. et Lta gr. fol. 31°. Dominica Spiritus domini. [1. Juni.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. dando per I gr. XCII gr. sol.
Strana 239
8. Juni 1376. 239 Carpentario XX gr. sol. Fabro de acutione XII gr. item de IIII synon. V gr. sol. Item VIII° locatoribus per XVI gr. Facit II sexag. et VIII gr. sol. Item quinque muratoribus per XI gr. Facit LV gr. sol. Item pro balnealibus eisdem V gr. sol. In hutta lapicide: Henrico, Machoni, Sternberger, Wilhelmo, Henniko (sic!), Henslino pro XII kraken per VIII gr. Facit XCVI gr. sol. Vectoribus lapidum de Zap: Andree de Zelen(e)cz pro IIII cur. XXIIII gr. sol. Vissoni ibidem pro V cur. XXVII gr. sol. Miconi ibidem pro VII cur. XLIIII gr. sol. Karolo ibidem pro III cur. XIIII gr. sol. Wenceslao de Zehrovicz pro I cur. VIII gr. sol. Item Nicolao vectori de IIII corbis cementi VIII gr., item de X sportis arene per XX p. Facit in totum XXIIII (gr.) et VIII p. Item Tomczoni vectori de Hradczan pro C kremenicz XVIII gr. Item de vectura eorundem quinquaginta curr. per IX p. Facit XXXVIIJ gr. et sic in toto facit LVJ gr. sol. Summa huius ebdom. XI sexag. XXXVI gr. et II p. Dominica Benedicta sit sancta Trinitas. [8. Juni.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. XCVIII gr. sol. Carpentario XX gr. Socio suo X gr. sol. Fabro de acutione XII gr. — Item de IIII synon. V gr. sol. Item VIII° locatoribus per XX gr. Facit II sexag. et XL gr. sol. Item V muratoribus per XV gr. sol. In hutta lapicide : Henrich, Mach, Wilhelm cum sociis suis habent X lapides krakstein per VIII gr. Facit LXXX gr. sol. Jesco quadrorum de VIII haller (sic!) habet XVIII ulnas. Facit XII gr. sol. Waczlaw quadrorum de VIII haller habet XVIII ulnas. Facit XII gr. sol. Mach quadrorum de VIII haller habet IX ulnas et I quartam. Facit VI gr. et II p. sol. Czipser quadrorum habet X ulnas. Facit VI gr. et VIII p. sol. Summa in hutta II sexag, minus III gr.
8. Juni 1376. 239 Carpentario XX gr. sol. Fabro de acutione XII gr. item de IIII synon. V gr. sol. Item VIII° locatoribus per XVI gr. Facit II sexag. et VIII gr. sol. Item quinque muratoribus per XI gr. Facit LV gr. sol. Item pro balnealibus eisdem V gr. sol. In hutta lapicide: Henrico, Machoni, Sternberger, Wilhelmo, Henniko (sic!), Henslino pro XII kraken per VIII gr. Facit XCVI gr. sol. Vectoribus lapidum de Zap: Andree de Zelen(e)cz pro IIII cur. XXIIII gr. sol. Vissoni ibidem pro V cur. XXVII gr. sol. Miconi ibidem pro VII cur. XLIIII gr. sol. Karolo ibidem pro III cur. XIIII gr. sol. Wenceslao de Zehrovicz pro I cur. VIII gr. sol. Item Nicolao vectori de IIII corbis cementi VIII gr., item de X sportis arene per XX p. Facit in totum XXIIII (gr.) et VIII p. Item Tomczoni vectori de Hradczan pro C kremenicz XVIII gr. Item de vectura eorundem quinquaginta curr. per IX p. Facit XXXVIIJ gr. et sic in toto facit LVJ gr. sol. Summa huius ebdom. XI sexag. XXXVI gr. et II p. Dominica Benedicta sit sancta Trinitas. [8. Juni.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. XCVIII gr. sol. Carpentario XX gr. Socio suo X gr. sol. Fabro de acutione XII gr. — Item de IIII synon. V gr. sol. Item VIII° locatoribus per XX gr. Facit II sexag. et XL gr. sol. Item V muratoribus per XV gr. sol. In hutta lapicide : Henrich, Mach, Wilhelm cum sociis suis habent X lapides krakstein per VIII gr. Facit LXXX gr. sol. Jesco quadrorum de VIII haller (sic!) habet XVIII ulnas. Facit XII gr. sol. Waczlaw quadrorum de VIII haller habet XVIII ulnas. Facit XII gr. sol. Mach quadrorum de VIII haller habet IX ulnas et I quartam. Facit VI gr. et II p. sol. Czipser quadrorum habet X ulnas. Facit VI gr. et VIII p. sol. Summa in hutta II sexag, minus III gr.
Strana 240
240 15.—22. Juni 1376. Vectoribus lapidum de Zapp: Machoni de Zelen(e)cz pro VIII cur. XLIII gr. sol. Miconi ibidem pro XI cur. LVII gr. (sol.) Nicolao vectori de VII sportis arene per XX p. Facit XI gr. et VIII p. Item Straconi pincherio de reformatione doleorum dedimus XXVI gr. Item pro lignis dictis krokvicze ad grustones LXIII gr. sol. Summa totalis huius ebdom. XIII sexag. III gr. et VIII p. fol. 32. Dominica Domine in tua. Ipso die festum s. Viti mart. [15. Juni.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. IIJ sexag. et VIII gr. per I gr. dando. Carpentario XX gr. Item eidem pro barchano XXIIII gr. sol. Item duobus sociis suis per XVIII gr. sol. Fabro de acutione XIII gr. Item VIII° locatoribus unicuique per XX gr. Facit II sexag. et XL gr. sol. Item eisdem cum muratoribus in propina de clausura fenestrarum XL gr. Item quinque muratoribus per XV gr. sol. In hutta lapicide: Sternberger, Hennikein, Wilhelm et Czipser quadrorum per VIII p. habent LXVIIJ ulnas. Facit XLV gr. sol. Mach et Hensel quadrorum habent XXXVIIJ ulnas pro XXV gr. sol. Henrich quadrorum habet XXVI ulnas pro XVII gr. et IIII p. sol. Summa in hutta LXXXVII gr. et IIII p. Vectoribus lapidum de Zehrovicz: Wenceslao pro II cur. XVI gr. sol. Sturmoni pro I cur. VIII gr. sol. Welconi pro I cur. VIII gr. sol. Item Duchonio pro lattis et lignis XXXI gr. Summa huius ebdom. XII sexag. XLII gr. et IIII p. Dominica secunda Factus est dominus. [22. Juni.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Famulis per ebdom. IIJ sexag. et II gr. sol. Carpentario XX gr. Socio suo XVIII gr. sol. Fabro de acutione XV gr. item de reformatione hamronum cum calibe XII gr.
240 15.—22. Juni 1376. Vectoribus lapidum de Zapp: Machoni de Zelen(e)cz pro VIII cur. XLIII gr. sol. Miconi ibidem pro XI cur. LVII gr. (sol.) Nicolao vectori de VII sportis arene per XX p. Facit XI gr. et VIII p. Item Straconi pincherio de reformatione doleorum dedimus XXVI gr. Item pro lignis dictis krokvicze ad grustones LXIII gr. sol. Summa totalis huius ebdom. XIII sexag. III gr. et VIII p. fol. 32. Dominica Domine in tua. Ipso die festum s. Viti mart. [15. Juni.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. IIJ sexag. et VIII gr. per I gr. dando. Carpentario XX gr. Item eidem pro barchano XXIIII gr. sol. Item duobus sociis suis per XVIII gr. sol. Fabro de acutione XIII gr. Item VIII° locatoribus unicuique per XX gr. Facit II sexag. et XL gr. sol. Item eisdem cum muratoribus in propina de clausura fenestrarum XL gr. Item quinque muratoribus per XV gr. sol. In hutta lapicide: Sternberger, Hennikein, Wilhelm et Czipser quadrorum per VIII p. habent LXVIIJ ulnas. Facit XLV gr. sol. Mach et Hensel quadrorum habent XXXVIIJ ulnas pro XXV gr. sol. Henrich quadrorum habet XXVI ulnas pro XVII gr. et IIII p. sol. Summa in hutta LXXXVII gr. et IIII p. Vectoribus lapidum de Zehrovicz: Wenceslao pro II cur. XVI gr. sol. Sturmoni pro I cur. VIII gr. sol. Welconi pro I cur. VIII gr. sol. Item Duchonio pro lattis et lignis XXXI gr. Summa huius ebdom. XII sexag. XLII gr. et IIII p. Dominica secunda Factus est dominus. [22. Juni.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Famulis per ebdom. IIJ sexag. et II gr. sol. Carpentario XX gr. Socio suo XVIII gr. sol. Fabro de acutione XV gr. item de reformatione hamronum cum calibe XII gr.
Strana 241
22.—29. Juni 1376. 241 Item quatuor locatoribus per XVIII gr. Facit LXXII gr. Item quinque muratoribus per XIII gr. Facit LXV gr. In hutta lapicide: Wernher leinzims de III gr. habet II ulnas minus czol, item habet lapidem failerstrepogen pro XIII gr. Facit XVIII gr. et XI p. sol. Gerlach lenzims de III gr. habet III ulnas et II czol. Item zims de V gr. habet II ulnas. Facit XVI gr. et III p. sol. Jacub zims de V gr. habet II ulnas, item lenzims de III gr. habet VIJ quartas. Facit XIIII gr. et X p. sol. Fridell zims de V gr. habet IJ ulnas, item zims de III gr. habet VIJ quartas. Facit XII gr. et IIII p. (sol.) Wilhelm zims de V gr. habet II ulnas. Item habet duos krakstein per VIII gr. Facit XXVI gr. sol. Mach habet lapidem strepfailer pro X gr. item strepfailer de XVI gr. habet duos dritel et I czol. Facit XXI gr. et IIII p. sol. Hensel zims IJ ulnas et I kraken pro XVIII gr. sol. Hennikein zims de V gr. habet III quartas. Item habet III krakstein per VIII gr. Facit XXVII gr. et IX p. sol. Henrich zims et quadrorum habet pro VII gr. sol. Czipser habet III krakstein pro XXIIII gr. (sol.) Sternberger habet II kraken et VJ ulnas quadrorum pro XIX gr. et IIII p. (sol.) Summa in hutta III sexag. XXVI gr. et VII p. Vectoribus lapidum de Costelecz: Marsalconi ibidem pro II cur. XVI gr. sol. Marssoni ibidem pro II cur. XVII gr. sol. Item de fractura eorundem VIII gr. De Zehrovicz: Sturmoni pro IIII lapidibus XXXII gr. sol. Welconi pro IIII lapidibus XXX gr. sol. Wenceslao pro III lapidibus XXII gr. sol. Summa huius ebdom. XII sexag. LI gr. et VII p. fol. 32°. Anno domini MCCCLXXVIto. Dominica tertia Respice. Ipso die s. Petri et Pauli festum. [29. Juni.] Magistro Petro LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. IIJ sexag. et IIII gr. per I gr. dando. Carpentario XX gr. sol. Socio suo XII gr. sol. Fabro de acutione XV gr. sol. Neuwirth, Wochenrechnungen. 16
22.—29. Juni 1376. 241 Item quatuor locatoribus per XVIII gr. Facit LXXII gr. Item quinque muratoribus per XIII gr. Facit LXV gr. In hutta lapicide: Wernher leinzims de III gr. habet II ulnas minus czol, item habet lapidem failerstrepogen pro XIII gr. Facit XVIII gr. et XI p. sol. Gerlach lenzims de III gr. habet III ulnas et II czol. Item zims de V gr. habet II ulnas. Facit XVI gr. et III p. sol. Jacub zims de V gr. habet II ulnas, item lenzims de III gr. habet VIJ quartas. Facit XIIII gr. et X p. sol. Fridell zims de V gr. habet IJ ulnas, item zims de III gr. habet VIJ quartas. Facit XII gr. et IIII p. (sol.) Wilhelm zims de V gr. habet II ulnas. Item habet duos krakstein per VIII gr. Facit XXVI gr. sol. Mach habet lapidem strepfailer pro X gr. item strepfailer de XVI gr. habet duos dritel et I czol. Facit XXI gr. et IIII p. sol. Hensel zims IJ ulnas et I kraken pro XVIII gr. sol. Hennikein zims de V gr. habet III quartas. Item habet III krakstein per VIII gr. Facit XXVII gr. et IX p. sol. Henrich zims et quadrorum habet pro VII gr. sol. Czipser habet III krakstein pro XXIIII gr. (sol.) Sternberger habet II kraken et VJ ulnas quadrorum pro XIX gr. et IIII p. (sol.) Summa in hutta III sexag. XXVI gr. et VII p. Vectoribus lapidum de Costelecz: Marsalconi ibidem pro II cur. XVI gr. sol. Marssoni ibidem pro II cur. XVII gr. sol. Item de fractura eorundem VIII gr. De Zehrovicz: Sturmoni pro IIII lapidibus XXXII gr. sol. Welconi pro IIII lapidibus XXX gr. sol. Wenceslao pro III lapidibus XXII gr. sol. Summa huius ebdom. XII sexag. LI gr. et VII p. fol. 32°. Anno domini MCCCLXXVIto. Dominica tertia Respice. Ipso die s. Petri et Pauli festum. [29. Juni.] Magistro Petro LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. IIJ sexag. et IIII gr. per I gr. dando. Carpentario XX gr. sol. Socio suo XII gr. sol. Fabro de acutione XV gr. sol. Neuwirth, Wochenrechnungen. 16
Strana 242
242 29. Juni 1376. Item quatuor locatoribus per XVIII gr. Facit LXXII gr. Item pro balneo III gr. sol. Item quatuor muratoribus per XIII gr. Facit LII gr. sol. In hutta lapicide: Wernherus habet duos strepogen per XIII gr. Facit XXVI gr. sol. Warnhoffer habet duos strepogen per XIII gr. Facit XXVI gr. sol. Gerhardus habet duos strepogen per XIII gr. Facit XXVI gr. sol. Jacub habet duos strepogen per XIII gr. Facit XXVI gr. sol. Fridell habet II strepogen per XIII gr. Facit XXVI gr. sol. Hennikein habet II krakstein per VIII gr. Item zims de III gr. habet II ulnas et mediam quartam. Facit XXII gr. et V p. sol. Mach habet unum strepogen pro XIII gr. Item zims de III gr. habet III ulnas et I quartam. Item zims de V gr. habet II dritel. Facit XXVI gr. et I p. sol. Wilhelm habet duos krakstein per VIII gr. Item zims de III gr. habet Vi quartas. Facit XX gr. (et) I p. sol. Sternberger habet II kraken per VIII gr. Item zims de III gr. habet IJ ulnas. Facit XX3 gr. sol. Henrich habet II strepogen per XIII gr. Facit XXVI gr. sol. Czipser habet duos krakstein per VIII gr. Item zims de III gr. habet IIIIJ quartas. Facit XIX gr. et V p. sol. Hensel habet duos strepogen per XIII gr. Facit XXVI gr. sol. Summa in hutta IIII sexag. LJ gr. Vectoribus lapidum de Zehrovicz: Welconi de Zehrovicz pro IIII cur. XXXI gr. sol. Wenceslao ibidem pro IIII cur. XXXI gr. sol. Sturmoni ibidem pro III cur. XXIIII gr. sol. De Costelecz: Witkoni de Dlazeni pro II cur. XIIII gr. sol. Pessiconi ibidem pro II cur. XV gr. sol. Marsalconi cum socio pro IIII cur. XXXI gr. sol. Thomczoni pro tribus vasis aque III gr. sol. wodu kupowali1). Item Straconi pincherio de reformatione vasorum XII gr. sol. Bednario2). Summa huius ebdom. XIIII sexag. et XXVJ gr. 1) Von späterer Hand in einer Schleife hinzugefügt; deutsch „Sie kausten Wasser.“ 2) Von späterer Hand in einer Schleife beigegeben; deutsch „Dem Binder“.
242 29. Juni 1376. Item quatuor locatoribus per XVIII gr. Facit LXXII gr. Item pro balneo III gr. sol. Item quatuor muratoribus per XIII gr. Facit LII gr. sol. In hutta lapicide: Wernherus habet duos strepogen per XIII gr. Facit XXVI gr. sol. Warnhoffer habet duos strepogen per XIII gr. Facit XXVI gr. sol. Gerhardus habet duos strepogen per XIII gr. Facit XXVI gr. sol. Jacub habet duos strepogen per XIII gr. Facit XXVI gr. sol. Fridell habet II strepogen per XIII gr. Facit XXVI gr. sol. Hennikein habet II krakstein per VIII gr. Item zims de III gr. habet II ulnas et mediam quartam. Facit XXII gr. et V p. sol. Mach habet unum strepogen pro XIII gr. Item zims de III gr. habet III ulnas et I quartam. Item zims de V gr. habet II dritel. Facit XXVI gr. et I p. sol. Wilhelm habet duos krakstein per VIII gr. Item zims de III gr. habet Vi quartas. Facit XX gr. (et) I p. sol. Sternberger habet II kraken per VIII gr. Item zims de III gr. habet IJ ulnas. Facit XX3 gr. sol. Henrich habet II strepogen per XIII gr. Facit XXVI gr. sol. Czipser habet duos krakstein per VIII gr. Item zims de III gr. habet IIIIJ quartas. Facit XIX gr. et V p. sol. Hensel habet duos strepogen per XIII gr. Facit XXVI gr. sol. Summa in hutta IIII sexag. LJ gr. Vectoribus lapidum de Zehrovicz: Welconi de Zehrovicz pro IIII cur. XXXI gr. sol. Wenceslao ibidem pro IIII cur. XXXI gr. sol. Sturmoni ibidem pro III cur. XXIIII gr. sol. De Costelecz: Witkoni de Dlazeni pro II cur. XIIII gr. sol. Pessiconi ibidem pro II cur. XV gr. sol. Marsalconi cum socio pro IIII cur. XXXI gr. sol. Thomczoni pro tribus vasis aque III gr. sol. wodu kupowali1). Item Straconi pincherio de reformatione vasorum XII gr. sol. Bednario2). Summa huius ebdom. XIIII sexag. et XXVJ gr. 1) Von späterer Hand in einer Schleife hinzugefügt; deutsch „Sie kausten Wasser.“ 2) Von späterer Hand in einer Schleife beigegeben; deutsch „Dem Binder“.
Strana 243
6. Juli 1376. 243 fol. 33. Dominica quarta Dominus illuminatio. [6. Juli.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. IIJ sexag. et VI gr. sol. Carpentario XX gr. sol. Socio suo XVIII gr. sol. Fabro de acutione XVIII gr. sol. Item quatuor locatoribus per XX gr. Facit LXXX gr. sol. Item quatuor muratoribus per XV gr. Facit I sexag gr. sol. In hutta lapicide: Fridell failer de XVI gr. habet IIJ quartas, item strepogen pro XIII gr. Facit XXIII gr. sol. Wernherus habet strepogen pro XIII gr. item failer de XVI gr. habet IIJ dritel, item habet foramen pro II gr. Facit XXVIII gr. (et) IIII p. sol. Warnhoffer habet duos lenstuk per X gr. item habet strepogen pro XIII gr. Facit XXXIII gr. sol. Jacub habet strepogen pro XIII gr. item failer de XVI gr. habet III quartas, item habet foramen pro II gr. Facit XXVII gr. sol. Henrich habet strepogen pro XIII gr. Item failer de XVI gr. habet III quartas et I czol. Facit XXV gr. et VIII p. sol. Mach habet strepogen pro XIII gr. Item failer de XVI gr. habet III quartas. Item habet foramen pro II gr. Facit XXIX gr. sol. Gerlach habet strepogen pro XIII gr. Item failer de XVI gr. habet mediam ulnam minus I czol. Facit XX gr. et IIII p. sol. Hennikein habet tres krakstein per VIII gr. Facit XXIIII gr. sol. Sternberger habet III kraken per VIII gr. Facit XXIIII gr. sol. Wilhelm habet III kraken per VIII gr. Facit XXIIII gr. sol. Czipser habet II kraken pro XVI gr. sol. Hensel habet glenstuk pro XV gr. item habet strepogen pro XIII gr. Facit XXVIII gr. sol. Summa in hutta V sexag. II gr. et IIII p. Vectoribus lapidum de Zerovicz: Andree pro I cur. VIII gr. sol. Dietrico pro II cur. XVI gr. sol. Welconi pro V cur. XXXVIII gr. sol. Sturmoni pro III cur. XXIIII gr. sol. Wenceslao pro IIII cur. XXXII gr. sol. De Costelecz: Blazconi pro IIII cur. XXIX gr. sol. Marsalconi pro IIII cur. XXVIII gr. sol. 16*
6. Juli 1376. 243 fol. 33. Dominica quarta Dominus illuminatio. [6. Juli.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. IIJ sexag. et VI gr. sol. Carpentario XX gr. sol. Socio suo XVIII gr. sol. Fabro de acutione XVIII gr. sol. Item quatuor locatoribus per XX gr. Facit LXXX gr. sol. Item quatuor muratoribus per XV gr. Facit I sexag gr. sol. In hutta lapicide: Fridell failer de XVI gr. habet IIJ quartas, item strepogen pro XIII gr. Facit XXIII gr. sol. Wernherus habet strepogen pro XIII gr. item failer de XVI gr. habet IIJ dritel, item habet foramen pro II gr. Facit XXVIII gr. (et) IIII p. sol. Warnhoffer habet duos lenstuk per X gr. item habet strepogen pro XIII gr. Facit XXXIII gr. sol. Jacub habet strepogen pro XIII gr. item failer de XVI gr. habet III quartas, item habet foramen pro II gr. Facit XXVII gr. sol. Henrich habet strepogen pro XIII gr. Item failer de XVI gr. habet III quartas et I czol. Facit XXV gr. et VIII p. sol. Mach habet strepogen pro XIII gr. Item failer de XVI gr. habet III quartas. Item habet foramen pro II gr. Facit XXIX gr. sol. Gerlach habet strepogen pro XIII gr. Item failer de XVI gr. habet mediam ulnam minus I czol. Facit XX gr. et IIII p. sol. Hennikein habet tres krakstein per VIII gr. Facit XXIIII gr. sol. Sternberger habet III kraken per VIII gr. Facit XXIIII gr. sol. Wilhelm habet III kraken per VIII gr. Facit XXIIII gr. sol. Czipser habet II kraken pro XVI gr. sol. Hensel habet glenstuk pro XV gr. item habet strepogen pro XIII gr. Facit XXVIII gr. sol. Summa in hutta V sexag. II gr. et IIII p. Vectoribus lapidum de Zerovicz: Andree pro I cur. VIII gr. sol. Dietrico pro II cur. XVI gr. sol. Welconi pro V cur. XXXVIII gr. sol. Sturmoni pro III cur. XXIIII gr. sol. Wenceslao pro IIII cur. XXXII gr. sol. De Costelecz: Blazconi pro IIII cur. XXIX gr. sol. Marsalconi pro IIII cur. XXVIII gr. sol. 16*
Strana 244
244 13. Juli 1376. Item de fractura praeterita et presenti XXVIII gr. sol.1) Miconi de Zelen(e)cz pro VIII cur. LIIII gr. sol. Nicolao vectori de Praga de XX sportis arene per XX p. et una corba cementi per II gr. Facit XVIII gr. et VIII p. sol. Item Straconi pincherio pro IIII tinis VIII gr. sol. Item pro capisteriis parvis IIJ gr. sol. Summa huius ebdom. XVII sexag. et VJ gr. fol. 33'. Anno domini MCCCLXXVI°. Dominica quinta Exaudi. Ipso die Margarete. [13. Juli.] Magistro LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. duas sexag. et XXVIII gr. sol. Carpentario XX gr. Socio suo XVIII gr. sol. Fabro de acutione XVI gr. sol. Item de reformatione X pikonum cum calibe XV gr. sol. Item quatuor locatoribus per XX gr. Facit LXXX gr. sol. Item quatuor muratoribus unam sexag. gr. sol. Item eisdem pro balneo IIII gr. dedimus. In hutta lapicide: Wernherus habet lenstuk pro XXIIII gr. sol. Warnhoffer habet liliumstuk pro XXII gr. sol. Gerlach habet lenstuk pro XXIIII gr. Item failer de IX gr. habet III quartas. Facit XXX gr. et IX p. sol. Jacub habet lenstuk pro XXIIII gr. sol. Fridell habet liliumstuk pro XXII gr. sol. Czipser habet III krakstein per VIII gr. Facit XXIIII gr. sol. Hennikein habet III kraken pro XXIIII gr. sol. Wilhelm habet III kraken pro XXIIII gr. sol. Mach habet lenstuk pro XV gr. Item failer de XVI gr. habet 4 ulnam et II czol. Facit XXIIII gr. et IIII p. sol. Sternberger habet III kraken pro XXIIII gr. sol. Henrich failer de XVIII gr. habet III quartas. Item failer de XVI gr. habet IIJ quartas. Facit XXIII) gr. sol. Nuremberger habet lenstuk pro XXIIII gr. sol. Summa in hutta IIII sexag. L gr. et VII p. Vectoribus lapidum de Costelecz: Marsalconi pro II cur. XIJ gr. sol. Blazconi pro IIII cur. XXI J gr. sol. 1) „de fractura praeterita et praesenti“ darunter von anderer Hand.
244 13. Juli 1376. Item de fractura praeterita et presenti XXVIII gr. sol.1) Miconi de Zelen(e)cz pro VIII cur. LIIII gr. sol. Nicolao vectori de Praga de XX sportis arene per XX p. et una corba cementi per II gr. Facit XVIII gr. et VIII p. sol. Item Straconi pincherio pro IIII tinis VIII gr. sol. Item pro capisteriis parvis IIJ gr. sol. Summa huius ebdom. XVII sexag. et VJ gr. fol. 33'. Anno domini MCCCLXXVI°. Dominica quinta Exaudi. Ipso die Margarete. [13. Juli.] Magistro LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. duas sexag. et XXVIII gr. sol. Carpentario XX gr. Socio suo XVIII gr. sol. Fabro de acutione XVI gr. sol. Item de reformatione X pikonum cum calibe XV gr. sol. Item quatuor locatoribus per XX gr. Facit LXXX gr. sol. Item quatuor muratoribus unam sexag. gr. sol. Item eisdem pro balneo IIII gr. dedimus. In hutta lapicide: Wernherus habet lenstuk pro XXIIII gr. sol. Warnhoffer habet liliumstuk pro XXII gr. sol. Gerlach habet lenstuk pro XXIIII gr. Item failer de IX gr. habet III quartas. Facit XXX gr. et IX p. sol. Jacub habet lenstuk pro XXIIII gr. sol. Fridell habet liliumstuk pro XXII gr. sol. Czipser habet III krakstein per VIII gr. Facit XXIIII gr. sol. Hennikein habet III kraken pro XXIIII gr. sol. Wilhelm habet III kraken pro XXIIII gr. sol. Mach habet lenstuk pro XV gr. Item failer de XVI gr. habet 4 ulnam et II czol. Facit XXIIII gr. et IIII p. sol. Sternberger habet III kraken pro XXIIII gr. sol. Henrich failer de XVIII gr. habet III quartas. Item failer de XVI gr. habet IIJ quartas. Facit XXIII) gr. sol. Nuremberger habet lenstuk pro XXIIII gr. sol. Summa in hutta IIII sexag. L gr. et VII p. Vectoribus lapidum de Costelecz: Marsalconi pro II cur. XIJ gr. sol. Blazconi pro IIII cur. XXI J gr. sol. 1) „de fractura praeterita et praesenti“ darunter von anderer Hand.
Strana 245
20. Juli 1376. 245 De Zerovicz: Sturmoni pro VI cur. XXXVIIII gr. sol. Wenceslao pro V cur. XXXVII gr. sol. Welconi pro IIII cur. XXVIII gr. sol. Czelcerio pro III cur. XXIII gr. sol. Andree pro IIII cur. XXVIIII gr. sol. Item Tomczoni de Hradczan de XII sportis arene per XX p. et V corbis cementi per II gr. et IIIor vasis aque per I gr. Facit XXXIIII gr. sol. Summa huius ebdom. XVI sexag. minus V p. fol. 34. Dominica sexta. Dominus fortitudo. [20. Juli.] Magistro LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. IIJ sexag. et VIII gr. sol. Carpentario XX gr. Socio suo XV gr. sol. Fabro de acutione XV gr. item de reformatione piccorum VI gr. sol. Item quatuor locatoribus per XVI gr. Facit LXIIII gr. sol. Item quatuor muratoribus per XI gr. Facit XLIIII gr. sol. In hutta lapicide: Wernherus habet lenstuk pro X gr. sol. Hensel habet duos lenstuk pro XX gr. sol. Warnhoffer habet maius lenstuk pro XXIIII gr. sol. Welfel habet lenstuk pro X gr. sol. Fridell habet duos lenstuk per X gr. Facit XX gr. sol. Czipser habet lenstuk pro XV gr. sol. Hennikein habet lenstuk pro X gr. sol. Wolgmut habet lenstuk pro X gr. sol. Mach habet lenstuk pro XV gr. sol. Sternberger failer de XVI gr. habet III quartas, item failer de XVIII gr. habet mediam ulnam et II czol. Facit XXIIJ gr. sol. Henrich failer de XVIII gr. habet I ulnam minus II czol. Facit XVIJ gr. sol. Wilhelm failer de XVIII gr. habet II dritel et I czol. Facit XII gr. et IX p. sol. Summa in hutta III sexag. V gr. et IX p. Vectoribus lapidum de Zehrovicz: Sturmoni de Zehrovicz pro V cur. XXXIX gr. sol. Pagerio pro IIII cur. XXVII gr. sol. Diclino ibidem pro II cur. XVI gr. sol.
20. Juli 1376. 245 De Zerovicz: Sturmoni pro VI cur. XXXVIIII gr. sol. Wenceslao pro V cur. XXXVII gr. sol. Welconi pro IIII cur. XXVIII gr. sol. Czelcerio pro III cur. XXIII gr. sol. Andree pro IIII cur. XXVIIII gr. sol. Item Tomczoni de Hradczan de XII sportis arene per XX p. et V corbis cementi per II gr. et IIIor vasis aque per I gr. Facit XXXIIII gr. sol. Summa huius ebdom. XVI sexag. minus V p. fol. 34. Dominica sexta. Dominus fortitudo. [20. Juli.] Magistro LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. IIJ sexag. et VIII gr. sol. Carpentario XX gr. Socio suo XV gr. sol. Fabro de acutione XV gr. item de reformatione piccorum VI gr. sol. Item quatuor locatoribus per XVI gr. Facit LXIIII gr. sol. Item quatuor muratoribus per XI gr. Facit XLIIII gr. sol. In hutta lapicide: Wernherus habet lenstuk pro X gr. sol. Hensel habet duos lenstuk pro XX gr. sol. Warnhoffer habet maius lenstuk pro XXIIII gr. sol. Welfel habet lenstuk pro X gr. sol. Fridell habet duos lenstuk per X gr. Facit XX gr. sol. Czipser habet lenstuk pro XV gr. sol. Hennikein habet lenstuk pro X gr. sol. Wolgmut habet lenstuk pro X gr. sol. Mach habet lenstuk pro XV gr. sol. Sternberger failer de XVI gr. habet III quartas, item failer de XVIII gr. habet mediam ulnam et II czol. Facit XXIIJ gr. sol. Henrich failer de XVIII gr. habet I ulnam minus II czol. Facit XVIJ gr. sol. Wilhelm failer de XVIII gr. habet II dritel et I czol. Facit XII gr. et IX p. sol. Summa in hutta III sexag. V gr. et IX p. Vectoribus lapidum de Zehrovicz: Sturmoni de Zehrovicz pro V cur. XXXIX gr. sol. Pagerio pro IIII cur. XXVII gr. sol. Diclino ibidem pro II cur. XVI gr. sol.
Strana 246
246 27. Juli 1376. Rauserio ibidem pro II cur. XVI gr. sol. Wenceslao ibidem pro V cur. XXXVII gr. sol. Welconi ibidem pro III cur. XVIII gr. sol. De Zapp: Pessiconi de Praga pro III cur. XVII gr. sol. Karolo de Sotalicz pro II cur. XIII gr. sol. De Costelecz: Marsalconi de Costelecz pro IIII cur. XXV gr. sol. Blasie ibidem pro VI cur. XXXII gr. sol. Item de fractura presenti et preterita XX gr. sol. Tomczoni de Hradczano pro III sportis arene V gr. sol. Item pro cilindriis LII gr. sol. Summa huius ebdom. XV sexag. et X gr. IX p. fol. 34'. Anno domini MCCCLXXVI. Dominica septima Omnes gentes. [27. Juli.] Parlerio XX gr. sol. Magistro LVI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Famulis per ebdom. II sexag. et XXVIII gr. sol. Carpentario XX gr. Socio suo XVIII gr. sol. Fabro de acutione XVIII gr. item de X synon. XIIJ gr. sol. Item quatuor locatoribus per XX gr. Facit LXXX gr. sol. Item quatuor muratoribus per XV gr. Facit LX gr. sol. Item pro balneo eisdem IIII gr. sol. In hutta lapicide: Wernherus habet lenstuk pro XXII gr. sol. Warnhoffer habet lenstuk pro XXII gr. Item failer de XVIII gr. habet unam ulnam minus II czol. Facit XXXIX gr. et IIII p. sol. Gerlach habet lenstuk pro XXII gr. Item fostn de IIIJ gr. habet III quartas. Facit XXVI gr. et VII p. sol. Welfell habet liliumstuk pro XXII gr. Item failer de XVI gr. habet mediam ulnam et I czol. Facit XXX gr. et VIII p. (sol.) Jacub habet liliumstuk pro XXII gr. Item lenstuk habet pro X gr. Facit XXII (sic!) gr. sol. Fridell habet lenstuk pro XXII gr. sol. Czipser habet lenstuk pro XV gr. sol. Hennikein habet lenstuk pro XV gr. Item failer de XVIII gr. habet III quartas et I czol. Facit XXVII gr. et X p. sol. Wilhelm failer de XVI gr. habet III quartas. Item failer de XVIII gr. habet II dritel. Facit XXIIII gr. sol.
246 27. Juli 1376. Rauserio ibidem pro II cur. XVI gr. sol. Wenceslao ibidem pro V cur. XXXVII gr. sol. Welconi ibidem pro III cur. XVIII gr. sol. De Zapp: Pessiconi de Praga pro III cur. XVII gr. sol. Karolo de Sotalicz pro II cur. XIII gr. sol. De Costelecz: Marsalconi de Costelecz pro IIII cur. XXV gr. sol. Blasie ibidem pro VI cur. XXXII gr. sol. Item de fractura presenti et preterita XX gr. sol. Tomczoni de Hradczano pro III sportis arene V gr. sol. Item pro cilindriis LII gr. sol. Summa huius ebdom. XV sexag. et X gr. IX p. fol. 34'. Anno domini MCCCLXXVI. Dominica septima Omnes gentes. [27. Juli.] Parlerio XX gr. sol. Magistro LVI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Famulis per ebdom. II sexag. et XXVIII gr. sol. Carpentario XX gr. Socio suo XVIII gr. sol. Fabro de acutione XVIII gr. item de X synon. XIIJ gr. sol. Item quatuor locatoribus per XX gr. Facit LXXX gr. sol. Item quatuor muratoribus per XV gr. Facit LX gr. sol. Item pro balneo eisdem IIII gr. sol. In hutta lapicide: Wernherus habet lenstuk pro XXII gr. sol. Warnhoffer habet lenstuk pro XXII gr. Item failer de XVIII gr. habet unam ulnam minus II czol. Facit XXXIX gr. et IIII p. sol. Gerlach habet lenstuk pro XXII gr. Item fostn de IIIJ gr. habet III quartas. Facit XXVI gr. et VII p. sol. Welfell habet liliumstuk pro XXII gr. Item failer de XVI gr. habet mediam ulnam et I czol. Facit XXX gr. et VIII p. (sol.) Jacub habet liliumstuk pro XXII gr. Item lenstuk habet pro X gr. Facit XXII (sic!) gr. sol. Fridell habet lenstuk pro XXII gr. sol. Czipser habet lenstuk pro XV gr. sol. Hennikein habet lenstuk pro XV gr. Item failer de XVIII gr. habet III quartas et I czol. Facit XXVII gr. et X p. sol. Wilhelm failer de XVI gr. habet III quartas. Item failer de XVIII gr. habet II dritel. Facit XXIIII gr. sol.
Strana 247
3. Aug. 1376. 247 Mach habet lenstuk pro X gr. Item fostn de IIIJ gr. habet IX quartas. Facit XVII gr. et X p. sol. Sternberger failer de XVI gr. habet V quartas et II czol. Facit XXI gr. (et) IIII p. sol. Jakess failer de XVI gr. habet VIJ quartas. Facit XXVI gr. sol. Wolgmuth habet liliumstuk pro XXII gr. sol. Nuremberger habet liliumstuk pro XXII gr. sol. Summa in hutta V sexag. XLVII gr. et X p. Vectoribus lapidum de Costelecz: Marsalconi de Costelecz pro III cur. XXI gr. sol. Blasie ibidem pro IIII cur. XXVII gr. sol. Item de fractura eorundem XIIII gr. sol. De Zapp lapidum: Procopio de Zapp pro II cur. XIII gr. sol. Michaeli de Zelen(e)cz pro III cur. XX gr. sol. Pessiconi de Praga pro VI cur. XLVI gr. sol. De Zehrovicz lapidum: Welconi de Zehrovicz pro VI cur. XLVIII gr. sol. Pagerio ibidem pro II cur. XVI gr. sol. Sturmoni ibidem pro IIII cur. XXX gr. sol. Wenceslao ibidem pro V cur. XXXVI gr. sol. Item pro cilindriis ad tecta reformanda XLVIIII gr. sol. Item pro pice ad canalia reformanda XII gr. sol. Summa huius ebdom. XVIII sexag. XLVI gr. et IIII p. fol. 35. Dominica VIIIa. Suscepimus. Ipso die inventio s. Stephani. [3. Aug.] Magistro LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Famulis per ebdom. CVIII gr. Carpentario XX gr. Socio suo XVIII gr. sol. Fabro de acutione XVIII gr. item de XII synon. XVI gr. sol. Item quatuor locatoribus per XVIII gr. Facit LXXX gr. sol. (sic!) Item quatuor muratoribus per XV gr. Facit LX gr. sol. In hutta lapicide: Wernherus habet III lenstuk per X gr. Facit XXX gr. sol. Hensel habet II lenstuk per X gr. Item failer de XVI gr. habet II dritell. Facit XXX gr. et VIII p. sol. Warnhoffer habet II lenstuk, unum pro XXII gr. et alium pro X gr. sol. Gerlach habet II lenstuk per X gr. Facit XX gr. sol.
3. Aug. 1376. 247 Mach habet lenstuk pro X gr. Item fostn de IIIJ gr. habet IX quartas. Facit XVII gr. et X p. sol. Sternberger failer de XVI gr. habet V quartas et II czol. Facit XXI gr. (et) IIII p. sol. Jakess failer de XVI gr. habet VIJ quartas. Facit XXVI gr. sol. Wolgmuth habet liliumstuk pro XXII gr. sol. Nuremberger habet liliumstuk pro XXII gr. sol. Summa in hutta V sexag. XLVII gr. et X p. Vectoribus lapidum de Costelecz: Marsalconi de Costelecz pro III cur. XXI gr. sol. Blasie ibidem pro IIII cur. XXVII gr. sol. Item de fractura eorundem XIIII gr. sol. De Zapp lapidum: Procopio de Zapp pro II cur. XIII gr. sol. Michaeli de Zelen(e)cz pro III cur. XX gr. sol. Pessiconi de Praga pro VI cur. XLVI gr. sol. De Zehrovicz lapidum: Welconi de Zehrovicz pro VI cur. XLVIII gr. sol. Pagerio ibidem pro II cur. XVI gr. sol. Sturmoni ibidem pro IIII cur. XXX gr. sol. Wenceslao ibidem pro V cur. XXXVI gr. sol. Item pro cilindriis ad tecta reformanda XLVIIII gr. sol. Item pro pice ad canalia reformanda XII gr. sol. Summa huius ebdom. XVIII sexag. XLVI gr. et IIII p. fol. 35. Dominica VIIIa. Suscepimus. Ipso die inventio s. Stephani. [3. Aug.] Magistro LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Famulis per ebdom. CVIII gr. Carpentario XX gr. Socio suo XVIII gr. sol. Fabro de acutione XVIII gr. item de XII synon. XVI gr. sol. Item quatuor locatoribus per XVIII gr. Facit LXXX gr. sol. (sic!) Item quatuor muratoribus per XV gr. Facit LX gr. sol. In hutta lapicide: Wernherus habet III lenstuk per X gr. Facit XXX gr. sol. Hensel habet II lenstuk per X gr. Item failer de XVI gr. habet II dritell. Facit XXX gr. et VIII p. sol. Warnhoffer habet II lenstuk, unum pro XXII gr. et alium pro X gr. sol. Gerlach habet II lenstuk per X gr. Facit XX gr. sol.
Strana 248
248 3.—10. Aug. 1376. Welfell habet lenstuk pro XXII gr. sol. Jacub habet lenstuk pro XXII gr. sol. Fridell habet unum lenstuk pro XXII gr. et aliud pro X gr. sol. Czipser habet liliumstuk pro XXII gr. sol. Hennikein habet lenstuk pro X gr. Item habet II krakstein per VII gr. Facit XXIIII gr. sol. Polener habet lapidem gleinfailer pro XI gr. item failer de XVI gr. habet mediam ulnam minus I czol. Facit XVIII gr. et VIII p. sol. Wilhelm habet lenstuk pro X gr. Item medii fosten de IIIJ gr. habet III quartas. Facit XII gr. et VII p. sol. Mach habet liliumstuk pro XXII gr. sol. Jakess habet II kraken per VII gr. item habet lapidem gleinfailer pro XI gr. Facit XXV gr. sol. Henrich habet liliumstuk pro XXII gr. item habet lenstuk pro X gr. Facit LXXXII gr. sol. Wolgmut habet lenstuk pro XXII gr. item medii fostn de III] gr. habet IJ ulnas. Facit XXVII gr. et III p. sol. Summa in hutta VI sexag. XII gr. (et) II p. Vectoribus lapidum de Costelecz: Marsalconi ibidem pro III cur. XXII gr. sol. Blasie ibidem pro IIII cur. XXVIII gr. sol. Item de fractura eorundem XIII gr. dedimus. De Zehrovicz: Pechoni de Zehrovicz pro III cur. XIX gr. sol. Sturmoni ibidem pro IIII cur. XXII gr. sol. Andree ibidem pro IIII cur. XXIII gr. sol. Diclino ibidem pro III cur. XX gr. sol. Welconi ibidem pro V cur. XXXII gr. sol. Wenceslao ibidem pro VI cur. XLII gr. sol. De Zapp: Pessiconi de Praga pro VI cur. XLIIII gr. sol. Marconi fratri suo pro V cur. XXXII gr. sol. Karolo de Sotalicz pro V cur. XXXI gr. sol. Item pro centum syn. ferri ad klamrones centum gr. sol. Item pro cilindriis ad tecta reformanda LIIII gr. sol. Item pro smigma et sepo VIII gr. sol. Summa huius ebdom. XXI sexag. VIII gr. et II p. Anno domini M'CCCmoLXXVIto. fol. 35'. Dominica IXa. Ecce deus. Ipso die Laurentii festum. [10. Aug.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol.
248 3.—10. Aug. 1376. Welfell habet lenstuk pro XXII gr. sol. Jacub habet lenstuk pro XXII gr. sol. Fridell habet unum lenstuk pro XXII gr. et aliud pro X gr. sol. Czipser habet liliumstuk pro XXII gr. sol. Hennikein habet lenstuk pro X gr. Item habet II krakstein per VII gr. Facit XXIIII gr. sol. Polener habet lapidem gleinfailer pro XI gr. item failer de XVI gr. habet mediam ulnam minus I czol. Facit XVIII gr. et VIII p. sol. Wilhelm habet lenstuk pro X gr. Item medii fosten de IIIJ gr. habet III quartas. Facit XII gr. et VII p. sol. Mach habet liliumstuk pro XXII gr. sol. Jakess habet II kraken per VII gr. item habet lapidem gleinfailer pro XI gr. Facit XXV gr. sol. Henrich habet liliumstuk pro XXII gr. item habet lenstuk pro X gr. Facit LXXXII gr. sol. Wolgmut habet lenstuk pro XXII gr. item medii fostn de III] gr. habet IJ ulnas. Facit XXVII gr. et III p. sol. Summa in hutta VI sexag. XII gr. (et) II p. Vectoribus lapidum de Costelecz: Marsalconi ibidem pro III cur. XXII gr. sol. Blasie ibidem pro IIII cur. XXVIII gr. sol. Item de fractura eorundem XIII gr. dedimus. De Zehrovicz: Pechoni de Zehrovicz pro III cur. XIX gr. sol. Sturmoni ibidem pro IIII cur. XXII gr. sol. Andree ibidem pro IIII cur. XXIII gr. sol. Diclino ibidem pro III cur. XX gr. sol. Welconi ibidem pro V cur. XXXII gr. sol. Wenceslao ibidem pro VI cur. XLII gr. sol. De Zapp: Pessiconi de Praga pro VI cur. XLIIII gr. sol. Marconi fratri suo pro V cur. XXXII gr. sol. Karolo de Sotalicz pro V cur. XXXI gr. sol. Item pro centum syn. ferri ad klamrones centum gr. sol. Item pro cilindriis ad tecta reformanda LIIII gr. sol. Item pro smigma et sepo VIII gr. sol. Summa huius ebdom. XXI sexag. VIII gr. et II p. Anno domini M'CCCmoLXXVIto. fol. 35'. Dominica IXa. Ecce deus. Ipso die Laurentii festum. [10. Aug.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol.
Strana 249
10.—17. Aug. 1376. 249 Famulis per ebdom. LXXIIII gr. sol. Carpentario XX gr. Socio suo XVIII gr. sol. Fabro de acutione XIX gr. item de XXIIIIor sinon. XXX gr. sol. Item quatuor locatoribus per XX gr. Facit LXXX gr. sol. Item quatuor muratoribus per XV gr. Facit LX gr. sol. Item de balneo eisdem V gr. In hutta lapicide: Wernherus habet liliumstuk pro XXII gr. sol. Warnhoffer habet lenstuk pro XXII gr. sol. Gerlach habet liliumstuk pro XXII gr. sol. Welfel habet lenstuk pro XV gr. et alium pro X gr. Facit XXV gr. (sol.) Jacub habet lenstuk pro XXII gr. sol. Fridell habet lenstuk pro XV (gr.) Item fostn de III J gr. habet IJ ulnas. Facit XX gr. et III p. sol. Hennikein habet liliumstuk pro XXII gr. sol. Polener habet II gleinfailer per XI gr. Item fostn de IIIJ gr. habet IJ ulnas. Facit XXVII gr. et III p. sol. Wilhelm habet liliumstuk pro XXII gr. sol. Sternberger habet lenstuk pro XXII gr. Item fostn de IIIJ gr. habet IJ ulnas. Facit XXVII gr. et III p. sol. Jakess habet duos gleinfailer per XI gr. Facit XXII gr. sol. Henrich habet lenstuk pro X gr. Item fosten de III J gr. habet IIJ ulnas. Facit XVIII gr. et IX p. sol. Wolgmut habet liliumstuk pro XXII gr. sol. Hensel habet liliumstuk pro XXII gr. Item fostn de III J gr. habet III quartas. Facit XXIIII gr. et VII p. sol. Summa in hutta V sexag. et XXIIIJ gr. Vectoribus lapidum de Zapp: Procopio de Sotalicz pro VI cur. XXXVIII gr. sol. Karolo de Zelen(e)cz pro V cur. XXXI gr. sol. Pessiconi de Praga pro VIII cur. LXIIII gr. sol. Pechoni de Zerovicz pro VI cur. XXXII gr. sol. Item pro IIIbus vasis aque III gr. sol. Item pro pice ad reformanda canalia VIII gr. sol. Summa huius ebdom. XIIIIor sexag. et LIJ gr. fol. 36. Dominica Xma. Dum clamarem. [17. Aug.] Parlerio XX gr. sol. Magistro LVI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Famulis per ebdom. LXXVI gr. sol. per X p.
10.—17. Aug. 1376. 249 Famulis per ebdom. LXXIIII gr. sol. Carpentario XX gr. Socio suo XVIII gr. sol. Fabro de acutione XIX gr. item de XXIIIIor sinon. XXX gr. sol. Item quatuor locatoribus per XX gr. Facit LXXX gr. sol. Item quatuor muratoribus per XV gr. Facit LX gr. sol. Item de balneo eisdem V gr. In hutta lapicide: Wernherus habet liliumstuk pro XXII gr. sol. Warnhoffer habet lenstuk pro XXII gr. sol. Gerlach habet liliumstuk pro XXII gr. sol. Welfel habet lenstuk pro XV gr. et alium pro X gr. Facit XXV gr. (sol.) Jacub habet lenstuk pro XXII gr. sol. Fridell habet lenstuk pro XV (gr.) Item fostn de III J gr. habet IJ ulnas. Facit XX gr. et III p. sol. Hennikein habet liliumstuk pro XXII gr. sol. Polener habet II gleinfailer per XI gr. Item fostn de IIIJ gr. habet IJ ulnas. Facit XXVII gr. et III p. sol. Wilhelm habet liliumstuk pro XXII gr. sol. Sternberger habet lenstuk pro XXII gr. Item fostn de IIIJ gr. habet IJ ulnas. Facit XXVII gr. et III p. sol. Jakess habet duos gleinfailer per XI gr. Facit XXII gr. sol. Henrich habet lenstuk pro X gr. Item fosten de III J gr. habet IIJ ulnas. Facit XVIII gr. et IX p. sol. Wolgmut habet liliumstuk pro XXII gr. sol. Hensel habet liliumstuk pro XXII gr. Item fostn de III J gr. habet III quartas. Facit XXIIII gr. et VII p. sol. Summa in hutta V sexag. et XXIIIJ gr. Vectoribus lapidum de Zapp: Procopio de Sotalicz pro VI cur. XXXVIII gr. sol. Karolo de Zelen(e)cz pro V cur. XXXI gr. sol. Pessiconi de Praga pro VIII cur. LXIIII gr. sol. Pechoni de Zerovicz pro VI cur. XXXII gr. sol. Item pro IIIbus vasis aque III gr. sol. Item pro pice ad reformanda canalia VIII gr. sol. Summa huius ebdom. XIIIIor sexag. et LIJ gr. fol. 36. Dominica Xma. Dum clamarem. [17. Aug.] Parlerio XX gr. sol. Magistro LVI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Famulis per ebdom. LXXVI gr. sol. per X p.
Strana 250
250 17. Aug. 1376. Carpentario XX gr. Socio suo XVIII gr. sol. Fabro de acutione XXII gr. item de XXVI synon. XXXIII gr. sol. Item quatuor locatoribus per XX gr. Facit LXXX gr. sol. Item quinque muratoribus per XV gr. Facit LXXV gr. sol. In hutta lapicide: Wernherus habet lenstuk pro XXII gr. sol. Warnhoffer habet lenstuk pro XV gr. item habet failerglen pro XXVI gr. sol. Neuhauss habet lenstuk pro XXII gr. sol. Gerlach habet lenstuk pro XV gr. sol. Welfel habet lenstuk pro XXII gr. et alium pro XV gr. Facit XXXVII gr. sol. Jacub habet lenstuk pro XV gr. sol. Fridell habet failerglen pro XXVI gr. item habet duos sturcz per VIII gr. Facit XXXIIII gr. sol. Czipser per II ebdom. habet II liliumstuk per XXII gr. Facit XLIIII gr. sol. Hennikein habet lenstuk pro XV gr. item alium pro X gr. Item fostn de IIIJ gr. habet III quartas. Facit XXVII gr. et VII p. sol. Polener habet glenfailer pro XVIII gr. item alium pro XV gr. Item fosten de IIIJ gr. habet III quartas. Facit XXXV gr. et VII p. sol. Wilhelm habet lenstuk et glenfailer pro XXX gr. sol. Mach habet lenstuk pro XXII gr. item habet lenstuk per X gr. Facit XLII gr. sol. Jakess habet II glenfailer per XI gr. Facit XXII gr. sol. Henrich habet liliumstuk pro XXII gr. item fostn de IIIJ gr. habet IJ ulnas. Facit XXVII gr. et II p. sol. Wolgmuth habet liliumstuk pro XXII gr. Item fostn de III ] gr. habet IJ ulnas. Facit XXVII gr. et II p. sol. Hensel habet liliumstuk pro XXII gr. et alium pro X gr. Facit XXXII gr. sol. Summa in hutta VII sexag. LIIIJ gr. Vectoribus lapidum de Zapp: Pessiconi de Praga pro XII cur. LXXVIII gr. sol. Marconi fratri suo pro V cur. XXVII gr. sol. Karolo de Zelen(e)cz pro VI cur. XLI gr. sol. Procopio de Sotalicz pro IIII cur. XXV gr. sol. Pechoni de Zehrovicz pro VI cur. XLVI gr. sol. Welconi ibidem pro I cur. VI gr. sol. Item pro carbonibus XII gr. sol.
250 17. Aug. 1376. Carpentario XX gr. Socio suo XVIII gr. sol. Fabro de acutione XXII gr. item de XXVI synon. XXXIII gr. sol. Item quatuor locatoribus per XX gr. Facit LXXX gr. sol. Item quinque muratoribus per XV gr. Facit LXXV gr. sol. In hutta lapicide: Wernherus habet lenstuk pro XXII gr. sol. Warnhoffer habet lenstuk pro XV gr. item habet failerglen pro XXVI gr. sol. Neuhauss habet lenstuk pro XXII gr. sol. Gerlach habet lenstuk pro XV gr. sol. Welfel habet lenstuk pro XXII gr. et alium pro XV gr. Facit XXXVII gr. sol. Jacub habet lenstuk pro XV gr. sol. Fridell habet failerglen pro XXVI gr. item habet duos sturcz per VIII gr. Facit XXXIIII gr. sol. Czipser per II ebdom. habet II liliumstuk per XXII gr. Facit XLIIII gr. sol. Hennikein habet lenstuk pro XV gr. item alium pro X gr. Item fostn de IIIJ gr. habet III quartas. Facit XXVII gr. et VII p. sol. Polener habet glenfailer pro XVIII gr. item alium pro XV gr. Item fosten de IIIJ gr. habet III quartas. Facit XXXV gr. et VII p. sol. Wilhelm habet lenstuk et glenfailer pro XXX gr. sol. Mach habet lenstuk pro XXII gr. item habet lenstuk per X gr. Facit XLII gr. sol. Jakess habet II glenfailer per XI gr. Facit XXII gr. sol. Henrich habet liliumstuk pro XXII gr. item fostn de IIIJ gr. habet IJ ulnas. Facit XXVII gr. et II p. sol. Wolgmuth habet liliumstuk pro XXII gr. Item fostn de III ] gr. habet IJ ulnas. Facit XXVII gr. et II p. sol. Hensel habet liliumstuk pro XXII gr. et alium pro X gr. Facit XXXII gr. sol. Summa in hutta VII sexag. LIIIJ gr. Vectoribus lapidum de Zapp: Pessiconi de Praga pro XII cur. LXXVIII gr. sol. Marconi fratri suo pro V cur. XXVII gr. sol. Karolo de Zelen(e)cz pro VI cur. XLI gr. sol. Procopio de Sotalicz pro IIII cur. XXV gr. sol. Pechoni de Zehrovicz pro VI cur. XLVI gr. sol. Welconi ibidem pro I cur. VI gr. sol. Item pro carbonibus XII gr. sol.
Strana 251
24. Aug. 1376. 251 Item Tomczoni de Hradczano de II corbis cementi IIII gr. sol. Item de tribus vasis aque III gr. sol. Summa huius ebdom. XVIII sexag. LIIII gr. VI p. fol. 36'. Anno domini M°CCCLXXVIto. Dominica XIma Deus in loco. Ipso die festum s. Bartholomaei [24. Aug.) Magistro LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Famulis per ebdom. CIIII gr. dando per X p. sol. Carpentario XX gr. Socio suo XVIII gr. sol. Fabro de acutione XXIIII gr. item de XV synon. XIX gr. sol. Item VIII locatoribus per XX gr. Facit II sexag. et XL gr. sol. Item quinque muratoribus per XV gr. Facit LXXV gr. sol. Item pro balneo eisdem V gr. sol. In hutta lapicide: Wernerus habet duos lenstuk per XV gr. Facit XXX gr. sol. Warnhoffer habet II lenstuk per XV gr. Item habet glenfailer pro V gr. Facit XXXV gr. sol. Neuhaws habet II lenstuk per XV gr. Facit XXX gr. sol. Gerlach habet II lenstuk per XV gr. Facit XXX gr. sol. Welfl habet lenstuk pro XV gr. et alium pro X gr. Item fostn de IIIJ gr. habet V quartas. Facit XXIX gr. et IIII p. sol. Jacub habet lenstuk pro XV gr. et alium pro X gr. Item fostn de IIIJ gr. habet IJ ulnas. Facit XXX gr. et III p. sol. Fridell habet lenstuk pro XV gr. Item habet glenfailer pro XIIII gr. Item habet sturcz pro III gr. Facit XXXII gr. sol. Czipser habet lenstuk pro XV gr. sol. Hennikein habet lenstuk pro XV gr. Item habet glenfailer pro XII gr. Facit XXVII gr. (sol.) Polener habet II lenstuk per XII gr. Facit XXIIII gr. sol. Wilhelm habet II lenstuk per X gr. Facit XX gr. sol. Mach habet lenstuk pro X gr. et alium pro XII gr. Item habet glen- failer pro XIIII gr. Facit XXXV gr. sol. Sternberger habet liliumstuk pro XXII gr. Item habet lenstuk pro X gr. Facit XXXII gr. sol. Jakess habet glenfailer pro XII gr. item alium pro XI gr. item tertium pro VI gr. Item fostn de IIIJ gr. habet IIIIJ quartas. Facit XXXIII gr. sol. Henrich habet glenfailer pro XI gr. item alium pro VII gr. Item habet lenstuk pro X gr. Facit XXVIII gr. sol.
24. Aug. 1376. 251 Item Tomczoni de Hradczano de II corbis cementi IIII gr. sol. Item de tribus vasis aque III gr. sol. Summa huius ebdom. XVIII sexag. LIIII gr. VI p. fol. 36'. Anno domini M°CCCLXXVIto. Dominica XIma Deus in loco. Ipso die festum s. Bartholomaei [24. Aug.) Magistro LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Famulis per ebdom. CIIII gr. dando per X p. sol. Carpentario XX gr. Socio suo XVIII gr. sol. Fabro de acutione XXIIII gr. item de XV synon. XIX gr. sol. Item VIII locatoribus per XX gr. Facit II sexag. et XL gr. sol. Item quinque muratoribus per XV gr. Facit LXXV gr. sol. Item pro balneo eisdem V gr. sol. In hutta lapicide: Wernerus habet duos lenstuk per XV gr. Facit XXX gr. sol. Warnhoffer habet II lenstuk per XV gr. Item habet glenfailer pro V gr. Facit XXXV gr. sol. Neuhaws habet II lenstuk per XV gr. Facit XXX gr. sol. Gerlach habet II lenstuk per XV gr. Facit XXX gr. sol. Welfl habet lenstuk pro XV gr. et alium pro X gr. Item fostn de IIIJ gr. habet V quartas. Facit XXIX gr. et IIII p. sol. Jacub habet lenstuk pro XV gr. et alium pro X gr. Item fostn de IIIJ gr. habet IJ ulnas. Facit XXX gr. et III p. sol. Fridell habet lenstuk pro XV gr. Item habet glenfailer pro XIIII gr. Item habet sturcz pro III gr. Facit XXXII gr. sol. Czipser habet lenstuk pro XV gr. sol. Hennikein habet lenstuk pro XV gr. Item habet glenfailer pro XII gr. Facit XXVII gr. (sol.) Polener habet II lenstuk per XII gr. Facit XXIIII gr. sol. Wilhelm habet II lenstuk per X gr. Facit XX gr. sol. Mach habet lenstuk pro X gr. et alium pro XII gr. Item habet glen- failer pro XIIII gr. Facit XXXV gr. sol. Sternberger habet liliumstuk pro XXII gr. Item habet lenstuk pro X gr. Facit XXXII gr. sol. Jakess habet glenfailer pro XII gr. item alium pro XI gr. item tertium pro VI gr. Item fostn de IIIJ gr. habet IIIIJ quartas. Facit XXXIII gr. sol. Henrich habet glenfailer pro XI gr. item alium pro VII gr. Item habet lenstuk pro X gr. Facit XXVIII gr. sol.
Strana 252
252 31. Aug. 1376. Wolgmut habet lenstuk pro X gr. Item fostn de IIIJ gr. habet VJ dritel. Facit XVI gr. et V p. sol. Hensell habet II lenstuk per XV gr. Facit XXX gr. sol. Summa in hutta VII sexag. et LVII gr. Vectoribus lapidum de Zapp: Jesconi de Zelen(e)cz pro III cur. XVII gr. sol. Pesconi ibidem pro III cur. XVIII gr. sol. Pessiconi de Praga pro VIII cur. LIIII gr. sol. Karolo de Zelen(e)cz pro VI cur. XLII gr. sol. Procopio de Sotalicz pro I cur. VI gr. sol. Summa huius ebdom. XVIII sexag. et XLV gr. fol. 37. Dominica XIIa Deus in adiutorium. [31. Aug.] Magistro LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. duas sexag. et XII gr. sol. Carpentario XX gr. Socio suo XVIII gr. sol. Fabro de acutione XXIIII gr. item de XX synon. XXV gr. sol. Item pro ferro ad clamrones dedimus LII gr. Item VIII° locatoribus per XX gr. Facit II sexag. et XL gr. sol. Item quinque muratoribus per XVI gr. Facit LXXX gr. sol. In hutta lapicide: Wernherus habet II lenstuk per XV gr. Facit XXX gr. sol. Warnhofer habet lenstuk pro XV gr. Item habet alios duos per X gr. Facit XXXV gr. sol. Fridell habet lenstuk pro XXII gr. Item fostn de IIIJ gr. habet IJ ulnas. Facit XXVII gr. et III p. sol. Benessawer habet glenfailer pro XI gr. et alium pro VI gr. Item habet zims pro VIII gr. Facit XXV gr. (sol.) Czipser habet liliumstuk pro XXII gr. item habet lenstuk X gr. Facit XXXII gr. sol. Hennikein habet II glenfailer per XI gr. Item habet lenstuk pro X gr. Facit XXXII gr. sol. Polener habet II glenfailer per XI gr. Item fostn de IIIJ gr. habet IJ ulnas. Facit XXVII gr. et III p. sol. Wilhelm habet tres glenfailer pro XXII gr. sol. Mach habet glenfailer pro XI gr. et alium pro X gr. Item fostn de IIIJ gr. habet III ulnas minus quartam. Facit XXX gr. et IIII p. sol. Sternberger habet lenstuk pro XV gr. item fostn de IIIJ gr. habet III quartas. Facit XVII gr. et VIII p. sol.
252 31. Aug. 1376. Wolgmut habet lenstuk pro X gr. Item fostn de IIIJ gr. habet VJ dritel. Facit XVI gr. et V p. sol. Hensell habet II lenstuk per XV gr. Facit XXX gr. sol. Summa in hutta VII sexag. et LVII gr. Vectoribus lapidum de Zapp: Jesconi de Zelen(e)cz pro III cur. XVII gr. sol. Pesconi ibidem pro III cur. XVIII gr. sol. Pessiconi de Praga pro VIII cur. LIIII gr. sol. Karolo de Zelen(e)cz pro VI cur. XLII gr. sol. Procopio de Sotalicz pro I cur. VI gr. sol. Summa huius ebdom. XVIII sexag. et XLV gr. fol. 37. Dominica XIIa Deus in adiutorium. [31. Aug.] Magistro LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. duas sexag. et XII gr. sol. Carpentario XX gr. Socio suo XVIII gr. sol. Fabro de acutione XXIIII gr. item de XX synon. XXV gr. sol. Item pro ferro ad clamrones dedimus LII gr. Item VIII° locatoribus per XX gr. Facit II sexag. et XL gr. sol. Item quinque muratoribus per XVI gr. Facit LXXX gr. sol. In hutta lapicide: Wernherus habet II lenstuk per XV gr. Facit XXX gr. sol. Warnhofer habet lenstuk pro XV gr. Item habet alios duos per X gr. Facit XXXV gr. sol. Fridell habet lenstuk pro XXII gr. Item fostn de IIIJ gr. habet IJ ulnas. Facit XXVII gr. et III p. sol. Benessawer habet glenfailer pro XI gr. et alium pro VI gr. Item habet zims pro VIII gr. Facit XXV gr. (sol.) Czipser habet liliumstuk pro XXII gr. item habet lenstuk X gr. Facit XXXII gr. sol. Hennikein habet II glenfailer per XI gr. Item habet lenstuk pro X gr. Facit XXXII gr. sol. Polener habet II glenfailer per XI gr. Item fostn de IIIJ gr. habet IJ ulnas. Facit XXVII gr. et III p. sol. Wilhelm habet tres glenfailer pro XXII gr. sol. Mach habet glenfailer pro XI gr. et alium pro X gr. Item fostn de IIIJ gr. habet III ulnas minus quartam. Facit XXX gr. et IIII p. sol. Sternberger habet lenstuk pro XV gr. item fostn de IIIJ gr. habet III quartas. Facit XVII gr. et VIII p. sol.
Strana 253
7. Sept. 1376. 253 Jakess habet quatuor glenfailer pro XXXII gr. sol. Wolgmut habet lenstuk pro XXII gr. et alium pro XV gr. Facit XXXVII gr. sol. IIensl habet II lenstuk per X gr. item habet glenfailer pro XI gr. Facit XXXI gr. sol. Henrich habet IIIIor glenfailer pro XXX gr. sol. Summa in hutta VI sexag. XLVIII gr. et I p. Vectoribus lapidum de Zapp: Machoni de Zelen(e)cz pro VII cur. XLIIII gr. sol. Karolo ibidem pro VII cur. XLI gr. sol. Jesconi ibidem pro III cur. XVIII gr. sol. Pessiconi de Praga pro IX cur. LXIII gr. sol. Item pro carbonibus XII gr. sol. Item pro sepo IIJ gr. sol. Item pro ovis II gr. sol. Item pro scopis I gr. sol. Summa huius ebdom. XIX sexag. XLVIIII gr. et VII p. fol. 37'. Dominica XIIIa Respice. [7. Sept.] Feria secunda Nativitas beate virginis. Parlerio XX gr. sol. Magistro operis LVI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Famulis per ebdom. CVIII gr. sol. per X p. dando. Carpentario XX gr. Socio suo XVIII gr. sol. Fabro de acutione XXII gr. item de XVI sinon. XX gr. sol. Item VIII° locatoribus per XVIII gr. Facit II sexag. et XXIIII gr. sol. Item quinque muratoribus per XIIII gr. Facit LXX gr. sol. Item eisdem pro balneo V gr. sol. In hutta lapicide: Wernherus habet liliumstuk pro XXII gr. sol. Warnhoffer habet II lenstuk per XV gr. et tertium pro X gr. Facit XL gr. sol. Henrich habet liliumstuk pro XXII gr. item fostel III quartas. Facit XXIIII gr. (et) III p. (sol.) Hensel habet liliumstuk pro XXII gr. Item fosten de IIIJ gr. habet IJ ulnas. Facit XXVII gr. et III p. sol. Welfel habet liliumstuk pro XXII gr. Item habet lenstuk pro X gr. item habet failerstuk pro IIII gr. Facit XXXVI gr. sol. Polener habet liliumstuk pro XXII gr. sol.
7. Sept. 1376. 253 Jakess habet quatuor glenfailer pro XXXII gr. sol. Wolgmut habet lenstuk pro XXII gr. et alium pro XV gr. Facit XXXVII gr. sol. IIensl habet II lenstuk per X gr. item habet glenfailer pro XI gr. Facit XXXI gr. sol. Henrich habet IIIIor glenfailer pro XXX gr. sol. Summa in hutta VI sexag. XLVIII gr. et I p. Vectoribus lapidum de Zapp: Machoni de Zelen(e)cz pro VII cur. XLIIII gr. sol. Karolo ibidem pro VII cur. XLI gr. sol. Jesconi ibidem pro III cur. XVIII gr. sol. Pessiconi de Praga pro IX cur. LXIII gr. sol. Item pro carbonibus XII gr. sol. Item pro sepo IIJ gr. sol. Item pro ovis II gr. sol. Item pro scopis I gr. sol. Summa huius ebdom. XIX sexag. XLVIIII gr. et VII p. fol. 37'. Dominica XIIIa Respice. [7. Sept.] Feria secunda Nativitas beate virginis. Parlerio XX gr. sol. Magistro operis LVI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Famulis per ebdom. CVIII gr. sol. per X p. dando. Carpentario XX gr. Socio suo XVIII gr. sol. Fabro de acutione XXII gr. item de XVI sinon. XX gr. sol. Item VIII° locatoribus per XVIII gr. Facit II sexag. et XXIIII gr. sol. Item quinque muratoribus per XIIII gr. Facit LXX gr. sol. Item eisdem pro balneo V gr. sol. In hutta lapicide: Wernherus habet liliumstuk pro XXII gr. sol. Warnhoffer habet II lenstuk per XV gr. et tertium pro X gr. Facit XL gr. sol. Henrich habet liliumstuk pro XXII gr. item fostel III quartas. Facit XXIIII gr. (et) III p. (sol.) Hensel habet liliumstuk pro XXII gr. Item fosten de IIIJ gr. habet IJ ulnas. Facit XXVII gr. et III p. sol. Welfel habet liliumstuk pro XXII gr. Item habet lenstuk pro X gr. item habet failerstuk pro IIII gr. Facit XXXVI gr. sol. Polener habet liliumstuk pro XXII gr. sol.
Strana 254
254 14. Sept. 1376. Benessawer habet II failerstuk per V gr. et tertium pro XI gr. Facit XXI gr. (sol.) Czipser habet lenstuk pro XXII gr. item habet failerstuk pro VI gr. sol. Heninkein habet liliumstuk pro XXII gr. et failerstuk pro V gr. sol. Wilhelm habet II lenstuk per XV gr. Facit XXX gr. sol. Mach habet II lenstuk per X gr. Facit XX gr. sol. Sternberger habet lenstuk pro XV gr. sol. Jakess habet II lenstuk per X gr. et failerstuk pro VI gr. Facit XXVI gr. sol. Wolgmut habet lenstuk pro XV gr. et alium pro X gr. Facit XXV gr. sol. Summa in hutta VI sexag. III gr. et X p. Vectoribus de Zapp lapidum: Machoni de Zelen(e)cz pro VI cur. XXXVI gr. sol. Jenconi ibidem pro I cur. X gr. sol. Marconi de Praga pro IIII cur. XX gr. sol. Pessiconi fratri suo pro X cur. LXV gr. sol. Karolo de Sotalicz pro IIII cur. XXI gr. sol. Tomczoni de IX vasis aque IX gr. Item eidem de duobus corbis cementi IIII gr. sol. Item eidem de tribus sportis arene V gr. Item de divisione plumbi V gr. sol. Item pro loppatis et cribro II gr. sol. Summa huius ebdom. XVII sexag. XIII gr. et X p. fol. 38. Dominica XIIIIa Protector noster. [14. Sept.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Famulis per ebdom. XCVIII gr. sol. Carpentario XX gr. Socio suo XVIII gr. sol. Fabro de acutione XXIIII gr. item de XII sinon. XV gr. sol. Item quatuor locatoribus per XX gr. Facit LXXX gr. sol. Item tribus muratoribus per XVI gr. Facit XLVIII gr. sol. In hutta lapicide: Pessik habet unum lenstuk pro XV gr. et alium pro IIII gr. Facit XIX gr. sol. Wernherus habet glenfailer pro XXVI gr. sol. Warnhoffer habet lenstuk pro XXII gr. Item zims de III gr. habet V dritell. Facit XXVII gr. sol. Henrich habet lenstuk pro X gr. Item fostell de IIIJ gr. habet III quartas. Item zims de III gr. habet IIII dritel. Facit XVI gr. et VII p. sol.
254 14. Sept. 1376. Benessawer habet II failerstuk per V gr. et tertium pro XI gr. Facit XXI gr. (sol.) Czipser habet lenstuk pro XXII gr. item habet failerstuk pro VI gr. sol. Heninkein habet liliumstuk pro XXII gr. et failerstuk pro V gr. sol. Wilhelm habet II lenstuk per XV gr. Facit XXX gr. sol. Mach habet II lenstuk per X gr. Facit XX gr. sol. Sternberger habet lenstuk pro XV gr. sol. Jakess habet II lenstuk per X gr. et failerstuk pro VI gr. Facit XXVI gr. sol. Wolgmut habet lenstuk pro XV gr. et alium pro X gr. Facit XXV gr. sol. Summa in hutta VI sexag. III gr. et X p. Vectoribus de Zapp lapidum: Machoni de Zelen(e)cz pro VI cur. XXXVI gr. sol. Jenconi ibidem pro I cur. X gr. sol. Marconi de Praga pro IIII cur. XX gr. sol. Pessiconi fratri suo pro X cur. LXV gr. sol. Karolo de Sotalicz pro IIII cur. XXI gr. sol. Tomczoni de IX vasis aque IX gr. Item eidem de duobus corbis cementi IIII gr. sol. Item eidem de tribus sportis arene V gr. Item de divisione plumbi V gr. sol. Item pro loppatis et cribro II gr. sol. Summa huius ebdom. XVII sexag. XIII gr. et X p. fol. 38. Dominica XIIIIa Protector noster. [14. Sept.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Famulis per ebdom. XCVIII gr. sol. Carpentario XX gr. Socio suo XVIII gr. sol. Fabro de acutione XXIIII gr. item de XII sinon. XV gr. sol. Item quatuor locatoribus per XX gr. Facit LXXX gr. sol. Item tribus muratoribus per XVI gr. Facit XLVIII gr. sol. In hutta lapicide: Pessik habet unum lenstuk pro XV gr. et alium pro IIII gr. Facit XIX gr. sol. Wernherus habet glenfailer pro XXVI gr. sol. Warnhoffer habet lenstuk pro XXII gr. Item zims de III gr. habet V dritell. Facit XXVII gr. sol. Henrich habet lenstuk pro X gr. Item fostell de IIIJ gr. habet III quartas. Item zims de III gr. habet IIII dritel. Facit XVI gr. et VII p. sol.
Strana 255
14.—21. Sept. 1376. 255 Jesco habet lenstuk pro XXII gr. sol. Welfell habet glenfailer pro XI gr. Item fostel de IIIJ gr. habet III quartas. Item zims de III gr. habet III ulnas et I4 quartas. Facit XXIII gr. et VIII p. sol. Polener habet quinque stuk per III gr. Facit XV gr. sol. Benessawer habet duos failerstuk per VI gr. et tertium pro VII gr. Facit XIX gr. (sol.) Czipser habet glenstuk pro XXII gr. sol. Heninkein habet tres lenstuk pro XXI gr. sol. Dietrich habet duos lenstuk pro VII gr. sol. Wilhelm habet lenstuk pro XXII gr. sol. Mach habet glenfailer pro XVIII gr. sol. Zummer habet failerstuk pro XI gr. sol. Sternberger habet failerstuk pro IIII gr. sol. Jakess habet lenstuk pro XV gr. item habet duos failerstuk per VII gr. Facit XXIX gr. sol. Waczlaw habet lenstuk pro XXII gr. Item fostell de IIIJ gr. habet III quartas. Facit XXIIII gr. et VII p. sol. Wolgmut habet II lenstuk per X gr. Item zims de III gr. habet III ulnas. Facit XXVIIII gr. sol. Hensell habet lenstuk pro XV gr. et failerstuk pro XI gr. Facit XXVIgr. sol. Cuncz habet III krakstein pro XXIII gr. sol. Welik habet III krakstein pro XXIIII gr. sol. Crux habet III krakstein pro XXIII gr. sol. Summa in hutta VII sexag. XXXVIII gr. et X p. Vectoribus lapidum de Zapp: Marconi de Praga pro VII cur. XLVII gr. sol. Pessiconi fratri suo pro XII cur. CIIII gr. sol. Miconi de Zelen(e)cz pro X cur. LXX gr. sol. Machoni ibidem pro IIII cur. XXIII gr. sol. Jesconi ibidem pro III cur. XVIII gr. sol. Karolo de Sotalicz pro II cur. XI gr. sol. Summa huius ebdom. XVIII sexag. XL gr. et X p. Anno domini MCCCLXXVIto. fol. 38. Dominica XVma Inclina. Ipso die festum s. Mathei ewangeliste. [21. Sept.] Parlerio XX gr. sol. Magistro LVI gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis XCVIII gr. sol. Carpentario XX gr. Socio suo XVIII gr. sol. Fabro de acutione XXVI gr. item de VIII sinon. X gr. sol.
14.—21. Sept. 1376. 255 Jesco habet lenstuk pro XXII gr. sol. Welfell habet glenfailer pro XI gr. Item fostel de IIIJ gr. habet III quartas. Item zims de III gr. habet III ulnas et I4 quartas. Facit XXIII gr. et VIII p. sol. Polener habet quinque stuk per III gr. Facit XV gr. sol. Benessawer habet duos failerstuk per VI gr. et tertium pro VII gr. Facit XIX gr. (sol.) Czipser habet glenstuk pro XXII gr. sol. Heninkein habet tres lenstuk pro XXI gr. sol. Dietrich habet duos lenstuk pro VII gr. sol. Wilhelm habet lenstuk pro XXII gr. sol. Mach habet glenfailer pro XVIII gr. sol. Zummer habet failerstuk pro XI gr. sol. Sternberger habet failerstuk pro IIII gr. sol. Jakess habet lenstuk pro XV gr. item habet duos failerstuk per VII gr. Facit XXIX gr. sol. Waczlaw habet lenstuk pro XXII gr. Item fostell de IIIJ gr. habet III quartas. Facit XXIIII gr. et VII p. sol. Wolgmut habet II lenstuk per X gr. Item zims de III gr. habet III ulnas. Facit XXVIIII gr. sol. Hensell habet lenstuk pro XV gr. et failerstuk pro XI gr. Facit XXVIgr. sol. Cuncz habet III krakstein pro XXIII gr. sol. Welik habet III krakstein pro XXIIII gr. sol. Crux habet III krakstein pro XXIII gr. sol. Summa in hutta VII sexag. XXXVIII gr. et X p. Vectoribus lapidum de Zapp: Marconi de Praga pro VII cur. XLVII gr. sol. Pessiconi fratri suo pro XII cur. CIIII gr. sol. Miconi de Zelen(e)cz pro X cur. LXX gr. sol. Machoni ibidem pro IIII cur. XXIII gr. sol. Jesconi ibidem pro III cur. XVIII gr. sol. Karolo de Sotalicz pro II cur. XI gr. sol. Summa huius ebdom. XVIII sexag. XL gr. et X p. Anno domini MCCCLXXVIto. fol. 38. Dominica XVma Inclina. Ipso die festum s. Mathei ewangeliste. [21. Sept.] Parlerio XX gr. sol. Magistro LVI gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis XCVIII gr. sol. Carpentario XX gr. Socio suo XVIII gr. sol. Fabro de acutione XXVI gr. item de VIII sinon. X gr. sol.
Strana 256
256 21. Sept. 1376. Item quatuor locatoribus per XX gr. Facit LXXX gr. sol. Item tribus muratoribus per XVI gr. Facit XLVIII gr. sol. In hutta lapicide: Pessico habet liliumstuk pro XXII gr. et lenstuk pro XV gr. Facit XXXVII gr. (sol.) Warnhoffer habet consimiles duos lenstuk pro XXXVII gr. sol. Henrich habet lenstuk pro X gr. et alium pro XV gr. Item fostel de III J gr. habet IJ ulnas. Facit XXX gr. et III p. sol. Jesco habet lenstuk pro XV gr. et alium pro X gr. Facit XXV gr. sol. Gerlach habet duos lenstuk per XV gr. Item zims de III gr. habet I3 ulnas. Facit XXXIIII gr. et VI p. sol. Welfel habet liliumstuk pro XXII gr. et unum lenstuk pro X gr. Facit XXXII gr. (sol.) Benessawer zims de III gr. habet VIII ulnas. Facit XXIIII gr. sol. Czipser habet lenstuk pro XXII gr. et alium pro X gr. Facit XXXII gr. sol. Hennikein habet lenstuk pro XXII gr. et alium pro X gr. Item zims de III gr. habet V quartas. Facit XXXV gr. et IX p. sol. Dietrich habet liliumstuk pro XXII gr. et lenstuk pro XV gr. Facit XXXVII gr. sol. Wilhelm habet lenstuk pro XV gr. et alium pro X gr. Facit XXV gr. sol. Mach zims de III gr. habet IIIJ dritel. Item habet II lenstuk pro XXXI gr. Facit XXXIIIIJ gr. sol. Sternberger habet lenstuk pro X gr. sol. Jakess habet lenstuk pro XV gr. Item zims de III gr. habet IX quartas. Item fostell de IIIJ gr. habet I] ulnas. Item habet glenfailer pro XI gr. Facit XXXVIII gr. sol. Waczlaw habet lenstuk pro XV gr. et alium pro X gr. Item zims de III gr. habet IX quartas. Facit XXXI gr. et IX p. sol. Zummer zims de III gr. habet VII quartas. Item habet glenfailer pro VII gr. Item fostell de IIIJ gr. habet III quartas. Facit XIIII gr. et X p. sol. Wolgmut habet lenstuk pro X gr. Item fostel de IIIJ gr. habet IJ ulnas. Item zims de III gr. habet IIII ulnas minus quartam. Facit XXVIJ gr. sol. Fridell habet lenstuk pro XXII gr. Item zims de III gr. habet IJ ulnas. Facit XXVIJ gr. sol. Polak habet II lenstuk per X gr. Item habet sturcz pro III gr. Item zims de III gr. habet V quartas. Item fostel de IIIJ gr. habet III quartas. Facit XXVIII gr. (et) IIII p. sol. Hensel habet III lenstuk pro XXIX gr. Item fostel de IIIJ gr. habet IJ ulnas. Facit XXXIIII gr. et III p. sol.
256 21. Sept. 1376. Item quatuor locatoribus per XX gr. Facit LXXX gr. sol. Item tribus muratoribus per XVI gr. Facit XLVIII gr. sol. In hutta lapicide: Pessico habet liliumstuk pro XXII gr. et lenstuk pro XV gr. Facit XXXVII gr. (sol.) Warnhoffer habet consimiles duos lenstuk pro XXXVII gr. sol. Henrich habet lenstuk pro X gr. et alium pro XV gr. Item fostel de III J gr. habet IJ ulnas. Facit XXX gr. et III p. sol. Jesco habet lenstuk pro XV gr. et alium pro X gr. Facit XXV gr. sol. Gerlach habet duos lenstuk per XV gr. Item zims de III gr. habet I3 ulnas. Facit XXXIIII gr. et VI p. sol. Welfel habet liliumstuk pro XXII gr. et unum lenstuk pro X gr. Facit XXXII gr. (sol.) Benessawer zims de III gr. habet VIII ulnas. Facit XXIIII gr. sol. Czipser habet lenstuk pro XXII gr. et alium pro X gr. Facit XXXII gr. sol. Hennikein habet lenstuk pro XXII gr. et alium pro X gr. Item zims de III gr. habet V quartas. Facit XXXV gr. et IX p. sol. Dietrich habet liliumstuk pro XXII gr. et lenstuk pro XV gr. Facit XXXVII gr. sol. Wilhelm habet lenstuk pro XV gr. et alium pro X gr. Facit XXV gr. sol. Mach zims de III gr. habet IIIJ dritel. Item habet II lenstuk pro XXXI gr. Facit XXXIIIIJ gr. sol. Sternberger habet lenstuk pro X gr. sol. Jakess habet lenstuk pro XV gr. Item zims de III gr. habet IX quartas. Item fostell de IIIJ gr. habet I] ulnas. Item habet glenfailer pro XI gr. Facit XXXVIII gr. sol. Waczlaw habet lenstuk pro XV gr. et alium pro X gr. Item zims de III gr. habet IX quartas. Facit XXXI gr. et IX p. sol. Zummer zims de III gr. habet VII quartas. Item habet glenfailer pro VII gr. Item fostell de IIIJ gr. habet III quartas. Facit XIIII gr. et X p. sol. Wolgmut habet lenstuk pro X gr. Item fostel de IIIJ gr. habet IJ ulnas. Item zims de III gr. habet IIII ulnas minus quartam. Facit XXVIJ gr. sol. Fridell habet lenstuk pro XXII gr. Item zims de III gr. habet IJ ulnas. Facit XXVIJ gr. sol. Polak habet II lenstuk per X gr. Item habet sturcz pro III gr. Item zims de III gr. habet V quartas. Item fostel de IIIJ gr. habet III quartas. Facit XXVIII gr. (et) IIII p. sol. Hensel habet III lenstuk pro XXIX gr. Item fostel de IIIJ gr. habet IJ ulnas. Facit XXXIIII gr. et III p. sol.
Strana 257
28. Sept. 1376. 257 Wernherus habet lenstuk pro XXII gr. sol. Cuncz zu krakstein de VIII gr. habet IIIIJ ulnas. Facit XXXVI gr. sol. Welik krakstein habet IIII ulnas pro XXXII gr. sol. Crux krakstein habet V ulnas minus quartam pro XXXVIII gr. sol. Nech habet krakstein pro VIII gr. sol. Jurzik habet glenfailer pro VI gr. sol. Summa in hutta XII sexag. XVI gr. et VII p. Vectoribus lapidum de Zapp: Procopio de Sotalicz pro X cur. XLVI gr. sol. Miconi de Zelen(e)cz pro VIII cur. XLII gr. sol. Machconi ibidem pro VI cur. XXXVI gr. sol. Michaeli ibidem pro VI cur. XXXIII gr. sol. Karolo ibidem pro II cur. XII gr. sol. Tomczoni pro tribus vasis aque III gr. sol. Item de divisione plumbi VII gr. dedimus. Summa huius ebdom. XXI sexag. XLI gr. et VII p. fol. 39. Dominica XVIa Miserere. Ipso die festum sancti Wenceslai. [28. Sept.] Magistro LVI gr. sol. Parlerio XX gr. Item eidem pro pelicio in propina pro finalibus unam sexag. gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Famulis per ebdom. LXXXVIII gr. sol. Carpentario XX gr. Socio suo XII gr. sol. Fabro de acutione XXVI gr. item de XII synon. XVI gr. sol. Item duobus locatoribus 1) per XVI gr. Facit XXXII gr. sol. Item quinque muratoribus per XII gr. Facit LX gr. sol. Item eisdem pro balneo IIII gr. sol. In hutta lapicide: Wernherus habet II lenstuk per X gr. Facit XX gr. sol. Pessico habet II lenstuk per X gr. Facit XX gr. sol. Warnhoffer habet lenstuk pro XV gr. sol. Fridell habet liliumstuk pro XXII gr. sol. Henrich habet lenstuk pro X gr. sol. Hensel habet II lenstuk per X gr. Facit XX gr. sol. Wolgmut habet liliumstuk pro XXII gr. sol. Waczlaw habet lenstuk pro XV gr. sol. Jessek habet II lenstuk per X gr. Facit XX gr. sol. 1) Darunter durchstrichen „muratoribus.“ Neuwirth, Wochenreehnungen. 17
28. Sept. 1376. 257 Wernherus habet lenstuk pro XXII gr. sol. Cuncz zu krakstein de VIII gr. habet IIIIJ ulnas. Facit XXXVI gr. sol. Welik krakstein habet IIII ulnas pro XXXII gr. sol. Crux krakstein habet V ulnas minus quartam pro XXXVIII gr. sol. Nech habet krakstein pro VIII gr. sol. Jurzik habet glenfailer pro VI gr. sol. Summa in hutta XII sexag. XVI gr. et VII p. Vectoribus lapidum de Zapp: Procopio de Sotalicz pro X cur. XLVI gr. sol. Miconi de Zelen(e)cz pro VIII cur. XLII gr. sol. Machconi ibidem pro VI cur. XXXVI gr. sol. Michaeli ibidem pro VI cur. XXXIII gr. sol. Karolo ibidem pro II cur. XII gr. sol. Tomczoni pro tribus vasis aque III gr. sol. Item de divisione plumbi VII gr. dedimus. Summa huius ebdom. XXI sexag. XLI gr. et VII p. fol. 39. Dominica XVIa Miserere. Ipso die festum sancti Wenceslai. [28. Sept.] Magistro LVI gr. sol. Parlerio XX gr. Item eidem pro pelicio in propina pro finalibus unam sexag. gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Famulis per ebdom. LXXXVIII gr. sol. Carpentario XX gr. Socio suo XII gr. sol. Fabro de acutione XXVI gr. item de XII synon. XVI gr. sol. Item duobus locatoribus 1) per XVI gr. Facit XXXII gr. sol. Item quinque muratoribus per XII gr. Facit LX gr. sol. Item eisdem pro balneo IIII gr. sol. In hutta lapicide: Wernherus habet II lenstuk per X gr. Facit XX gr. sol. Pessico habet II lenstuk per X gr. Facit XX gr. sol. Warnhoffer habet lenstuk pro XV gr. sol. Fridell habet liliumstuk pro XXII gr. sol. Henrich habet lenstuk pro X gr. sol. Hensel habet II lenstuk per X gr. Facit XX gr. sol. Wolgmut habet liliumstuk pro XXII gr. sol. Waczlaw habet lenstuk pro XV gr. sol. Jessek habet II lenstuk per X gr. Facit XX gr. sol. 1) Darunter durchstrichen „muratoribus.“ Neuwirth, Wochenreehnungen. 17
Strana 258
258 28. Sept. — 5. Oct. 1376. Welfel habet lenstuk pro X gr. sol. Gerlach habet II lenstuk per X gr. Facit XX gr. sol. Jakess habet lenstuk pro XV gr. Item fostel pro V gr. et III p. Mach habet lenstuk pro XXII gr. sol. Wilhelm habet lenstuk pro X gr. sol. Polener habet lenstuk pro X gr. sol. Benessawer habet II zims per VIII gr. et tertium pro III gr. Facit XIX gr. sol. Dietrich habet liliumstuk pro XXII gr. sol. Czipser habet lenstuk pro XV gr. sol. Heninkein habet lenstuk pro XV gr. sol. Wierczpurger habet lenstuk pro X gr. sol. Zummer habet failerstuk pro XII gr. sol. Cuncz habet III krakstein per VIII gr. Facit XXIIII gr. sol. Niech habet III krakstein pro XXIIII gr. sol. Jurzik zims de III gr. habet V ulnas et quartam. Facit XV gr. et IX p. sol. Summa in hutta VI sexag. LII gr. et IIII p. Vectoribus lapidum de Zapp: Procopio de Sotalicz pro VIII cur. XLVIII gr. sol. Karolo de Zelen(e)z pro IIII cur. XXIII gr. sol. Michaeli ibidem pro III cur. XVII gr. sol. Jesconi ibidem pro VI cur. XXXV gr. sol. Miconi ibidem pro VII cur. XXXVIII gr. sol. Machconi fratri suo pro VI cur. XXXV gr. sol. Johanni ibidem pro IIII cur. XXII gr. sol. Pessiconi de Praga pro XII cur. LXIIII gr. sol. Marconi fratri suo pro XIII cur. LXXII gr. sol. Item Tomczoni pro tribus vasis aque III gr. sol. Nota plumbum: Nota: emimus plumbum aput Henslinum dictum Cramer de Friberg videlicet primo XXXVI centenarios et secunda vice XXII cent., quemlibet centenarium per XXIX gr. Facit XXVIII sexag. et II gr. Item de pondere VIII gr. sol. Item de vectura dedimus X gr. Summa huius ebdom. incluso plumbo videlicet XLVII sexag. LI gr. et IIII p. fol. 39°. Anno domini MCCCLXXVIto. Dominica XVIIa Justus es. [5. Oct.] Magistro LVI gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol.
258 28. Sept. — 5. Oct. 1376. Welfel habet lenstuk pro X gr. sol. Gerlach habet II lenstuk per X gr. Facit XX gr. sol. Jakess habet lenstuk pro XV gr. Item fostel pro V gr. et III p. Mach habet lenstuk pro XXII gr. sol. Wilhelm habet lenstuk pro X gr. sol. Polener habet lenstuk pro X gr. sol. Benessawer habet II zims per VIII gr. et tertium pro III gr. Facit XIX gr. sol. Dietrich habet liliumstuk pro XXII gr. sol. Czipser habet lenstuk pro XV gr. sol. Heninkein habet lenstuk pro XV gr. sol. Wierczpurger habet lenstuk pro X gr. sol. Zummer habet failerstuk pro XII gr. sol. Cuncz habet III krakstein per VIII gr. Facit XXIIII gr. sol. Niech habet III krakstein pro XXIIII gr. sol. Jurzik zims de III gr. habet V ulnas et quartam. Facit XV gr. et IX p. sol. Summa in hutta VI sexag. LII gr. et IIII p. Vectoribus lapidum de Zapp: Procopio de Sotalicz pro VIII cur. XLVIII gr. sol. Karolo de Zelen(e)z pro IIII cur. XXIII gr. sol. Michaeli ibidem pro III cur. XVII gr. sol. Jesconi ibidem pro VI cur. XXXV gr. sol. Miconi ibidem pro VII cur. XXXVIII gr. sol. Machconi fratri suo pro VI cur. XXXV gr. sol. Johanni ibidem pro IIII cur. XXII gr. sol. Pessiconi de Praga pro XII cur. LXIIII gr. sol. Marconi fratri suo pro XIII cur. LXXII gr. sol. Item Tomczoni pro tribus vasis aque III gr. sol. Nota plumbum: Nota: emimus plumbum aput Henslinum dictum Cramer de Friberg videlicet primo XXXVI centenarios et secunda vice XXII cent., quemlibet centenarium per XXIX gr. Facit XXVIII sexag. et II gr. Item de pondere VIII gr. sol. Item de vectura dedimus X gr. Summa huius ebdom. incluso plumbo videlicet XLVII sexag. LI gr. et IIII p. fol. 39°. Anno domini MCCCLXXVIto. Dominica XVIIa Justus es. [5. Oct.] Magistro LVI gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol.
Strana 259
5. Oct. 1376. 259 Famulis per ebdom. XCIIII gr. sol. Carpentario XX gr. Socio suo XV gr. sol. Fabro de acutione XXVI gr. item de XII syn. XVI gr. sol. Item quatuor locatoribus per XX gr. Facit LXXX gr. sol. Item quinque muratoribus per XVI gr. Facit LXXX gr. sol. Item pro balneo eisdem IIII gr. dedimus. In hutta lapicide: Pessico habet II lenstuk per X gr. et tertium pro XV gr. Facit XXXV gr. sol. Fridell habet lenstuk pro XV gr. sol. Wernherus habet II lenstuk per XV gr. Item habet fostell pro XXXI p. Facit XXXIIJ gr. (sol.) Warnhofer habet lenstuk pro XXII gr. et alium pro XV gr. Facit XXXVII gr. (sol.) Henrich habet II lenstuk per XV gr. Facit XXX gr. sol. Wierczpurger habet lenstuk pro XXII gr. et alium pro X gr. Item fostel habet III quartas. Facit XXXIIII gr. et VII p. sol. Welfell habet II lenstuk pro XXX gr. sol. Hensell habet habet lenstuk pro X gr. Item habet failerstuk pro VII gr. et fostell habet III quartas. Facit XXIIII gr. et IX p. sol. Wolgmut habet liliumstuk pro XXII gr. et fostell habet III ulnas. Facit XXXIIJ gr. (sol.) Waczlaw habet II lenstuk per XV gr. Facit XXX gr. sol. Jakess habet II lenstuk per XV gr. Facit XXX gr. sol. Zummer habet III failerstuk per XII gr. Item habet fostel III quartas. Faciunt XXXVIII gr. et VII p. sol. Sternberger habet lenstuk pro XXII gr. sol. Polener habet III failerstuk per VII gr. Facit XXI gr. sol. Mach habet lenstuk pro XXII gr. Item habet III quartas fostel. Facit XXIIIIJ gr. sol. Benessawer zims de III gr. habet VI ulnas. Item habet failerstuk pro VII gr. Facit XXV gr. sol. Wilhelm habet II lenstuk per XV gr. Item zims de III gr. habet IIIJ dritel. Facit XXXIIIJ gr. sol. Dietrich habet II lenstuk per X gr. et tertium pro XV gr. Item fostel habet I1 ulnas. Facit XLII gr. et II p. sol. Czipser habet lenstuk pro XV gr. et alium pro X gr. Facit XXV gr. sol. Heninkein etiam habet II lenstuk consimiles pro XXV gr. sol. Summa in hutta IX sexag. LV gr. et IIII p. Vectoribus lapidum de Zapp: Miconi de Zelen(e)cz pro XII cur. LXXXV gr. sol. Machoni fratri suo pro IX cur. XLVIII gr. sol. 17*
5. Oct. 1376. 259 Famulis per ebdom. XCIIII gr. sol. Carpentario XX gr. Socio suo XV gr. sol. Fabro de acutione XXVI gr. item de XII syn. XVI gr. sol. Item quatuor locatoribus per XX gr. Facit LXXX gr. sol. Item quinque muratoribus per XVI gr. Facit LXXX gr. sol. Item pro balneo eisdem IIII gr. dedimus. In hutta lapicide: Pessico habet II lenstuk per X gr. et tertium pro XV gr. Facit XXXV gr. sol. Fridell habet lenstuk pro XV gr. sol. Wernherus habet II lenstuk per XV gr. Item habet fostell pro XXXI p. Facit XXXIIJ gr. (sol.) Warnhofer habet lenstuk pro XXII gr. et alium pro XV gr. Facit XXXVII gr. (sol.) Henrich habet II lenstuk per XV gr. Facit XXX gr. sol. Wierczpurger habet lenstuk pro XXII gr. et alium pro X gr. Item fostel habet III quartas. Facit XXXIIII gr. et VII p. sol. Welfell habet II lenstuk pro XXX gr. sol. Hensell habet habet lenstuk pro X gr. Item habet failerstuk pro VII gr. et fostell habet III quartas. Facit XXIIII gr. et IX p. sol. Wolgmut habet liliumstuk pro XXII gr. et fostell habet III ulnas. Facit XXXIIJ gr. (sol.) Waczlaw habet II lenstuk per XV gr. Facit XXX gr. sol. Jakess habet II lenstuk per XV gr. Facit XXX gr. sol. Zummer habet III failerstuk per XII gr. Item habet fostel III quartas. Faciunt XXXVIII gr. et VII p. sol. Sternberger habet lenstuk pro XXII gr. sol. Polener habet III failerstuk per VII gr. Facit XXI gr. sol. Mach habet lenstuk pro XXII gr. Item habet III quartas fostel. Facit XXIIIIJ gr. sol. Benessawer zims de III gr. habet VI ulnas. Item habet failerstuk pro VII gr. Facit XXV gr. sol. Wilhelm habet II lenstuk per XV gr. Item zims de III gr. habet IIIJ dritel. Facit XXXIIIJ gr. sol. Dietrich habet II lenstuk per X gr. et tertium pro XV gr. Item fostel habet I1 ulnas. Facit XLII gr. et II p. sol. Czipser habet lenstuk pro XV gr. et alium pro X gr. Facit XXV gr. sol. Heninkein etiam habet II lenstuk consimiles pro XXV gr. sol. Summa in hutta IX sexag. LV gr. et IIII p. Vectoribus lapidum de Zapp: Miconi de Zelen(e)cz pro XII cur. LXXXV gr. sol. Machoni fratri suo pro IX cur. XLVIII gr. sol. 17*
Strana 260
260 12. Oct. 1376. Pessiconi de Praga pro X cur. LXII gr. sol. Marconi fratri suo pro VIII cur. XLVII gr. sol. Karolo de Sotalicz pro I cur. IIII gr. sol. Item Tomczoni de vectura duarum corbarum cementi per II gr. et V sportis arene per XX p. Facit XII gr. et IIII p. sol. (Tomczowi za prziwezenij dwauh koreb wapna po 2 gr. a za V ffor pisku po 20 peniezijch . . . Vczini 12 gr. 4 s)1) Summa huius ebdom. XXI sexag. XIIII gr. et VIII p. fol. 40. Dominica XVIII. Da pacem. [12. Oct.] Feria quinta festum s. Galli. Parlerio XX gr. sol. Magistro LVI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Famulis per ebdom. LXXXVIII gr. sol. Carpentario XX gr. sol. Fabro de acutione XXVIII gr. Item de VIII sinon. X gr. sol. Item sex locatoribus per XX gr. Facit II sexag. gr. sol. Item quinque muratoribus per XVI gr. Facit LXXX gr. sol. In hutta lapicide: Pessik habet lenstuk pro XXII gr. Item zims de III gr. habet VII quartas. Facit XXVIII gr. et III p. sol. Fridell habet lenstuk pro XXII gr. Item zims habet IIJ ulnas. Facit XXIX gr. et VI p. sol. Warnhoffer habet lenstuk pro XXII gr. Item zims habet II ulnas minus mediam quartam. Facit XXVII gr. et VIII p. sol. Henrich habet liliumstuk pro XXII gr. Item zims habet VIJ quartas. Facit XXVII gr. sol. Wierczpurger habet duos lenstuk pro XLIIII gr. sol. Welfell habet liliumstuk pro XXII gr. Item zims habet I] ulnas. Facit XXVJ gr. sol. Zummer habet lenstuk pro XXII gr. et alium pro X gr. Facit XXXII gr. sol. Benessawer zims de III gr. habet VIIIJ ulnas. Facit XXVJ gr. sol. Czipser habet lenstuk pro XV gr. et alium pro IX gr. Item zims de III gr. habet VIIIJ quartas. Facit XXX gr. et IIII p. sol. Hennikein habet II lenstuk per X gr. Item zims habet III ulnas et I quartam. Facit XXIX gr. et IX p. sol. Dietrich habet lenstuk pro XXII gr. sol. 1) Von anderer Hand zwischen zwei später gezogenen Strichen eingeschaltet; ent- spricht der vorhergehenden lateinischen Angabe.
260 12. Oct. 1376. Pessiconi de Praga pro X cur. LXII gr. sol. Marconi fratri suo pro VIII cur. XLVII gr. sol. Karolo de Sotalicz pro I cur. IIII gr. sol. Item Tomczoni de vectura duarum corbarum cementi per II gr. et V sportis arene per XX p. Facit XII gr. et IIII p. sol. (Tomczowi za prziwezenij dwauh koreb wapna po 2 gr. a za V ffor pisku po 20 peniezijch . . . Vczini 12 gr. 4 s)1) Summa huius ebdom. XXI sexag. XIIII gr. et VIII p. fol. 40. Dominica XVIII. Da pacem. [12. Oct.] Feria quinta festum s. Galli. Parlerio XX gr. sol. Magistro LVI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Famulis per ebdom. LXXXVIII gr. sol. Carpentario XX gr. sol. Fabro de acutione XXVIII gr. Item de VIII sinon. X gr. sol. Item sex locatoribus per XX gr. Facit II sexag. gr. sol. Item quinque muratoribus per XVI gr. Facit LXXX gr. sol. In hutta lapicide: Pessik habet lenstuk pro XXII gr. Item zims de III gr. habet VII quartas. Facit XXVIII gr. et III p. sol. Fridell habet lenstuk pro XXII gr. Item zims habet IIJ ulnas. Facit XXIX gr. et VI p. sol. Warnhoffer habet lenstuk pro XXII gr. Item zims habet II ulnas minus mediam quartam. Facit XXVII gr. et VIII p. sol. Henrich habet liliumstuk pro XXII gr. Item zims habet VIJ quartas. Facit XXVII gr. sol. Wierczpurger habet duos lenstuk pro XLIIII gr. sol. Welfell habet liliumstuk pro XXII gr. Item zims habet I] ulnas. Facit XXVJ gr. sol. Zummer habet lenstuk pro XXII gr. et alium pro X gr. Facit XXXII gr. sol. Benessawer zims de III gr. habet VIIIJ ulnas. Facit XXVJ gr. sol. Czipser habet lenstuk pro XV gr. et alium pro IX gr. Item zims de III gr. habet VIIIJ quartas. Facit XXX gr. et IIII p. sol. Hennikein habet II lenstuk per X gr. Item zims habet III ulnas et I quartam. Facit XXIX gr. et IX p. sol. Dietrich habet lenstuk pro XXII gr. sol. 1) Von anderer Hand zwischen zwei später gezogenen Strichen eingeschaltet; ent- spricht der vorhergehenden lateinischen Angabe.
Strana 261
19. Oct. 1376. 261 Wilhelm habet lenstuk pro XV gr. et alium pro X gr. Facit XXV gr. sol. Mach habet lenstuk pro XXII gr. sol. Polak habet duos failerstuk pro XXIII gr. sol. Sternberger habet lenstuk pro XV gr. Item zims habet IX quartas. Facit XXI gr. et IX p. (sol.) Jakess habet lenstuk pro XV gr. sol. Waczlaw habet glenfailer et liliumstuk pro XLVIII gr. sol. Wolgmut habet lenstuk pro XV gr. Item zims habet IIII ulnas. Facit XXVII gr. sol. Hensel habet liliumstuk et lenstuk pro XXXI gr. sol. Cuncz habet III krakstein per VIII gr. Facit XXIIII gr. sol. Welik habet totidem krakstein pro XXIIII gr. sol. Summa in hutta IX sexag. XLI gr. et I p. Forte foeno(!) 1) Item pro sepo et smigma II gr. sol. Item de divisione plumbi IJ gr. dedimus. Summa huius ebdom. XVI sexag. LVI gr. et VII p. Anno domini MCCCLXXVI°. ſol. 40'. Dominica XLXna Salus populi. [19. Oct.] Parlerio XVI gr. sol. Magistro LVI gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol. Hutnemu III gr. sol. Famulis per ebdom. XCIIII gr. sol. Carpentario XVI gr. sol. Fabro de acutione XVIII gr. Item de VIII sinon. X gr. sol. Item VIII° locatoribus per XVI gr. Facit II sexag. et VIII gr. sol. Item tribus muratoribus per XV gr. Facit XLV gr. sol. Item pro balneo eisdem IIII gr. dedimus. Item finales locatoribus unam sexag. dedimus. In hutta lapicide: Czipser rin de VII gr. habet VIIJ quartas. Facit XIII gr. et II p. sol Hennikein rin de VII gr. habet VII quartas. Facit XII gr. et III p. (sol.) Wilhelm rin habet VIIJ quartas. Facit XIII gr. et II p. sol. Sternberger rin habet VIIJ quartas. Facit XIII gr. et II p. sol. Jakess habet rin unam ulnam pro VII gr. sol. Summa in hutta LVIII gr. et X p. Nota officiales: Primo magistro Petro pro veste hiemali, ut in suo pacto habet, IIII sexag. gr. Item pro lignis eidem II sexag. gr. sol. 1) Von zweiter Hand über „sepo“ geschrieben.
19. Oct. 1376. 261 Wilhelm habet lenstuk pro XV gr. et alium pro X gr. Facit XXV gr. sol. Mach habet lenstuk pro XXII gr. sol. Polak habet duos failerstuk pro XXIII gr. sol. Sternberger habet lenstuk pro XV gr. Item zims habet IX quartas. Facit XXI gr. et IX p. (sol.) Jakess habet lenstuk pro XV gr. sol. Waczlaw habet glenfailer et liliumstuk pro XLVIII gr. sol. Wolgmut habet lenstuk pro XV gr. Item zims habet IIII ulnas. Facit XXVII gr. sol. Hensel habet liliumstuk et lenstuk pro XXXI gr. sol. Cuncz habet III krakstein per VIII gr. Facit XXIIII gr. sol. Welik habet totidem krakstein pro XXIIII gr. sol. Summa in hutta IX sexag. XLI gr. et I p. Forte foeno(!) 1) Item pro sepo et smigma II gr. sol. Item de divisione plumbi IJ gr. dedimus. Summa huius ebdom. XVI sexag. LVI gr. et VII p. Anno domini MCCCLXXVI°. ſol. 40'. Dominica XLXna Salus populi. [19. Oct.] Parlerio XVI gr. sol. Magistro LVI gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol. Hutnemu III gr. sol. Famulis per ebdom. XCIIII gr. sol. Carpentario XVI gr. sol. Fabro de acutione XVIII gr. Item de VIII sinon. X gr. sol. Item VIII° locatoribus per XVI gr. Facit II sexag. et VIII gr. sol. Item tribus muratoribus per XV gr. Facit XLV gr. sol. Item pro balneo eisdem IIII gr. dedimus. Item finales locatoribus unam sexag. dedimus. In hutta lapicide: Czipser rin de VII gr. habet VIIJ quartas. Facit XIII gr. et II p. sol Hennikein rin de VII gr. habet VII quartas. Facit XII gr. et III p. (sol.) Wilhelm rin habet VIIJ quartas. Facit XIII gr. et II p. sol. Sternberger rin habet VIIJ quartas. Facit XIII gr. et II p. sol. Jakess habet rin unam ulnam pro VII gr. sol. Summa in hutta LVIII gr. et X p. Nota officiales: Primo magistro Petro pro veste hiemali, ut in suo pacto habet, IIII sexag. gr. Item pro lignis eidem II sexag. gr. sol. 1) Von zweiter Hand über „sepo“ geschrieben.
Strana 262
262 Item Andree notario et rectori pro isto termino in suo salario IIIIor sexag. gr. sol. Item magistro Wenceslao carpentario pro isto termino II sexag. gr. sol. Item magistro Wenceslao fabro I sexag. gr. sol. Item Wieczemilo pro tunica grisea hiemali XV gr. dedimus. Nota cementum: Cementum1). Nota: emimus cementum aput Franam Terclerium videlicet CC et LXI tinas, per XVI p. quamlibet tinam. Facit VI sexag. minus XII gr. (Teynskij [saudek] wapna za 16 penicz.)2) Summa huius ebdom. inclusis officialibus et cemento XXVII sexag. XXXV gr. et X p. 26. Oct. 1376. Finis laboris huius anni, cuius inpensae VIIII, VIII sexag. XXXVII gr. et IIII p. fol. 41. Dominica XXma. Omnia que fecisti. [26. Oct.] Parlerio XVI gr. sol. Magistro LVI gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol. Hutnenemu (sic) III gr. sol. Famulis per ebdom. XLIIII gr. sol. Carpentario XVI gr. sol. Fabro de acutione XII gr. sol. In hutta lapicide: Gerlach rin de VII gr. habet VII quartas et I czol. Facit XIIJ gr. sol. Jakess rin de VII gr. habet habet V quartas et I czol. Item rin de V gr. habet I ulnam. Facit XIIII gr. sol. Wernherus rin de VII gr. habet II ulnas et II czol. Facit XIIII gr. et VII p. (sol.) Jacub rin de VII gr. habet II ulnas et I czol. Facit XIIII gr. et III p. sol. Neuhaws rin de VII gr. habet II ulnas et II czol. Facit XIIIIJ gr. sol. Fridell rin de VII gr. habet II ulnas et I czol. Facit XIIII gr. et III p. sol. Waclaw rin de VII gr. habet II ulnas et II czol. Facit XIIII gr. et VII p. sol. Sternberger habet rin I ulnam pro VII gr. sol. Czipser rin de VII gr. habet V dritell. Item rin de V gr. habet I ulnam. Facit XVII gr. sol. Heninkein rin de VII gr. habet III ulnas et I czol. Facit XXI gr. et III p. (sol.) 1) Zweite Hand. 2) Von anderer Hand in einer Schleife eingeschaltet; deutsch „Die Tonne (das Fass) Kalk zu 16 Pfennigen".
262 Item Andree notario et rectori pro isto termino in suo salario IIIIor sexag. gr. sol. Item magistro Wenceslao carpentario pro isto termino II sexag. gr. sol. Item magistro Wenceslao fabro I sexag. gr. sol. Item Wieczemilo pro tunica grisea hiemali XV gr. dedimus. Nota cementum: Cementum1). Nota: emimus cementum aput Franam Terclerium videlicet CC et LXI tinas, per XVI p. quamlibet tinam. Facit VI sexag. minus XII gr. (Teynskij [saudek] wapna za 16 penicz.)2) Summa huius ebdom. inclusis officialibus et cemento XXVII sexag. XXXV gr. et X p. 26. Oct. 1376. Finis laboris huius anni, cuius inpensae VIIII, VIII sexag. XXXVII gr. et IIII p. fol. 41. Dominica XXma. Omnia que fecisti. [26. Oct.] Parlerio XVI gr. sol. Magistro LVI gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol. Hutnenemu (sic) III gr. sol. Famulis per ebdom. XLIIII gr. sol. Carpentario XVI gr. sol. Fabro de acutione XII gr. sol. In hutta lapicide: Gerlach rin de VII gr. habet VII quartas et I czol. Facit XIIJ gr. sol. Jakess rin de VII gr. habet habet V quartas et I czol. Item rin de V gr. habet I ulnam. Facit XIIII gr. sol. Wernherus rin de VII gr. habet II ulnas et II czol. Facit XIIII gr. et VII p. (sol.) Jacub rin de VII gr. habet II ulnas et I czol. Facit XIIII gr. et III p. sol. Neuhaws rin de VII gr. habet II ulnas et II czol. Facit XIIIIJ gr. sol. Fridell rin de VII gr. habet II ulnas et I czol. Facit XIIII gr. et III p. sol. Waclaw rin de VII gr. habet II ulnas et II czol. Facit XIIII gr. et VII p. sol. Sternberger habet rin I ulnam pro VII gr. sol. Czipser rin de VII gr. habet V dritell. Item rin de V gr. habet I ulnam. Facit XVII gr. sol. Heninkein rin de VII gr. habet III ulnas et I czol. Facit XXI gr. et III p. (sol.) 1) Zweite Hand. 2) Von anderer Hand in einer Schleife eingeschaltet; deutsch „Die Tonne (das Fass) Kalk zu 16 Pfennigen".
Strana 263
2.—9. Nov. 1376. 263 Wilhelm rin de VII gr. habet VIIJ quartas. Item rin de V gr. habet ulnam minus czol. Facit XVII gr. et VIII p. sol. Summa in hutta II sexag. et XLI gr. et V p. Item de purgatione canalium super ecclesiam III] gr. sol. Summa huius ebdom. V sexag. minus I p. Dominica XXIma In voluntate. Ipso die commemoratio animarum. [2. Nov.] Parlerio XVI gr. sol. Magistro operis LVI gr. sol. Hutnemu III gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol. Famulis per ebdom. XXIIII gr. sol. Carpentario XVI gr. sol. Fabro de acutione XVI gr. sol. In hutta lapicide: Gerlach rin de V gr. habet IIJ ulnas. Facit XII4 gr. sol. Wernherus rin de V gr. habet IIJ ulnas et J quartam. Facit XIII gr. et I p. sol. Jacub rin de V gr. habet VII quartas. Facit VIII gr. et IX p. sol. Fridell rin de V gr. habet VIIJ quartas. Item rin de VII gr. habet I ulnam. Facit XVI gr. et IIII p. sol. Hennikein rin de V gr. habet V ulnas et quartam. Facit XXVI gr. et III p. sol. Czipser rin de V gr. habet habet III ulnas minus quartam. Facit XIII gr. et IX p. sol. Wilhelm rin de V gr. habet III ulnas. Facit XV gr. sol. Sternberger rin de V gr. habet IIJ dritell. Facit IIII gr. et II p. sol. Jakess rin de V gr. habet III ulnas minus J quartam. Facit XIIII gr. et VII p. (sol.) Summa in hutta II sexag. et IIIIJ gr. Item Strakoni pincherio de reformatione doleorum VII gr. sol. (Bednarzi)1) Summa huius ebdom. IIII sexag. et XXVIJ gr. Anno domini MCCCLXXVI°. fol. 41'. Dominica XXII. Si iniquitates. [9. Nov.] Feria tertia festum s. Martini. Parlerio XVI gr. sol. Magistro operis LVI gr. Wieczemilo IIII gr. sol. Hutnemu III gr. sol. Famulis per ebdom. IIII gr. sol. Carpentario magistro XVI gr. sol. 1) Zweite Hand; deutsch „Dem Binder“.
2.—9. Nov. 1376. 263 Wilhelm rin de VII gr. habet VIIJ quartas. Item rin de V gr. habet ulnam minus czol. Facit XVII gr. et VIII p. sol. Summa in hutta II sexag. et XLI gr. et V p. Item de purgatione canalium super ecclesiam III] gr. sol. Summa huius ebdom. V sexag. minus I p. Dominica XXIma In voluntate. Ipso die commemoratio animarum. [2. Nov.] Parlerio XVI gr. sol. Magistro operis LVI gr. sol. Hutnemu III gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol. Famulis per ebdom. XXIIII gr. sol. Carpentario XVI gr. sol. Fabro de acutione XVI gr. sol. In hutta lapicide: Gerlach rin de V gr. habet IIJ ulnas. Facit XII4 gr. sol. Wernherus rin de V gr. habet IIJ ulnas et J quartam. Facit XIII gr. et I p. sol. Jacub rin de V gr. habet VII quartas. Facit VIII gr. et IX p. sol. Fridell rin de V gr. habet VIIJ quartas. Item rin de VII gr. habet I ulnam. Facit XVI gr. et IIII p. sol. Hennikein rin de V gr. habet V ulnas et quartam. Facit XXVI gr. et III p. sol. Czipser rin de V gr. habet habet III ulnas minus quartam. Facit XIII gr. et IX p. sol. Wilhelm rin de V gr. habet III ulnas. Facit XV gr. sol. Sternberger rin de V gr. habet IIJ dritell. Facit IIII gr. et II p. sol. Jakess rin de V gr. habet III ulnas minus J quartam. Facit XIIII gr. et VII p. (sol.) Summa in hutta II sexag. et IIIIJ gr. Item Strakoni pincherio de reformatione doleorum VII gr. sol. (Bednarzi)1) Summa huius ebdom. IIII sexag. et XXVIJ gr. Anno domini MCCCLXXVI°. fol. 41'. Dominica XXII. Si iniquitates. [9. Nov.] Feria tertia festum s. Martini. Parlerio XVI gr. sol. Magistro operis LVI gr. Wieczemilo IIII gr. sol. Hutnemu III gr. sol. Famulis per ebdom. IIII gr. sol. Carpentario magistro XVI gr. sol. 1) Zweite Hand; deutsch „Dem Binder“.
Strana 264
264 16.—23. Nov. 1376. Fabro de acutione X gr. sol. In hutta nichil ex eo, quia in sepulchris principum labor(atur). Summa huius ebdom. C et IX gr. Dominica XXIIIa Si iniquitates secundo. Ipso die s. Othmari. [16. Nov.) Magistro LVI gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol. Famulis per ebdom. XIIII gr. sol. Carpentario XVI gr. sol. Fabro de acutione XIII gr. sol. Parlerio XVI gr. sol. Hutnemu III gr. sol. In hutta lapicide: Gerlach strepfailer de III gr. habet IIIJ ulnas. Item habet IIIIor fostn per II gr. Facit XVIIIJ gr. sol. Wernherus strepfailer de III gr. habet V ulnas. Item habet III fostn per II gr. Facit XIX gr. sol. Jacub strepfailer habet VII ulnas minus dritel et V fostn. Facit XXVIII gr. sol. Fridell strepfailer habet VI ulnas et V fostn. Facit XXVIII gr. sol. Czipser strepfailer habet V ulnas et quartam et V fostn. Item rin de V gr. habet III quartas et I czol. Facit XXIX gr. et IX p. sol. Hennikein strepfailer habet VIJ ulnas et V fostn. Item rin de V gr. habet IIIJ quartas. Facit XXXIII gr. et IX p. sol. Sternberger strepfailer habet V ulnas et dritel et V fostn. Item rin habet VIIJ quartas. Facit XXXV gr. et IIII p. sol. Jakess strepfailer habet VI ulnas et dritel et V fostn. Item rin habet ulnam. Facit XXIIII gr. sol. Wilhelm strepfailer habet V ulnas et V fostn. Facit XXV gr. sol. Summa in hutta IIII sexag. XI gr. et IIII p. Summa huius ebdom. VI sexag. XIII gr. et IIII p. Dominica XXIIII Dicit dominus. [23. Nov.] Feria tertia festum s. Katharine. Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol. Hutnemu III gr. sol. Famulis per ebdom. XXII gr. sol. Fabro de acutione XIII gr. sol. In hutta lapicide: Gerlach habet sturcz czu strepfailer pro XV gr. sol. Wernherus habet sturcz strepfailer pro XV gr. sol.
264 16.—23. Nov. 1376. Fabro de acutione X gr. sol. In hutta nichil ex eo, quia in sepulchris principum labor(atur). Summa huius ebdom. C et IX gr. Dominica XXIIIa Si iniquitates secundo. Ipso die s. Othmari. [16. Nov.) Magistro LVI gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol. Famulis per ebdom. XIIII gr. sol. Carpentario XVI gr. sol. Fabro de acutione XIII gr. sol. Parlerio XVI gr. sol. Hutnemu III gr. sol. In hutta lapicide: Gerlach strepfailer de III gr. habet IIIJ ulnas. Item habet IIIIor fostn per II gr. Facit XVIIIJ gr. sol. Wernherus strepfailer de III gr. habet V ulnas. Item habet III fostn per II gr. Facit XIX gr. sol. Jacub strepfailer habet VII ulnas minus dritel et V fostn. Facit XXVIII gr. sol. Fridell strepfailer habet VI ulnas et V fostn. Facit XXVIII gr. sol. Czipser strepfailer habet V ulnas et quartam et V fostn. Item rin de V gr. habet III quartas et I czol. Facit XXIX gr. et IX p. sol. Hennikein strepfailer habet VIJ ulnas et V fostn. Item rin de V gr. habet IIIJ quartas. Facit XXXIII gr. et IX p. sol. Sternberger strepfailer habet V ulnas et dritel et V fostn. Item rin habet VIIJ quartas. Facit XXXV gr. et IIII p. sol. Jakess strepfailer habet VI ulnas et dritel et V fostn. Item rin habet ulnam. Facit XXIIII gr. sol. Wilhelm strepfailer habet V ulnas et V fostn. Facit XXV gr. sol. Summa in hutta IIII sexag. XI gr. et IIII p. Summa huius ebdom. VI sexag. XIII gr. et IIII p. Dominica XXIIII Dicit dominus. [23. Nov.] Feria tertia festum s. Katharine. Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol. Hutnemu III gr. sol. Famulis per ebdom. XXII gr. sol. Fabro de acutione XIII gr. sol. In hutta lapicide: Gerlach habet sturcz czu strepfailer pro XV gr. sol. Wernherus habet sturcz strepfailer pro XV gr. sol.
Strana 265
30. Nov. — 7. Dec. 1376. 265 Neuhaus strepfailer de III gr. habet I] ulnas. Item rin de VII gr. habet ulnam et II czol. Facit XII gr. sol. Hennikein zims vinstrepfailer de X gr. IIIIJ quartas, item strepfailer de III gr. habet V dritel. Facit XVI gr. et III p. sol. Jakess zims de X gr. habet I ulnam minus czol. Item strepfailer de III gr. habet VJ dritell. Item habet fostn pro II gr. Facit XVII gr. et III p. sol. Wilhelm habet sturcz pro XV gr. sol. Czipser habet sturcz pro XV gr. sol. Jacub habet sturcz pro XV gr. sol. Sternberger habet sturcz pro XV gr. sol. Fridell habet sturcz pro XV gr. sol. Summa in hutta IIJ sexag. gr. et VI p. Summa huius ebdom. IIII sexag. et XXVIIIJ gr. fol. 42. Dominica prima in adventu Ad te levavi. [30. Nov.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XVI gr. sol. Hutnemu III gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol. Famulis per ebdom. XVI gr. sol. Fabro de acutione XIIII gr. sol. In hutta lapicide: Wernherus zims de X gr. habet I ulnam minus II czol. Facit IX gr. et II p. sol. Jacub zims de XII gr. habet I ulnam. Item strepfailer de III gr. habet VII quartas. Facit XVII gr. et III p. sol. Fridell zims de X gr. habet I ulnam et II czol. Item strepfailer de III gr. habet I] ulnas. Facit XV gr. et IIII p. sol. Czipser strepfailer de III gr. habet II ulnas. Item fostn pro II gr. Item zims de X gr. habet I ulnam. Facit XVIII gr. sol. Wilhelm zims de X gr. habet IIIJ quartas. Facit VIIJ gr. sol. Heninkein strepfailer de III gr. habet II ulnas. Item habet fostn pro II gr. Item zims de X gr. habet IIJ dritell. Facit XVI gr. et IIII p. sol. Jakess zims de X gr. habet II ulnas minus II czol. Facit XIX gr. et II p. sol. Summa in hutta CII gr. et VIII p. Summa huius ebdom. III sexag. XXXI gr. et VIII p. s. Dominica secunda Populus Syon. [7. Dec.] Magistro operis LVI gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol. Famulis per ebdom. XIIII gr. sol. Carpentario XVI gr. sol. Fabro de acutione XVIII gr. sol. Parlerio XVI gr. sol. Hutnemu III gr. sol.
30. Nov. — 7. Dec. 1376. 265 Neuhaus strepfailer de III gr. habet I] ulnas. Item rin de VII gr. habet ulnam et II czol. Facit XII gr. sol. Hennikein zims vinstrepfailer de X gr. IIIIJ quartas, item strepfailer de III gr. habet V dritel. Facit XVI gr. et III p. sol. Jakess zims de X gr. habet I ulnam minus czol. Item strepfailer de III gr. habet VJ dritell. Item habet fostn pro II gr. Facit XVII gr. et III p. sol. Wilhelm habet sturcz pro XV gr. sol. Czipser habet sturcz pro XV gr. sol. Jacub habet sturcz pro XV gr. sol. Sternberger habet sturcz pro XV gr. sol. Fridell habet sturcz pro XV gr. sol. Summa in hutta IIJ sexag. gr. et VI p. Summa huius ebdom. IIII sexag. et XXVIIIJ gr. fol. 42. Dominica prima in adventu Ad te levavi. [30. Nov.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XVI gr. sol. Hutnemu III gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol. Famulis per ebdom. XVI gr. sol. Fabro de acutione XIIII gr. sol. In hutta lapicide: Wernherus zims de X gr. habet I ulnam minus II czol. Facit IX gr. et II p. sol. Jacub zims de XII gr. habet I ulnam. Item strepfailer de III gr. habet VII quartas. Facit XVII gr. et III p. sol. Fridell zims de X gr. habet I ulnam et II czol. Item strepfailer de III gr. habet I] ulnas. Facit XV gr. et IIII p. sol. Czipser strepfailer de III gr. habet II ulnas. Item fostn pro II gr. Item zims de X gr. habet I ulnam. Facit XVIII gr. sol. Wilhelm zims de X gr. habet IIIJ quartas. Facit VIIJ gr. sol. Heninkein strepfailer de III gr. habet II ulnas. Item habet fostn pro II gr. Item zims de X gr. habet IIJ dritell. Facit XVI gr. et IIII p. sol. Jakess zims de X gr. habet II ulnas minus II czol. Facit XIX gr. et II p. sol. Summa in hutta CII gr. et VIII p. Summa huius ebdom. III sexag. XXXI gr. et VIII p. s. Dominica secunda Populus Syon. [7. Dec.] Magistro operis LVI gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol. Famulis per ebdom. XIIII gr. sol. Carpentario XVI gr. sol. Fabro de acutione XVIII gr. sol. Parlerio XVI gr. sol. Hutnemu III gr. sol.
Strana 266
266 7.—14. Dec. 1376. In hutta lapicide: Gerlach habet sturcz pro XV gr Itein strepfailer de III gr. habet III ulnas minus mediam quartam. Item habet III fostn per II gr. Facit XXIX gr. et IIII p. sol. Wernherus strepfailer de III gr. habet IIII ulnas et 1 dritel. Item habet IIII fostn per II gr. Item zims de XII gr. habet I ulnam minus czol. Facit XXXII gr. sol. Jacub strepfailer habet III ulnas et III fostn pro XV gr. sol. Neuhaus zims de X gr. habet I ulnam minus II czol. Item strepfailer de III gr. habet IX quartas. Item habet II fostn per II gr. Facit XX gr. sol. Fridell strepfailer de III gr. habet VJ ulnas. Item habet III fostn per II gr. Facit XXIIJ gr. (sol.) Wilhelm zims de XII gr. habet I ulnam minus czol. Item strepfailer de III gr. habet IIII ulnas et dritel. Item habet II fostn per II gr. Facit XXVIIIJ gr. sol. Czipser strepfailer de III gr. habet III J ulnas. Item habet IIII fostn per II gr. Facit XVIIIJ gr. sol. Heninkein strepfailer de III gr. habet IIIIJ ulnas. Item habet IIII fostn per II gr. Facit XXIJ gr. sol. Sternberger strepfailer habet IIJ ulnas. Item habet II fostn. Item zims de XII gr. habet I ulnam et II czol. Facit XX gr. et VIII p. sol. Jakess strepfailer habet V ulnas et I quartam. Item habet V fostn. Facit XXV gr. (et) IIII p. (sol.) Summa in hutta III sexag. LIIII gr. et IIII p. Item Martino pro fune in huttam XII gr. sol. Item pro sepo I gr. sol. Summa huius ebdom. VI sexag. XIIII gr. et IIII p. fol. 42'. Anno domini MCCCLXXVIto. Dominica tertia Gaudete. [14. Dec.] Magistro LVI gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol. Famulis per ebdom. XVI gr. sol. Carpentario XVI gr. Item duobus sociis suis XXIIII gr. sol. Fabro de acutione XVIII gr. sol. Parlerio XVI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. In hutta lapicide: Gerlach rin de IX gr. habet I ulnam; patet sol. Wernherus rin de IX gr. habet I ulnam. Item wincelstein de IX gr. habet III quartas. Facit XV gr. sol.
266 7.—14. Dec. 1376. In hutta lapicide: Gerlach habet sturcz pro XV gr Itein strepfailer de III gr. habet III ulnas minus mediam quartam. Item habet III fostn per II gr. Facit XXIX gr. et IIII p. sol. Wernherus strepfailer de III gr. habet IIII ulnas et 1 dritel. Item habet IIII fostn per II gr. Item zims de XII gr. habet I ulnam minus czol. Facit XXXII gr. sol. Jacub strepfailer habet III ulnas et III fostn pro XV gr. sol. Neuhaus zims de X gr. habet I ulnam minus II czol. Item strepfailer de III gr. habet IX quartas. Item habet II fostn per II gr. Facit XX gr. sol. Fridell strepfailer de III gr. habet VJ ulnas. Item habet III fostn per II gr. Facit XXIIJ gr. (sol.) Wilhelm zims de XII gr. habet I ulnam minus czol. Item strepfailer de III gr. habet IIII ulnas et dritel. Item habet II fostn per II gr. Facit XXVIIIJ gr. sol. Czipser strepfailer de III gr. habet III J ulnas. Item habet IIII fostn per II gr. Facit XVIIIJ gr. sol. Heninkein strepfailer de III gr. habet IIIIJ ulnas. Item habet IIII fostn per II gr. Facit XXIJ gr. sol. Sternberger strepfailer habet IIJ ulnas. Item habet II fostn. Item zims de XII gr. habet I ulnam et II czol. Facit XX gr. et VIII p. sol. Jakess strepfailer habet V ulnas et I quartam. Item habet V fostn. Facit XXV gr. (et) IIII p. (sol.) Summa in hutta III sexag. LIIII gr. et IIII p. Item Martino pro fune in huttam XII gr. sol. Item pro sepo I gr. sol. Summa huius ebdom. VI sexag. XIIII gr. et IIII p. fol. 42'. Anno domini MCCCLXXVIto. Dominica tertia Gaudete. [14. Dec.] Magistro LVI gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol. Famulis per ebdom. XVI gr. sol. Carpentario XVI gr. Item duobus sociis suis XXIIII gr. sol. Fabro de acutione XVIII gr. sol. Parlerio XVI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. In hutta lapicide: Gerlach rin de IX gr. habet I ulnam; patet sol. Wernherus rin de IX gr. habet I ulnam. Item wincelstein de IX gr. habet III quartas. Facit XV gr. sol.
Strana 267
14. Dec. 1376. 267 Jacub rin de IX gr. habet I ulnam et II czol. Item strepfailer de III gr. habet III ulnas minus J quartam. Item habet I fostn pro II gr. Facit XX gr. sol. Neuhaus rin de IX gr. habet I ulnam minus II czol. Facit VIII gr. et III p. sol. Fridell strepfailer de III gr. habet III ulnas et quartam. Item III fostn per II gr. Item wincelstein de XXVIII gr. habet II dritel et I czol. Facit XXXV gr. et I p. sol. Pessik rin de IX gr. habet I ulnam et I czol. Facit IX gr. et IIII p. sol. Czipser rin de IX gr. habet I ulnam et I czol. Item pasment de III gr. habet duas ulnas minus II czol. Facit XIIII gr. et X p. sol. Jesco rin de IX gr. habet ulnam minus czol. Item wincelstein de IX gr. habet IIJ quartas. Facit XIII gr. et X p. sol. Dietrich rin de IX gr. habet I ulnam minus II czol. Facit VIII gr. et IX p. sol. Wierczpurger rin de X gr. habet ulnam et I czol. Item vincelstein de IX gr. habet VJ quartas. Facit XXII gr. et X p. sol. Welfel rin de X gr. habet I ulnam et I czol. Facit X gr. et V p. sol. Czop rin de X gr. habet I ulnam et II czol. Item wincelstein de IX gr. habet II dritel et I czol. Facit XVII gr. et II p. sol. Jakess rin de X gr. habet I ulnam et II czol. Facit X gr. et X p. sol. Sternberger rin de X gr. habet I ulnam et I czol. Facit X gr. et V p. sol. Hennikein rin de IX gr. habet ulnam minus II czol. Item wincelstein de IX gr. habet I ulnam et II czol. Item pasment de III gr. habet IIII dritel. Facit XXII gr. sol. Wilhelm rin de IX gr. habet I ulnam minus II czol. Facit VIII gr. et III p. sol. Waczlaw quadrorum de VIII p. habet XXV ulnas. Facit XIII gr. et IIII p. sol. Summa (in hutta) IIII sexag. IX gr. (et) VIII p. Vectoribus lapidum de Zapp per duas ebdomadas: Mikoni de Zeln(e)cz pro XVII cur. II sexag. et XII gr. sol. Machoni fratri suo pro X cur. LXII gr. sol. Michaeli de Zelen(e)cz pro IX cur. LVIII gr. sol. Jesconi ibidem pro VIII cur. XLVIII gr. sol. Machconi ibidem pro II cur. XII gr. sol. Karolo ibidem pro VI cur. XLII gr. sol. Henczlino de Praga pro III cur. XVIII gr. sol.
14. Dec. 1376. 267 Jacub rin de IX gr. habet I ulnam et II czol. Item strepfailer de III gr. habet III ulnas minus J quartam. Item habet I fostn pro II gr. Facit XX gr. sol. Neuhaus rin de IX gr. habet I ulnam minus II czol. Facit VIII gr. et III p. sol. Fridell strepfailer de III gr. habet III ulnas et quartam. Item III fostn per II gr. Item wincelstein de XXVIII gr. habet II dritel et I czol. Facit XXXV gr. et I p. sol. Pessik rin de IX gr. habet I ulnam et I czol. Facit IX gr. et IIII p. sol. Czipser rin de IX gr. habet I ulnam et I czol. Item pasment de III gr. habet duas ulnas minus II czol. Facit XIIII gr. et X p. sol. Jesco rin de IX gr. habet ulnam minus czol. Item wincelstein de IX gr. habet IIJ quartas. Facit XIII gr. et X p. sol. Dietrich rin de IX gr. habet I ulnam minus II czol. Facit VIII gr. et IX p. sol. Wierczpurger rin de X gr. habet ulnam et I czol. Item vincelstein de IX gr. habet VJ quartas. Facit XXII gr. et X p. sol. Welfel rin de X gr. habet I ulnam et I czol. Facit X gr. et V p. sol. Czop rin de X gr. habet I ulnam et II czol. Item wincelstein de IX gr. habet II dritel et I czol. Facit XVII gr. et II p. sol. Jakess rin de X gr. habet I ulnam et II czol. Facit X gr. et X p. sol. Sternberger rin de X gr. habet I ulnam et I czol. Facit X gr. et V p. sol. Hennikein rin de IX gr. habet ulnam minus II czol. Item wincelstein de IX gr. habet I ulnam et II czol. Item pasment de III gr. habet IIII dritel. Facit XXII gr. sol. Wilhelm rin de IX gr. habet I ulnam minus II czol. Facit VIII gr. et III p. sol. Waczlaw quadrorum de VIII p. habet XXV ulnas. Facit XIII gr. et IIII p. sol. Summa (in hutta) IIII sexag. IX gr. (et) VIII p. Vectoribus lapidum de Zapp per duas ebdomadas: Mikoni de Zeln(e)cz pro XVII cur. II sexag. et XII gr. sol. Machoni fratri suo pro X cur. LXII gr. sol. Michaeli de Zelen(e)cz pro IX cur. LVIII gr. sol. Jesconi ibidem pro VIII cur. XLVIII gr. sol. Machconi ibidem pro II cur. XII gr. sol. Karolo ibidem pro VI cur. XLII gr. sol. Henczlino de Praga pro III cur. XVIII gr. sol.
Strana 268
268 21.—28. Dec. 1376. Znoymero de Praga pro IIII cur. XXII gr. sol. Wenceslao de Babicz1) pro III cur. XVIII gr. sol. Summa pro lapidibus VI sexag. (et) LII gr. Summa huius ebdom. XIII sexag. XXXIIII gr. et VIII p. fol. 43. Dominica quarta Memento. [21. Dec.] Quinta feria Nativitas Christi. Parlerio XVI gr. sol. Magistro LVI gr. sol. Hutnemu III gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol. Famulis per ebdom. XVI gr. sol. Carpentario XVI gr. Sociis suis duobus per tres dies XVIII gr. (sol.) Fabro de acutione XX gr. sol. In hutta lapicide nichil ista ebdom. Vectoribus lapidum de Zapp: Miconi de Zelen(e)cz pro V cur. XXXI gr. sol. Michconi (sic!) fratri suo pro II cur. XII gr. sol. Karolo ibidem pro V cur. XXIX gr. sol. Jesconi ibidem pro II cur. XII gr. sol. Pesconi ibidem pro III cur. XVII gr. sol. Nicolao de Poczrnicz2) pro III cur. XVIII gr. sol. De Zehrovicz: Andree de Zerovicz pro II cur. XVI gr. sol. Dietrico ibidem pro I cur. VIII gr. sol. Summa II sexag. et XXIII gr. Summa huius ebdom. IIII sexag. et LII gr. Dominica infra octavas Nativitatis Christi. Dum medium silentium. [28. Dec.] Parlerio XVI gr. sol. Magistro LVI gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol. Hutnemu III gr. sol. Famulis per ebdom. XVII gr. sol. Carpentario XVI gr. Sociis suis XXIIII gr. sol. Fabro de acutione XVIII gr. sol. In hutta lapicide: Wernherus rin de II gr. habet I ulnam et I czol. Facit IX gr. et V p. sol. Jacub wincelstein de IX gr. habet VIJ quartas. Facit XIIII gr. et I p. sol. Neuhaus wincelstein de IX gr. habet IIII dritel minus czol. Facit XI gr. (et) VIII p. sol. 1) Im Bezirke Eule. 2) Im Bezirke Karolinenthal.
268 21.—28. Dec. 1376. Znoymero de Praga pro IIII cur. XXII gr. sol. Wenceslao de Babicz1) pro III cur. XVIII gr. sol. Summa pro lapidibus VI sexag. (et) LII gr. Summa huius ebdom. XIII sexag. XXXIIII gr. et VIII p. fol. 43. Dominica quarta Memento. [21. Dec.] Quinta feria Nativitas Christi. Parlerio XVI gr. sol. Magistro LVI gr. sol. Hutnemu III gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol. Famulis per ebdom. XVI gr. sol. Carpentario XVI gr. Sociis suis duobus per tres dies XVIII gr. (sol.) Fabro de acutione XX gr. sol. In hutta lapicide nichil ista ebdom. Vectoribus lapidum de Zapp: Miconi de Zelen(e)cz pro V cur. XXXI gr. sol. Michconi (sic!) fratri suo pro II cur. XII gr. sol. Karolo ibidem pro V cur. XXIX gr. sol. Jesconi ibidem pro II cur. XII gr. sol. Pesconi ibidem pro III cur. XVII gr. sol. Nicolao de Poczrnicz2) pro III cur. XVIII gr. sol. De Zehrovicz: Andree de Zerovicz pro II cur. XVI gr. sol. Dietrico ibidem pro I cur. VIII gr. sol. Summa II sexag. et XXIII gr. Summa huius ebdom. IIII sexag. et LII gr. Dominica infra octavas Nativitatis Christi. Dum medium silentium. [28. Dec.] Parlerio XVI gr. sol. Magistro LVI gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol. Hutnemu III gr. sol. Famulis per ebdom. XVII gr. sol. Carpentario XVI gr. Sociis suis XXIIII gr. sol. Fabro de acutione XVIII gr. sol. In hutta lapicide: Wernherus rin de II gr. habet I ulnam et I czol. Facit IX gr. et V p. sol. Jacub wincelstein de IX gr. habet VIJ quartas. Facit XIIII gr. et I p. sol. Neuhaus wincelstein de IX gr. habet IIII dritel minus czol. Facit XI gr. (et) VIII p. sol. 1) Im Bezirke Eule. 2) Im Bezirke Karolinenthal.
Strana 269
28. Dec. 1376. 269 Pessico wincelstein de IX gr. habet I ulnam minus II czol. Item pasment de III gr. habet III ulnas minus medium dritel. Item habet III fostn per II gr. Item rin de IX gr. habet I ulnam. Facit XXXI gr. et IX p. sol. Fridell vincelstein de IX gr. habet I ulnam minus II czol. Facit VIII gr. et III p. sol. Dietrich habet sturcz pro XVI gr. sol. Jesco pasment de III gr. habet IIJ ulnas. Item habet III fostn per II gr. Item rin de IX gr. habet I ulnam minus czol. Facit XXII gr. et II p. sol. Wierczpurger rin de IX gr. habet I ulnam. Item pasment de III gr. habet III ulnas. Item habet III fostn per II gr. Facit XXIIII gr. sol. Waczlaw pasment de III gr. habet III ulnas et J quartam et III fostn per II gr. Facit XV gr. et IIII p. sol. Welfel strepfailer de XXVIII gr. habet mediam ulnam et II czol. Item habet claif pro XVIII gr. Facit XXXIIII gr. et IIII p. sol. Mach strepfailer de XXVIII gr. habet IIJ quartas. Item wincelstein de IX gr. habet duos dritel et II czol. Facit XXIII gr. et X p. sol. Jakess habet sturcz pro XVI gr. Item pasment de III gr. habet IIJ ulnas. Item habet III fostn per II gr. Facit XXVIIII gr. et VI p. sol. Sternberger habet sturcz pro XVI gr. sol. Czipser strepfailer de XXVIII gr. II dritel habet et I czol. Facit XX gr. sol. Hennikein strepfailer consimilis habet I ulnam. Item rin de IX gr. habet ulnam minus II czol. Facit XXXVI gr. et III p. sol. Waczlaw quadrorum de VIII p. habet XXIII ulnas. Facit XV gr. et IIII p. sol. Rinahrt quadrorum de VIII p. habet VIII ulnas et I quartam. Facit VJ gr. sol. Summa in hutta V sexag. XXXIII gr. et V p. Vectoribus lapidum de Zapp: Michaeli de Zelen(e)cz pro V cur. XXXI gr. sol. Jesconi ibidem pro III cur. XVIII gr. sol. Miconi ibidem pro IX cur. XLVIII] gr. sol. Karolo ibidem pro VII cur. XL. gr. sol. Paulo de Poczrnicz pro III cur. XIII gr. sol. Procopio de Babicz pro XIII cur. LXII gr. sol. Item eidem pro VII cur. XXXVIII gr. sol. Item Henczlino de Praga in duabus dicis pro XV cur. LXXXI gr. sol. Summa pro lapidibus VJ sexag. et I gr. Summa huius ebdom. XIII sexag. XXXVIII gr. et V p.
28. Dec. 1376. 269 Pessico wincelstein de IX gr. habet I ulnam minus II czol. Item pasment de III gr. habet III ulnas minus medium dritel. Item habet III fostn per II gr. Item rin de IX gr. habet I ulnam. Facit XXXI gr. et IX p. sol. Fridell vincelstein de IX gr. habet I ulnam minus II czol. Facit VIII gr. et III p. sol. Dietrich habet sturcz pro XVI gr. sol. Jesco pasment de III gr. habet IIJ ulnas. Item habet III fostn per II gr. Item rin de IX gr. habet I ulnam minus czol. Facit XXII gr. et II p. sol. Wierczpurger rin de IX gr. habet I ulnam. Item pasment de III gr. habet III ulnas. Item habet III fostn per II gr. Facit XXIIII gr. sol. Waczlaw pasment de III gr. habet III ulnas et J quartam et III fostn per II gr. Facit XV gr. et IIII p. sol. Welfel strepfailer de XXVIII gr. habet mediam ulnam et II czol. Item habet claif pro XVIII gr. Facit XXXIIII gr. et IIII p. sol. Mach strepfailer de XXVIII gr. habet IIJ quartas. Item wincelstein de IX gr. habet duos dritel et II czol. Facit XXIII gr. et X p. sol. Jakess habet sturcz pro XVI gr. Item pasment de III gr. habet IIJ ulnas. Item habet III fostn per II gr. Facit XXVIIII gr. et VI p. sol. Sternberger habet sturcz pro XVI gr. sol. Czipser strepfailer de XXVIII gr. II dritel habet et I czol. Facit XX gr. sol. Hennikein strepfailer consimilis habet I ulnam. Item rin de IX gr. habet ulnam minus II czol. Facit XXXVI gr. et III p. sol. Waczlaw quadrorum de VIII p. habet XXIII ulnas. Facit XV gr. et IIII p. sol. Rinahrt quadrorum de VIII p. habet VIII ulnas et I quartam. Facit VJ gr. sol. Summa in hutta V sexag. XXXIII gr. et V p. Vectoribus lapidum de Zapp: Michaeli de Zelen(e)cz pro V cur. XXXI gr. sol. Jesconi ibidem pro III cur. XVIII gr. sol. Miconi ibidem pro IX cur. XLVIII] gr. sol. Karolo ibidem pro VII cur. XL. gr. sol. Paulo de Poczrnicz pro III cur. XIII gr. sol. Procopio de Babicz pro XIII cur. LXII gr. sol. Item eidem pro VII cur. XXXVIII gr. sol. Item Henczlino de Praga in duabus dicis pro XV cur. LXXXI gr. sol. Summa pro lapidibus VJ sexag. et I gr. Summa huius ebdom. XIII sexag. XXXVIII gr. et V p.
Strana 270
270 4. Jän. 1377. fol. 43'. Anno domini MOCCC LXXVII°. Dominica in Octava Innocentium mart. [4. Jän.] Feria tertia epiphania domini. Magistro operis LVI gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol. Famulis per ebdom. XXIIII gr. sol. Carpentario magistro XVI gr. Sociis duobus XX gr. sol. Fabro de acutione XXII gr. sol. Parlerio XVI gr. sol. Hutnemu III gr. sol. In hutta lapicide : Wernherus pasment de III gr. habet III ulnas et dritel. Item habet IIII fostn per II gr. Facit XVIII gr. sol. Jacub pasment de III gr. habet IIJ ulnas. Item habet III fostn per II gr. Item habet claif pro XVIII gr. Facit XXXII gr. sol. Neuhaus pasment de III gr. habet III ulnas minus dritel. Item habet III fostn per II gr. Facit XV gr. (sol.) Fridell pasment habet III ulnas minus mediam quartam. Item habet III fostn per II gr. Item habet claif pro XVIII gr. Facit XXXII gr. et VII p. sol. Pessico failerzims de XII gr. habet I ulnam. Item habet claif pro XVI gr. Facit XXVIII gr. sol. Jesco failerzims habet I ulnam et I czol. Facit XIIJ gr. sol. Benessawer wincelstein de VIII gr. habet III quartas. Item quadrorum de VIII p. habet VII ulnas minus quartam. Facit VIIIJ gr. sol. Dietrich habet sturcz pro XVI gr. sol. Gerlach failercranz de XL gr. habet II] quartas. Facit XXV gr. sol. Wolgmut pasment de III gr. habet V ulnas et I] quartas. Item habet V fostn per II gr. Facit XXVI gr. et I p. sol. Wacslaw habet sturcz pro XVI gr. sol. Milhaus habet claif pro XX gr. sol. Mach habet claif pro XX gr. Item habet sturcz pro XVI gr. Facit XXXVI gr. sol. Jakess habet claif pro XX gr. et wincelstein pro IX gr. Facit XXIX gr. sol. Sternberger habet sturcz pro XVI gr. Item quadrorum per VIII p. habet IIJ ulnas. Facit XVII gr. et VIII p. sol. Hennikein strepfailer de XV gr. habet V quartas. Facit XVIII gr. et IX p. sol. Wilhelm failercrancz de XL gr. habet I ulnam minus II czol. Item rin de IX gr. habet I ulnam minus I czol. Facit XLV gr. et IIII p. sol.
270 4. Jän. 1377. fol. 43'. Anno domini MOCCC LXXVII°. Dominica in Octava Innocentium mart. [4. Jän.] Feria tertia epiphania domini. Magistro operis LVI gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol. Famulis per ebdom. XXIIII gr. sol. Carpentario magistro XVI gr. Sociis duobus XX gr. sol. Fabro de acutione XXII gr. sol. Parlerio XVI gr. sol. Hutnemu III gr. sol. In hutta lapicide : Wernherus pasment de III gr. habet III ulnas et dritel. Item habet IIII fostn per II gr. Facit XVIII gr. sol. Jacub pasment de III gr. habet IIJ ulnas. Item habet III fostn per II gr. Item habet claif pro XVIII gr. Facit XXXII gr. sol. Neuhaus pasment de III gr. habet III ulnas minus dritel. Item habet III fostn per II gr. Facit XV gr. (sol.) Fridell pasment habet III ulnas minus mediam quartam. Item habet III fostn per II gr. Item habet claif pro XVIII gr. Facit XXXII gr. et VII p. sol. Pessico failerzims de XII gr. habet I ulnam. Item habet claif pro XVI gr. Facit XXVIII gr. sol. Jesco failerzims habet I ulnam et I czol. Facit XIIJ gr. sol. Benessawer wincelstein de VIII gr. habet III quartas. Item quadrorum de VIII p. habet VII ulnas minus quartam. Facit VIIIJ gr. sol. Dietrich habet sturcz pro XVI gr. sol. Gerlach failercranz de XL gr. habet II] quartas. Facit XXV gr. sol. Wolgmut pasment de III gr. habet V ulnas et I] quartas. Item habet V fostn per II gr. Facit XXVI gr. et I p. sol. Wacslaw habet sturcz pro XVI gr. sol. Milhaus habet claif pro XX gr. sol. Mach habet claif pro XX gr. Item habet sturcz pro XVI gr. Facit XXXVI gr. sol. Jakess habet claif pro XX gr. et wincelstein pro IX gr. Facit XXIX gr. sol. Sternberger habet sturcz pro XVI gr. Item quadrorum per VIII p. habet IIJ ulnas. Facit XVII gr. et VIII p. sol. Hennikein strepfailer de XV gr. habet V quartas. Facit XVIII gr. et IX p. sol. Wilhelm failercrancz de XL gr. habet I ulnam minus II czol. Item rin de IX gr. habet I ulnam minus I czol. Facit XLV gr. et IIII p. sol.
Strana 271
11. Jän. 1377. 271 Czipser pasment de III gr. habet V ulnas et dritel. Item habet VI fostn per II gr. Facit XXVIII gr. sol. Rinhart quadrorum per VIII p. habet XII ulnas. Facit VIII gr. sol. Summa in hutta VII sexag. et XII gr. Vectoribus lapidum de Zapp: Machoni de Zelen(e)cz pro X cur. LIIII gr. sol. Michaeli ibidem pro V cur. XXIIII gr. sol. Jacobo ibidem pro V cur. XX gr. sol. Andree ibidem pro VI cur. XXV gr. sol. Miconi ibidem pro XIIII cur. LXXVIII gr. sol. Krzczenoni ibidem pro IIII cur. XVIII gr. sol. Karolo ibidem pro III cur. XIIII gr. sol. Czalunoni de Poczrnin pro IIII cur. XVIII gr. sol. Procopio de Babicz pro V cur. XX gr. sol. Henczlino de Praga pro VIII cur. XLII gr. sol. Pesconi de Zelen(e)cz pro IIII cur. XVII gr. sol. Wenceslao de Praga pro III cur. XIIII gr. sol. Summa pro lapidibus V sexag. XLIIII gr. Summa huius ebdom. XV sexag. et XXXVII gr. fol. 44. Dominica In excelso throno. [1I. Jän.] Parlerio XX gr. sol. Magistro operis LVI gr. sol. Hutnemu III gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol. Famulis per ebdom. XXVI gr. sol. Carpentario XVI gr. Sociis suis tribus per XII gr. Facit LII gr. sol. Fabro de acutione XX gr. item de tribus sinon. IIII gr. sol. In hutta lapicide: Wernherus habet duos failercaptell per XX gr. Facit XL gr. sol. Jacub habet failercaptell pro XX gr. sol. Neuhaus habet failercaptel pro XX gr. sol. Fridell failer de XXVIII gr. habet II dritel et czol. Item zims de III gr. habet IX quartas. Item habet III fostn per II gr. Facit XXXII gr. et VII p. sol. Pessico zims de III gr. habet IIII ulnas et dritel. Item habet VI fostn per II gr. Facit XXV gr. (sol.) Sternberger habet failerancfanc pro XV gr. sol. Jesco habet captell pro XX gr. Item zims de III gr. habet III ulnas. Item habet IIII fostn per II gr. Facit XXXVII gr. sol. Waczlaw pasment de III gr. habet IJ ulnas. Item habet II fostn per II gr. Item habet mediam ulnam wincelstein pro IIII gr. Item quadrorum habet VIIJ ulnas. Facit XVIIJ gr. sol.
11. Jän. 1377. 271 Czipser pasment de III gr. habet V ulnas et dritel. Item habet VI fostn per II gr. Facit XXVIII gr. sol. Rinhart quadrorum per VIII p. habet XII ulnas. Facit VIII gr. sol. Summa in hutta VII sexag. et XII gr. Vectoribus lapidum de Zapp: Machoni de Zelen(e)cz pro X cur. LIIII gr. sol. Michaeli ibidem pro V cur. XXIIII gr. sol. Jacobo ibidem pro V cur. XX gr. sol. Andree ibidem pro VI cur. XXV gr. sol. Miconi ibidem pro XIIII cur. LXXVIII gr. sol. Krzczenoni ibidem pro IIII cur. XVIII gr. sol. Karolo ibidem pro III cur. XIIII gr. sol. Czalunoni de Poczrnin pro IIII cur. XVIII gr. sol. Procopio de Babicz pro V cur. XX gr. sol. Henczlino de Praga pro VIII cur. XLII gr. sol. Pesconi de Zelen(e)cz pro IIII cur. XVII gr. sol. Wenceslao de Praga pro III cur. XIIII gr. sol. Summa pro lapidibus V sexag. XLIIII gr. Summa huius ebdom. XV sexag. et XXXVII gr. fol. 44. Dominica In excelso throno. [1I. Jän.] Parlerio XX gr. sol. Magistro operis LVI gr. sol. Hutnemu III gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol. Famulis per ebdom. XXVI gr. sol. Carpentario XVI gr. Sociis suis tribus per XII gr. Facit LII gr. sol. Fabro de acutione XX gr. item de tribus sinon. IIII gr. sol. In hutta lapicide: Wernherus habet duos failercaptell per XX gr. Facit XL gr. sol. Jacub habet failercaptell pro XX gr. sol. Neuhaus habet failercaptel pro XX gr. sol. Fridell failer de XXVIII gr. habet II dritel et czol. Item zims de III gr. habet IX quartas. Item habet III fostn per II gr. Facit XXXII gr. et VII p. sol. Pessico zims de III gr. habet IIII ulnas et dritel. Item habet VI fostn per II gr. Facit XXV gr. (sol.) Sternberger habet failerancfanc pro XV gr. sol. Jesco habet captell pro XX gr. Item zims de III gr. habet III ulnas. Item habet IIII fostn per II gr. Facit XXXVII gr. sol. Waczlaw pasment de III gr. habet IJ ulnas. Item habet II fostn per II gr. Item habet mediam ulnam wincelstein pro IIII gr. Item quadrorum habet VIIJ ulnas. Facit XVIIJ gr. sol.
Strana 272
272 11.—18. Jän. 1377. Dietrich habet failerancfanc pro XV gr. sol. Wierczpurger pasment de III gr. habet V ulnas. Item habet VI fostn per II gr. Facit XXVII gr. sol. Waczlaw pasment de III gr. habet V ulnas et dritel. Item habet IIII fostn per II gr. Facit XXX gr. (sol.) Welfel failerfiol de XV gr. habet IIII dritel. Facit XX gr. sol. Czopp habet failercaptel pro XX gr. item wincelstein pro IIII] gr. Facit XXIIIIJ gr. sol. Czipser pasment de III gr. habet V ulnas minus dritel. Item habet V fostn per II gr. Facit XXIIII gr. sol. Wilhelm pasment de III gr. habet V ulnas minus quartam. Item habet VI fostn per II gr. Facit XXVI gr. et III p. sol. Heninkein failercrancz de XL gr. habet II dritel. Facit XXVI gr. et VIII p. sol. Rinhart quadrorum per VIII p. habet XVI ulnas. Facit X gr. et IIII p. sol. Summa in hutta VI sexag. L gr. et X p. Vectoribus lapidum de Zapp: Michaeli de Zelen(e)cz pro XIII cur. LXVIII gr. sol. Machoni ibidem pro IIII cur. XXIIII gr. sol. Miconi ibidem pro XIIII cur. LXXIIII gr. sol. Jacobo ibidem pro V cur. XXVIII gr. sol. Andree ibidem pro IX cur. LVIII gr. sol. Pesconi ibidem pro IIII cur. XXIIII gr. sol. Karolo ibidem pro V cur. XXX gr. sol. Krzczenoni ibidem pro V cur. XXXII gr. sol. Wenceslao de Praga pro VII cur. XXXV gr. sol. Henczlino de Praga pro X cur. LI gr. sol. Woytiechoni de Tussen pro IIII cur. XXII gr. sol. Procopio de Babicz pro IIII cur. XXVIII gr. sol. Andree de Zehrovicz pro VII cur. LIII gr. sol. Dietlino ibidem pro VI cur. XLV gr. sol. Wenceslao ibidem pro I cur. VIII gr. sol. Summa pro lapidibus IX sexag. et XXXX gr. Item pro sepo I gr. sol. Item pro sportis duabus I gr. sol. Summa huius ebdom. XVIIII sexag. XXXVII gr. et X p. fol. 44'. Dominica Omnis terra et Adorate in simul. [18. Jän.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. Item eidem ad nuptias XXX gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol. Hutnemu III gr. sol.
272 11.—18. Jän. 1377. Dietrich habet failerancfanc pro XV gr. sol. Wierczpurger pasment de III gr. habet V ulnas. Item habet VI fostn per II gr. Facit XXVII gr. sol. Waczlaw pasment de III gr. habet V ulnas et dritel. Item habet IIII fostn per II gr. Facit XXX gr. (sol.) Welfel failerfiol de XV gr. habet IIII dritel. Facit XX gr. sol. Czopp habet failercaptel pro XX gr. item wincelstein pro IIII] gr. Facit XXIIIIJ gr. sol. Czipser pasment de III gr. habet V ulnas minus dritel. Item habet V fostn per II gr. Facit XXIIII gr. sol. Wilhelm pasment de III gr. habet V ulnas minus quartam. Item habet VI fostn per II gr. Facit XXVI gr. et III p. sol. Heninkein failercrancz de XL gr. habet II dritel. Facit XXVI gr. et VIII p. sol. Rinhart quadrorum per VIII p. habet XVI ulnas. Facit X gr. et IIII p. sol. Summa in hutta VI sexag. L gr. et X p. Vectoribus lapidum de Zapp: Michaeli de Zelen(e)cz pro XIII cur. LXVIII gr. sol. Machoni ibidem pro IIII cur. XXIIII gr. sol. Miconi ibidem pro XIIII cur. LXXIIII gr. sol. Jacobo ibidem pro V cur. XXVIII gr. sol. Andree ibidem pro IX cur. LVIII gr. sol. Pesconi ibidem pro IIII cur. XXIIII gr. sol. Karolo ibidem pro V cur. XXX gr. sol. Krzczenoni ibidem pro V cur. XXXII gr. sol. Wenceslao de Praga pro VII cur. XXXV gr. sol. Henczlino de Praga pro X cur. LI gr. sol. Woytiechoni de Tussen pro IIII cur. XXII gr. sol. Procopio de Babicz pro IIII cur. XXVIII gr. sol. Andree de Zehrovicz pro VII cur. LIII gr. sol. Dietlino ibidem pro VI cur. XLV gr. sol. Wenceslao ibidem pro I cur. VIII gr. sol. Summa pro lapidibus IX sexag. et XXXX gr. Item pro sepo I gr. sol. Item pro sportis duabus I gr. sol. Summa huius ebdom. XVIIII sexag. XXXVII gr. et X p. fol. 44'. Dominica Omnis terra et Adorate in simul. [18. Jän.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. Item eidem ad nuptias XXX gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol. Hutnemu III gr. sol.
Strana 273
18. Jän. 1377. 273 Famulis per ebdom. XVIII gr. sol. Carpentario XVI gr. Sociis suis tribus per XII gr. Facit LII gr. sol. Fabro de acutione XX gr. sol. In hutta lapicide: Wernherus zims de III gr. habet IIJ ulnas. Item habet III fostn per II gr. Item habet ancfanc czu failer pro XVII gr. Facit XXIX gr. et VI p. sol. Jacub zims per III gr. habet V ulnas. Item habet VI fostn. Facit XXVII gr. sol. Neuhaus zims de III gr. habet III ulnas et mediam quartam. Item habet IIII fostn per II gr. Item habet failerancfanc pro XVIII gr. Facit XXXIIII gr. et VIII p. sol. Fridell zims de III gr. habet IIIIJ ulnas. Item habet VIII fostn. Facit XXXIIJ gr. sol. Pessico wincelstein de IX gr. habet V dritel. Item habet captel pro XX gr. Facit XXXV gr. sol. Benessawer wincelstein de IX gr. habet IIII dritel et mediam ulnam. Item quadrorum de VIII p. habet VII ulnas. Facit XXI gr. sol. Jesco zims de III gr. habet V ulnas minus mediam quartam. Item habet VII fostn per II gr. Facit XXVIII gr. et VIII p. sol. Dietrich wincelstein de VIII gr. habet III quartas. Item zims de III gr. habet V ulnas minus quartam. Item habet VII fostn per II gr. Facit XXXIIII gr. et III p. sol. Wierczpurger zims de III gr. habet VI ulnas minus dritel. Item habet VIII fostn per II gr. Facit XXXIII gr. sol. Waczlaw zims de III gr. habet VI ulnas minus quartam. Item habet VI fostn. Facit XXVII gr. (et) III p. (sol.) Milhaus habet captell pro XX gr. sol. Mach habet captel pro XX gr. Item zims de III gr. habet VIJ dritel. Item habet III fostn per II gr. Facit XXXIIJ gr. sol. Jakess failer de XXVIII gr. habet III quartas. Facit XXI gr. sol. Sternberger zims de III gr. habet IIII ulnas. Item habet V fostn. Facit XXII gr. (sol.) Hennikein zims de III gr. habet V ulnas minus quartam. Item habet VI fostn. Facit XXVI gr. et III p. (sol.) Wilhelm zims de III gr. habet IIIJ ulnas et VI fostn. Facit XXIII gr. sol. Czipser zims de III gr. habet IIII ulnas et dritel. Item habet V fostn. Item wincelstein de IX gr. habet mediam ulnam et II czol. Facit XXVIII gr. et III p. sol. Summa in hutta VII sexag. LIIII gr. et VIII p. Neuwirth, Wochenrechnungen. 18
18. Jän. 1377. 273 Famulis per ebdom. XVIII gr. sol. Carpentario XVI gr. Sociis suis tribus per XII gr. Facit LII gr. sol. Fabro de acutione XX gr. sol. In hutta lapicide: Wernherus zims de III gr. habet IIJ ulnas. Item habet III fostn per II gr. Item habet ancfanc czu failer pro XVII gr. Facit XXIX gr. et VI p. sol. Jacub zims per III gr. habet V ulnas. Item habet VI fostn. Facit XXVII gr. sol. Neuhaus zims de III gr. habet III ulnas et mediam quartam. Item habet IIII fostn per II gr. Item habet failerancfanc pro XVIII gr. Facit XXXIIII gr. et VIII p. sol. Fridell zims de III gr. habet IIIIJ ulnas. Item habet VIII fostn. Facit XXXIIJ gr. sol. Pessico wincelstein de IX gr. habet V dritel. Item habet captel pro XX gr. Facit XXXV gr. sol. Benessawer wincelstein de IX gr. habet IIII dritel et mediam ulnam. Item quadrorum de VIII p. habet VII ulnas. Facit XXI gr. sol. Jesco zims de III gr. habet V ulnas minus mediam quartam. Item habet VII fostn per II gr. Facit XXVIII gr. et VIII p. sol. Dietrich wincelstein de VIII gr. habet III quartas. Item zims de III gr. habet V ulnas minus quartam. Item habet VII fostn per II gr. Facit XXXIIII gr. et III p. sol. Wierczpurger zims de III gr. habet VI ulnas minus dritel. Item habet VIII fostn per II gr. Facit XXXIII gr. sol. Waczlaw zims de III gr. habet VI ulnas minus quartam. Item habet VI fostn. Facit XXVII gr. (et) III p. (sol.) Milhaus habet captell pro XX gr. sol. Mach habet captel pro XX gr. Item zims de III gr. habet VIJ dritel. Item habet III fostn per II gr. Facit XXXIIJ gr. sol. Jakess failer de XXVIII gr. habet III quartas. Facit XXI gr. sol. Sternberger zims de III gr. habet IIII ulnas. Item habet V fostn. Facit XXII gr. (sol.) Hennikein zims de III gr. habet V ulnas minus quartam. Item habet VI fostn. Facit XXVI gr. et III p. (sol.) Wilhelm zims de III gr. habet IIIJ ulnas et VI fostn. Facit XXIII gr. sol. Czipser zims de III gr. habet IIII ulnas et dritel. Item habet V fostn. Item wincelstein de IX gr. habet mediam ulnam et II czol. Facit XXVIII gr. et III p. sol. Summa in hutta VII sexag. LIIII gr. et VIII p. Neuwirth, Wochenrechnungen. 18
Strana 274
274 25. Jän. 1377. Vectoribus lapidum de Zapp: Miconi de Zelen(e)cz in duabus dicis pro XXV cur. IIJ sexag. gr. sol. Machconi fratri suo pro VII cur. XXXVI gr. sol. Michaeli ibidem pro XII cur. LXVII gr. sol. Judici ibidem pro VI cur. XXIX gr. sol. Andree ibidem pro VII cur. XLIII gr. sol. Pesconi ibidem pro VII cur. XLII gr. sol. Karolo ibidem pro VIII cur. XLIIIJ gr. sol. Krzczenoni ibidem pro VIII cur. XXXVIII gr. sol. Henczlino de Praga pro IX cur. XLVI gr. sol. Wenceslao ibidem pro VIII cur. XLI gr. sol. Procopio de Babicz pro VII cur. XXXVII gr. sol. Rzehaconi de Tussen pro VII cur. XL gr. sol. Purssoni de Svemislicz pro III cur. XVII gr. sol. Summa pro lapidibus XJ sexag. minus VI p. Summa huius ebdom. XXI sexag. XLVII gr. et II p. fol. 45. Dominica Circumdederunt. Ipso die conversio sancti Pauli. [25. Jän.] Magistro LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. XXIII gr. sol. Carpentario XVI gr. item tribus sociis suis per XII gr. Facit LII gr. sol. Fabro de acutione XXII gr. sol. In hutta lapicide : Wernherus habet failerancfanc pro XVIII gr. sol. Jacub habet ancfanc pro XVII gr. sol. Neuhaus habet ancfanc pro XVIII gr. sol. Fridell habet ancfanc pro XVIII gr. sol. Pessico habet unum ancfanc pro XVI gr. et alium pro XIIII gr. Facit XXX gr. (sol.) Jesco habet duos ancfanc pro XXXVII gr. sol. Dietrich wincelstein de VIII gr. habet II ulnas et czol. Facit XVI gr. (et) IIII p. (sol.) Wierczpurger habet ancfanc pro XX gr. sol. Waczlaw habet ancfanc pro XVIII gr. sol. Milhaus habet ancfanc pro XX gr. sol. Mach habet ancfanc pro XVII gr. sol. Jakess failer de XXVIII gr. habet III quartas. Facit XXI gr. sol. Wolgmut habet ancfanc pro XX gr. sol.
274 25. Jän. 1377. Vectoribus lapidum de Zapp: Miconi de Zelen(e)cz in duabus dicis pro XXV cur. IIJ sexag. gr. sol. Machconi fratri suo pro VII cur. XXXVI gr. sol. Michaeli ibidem pro XII cur. LXVII gr. sol. Judici ibidem pro VI cur. XXIX gr. sol. Andree ibidem pro VII cur. XLIII gr. sol. Pesconi ibidem pro VII cur. XLII gr. sol. Karolo ibidem pro VIII cur. XLIIIJ gr. sol. Krzczenoni ibidem pro VIII cur. XXXVIII gr. sol. Henczlino de Praga pro IX cur. XLVI gr. sol. Wenceslao ibidem pro VIII cur. XLI gr. sol. Procopio de Babicz pro VII cur. XXXVII gr. sol. Rzehaconi de Tussen pro VII cur. XL gr. sol. Purssoni de Svemislicz pro III cur. XVII gr. sol. Summa pro lapidibus XJ sexag. minus VI p. Summa huius ebdom. XXI sexag. XLVII gr. et II p. fol. 45. Dominica Circumdederunt. Ipso die conversio sancti Pauli. [25. Jän.] Magistro LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. XXIII gr. sol. Carpentario XVI gr. item tribus sociis suis per XII gr. Facit LII gr. sol. Fabro de acutione XXII gr. sol. In hutta lapicide : Wernherus habet failerancfanc pro XVIII gr. sol. Jacub habet ancfanc pro XVII gr. sol. Neuhaus habet ancfanc pro XVIII gr. sol. Fridell habet ancfanc pro XVIII gr. sol. Pessico habet unum ancfanc pro XVI gr. et alium pro XIIII gr. Facit XXX gr. (sol.) Jesco habet duos ancfanc pro XXXVII gr. sol. Dietrich wincelstein de VIII gr. habet II ulnas et czol. Facit XVI gr. (et) IIII p. (sol.) Wierczpurger habet ancfanc pro XX gr. sol. Waczlaw habet ancfanc pro XVIII gr. sol. Milhaus habet ancfanc pro XX gr. sol. Mach habet ancfanc pro XVII gr. sol. Jakess failer de XXVIII gr. habet III quartas. Facit XXI gr. sol. Wolgmut habet ancfanc pro XX gr. sol.
Strana 275
25. Jän. — 1. Febr. 1377. 275 Welfel habet ancfanc pro XVIII gr. sol. Hennikein habet duos ancfanc per XV gr. Facit XXX gr. sol. Wilhelm failer de XXVIII gr. habet IIJ dritel. Facit XXIII gr. (et) IIII p. sol. Czipser habet ancfanc pro XX gr. sol. Polner wenger de VIII gr. habet IIJ quartas. Facit V gr. sol. Czopp habet ancfanc pro XVIII gr. sol. Waczlaw wenger de VIII gr. habet II ulnas et czol. Facit XVI gr. et IIII p. sol. Benessawer wincelstein de IX gr. habet VIIJ quartas. Facit XVI gr. et X p. sol. Summa in hutta VI sexag. LVII gr. et X p. Vectoribus lapidum de Zapp: Judici de Zelen(e)cz pro V cur. XXV gr. sol. Miconi ibidem pro XI cur. LXI gr. sol. Andree ibidem pro IIII cur. XXIIII gr. sol. Pesconi ibidem pro pro (sic!) VI cur. XXXIII gr. sol. Jacobo ibidem pro X cur. LXI gr. sol. Machconi ibidem pro IIII cur. XXIIII gr. sol. Michaeli ibidem pro XIII cur. LXXIIII gr. sol. Machoni ibidem pro X cur. LXII gr. sol. Wenceslao de Praga pro V cur. XXVI gr. sol. Pessiconi ibidem pro XV cur. LXXV gr. sol. Procopio de Tussen pro VIII cur. XLIIII gr. sol. Procopio de Babicz pro III cur. XVII gr. sol. Purssoni de Svemislicz pro III cur. XVI gr. sol. Diclino de Zerovicz pro IIII cur. XXVIII gr. sol. Summa pro lapidibus VIIIIJ sexag. gr. Summa huius ebdom. XVIIII sexag. XXVII gr. et X p. fol. 45'. Anno domini MCCCLXXVII°. Dominica Exsurge. [1. Febr.] Feria secunda Purificatio beate virginis. Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol. Famulis per ebdom. XXXII gr. sol. Carpentario XVI gr. Sociis suis tribus per X gr. Facit XLVI gr. sol. Fabro XX gr. sol. In hutta nichil; hic magister cessavit a labore. 18*
25. Jän. — 1. Febr. 1377. 275 Welfel habet ancfanc pro XVIII gr. sol. Hennikein habet duos ancfanc per XV gr. Facit XXX gr. sol. Wilhelm failer de XXVIII gr. habet IIJ dritel. Facit XXIII gr. (et) IIII p. sol. Czipser habet ancfanc pro XX gr. sol. Polner wenger de VIII gr. habet IIJ quartas. Facit V gr. sol. Czopp habet ancfanc pro XVIII gr. sol. Waczlaw wenger de VIII gr. habet II ulnas et czol. Facit XVI gr. et IIII p. sol. Benessawer wincelstein de IX gr. habet VIIJ quartas. Facit XVI gr. et X p. sol. Summa in hutta VI sexag. LVII gr. et X p. Vectoribus lapidum de Zapp: Judici de Zelen(e)cz pro V cur. XXV gr. sol. Miconi ibidem pro XI cur. LXI gr. sol. Andree ibidem pro IIII cur. XXIIII gr. sol. Pesconi ibidem pro pro (sic!) VI cur. XXXIII gr. sol. Jacobo ibidem pro X cur. LXI gr. sol. Machconi ibidem pro IIII cur. XXIIII gr. sol. Michaeli ibidem pro XIII cur. LXXIIII gr. sol. Machoni ibidem pro X cur. LXII gr. sol. Wenceslao de Praga pro V cur. XXVI gr. sol. Pessiconi ibidem pro XV cur. LXXV gr. sol. Procopio de Tussen pro VIII cur. XLIIII gr. sol. Procopio de Babicz pro III cur. XVII gr. sol. Purssoni de Svemislicz pro III cur. XVI gr. sol. Diclino de Zerovicz pro IIII cur. XXVIII gr. sol. Summa pro lapidibus VIIIIJ sexag. gr. Summa huius ebdom. XVIIII sexag. XXVII gr. et X p. fol. 45'. Anno domini MCCCLXXVII°. Dominica Exsurge. [1. Febr.] Feria secunda Purificatio beate virginis. Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol. Famulis per ebdom. XXXII gr. sol. Carpentario XVI gr. Sociis suis tribus per X gr. Facit XLVI gr. sol. Fabro XX gr. sol. In hutta nichil; hic magister cessavit a labore. 18*
Strana 276
276 8.—15. Febr. 1377. Vectoribus lapidum de Zapp per duas ebdom. sequentem et presentem: Karolo de Zelen(e)cz pro XV cur. LXXVIII gr. sol. Miconi ibidem pro XII cur. LXVII gr. sol. Judici ibidem pro IIII cur. XXIIII gr. sol. Andree ibidem pro III cur. XVII gr. sol. Machconi ibidem pro IX cur. LII gr. sol. Jesconi ibidem pro IIII cur. XXI gr. sol. Michaeli ibidem pro XI cur. LV gr. sol. Pesconi ibidem pro V cur. XXIIII gr. sol. Henczlino de Praga pro III cur. XVII gr. sol. Johanni de Zelen(e)cz pro VII cur. XLI gr. sol. Machoni ibidem pro X cur. LIII gr. sol. Purssoni de Svemislicz pro III cur. XV gr. sol. Marconi de Praga pro VII cur. XXXII gr. sol. Pessiconi fratri suo pro XII cur. LXVII gr. sol. Wenceslao de Zehrovicz pro VI cur. XL gr. sol. Sturmoni ibidem pro II cur. XIIII gr. sol. Summa pro lapidibus X sexag. et XVII gr. Summa huius ebdom. XIII sexag. et XIX gr. Dominica Esto michi. [8. Febr.] Magister iam laboravit. Parlerio XX gr. sol. Magistro LVI gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. XXVI gr. sol. Carpentario XVI gr. Sociis suis tribus cuilibet XVIII gr. sol. Facit LXXII gr. sol. In hutta nichil. Vectoribus lapidum de Zapp: Miconi pro III cur. XVII gr. sol. de Zelen(e)cz. Machoni pro II cur. XII gr. sol. Michaeli ibidem pro III cur. XVII gr. sol. Karolo pro III cur. XV gr. sol. Andree ibidem pro II cur. XI gr. sol. Summa pro lapidibus LXXII gr. Item emi tres sexag. sinonum de ferro, quemlibet synon. per XV p. Facit III sexag. et XLV gr. sol. Summa huius ebdom. VIII sexag. minus I gr. fol. 46. Dominica prima in XLma. Invocavit me. [15. Febr.] Parlerio XX gr. sol. Magistro LVI gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol.
276 8.—15. Febr. 1377. Vectoribus lapidum de Zapp per duas ebdom. sequentem et presentem: Karolo de Zelen(e)cz pro XV cur. LXXVIII gr. sol. Miconi ibidem pro XII cur. LXVII gr. sol. Judici ibidem pro IIII cur. XXIIII gr. sol. Andree ibidem pro III cur. XVII gr. sol. Machconi ibidem pro IX cur. LII gr. sol. Jesconi ibidem pro IIII cur. XXI gr. sol. Michaeli ibidem pro XI cur. LV gr. sol. Pesconi ibidem pro V cur. XXIIII gr. sol. Henczlino de Praga pro III cur. XVII gr. sol. Johanni de Zelen(e)cz pro VII cur. XLI gr. sol. Machoni ibidem pro X cur. LIII gr. sol. Purssoni de Svemislicz pro III cur. XV gr. sol. Marconi de Praga pro VII cur. XXXII gr. sol. Pessiconi fratri suo pro XII cur. LXVII gr. sol. Wenceslao de Zehrovicz pro VI cur. XL gr. sol. Sturmoni ibidem pro II cur. XIIII gr. sol. Summa pro lapidibus X sexag. et XVII gr. Summa huius ebdom. XIII sexag. et XIX gr. Dominica Esto michi. [8. Febr.] Magister iam laboravit. Parlerio XX gr. sol. Magistro LVI gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. XXVI gr. sol. Carpentario XVI gr. Sociis suis tribus cuilibet XVIII gr. sol. Facit LXXII gr. sol. In hutta nichil. Vectoribus lapidum de Zapp: Miconi pro III cur. XVII gr. sol. de Zelen(e)cz. Machoni pro II cur. XII gr. sol. Michaeli ibidem pro III cur. XVII gr. sol. Karolo pro III cur. XV gr. sol. Andree ibidem pro II cur. XI gr. sol. Summa pro lapidibus LXXII gr. Item emi tres sexag. sinonum de ferro, quemlibet synon. per XV p. Facit III sexag. et XLV gr. sol. Summa huius ebdom. VIII sexag. minus I gr. fol. 46. Dominica prima in XLma. Invocavit me. [15. Febr.] Parlerio XX gr. sol. Magistro LVI gr. sol. Wieczemilo IIII gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol.
Strana 277
15. Febr. 1377. 277 Famulis per ebdom. XXIIII gr. sol. Carpentario XVI gr. Sociis suis quatuor unicuique per XII gr. Facit LXIIII gr. sol. Fabro de acutione XXIIII gr. sol. In hutta lapicide: Herman habet gargel pro XLV gr. item habet caput monstruosum pro VIII gr. Facit LIII gr. sol. Warnhoffer habet consimile gargel et monstrum pro LIII gr. sol. Wernherus failercrancz de XL gr. habet III quartas. Facit XXX gr. sol. Jacub treiangl de XXVIII gr. habet ulnam minus czol. Facit XXVI gr. et X p. sol. Neuhaus wincelstein de X gr. habet III quartas et I czol. Facit VII gr. sol. Fridell dreiangl de XXVIII gr. habet III quartas et ancfanc pro IIII gr. Item habet maius ancfanc pro XX gr. Facit XLV gr. sol. Milhaus habet ancfanc pro XVII gr. Item failer de XL gr. habet II J dritel. Item habet ancfanc pro III gr. Facit LIIII gr. sol. Waczlaw habet ancfanc pro XV gr. Item dreiangl de XXVIII gr. habet IIIJ quartas. Facit XL gr. minus VI p. sol. Wierczpurger ancfanc habet pro XV gr. et alium pro XVIII gr. Item habet claiffailer pro X gr. Facit XLIII gr. sol. Sternberger habet ancfanc pro XX gr. Item dreiangl de XXVIII gr. habet IIIJ quartas. Facit XLIIIIJ gr. sol. Czipser habet ancfanc pro XVII gr. Item dreiangl de XXVIII gr. habet IIIJ quartas. Facit XLIJ gr. sol. Wilhelm habet ancfanc pro XX gr. et alium pro XXIIII gr. Facit XLIIII gr. sol. Jesco habet ancfanc pro XX gr. et alium pro XVIII gr. Facit XXXVIII gr. sol. Mach habet ancfanc pro XVIII gr. Item wenger de VIII gr. habet III quartas. Item dreiangl de XXVIII gr. habet III quartas. Item habet ancfanc pro V gr. Facit XLVIIII gr. sol. Welfell habet ancfanc pro XVII gr. Item habet claif pro X gr. Facit XXVII gr. sol. Hennikein habet ancfanc pro XXI gr. Item failer de XL gr. habet III quartas. Facit LIIII gr. sol. Pessic habet anofanc pro XV gr. et alium pro XXIIII gr. Item habet claif pro XII gr. Facit LI gr. sol. Dietrich habet ancfanc pro XXIIII gr. et alium pro XVIII gr. Facit XLII gr. (sol.) Jakess failercranz de XL gr. habet ulnam minus II czol. Item dreiangl de XXVIII gr. habet III quartas. Facit LVII gr. et VIII p. sol.
15. Febr. 1377. 277 Famulis per ebdom. XXIIII gr. sol. Carpentario XVI gr. Sociis suis quatuor unicuique per XII gr. Facit LXIIII gr. sol. Fabro de acutione XXIIII gr. sol. In hutta lapicide: Herman habet gargel pro XLV gr. item habet caput monstruosum pro VIII gr. Facit LIII gr. sol. Warnhoffer habet consimile gargel et monstrum pro LIII gr. sol. Wernherus failercrancz de XL gr. habet III quartas. Facit XXX gr. sol. Jacub treiangl de XXVIII gr. habet ulnam minus czol. Facit XXVI gr. et X p. sol. Neuhaus wincelstein de X gr. habet III quartas et I czol. Facit VII gr. sol. Fridell dreiangl de XXVIII gr. habet III quartas et ancfanc pro IIII gr. Item habet maius ancfanc pro XX gr. Facit XLV gr. sol. Milhaus habet ancfanc pro XVII gr. Item failer de XL gr. habet II J dritel. Item habet ancfanc pro III gr. Facit LIIII gr. sol. Waczlaw habet ancfanc pro XV gr. Item dreiangl de XXVIII gr. habet IIIJ quartas. Facit XL gr. minus VI p. sol. Wierczpurger ancfanc habet pro XV gr. et alium pro XVIII gr. Item habet claiffailer pro X gr. Facit XLIII gr. sol. Sternberger habet ancfanc pro XX gr. Item dreiangl de XXVIII gr. habet IIIJ quartas. Facit XLIIIIJ gr. sol. Czipser habet ancfanc pro XVII gr. Item dreiangl de XXVIII gr. habet IIIJ quartas. Facit XLIJ gr. sol. Wilhelm habet ancfanc pro XX gr. et alium pro XXIIII gr. Facit XLIIII gr. sol. Jesco habet ancfanc pro XX gr. et alium pro XVIII gr. Facit XXXVIII gr. sol. Mach habet ancfanc pro XVIII gr. Item wenger de VIII gr. habet III quartas. Item dreiangl de XXVIII gr. habet III quartas. Item habet ancfanc pro V gr. Facit XLVIIII gr. sol. Welfell habet ancfanc pro XVII gr. Item habet claif pro X gr. Facit XXVII gr. sol. Hennikein habet ancfanc pro XXI gr. Item failer de XL gr. habet III quartas. Facit LIIII gr. sol. Pessic habet anofanc pro XV gr. et alium pro XXIIII gr. Item habet claif pro XII gr. Facit LI gr. sol. Dietrich habet ancfanc pro XXIIII gr. et alium pro XVIII gr. Facit XLII gr. (sol.) Jakess failercranz de XL gr. habet ulnam minus II czol. Item dreiangl de XXVIII gr. habet III quartas. Facit LVII gr. et VIII p. sol.
Strana 278
278 15.—22. Febr. 1377. Wolgmut failer de XL gr. habet II dritel et I czol. Item habet ancfanc pro VIII gr. Item habet captel pro XIIII gr. sol. Facit L gr. et IIII p. sol. Czopp dreiangl de XXVIII gr. habet III quartas. Item wincelstein de VIII gr. habet VJ quartas. Item failer de XL gr. habet ulnam minus II czol. Facit LXVIIIJ gr. (sol.) Polener wenger de VIII gr. habet IIII ulnas et J quartam. (Facit) XXXIIII gr. sol. Waczlaw wenger de VIII gr. habet IIIIJ ulnas. Facit XXXVI gr. sol. Benessawer wenger habet V ulnas et quartam. Facit XLII gr. sol. Summa in hutta XVII sexag. et IX gr. Vectoribus lapidum de Zapp: Andree de Zelen(e)cz pro X cur. LVIII gr. sol. Michaeli ibidem pro X cur. LVI gr. sol. Miconi ibidem pro XX cur. II sexag. et XVI gr. sol. Karolo ibidem pro XI cur. LXV gr. sol. Pesconi ibidem pro V cur. XXIIII gr. sol. Jesconi ibidem pro V cur. XXIII gr. sol. Wrabczoni ibidem pro VI cur. XXXIII gr. sol. Procopio de Tussen pro IX cur. LIIII gr. sol. Jesconi ibidem pro III cur. XI gr. sol. Wenceslao de Praga pro VIII cur. LII gr. sol. Marconi de Praga pro VI cur. XXXI gr. sol. Summa pro lapidibus IX sexag. et III gr. Item emi bigam ad ducendum lapides aput rotarium pro XXII gr. Summa huius ebdom. XXX sexag. minus X gr. fol. 46'. Anno domini M'CCCLXXVII°. Dominica secunda Reminiscere. Ipso die kathedra s. Petri. [22. Febr.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. XXIIII gr. sol. Carpentario XX gr. Sociis suis quatuor cuilibet per X gr. Facit LX gr. sol. Fabro de acutione XXVI gr. sol. In hutta lapicide: Wernherus dreangel de XXVIII gr. habet IJ ulnas minus czol. Item habet duos ancfanc pro XI gr. Facit LI gr. et X p. sol. Jacub dreangl de XXVIII gr. habet III quartas. Item habet ancfanc pro VI gr. Facit XXVII gr. sol.
278 15.—22. Febr. 1377. Wolgmut failer de XL gr. habet II dritel et I czol. Item habet ancfanc pro VIII gr. Item habet captel pro XIIII gr. sol. Facit L gr. et IIII p. sol. Czopp dreiangl de XXVIII gr. habet III quartas. Item wincelstein de VIII gr. habet VJ quartas. Item failer de XL gr. habet ulnam minus II czol. Facit LXVIIIJ gr. (sol.) Polener wenger de VIII gr. habet IIII ulnas et J quartam. (Facit) XXXIIII gr. sol. Waczlaw wenger de VIII gr. habet IIIIJ ulnas. Facit XXXVI gr. sol. Benessawer wenger habet V ulnas et quartam. Facit XLII gr. sol. Summa in hutta XVII sexag. et IX gr. Vectoribus lapidum de Zapp: Andree de Zelen(e)cz pro X cur. LVIII gr. sol. Michaeli ibidem pro X cur. LVI gr. sol. Miconi ibidem pro XX cur. II sexag. et XVI gr. sol. Karolo ibidem pro XI cur. LXV gr. sol. Pesconi ibidem pro V cur. XXIIII gr. sol. Jesconi ibidem pro V cur. XXIII gr. sol. Wrabczoni ibidem pro VI cur. XXXIII gr. sol. Procopio de Tussen pro IX cur. LIIII gr. sol. Jesconi ibidem pro III cur. XI gr. sol. Wenceslao de Praga pro VIII cur. LII gr. sol. Marconi de Praga pro VI cur. XXXI gr. sol. Summa pro lapidibus IX sexag. et III gr. Item emi bigam ad ducendum lapides aput rotarium pro XXII gr. Summa huius ebdom. XXX sexag. minus X gr. fol. 46'. Anno domini M'CCCLXXVII°. Dominica secunda Reminiscere. Ipso die kathedra s. Petri. [22. Febr.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. XXIIII gr. sol. Carpentario XX gr. Sociis suis quatuor cuilibet per X gr. Facit LX gr. sol. Fabro de acutione XXVI gr. sol. In hutta lapicide: Wernherus dreangel de XXVIII gr. habet IJ ulnas minus czol. Item habet duos ancfanc pro XI gr. Facit LI gr. et X p. sol. Jacub dreangl de XXVIII gr. habet III quartas. Item habet ancfanc pro VI gr. Facit XXVII gr. sol.
Strana 279
22. Febr. 1377. 279 Neuhaus sicht de XL gr. habet III quartas, item ancfanc pro VII gr. Facit XXXVII gr. sol. Fridell et Mach dreangl habent VIJ quartas et duos ancfanc pro XVI gr. Facit LXIJ gr. sol. Pessico dreangl habet IJ ulnas et II ancfanc pro XIII gr. Facit LV gr. sol. Jesco dreangl habet III quartas et czol et ancfanc pro VI gr. Facit XXVIII gr. sol. Dietrich dreangl habet III quartas et ancfanc pro IIII gr. Facit XXV gr. sol. Wierczpurger dreangl habet III quartas et ancfanc pro IX gr. Facit XXX gr. sol. Waczlaw dreangl habet I ulnam minus czol et ancfanc pro V gr. Facit XXXII gr. sol. Milhaus dreangl habet IIJ dritel et ancfanc pro VIII gr. Facit XXXI gr. (et) IIII p. (sol) Jakess dreangl habet ulnam et ancfanc pro V gr. Facit XXXIII gr. sol. Sternberger dreangl habet IIJ dritel. Facit XXIII gr. et IIII p. sol. Wolgmut dreangl habet mediam ulnam et II czol. Item habet ancfanc pro VI gr. Facit XXII gr. et IIII p. sol. Welfell sicht de XL gr. habet III quartas et ancfanc pro VI gr. Facit XXXI gr. sol. Hennikein sicht de XL gr. habet I ulnam minus II czol. Facit XXXVI gr. et VIII p. sol. Wilhelm dreangl de XXVIII gr. habet IIJ dritel. Item habet ancfanc pro V gr. Facit XXVIII gr. et IIII p. sol. Czipser dreangl habet IIIJ quartas. Facit XXIIIIJ gr. sol. Waczlaw wenger de VIII gr. habet II ulnas et czol. Facit XVI gr. et IIII p. sol. Benessawer wincelstein de IX gr. habet IIJ quartas. Facit V gr. et IX p. sol. Polener wenger de VIII gr. habet decimam mediam quartam. Facit XIX gr. sol. Summa in hutta X sexag. et XIX gr. Vectoribus de Zapp lapidum: Andree de Zelen(e)cz pro V cur. XXV gr. sol. Michaeli ibidem pro X cur. LVI gr. sol. Karolo ibidem pro V cur. XXX gr. sol. Miconi ibidem pro XI cur. LXIIII gr. sol. Machoni ibidem pro V cur. XXIII gr. sol. Procopio de Tussen pro VI cur. XXXI gr. sol.
22. Febr. 1377. 279 Neuhaus sicht de XL gr. habet III quartas, item ancfanc pro VII gr. Facit XXXVII gr. sol. Fridell et Mach dreangl habent VIJ quartas et duos ancfanc pro XVI gr. Facit LXIJ gr. sol. Pessico dreangl habet IJ ulnas et II ancfanc pro XIII gr. Facit LV gr. sol. Jesco dreangl habet III quartas et czol et ancfanc pro VI gr. Facit XXVIII gr. sol. Dietrich dreangl habet III quartas et ancfanc pro IIII gr. Facit XXV gr. sol. Wierczpurger dreangl habet III quartas et ancfanc pro IX gr. Facit XXX gr. sol. Waczlaw dreangl habet I ulnam minus czol et ancfanc pro V gr. Facit XXXII gr. sol. Milhaus dreangl habet IIJ dritel et ancfanc pro VIII gr. Facit XXXI gr. (et) IIII p. (sol) Jakess dreangl habet ulnam et ancfanc pro V gr. Facit XXXIII gr. sol. Sternberger dreangl habet IIJ dritel. Facit XXIII gr. et IIII p. sol. Wolgmut dreangl habet mediam ulnam et II czol. Item habet ancfanc pro VI gr. Facit XXII gr. et IIII p. sol. Welfell sicht de XL gr. habet III quartas et ancfanc pro VI gr. Facit XXXI gr. sol. Hennikein sicht de XL gr. habet I ulnam minus II czol. Facit XXXVI gr. et VIII p. sol. Wilhelm dreangl de XXVIII gr. habet IIJ dritel. Item habet ancfanc pro V gr. Facit XXVIII gr. et IIII p. sol. Czipser dreangl habet IIIJ quartas. Facit XXIIIIJ gr. sol. Waczlaw wenger de VIII gr. habet II ulnas et czol. Facit XVI gr. et IIII p. sol. Benessawer wincelstein de IX gr. habet IIJ quartas. Facit V gr. et IX p. sol. Polener wenger de VIII gr. habet decimam mediam quartam. Facit XIX gr. sol. Summa in hutta X sexag. et XIX gr. Vectoribus de Zapp lapidum: Andree de Zelen(e)cz pro V cur. XXV gr. sol. Michaeli ibidem pro X cur. LVI gr. sol. Karolo ibidem pro V cur. XXX gr. sol. Miconi ibidem pro XI cur. LXIIII gr. sol. Machoni ibidem pro V cur. XXIII gr. sol. Procopio de Tussen pro VI cur. XXXI gr. sol.
Strana 280
280 1. März 1377. Wenceslao de Praga pro IIII cur. XVII gr. sol. Henczlino de Praga pro V cur. XXIII gr. sol. De Zerovicz: Sturmoni de Zerovicz pro V cur. XXXVII gr. sol. Wenceslao ibidem pro I cur. V gr. (sol.) Summa pro lapidibus IIII sexag. et XLVIIII gr. Summa huius ebdom. XVIII sexag. et XXIIII gr. fol. 47. Dominica Oculi. [1. März.] Feria quarta translatio sancti Wenceslai. Magistro Petro LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. XXVIII gr. sol. Carpentario XX gr. Sociis quatuor cuilibet per X gr. Facit LX gr. sol. Fabro de acutione XXVII gr. sol. In hutta lapicide: Herman et Warnhoffer habent duos gargol per XLV gr. Item habent duo monstra per VIII gr. Facit CVI gr. sol. Wernherus driangl de XXVIII gr. habet II dritel et ancfanc pro VI gr. Facit XXIIII gr. et VIII p. sol. Jacub driangl de XXVIII gr. habet IIIJ quartas. Facit XXIIIIJ gr. sol. Neuhaus driangl habet III quartas et I czol et ancfanc pro IIII gr. Facit XXVI gr. sol. Fridell driangl habet III quartas et ancfanc pro VIII gr. Facit XXIX gr. sol. Pessico driangl habet mediam ulnam et II czol et ancfanc pro XII gr. Facit XXVIIIJ gr. sol. Jesco driangl habet IIJ dritel et ancfanc pro XII gr. Facit XXXV gr. (et) IIII p. sol. Dietrich driangl habet ulnam et I czol et ancfanc pro VI gr. Facit XXXV gr. (et) II p. sol. Hasco driangl habet mediam ulnam et czol et ancfanc pro VI gr. Facit XXI gr. (et) II p. sol. Wierczpurger driangl habet III quartas et ancfanc pro XII gr. Facit XXXIII gr. sol. Waczlaw driangl habet mediam ulnam et II czol et ancfanc pro XII gr. Item driangl habet IIJ dritel cum socio et ancfanc pro VIII gr. Facit LX gr. sol. Milhaus driangl habet IJ ulnas et ancfanc pro X gr. Facit LII gr. sol.
280 1. März 1377. Wenceslao de Praga pro IIII cur. XVII gr. sol. Henczlino de Praga pro V cur. XXIII gr. sol. De Zerovicz: Sturmoni de Zerovicz pro V cur. XXXVII gr. sol. Wenceslao ibidem pro I cur. V gr. (sol.) Summa pro lapidibus IIII sexag. et XLVIIII gr. Summa huius ebdom. XVIII sexag. et XXIIII gr. fol. 47. Dominica Oculi. [1. März.] Feria quarta translatio sancti Wenceslai. Magistro Petro LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. XXVIII gr. sol. Carpentario XX gr. Sociis quatuor cuilibet per X gr. Facit LX gr. sol. Fabro de acutione XXVII gr. sol. In hutta lapicide: Herman et Warnhoffer habent duos gargol per XLV gr. Item habent duo monstra per VIII gr. Facit CVI gr. sol. Wernherus driangl de XXVIII gr. habet II dritel et ancfanc pro VI gr. Facit XXIIII gr. et VIII p. sol. Jacub driangl de XXVIII gr. habet IIIJ quartas. Facit XXIIIIJ gr. sol. Neuhaus driangl habet III quartas et I czol et ancfanc pro IIII gr. Facit XXVI gr. sol. Fridell driangl habet III quartas et ancfanc pro VIII gr. Facit XXIX gr. sol. Pessico driangl habet mediam ulnam et II czol et ancfanc pro XII gr. Facit XXVIIIJ gr. sol. Jesco driangl habet IIJ dritel et ancfanc pro XII gr. Facit XXXV gr. (et) IIII p. sol. Dietrich driangl habet ulnam et I czol et ancfanc pro VI gr. Facit XXXV gr. (et) II p. sol. Hasco driangl habet mediam ulnam et czol et ancfanc pro VI gr. Facit XXI gr. (et) II p. sol. Wierczpurger driangl habet III quartas et ancfanc pro XII gr. Facit XXXIII gr. sol. Waczlaw driangl habet mediam ulnam et II czol et ancfanc pro XII gr. Item driangl habet IIJ dritel cum socio et ancfanc pro VIII gr. Facit LX gr. sol. Milhaus driangl habet IJ ulnas et ancfanc pro X gr. Facit LII gr. sol.
Strana 281
1.—8. März 1377. 281 Mach driangl habet III quartas et ancfanc pro IIII gr. Facit XXV gr. sol. Jakess cranczfailer de XL gr. habet ulnam minus czol. Facit XXXVIII gr. et IIII p. sol. Sternberger driangl habet III quartas minus czol et ancfanc pro VI gr. Facit XXVI gr. sol. Wolgmut driangl habet III quartas minus czol et ancfanc pro XII gr. Facit XXVIII gr. sol. Welfel driangl habet III quartas minus czol et ancfanc pro XII gr. Facit XXVIII gr. sol. Heninkein sicht de XL gr. habet II dritel. Facit XXVI gr. et VIII p. sol. Wilhelm driangl habet IIIJ quartas. Facit XXIIIIJ gr. sol. Czipser driangl habet IIJ dritel et ancfanc pro VIII gr. Item cum socio driangl habet III quartas et I czol et ancfanc pro V gr. (Facit) LVIII gr. sol. Polener wincelstein de IX gr. habet III ulnas minus J quartam. Facit XXVJ gr. sol. Henrich wincelstein de IX gr. habet III quartas et I czol. Facit VII gr. sol. Waczlaw driangl habet III quartas et I czol et ancfanc pro IIII gr. Facit XXVI gr. sol. Benessawer wincelstein de IX gr. habet III ulnas. Facit XXVII gr. sol. Czopp sicht de XL gr. habet I ulnam minus czol. Item wincelstein de IX gr. habet IX quartas. Facit LVIIIJ gr. sol. Summa in hutta XIIII sexag. XXXVIII gr. et IIII p. Vectores ad aliam ebdomadam deputamus. Summa huius ebdom. XVII sexag. LVIIII gr. et IIII p. Anno domini MCCCLXXVIIo. Dominica quarta Letare. [8. März.] Feria quinta festum s. Gregorii. fol. 47'. Parlerio XX gr. sol. Magistro LVI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Famulis per ebdom. XXVIII gr. sol. Carpentario XX gr. Sociis suis quatuor cuilibet per XII gr. Facit LXVIII gr. (sol.) Fabro de acutione XX gr. sol. In hutta lapicide: Herman et Warnhoffer habent duos gargal pro IJ sexag. gr. sol. Wernherus cranczfailer de XL gr. habet III quartas. Facit XXX gr. sol. Jacub driangl de XXVIII gr. habet V dritel. Item habet ancfanc pro XII gr. Facit LVIII gr. et VIII p. sol.
1.—8. März 1377. 281 Mach driangl habet III quartas et ancfanc pro IIII gr. Facit XXV gr. sol. Jakess cranczfailer de XL gr. habet ulnam minus czol. Facit XXXVIII gr. et IIII p. sol. Sternberger driangl habet III quartas minus czol et ancfanc pro VI gr. Facit XXVI gr. sol. Wolgmut driangl habet III quartas minus czol et ancfanc pro XII gr. Facit XXVIII gr. sol. Welfel driangl habet III quartas minus czol et ancfanc pro XII gr. Facit XXVIII gr. sol. Heninkein sicht de XL gr. habet II dritel. Facit XXVI gr. et VIII p. sol. Wilhelm driangl habet IIIJ quartas. Facit XXIIIIJ gr. sol. Czipser driangl habet IIJ dritel et ancfanc pro VIII gr. Item cum socio driangl habet III quartas et I czol et ancfanc pro V gr. (Facit) LVIII gr. sol. Polener wincelstein de IX gr. habet III ulnas minus J quartam. Facit XXVJ gr. sol. Henrich wincelstein de IX gr. habet III quartas et I czol. Facit VII gr. sol. Waczlaw driangl habet III quartas et I czol et ancfanc pro IIII gr. Facit XXVI gr. sol. Benessawer wincelstein de IX gr. habet III ulnas. Facit XXVII gr. sol. Czopp sicht de XL gr. habet I ulnam minus czol. Item wincelstein de IX gr. habet IX quartas. Facit LVIIIJ gr. sol. Summa in hutta XIIII sexag. XXXVIII gr. et IIII p. Vectores ad aliam ebdomadam deputamus. Summa huius ebdom. XVII sexag. LVIIII gr. et IIII p. Anno domini MCCCLXXVIIo. Dominica quarta Letare. [8. März.] Feria quinta festum s. Gregorii. fol. 47'. Parlerio XX gr. sol. Magistro LVI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Famulis per ebdom. XXVIII gr. sol. Carpentario XX gr. Sociis suis quatuor cuilibet per XII gr. Facit LXVIII gr. (sol.) Fabro de acutione XX gr. sol. In hutta lapicide: Herman et Warnhoffer habent duos gargal pro IJ sexag. gr. sol. Wernherus cranczfailer de XL gr. habet III quartas. Facit XXX gr. sol. Jacub driangl de XXVIII gr. habet V dritel. Item habet ancfanc pro XII gr. Facit LVIII gr. et VIII p. sol.
Strana 282
282 8. März 1377. Neuhaus driangl habet III quartas et ancfanc pro IIII gr. Facit XXV gr. sol. Fridll driangl habet II J dritel et ancfanc pro XII gr. Facit XXXV gr. (et) VIII p. (sol.) Pessico driangl habet IIJ ulnas et II czol. Item habet ancfanc pro XIII gr. Item wincelstein de IX gr. habet I ulnam minus czol. Facit LXIII gr. sol. Jesco driangl habet II dritel, item ancfanc pro VI gr. Item habet claif pro VIII gr. Facit XXXII gr. et VIII p. sol. Hasco driangl, ancfanc et claif habet tanta pro XXXII gr. et VIII p. (sol.) Dietrich habet tres claif pro XXVI gr. sol. Wierczpurger habet driangl IIJ quartas, item ancfanc pro XII gr. Item habet claif pro VIII gr. Facit XXXVIIJ gr. sol. Waczlaw driangl habet mediam ulnam, item habet ancfanc pro X gr. Item habet claif pro VIII gr. Facit XXXII gr. sol. Milhaus habet duos claif pro XVII gr. sol. Mach driangl habet III quartas minus czol et ancfanc pro XII gr. Facit XXXII gr. sol. Polener wincelstein de XII gr. habet VIIJ quartas. Facit XXIIJ gr. sol. Jakess driangl habet IIIJ quartas. Facit XXIIIIJ gr. sol. Sternberger sicht de XL gr. habet ulnam minus czol. Facit XXXVIII gr. et IIII p. sol. Wolgmut driangl habet III quartas minus czol et ancfanc pro V gr. Item habet claif pro VIII gr. Facit XXXII gr. et X p. sol. Welfel driangl habet III quartas et I czol et ancfanc pro VI gr. Facit XXVIII gr. sol. Hennikein sicht de XL gr. habet I ulnam minus II czol. Facit XXXVI gr. et VIII p. sol. Wilhelm driangl habet V dritel. Facit XLVI gr. et VIII p. sol. Czipser driangl habet mediam ulnam et ancfanc pro XII gr. Facit XXVI gr. sol. Waczlaw driangl habet IIJ dritel et claif pro VIII gr. Facit XXXI gr. (et) IIII p. (sol.) Czopp habet claif pro VIII gr. Item wincelstein de IX gr. habet III quartas et I czol. Item wincelstein de XII gr. habet mediam ulnam et II czol. Facit XXII gr. et I p. sol. Benessawer wincelstein de IX gr. habet III ulnas et dritel. Facit XXX gr. sol. Mertl wincelstein de XII gr. habet III quartas. Item alterius de IX gr. habet II dritel et I czol. Facit XIIII gr. sol.
282 8. März 1377. Neuhaus driangl habet III quartas et ancfanc pro IIII gr. Facit XXV gr. sol. Fridll driangl habet II J dritel et ancfanc pro XII gr. Facit XXXV gr. (et) VIII p. (sol.) Pessico driangl habet IIJ ulnas et II czol. Item habet ancfanc pro XIII gr. Item wincelstein de IX gr. habet I ulnam minus czol. Facit LXIII gr. sol. Jesco driangl habet II dritel, item ancfanc pro VI gr. Item habet claif pro VIII gr. Facit XXXII gr. et VIII p. sol. Hasco driangl, ancfanc et claif habet tanta pro XXXII gr. et VIII p. (sol.) Dietrich habet tres claif pro XXVI gr. sol. Wierczpurger habet driangl IIJ quartas, item ancfanc pro XII gr. Item habet claif pro VIII gr. Facit XXXVIIJ gr. sol. Waczlaw driangl habet mediam ulnam, item habet ancfanc pro X gr. Item habet claif pro VIII gr. Facit XXXII gr. sol. Milhaus habet duos claif pro XVII gr. sol. Mach driangl habet III quartas minus czol et ancfanc pro XII gr. Facit XXXII gr. sol. Polener wincelstein de XII gr. habet VIIJ quartas. Facit XXIIJ gr. sol. Jakess driangl habet IIIJ quartas. Facit XXIIIIJ gr. sol. Sternberger sicht de XL gr. habet ulnam minus czol. Facit XXXVIII gr. et IIII p. sol. Wolgmut driangl habet III quartas minus czol et ancfanc pro V gr. Item habet claif pro VIII gr. Facit XXXII gr. et X p. sol. Welfel driangl habet III quartas et I czol et ancfanc pro VI gr. Facit XXVIII gr. sol. Hennikein sicht de XL gr. habet I ulnam minus II czol. Facit XXXVI gr. et VIII p. sol. Wilhelm driangl habet V dritel. Facit XLVI gr. et VIII p. sol. Czipser driangl habet mediam ulnam et ancfanc pro XII gr. Facit XXVI gr. sol. Waczlaw driangl habet IIJ dritel et claif pro VIII gr. Facit XXXI gr. (et) IIII p. (sol.) Czopp habet claif pro VIII gr. Item wincelstein de IX gr. habet III quartas et I czol. Item wincelstein de XII gr. habet mediam ulnam et II czol. Facit XXII gr. et I p. sol. Benessawer wincelstein de IX gr. habet III ulnas et dritel. Facit XXX gr. sol. Mertl wincelstein de XII gr. habet III quartas. Item alterius de IX gr. habet II dritel et I czol. Facit XIIII gr. sol.
Strana 283
15. März 1377. 283 Michel habet duo capita monstra per XIIII gr. Facit XXVIII gr. sol. Henrich driangl habet III quartas minus czol et ancfanc pro IIII gr. Facit XXIIII gr. sol. Summa in hutta XV sexag. XX gr. et II p. Vectores ducunt lapides ad dicam. Item emimus ligna necessaria pro machinis aput Vitkonem de sancto Valentino pro XLVII gr. Item de vectura eorundem VIII gr. sol. Summa huius ebdom. XVIIII sexag. XLVII gr. et II p. fol. 48. Dominica quinta Judica me. [15. März.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. locando etiam machinam XXXVIII gr. sol. Carpentario XX gr. Sociis suis quatuor per XII gr. Facit LXVIII gr. sol. Fabro de acutione XXXIII gr. sol. In hutta lapicide: Herman et Warnhoffer habent duos gargol pro IJ sexag. gr. sol. Wernherus driangl de XXVIII gr. habet IIIJ quartas. Facit XXIIIIJ gr. sol. Michel habet tria capita monstra per XII gr. Facit XXXVI gr. sol. Jacub driangl habet III quartas et claif pro XI gr. Facit XXXII gr. sol. Neuhaus driangl habet III quartas. Item wincelstein de IX gr. habet IJ ulnas. Facit XXXIIIIJ gr. sol. Fridell habet III claif pro XXX gr. sol. Pessico habet III claif per VIII gr. et quartum pro X gr. Facit XXXIIII gr. sol. Dietrich habet III claif pro XXVIII gr. sol. Jesco habet IIII claif pro XXXVIII gr. sol. Wierczpurger habet III claif pro XXX gr. sol. Hasco driangl habet III quartas et I czol et claif pro XII gr. Facit XXXIIII gr. (et) II p. sol. Waczlaw habet II claif per X gr. et alios II per VII gr. Facit XXXIIII gr. sol. Milhaus driangl habet III quartas. Item habet claif pro XI gr. Facit XXXII gr. sol. Mach habet III claif pro XXX gr. et quartum pro V gr. sol. Jakess driangl habet III quartas. Item habet claif pro VIII gr. Facit XXVIIII gr. sol.
15. März 1377. 283 Michel habet duo capita monstra per XIIII gr. Facit XXVIII gr. sol. Henrich driangl habet III quartas minus czol et ancfanc pro IIII gr. Facit XXIIII gr. sol. Summa in hutta XV sexag. XX gr. et II p. Vectores ducunt lapides ad dicam. Item emimus ligna necessaria pro machinis aput Vitkonem de sancto Valentino pro XLVII gr. Item de vectura eorundem VIII gr. sol. Summa huius ebdom. XVIIII sexag. XLVII gr. et II p. fol. 48. Dominica quinta Judica me. [15. März.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. locando etiam machinam XXXVIII gr. sol. Carpentario XX gr. Sociis suis quatuor per XII gr. Facit LXVIII gr. sol. Fabro de acutione XXXIII gr. sol. In hutta lapicide: Herman et Warnhoffer habent duos gargol pro IJ sexag. gr. sol. Wernherus driangl de XXVIII gr. habet IIIJ quartas. Facit XXIIIIJ gr. sol. Michel habet tria capita monstra per XII gr. Facit XXXVI gr. sol. Jacub driangl habet III quartas et claif pro XI gr. Facit XXXII gr. sol. Neuhaus driangl habet III quartas. Item wincelstein de IX gr. habet IJ ulnas. Facit XXXIIIIJ gr. sol. Fridell habet III claif pro XXX gr. sol. Pessico habet III claif per VIII gr. et quartum pro X gr. Facit XXXIIII gr. sol. Dietrich habet III claif pro XXVIII gr. sol. Jesco habet IIII claif pro XXXVIII gr. sol. Wierczpurger habet III claif pro XXX gr. sol. Hasco driangl habet III quartas et I czol et claif pro XII gr. Facit XXXIIII gr. (et) II p. sol. Waczlaw habet II claif per X gr. et alios II per VII gr. Facit XXXIIII gr. sol. Milhaus driangl habet III quartas. Item habet claif pro XI gr. Facit XXXII gr. sol. Mach habet III claif pro XXX gr. et quartum pro V gr. sol. Jakess driangl habet III quartas. Item habet claif pro VIII gr. Facit XXVIIII gr. sol.
Strana 284
284 15. März 1377. Sternberger driangl habet II4 dritel et claif pro X gr. Facit XXXIII gr. (et) IIII p. sol. Wolgmut driangl habet IIIJ quartas. Item habet claif pro XI gr. Facit XXXVJ gr. sol. Wolff et Waczlaw sicht sturczen de L gr. habent ulnam. Item habent claif pro VIII gr. Facit LVIII gr. sol. Hennikein habet III claif pro XXXI gr. sol. Wilhelm driangl habet II J dritel et claif pro XI gr. Facit XXXIIII gr. (et) IIII p. (soi.) Czipser driangl habet IIIJ quartas et claif pro X gr. Facit XXXIIIIJ gr. sol. Benessawer wincelstein de XII gr. habet V dritel. Item alterius de IX gr. habet II dritel et I czol. Facit XXVI gr. et V p. sol. Czopp habet II claif pro XV gr. Item wincelstein de IX gr. habet II J dritel. Facit XXIIIJ gr. sol. Henrich habet claif pro X gr. sol. Mertl wincelstein de XII gr. habet I ulnam et II czol. Item wincelstein de IX gr. habet IIJ dritel. Facit XX gr. sol. Summa in hutta XIIII sexag. VI gr. et X p. Vectoribus lapidum de Zapp per tres ebdomadas: Michaeli de Zelen(e)cz pro XV cur. CX gr. sol. Machoni ibidem pro XI cur. LXXIIII gr. sol. Machconi ibidem pro XVI cur. II sexag. et IIII gr. sol. Miconi ibidem pro XVIII cur. II sexag. et XII gr. sol. Item eidem in sua secunda dica pro XV cur. II sexag. et V gr. sol. Item eidem in tertia dica pro VII cur. LIII gr. sol. Karolo ibidem pro XV cur. XCIIII gr. sol. Procopio de Tussen pro V cur. XXXII gr. sol. Henczlino de Praga pro VIII cur. XLIII gr. sol. Wrabczoni de Zelen(e)cz pro XII cur. LXVII gr. sol. Andree ibidem pro XII cur. LXXX gr. sol. Pesconi ibidem pro X cur. LXIIII gr. sol. Welconi de Zerovicz pro III cur. XXI gr. sol. Czeclerio ibidem pro V cur. XXXIX gr. sol. Henslino ibidem pro VI cur. XLIII gr. sol. Summa pro lapidibus XVIII sexag. et XXI gr. Item magistro Wenceslao carpentario pro Scrzipconibus XIIII gr. sol. Item pro sepo II gr. sol. Summa huius ebdom. XXXVI sexag. XXVIII gr. et X p.
284 15. März 1377. Sternberger driangl habet II4 dritel et claif pro X gr. Facit XXXIII gr. (et) IIII p. sol. Wolgmut driangl habet IIIJ quartas. Item habet claif pro XI gr. Facit XXXVJ gr. sol. Wolff et Waczlaw sicht sturczen de L gr. habent ulnam. Item habent claif pro VIII gr. Facit LVIII gr. sol. Hennikein habet III claif pro XXXI gr. sol. Wilhelm driangl habet II J dritel et claif pro XI gr. Facit XXXIIII gr. (et) IIII p. (soi.) Czipser driangl habet IIIJ quartas et claif pro X gr. Facit XXXIIIIJ gr. sol. Benessawer wincelstein de XII gr. habet V dritel. Item alterius de IX gr. habet II dritel et I czol. Facit XXVI gr. et V p. sol. Czopp habet II claif pro XV gr. Item wincelstein de IX gr. habet II J dritel. Facit XXIIIJ gr. sol. Henrich habet claif pro X gr. sol. Mertl wincelstein de XII gr. habet I ulnam et II czol. Item wincelstein de IX gr. habet IIJ dritel. Facit XX gr. sol. Summa in hutta XIIII sexag. VI gr. et X p. Vectoribus lapidum de Zapp per tres ebdomadas: Michaeli de Zelen(e)cz pro XV cur. CX gr. sol. Machoni ibidem pro XI cur. LXXIIII gr. sol. Machconi ibidem pro XVI cur. II sexag. et IIII gr. sol. Miconi ibidem pro XVIII cur. II sexag. et XII gr. sol. Item eidem in sua secunda dica pro XV cur. II sexag. et V gr. sol. Item eidem in tertia dica pro VII cur. LIII gr. sol. Karolo ibidem pro XV cur. XCIIII gr. sol. Procopio de Tussen pro V cur. XXXII gr. sol. Henczlino de Praga pro VIII cur. XLIII gr. sol. Wrabczoni de Zelen(e)cz pro XII cur. LXVII gr. sol. Andree ibidem pro XII cur. LXXX gr. sol. Pesconi ibidem pro X cur. LXIIII gr. sol. Welconi de Zerovicz pro III cur. XXI gr. sol. Czeclerio ibidem pro V cur. XXXIX gr. sol. Henslino ibidem pro VI cur. XLIII gr. sol. Summa pro lapidibus XVIII sexag. et XXI gr. Item magistro Wenceslao carpentario pro Scrzipconibus XIIII gr. sol. Item pro sepo II gr. sol. Summa huius ebdom. XXXVI sexag. XXVIII gr. et X p.
Strana 285
22. März 1377. 285 Anno domini MCCCLXXVII°. fol. 48°. Dominica palmarum. Domine ne longe. [22. März.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. XXXVII gr. sol. Carpentario XX gr. Sociis suis XL gr. sol. Fabro de acutione XXX gr. sol. In hutta lapicide: Herman cum socio habet gargol pro XLV gr. sol. Wernherus cranzsicht de XL gr. habet mediam ulnam et II czol, item wincelstein de XII gr. habet IIJ quartas. Facit XXX gr. et X p. sol. Jacub habet claif pro XIX gr. Item wincelstein de XII gr. habet II J quartas. Facit XXIIII3 gr. sol. Neuhaus habet duos claif per IX gr. Facit XVIII gr. sol. Fridell habet tres claif pro XXIII gr. sol. Pessic habet duos claif pro XVI gr. sol. Dietrich habet duos claif pro XVIIII gr. sol. Jesco cum sociis habet V lapides fenestrstein pro LX gr. Item habet duos claif pro XVI gr. Facit LXXVI gr. sol. Wierczpurger habet claif pro X gr. sol. Hasco habet II claif pro XIX gr. et wincelstein II dritel. Facit XXIII gr. (et) IIII p. sol. Waczlaw habet III claif per VII gr. Facit XXI gr. sol. Milhaus habet II claif pro XVII gr. sol. Michel habet monstrum captel pro XIIII gr. sol. Mach habet II claif pro XIIII gr. sol. Jakess cranczsicht de XL gr. habet I ulnam. Facit XL gr. sol. Sternberger driangl de XXVIII gr. habet IIJ dritel. Facit XXII gr. (et) IIII p. sol. Wolgmut habet II claif pro XIIII gr. sol. Welfel habet II claif pro XIIII gr. sol. Wilhelm driangl habet IIIJ quartas. Facit XXIIIIJ gr. sol. Hennikein habet II claif pro XVII gr. sol. Czipser habet consimiles claif pro XVII gr. sol. Benessawer wincelstein de IX gr. habet VIIIJ quartas. Facit XIX gr. (et) II p. sol. Waczlaw habet II claif pro pro (sic!) XIX gr. sol. Czopp habet III claif pro XXV gr. sol. Mertl wincelstein de IX gr. habet VJ quartas. Facit XIIJ gr. sol. Summa in hutta VIIII sexag. et XXXVII gr. Item sarratoribus lignorum ad machinam VIIII gr. sol. Summa huius ebdom. XIII sexag. et XVIIII gr.
22. März 1377. 285 Anno domini MCCCLXXVII°. fol. 48°. Dominica palmarum. Domine ne longe. [22. März.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. XXXVII gr. sol. Carpentario XX gr. Sociis suis XL gr. sol. Fabro de acutione XXX gr. sol. In hutta lapicide: Herman cum socio habet gargol pro XLV gr. sol. Wernherus cranzsicht de XL gr. habet mediam ulnam et II czol, item wincelstein de XII gr. habet IIJ quartas. Facit XXX gr. et X p. sol. Jacub habet claif pro XIX gr. Item wincelstein de XII gr. habet II J quartas. Facit XXIIII3 gr. sol. Neuhaus habet duos claif per IX gr. Facit XVIII gr. sol. Fridell habet tres claif pro XXIII gr. sol. Pessic habet duos claif pro XVI gr. sol. Dietrich habet duos claif pro XVIIII gr. sol. Jesco cum sociis habet V lapides fenestrstein pro LX gr. Item habet duos claif pro XVI gr. Facit LXXVI gr. sol. Wierczpurger habet claif pro X gr. sol. Hasco habet II claif pro XIX gr. et wincelstein II dritel. Facit XXIII gr. (et) IIII p. sol. Waczlaw habet III claif per VII gr. Facit XXI gr. sol. Milhaus habet II claif pro XVII gr. sol. Michel habet monstrum captel pro XIIII gr. sol. Mach habet II claif pro XIIII gr. sol. Jakess cranczsicht de XL gr. habet I ulnam. Facit XL gr. sol. Sternberger driangl de XXVIII gr. habet IIJ dritel. Facit XXII gr. (et) IIII p. sol. Wolgmut habet II claif pro XIIII gr. sol. Welfel habet II claif pro XIIII gr. sol. Wilhelm driangl habet IIIJ quartas. Facit XXIIIIJ gr. sol. Hennikein habet II claif pro XVII gr. sol. Czipser habet consimiles claif pro XVII gr. sol. Benessawer wincelstein de IX gr. habet VIIIJ quartas. Facit XIX gr. (et) II p. sol. Waczlaw habet II claif pro pro (sic!) XIX gr. sol. Czopp habet III claif pro XXV gr. sol. Mertl wincelstein de IX gr. habet VJ quartas. Facit XIIJ gr. sol. Summa in hutta VIIII sexag. et XXXVII gr. Item sarratoribus lignorum ad machinam VIIII gr. sol. Summa huius ebdom. XIII sexag. et XVIIII gr.
Strana 286
286 29. März 1377 fol. 49. Dominica Resurrexi. [29. März] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol Famulis per ebdom. XXXVIII gr. sol. Carpentario XX gr. Sociis suis quatuor per VIII gr. Facit LII gr. sol. Fabro de acutione XXXII gr. sol. In hutta lapicide: Herman cum socio habet gargol pro XLV gr. sol. Wernherus habet claif pro X gr. Item wincelstein de XII gr. habet II dritel. Facit XVII gr. sol. Jesco habet claif pro IX gr. Item wincelstein de XII gr. habet J ulnam et II czol. Facit XVI gr. sol. Jacub driangl de XXVIII gr. habet IIIJ quartas. Facit XXIIIIJ gr. sol. Dietrich habet II claif per VIII gr. Facit XVI gr. sol. Hasco winclstein habet IIJ quartas et claif pro X gr. Facit XVII J gr. sol. Neuhaus wincelstein de XII gr. habet IIJ quartas. Facit VIIJ gr. sol. Fridell habet II claif per IX gr. Facit XVIII gr. sol. Pessico habet claif pro X gr. (sol.) Waczlaw habet claif pro X gr. et wincelstein IIJ quartas. Facit XVIIJ gr. sol. Mach habet claif pro X gr. Item wincelstein habet J ulnam et II czol. Facit XVII gr. sol. Maysner wincelstein de XII gr. habet II dritel. Facit VIII gr. sol. Zayden1) wincelstein de XII gr. habet J ulnam et I czol. Facit VIJ gr. sol. Czipser habet claif pro VIII gr. sol. Wilhelm driangl de XXVIII gr. habet III quartas et I czol. Facit XXII gr. et II p. sol. Sternberger driangl habet IIJ dritel. Facit XXII gr. (et) X p. sol. Michel habet II captel per XIIII gr. Facit XXVIII gr. sol. Wolgmut habet claif et wincelstein IIJ quartas pro XVIIJ gr. sol. Welfel habet claif pro X gr. sol. Hennikein habet claif pro IX gr. sol. Czopp habet claif et wincelstein III quartas pro XVIII gr. sol. Henrich habet claif et wincelstein J ulnam et II czol pro XVII gr. sol. Waczlaw habet claif et wincelstein II dritel pro XVII gr. sol. Benessawer wincelstein de IX gr. habet IIJ ulnas. Facit XXIIJ gr. sol. Mertl wincelstein de XII gr. habet II dritel et alterius de IX gr. habet IIJ quartas. Facit XIII gr. et VIII p. (sol.) Summa in hutta VII sexag. VIII gr. (et) II p. 1) vielleicht aus Zaiden, Regbez. Gumbinnen, Preußen.
286 29. März 1377 fol. 49. Dominica Resurrexi. [29. März] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol Famulis per ebdom. XXXVIII gr. sol. Carpentario XX gr. Sociis suis quatuor per VIII gr. Facit LII gr. sol. Fabro de acutione XXXII gr. sol. In hutta lapicide: Herman cum socio habet gargol pro XLV gr. sol. Wernherus habet claif pro X gr. Item wincelstein de XII gr. habet II dritel. Facit XVII gr. sol. Jesco habet claif pro IX gr. Item wincelstein de XII gr. habet J ulnam et II czol. Facit XVI gr. sol. Jacub driangl de XXVIII gr. habet IIIJ quartas. Facit XXIIIIJ gr. sol. Dietrich habet II claif per VIII gr. Facit XVI gr. sol. Hasco winclstein habet IIJ quartas et claif pro X gr. Facit XVII J gr. sol. Neuhaus wincelstein de XII gr. habet IIJ quartas. Facit VIIJ gr. sol. Fridell habet II claif per IX gr. Facit XVIII gr. sol. Pessico habet claif pro X gr. (sol.) Waczlaw habet claif pro X gr. et wincelstein IIJ quartas. Facit XVIIJ gr. sol. Mach habet claif pro X gr. Item wincelstein habet J ulnam et II czol. Facit XVII gr. sol. Maysner wincelstein de XII gr. habet II dritel. Facit VIII gr. sol. Zayden1) wincelstein de XII gr. habet J ulnam et I czol. Facit VIJ gr. sol. Czipser habet claif pro VIII gr. sol. Wilhelm driangl de XXVIII gr. habet III quartas et I czol. Facit XXII gr. et II p. sol. Sternberger driangl habet IIJ dritel. Facit XXII gr. (et) X p. sol. Michel habet II captel per XIIII gr. Facit XXVIII gr. sol. Wolgmut habet claif et wincelstein IIJ quartas pro XVIIJ gr. sol. Welfel habet claif pro X gr. sol. Hennikein habet claif pro IX gr. sol. Czopp habet claif et wincelstein III quartas pro XVIII gr. sol. Henrich habet claif et wincelstein J ulnam et II czol pro XVII gr. sol. Waczlaw habet claif et wincelstein II dritel pro XVII gr. sol. Benessawer wincelstein de IX gr. habet IIJ ulnas. Facit XXIIJ gr. sol. Mertl wincelstein de XII gr. habet II dritel et alterius de IX gr. habet IIJ quartas. Facit XIII gr. et VIII p. (sol.) Summa in hutta VII sexag. VIII gr. (et) II p. 1) vielleicht aus Zaiden, Regbez. Gumbinnen, Preußen.
Strana 287
5. April 1377. 287 Vectoribus lapidum de Zapp: Michaeli de Zelen(e)cz pro VI cur. XLI gr. sol. Andree ibidem pro VII cur. XLVIII gr. sol. Karolo ibidem pro IIII cur. XX gr. sol. Wrabczoni ibidem pro V cur. XXVI gr. sol. Machconi ibidem pro V cur. XXV gr. sol. Procopio de Babicz pro VIII cur. LXI gr. sol. Procopio de Tussen pro VII cur. LIIII gr. sol. Summa pro lapidibus IIII sexag. et XLV gr. (sol.) Item Stanconi pincherio de reformatione doleorum XXXVI gr. sol. Item pro sepo I gr. Summa huius ebdom. XV sexag. LVIII gr. et II p. fol. 49°. Anno domini MCCCLXXVIIo. Dominica prima Quasimodo geniti. [5. April.] Parlerius defuit. Magistro operis LVI gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. XXVII gr. cum illis in hutta sol. Carpentario XX gr. Sociis suis tribus per X gr. Facit L gr. sol Fabro de acutione XXIX gr. sol. In hutta lapicide: Michel habet duos captell per XIIII gr. Facit XXVIII gr. sol. Wernherus wincelstein de XII gr. habet IIJ quartas. Facit VII J gr. sol. Jacub driangl de XXVIII gr. habet III quartas et I czol. Facit XXII gr. (et) II p. sol. Czopp driangl habet ] ulnam et II czol. Item wincelstein de IX gr. habet II dritel et I czol. Facit XXIJ gr. sol. Jesco driangl habet J ulnam. Item wincelstein de IX gr. habet III quartas. Item fiol de XVI gr. habet IIJ quartas. Facit XXX gr. et IX p. sol. Zayden wincelstein de IX gr. habet IIII dritel. Facit XII gr. sol. Dietrich driangl de XXVIII gr. habet IIJ quartas. Facit XVIIJ gr. sol. Hasco fiol de XVI gr. habet VIJ quartas. Facit XXVI gr. sol. Waczlaw driangl habet V quartas. Facit XXXV gr. sol. Wierczpurger driangl habet IIJ quartas. Item wincelstein de XII gr. habet mediam ulnam et II czol. Facit XXIIII gr. (et) VIII p. sol. Mihaus (sic!) fiol de XV gr. habet II dritel et I czol. Facit X gr. (et) VII p. sol. Neuhaus fiol de XV gr. habet II dritel. Item wincelstein de XII gr. habet IIJ quartas. Facit XVIIJ gr. sol. Fridell cranczsicht de XL gr. habet II dritel et czol. Facit XXVIII gr. (et) IIII p. sol.
5. April 1377. 287 Vectoribus lapidum de Zapp: Michaeli de Zelen(e)cz pro VI cur. XLI gr. sol. Andree ibidem pro VII cur. XLVIII gr. sol. Karolo ibidem pro IIII cur. XX gr. sol. Wrabczoni ibidem pro V cur. XXVI gr. sol. Machconi ibidem pro V cur. XXV gr. sol. Procopio de Babicz pro VIII cur. LXI gr. sol. Procopio de Tussen pro VII cur. LIIII gr. sol. Summa pro lapidibus IIII sexag. et XLV gr. (sol.) Item Stanconi pincherio de reformatione doleorum XXXVI gr. sol. Item pro sepo I gr. Summa huius ebdom. XV sexag. LVIII gr. et II p. fol. 49°. Anno domini MCCCLXXVIIo. Dominica prima Quasimodo geniti. [5. April.] Parlerius defuit. Magistro operis LVI gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. XXVII gr. cum illis in hutta sol. Carpentario XX gr. Sociis suis tribus per X gr. Facit L gr. sol Fabro de acutione XXIX gr. sol. In hutta lapicide: Michel habet duos captell per XIIII gr. Facit XXVIII gr. sol. Wernherus wincelstein de XII gr. habet IIJ quartas. Facit VII J gr. sol. Jacub driangl de XXVIII gr. habet III quartas et I czol. Facit XXII gr. (et) II p. sol. Czopp driangl habet ] ulnam et II czol. Item wincelstein de IX gr. habet II dritel et I czol. Facit XXIJ gr. sol. Jesco driangl habet J ulnam. Item wincelstein de IX gr. habet III quartas. Item fiol de XVI gr. habet IIJ quartas. Facit XXX gr. et IX p. sol. Zayden wincelstein de IX gr. habet IIII dritel. Facit XII gr. sol. Dietrich driangl de XXVIII gr. habet IIJ quartas. Facit XVIIJ gr. sol. Hasco fiol de XVI gr. habet VIJ quartas. Facit XXVI gr. sol. Waczlaw driangl habet V quartas. Facit XXXV gr. sol. Wierczpurger driangl habet IIJ quartas. Item wincelstein de XII gr. habet mediam ulnam et II czol. Facit XXIIII gr. (et) VIII p. sol. Mihaus (sic!) fiol de XV gr. habet II dritel et I czol. Facit X gr. (et) VII p. sol. Neuhaus fiol de XV gr. habet II dritel. Item wincelstein de XII gr. habet IIJ quartas. Facit XVIIJ gr. sol. Fridell cranczsicht de XL gr. habet II dritel et czol. Facit XXVIII gr. (et) IIII p. sol.
Strana 288
288 5.—12. April 1377. Maysner fiol de XVI gr. habet J ulnam minus czol. Item wincelstein de IX gr. habet II dritel. Facit XIII gr. (et) IIII p. sol. Mach fiol de XVI gr. habet II] quartas. Item wincelstein de IX gr. habet IIJ quartas. Facit XV gr. et VII p. sol. Jakess cranzsicht de XL gr. habet III quartas. Facit XXX gr. sol. Sternberger driangl habet III quartas et quadrorum IIII dritel. Facit XXII gr. sol. Wolgmut fiol de XVI gr. habet II dritel. Facit X gr. (et) VIII p. sol. Welfel fiol de XVI gr. habet IIJ quartas. Item driangl de XXVIII gr. habet J ulnam et II czol. Facit XXV gr. et II p. sol. Hennikein fiol de XVI gr. habet III quartas et I czol. Item driangl habet mediam ulnam et II czol. Facit XXIX gr. sol. Czipser driangl habet II dritel. Item wincelstein de XII gr. habet II dritel. Facit XXVI gr. (et) VIII p. sol. Henrich fiol de XVI gr. habet J ulnam et II czol. Item wincelstein de IX gr. habet IIJ quartas. Facit XV gr. sol. Benessawer wincelstein wincelstein de IX gr. habet III ulnas minus czol. Facit XXIIII gr. (sol.) Herman habet fornicl pro X gr. sol. Waczlaw fiol de XVI gr. habet III quartas. Item wincelstein de IX gr. habet II dritel. Facit XVIII gr. sol. Procop wincelstein de IX gr. habet mediam ulnam pro IIII J gr. sol. Wenceslaus cum fratre habet IIII capita pro VIII gr. sol. Jungfrau quadrorum de VIII p. habet XIJ ulnas. Facit VII gr. (et) VIII p. sol. Hannuss quadrorum habet VIII ulnas. Facit V gr. (et) IIII p. sol. Mertl fiol de XV gr. habet II dritel et quadrorum II ulnas. Facit XV gr. (et) IIII p. sol. Pessico fiol de XVI gr. habet IIJ quartas. Facit X gr. sol. Jacuss quadrorum habet IIIJ ulnas. Facit II gr. (et) IIII p. sol. Summa in hutta IX sexag. XXIX gr. et X p. Vectores lapidum ista septimana non sunt. Item Simoni pincherio de reformatione antiquarum tinarum VII gr. sol. Item pro rotulis multiformis ad cementum et arenam XIII gr. sol. Summa istius ebdom. XII sexag. XLI gr. et X p. fol. 50. Dominica secunda Misericordia. [12. April.] Magistro Petro LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Famulis per ebdom. XXXVII gr. sol.
288 5.—12. April 1377. Maysner fiol de XVI gr. habet J ulnam minus czol. Item wincelstein de IX gr. habet II dritel. Facit XIII gr. (et) IIII p. sol. Mach fiol de XVI gr. habet II] quartas. Item wincelstein de IX gr. habet IIJ quartas. Facit XV gr. et VII p. sol. Jakess cranzsicht de XL gr. habet III quartas. Facit XXX gr. sol. Sternberger driangl habet III quartas et quadrorum IIII dritel. Facit XXII gr. sol. Wolgmut fiol de XVI gr. habet II dritel. Facit X gr. (et) VIII p. sol. Welfel fiol de XVI gr. habet IIJ quartas. Item driangl de XXVIII gr. habet J ulnam et II czol. Facit XXV gr. et II p. sol. Hennikein fiol de XVI gr. habet III quartas et I czol. Item driangl habet mediam ulnam et II czol. Facit XXIX gr. sol. Czipser driangl habet II dritel. Item wincelstein de XII gr. habet II dritel. Facit XXVI gr. (et) VIII p. sol. Henrich fiol de XVI gr. habet J ulnam et II czol. Item wincelstein de IX gr. habet IIJ quartas. Facit XV gr. sol. Benessawer wincelstein wincelstein de IX gr. habet III ulnas minus czol. Facit XXIIII gr. (sol.) Herman habet fornicl pro X gr. sol. Waczlaw fiol de XVI gr. habet III quartas. Item wincelstein de IX gr. habet II dritel. Facit XVIII gr. sol. Procop wincelstein de IX gr. habet mediam ulnam pro IIII J gr. sol. Wenceslaus cum fratre habet IIII capita pro VIII gr. sol. Jungfrau quadrorum de VIII p. habet XIJ ulnas. Facit VII gr. (et) VIII p. sol. Hannuss quadrorum habet VIII ulnas. Facit V gr. (et) IIII p. sol. Mertl fiol de XV gr. habet II dritel et quadrorum II ulnas. Facit XV gr. (et) IIII p. sol. Pessico fiol de XVI gr. habet IIJ quartas. Facit X gr. sol. Jacuss quadrorum habet IIIJ ulnas. Facit II gr. (et) IIII p. sol. Summa in hutta IX sexag. XXIX gr. et X p. Vectores lapidum ista septimana non sunt. Item Simoni pincherio de reformatione antiquarum tinarum VII gr. sol. Item pro rotulis multiformis ad cementum et arenam XIII gr. sol. Summa istius ebdom. XII sexag. XLI gr. et X p. fol. 50. Dominica secunda Misericordia. [12. April.] Magistro Petro LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Famulis per ebdom. XXXVII gr. sol.
Strana 289
12. April 1377. 289 Carpentario XX gr. Sociis suis quatuor unicuique per XV gr. Facit LXXX gr. sol. Fabro de acutione XXXII gr. sol. In hutta lapicide: Herman et Warnhoffer habent duos gargol per XLV gr. Facit IJ sexag. sol. Wernherus habet cranczclaif pro XXII gr. Item habet rin pro IX gr. Facit XXXI gr. sol. Hasco habet rin pro XII gr. sol. Waczlaw habet rin pro X gr. sol. Sternberger habet duos rin pro XX gr. sol. Czipser habet rin pro IX gr. sol. Mertein habet duos rin pro XIX gr. sol. Feferflais habet duos rin pro XVIII gr. sol. Jakess habet tres rin pro XXIX gr. sol. Jacub habet duos rin pro XVIII gr. sol. Wierczpurger habet duos rin pro XIX gr. sol. Welfel habet rin pro X gr. sol. Mach habet rin pro IX gr. sol. Maysner habet duos rin pro XVIII gr. sol. Heninkein habet duos rin pro XIX gr. sol. Czopp habet tres rin pro XXVII gr. sol. Wolgmut habet rin pro IX gr. Item driangl de XXVIII gr. habet II dritel. Facit XXVII gr. et VIII p. sol. Fridell habet rin pro X gr. sol. Neuhaus habet rin pro IX gr. sol. Jesco habet rin pro X gr. et alium lapidem pro VIII gr. Facit XVIII gr. sol. Jungefrau habet duos rin pro XX gr. sol. Dresin habet duos rin pro XIX gr. sol. Waczlaw habet duos rin pro XVIII gr. sol. Henrich habet II rin pro XIX gr. Item wincelstein de XII gr. habet IIJ dritel. Facit XXIX gr. sol. Ungarus habet rin pro IX gr. sol. Benessawer habet rin pro IX gr. et quadrorum IIII ulnas. Facit XI gr. et VIII p. sol. Michel habet captel pro XXX gr. sol. Waczlaw cum fratre habet duos captel et V capita pro XVIII gr. sol. Zayden driangl habet mediam ulnam et I czol. Facit XV gr. et II p. sol. Wilhelm habet duos cranczclaif per XX gr. Facit XL gr. sol. Petrll habet VI ulnas quadrorum per IIII p. Facit II gr. sol. Neuwirth, Wochenrechnungen. 19
12. April 1377. 289 Carpentario XX gr. Sociis suis quatuor unicuique per XV gr. Facit LXXX gr. sol. Fabro de acutione XXXII gr. sol. In hutta lapicide: Herman et Warnhoffer habent duos gargol per XLV gr. Facit IJ sexag. sol. Wernherus habet cranczclaif pro XXII gr. Item habet rin pro IX gr. Facit XXXI gr. sol. Hasco habet rin pro XII gr. sol. Waczlaw habet rin pro X gr. sol. Sternberger habet duos rin pro XX gr. sol. Czipser habet rin pro IX gr. sol. Mertein habet duos rin pro XIX gr. sol. Feferflais habet duos rin pro XVIII gr. sol. Jakess habet tres rin pro XXIX gr. sol. Jacub habet duos rin pro XVIII gr. sol. Wierczpurger habet duos rin pro XIX gr. sol. Welfel habet rin pro X gr. sol. Mach habet rin pro IX gr. sol. Maysner habet duos rin pro XVIII gr. sol. Heninkein habet duos rin pro XIX gr. sol. Czopp habet tres rin pro XXVII gr. sol. Wolgmut habet rin pro IX gr. Item driangl de XXVIII gr. habet II dritel. Facit XXVII gr. et VIII p. sol. Fridell habet rin pro X gr. sol. Neuhaus habet rin pro IX gr. sol. Jesco habet rin pro X gr. et alium lapidem pro VIII gr. Facit XVIII gr. sol. Jungefrau habet duos rin pro XX gr. sol. Dresin habet duos rin pro XIX gr. sol. Waczlaw habet duos rin pro XVIII gr. sol. Henrich habet II rin pro XIX gr. Item wincelstein de XII gr. habet IIJ dritel. Facit XXIX gr. sol. Ungarus habet rin pro IX gr. sol. Benessawer habet rin pro IX gr. et quadrorum IIII ulnas. Facit XI gr. et VIII p. sol. Michel habet captel pro XXX gr. sol. Waczlaw cum fratre habet duos captel et V capita pro XVIII gr. sol. Zayden driangl habet mediam ulnam et I czol. Facit XV gr. et II p. sol. Wilhelm habet duos cranczclaif per XX gr. Facit XL gr. sol. Petrll habet VI ulnas quadrorum per IIII p. Facit II gr. sol. Neuwirth, Wochenrechnungen. 19
Strana 290
290 Pessico, Milhaus cum sociis habent tres sichtas strepfailer, quamlibet per unam sexag. gr. Facit III sexag. gr. sol. Summa in hutta XIII sexag. XXXIIII gr. et VI p. 19. April 1377. Vectoribus lapidum de Zapp: Michaeli de Zelen(e)cz pro IX cur. XLVIII gr. sol. Andree ibidem pro V cur. XXI gr. sol. Wrabczoni ibidem pro VII cur. XLI gr. sol. Procopio ibidem pro IIII cur. XVII gr. sol. Machoni ibidem pro XI cur. LIIII gr. sol. Miconi ibidem pro XXV cur. IIJ sexag. gr. sol. De Zerovicz vectoribus: Sturmoni pro II lapidibus XIX gr. sol. Henslino pro I lapide VIIII J gr. sol. Diclino pro I lapide VIIII3 gr. sol. Wenceslao pro I lapide VIIII3 gr. sol. Welconi pro II lapidibus VIII gr. sol. Summa pro lapidibus VI sexag. et XXVIJ gr. Item sarratoribus lignorum et asserum ad machinam XVIII gr. sol. Summa huius ebdom. XXIIII sexag. et XIIII gr. Anno domini MCCCLXXVII°. fol. 50'. Dominica tertia Jubilate. [19. April.] Feria quinta festum s. Georii. Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. LXXII gr. sol. propter machinam. Carpentario XX gr. Sociis suis quatuor L gr. Facit LXX gr. sol. Fabro de acutione XXXVI gr. sol. In hutta lapicide: Herman cum socio habet duos gargel pro IJ sexag. gr. sol. Wernherus habet duos cranczclaif per XXII gr. Facit XLIIII gr. sol. Jacub habet sturcz pro XX gr. et quadrorum III ulnas. Facit XXII gr. sol. Neuhaus habet sturcz pro XX gr. Item habet rin pro XVI gr. Facit XXXVI gr. sol. Fridell etiam habet sturcz et rin pro XXXVI gr. sol. Jungefrau habet rin pro XVI gr. sol. Dietrich habet fioldach pro XXII gr. et II rin pro XVI gr. Facit XXXVIII gr. sol. Jesco sicht de XL gr. habet IIJ quartas et rin pro X gr. Facit XXXV gr. sol.
290 Pessico, Milhaus cum sociis habent tres sichtas strepfailer, quamlibet per unam sexag. gr. Facit III sexag. gr. sol. Summa in hutta XIII sexag. XXXIIII gr. et VI p. 19. April 1377. Vectoribus lapidum de Zapp: Michaeli de Zelen(e)cz pro IX cur. XLVIII gr. sol. Andree ibidem pro V cur. XXI gr. sol. Wrabczoni ibidem pro VII cur. XLI gr. sol. Procopio ibidem pro IIII cur. XVII gr. sol. Machoni ibidem pro XI cur. LIIII gr. sol. Miconi ibidem pro XXV cur. IIJ sexag. gr. sol. De Zerovicz vectoribus: Sturmoni pro II lapidibus XIX gr. sol. Henslino pro I lapide VIIII J gr. sol. Diclino pro I lapide VIIII3 gr. sol. Wenceslao pro I lapide VIIII3 gr. sol. Welconi pro II lapidibus VIII gr. sol. Summa pro lapidibus VI sexag. et XXVIJ gr. Item sarratoribus lignorum et asserum ad machinam XVIII gr. sol. Summa huius ebdom. XXIIII sexag. et XIIII gr. Anno domini MCCCLXXVII°. fol. 50'. Dominica tertia Jubilate. [19. April.] Feria quinta festum s. Georii. Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. LXXII gr. sol. propter machinam. Carpentario XX gr. Sociis suis quatuor L gr. Facit LXX gr. sol. Fabro de acutione XXXVI gr. sol. In hutta lapicide: Herman cum socio habet duos gargel pro IJ sexag. gr. sol. Wernherus habet duos cranczclaif per XXII gr. Facit XLIIII gr. sol. Jacub habet sturcz pro XX gr. et quadrorum III ulnas. Facit XXII gr. sol. Neuhaus habet sturcz pro XX gr. Item habet rin pro XVI gr. Facit XXXVI gr. sol. Fridell etiam habet sturcz et rin pro XXXVI gr. sol. Jungefrau habet rin pro XVI gr. sol. Dietrich habet fioldach pro XXII gr. et II rin pro XVI gr. Facit XXXVIII gr. sol. Jesco sicht de XL gr. habet IIJ quartas et rin pro X gr. Facit XXXV gr. sol.
Strana 291
19. April 1377. 291 Wierczpurger habet sturcz et rin pro XXXVI gr. sol. Hasco habet rin pro XVI gr. sol. Waczlaw habet sturcz pro XX gr. sol. Mach habet rin pro X gr. sol. Milhaus habet sturcz pro XX gr. sol. Maisner driangl de XXVIII gr. habet II dritel. Item failerfus de XX gr. habet II dritel. Facit XXXII gr. sol. Jakess habet sturcz pro XX gr. sol. Sternberger habet sturcz pro XX gr. sol. Czipser habet sturcz pro XX gr. Item habet rin pro XVI gr. Facit XXXVI gr. sol. Wilhelm habet sturcz pro XX gr. sol. Welfel habet rin pro XVI gr. sol. Wolgmut driangl de XXVIII gr. habet II dritel. Facit XVIII gr. et VIII p. sol. Heninkein driangl habet VJ quartas et I czol. Facit XL gr. minus IIII p. sol. Czopp habet driangl duos dritel pro XVIII gr. et VIII p. sol. Petrll quadrorum de IIII p. habet V ulnas. Facit XX p. sol. Mertll driangl habet III quartas et quadrorum IIJ ulnas. Facit XXIIJ gr. sol. Henrich driangl de XXVIII gr. habet IIJ dritel. Facit XXIII gr. et IIII p. sol. Hans Kinl wincelstein de XII gr. habet J ulnam et II czol. Facit VII gr. sol. Waczlaw habet duos rin per XVI gr. Facit XXXII gr. sol. Dresdin driangl habet J ulnam et II czol. Facit XVI gr. et IIII p. sol. Ungarus failerfus de XX gr. habet III quartas et I czol et cum sociis V quartas minus I czol. Facit XXIX gr. (et) II p. sol. Zayden failerfus et quadrorum habet pro XIIIJ gr. sol. Benessawer quadrorum de VIII p. habet XXVII ulnas. Facit XVIII gr. sol. Michel habet duos captel per XIIII gr. et tertium pro X gr. Facit XXXVIII gr. sol. Waczlaw cum fratre habet III captel per IIII gr. Facit XII gr. sol. Feferflais habet rin pro XVI gr. sol. Summa in hutta XIIII sexag. XL gr. (et) IIII p. Vectoribus lapidum de Zehrovicz: Sturmoni pro IIII lapidibus XXXVIII gr. sol. Diclino pro IIII lapidibus XXXV gr. sol. Rausero pro IIII lapidibus XXXIIII gr. sol. Wenceslao pro IIII lapidibus XXXVI gr. sol. 19*
19. April 1377. 291 Wierczpurger habet sturcz et rin pro XXXVI gr. sol. Hasco habet rin pro XVI gr. sol. Waczlaw habet sturcz pro XX gr. sol. Mach habet rin pro X gr. sol. Milhaus habet sturcz pro XX gr. sol. Maisner driangl de XXVIII gr. habet II dritel. Item failerfus de XX gr. habet II dritel. Facit XXXII gr. sol. Jakess habet sturcz pro XX gr. sol. Sternberger habet sturcz pro XX gr. sol. Czipser habet sturcz pro XX gr. Item habet rin pro XVI gr. Facit XXXVI gr. sol. Wilhelm habet sturcz pro XX gr. sol. Welfel habet rin pro XVI gr. sol. Wolgmut driangl de XXVIII gr. habet II dritel. Facit XVIII gr. et VIII p. sol. Heninkein driangl habet VJ quartas et I czol. Facit XL gr. minus IIII p. sol. Czopp habet driangl duos dritel pro XVIII gr. et VIII p. sol. Petrll quadrorum de IIII p. habet V ulnas. Facit XX p. sol. Mertll driangl habet III quartas et quadrorum IIJ ulnas. Facit XXIIJ gr. sol. Henrich driangl de XXVIII gr. habet IIJ dritel. Facit XXIII gr. et IIII p. sol. Hans Kinl wincelstein de XII gr. habet J ulnam et II czol. Facit VII gr. sol. Waczlaw habet duos rin per XVI gr. Facit XXXII gr. sol. Dresdin driangl habet J ulnam et II czol. Facit XVI gr. et IIII p. sol. Ungarus failerfus de XX gr. habet III quartas et I czol et cum sociis V quartas minus I czol. Facit XXIX gr. (et) II p. sol. Zayden failerfus et quadrorum habet pro XIIIJ gr. sol. Benessawer quadrorum de VIII p. habet XXVII ulnas. Facit XVIII gr. sol. Michel habet duos captel per XIIII gr. et tertium pro X gr. Facit XXXVIII gr. sol. Waczlaw cum fratre habet III captel per IIII gr. Facit XII gr. sol. Feferflais habet rin pro XVI gr. sol. Summa in hutta XIIII sexag. XL gr. (et) IIII p. Vectoribus lapidum de Zehrovicz: Sturmoni pro IIII lapidibus XXXVIII gr. sol. Diclino pro IIII lapidibus XXXV gr. sol. Rausero pro IIII lapidibus XXXIIII gr. sol. Wenceslao pro IIII lapidibus XXXVI gr. sol. 19*
Strana 292
292 26. April 1377. De Zapp: Henczlino de Praga pro V cur. XXXVII gr. sol. Machoni de Zelen(e)cz pro III cur. XXI gr. sol. Procopio de Tussen pro IIII cur. XIX gr. sol. Karolo de Zelen(e)cz pro II cur. XII gr. sol. Summa pro lapidibus III sexag. (et) LII gr. Item pro ligno magno dicto scezer ad machinam LII gr. sol. Item de vectura illius VIII gr. sol. Item pro rotulis VIII gr. sol. Item pro quadratis dictis uhelnicze VI gr. sol. Item pro sepo II gr. sol. Item Kuclino de XII sportis arene per XX p. de vectura XX gr. sol. Summa huius ebdom. XXIIII sexag. XXXII gr. et IIII p. fol. 51. Dominica quarta Cantate. [26. April.] Feria VI festum sancti Philippi et Jacobi. Magistro Petro LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. LXVII gr. sol. Carpentario XX gr. Sociis suis duobus per X gr. Facit XL gr. sol. Fabro de acutione XXXVI gr. sol. In hutta lapicide: Herman cum socio habet gargol pro XLV gr. sol. Wernherus habet sturcz pro XX gr. sol. Jacub habet sturcz pro XX gr. sol. Neuhaus habet sturcz pro X gr. sol. Jesco habet sturcz pro XX gr. sol. Hasco habet sturcz pro XX gr. Item habet rin pro IX gr. Facit XXIX gr. sol. Dietrich habet rin pro XVI gr. sol. Wierczpurger habet sturcz et rin pro XXIX gr. sol. Fridell habet sturcz pro XX gr. sol. Feferflais habet sturcz et rin pro XXIX gr. sol. Mach pasment de IIII gr. habet II ulnas et quadrorum II ulnas. Facit IX gr. (et) IIII p. sol. Maisner habet rin pro XVI gr. sol. Benessawer pasment de III gr. habet II ulnas et quadrorum IIII ulnas. Facit VIII gr. et VIII p. sol. Milhaus habet rin pro XVI gr. Item zims de X gr. habet IIIJ quartas. Facit XXIIII gr. (et) IX p. sol. Jakess habet sturcz pro XX gr. sol.
292 26. April 1377. De Zapp: Henczlino de Praga pro V cur. XXXVII gr. sol. Machoni de Zelen(e)cz pro III cur. XXI gr. sol. Procopio de Tussen pro IIII cur. XIX gr. sol. Karolo de Zelen(e)cz pro II cur. XII gr. sol. Summa pro lapidibus III sexag. (et) LII gr. Item pro ligno magno dicto scezer ad machinam LII gr. sol. Item de vectura illius VIII gr. sol. Item pro rotulis VIII gr. sol. Item pro quadratis dictis uhelnicze VI gr. sol. Item pro sepo II gr. sol. Item Kuclino de XII sportis arene per XX p. de vectura XX gr. sol. Summa huius ebdom. XXIIII sexag. XXXII gr. et IIII p. fol. 51. Dominica quarta Cantate. [26. April.] Feria VI festum sancti Philippi et Jacobi. Magistro Petro LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. LXVII gr. sol. Carpentario XX gr. Sociis suis duobus per X gr. Facit XL gr. sol. Fabro de acutione XXXVI gr. sol. In hutta lapicide: Herman cum socio habet gargol pro XLV gr. sol. Wernherus habet sturcz pro XX gr. sol. Jacub habet sturcz pro XX gr. sol. Neuhaus habet sturcz pro X gr. sol. Jesco habet sturcz pro XX gr. sol. Hasco habet sturcz pro XX gr. Item habet rin pro IX gr. Facit XXIX gr. sol. Dietrich habet rin pro XVI gr. sol. Wierczpurger habet sturcz et rin pro XXIX gr. sol. Fridell habet sturcz pro XX gr. sol. Feferflais habet sturcz et rin pro XXIX gr. sol. Mach pasment de IIII gr. habet II ulnas et quadrorum II ulnas. Facit IX gr. (et) IIII p. sol. Maisner habet rin pro XVI gr. sol. Benessawer pasment de III gr. habet II ulnas et quadrorum IIII ulnas. Facit VIII gr. et VIII p. sol. Milhaus habet rin pro XVI gr. Item zims de X gr. habet IIIJ quartas. Facit XXIIII gr. (et) IX p. sol. Jakess habet sturcz pro XX gr. sol.
Strana 293
26. April — 3. Mai 1377. 293 Sternberger pasment de IIII gr. habet II ulnas. Facit VIII gr. sol. Welfel habet sturcz pro XX gr. sol. Heninkein wincelstein et rin habet pro XXV gr. et VIII p. sol. Jungefrau habet rin pro XVI gr. sol. Czipser quadrorum de VIII p. habet III ulnas. Facit II gr. sol. Czopp pasment de IIII gr. habet II ulnas. Facit VIII gr. sol. Waczlaw habet rin pro XX gr. sol. Wolgmut habet rin pro XVI gr. sol. Wilhelm habet rin pro XVI gr. sol. Wolmar fiol de XVI gr. habet J ulnam et II czol. Item pasment de II gr. habet III ulnas. Facit XV gr. et IIII p. sol. Henrich habet sturcz pro XX gr. sol. Ungarus habet wincelstein ulnam pro XII gr. sol. Waczlaw habet captel pro IIII gr. sol. Zaiden habet rin pro XVI gr. sol. Dresdin driangl de XXVIII gr. habet II dritel. Facit XVIII gr. (et) VIII p. sol. Hancz Kinl wincelstein habet ulnam pro XII gr. sol. Petril quadrorum de IIII p. habet IIII ulnas. Facit XVI p. sol. Summa in hutta IX sexag. XIII gr. et IX p. Item Simoni pincherio pro XX thinis XXX gr. item pro tribus vasis chalfas XVIII gr. item pro circulis ad rotas machinarum XX gr. Facit LXVIII gr. sol. Nota salare officialium pro isto termino: Magistro Petro pro veste estivali . . IIII sexag. gr. sol. Item Andree directori IIII sexag. gr. sol. Item magistro Wenceslao carpentario II sexag. gr. sol. Item magistro Wenceslao fabro IJ sexag. gr. sol. Vectores lapidum ista septimana non fuerunt. Summa huius ebdom. XXV sexag. XL gr. et IX p. incluso salario officialium. fol. 51°. Anno domini MCCCLXXVII°. Dominica Vocem iocunditatis. [3. Mai.] Dies rogationum. Magistro Petro LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. LXXVIII gr. sol. Carpentario XX gr. Sociis suis duobus XXV gr. Facit XLV gr. sol. Fabro de acutione XXXIIII gr. sol. Item duobus muratoribus per XIIII gr. Facit XXVIII gr. sol.
26. April — 3. Mai 1377. 293 Sternberger pasment de IIII gr. habet II ulnas. Facit VIII gr. sol. Welfel habet sturcz pro XX gr. sol. Heninkein wincelstein et rin habet pro XXV gr. et VIII p. sol. Jungefrau habet rin pro XVI gr. sol. Czipser quadrorum de VIII p. habet III ulnas. Facit II gr. sol. Czopp pasment de IIII gr. habet II ulnas. Facit VIII gr. sol. Waczlaw habet rin pro XX gr. sol. Wolgmut habet rin pro XVI gr. sol. Wilhelm habet rin pro XVI gr. sol. Wolmar fiol de XVI gr. habet J ulnam et II czol. Item pasment de II gr. habet III ulnas. Facit XV gr. et IIII p. sol. Henrich habet sturcz pro XX gr. sol. Ungarus habet wincelstein ulnam pro XII gr. sol. Waczlaw habet captel pro IIII gr. sol. Zaiden habet rin pro XVI gr. sol. Dresdin driangl de XXVIII gr. habet II dritel. Facit XVIII gr. (et) VIII p. sol. Hancz Kinl wincelstein habet ulnam pro XII gr. sol. Petril quadrorum de IIII p. habet IIII ulnas. Facit XVI p. sol. Summa in hutta IX sexag. XIII gr. et IX p. Item Simoni pincherio pro XX thinis XXX gr. item pro tribus vasis chalfas XVIII gr. item pro circulis ad rotas machinarum XX gr. Facit LXVIII gr. sol. Nota salare officialium pro isto termino: Magistro Petro pro veste estivali . . IIII sexag. gr. sol. Item Andree directori IIII sexag. gr. sol. Item magistro Wenceslao carpentario II sexag. gr. sol. Item magistro Wenceslao fabro IJ sexag. gr. sol. Vectores lapidum ista septimana non fuerunt. Summa huius ebdom. XXV sexag. XL gr. et IX p. incluso salario officialium. fol. 51°. Anno domini MCCCLXXVII°. Dominica Vocem iocunditatis. [3. Mai.] Dies rogationum. Magistro Petro LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. LXXVIII gr. sol. Carpentario XX gr. Sociis suis duobus XXV gr. Facit XLV gr. sol. Fabro de acutione XXXIIII gr. sol. Item duobus muratoribus per XIIII gr. Facit XXVIII gr. sol.
Strana 294
294 3. Мai 1377. In hutta lapicide: Herman habet gargel pro XLV gr. sol. Wernherus habet sturcz pro XXV gr. sol. Jacub driangl de XXVIII gr. habet mediam ulnam et II czol. Facit XVI gr. (et) IIII p. sol. Jesco habet claif pro XX gr. Item wenger de VI gr. habet IIJ quartas. Item dachzims de XII gr. habet IIJ dritel. Facit XXXIII gr. et IX p. sol. Neuhaus driangl habetIII quartas et quadrorum VI ulnas. Facit XXIII gr. sol. Fridell habet sturcz pro XXV gr. sol. Feferflais habet sturcz pro XXV gr. sol. Dietrich habet sturcz pro XXV gr. sol. Wierczpurger driangl habet I ulnam minus II czol. Item zims de XII gr. habet IIIJ quartas. Facit XXXVI gr. et II p. sol. Hasco cranczsicht de XL gr. habet II dritel. Facit XXVI gr. (et) VIII p. sol. Wacslaw fiol de XV gr. habet I ulnam et quadrorum IX quartas. Facit XVIJ gr. sol. Benessawer driangl habet II dritel. Item pasment de II gr. habet IIIIJ ulnas. Facit XXVII gr. et VIII p. sol. Mach habet rin pro XVI gr. Item driangl habet J ulnam et II czol. Facit XXXII gr. (et) IIII p. sol. Jakess habet sturcz pro XXV gr. et quadrorum II ulnas. Facit XXVI gr. (et) IIII p. sol. Milhaus driangl habet II dritel. Item zims de II gr. VIIIJ quartas. Facit XXIII gr. (et) II p. sol. Sternberger driangl habet II dritel. Item fiol de XV gr. habet I ulnam minus II czol. Facit XXXII gr. et V p. (sol.) Wolgmut habet sturcz pro XXV gr. Item driangl habet IIJ dritel. Facit XLVIII gr. et IIII p. sol. Welfel wenger de VI gr. habet II dritel. Item driangl habet J ulnam et I czol. Item sturcz pro XXV gr. Item habet rin pro IX gr. Facit LIII gr. et II p. sol. Heninkein habet driangl II dritel. Item pasment de II gr. habet II ulnas. Item wenger de VI gr. habet J ulnam et I czol. Facit XXIX gr. sol. Czopp habet sturcz pro XXV gr. et rin pro IX gr. Facit XXXIIII gr. sol. Wilhelm habet sturcz pro XXV gr. sol. Czipser driangl habet III quartas. Item zims de XV p. habet IX quartas. Facit XXV gr. et V p. sol. Michel et Mertl winper de XIIII gr. habent IIIIor stuk. Facit LVI gr. sol. Hancz Kinl driangl habet mediam ulnam. Item zims de XV p. habet VI quartas. Item quadrorum de VIII p. habet IIII ulnas. Facit XIX gr. et VI p. sol. Wolmar driangl habet mediam ulnam minus czol. Item habet claif pro V gr. Item zims de II gr. habet II ulnas. Facit XXI gr. et X p. sol.
294 3. Мai 1377. In hutta lapicide: Herman habet gargel pro XLV gr. sol. Wernherus habet sturcz pro XXV gr. sol. Jacub driangl de XXVIII gr. habet mediam ulnam et II czol. Facit XVI gr. (et) IIII p. sol. Jesco habet claif pro XX gr. Item wenger de VI gr. habet IIJ quartas. Item dachzims de XII gr. habet IIJ dritel. Facit XXXIII gr. et IX p. sol. Neuhaus driangl habetIII quartas et quadrorum VI ulnas. Facit XXIII gr. sol. Fridell habet sturcz pro XXV gr. sol. Feferflais habet sturcz pro XXV gr. sol. Dietrich habet sturcz pro XXV gr. sol. Wierczpurger driangl habet I ulnam minus II czol. Item zims de XII gr. habet IIIJ quartas. Facit XXXVI gr. et II p. sol. Hasco cranczsicht de XL gr. habet II dritel. Facit XXVI gr. (et) VIII p. sol. Wacslaw fiol de XV gr. habet I ulnam et quadrorum IX quartas. Facit XVIJ gr. sol. Benessawer driangl habet II dritel. Item pasment de II gr. habet IIIIJ ulnas. Facit XXVII gr. et VIII p. sol. Mach habet rin pro XVI gr. Item driangl habet J ulnam et II czol. Facit XXXII gr. (et) IIII p. sol. Jakess habet sturcz pro XXV gr. et quadrorum II ulnas. Facit XXVI gr. (et) IIII p. sol. Milhaus driangl habet II dritel. Item zims de II gr. VIIIJ quartas. Facit XXIII gr. (et) II p. sol. Sternberger driangl habet II dritel. Item fiol de XV gr. habet I ulnam minus II czol. Facit XXXII gr. et V p. (sol.) Wolgmut habet sturcz pro XXV gr. Item driangl habet IIJ dritel. Facit XLVIII gr. et IIII p. sol. Welfel wenger de VI gr. habet II dritel. Item driangl habet J ulnam et I czol. Item sturcz pro XXV gr. Item habet rin pro IX gr. Facit LIII gr. et II p. sol. Heninkein habet driangl II dritel. Item pasment de II gr. habet II ulnas. Item wenger de VI gr. habet J ulnam et I czol. Facit XXIX gr. sol. Czopp habet sturcz pro XXV gr. et rin pro IX gr. Facit XXXIIII gr. sol. Wilhelm habet sturcz pro XXV gr. sol. Czipser driangl habet III quartas. Item zims de XV p. habet IX quartas. Facit XXV gr. et V p. sol. Michel et Mertl winper de XIIII gr. habent IIIIor stuk. Facit LVI gr. sol. Hancz Kinl driangl habet mediam ulnam. Item zims de XV p. habet VI quartas. Item quadrorum de VIII p. habet IIII ulnas. Facit XIX gr. et VI p. sol. Wolmar driangl habet mediam ulnam minus czol. Item habet claif pro V gr. Item zims de II gr. habet II ulnas. Facit XXI gr. et X p. sol.
Strana 295
10. Mai 1377. 295 Zaiden driangl habet J ulnam et I czol. Item zims de XII gr. habet I ulnam minus II czol. Facit XXVI gr. et II p. sol. Dresdin driangl habet III quartas. Item fiol de XV gr. habet J ulnam et II czol. Facit XXX gr. (et) IIII p. (sol.) Ungarus driangl IIJ quartas, item zims de IIII gr. habet II ulnas. Facit XXVJ gr. sol. Werden1) quadrorum de VIII p. habet XIIIJ ulnas. Facit IX gr. sol. Jungefrau habet duos rin per XVI gr. Facit XXXII gr. sol. Maysner driangl habet III quartas. Item zims de X gr. habet I ulnam et I czol. Item quadrorum habet IIII ulnas. Facit XXXIII gr. sol. Waczlaw cum fratre habet II winper per VIII gr. Facit XVI gr. sol. Petrll quadrorum de VIII p. habet VI ulnas. Facit IIII gr. sol. Summa in hutta XV sexag. XXIX gr. et VII p. Vectoribus lapidum de Zerovicz: Henslino pro V lapidibus XLVI gr. sol. Diclino pro III lapidibus XXV gr. sol. Wenceslao pro V lapidibus XLI gr. sol. Summa CVIII gr. Item Weliconi pro L crzemenicz IX gr. sol. Item pro LX sinonibus ferri dedimus LXXXVIII gr. Summa huius ebdom. XXIII sexag. XXV gr. et VII p. fol. 52. Dominica Exaudi domine. [10. Mai.] Magistro LVI gr. sol.—Parleriis duobus per XX gr. Facit XL gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis IX fertones sol. Carpentario XX gr. sol. Sociis suis duobus cuilibet per XV gr. Facit L gr. sol. Fabro de acutione XXXVI gr. sol. Item quatuor locatoribus cuilibet per XX gr. Facit LXXX gr. sol. Item quatuor muratoribus per XVI gr. Facit LXIIII gr. sol. Item pro balneo eisdem V gr. dedimus. In hutta lapicide: Herman habet gargol pro XLV gr. sol. Michel habet IIIIor stuk winper per XIIII gr. Facit LVI gr. sol. Waczlaw cum fratre habet IIII stuk winper pro XXIIII gr. sol. Dietrich zims de III gr. habet III ulnas et dritel. Item habet IIII fostn per II gr. Item rin de IIJ gr. habet IIIJ ulnas. Facit XXVI gr. et IX p. sol. 1) Wohl aus der Rheinprovinz.
10. Mai 1377. 295 Zaiden driangl habet J ulnam et I czol. Item zims de XII gr. habet I ulnam minus II czol. Facit XXVI gr. et II p. sol. Dresdin driangl habet III quartas. Item fiol de XV gr. habet J ulnam et II czol. Facit XXX gr. (et) IIII p. (sol.) Ungarus driangl IIJ quartas, item zims de IIII gr. habet II ulnas. Facit XXVJ gr. sol. Werden1) quadrorum de VIII p. habet XIIIJ ulnas. Facit IX gr. sol. Jungefrau habet duos rin per XVI gr. Facit XXXII gr. sol. Maysner driangl habet III quartas. Item zims de X gr. habet I ulnam et I czol. Item quadrorum habet IIII ulnas. Facit XXXIII gr. sol. Waczlaw cum fratre habet II winper per VIII gr. Facit XVI gr. sol. Petrll quadrorum de VIII p. habet VI ulnas. Facit IIII gr. sol. Summa in hutta XV sexag. XXIX gr. et VII p. Vectoribus lapidum de Zerovicz: Henslino pro V lapidibus XLVI gr. sol. Diclino pro III lapidibus XXV gr. sol. Wenceslao pro V lapidibus XLI gr. sol. Summa CVIII gr. Item Weliconi pro L crzemenicz IX gr. sol. Item pro LX sinonibus ferri dedimus LXXXVIII gr. Summa huius ebdom. XXIII sexag. XXV gr. et VII p. fol. 52. Dominica Exaudi domine. [10. Mai.] Magistro LVI gr. sol.—Parleriis duobus per XX gr. Facit XL gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis IX fertones sol. Carpentario XX gr. sol. Sociis suis duobus cuilibet per XV gr. Facit L gr. sol. Fabro de acutione XXXVI gr. sol. Item quatuor locatoribus cuilibet per XX gr. Facit LXXX gr. sol. Item quatuor muratoribus per XVI gr. Facit LXIIII gr. sol. Item pro balneo eisdem V gr. dedimus. In hutta lapicide: Herman habet gargol pro XLV gr. sol. Michel habet IIIIor stuk winper per XIIII gr. Facit LVI gr. sol. Waczlaw cum fratre habet IIII stuk winper pro XXIIII gr. sol. Dietrich zims de III gr. habet III ulnas et dritel. Item habet IIII fostn per II gr. Item rin de IIJ gr. habet IIIJ ulnas. Facit XXVI gr. et IX p. sol. 1) Wohl aus der Rheinprovinz.
Strana 296
296 10. Mai 1377. Jacub zims de III gr. habet III ulnas et dritel. Item habet IIII fostn per II gr. Item habet claif pro XXII gr. Item minus claif de XV p. habet IIII ulnas. Facit XLV gr. sol. Hasco zims de III gr. habet III ulnas et dritel et IIII fostn per II gr. Item rin de IIJ gr. habet VIIJ quartas. Item zims de X gr. habet J ulnam et II czol. Facit XXVIIIJ gr. sol. Waczek claif de II gr. habet IIII ulnas. Item habet VI fostn per II gr. Item wincelstein de XII gr. habet mediam ulnam. Facit XXVI gr. sol. Wierczpurgr claf de II gr. habet II ulnas. Item habet III fostn per II gr. Item habet rin pro XII gr. Item claif de XV p. habet VI ulnas. Item zims de X gr. habet III quartas et czol. Facit XXXVIIJ gr. sol. Waczlaw cranczsicht de XL gr. habet II dritel. Facit XXVI gr. et VIII p. sol. Czopp claif de II gr. habet IIII ulnas minus quartam. Item habet IIII fostn per II gr. Item zims de XII gr. habet IIJ dritel. Item quadrorum de VIII p. habet VJ ulnas. Facit XXIX gr. et II p. sol. Mach quadrorum de VIII p. habet IIIJ ulnas. Item zims de X gr. habet ulnam minus II czol. Item driangl de XXVIII gr. habet J ulnam minus czol. Item rin de IIJ gr. habet IJ ulnam. Item claif de XV p. habet III ulnas. Facit XXXII gr. et II p. sol. Benessawer quadrorum de VIII p. habet IIII ulnas. Item habet I fostn per II gr. Item zims de X gr. habet VIJ quartas. Facit XX gr. et IX p. sol. Zaiden claif de II gr. habet IIII ulnas minus quartam. Item habet VI fostn per II gr. Item zims de XV p. habet IIJ ulnas. Facit XXII gr. et VIII p. sol. Wolgmut pasment de IIII gr. habet V quartas. Item quadrorum habet VI ulnas. Item wincelstein de XII gr. habet J ulnam. Item zims de X gr. habet IIIJ quartas. Item wenger de VI gr. habet IIJ dritel. Item claif de XV p. habet IIIJ ulnas. Facit XXXIII gr. et IX p. sol. Hennikein wincelstein de XII gr. habet J ulnam et II czol. Item claif de II gr. habet III ulnas. Item habet VI fostn per II gr. Item quadrorum habet IIIIJ ulnas. Facit XXVIII gr. sol. Petrll quadrorum de VIII p. habet XIIJ ulnas. Facit VIII gr. et IIII p. sol. Dresdin quadrorum habet IIIIJ ulnas. Item claif de XV p. habet VII ulnas minus quartam. Facit XI gr. et V p. (sol.) Hancz zims de X gr. habet IIJ dritel. Item rin de IIJ gr. habet IJ ulnas. Item quadrorum de VIII p. habet XVII ulnas. Facit XXIII gr. et Ip. sol. Wolmar claif de XV p. habet III ulnas. Item wenger de VI gr. habet IIII dritel. Item zims habet IIJ quartas. Item habet fostn pro II gr. Item quadrorum habet IIII ulnas. Facit XIX gr. et I p. sol.
296 10. Mai 1377. Jacub zims de III gr. habet III ulnas et dritel. Item habet IIII fostn per II gr. Item habet claif pro XXII gr. Item minus claif de XV p. habet IIII ulnas. Facit XLV gr. sol. Hasco zims de III gr. habet III ulnas et dritel et IIII fostn per II gr. Item rin de IIJ gr. habet VIIJ quartas. Item zims de X gr. habet J ulnam et II czol. Facit XXVIIIJ gr. sol. Waczek claif de II gr. habet IIII ulnas. Item habet VI fostn per II gr. Item wincelstein de XII gr. habet mediam ulnam. Facit XXVI gr. sol. Wierczpurgr claf de II gr. habet II ulnas. Item habet III fostn per II gr. Item habet rin pro XII gr. Item claif de XV p. habet VI ulnas. Item zims de X gr. habet III quartas et czol. Facit XXXVIIJ gr. sol. Waczlaw cranczsicht de XL gr. habet II dritel. Facit XXVI gr. et VIII p. sol. Czopp claif de II gr. habet IIII ulnas minus quartam. Item habet IIII fostn per II gr. Item zims de XII gr. habet IIJ dritel. Item quadrorum de VIII p. habet VJ ulnas. Facit XXIX gr. et II p. sol. Mach quadrorum de VIII p. habet IIIJ ulnas. Item zims de X gr. habet ulnam minus II czol. Item driangl de XXVIII gr. habet J ulnam minus czol. Item rin de IIJ gr. habet IJ ulnam. Item claif de XV p. habet III ulnas. Facit XXXII gr. et II p. sol. Benessawer quadrorum de VIII p. habet IIII ulnas. Item habet I fostn per II gr. Item zims de X gr. habet VIJ quartas. Facit XX gr. et IX p. sol. Zaiden claif de II gr. habet IIII ulnas minus quartam. Item habet VI fostn per II gr. Item zims de XV p. habet IIJ ulnas. Facit XXII gr. et VIII p. sol. Wolgmut pasment de IIII gr. habet V quartas. Item quadrorum habet VI ulnas. Item wincelstein de XII gr. habet J ulnam. Item zims de X gr. habet IIIJ quartas. Item wenger de VI gr. habet IIJ dritel. Item claif de XV p. habet IIIJ ulnas. Facit XXXIII gr. et IX p. sol. Hennikein wincelstein de XII gr. habet J ulnam et II czol. Item claif de II gr. habet III ulnas. Item habet VI fostn per II gr. Item quadrorum habet IIIIJ ulnas. Facit XXVIII gr. sol. Petrll quadrorum de VIII p. habet XIIJ ulnas. Facit VIII gr. et IIII p. sol. Dresdin quadrorum habet IIIIJ ulnas. Item claif de XV p. habet VII ulnas minus quartam. Facit XI gr. et V p. (sol.) Hancz zims de X gr. habet IIJ dritel. Item rin de IIJ gr. habet IJ ulnas. Item quadrorum de VIII p. habet XVII ulnas. Facit XXIII gr. et Ip. sol. Wolmar claif de XV p. habet III ulnas. Item wenger de VI gr. habet IIII dritel. Item zims habet IIJ quartas. Item habet fostn pro II gr. Item quadrorum habet IIII ulnas. Facit XIX gr. et I p. sol.
Strana 297
10. Mai 1377. 297 Claus habet sturcz pro XXV gr. Item zims de III gr. habet III ulnas et dritel. Item habet IIII fostn per II gr. Facit XLIII gr. sol. Ungarus driangl de XXVIII gr. habet II dritel. Facit XVIII gr. et VIII p. sol. Czipser zims de XII gr. habet I ulnam minus II czol. Item zims de III gr. habet IIII dritel. Item habet I fostn pro II gr. Item wenger de VI gr. habet III quartas. Item quadrorum habet VJ ulnas. Facit XXV gr. sol. Sternberger zims de XII gr. habet IIIJ dritel. Facit XIIII gr. sol. Welfel zims de XII gr. habet III quartas. Item wenger de VI gr. habet III quartas et czol. Item habet rin pro XII gr. Item quadrorum habet VIII ulnas et dritel. Facit XXXI gr. sol. Fridell claif de II gr. habet VI ulnas. Item habet VI fostn per II gr. Item rin de IIJ gr. habet I1 ulnas. Facit XXVII gr. et VIII p. sol. Milhaus zims de X gr. habet J ulnam et II czol. Item rin habet pro XII gr. Item claif de XV p. habet IIIJ ulnas. Item habet fostn pro II gr. Item quadrorum habet VII ulnas minus quartam. Facit XXVIII gr. et VIII p. sol. Werdein quadrorum de VIII p. habet XVII ulnas minus quartam. Facit XI gr. et II p. sol. Jakess habet sturcz pro XXV gr. et quadrorum IIIIJ ulnas. Facit XXVIII gr. sol. Jungefraw habet II rin per XVI gr. Facit XXXII gr. sol. Wilhelm rin de IIJ gr. habet IJ ulnas. Item claif de XV p. habet IIII ulnas. Item quadrorum de VIII p. habet III4 ulnas. Facit XI gr. et I p. sol. Summa in hutta XIII sexag. XLI gr. et I p. Vectoribus lapidum de Zerovicz: Wenceslao pro VI cur. LIIII gr. sol. Sturmoni pro VI cur. LVI gr. sol. Diclino pro III cur. XXVII gr. sol. Henslino pro II cur. XVIII gr. sol. Andree pro I cur. VIIIIJ gr. sol. De Zapp vectoribus: Miconi de Zelen(e)cz pro VII cur. XXXVIII gr. sol. Michaeli ibidem pro V cur. XXIX gr. sol. Karolo ibidem pro V cur. XXVII gr. sol. Summa pro lapidibus IIII sexag. et XVIIIJ gr. Summa huius ebdom. XXV sexag. LV gr. et VII p.
10. Mai 1377. 297 Claus habet sturcz pro XXV gr. Item zims de III gr. habet III ulnas et dritel. Item habet IIII fostn per II gr. Facit XLIII gr. sol. Ungarus driangl de XXVIII gr. habet II dritel. Facit XVIII gr. et VIII p. sol. Czipser zims de XII gr. habet I ulnam minus II czol. Item zims de III gr. habet IIII dritel. Item habet I fostn pro II gr. Item wenger de VI gr. habet III quartas. Item quadrorum habet VJ ulnas. Facit XXV gr. sol. Sternberger zims de XII gr. habet IIIJ dritel. Facit XIIII gr. sol. Welfel zims de XII gr. habet III quartas. Item wenger de VI gr. habet III quartas et czol. Item habet rin pro XII gr. Item quadrorum habet VIII ulnas et dritel. Facit XXXI gr. sol. Fridell claif de II gr. habet VI ulnas. Item habet VI fostn per II gr. Item rin de IIJ gr. habet I1 ulnas. Facit XXVII gr. et VIII p. sol. Milhaus zims de X gr. habet J ulnam et II czol. Item rin habet pro XII gr. Item claif de XV p. habet IIIJ ulnas. Item habet fostn pro II gr. Item quadrorum habet VII ulnas minus quartam. Facit XXVIII gr. et VIII p. sol. Werdein quadrorum de VIII p. habet XVII ulnas minus quartam. Facit XI gr. et II p. sol. Jakess habet sturcz pro XXV gr. et quadrorum IIIIJ ulnas. Facit XXVIII gr. sol. Jungefraw habet II rin per XVI gr. Facit XXXII gr. sol. Wilhelm rin de IIJ gr. habet IJ ulnas. Item claif de XV p. habet IIII ulnas. Item quadrorum de VIII p. habet III4 ulnas. Facit XI gr. et I p. sol. Summa in hutta XIII sexag. XLI gr. et I p. Vectoribus lapidum de Zerovicz: Wenceslao pro VI cur. LIIII gr. sol. Sturmoni pro VI cur. LVI gr. sol. Diclino pro III cur. XXVII gr. sol. Henslino pro II cur. XVIII gr. sol. Andree pro I cur. VIIIIJ gr. sol. De Zapp vectoribus: Miconi de Zelen(e)cz pro VII cur. XXXVIII gr. sol. Michaeli ibidem pro V cur. XXIX gr. sol. Karolo ibidem pro V cur. XXVII gr. sol. Summa pro lapidibus IIII sexag. et XVIIIJ gr. Summa huius ebdom. XXV sexag. LV gr. et VII p.
Strana 298
298 17. Mai 1377. fol. 52'. Dominica Spiritus domini. [17. Mai.] Magistro LVI gr. sol. Parleriis duobus per XX gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Famulis per ebdom. XCVIII gr. sol. Carpentario XX gr. Item quatuor sociis per X gr. Facit LX gr. sol. Fabro de acutione XXXVII gr. sol. Item sex locatoribus cuilibet per XVI gr. Facit XCVI gr. sol. Item quatuor muratoribus cuilibet per XII gr. Facit XLVIII gr. sol. In hutta lapicide: Herman habet gargel pro XXV gr. sol. Michel cum socio habet III winper per XIIII gr. Facit XLII gr. sol. Waczlaw (habet) duos winper per IIII gr. Facit VIII gr. sol. Clauz driangl de XXVIII gr. habet J ulnam et II czol. Item quadrorum de VIII p. habet VIIIIJ ulnas. Item claif de XV p. habet V ulnas. Facit XXIX gr. sol. Zaiden driangl habet mediam ulnam. Item habet II fostn per II gr. Item quadrorum habet IIII ulnas. Facit XX gr. et VIII p. sol. Waczlaw quadrorum habet IIII ulnas et quartam. Item claif de II gr. habet I ulnam. Item habet II fostn per II gr. Facit VIII gr. et X p. sol. Pessico cranczsicht de XL gr. habet mediam ulnam. Facit XX gr. sol. Hennikein claif de II gr. habet IIIJ ulnas. Item habet IIII fostn per II gr. Item quadrorum habet XI ulnas. Facit XXII gr. sol. Wierczpurger claif de II gr. habet IIIJ ulnas. Item habet IIII fostn per II gr. Item quadrorum habet XII ulnas. Facit XXIII gr. sol. Wolgmut claif de II gr. habet III ulnas et quartam. Item habet IIII fostn per II gr. Item quadrorum habet III ulnas. Facit XVI] gr. sol. Sternberger habet sturcz pro XXV gr. sol. Petrll quadrorum habet VIII ulnas et quartam per VIII p. Facit VJ gr. sol. Jakess driangl habet J ulnam et II czol. Item habet II fostn per II gr. Item quadrorum habet VI ulnas. Facit XXIIII gr. et IIII p. sol. Benessawer quadrorum habet XVIJ ulnas per VIII p. Facit XI gr. sol. Czipser claif de XV p. habet III ulnas. Item folunc habet pro I gr. Item quadrorum habet VIIIJ ulnas. Facit X gr. et V p. sol. Wilhelm habet sturcz pro XXV gr. et quadrorum IIII ulnas. Facit XXVII gr. et VIII p. sol. Welfel driangl habet mediam ulnam et czol. Item habet II fostn per II gr. Item quadrorum habet VJ ulnas. Facit XXII gr. et X p. sol.
298 17. Mai 1377. fol. 52'. Dominica Spiritus domini. [17. Mai.] Magistro LVI gr. sol. Parleriis duobus per XX gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Famulis per ebdom. XCVIII gr. sol. Carpentario XX gr. Item quatuor sociis per X gr. Facit LX gr. sol. Fabro de acutione XXXVII gr. sol. Item sex locatoribus cuilibet per XVI gr. Facit XCVI gr. sol. Item quatuor muratoribus cuilibet per XII gr. Facit XLVIII gr. sol. In hutta lapicide: Herman habet gargel pro XXV gr. sol. Michel cum socio habet III winper per XIIII gr. Facit XLII gr. sol. Waczlaw (habet) duos winper per IIII gr. Facit VIII gr. sol. Clauz driangl de XXVIII gr. habet J ulnam et II czol. Item quadrorum de VIII p. habet VIIIIJ ulnas. Item claif de XV p. habet V ulnas. Facit XXIX gr. sol. Zaiden driangl habet mediam ulnam. Item habet II fostn per II gr. Item quadrorum habet IIII ulnas. Facit XX gr. et VIII p. sol. Waczlaw quadrorum habet IIII ulnas et quartam. Item claif de II gr. habet I ulnam. Item habet II fostn per II gr. Facit VIII gr. et X p. sol. Pessico cranczsicht de XL gr. habet mediam ulnam. Facit XX gr. sol. Hennikein claif de II gr. habet IIIJ ulnas. Item habet IIII fostn per II gr. Item quadrorum habet XI ulnas. Facit XXII gr. sol. Wierczpurger claif de II gr. habet IIIJ ulnas. Item habet IIII fostn per II gr. Item quadrorum habet XII ulnas. Facit XXIII gr. sol. Wolgmut claif de II gr. habet III ulnas et quartam. Item habet IIII fostn per II gr. Item quadrorum habet III ulnas. Facit XVI] gr. sol. Sternberger habet sturcz pro XXV gr. sol. Petrll quadrorum habet VIII ulnas et quartam per VIII p. Facit VJ gr. sol. Jakess driangl habet J ulnam et II czol. Item habet II fostn per II gr. Item quadrorum habet VI ulnas. Facit XXIIII gr. et IIII p. sol. Benessawer quadrorum habet XVIJ ulnas per VIII p. Facit XI gr. sol. Czipser claif de XV p. habet III ulnas. Item folunc habet pro I gr. Item quadrorum habet VIIIJ ulnas. Facit X gr. et V p. sol. Wilhelm habet sturcz pro XXV gr. et quadrorum IIII ulnas. Facit XXVII gr. et VIII p. sol. Welfel driangl habet mediam ulnam et czol. Item habet II fostn per II gr. Item quadrorum habet VJ ulnas. Facit XXII gr. et X p. sol.
Strana 299
17.—24. Mai 1377. 299 Hasco claif de XV gr.1) habet VIIJ ulnas et quadrorum habet IIII ulnas. Facit XII gr. sol. Waczlaw quadrorum habet IIII ulnas minus quartam. Facit IIJ gr. sol. Jacub wenger de VI gr habet III quartas. Facit IIIIJ gr. sol. Dresdin claif de XV p. habet IIII ulnas et quadrorum IIII ulnas. Facit VII gr. et VIII p. sol. Mach folunc habet pro II gr. Item claif de XV p. habet IIII ulnas Item quadrorum habet X ulnas minus quartam. Facit XII gr. et VIII p. sol. Czopp quadrorum habet VII ulnas per VIII p. Facit IIII gr. et VIII p. sol. Ungarus quadrorum de VIII p. habet XV ulnas. Facit X gr. sol. Summa in hutta VI sexag. LV gr. et VIIII p. Vectoribus lapidum de Zapp: Miconi de Zelen(e)cz pro X cur. LXIIII gr. sol. Item eidem in secunda dica pro XVI cur. II sexag. et III gr. sol. Michaeli ibidem pro VII cur. XL gr. sol. Karolo ibidem pro IIII cur. XXIIII gr. sol. Andree ibidem pro III cur. XIIII gr. sol. Pessiconi ibidem pro V cur. XXV gr. sol. Sturmoni de Zerovicz pro III lapidibus XIIII gr. sol. Summa pro lapidibus V sexag. et IIII gr. Kucliconi de vectura arene XXX sportas per XX p. Facit L gr. (sol.) Item eidem de XIIII corbis cementi XXVIII gr. quamlibet per II gr. Item de XXV vecturis crzemenicz per IX p. Facit XIX gr. (sol.) Summa XCVII gr. sol. Item emimus biga (!) ad ducendum lapides in huttam pro XX gr. Item pro III coclieribus ferreis pro muratoribus dedimus V gr. Item pro ferramentis ad bigam fabro dicto Semenecz X gr. Summa huius ebdom. XX sexag. XXXVI gr. et IX p. fol. 53. Anno domini MCCCLXXVII. Dominica Benedicta. [24. Mai.] Feria secunda festum s. Urbani martiris. Magistro LVI gr. sol.—Parleriis duobus per XX gr. Facit XL gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. IIJ sexag. gr. sol. Carpentario XX (gr.) Sociis quatuor per XV gr. Facit LXXX gr. sol. Fabro de acutione XXXVIII gr. (sol.) Item sex locatoribus cuilibet per XVIII gr. Facit CVIII gr. sol. Item quatuor muratoribus per XIIII gr. Facit LVI gr. sol. Item pro balneo eisdem VI gr. dedimus. 1) Also in der hs. statt p.
17.—24. Mai 1377. 299 Hasco claif de XV gr.1) habet VIIJ ulnas et quadrorum habet IIII ulnas. Facit XII gr. sol. Waczlaw quadrorum habet IIII ulnas minus quartam. Facit IIJ gr. sol. Jacub wenger de VI gr habet III quartas. Facit IIIIJ gr. sol. Dresdin claif de XV p. habet IIII ulnas et quadrorum IIII ulnas. Facit VII gr. et VIII p. sol. Mach folunc habet pro II gr. Item claif de XV p. habet IIII ulnas Item quadrorum habet X ulnas minus quartam. Facit XII gr. et VIII p. sol. Czopp quadrorum habet VII ulnas per VIII p. Facit IIII gr. et VIII p. sol. Ungarus quadrorum de VIII p. habet XV ulnas. Facit X gr. sol. Summa in hutta VI sexag. LV gr. et VIIII p. Vectoribus lapidum de Zapp: Miconi de Zelen(e)cz pro X cur. LXIIII gr. sol. Item eidem in secunda dica pro XVI cur. II sexag. et III gr. sol. Michaeli ibidem pro VII cur. XL gr. sol. Karolo ibidem pro IIII cur. XXIIII gr. sol. Andree ibidem pro III cur. XIIII gr. sol. Pessiconi ibidem pro V cur. XXV gr. sol. Sturmoni de Zerovicz pro III lapidibus XIIII gr. sol. Summa pro lapidibus V sexag. et IIII gr. Kucliconi de vectura arene XXX sportas per XX p. Facit L gr. (sol.) Item eidem de XIIII corbis cementi XXVIII gr. quamlibet per II gr. Item de XXV vecturis crzemenicz per IX p. Facit XIX gr. (sol.) Summa XCVII gr. sol. Item emimus biga (!) ad ducendum lapides in huttam pro XX gr. Item pro III coclieribus ferreis pro muratoribus dedimus V gr. Item pro ferramentis ad bigam fabro dicto Semenecz X gr. Summa huius ebdom. XX sexag. XXXVI gr. et IX p. fol. 53. Anno domini MCCCLXXVII. Dominica Benedicta. [24. Mai.] Feria secunda festum s. Urbani martiris. Magistro LVI gr. sol.—Parleriis duobus per XX gr. Facit XL gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. IIJ sexag. gr. sol. Carpentario XX (gr.) Sociis quatuor per XV gr. Facit LXXX gr. sol. Fabro de acutione XXXVIII gr. (sol.) Item sex locatoribus cuilibet per XVIII gr. Facit CVIII gr. sol. Item quatuor muratoribus per XIIII gr. Facit LVI gr. sol. Item pro balneo eisdem VI gr. dedimus. 1) Also in der hs. statt p.
Strana 300
300 24. Mai 1377. In hutta lapicide: Herman habet gargol pro XLV gr. sol. Michl habet IIII stuk winper per XIIII gr. Facit LVI gr. sol. Waczlaw habet II winper per VIII gr. et tertium pro IIII gr. Facit XX gr. sol. Maysner et Sternberger cranczsicht de XL gr. habent III quartas. Item habent strepogen pro XII gr. Item wincelstein de XII gr. habent J ulnam. Item quadrorum de VIII p. habent VIIJ ulnas. Facit LIII gr. sol. Wolgmut cranczsicht de XL gr. habet II dritel. Item zims de II gr. habet II ulnas. Item quadrorum de VIII p. habet XIIII ulnas. Facit XL gr. sol. Wierczpurger cranczsicht de XL gr. habet II dritel et czol. Item habet strepogen de XII gr. Facit XL gr. et IIII p. sol. Benessawer wincelstein de XII gr. habet IIIJ quartas. Item quadrorum habet XVIIJ ulnas. Facit XXII gr. et II p. sol. Pessico cranczsicht de XL gr. habet II dritel et czol. Item quadrorum habet VII ulnas. Item habet strepogen pro XII gr. Item habet folunc pro II gr. Facit XLV gr. sol. Ungarus driangl de XXVIII gr. habet II dritel et czol. Item pasment de II gr. habet III ulnas. Item quadrorum habet IIII ulnas. Facit XXVIIIJ gr. sol. Jakess habet sturcz pro XXV gr. Item wenger de VI gr. habet III ulnas. Item quadrorum habet VII ulnas et quartam. Facit XXXII gr. et IIII p. sol. Wilhelm habet sturcz pro XXV gr. sol. Welfel driangl de XXVIII gr. habet III quartas. Item habet folunc pro II gr. Item quadrorum habet XI ulnas minus quartam. Facit XXX gr. et II p. sol. Mertl habet quadrorum IX ulnas. Facit VI gr. sol. Waczlaw quadrorum habet XIIII ulnas minus quartam. Item driangl habet IIJ quartas. Facit XXVI gr. (et) VIII p. (sol.) Frum quadrorum habet II ulnas pro XVI p. sol. Heninkein driangl habet IIIJ quartas et quadrorum VI ulnas. Facit XXVIIIJ gr. sol. Zaiden quadrorum habet VIII ulnas et quartam. Facit VJ gr. sol. Petrll quadrorum habet XI ulnas. Facit VII gr. et IIII p. sol. Waczlaw habet duos folunc pro III gr. sol. Summa in hutta VIII sexag, et XXXVJ gr. Item pro quinque sworonibus lignorum ad asseres per XXVIII gr. Facit II sexag. et XX gr. (sol.) — Item nautis de eisdem IIII gr. Item pro lignis ad grustones tribus vicibus emptis CVI gr.
300 24. Mai 1377. In hutta lapicide: Herman habet gargol pro XLV gr. sol. Michl habet IIII stuk winper per XIIII gr. Facit LVI gr. sol. Waczlaw habet II winper per VIII gr. et tertium pro IIII gr. Facit XX gr. sol. Maysner et Sternberger cranczsicht de XL gr. habent III quartas. Item habent strepogen pro XII gr. Item wincelstein de XII gr. habent J ulnam. Item quadrorum de VIII p. habent VIIJ ulnas. Facit LIII gr. sol. Wolgmut cranczsicht de XL gr. habet II dritel. Item zims de II gr. habet II ulnas. Item quadrorum de VIII p. habet XIIII ulnas. Facit XL gr. sol. Wierczpurger cranczsicht de XL gr. habet II dritel et czol. Item habet strepogen de XII gr. Facit XL gr. et IIII p. sol. Benessawer wincelstein de XII gr. habet IIIJ quartas. Item quadrorum habet XVIIJ ulnas. Facit XXII gr. et II p. sol. Pessico cranczsicht de XL gr. habet II dritel et czol. Item quadrorum habet VII ulnas. Item habet strepogen pro XII gr. Item habet folunc pro II gr. Facit XLV gr. sol. Ungarus driangl de XXVIII gr. habet II dritel et czol. Item pasment de II gr. habet III ulnas. Item quadrorum habet IIII ulnas. Facit XXVIIIJ gr. sol. Jakess habet sturcz pro XXV gr. Item wenger de VI gr. habet III ulnas. Item quadrorum habet VII ulnas et quartam. Facit XXXII gr. et IIII p. sol. Wilhelm habet sturcz pro XXV gr. sol. Welfel driangl de XXVIII gr. habet III quartas. Item habet folunc pro II gr. Item quadrorum habet XI ulnas minus quartam. Facit XXX gr. et II p. sol. Mertl habet quadrorum IX ulnas. Facit VI gr. sol. Waczlaw quadrorum habet XIIII ulnas minus quartam. Item driangl habet IIJ quartas. Facit XXVI gr. (et) VIII p. (sol.) Frum quadrorum habet II ulnas pro XVI p. sol. Heninkein driangl habet IIIJ quartas et quadrorum VI ulnas. Facit XXVIIIJ gr. sol. Zaiden quadrorum habet VIII ulnas et quartam. Facit VJ gr. sol. Petrll quadrorum habet XI ulnas. Facit VII gr. et IIII p. sol. Waczlaw habet duos folunc pro III gr. sol. Summa in hutta VIII sexag, et XXXVJ gr. Item pro quinque sworonibus lignorum ad asseres per XXVIII gr. Facit II sexag. et XX gr. (sol.) — Item nautis de eisdem IIII gr. Item pro lignis ad grustones tribus vicibus emptis CVI gr.
Strana 301
31. Mai 1377. 301 Item Kucliconi de vectura eorum lignorum de XL vecturis per IJ gr. Facit LX gr. (sol.) Item de XII sportis arene per XX p. Facit XX gr. (sol.) Item de V corbis cementi per II gr. Facit X gr. (sol.) Summa XC gr. sol. Item Symoni pincherio pro circulis ad rotas in machinam XVII gr. sol. Item serratoribus asserum de XCta cisionibus per VIII p. Facit LX gr. (sol.) Summa huius ebdom. XXIIII sexag. et XVIJ gr. Anno domini MCCCLXXVII°. fol. 53'. Dominica prima post festum sancte Trinitatis. Domine in tua. [31. Mai.] Magistro LVI gr. sol. Parleriis duobus XL gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. III sexag. minus V gr. sol. Carpentario XX gr. sol. Sociis suis quatuor per XVIII gr. Facit XCII gr. sol. Item eidem carpentario pro tunica estivali XLV gr. sol. Fabro de acutione XXXIIII gr. sol. Item sex locatoribus per XX gr. Facit II sexag. gr. sol. Item quinque muratoribus per XVI gr. Facit LXXX gr. sol. In hutta lapicide: Herman cum socio habet gargel pro XLV gr. sol. Michel habet IIII winper per VIII gr. et quintum pro XVI gr. Facit XLVIII gr. sol. Waczlaw habet winper pro VIII gr. sol. Wilhelm zims de XII gr. habet I ulnam minus czol. Item quadrorum de VIII p. habet XIIII ulnas et quartam. Item wincelstein de XII gr. habet II dritel et czol. Facit XXVIIIJ gr. (sol.) Sternberger quadrorum habet XXII ulnas et quartam de VIII p. Facit XV gr. sol. Ungarus zims de XII gr. habet III quartas et czol. Item quadrorum habet VIIJ ulnas. Facit XV gr. (et) II p. (sol.) Jakess zims de XII gr. habet III quartas et II czol. Item quadrorum nabet XII ulnas minus quartam. Item claif de XV p. habet III ulnas. Facit XXIJ gr. sol. Petrll Frum quadrorum habet VII ulnas minus quartam. Facit IIIIJ gr. sol. Benessawer quadrorum habet XVIII ulnas. Item wincelstein de XII gr. habet IIJ quartas. Facit XIX gr. et VIII p. sol. Wierczpurger zims de XII gr. habet I ulnam minus II czol. Item habet ekstein pro XVI gr. Item quadrorum habet VII ulnas et quartam. Item habet claif pro VII gr. Facit XXXVIIIJ gr. sol.
31. Mai 1377. 301 Item Kucliconi de vectura eorum lignorum de XL vecturis per IJ gr. Facit LX gr. (sol.) Item de XII sportis arene per XX p. Facit XX gr. (sol.) Item de V corbis cementi per II gr. Facit X gr. (sol.) Summa XC gr. sol. Item Symoni pincherio pro circulis ad rotas in machinam XVII gr. sol. Item serratoribus asserum de XCta cisionibus per VIII p. Facit LX gr. (sol.) Summa huius ebdom. XXIIII sexag. et XVIJ gr. Anno domini MCCCLXXVII°. fol. 53'. Dominica prima post festum sancte Trinitatis. Domine in tua. [31. Mai.] Magistro LVI gr. sol. Parleriis duobus XL gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. III sexag. minus V gr. sol. Carpentario XX gr. sol. Sociis suis quatuor per XVIII gr. Facit XCII gr. sol. Item eidem carpentario pro tunica estivali XLV gr. sol. Fabro de acutione XXXIIII gr. sol. Item sex locatoribus per XX gr. Facit II sexag. gr. sol. Item quinque muratoribus per XVI gr. Facit LXXX gr. sol. In hutta lapicide: Herman cum socio habet gargel pro XLV gr. sol. Michel habet IIII winper per VIII gr. et quintum pro XVI gr. Facit XLVIII gr. sol. Waczlaw habet winper pro VIII gr. sol. Wilhelm zims de XII gr. habet I ulnam minus czol. Item quadrorum de VIII p. habet XIIII ulnas et quartam. Item wincelstein de XII gr. habet II dritel et czol. Facit XXVIIIJ gr. (sol.) Sternberger quadrorum habet XXII ulnas et quartam de VIII p. Facit XV gr. sol. Ungarus zims de XII gr. habet III quartas et czol. Item quadrorum habet VIIJ ulnas. Facit XV gr. (et) II p. (sol.) Jakess zims de XII gr. habet III quartas et II czol. Item quadrorum nabet XII ulnas minus quartam. Item claif de XV p. habet III ulnas. Facit XXIJ gr. sol. Petrll Frum quadrorum habet VII ulnas minus quartam. Facit IIIIJ gr. sol. Benessawer quadrorum habet XVIII ulnas. Item wincelstein de XII gr. habet IIJ quartas. Facit XIX gr. et VIII p. sol. Wierczpurger zims de XII gr. habet I ulnam minus II czol. Item habet ekstein pro XVI gr. Item quadrorum habet VII ulnas et quartam. Item habet claif pro VII gr. Facit XXXVIIIJ gr. sol.
Strana 302
302 31. Mai — 7. Juni 1377. Pessic zims habet V quartas minus czol. Item quadrorum habet IX ulnas. Item habet claif pro VII gr. Facit XXVII1 gr. sol. Heninkein zims habet I ulnam minus II czol et quadrorum XIIII ulnas et quartam. Facit XX4 gr. sol. Petrll quadrorum habet VIII ulnas et quartam. Facit VJ gr. sol. Merttl zims habet I ulnam et quadrorum XV ulnas minus quartam. Facit XVIIIJ gr. sol. Dresdin zims habet III quartas et II czol et quadrorum VII ulnas. Facit XIIII gr. (et) VIII p. sol. Zaiden habet sturcz pro XXV gr. et quadrorum XIIJ ulnas. Facit XXXIII gr. (et) IIII p. sol. Wolgmut zims habet I ulnam minus czol et quadrorum XVIII ulnas et quartam. Facit XXIII gr. et VIII p. (sol.) Waczlaw zims habet I ulnam minus czol. Item quadrorum habet XV ulnas et quartam. Item wincelstein de XII gr. J ulnam. Facit XXVII gr. et VIII p. sol. Welfell zims habet I ulnam minus czol et quadrorum XIII ulnas. Item driangl de XXVIII gr. habet mediam ulnam et czol. Facit XXXV gr. et IIII p. sol. Wenceslaus zims habet ulnam minus czol. Item habet folunc pro II gr. Facit XIII gr. sol. Summa in hutta VII sexag. et XLIJ gr. Vectoribus lapidum de Zapp: Miconi de Zelen(e)cz pro XI cur. LXII gr. sol. Andree ibidem pro VI cur. XXXI gr. sol. Jesconi ibidem pro V cur. XXVI gr. sol. Procopio ibidem pro IIII cur. XX gr. sol. Sturmoni de Zerovicz pro IIII cur. XXVIII gr. sol. Summa pro lapidibus II sexag. (et) XLVII gr. Item pro duobus ligonibus IIIJ gr. sol. Item pro lopatis II gr. dedimus. Item pro urnis II4 gr. dedimus. Item pro smigma 1J gr. dedimus. Summa huius ebdom. XXIJ sexag. gr. fol. 54. Dominica secunda Factus est. [7. Juni.] Magistro LVI gr. sol. Parleriis duobus XL gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Famulis per ebdom. IIIJ sexag. et VIII gr. sol. Carpentario XX gr. Sociis suis IIIIor per XVIII gr. Facit XCII gr. sol. Fabro de acutione XXXVII gr. sol.
302 31. Mai — 7. Juni 1377. Pessic zims habet V quartas minus czol. Item quadrorum habet IX ulnas. Item habet claif pro VII gr. Facit XXVII1 gr. sol. Heninkein zims habet I ulnam minus II czol et quadrorum XIIII ulnas et quartam. Facit XX4 gr. sol. Petrll quadrorum habet VIII ulnas et quartam. Facit VJ gr. sol. Merttl zims habet I ulnam et quadrorum XV ulnas minus quartam. Facit XVIIIJ gr. sol. Dresdin zims habet III quartas et II czol et quadrorum VII ulnas. Facit XIIII gr. (et) VIII p. sol. Zaiden habet sturcz pro XXV gr. et quadrorum XIIJ ulnas. Facit XXXIII gr. (et) IIII p. sol. Wolgmut zims habet I ulnam minus czol et quadrorum XVIII ulnas et quartam. Facit XXIII gr. et VIII p. (sol.) Waczlaw zims habet I ulnam minus czol. Item quadrorum habet XV ulnas et quartam. Item wincelstein de XII gr. J ulnam. Facit XXVII gr. et VIII p. sol. Welfell zims habet I ulnam minus czol et quadrorum XIII ulnas. Item driangl de XXVIII gr. habet mediam ulnam et czol. Facit XXXV gr. et IIII p. sol. Wenceslaus zims habet ulnam minus czol. Item habet folunc pro II gr. Facit XIII gr. sol. Summa in hutta VII sexag. et XLIJ gr. Vectoribus lapidum de Zapp: Miconi de Zelen(e)cz pro XI cur. LXII gr. sol. Andree ibidem pro VI cur. XXXI gr. sol. Jesconi ibidem pro V cur. XXVI gr. sol. Procopio ibidem pro IIII cur. XX gr. sol. Sturmoni de Zerovicz pro IIII cur. XXVIII gr. sol. Summa pro lapidibus II sexag. (et) XLVII gr. Item pro duobus ligonibus IIIJ gr. sol. Item pro lopatis II gr. dedimus. Item pro urnis II4 gr. dedimus. Item pro smigma 1J gr. dedimus. Summa huius ebdom. XXIJ sexag. gr. fol. 54. Dominica secunda Factus est. [7. Juni.] Magistro LVI gr. sol. Parleriis duobus XL gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Famulis per ebdom. IIIJ sexag. et VIII gr. sol. Carpentario XX gr. Sociis suis IIIIor per XVIII gr. Facit XCII gr. sol. Fabro de acutione XXXVII gr. sol.
Strana 303
7. Juni 1377. 303 Item octo locatoribus unicuique per XX gr. Facit II sexag. et XL gr. sol. Item quinque muratoribus per XVI gr. sol. Facit LXXX gr. (sol.) Item eisdem pro balneo V gr. sol. In hutta lapicide: Herman cum socio habet gargel pro XLV gr. sol. Michel habet IIII winper per VII gr. Item habet V winper per IIII gr. Item habet I winper pro VIII gr. Facit LVI gr. sol. Waczlaw cum fratre habet II winper per XIIII gr. Facit XXVIII gr. sol. Wilhelm zims de X gr. habet I ulnam minus II czol. Item rin de VI gr. habet II ulnas minus III czol. Item quadrorum habet IIIIJ ulnas. Item rin habet pro XII gr. Facit XXIX gr. (et) V p. sol. Sternberger habet claif pro VII gr. Item zims de XV p. habet IIJ ulnas. Item quadrorum habet VII ulnas. Item habet II rin per XII gr. Facit XXXVIII gr. et IX p. sol. Ungarus claif de XV p. habet III ulnas. Item quadrorum habet VIII ulnas. Item rin de VI gr. habet I ulnam minus II czol. Item habet II rin per XII gr. Facit XXXVIII gr. et V p. sol. Jakess quadrorum habet X ulnas. Item wincelstein de XII gr. habet III quartas et I czol. Item habet II rin pro XXV gr. Facit XLI gr. et II p. sol. Petrll Frum quadrorum per VIII p. habet X J ulnas. Facit VII gr. sol. Benessawer quadrorum habet XIJ ulnas. Item habet II rin per XII gr. item rin de VI gr. J ulnam et II czol. Facit XXXIII gr. et VIII p. sol. Wierczpurger claif de XV p. habet III3 ulnas. Item quadrorum habet XXIII ulnas. Item rin de IX gr. habet VJ dritel. Item habet rin pro XIII gr. Facit XLVIIII gr. sol. Pessico rin de VI gr. habet I ulnam et III czol. Item quadrorum habet XX ulnas. Item rin de IX gr. habet VII quartas. Item habet rin pro XII gr. Facit XLVIIII gr. et V p. sol. Hennikein zims de X gr. habet ulnam minus czol. Item quadrorum habet VJ ulnas. Item claif de XV p. habet IIIIJ ulnas. Item wincelstein de XII gr. habet II dritel. Item habet II rin habet (sic!) pro XVIIJ gr. Facit XLIIII gr. et VII p. sol. Petrll quadrorum habet XVI ulnas. Facit X gr. et VIII p. sol. Mertll rin de IX gr. habet I ulnam minus czol et quadrorum habet IIIJ ulnas. Facit XI gr. sol. Dresdin habet claif pro IX gr. Item rin de VI gr. habet ulnam minus II czol. Item habet II rin per XII gr. Facit XXXVIIIJ gr. sol.
7. Juni 1377. 303 Item octo locatoribus unicuique per XX gr. Facit II sexag. et XL gr. sol. Item quinque muratoribus per XVI gr. sol. Facit LXXX gr. (sol.) Item eisdem pro balneo V gr. sol. In hutta lapicide: Herman cum socio habet gargel pro XLV gr. sol. Michel habet IIII winper per VII gr. Item habet V winper per IIII gr. Item habet I winper pro VIII gr. Facit LVI gr. sol. Waczlaw cum fratre habet II winper per XIIII gr. Facit XXVIII gr. sol. Wilhelm zims de X gr. habet I ulnam minus II czol. Item rin de VI gr. habet II ulnas minus III czol. Item quadrorum habet IIIIJ ulnas. Item rin habet pro XII gr. Facit XXIX gr. (et) V p. sol. Sternberger habet claif pro VII gr. Item zims de XV p. habet IIJ ulnas. Item quadrorum habet VII ulnas. Item habet II rin per XII gr. Facit XXXVIII gr. et IX p. sol. Ungarus claif de XV p. habet III ulnas. Item quadrorum habet VIII ulnas. Item rin de VI gr. habet I ulnam minus II czol. Item habet II rin per XII gr. Facit XXXVIII gr. et V p. sol. Jakess quadrorum habet X ulnas. Item wincelstein de XII gr. habet III quartas et I czol. Item habet II rin pro XXV gr. Facit XLI gr. et II p. sol. Petrll Frum quadrorum per VIII p. habet X J ulnas. Facit VII gr. sol. Benessawer quadrorum habet XIJ ulnas. Item habet II rin per XII gr. item rin de VI gr. J ulnam et II czol. Facit XXXIII gr. et VIII p. sol. Wierczpurger claif de XV p. habet III3 ulnas. Item quadrorum habet XXIII ulnas. Item rin de IX gr. habet VJ dritel. Item habet rin pro XIII gr. Facit XLVIIII gr. sol. Pessico rin de VI gr. habet I ulnam et III czol. Item quadrorum habet XX ulnas. Item rin de IX gr. habet VII quartas. Item habet rin pro XII gr. Facit XLVIIII gr. et V p. sol. Hennikein zims de X gr. habet ulnam minus czol. Item quadrorum habet VJ ulnas. Item claif de XV p. habet IIIIJ ulnas. Item wincelstein de XII gr. habet II dritel. Item habet II rin habet (sic!) pro XVIIJ gr. Facit XLIIII gr. et VII p. sol. Petrll quadrorum habet XVI ulnas. Facit X gr. et VIII p. sol. Mertll rin de IX gr. habet I ulnam minus czol et quadrorum habet IIIJ ulnas. Facit XI gr. sol. Dresdin habet claif pro IX gr. Item rin de VI gr. habet ulnam minus II czol. Item habet II rin per XII gr. Facit XXXVIIIJ gr. sol.
Strana 304
304 14. Juni 1377. Zaiden rin de IX gr. habet III ulnas et III czol. Item wincelstein de VIII gr. habet III quartas. Facit XXXIIII gr. et I p. sol. Wolgmut rin de IX gr. habet IX quartas. Item claif de XV p. habet V ulnas minus quartam. Item quadrorum habet VIII ulnas. Item habet II rin per XII gr. Facit LV gr. et V p. sol. Waczlaw quadrorum habet IIII ulnas minus quartam. Item rin de IX gr. habet I ulnam. Item pasment habet VII ulnas pro XIIII gr. Item claif de XV p. habet IIII] ulnas. Item habet rin pro XII gr. Facit XLIII gr. (sol.) Summa in hutta X sexag. LIIII gr. et III p. Vectoribus lapidum: Marziconi de Scalicz pro V cur. XXVII gr. sol. Procopio de Babicz pro V cur. XXVI gr. sol. Item pro lignis emptis ad grustones II sexag. gr. (sol.) Item de vectura eorundem XVIII gr. sol. Item sarratoribus asserum XXXVIII gr. de LVII incisuris sol. Item Kucliconi de XIII sportis arene XXII gr. sol. Item eidem de IIII corbis cementi VIII gr. (sol.) Item pincherio pro circulis vasorum V gr. sol. Summa huius ebdom. XXVI sexag. LVI gr. et III p. Anno domini MCCCLXXVII°. fol. 54°. Dominica IIIa Respice. [14. Juni.] Feria secunda festum s. Viti martiris. Magistro LVI gr. sol. Parleriis duobus XL gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. LII quolibet die. Facit IIIJ sexag. et VI gr. sol. Carpentario XX gr. Sociis quatuor per XV gr. Facit LXXX gr. sol. Fabro de acutione XXIIII gr. item de reformatione pikonum XVIII gr. sol. Item VIII° locatoribus per XVIII gr. Facit II sexag. et XXIIII gr. sol. Item V muratoribus per XVI gr. Facit LXXX gr. sol. In hutta lapicide: Herman habet gargol pro XLV gr. sol. Michel habet III winper per XIIII gr. et II per VIII gr. Facit LVI gr. sol. Waczlaw cum fratre habet II winper per XIIII gr. Facit XXVIII gr. sol. Wierczpurger rin de IX gr. habet ulnam. Item habet folunc pro VII 3 gr. Item quadrorum habet XV ulnas per VIII p. Facit XXVIJ gr. sol. Benessawer rin de IX gr. habet IIIIJ quartas et quadrorum habet VI ulnas. Facit XIIII gr. sol. Pessico rin de VI gr. habet ulnam. Item rin de IX gr. habet II ulnas. Item quadrorum habet XJ ulnas. Facit XXXIIII gr. et V p. sol.
304 14. Juni 1377. Zaiden rin de IX gr. habet III ulnas et III czol. Item wincelstein de VIII gr. habet III quartas. Facit XXXIIII gr. et I p. sol. Wolgmut rin de IX gr. habet IX quartas. Item claif de XV p. habet V ulnas minus quartam. Item quadrorum habet VIII ulnas. Item habet II rin per XII gr. Facit LV gr. et V p. sol. Waczlaw quadrorum habet IIII ulnas minus quartam. Item rin de IX gr. habet I ulnam. Item pasment habet VII ulnas pro XIIII gr. Item claif de XV p. habet IIII] ulnas. Item habet rin pro XII gr. Facit XLIII gr. (sol.) Summa in hutta X sexag. LIIII gr. et III p. Vectoribus lapidum: Marziconi de Scalicz pro V cur. XXVII gr. sol. Procopio de Babicz pro V cur. XXVI gr. sol. Item pro lignis emptis ad grustones II sexag. gr. (sol.) Item de vectura eorundem XVIII gr. sol. Item sarratoribus asserum XXXVIII gr. de LVII incisuris sol. Item Kucliconi de XIII sportis arene XXII gr. sol. Item eidem de IIII corbis cementi VIII gr. (sol.) Item pincherio pro circulis vasorum V gr. sol. Summa huius ebdom. XXVI sexag. LVI gr. et III p. Anno domini MCCCLXXVII°. fol. 54°. Dominica IIIa Respice. [14. Juni.] Feria secunda festum s. Viti martiris. Magistro LVI gr. sol. Parleriis duobus XL gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. LII quolibet die. Facit IIIJ sexag. et VI gr. sol. Carpentario XX gr. Sociis quatuor per XV gr. Facit LXXX gr. sol. Fabro de acutione XXIIII gr. item de reformatione pikonum XVIII gr. sol. Item VIII° locatoribus per XVIII gr. Facit II sexag. et XXIIII gr. sol. Item V muratoribus per XVI gr. Facit LXXX gr. sol. In hutta lapicide: Herman habet gargol pro XLV gr. sol. Michel habet III winper per XIIII gr. et II per VIII gr. Facit LVI gr. sol. Waczlaw cum fratre habet II winper per XIIII gr. Facit XXVIII gr. sol. Wierczpurger rin de IX gr. habet ulnam. Item habet folunc pro VII 3 gr. Item quadrorum habet XV ulnas per VIII p. Facit XXVIJ gr. sol. Benessawer rin de IX gr. habet IIIIJ quartas et quadrorum habet VI ulnas. Facit XIIII gr. sol. Pessico rin de VI gr. habet ulnam. Item rin de IX gr. habet II ulnas. Item quadrorum habet XJ ulnas. Facit XXXIIII gr. et V p. sol.
Strana 305
14.—21. Juni 1377. 305 Wolgmut rin de IX gr. habet ulnam et II czol. Item habet folunc pro VI gr. Item quadrorum habet X ulnas. Facit XXII gr. et V p. sol. Hennikein habet folunc pro II gr. Item pasment de II gr. habet V ulnas et dritel et quadrorum habet VJ ulnas. Facit XVI gr. et IIII p. sol. Dresdin quadrorum habet XI ulnas. Item pasment de II gr. habet III ulnas et dritel. Facit XIIII gr. sol. Zayden pasment de II gr. habet IIJ ulnas et quadrorum XII ulnas. Facit XIII gr. sol. Sternberger pasment habet VI ulnas minus J dritel et quadrorum V ulnas. Facit XV gr. sol. Ungarus habet claif pro VII gr. Item quadrorum habet XI ulnas. Item pasment de II gr. habet III ulnas et quartam. Facit XX gr. et X p. sol. Jakess habet claif pro VII gr. et folunc pro VI p. Item pasment de II gr. habet III ulnas. Item claif de XV p. habet II ulnas et quadrorum habet III ulnas. Facit XVIII gr. sol. Petril quadrorum de VIII p. habet XII ulnas et quartam. Facit VIII gr. et II p. sol. Frum quadrorum habet VIIJ ulnas. Facit V gr. sol. Wilhelm pasment de II gr. habet VIJ ulnas et quadrorum habet V ulnas et quartam. Facit XVIJ gr. sol. Summa in hutta V sexag. LIIII gr. et IX p. Vectoribus lapidum de Zapp: Miconi de Zelen(e)cz pro VI cur. XXXIIII gr. sol. Marconi de Praga pro XI cur. LVIII gr. sol. Marziconi de Sotalicz pro IIII cur. XXI gr. sol. Sturmoni de Zerovicz pro V cur. XLI gr. sol. Diclino ibidem pro I cur. IX gr. sol. Summa pro lapidibus II sexag. (et) XLIII gr. Item sarratoribus asserum pro LI lineis XXXIIII gr. sol. Item Kuclinoni pro vectura V corbarum cementi X gr. item eidem de XV sportis arene XXV gr. sol. Summa huius ebdom. XX sexag. LIIII gr. et IX p. fol. 55. Dominica IIIIa Dominus illuminatio. [21. Juni.] Feria quarta Nativitas sancti Johannis baptiste. Parleriis XL gr. sol. Magistro LVI gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. III sexag. et XXXIIII gr. sol. Carpentario XX gr. Sociis sex cuilibet XV gr. Facit CX gr. sol. Fabro de acutione XXXII gr. sol. Neuwirth, Wochenrechnungen. 20
14.—21. Juni 1377. 305 Wolgmut rin de IX gr. habet ulnam et II czol. Item habet folunc pro VI gr. Item quadrorum habet X ulnas. Facit XXII gr. et V p. sol. Hennikein habet folunc pro II gr. Item pasment de II gr. habet V ulnas et dritel et quadrorum habet VJ ulnas. Facit XVI gr. et IIII p. sol. Dresdin quadrorum habet XI ulnas. Item pasment de II gr. habet III ulnas et dritel. Facit XIIII gr. sol. Zayden pasment de II gr. habet IIJ ulnas et quadrorum XII ulnas. Facit XIII gr. sol. Sternberger pasment habet VI ulnas minus J dritel et quadrorum V ulnas. Facit XV gr. sol. Ungarus habet claif pro VII gr. Item quadrorum habet XI ulnas. Item pasment de II gr. habet III ulnas et quartam. Facit XX gr. et X p. sol. Jakess habet claif pro VII gr. et folunc pro VI p. Item pasment de II gr. habet III ulnas. Item claif de XV p. habet II ulnas et quadrorum habet III ulnas. Facit XVIII gr. sol. Petril quadrorum de VIII p. habet XII ulnas et quartam. Facit VIII gr. et II p. sol. Frum quadrorum habet VIIJ ulnas. Facit V gr. sol. Wilhelm pasment de II gr. habet VIJ ulnas et quadrorum habet V ulnas et quartam. Facit XVIJ gr. sol. Summa in hutta V sexag. LIIII gr. et IX p. Vectoribus lapidum de Zapp: Miconi de Zelen(e)cz pro VI cur. XXXIIII gr. sol. Marconi de Praga pro XI cur. LVIII gr. sol. Marziconi de Sotalicz pro IIII cur. XXI gr. sol. Sturmoni de Zerovicz pro V cur. XLI gr. sol. Diclino ibidem pro I cur. IX gr. sol. Summa pro lapidibus II sexag. (et) XLIII gr. Item sarratoribus asserum pro LI lineis XXXIIII gr. sol. Item Kuclinoni pro vectura V corbarum cementi X gr. item eidem de XV sportis arene XXV gr. sol. Summa huius ebdom. XX sexag. LIIII gr. et IX p. fol. 55. Dominica IIIIa Dominus illuminatio. [21. Juni.] Feria quarta Nativitas sancti Johannis baptiste. Parleriis XL gr. sol. Magistro LVI gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. III sexag. et XXXIIII gr. sol. Carpentario XX gr. Sociis sex cuilibet XV gr. Facit CX gr. sol. Fabro de acutione XXXII gr. sol. Neuwirth, Wochenrechnungen. 20
Strana 306
306 21. Juni 1377. Item VIII° locatoribus per XVIII gr. Facit II sexag. et XXIIII gr. sol. Item VI muratoribus per XIIII gr. Facit LXXXIIII gr. sol. Item pro balneo eisdem VI gr. sol. In hutta lapicide: Warnhoffer et Herman habent gargol pro XLV gr. sol. Michel habet III winper per XIIII gr. et quartum pro VIII gr. Facit L gr. sol. Wenceslaus habet II winper pro XII gr. sol. Pessico habet pro XII gr. et quadrorum habet VIIJ ulnas. Facit XVIIJ gr. sol. Benessawer habet sturcz pro XXV gr. sol. Wilhelm habet sturcz pro XXV gr. et quadrorum habet III ulnas. Facit XXVII gr. sol. Jakess habet sturcz pro XXV gr. Item rin de IX gr. habet ulnam et II czol. Facit XXXIIII gr. (et) IX p. (sol.) Ungarus rin de IX gr. habet ulnam et I czol. Item claif de XV p. habet II ulnas. Item quadrorum habet II ulnas et quartam. Facit XIII gr. et IIII p. sol. Wierczpurger et Wolgmut habent notstein pro VIII gr. sol. Heninkein rin de IX gr. habet ulnam et II czol. Item claif de XV p. habet III ulnas minus quartam. Item quadrorum habet II ulnas et quartam. Facit XIIII gr. et VII p. sol. Dresdin pasment de II gr. habet III ulnas et quartam. Item rin de IX gr. habet I ulnam et I czol. Facit XV gr. et X p. sol. Zayden quadrorum habet XVIII ulnas. Item habet notstein pro II gr. Item claif de XV p. habet II ulnas et quartam. Facit XVII gr. sol. Sternberger pasment de II gr. habet III ulnas et quartam. Item rin habet pro VI gr. Item quadrorum habet XJ ulnas. Facit XIX gr. et VI p. sol. Frum quadrorum habet VIIIIJ ulnas. Facit VI gr. et IIII p. sol. Petril quadrorum habet XII ulnas. Facit VIII gr. sol. Bohdan quadrorum habet II ulnas pro XVI p. sol. Summa in hutta V sexag. XV gr. et II p. Vectoribus lapidum de Zapp: Miconi de Zelen(e)cz pro XII cur. LXXXII gr. sol. Karolo ibidem pro V cur. XXXII gr. sol. Michaeli ibidem pro III cur. XIX gr. sol. Marziconi de Sotalicz pro V cur. XXVIII gr. sol. Wenceslao de Bechovicz1) pro IIII cur. XXI gr. sol. 1) Im Bezirke Ričan.
306 21. Juni 1377. Item VIII° locatoribus per XVIII gr. Facit II sexag. et XXIIII gr. sol. Item VI muratoribus per XIIII gr. Facit LXXXIIII gr. sol. Item pro balneo eisdem VI gr. sol. In hutta lapicide: Warnhoffer et Herman habent gargol pro XLV gr. sol. Michel habet III winper per XIIII gr. et quartum pro VIII gr. Facit L gr. sol. Wenceslaus habet II winper pro XII gr. sol. Pessico habet pro XII gr. et quadrorum habet VIIJ ulnas. Facit XVIIJ gr. sol. Benessawer habet sturcz pro XXV gr. sol. Wilhelm habet sturcz pro XXV gr. et quadrorum habet III ulnas. Facit XXVII gr. sol. Jakess habet sturcz pro XXV gr. Item rin de IX gr. habet ulnam et II czol. Facit XXXIIII gr. (et) IX p. (sol.) Ungarus rin de IX gr. habet ulnam et I czol. Item claif de XV p. habet II ulnas. Item quadrorum habet II ulnas et quartam. Facit XIII gr. et IIII p. sol. Wierczpurger et Wolgmut habent notstein pro VIII gr. sol. Heninkein rin de IX gr. habet ulnam et II czol. Item claif de XV p. habet III ulnas minus quartam. Item quadrorum habet II ulnas et quartam. Facit XIIII gr. et VII p. sol. Dresdin pasment de II gr. habet III ulnas et quartam. Item rin de IX gr. habet I ulnam et I czol. Facit XV gr. et X p. sol. Zayden quadrorum habet XVIII ulnas. Item habet notstein pro II gr. Item claif de XV p. habet II ulnas et quartam. Facit XVII gr. sol. Sternberger pasment de II gr. habet III ulnas et quartam. Item rin habet pro VI gr. Item quadrorum habet XJ ulnas. Facit XIX gr. et VI p. sol. Frum quadrorum habet VIIIIJ ulnas. Facit VI gr. et IIII p. sol. Petril quadrorum habet XII ulnas. Facit VIII gr. sol. Bohdan quadrorum habet II ulnas pro XVI p. sol. Summa in hutta V sexag. XV gr. et II p. Vectoribus lapidum de Zapp: Miconi de Zelen(e)cz pro XII cur. LXXXII gr. sol. Karolo ibidem pro V cur. XXXII gr. sol. Michaeli ibidem pro III cur. XIX gr. sol. Marziconi de Sotalicz pro V cur. XXVIII gr. sol. Wenceslao de Bechovicz1) pro IIII cur. XXI gr. sol. 1) Im Bezirke Ričan.
Strana 307
28. Juni 1377. 307 Marconi de Praga pro XII cur. LXXI gr. sol. Pessiconi fratri suo pro VII cur. XL gr. sol. De Zerovicz: Sturmoni de Zerovicz pro V lapidibus XLI gr. sol. Henslino ibidem pro IIII lapidibus XXIIII gr. sol. Wenceslao ibidem pro III cur. XXII gr. sol. Diclino ibidem pro II cur. XVIII gr. sol. Henczliconi de Praga pro VI cur. XXXII gr. sol. Summa pro lapidibus VII sexag. et X gr. Kucliconi de vectura XXIIII cur. crzemenicz per IX p. Facit XVIII gr. (sol.) Item eidem de IX vasis aque IX gr. Item de VI sportis arene per XX p. Facit X gr. (sol.) Item de II corbis cementi IIII gr. Item de XXVII vecturis lignorum per IJ gr. Facit XLJ gr. (sol.) Summa horum LXXXIJ gr. sol. Item pro smigma et sepo IIII gr. sol. Item pro loppatis I gr. (sol.) Summa huius ebdom. XXV sexag. XXVII gr. et VIII p. fol. 55'. Anno domini MCCCLXXVII°. Dominica quinta Exaudi. [28. Juni.] Feria secunda festum s. Petri et Pauli. Magistro LVI gr. sol. Parleriis duobus XL gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. dando per I gr. IIIJ sexag. gr. sol. Carpentario XX gr. Item suis sociis sex cuilibet per XV gr. Facit CX gr. sol. Fabro de acutione XXVI gr. sol. Item VIII° locatoribus cuilibet per XVI gr. Facit II sexag. et VIII gr. sol. Item VII muratoribus cuilibet per XII gr. (Facit) LXXXIIII gr. sol. In hutta lapicide: Herman habet gargol pro XLV gr. sol. Michel habet III winper per XIIII gr. et quartum pro VIII gr. Facit L gr. sol. Waczlaw habet duos winper per XIIII gr. Facit XXVIII gr. sol. Wierczpurger strepogen habet pro XXXII gr. Item rin de IX gr. habet I ulnam et II czol. Item quadrorum habet IIII ulnas per VIII p. Facit XLIIII gr. et V p. sol. 20*
28. Juni 1377. 307 Marconi de Praga pro XII cur. LXXI gr. sol. Pessiconi fratri suo pro VII cur. XL gr. sol. De Zerovicz: Sturmoni de Zerovicz pro V lapidibus XLI gr. sol. Henslino ibidem pro IIII lapidibus XXIIII gr. sol. Wenceslao ibidem pro III cur. XXII gr. sol. Diclino ibidem pro II cur. XVIII gr. sol. Henczliconi de Praga pro VI cur. XXXII gr. sol. Summa pro lapidibus VII sexag. et X gr. Kucliconi de vectura XXIIII cur. crzemenicz per IX p. Facit XVIII gr. (sol.) Item eidem de IX vasis aque IX gr. Item de VI sportis arene per XX p. Facit X gr. (sol.) Item de II corbis cementi IIII gr. Item de XXVII vecturis lignorum per IJ gr. Facit XLJ gr. (sol.) Summa horum LXXXIJ gr. sol. Item pro smigma et sepo IIII gr. sol. Item pro loppatis I gr. (sol.) Summa huius ebdom. XXV sexag. XXVII gr. et VIII p. fol. 55'. Anno domini MCCCLXXVII°. Dominica quinta Exaudi. [28. Juni.] Feria secunda festum s. Petri et Pauli. Magistro LVI gr. sol. Parleriis duobus XL gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. dando per I gr. IIIJ sexag. gr. sol. Carpentario XX gr. Item suis sociis sex cuilibet per XV gr. Facit CX gr. sol. Fabro de acutione XXVI gr. sol. Item VIII° locatoribus cuilibet per XVI gr. Facit II sexag. et VIII gr. sol. Item VII muratoribus cuilibet per XII gr. (Facit) LXXXIIII gr. sol. In hutta lapicide: Herman habet gargol pro XLV gr. sol. Michel habet III winper per XIIII gr. et quartum pro VIII gr. Facit L gr. sol. Waczlaw habet duos winper per XIIII gr. Facit XXVIII gr. sol. Wierczpurger strepogen habet pro XXXII gr. Item rin de IX gr. habet I ulnam et II czol. Item quadrorum habet IIII ulnas per VIII p. Facit XLIIII gr. et V p. sol. 20*
Strana 308
308 28. Juni 1377. Wolgmut habet strepogen pro XXX gr. Item rin de IX gr. habet ulnam et II czol. Item quadrorum habet IIII ulnas. Facit XLII gr. et V p. sol. Pessic habet strepogen pro XXII gr. et quadrorum VJ ulnas. Facit XXV gr. (et) VIII p. sol. Zayden rin de IX gr. habet ulnam. Item rin de IIJ gr. habet II ulnas minus 4 quartam. Item quadrorum habet VII ulnas et quartam. Facit XVIIIJ gr. sol. Dresdin quadrorum habet XVI ulnas. Facit X gr. (et) VIII p. sol. Ungarus claf de XV p. habet V ulnas et quartam et quadrorum VII ulnas. Facit XI gr. et III p. (sol.) Jakess quadrorum habet XIJ ulnas. Facit VII gr. et VIII p. sol. Wilhelm habet notstein pro III gr. Item quadrorum habet XII ulnas. Item claif de XV p. habet II ulnas. Facit XIIIJ gr. sol. Sternberger rin de IX gr. habet ulnam et I czol. Item quadrorum habet XI ulnas. Facit XVI gr. et VIII p. (sol.) Profet quadrorum habet XVIJ ulnas. Facit XI gr. sol. Hannuss habet notstein pro IX gr. Item claif de XV p. habet II3 ulnas. Item quadrorum habet IIII ulnas. Facit XV gr. sol. Pesco claif de XV p. habet III ulnas et quadrorum habet XVI ulnas. Facit XIIII gr. (et) V p. (sol.) Petril claif habet VII quartas et quadrorum II ulnas minus quartam. Facit III gr. (et) IIII p. sol. Frum quadrorum habet VI ulnas pro IIII gr. sol. Bohdan quadrorum habet XI ulnas et quartam. Facit VIIJ gr. sol. Ungsalczen quadrorum habet III ulnas et quartam. Facit II gr. (et) II p. sol. Benessawer wincelstein de XII gr. habet 1 ulnam et czol. Facit VIJ gr. sol. Hennikein quadrorum habet X ulnas. Facit VI gr. et VIII p. sol. Summa in hutta VI sexag. XXIIII gr. et IIII p. Vectoribus de Zapp: Henczlino de Praga pro IIII cur. XXI gr. sol. Marconi de Praga pro IIII cur. XXII gr. sol. Miconi de Zelen(e)cz pro XII cur. LXX gr. sol. Machconi fratri suo pro II cur. X gr. sol. Karolo ibidem pro IIII cur. XVII gr. sol. Nicolao ibidem pro VIII cur. XLI gr. sol. Michaeli ibidem pro IIII cur. XVIII gr. sol. Andree ibidem pro III cur. XIIII gr. sol. Jesconi ibidem pro IIII cur. XVII gr. sol.
308 28. Juni 1377. Wolgmut habet strepogen pro XXX gr. Item rin de IX gr. habet ulnam et II czol. Item quadrorum habet IIII ulnas. Facit XLII gr. et V p. sol. Pessic habet strepogen pro XXII gr. et quadrorum VJ ulnas. Facit XXV gr. (et) VIII p. sol. Zayden rin de IX gr. habet ulnam. Item rin de IIJ gr. habet II ulnas minus 4 quartam. Item quadrorum habet VII ulnas et quartam. Facit XVIIIJ gr. sol. Dresdin quadrorum habet XVI ulnas. Facit X gr. (et) VIII p. sol. Ungarus claf de XV p. habet V ulnas et quartam et quadrorum VII ulnas. Facit XI gr. et III p. (sol.) Jakess quadrorum habet XIJ ulnas. Facit VII gr. et VIII p. sol. Wilhelm habet notstein pro III gr. Item quadrorum habet XII ulnas. Item claif de XV p. habet II ulnas. Facit XIIIJ gr. sol. Sternberger rin de IX gr. habet ulnam et I czol. Item quadrorum habet XI ulnas. Facit XVI gr. et VIII p. (sol.) Profet quadrorum habet XVIJ ulnas. Facit XI gr. sol. Hannuss habet notstein pro IX gr. Item claif de XV p. habet II3 ulnas. Item quadrorum habet IIII ulnas. Facit XV gr. sol. Pesco claif de XV p. habet III ulnas et quadrorum habet XVI ulnas. Facit XIIII gr. (et) V p. (sol.) Petril claif habet VII quartas et quadrorum II ulnas minus quartam. Facit III gr. (et) IIII p. sol. Frum quadrorum habet VI ulnas pro IIII gr. sol. Bohdan quadrorum habet XI ulnas et quartam. Facit VIIJ gr. sol. Ungsalczen quadrorum habet III ulnas et quartam. Facit II gr. (et) II p. sol. Benessawer wincelstein de XII gr. habet 1 ulnam et czol. Facit VIJ gr. sol. Hennikein quadrorum habet X ulnas. Facit VI gr. et VIII p. sol. Summa in hutta VI sexag. XXIIII gr. et IIII p. Vectoribus de Zapp: Henczlino de Praga pro IIII cur. XXI gr. sol. Marconi de Praga pro IIII cur. XXII gr. sol. Miconi de Zelen(e)cz pro XII cur. LXX gr. sol. Machconi fratri suo pro II cur. X gr. sol. Karolo ibidem pro IIII cur. XVII gr. sol. Nicolao ibidem pro VIII cur. XLI gr. sol. Michaeli ibidem pro IIII cur. XVIII gr. sol. Andree ibidem pro III cur. XIIII gr. sol. Jesconi ibidem pro IIII cur. XVII gr. sol.
Strana 309
5. Juli 1377. 309 Krzsczenoni ibidem pro IIII cur. XVIII gr. sol. Jacobo de Biechovicz pro I cur. V gr. sol. De Zerovicz: Sturmoni de Zerovicz pro III cur. XXVIII3 gr. sol. Henslino ibidem pro IIII cur. XXIIII gr. sol. Diclino ibidem pro IIII cur. XXXI gr. sol. Wenceslao ibidem pro IIII cur. XXX gr. sol. Summa pro lapidibus VI sexag. et VIJ gr. Item pro lignis ad grustones et ad machinam LXIIIIor gr. sol. Item pro lattis LXXXVIII gr. sol. Summa huius ebdom. XXVI sexag. VI gr. et X p. fol. 56. Dominica VIa Dominus fortitudo. [5. Juli.] Magistro LVI gr. sol. Parleriis duobus XL gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. quolibet die XLIII per I gr. Facit IIII sexag. et XVIII gr. sol. Carpentario XX gr. Item sex sociis suis cuilibet per XVIII gr. Facit II sexag. (et) VIII gr. sol. Fabro de acutione XXVII gr. sol. Item VIIIo locatoribus cuilibet per XX gr. Facit II sexag. et XL gr. sol. Item VII muratoribus per XVI gr. Facit CXII gr. sol. Item pro balneo eisdem VI gr. dedimus. In hutta lapicide: Herman habet gargel pro XLV gr. sol. Michel habet III winper per XIIII gr. et II per VIII gr. Facit LVIII gr. sol. Wenceslaus habet I winper pro IIII gr. sol. Pessico habet I lapidem pro XX gr. Item claif de XV p. habet IIII ulnas minus quartam. Item pasment de II gr. habet III ulnas minus quartam. Facit XXX gr. et II p. sol. Wolgmut habet lapidem pro XX gr. Item habet minch pro X gr. Item pasment de II gr. habet III ulnas. Facit XXXVI gr. sol. Wierczpurger habet minch pro X gr. Item habet notstein pro III gr. Item claif de XV p. habet III ulnas. Facit XVII gr. et IX p. sol. Heninkein habet minch pro VII gr. Item quadrorum de VIII p. habet VII ulnas. Item pasment de II gr. habet III ulnas et quartam. Facit XVIII gr. (et) II p. sol. Ungarus quadrorum habet XII ulnas. Item claif de XV p. habet III ulnas. Facit XII gr. minus II p. sol.
5. Juli 1377. 309 Krzsczenoni ibidem pro IIII cur. XVIII gr. sol. Jacobo de Biechovicz pro I cur. V gr. sol. De Zerovicz: Sturmoni de Zerovicz pro III cur. XXVIII3 gr. sol. Henslino ibidem pro IIII cur. XXIIII gr. sol. Diclino ibidem pro IIII cur. XXXI gr. sol. Wenceslao ibidem pro IIII cur. XXX gr. sol. Summa pro lapidibus VI sexag. et VIJ gr. Item pro lignis ad grustones et ad machinam LXIIIIor gr. sol. Item pro lattis LXXXVIII gr. sol. Summa huius ebdom. XXVI sexag. VI gr. et X p. fol. 56. Dominica VIa Dominus fortitudo. [5. Juli.] Magistro LVI gr. sol. Parleriis duobus XL gr. sol. Wieczemilo VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. quolibet die XLIII per I gr. Facit IIII sexag. et XVIII gr. sol. Carpentario XX gr. Item sex sociis suis cuilibet per XVIII gr. Facit II sexag. (et) VIII gr. sol. Fabro de acutione XXVII gr. sol. Item VIIIo locatoribus cuilibet per XX gr. Facit II sexag. et XL gr. sol. Item VII muratoribus per XVI gr. Facit CXII gr. sol. Item pro balneo eisdem VI gr. dedimus. In hutta lapicide: Herman habet gargel pro XLV gr. sol. Michel habet III winper per XIIII gr. et II per VIII gr. Facit LVIII gr. sol. Wenceslaus habet I winper pro IIII gr. sol. Pessico habet I lapidem pro XX gr. Item claif de XV p. habet IIII ulnas minus quartam. Item pasment de II gr. habet III ulnas minus quartam. Facit XXX gr. et II p. sol. Wolgmut habet lapidem pro XX gr. Item habet minch pro X gr. Item pasment de II gr. habet III ulnas. Facit XXXVI gr. sol. Wierczpurger habet minch pro X gr. Item habet notstein pro III gr. Item claif de XV p. habet III ulnas. Facit XVII gr. et IX p. sol. Heninkein habet minch pro VII gr. Item quadrorum de VIII p. habet VII ulnas. Item pasment de II gr. habet III ulnas et quartam. Facit XVIII gr. (et) II p. sol. Ungarus quadrorum habet XII ulnas. Item claif de XV p. habet III ulnas. Facit XII gr. minus II p. sol.
Strana 310
310 5. Juli 1377. Jakess habet quadrorum X ulnas. Item habet notstein pro IIII gr. Item claif de XV p. habet III ulnas minus quartam. Item pasment de II gr. III J ulnas. Facit XXI gr. et II p. sol. Wilhelm quadrorum habet IIIIJ ulnas. Item claif habet II ulnas. Item habet notstein pro VI gr. Item pasment de II gr. habet III ulnas. Item lapidem pro VII gr. Facit XXIIII gr. et VI p. sol. Benessawer quadrorum habet XV ulnas. Item lapidem habet pro VIJ gr. Facit XVII gr. sol. Zaiden habet quadrorum XVII ulnas. Item claif de XV p. habet II ulnas. Facit XIIII gr. minus II p. sol. Pesco habet quadrorum XXVII ulnas et quartam. Item habet notstein pro III gr. Facit XXI gr. sol. Sternberger quadrorum habet XVIIIJ ulnas. Facit XII gr. et IIII p. sol. Frum quadrorum habet XIIIIJ ulnas. Facit IX gr. et IIII p. sol. Hannuss quadrorum habet XVI ulnas. Item claif de XV p. habet IIII ulnas minus quartam. Item pasment de II gr. habet IIII ulnas. Facit XXI gr. et VIII p. sol. Profet quadrorum habet XXVII ulnas. Facit XVIII gr. sol. Bohdan quadrorum habet XXII ulnas et quartam. Facit XIIII gr. et X p. sol. Ungsalcz quadrorum habet XI ulnas. Facit VII gr. et IIII p. sol. Petrll quadrorum habet VIIJ ulnas. Facit V gr. sol. Dresdin habet failerstrepogen pro XXX gr. sol. Summa in hutta VII sexag. XVI gr. (et) II p. Nota. Item magistro Wanconi fabro de quatuor sexag. sinonum, quos fabricavit de presenti anno pro necessitate fabrice huc usque, de quolibet sinone XV p. Facit V sexag. gr. sol. Vectoribus lapidum de Zapp: Miconi de Zelen(e)cz pro XII cur. LXXIII gr. sol. Michaeli sororio suo pro VII cur. XXXVI gr. sol. Michaeli ibidem pro IX cur. XLIIII gr. sol. Karolo ibidem pro VIII cur. LIII gr. sol. Krzsczenoni ibidem pro VII cur. XXXVIII gr. sol. Marziconi de Sotalicz pro VIII cur. LIIII gr. sol. Henczliconi de Praga pro VI cur. XXXI gr. sol. Marconi de Praga pro VI cur. XXIX gr. sol. De Zerovicz: Sturmoni de Zerovicz pro VII cur. LVIII gr. sol. Wenceslao ibidem pro VIII cur. LXXV gr. sol.
310 5. Juli 1377. Jakess habet quadrorum X ulnas. Item habet notstein pro IIII gr. Item claif de XV p. habet III ulnas minus quartam. Item pasment de II gr. III J ulnas. Facit XXI gr. et II p. sol. Wilhelm quadrorum habet IIIIJ ulnas. Item claif habet II ulnas. Item habet notstein pro VI gr. Item pasment de II gr. habet III ulnas. Item lapidem pro VII gr. Facit XXIIII gr. et VI p. sol. Benessawer quadrorum habet XV ulnas. Item lapidem habet pro VIJ gr. Facit XVII gr. sol. Zaiden habet quadrorum XVII ulnas. Item claif de XV p. habet II ulnas. Facit XIIII gr. minus II p. sol. Pesco habet quadrorum XXVII ulnas et quartam. Item habet notstein pro III gr. Facit XXI gr. sol. Sternberger quadrorum habet XVIIIJ ulnas. Facit XII gr. et IIII p. sol. Frum quadrorum habet XIIIIJ ulnas. Facit IX gr. et IIII p. sol. Hannuss quadrorum habet XVI ulnas. Item claif de XV p. habet IIII ulnas minus quartam. Item pasment de II gr. habet IIII ulnas. Facit XXI gr. et VIII p. sol. Profet quadrorum habet XXVII ulnas. Facit XVIII gr. sol. Bohdan quadrorum habet XXII ulnas et quartam. Facit XIIII gr. et X p. sol. Ungsalcz quadrorum habet XI ulnas. Facit VII gr. et IIII p. sol. Petrll quadrorum habet VIIJ ulnas. Facit V gr. sol. Dresdin habet failerstrepogen pro XXX gr. sol. Summa in hutta VII sexag. XVI gr. (et) II p. Nota. Item magistro Wanconi fabro de quatuor sexag. sinonum, quos fabricavit de presenti anno pro necessitate fabrice huc usque, de quolibet sinone XV p. Facit V sexag. gr. sol. Vectoribus lapidum de Zapp: Miconi de Zelen(e)cz pro XII cur. LXXIII gr. sol. Michaeli sororio suo pro VII cur. XXXVI gr. sol. Michaeli ibidem pro IX cur. XLIIII gr. sol. Karolo ibidem pro VIII cur. LIII gr. sol. Krzsczenoni ibidem pro VII cur. XXXVIII gr. sol. Marziconi de Sotalicz pro VIII cur. LIIII gr. sol. Henczliconi de Praga pro VI cur. XXXI gr. sol. Marconi de Praga pro VI cur. XXIX gr. sol. De Zerovicz: Sturmoni de Zerovicz pro VII cur. LVIII gr. sol. Wenceslao ibidem pro VIII cur. LXXV gr. sol.
Strana 311
12. Juli 1377. 811 Dietrico pro IIII cur. XXXI gr. sol. Henslino ibidem pro II cur. XVIII gr. sol. Andree ibidem pro III cur. XXV gr. sol. Diclino ibidem pro VI cur. XLVIII gr. sol. Jesconi ibidem pro III cur. XXIIII gr. sol. Summa pro lapidibus X sexag. et XXXVII gr. sol. Item emimus lignum quercinum ad clavos pro machina pro VIII gr. Summa huius ebdom. XXXVI sexag. XVIII gr. (et) II p. fol. 56'. Dominica VII Omnes gentes. [12. Juli.] Feria secunda festum s. Margarethe. Magistro LVI gr. sol. Parleriis duobus XL gr. sol. Custodi rerum VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. IIII sexag. et XXVIII gr. sol. Carpentario XX gr. Sociis suis quinque per XV gr. Facit XCV gr. sol. Fabro de acutione XXVIIII gr. sol. Item VIII° locatoribus per XVIII gr. Facit II sexag. et XXIIII gr. sol. Item VII muratoribus per XIIII gr. Facit XCVIII gr. sol. In hutta lapicide: Michel habet III winper per XIIII gr. et II per VIII gr. Facit LVIII gr. sol. Waczlaw cum fratre habet II winper per XIIII gr. Facit XXVIII gr. sol. Wierczpurger habet strepogen pro XXXII gr. Item habet notstein pro XII gr. Item quadrorum habet V ulnas et quartam. Facit XLVIIJ gr. sol. Pessico habet strepogen pro XX gr. Item habet notstein pro II gr. Item quadrorum habet V ulnas. Facit XXV gr. sol. Henrich zims de X gr. habet IIIJ quartas. Item zims de XII gr. habet I ulnam. Item habet notstein pro V gr. Facit XXV gr. et IX p. sol. Warnhoffer habet sturcz pro XXV gr. et notstein pro IX gr. Facit XXXIIII gr. sol. Hennikein habet claif pro XVIII gr. Item habet strepogen pro XXX gr. Item notstein habet pro IX gr. Facit LVII gr. sol. Zaiden habet claif pro XVIII gr. Item habet notstein pro IX gr. Facit XXVII gr. sol. Benessawer fiol de XVI gr. habet II dritel et czol. Item quadrorum habet VIJ ulnas. Facit XV gr. et VIII p. sol. Wilhelm habet claif pro XV gr. Item rin de IX gr. habet I ulnam et II czol. Item habet duos notstein per V gr. Facit XXXIIII gr. et IX p. sol. Ungarus fiol de XVI gr. habet II dritel et I czol. Item quadrorum habet IIII ulnas et quartam. Facit XIIII gr. et II p. sol.
12. Juli 1377. 811 Dietrico pro IIII cur. XXXI gr. sol. Henslino ibidem pro II cur. XVIII gr. sol. Andree ibidem pro III cur. XXV gr. sol. Diclino ibidem pro VI cur. XLVIII gr. sol. Jesconi ibidem pro III cur. XXIIII gr. sol. Summa pro lapidibus X sexag. et XXXVII gr. sol. Item emimus lignum quercinum ad clavos pro machina pro VIII gr. Summa huius ebdom. XXXVI sexag. XVIII gr. (et) II p. fol. 56'. Dominica VII Omnes gentes. [12. Juli.] Feria secunda festum s. Margarethe. Magistro LVI gr. sol. Parleriis duobus XL gr. sol. Custodi rerum VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. IIII sexag. et XXVIII gr. sol. Carpentario XX gr. Sociis suis quinque per XV gr. Facit XCV gr. sol. Fabro de acutione XXVIIII gr. sol. Item VIII° locatoribus per XVIII gr. Facit II sexag. et XXIIII gr. sol. Item VII muratoribus per XIIII gr. Facit XCVIII gr. sol. In hutta lapicide: Michel habet III winper per XIIII gr. et II per VIII gr. Facit LVIII gr. sol. Waczlaw cum fratre habet II winper per XIIII gr. Facit XXVIII gr. sol. Wierczpurger habet strepogen pro XXXII gr. Item habet notstein pro XII gr. Item quadrorum habet V ulnas et quartam. Facit XLVIIJ gr. sol. Pessico habet strepogen pro XX gr. Item habet notstein pro II gr. Item quadrorum habet V ulnas. Facit XXV gr. sol. Henrich zims de X gr. habet IIIJ quartas. Item zims de XII gr. habet I ulnam. Item habet notstein pro V gr. Facit XXV gr. et IX p. sol. Warnhoffer habet sturcz pro XXV gr. et notstein pro IX gr. Facit XXXIIII gr. sol. Hennikein habet claif pro XVIII gr. Item habet strepogen pro XXX gr. Item notstein habet pro IX gr. Facit LVII gr. sol. Zaiden habet claif pro XVIII gr. Item habet notstein pro IX gr. Facit XXVII gr. sol. Benessawer fiol de XVI gr. habet II dritel et czol. Item quadrorum habet VIJ ulnas. Facit XV gr. et VIII p. sol. Wilhelm habet claif pro XV gr. Item rin de IX gr. habet I ulnam et II czol. Item habet duos notstein per V gr. Facit XXXIIII gr. et IX p. sol. Ungarus fiol de XVI gr. habet II dritel et I czol. Item quadrorum habet IIII ulnas et quartam. Facit XIIII gr. et II p. sol.
Strana 312
312 12.—19. Juli 1377. Wolgmut rin de IX gr. habet I ulnam et II czol. Item habet notstein pro IIJ gr. Item quadrorum habet V ulnas et quartam. Facit XV gr. et IX p. sol. Pesco rin de IX gr. habet V ulnas et I czol. Item habet notstein pro V gr. Item claif de XV p. habet IIII ulnas minus quartam. Item habet quadrorum XIJ ulnas. Facit XXIII gr. et VIII p. sol. Sternberger rin habet I ulnam et I czol. Item habet notstein pro VIII gr. Item claif de XV p. habet IIIIJ ulnas. Facit XXIII gr. sol. Hannuss rin etiam habet ulnam et czol. Item notstein habet pro VI gr. Item quadrorum habet XI J ulnas. Facit XXIII gr. sol. Preslaw 1) claif de XV p. habet VII ulnas. Item habet nostein pro IX gr. Item quadrorum habet V ulnas. Facit XX gr. et VIII p. sol. Ungasalcz quadrorum habet XIII ulnas et quartam. Facit VIII gr. et X p. sol. Jakess habet notstein pro XII gr. Item claif de XV p. habet II ulnas. Item quadrorum habet IX ulnas. Facit XXJ gr. sol. Dresdin habet notstein pro V gr. sol. Petrll quadrorum habet IX ulnas. Facit VI gr. sol. Frum quadrorum habet II ulnas. Facit XVI p. sol. Bohdan quadrorum habet XXIJ ulnas. Facit XIIII gr. et IIII p. sol. Profet quadrorum habet XXV ulnas et quartam. Facit XVI gr. et X p. sol. Summa in hutta IX sexag. et III gr. Vectoribus lapidum de Zapp: Miconi de Zelen(e)cz pro V cur. XXXVI gr. sol. Wrabczoni ibidem pro III cur. XIX gr. sol. Marconi de Praga pro VII cur. XLI gr. sol. Rzemdchoni de Tussen pro II cur. X gr. sol. Henczlino de Praga pro VI cur. XXXI gr. sol. Summa pro lapidibus II sexag. et XVII gr. Kucliconi vectori de XXXIII sportis arene per XX p. Facit LV gr. Item de XI corbis cementi XXII gr. item de VI vasis aque VI gr. Facit LXXXIII gr. in toto sol. Summa huius ebdom. XXV sexag. et II gr. fol. 57. Dominica VIII Suscepimus. [19. Juli.] Feria quarta festum s. Marie Magdalene. Magistro LVI gr. sol. Parleriis duobus XL gr. sol. Custodi rerum VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. III sexag. minus II gr. sol. Carpentario XX gr. Sociis suis V per XII gr. Facit LXXX gr. sol. 1) Breslau.
312 12.—19. Juli 1377. Wolgmut rin de IX gr. habet I ulnam et II czol. Item habet notstein pro IIJ gr. Item quadrorum habet V ulnas et quartam. Facit XV gr. et IX p. sol. Pesco rin de IX gr. habet V ulnas et I czol. Item habet notstein pro V gr. Item claif de XV p. habet IIII ulnas minus quartam. Item habet quadrorum XIJ ulnas. Facit XXIII gr. et VIII p. sol. Sternberger rin habet I ulnam et I czol. Item habet notstein pro VIII gr. Item claif de XV p. habet IIIIJ ulnas. Facit XXIII gr. sol. Hannuss rin etiam habet ulnam et czol. Item notstein habet pro VI gr. Item quadrorum habet XI J ulnas. Facit XXIII gr. sol. Preslaw 1) claif de XV p. habet VII ulnas. Item habet nostein pro IX gr. Item quadrorum habet V ulnas. Facit XX gr. et VIII p. sol. Ungasalcz quadrorum habet XIII ulnas et quartam. Facit VIII gr. et X p. sol. Jakess habet notstein pro XII gr. Item claif de XV p. habet II ulnas. Item quadrorum habet IX ulnas. Facit XXJ gr. sol. Dresdin habet notstein pro V gr. sol. Petrll quadrorum habet IX ulnas. Facit VI gr. sol. Frum quadrorum habet II ulnas. Facit XVI p. sol. Bohdan quadrorum habet XXIJ ulnas. Facit XIIII gr. et IIII p. sol. Profet quadrorum habet XXV ulnas et quartam. Facit XVI gr. et X p. sol. Summa in hutta IX sexag. et III gr. Vectoribus lapidum de Zapp: Miconi de Zelen(e)cz pro V cur. XXXVI gr. sol. Wrabczoni ibidem pro III cur. XIX gr. sol. Marconi de Praga pro VII cur. XLI gr. sol. Rzemdchoni de Tussen pro II cur. X gr. sol. Henczlino de Praga pro VI cur. XXXI gr. sol. Summa pro lapidibus II sexag. et XVII gr. Kucliconi vectori de XXXIII sportis arene per XX p. Facit LV gr. Item de XI corbis cementi XXII gr. item de VI vasis aque VI gr. Facit LXXXIII gr. in toto sol. Summa huius ebdom. XXV sexag. et II gr. fol. 57. Dominica VIII Suscepimus. [19. Juli.] Feria quarta festum s. Marie Magdalene. Magistro LVI gr. sol. Parleriis duobus XL gr. sol. Custodi rerum VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. III sexag. minus II gr. sol. Carpentario XX gr. Sociis suis V per XII gr. Facit LXXX gr. sol. 1) Breslau.
Strana 313
19. Juli 1377. 313 Fabro de acutione XXXII gr. sol. Item VIII° locatoribus per XVI gr. Facit II sexag. et VIII gr. sol. Item VII muratoribus per XII gr. Facit LXXXIIII gr. sol. Item pro balneo eisdem V gr. dedimus. In hutta lapicide: Michel habet IIII winper per IX gr. Facit XXXVI gr. sol. Waczlaw habet I winper pro XIIII gr. sol. Herman habet III winper per VIII gr. et quartum pro XIIII gr. et quintum pro IIII gr. Facit XLII gr. sol. Wernherus habet rin VII quartas de IIJ gr. Item quadrorum habet VIII ulnas. Item habet notstein pro XI gr. Facit XX gr. (et) IIII p. sol. Wierczpurger rin de IIJ gr. habet IJ ulnas. Item quadrorum habet XII ulnas. Item habet duos notstein pro XIX gr. Facit XXX gr. et VII p. sol. Pessico fiol de XX gr. habet II dritel et czol. Item habet rin de IX gr. Item claif de XV p. habet III ulnas. Item quadrorum habet VI ulnas. Facit XXXI gr. et III p. sol. Henrich pasment de II gr. habet II ulnas. Item claif de XV p. habet IX quartas. Item quadrorum habet VI ulnas. Facit XI gr. minus II p. sol. Warnhoffer zims de XII gr. habet ulnam minus czol. Item claif de XV p. IIII ulnas et quadrorum habet VIIJ ulnas. Facit XXI J gr. (sol.) Wolgmut quadrorum habet XIJ ulnas. Item habet notstein pro XV gr. Facit XXII gr. (et) VIII p. sol. Hennikein zims de X gr. habet ulnam et quadrorum habet X ulnas minus quartam. Facit XVIJ gr. sol. Zayden habet claif pro X gr. et quadrorum XI ulnas et quartam. Facit XVIJ gr. sol. Benessawer fiol de XV gr. habet IIJ quartas et quadrorum II ulnas. Facit X gr. et VII p. sol. Dresdin habet sturcz pro XXV gr. sol. Preslaw habet claif pro V gr. Item habet II rin pro XIX gr. Item habet quadrorum XVI ulnas. Facit XXXIIII gr. et VIII p. sol. Pesco habet claif pro VII gr. Item habet rin pro IX gr. et quadrorum X ulnas. Facit XXIIJ gr. sol. Jakess habet sturcz pro XXV gr. et quadrorum IIII ulnas. Facit XXVII gr. et VIII p. sol. Ungarus fiol de XX gr. habet IIJ dritel. Facit XVI gr. et VIII p. sol. Wilhelm habet cranczclaf pro XX gr. et quadrorum IIIIJ ulnas. Facit XXIII gr. sol.
19. Juli 1377. 313 Fabro de acutione XXXII gr. sol. Item VIII° locatoribus per XVI gr. Facit II sexag. et VIII gr. sol. Item VII muratoribus per XII gr. Facit LXXXIIII gr. sol. Item pro balneo eisdem V gr. dedimus. In hutta lapicide: Michel habet IIII winper per IX gr. Facit XXXVI gr. sol. Waczlaw habet I winper pro XIIII gr. sol. Herman habet III winper per VIII gr. et quartum pro XIIII gr. et quintum pro IIII gr. Facit XLII gr. sol. Wernherus habet rin VII quartas de IIJ gr. Item quadrorum habet VIII ulnas. Item habet notstein pro XI gr. Facit XX gr. (et) IIII p. sol. Wierczpurger rin de IIJ gr. habet IJ ulnas. Item quadrorum habet XII ulnas. Item habet duos notstein pro XIX gr. Facit XXX gr. et VII p. sol. Pessico fiol de XX gr. habet II dritel et czol. Item habet rin de IX gr. Item claif de XV p. habet III ulnas. Item quadrorum habet VI ulnas. Facit XXXI gr. et III p. sol. Henrich pasment de II gr. habet II ulnas. Item claif de XV p. habet IX quartas. Item quadrorum habet VI ulnas. Facit XI gr. minus II p. sol. Warnhoffer zims de XII gr. habet ulnam minus czol. Item claif de XV p. IIII ulnas et quadrorum habet VIIJ ulnas. Facit XXI J gr. (sol.) Wolgmut quadrorum habet XIJ ulnas. Item habet notstein pro XV gr. Facit XXII gr. (et) VIII p. sol. Hennikein zims de X gr. habet ulnam et quadrorum habet X ulnas minus quartam. Facit XVIJ gr. sol. Zayden habet claif pro X gr. et quadrorum XI ulnas et quartam. Facit XVIJ gr. sol. Benessawer fiol de XV gr. habet IIJ quartas et quadrorum II ulnas. Facit X gr. et VII p. sol. Dresdin habet sturcz pro XXV gr. sol. Preslaw habet claif pro V gr. Item habet II rin pro XIX gr. Item habet quadrorum XVI ulnas. Facit XXXIIII gr. et VIII p. sol. Pesco habet claif pro VII gr. Item habet rin pro IX gr. et quadrorum X ulnas. Facit XXIIJ gr. sol. Jakess habet sturcz pro XXV gr. et quadrorum IIII ulnas. Facit XXVII gr. et VIII p. sol. Ungarus fiol de XX gr. habet IIJ dritel. Facit XVI gr. et VIII p. sol. Wilhelm habet cranczclaf pro XX gr. et quadrorum IIIIJ ulnas. Facit XXIII gr. sol.
Strana 314
314 19.—26. Juli 1377. Hannuss habet rin pro X gr. item notstein pro IIII gr. et quadrorum XI ulnas minus quartam. Facit XXI gr. et II p. sol. Bohdan quadrorum habet XVI ulnas. Facit X gr. et VIII p. sol. Sternberger quadrorum habet XIII ulnas minus quartam et notstein pro VI gr. Facit XIIII J gr. sol. Lorencz quadrorum habet XI ulnas et quartam. Facit VII gr. et quartum sol. Nech quadrorum habet XVII ulnas et quartam. Facit XIJ gr. sol. Trepl quadrorum habet IIII ulnas et rin pro VI gr. Facit VIII gr. et VIII p. sol. Profet quadrorum habet XXI ulnas et quartam. Facit XIIII gr. et II p. sol. Ungsalcz quadrorum habet VI ulnas et quartam. Facit IIII gr. et II p. sol. Petril quadrorum habet VII ulnas. Facit IIII gr. et VIII p. sol. Mertll quadrorum habet IIII ulnas minus quartam. Facit IIJ gr. sol. Summa in hutta VIII sexag. XLI gr. et V p. Vectoribus lapidum de Zapp: Miconi pro II cur. XI gr. sol. Andree ibidem pro VII cur. XXXII gr. sol. Wrabczoni ibidem pro IIII cur. XVIII gr. sol. Blazconi ibidem pro IIII cur. XXI gr. sol. Rzemdchoni de Tussen pro IIII cur. XX gr. sol. Marziconi de Praga pro II cur. X gr. sol. Henczliconi de Praga pro IIII cur. XXVII gr. sol. Summa pro lapidibus II sexag. et XIX gr. Item pro smigma II gr. sol. Item pro sepo II gr. sol. Summa huius ebdom. XXI sexag. VII gr. et V p. Anno domini M'CCCLXXVII°. fol. 57'. Dominica IXa Ecce deus adiuvat. [26. Juli.] Parleriis duobus XL gr. sol. Magistro LVI gr. sol. Custodi rerum VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. IIII sexag. et XXXIIII gr. sol. Carpentario XX gr. Sociis suis quatuor cuilibet per XVIII gr. Facit XCII gr. (sol.) Fabro de acutione XXXIIII gr. item de pikonibus XVIII gr. Facit LII gr. sol. Item VIII° locatoribus cuilibet per XX gr. Facit II sexag. et XL gr. sol. Item VIItem muratoribus cuilibet per XVI gr. Facit CXII gr. sol. In hutta lapicide: Michel habet III winper per XII gr. item II per IIIJ gr. et VIum pro VIII gr. Facit L gr. sol.
314 19.—26. Juli 1377. Hannuss habet rin pro X gr. item notstein pro IIII gr. et quadrorum XI ulnas minus quartam. Facit XXI gr. et II p. sol. Bohdan quadrorum habet XVI ulnas. Facit X gr. et VIII p. sol. Sternberger quadrorum habet XIII ulnas minus quartam et notstein pro VI gr. Facit XIIII J gr. sol. Lorencz quadrorum habet XI ulnas et quartam. Facit VII gr. et quartum sol. Nech quadrorum habet XVII ulnas et quartam. Facit XIJ gr. sol. Trepl quadrorum habet IIII ulnas et rin pro VI gr. Facit VIII gr. et VIII p. sol. Profet quadrorum habet XXI ulnas et quartam. Facit XIIII gr. et II p. sol. Ungsalcz quadrorum habet VI ulnas et quartam. Facit IIII gr. et II p. sol. Petril quadrorum habet VII ulnas. Facit IIII gr. et VIII p. sol. Mertll quadrorum habet IIII ulnas minus quartam. Facit IIJ gr. sol. Summa in hutta VIII sexag. XLI gr. et V p. Vectoribus lapidum de Zapp: Miconi pro II cur. XI gr. sol. Andree ibidem pro VII cur. XXXII gr. sol. Wrabczoni ibidem pro IIII cur. XVIII gr. sol. Blazconi ibidem pro IIII cur. XXI gr. sol. Rzemdchoni de Tussen pro IIII cur. XX gr. sol. Marziconi de Praga pro II cur. X gr. sol. Henczliconi de Praga pro IIII cur. XXVII gr. sol. Summa pro lapidibus II sexag. et XIX gr. Item pro smigma II gr. sol. Item pro sepo II gr. sol. Summa huius ebdom. XXI sexag. VII gr. et V p. Anno domini M'CCCLXXVII°. fol. 57'. Dominica IXa Ecce deus adiuvat. [26. Juli.] Parleriis duobus XL gr. sol. Magistro LVI gr. sol. Custodi rerum VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. IIII sexag. et XXXIIII gr. sol. Carpentario XX gr. Sociis suis quatuor cuilibet per XVIII gr. Facit XCII gr. (sol.) Fabro de acutione XXXIIII gr. item de pikonibus XVIII gr. Facit LII gr. sol. Item VIII° locatoribus cuilibet per XX gr. Facit II sexag. et XL gr. sol. Item VIItem muratoribus cuilibet per XVI gr. Facit CXII gr. sol. In hutta lapicide: Michel habet III winper per XII gr. item II per IIIJ gr. et VIum pro VIII gr. Facit L gr. sol.
Strana 315
26. Juli 1377. 315 Waczlaw habet II winper per VIII gr. et tertium pro XII gr. Facit XXVIII gr. sol. Herman habet VIII winper per VIII gr. Facit LXIIII gr. sol. Wernherus habet claif pro XVIII gr. Item claif de XV p. habet IIII J ulnas. Item quadrorum habet VI ulnas minus quartam. Facit XXVIIJ gr. sol. Wierczpurger fiol de XX gr. habet III quartas et I czol. Item pasment de II gr. habet IIJ ulnas et II fostn per II gr. Item quadrorum habet XVJ ulnas. Facit XXXV gr. et II p. sol. Pessico fiol de XX gr. habet mediam ulnam et II czol. Item pasment de II gr. habet II ulnas et I fostn pro II gr. Item quadrorum habet XVIJ ulnas. Facit XXVIII gr. et VIII p. sol. Henrich fiol de XX gr. habet III quartas. Item habet rin de IX gr. Item quadrorum habet III ulnas. Item claif de XV p. habet IIJ ulnas. Facit XXVIII gr. et II p. sol. Warnhoffer fiol de XX gr. habet I ulnam et quadrorum V ulnas. Facit XXIII gr. (et) IIII p. (sol.) Wolgmut fiol de XX gr. habet III quartas. Item habet rin pro IX gr. Item rin de IIJ gr. habet VIIIJ quartas. Facit XXIX gr. et IIII p. sol. Zayden fiol de XX gr. habet II dritel et czol. Item quadrorum habet IX ulnas. Facit XX gr. sol. Dresdin zims de X gr. habet ulnam minus II czol. Item habet rin pro IX gr. Item pasment de II gr. habet IIJ ulnas. Item quadrorum habet V ulnas et quartam. Facit XXVI gr. et VIII p. sol. Preslaw fiol de XX gr. habet II dritel. Item rin habet pro IX gr. Item quadrorum habet XVI ulnas et quartam. Facit XXXIII gr. (et) II p. sol. Pesco fiol de XX gr. habet III quartas. Item rin de VI gr. habet IIIJ dritel. Item claif de XV p. habet II ulnas et quadrorum habet Vj ulnas. Facit XXVIII gr. et II p. sol. Jakess fiol de XX gr. habet IIJ quartas. Item habet rin pro IX gr. Item quadrorum habet IX ulnas minus quartam. Facit XXVII gr. et IIII p. sol. Ungarus fiol de XX gr. habet III quartas et quadrorum III ulnas et quartam. Facit XVII gr. (et) II p. sol. Wilhelm fiol habet III quartas. Item habet rin pro IX gr. Item quadrorum habet IIII ulnas minus quartam. Facit XXVIJ gr. sol. Hennikein habet rin pro IX gr. Item habet notstein pro VI gr. Item quadrorum habet VI ulnas et quartam. Item rin de IIJ gr. habet I4 ulnas. Facit XXIII gr. sol. Sternberger habet rin pro IX gr. Item quadrorum habet X ulnas minus quartam. Item rin de IIJ gr. habet IJ ulnas. Facit XVIII gr. et VII p. sol.
26. Juli 1377. 315 Waczlaw habet II winper per VIII gr. et tertium pro XII gr. Facit XXVIII gr. sol. Herman habet VIII winper per VIII gr. Facit LXIIII gr. sol. Wernherus habet claif pro XVIII gr. Item claif de XV p. habet IIII J ulnas. Item quadrorum habet VI ulnas minus quartam. Facit XXVIIJ gr. sol. Wierczpurger fiol de XX gr. habet III quartas et I czol. Item pasment de II gr. habet IIJ ulnas et II fostn per II gr. Item quadrorum habet XVJ ulnas. Facit XXXV gr. et II p. sol. Pessico fiol de XX gr. habet mediam ulnam et II czol. Item pasment de II gr. habet II ulnas et I fostn pro II gr. Item quadrorum habet XVIJ ulnas. Facit XXVIII gr. et VIII p. sol. Henrich fiol de XX gr. habet III quartas. Item habet rin de IX gr. Item quadrorum habet III ulnas. Item claif de XV p. habet IIJ ulnas. Facit XXVIII gr. et II p. sol. Warnhoffer fiol de XX gr. habet I ulnam et quadrorum V ulnas. Facit XXIII gr. (et) IIII p. (sol.) Wolgmut fiol de XX gr. habet III quartas. Item habet rin pro IX gr. Item rin de IIJ gr. habet VIIIJ quartas. Facit XXIX gr. et IIII p. sol. Zayden fiol de XX gr. habet II dritel et czol. Item quadrorum habet IX ulnas. Facit XX gr. sol. Dresdin zims de X gr. habet ulnam minus II czol. Item habet rin pro IX gr. Item pasment de II gr. habet IIJ ulnas. Item quadrorum habet V ulnas et quartam. Facit XXVI gr. et VIII p. sol. Preslaw fiol de XX gr. habet II dritel. Item rin habet pro IX gr. Item quadrorum habet XVI ulnas et quartam. Facit XXXIII gr. (et) II p. sol. Pesco fiol de XX gr. habet III quartas. Item rin de VI gr. habet IIIJ dritel. Item claif de XV p. habet II ulnas et quadrorum habet Vj ulnas. Facit XXVIII gr. et II p. sol. Jakess fiol de XX gr. habet IIJ quartas. Item habet rin pro IX gr. Item quadrorum habet IX ulnas minus quartam. Facit XXVII gr. et IIII p. sol. Ungarus fiol de XX gr. habet III quartas et quadrorum III ulnas et quartam. Facit XVII gr. (et) II p. sol. Wilhelm fiol habet III quartas. Item habet rin pro IX gr. Item quadrorum habet IIII ulnas minus quartam. Facit XXVIJ gr. sol. Hennikein habet rin pro IX gr. Item habet notstein pro VI gr. Item quadrorum habet VI ulnas et quartam. Item rin de IIJ gr. habet I4 ulnas. Facit XXIII gr. sol. Sternberger habet rin pro IX gr. Item quadrorum habet X ulnas minus quartam. Item rin de IIJ gr. habet IJ ulnas. Facit XVIII gr. et VII p. sol.
Strana 316
316 26. Juli 1377. Bohdan rin de VI gr. habet IIII ulnas minus J quartam et quadrorum IX quartas. Facit XXIIII gr. (et) IX p. sol. Profet rin de VI gr. habet VII) quartas. Item quadrorum habet XV ulnas. Facit XXI gr. et III p. sol. Polner rin habet pro VI gr. et quadrorum habet XII ulnas. Facit XIIII gr. sol. Trepl rin habet pro VI gr. Item quadrorum habet XIII ulnas et quartam. Item habet notstein pro V gr. Facit XIX gr. et IX p. sol. Lorencz rin de VI gr. habet III quartas. Item claif de XV p. habet VII quartas. Item notstein pro V gr. Item quadrorum habet VIIJ ulnas. Facit XVI gr. et VIII p. sol. Petrll quadrorum habet VIII ulnas. Facit V gr. et IIII p. sol. Nech zims de X gr. habet IIIJ quartas et quadrorum XVII ulnas. Facit XX gr. (et) I p. sol. Hannuss wincelstein de XII gr. habet 1 ulnam. Item fiol de XX gr. habet II dritel. Item quadrorum habet XVI ulnas minus quartam. Facit XXX gr. sol. Benessawer fiol de XVI gr. habet J ulnam et II czol. Item claif de XV p. habet II) ulnas. Item quadrorum habet VIIIIJ ulnas. Facit XVIII gr. et X p. sol. Ungsalcz quadrorum habet VIIJ ulnas. Facit V gr. sol. Mertl habet quadrorum IIIIJ ulnas. Facit III gr. sol. Summa in hutta XI sexag. LIII gr. et IX p. Vectoribus lapidum de Zapp: Andree de Zelen(e)cz pro VIII cur. XLII gr. sol. Wrabczoni ibidem pro IIII cur. XXI gr. sol. Karolo ibidem pro II cur. XI gr. sol. Marconi de Praga pro XI cur. LXVI gr. sol. Henczlino de Praga pro VIII cur. XLI gr. sol. Johanni de Svepravicz 1) pro II cur. XIII gr. sol. Michaeli de Zelen(e)cz pro IIII cur. XXII gr. sol. Summa pro lapidibus III sexag. (et) XXV gr. Item pro lignis ad grustones pro pilario III sexag. minus III gr. sol. Item pro cilindriis III sexag. et XII gr. sol. Item pro circulis ad rotas tertie machine XXI gr. sol. Item pro pice ad canalia reformanda VII gr. sol. Item pro claviculis XXII gr. sol. Item pro smigma et sepo III gr. sol. Summa huius ebdom. XXXV sexag. XXXVI gr. et IX p. 1) Im Bezirke Karolinenthal.
316 26. Juli 1377. Bohdan rin de VI gr. habet IIII ulnas minus J quartam et quadrorum IX quartas. Facit XXIIII gr. (et) IX p. sol. Profet rin de VI gr. habet VII) quartas. Item quadrorum habet XV ulnas. Facit XXI gr. et III p. sol. Polner rin habet pro VI gr. et quadrorum habet XII ulnas. Facit XIIII gr. sol. Trepl rin habet pro VI gr. Item quadrorum habet XIII ulnas et quartam. Item habet notstein pro V gr. Facit XIX gr. et IX p. sol. Lorencz rin de VI gr. habet III quartas. Item claif de XV p. habet VII quartas. Item notstein pro V gr. Item quadrorum habet VIIJ ulnas. Facit XVI gr. et VIII p. sol. Petrll quadrorum habet VIII ulnas. Facit V gr. et IIII p. sol. Nech zims de X gr. habet IIIJ quartas et quadrorum XVII ulnas. Facit XX gr. (et) I p. sol. Hannuss wincelstein de XII gr. habet 1 ulnam. Item fiol de XX gr. habet II dritel. Item quadrorum habet XVI ulnas minus quartam. Facit XXX gr. sol. Benessawer fiol de XVI gr. habet J ulnam et II czol. Item claif de XV p. habet II) ulnas. Item quadrorum habet VIIIIJ ulnas. Facit XVIII gr. et X p. sol. Ungsalcz quadrorum habet VIIJ ulnas. Facit V gr. sol. Mertl habet quadrorum IIIIJ ulnas. Facit III gr. sol. Summa in hutta XI sexag. LIII gr. et IX p. Vectoribus lapidum de Zapp: Andree de Zelen(e)cz pro VIII cur. XLII gr. sol. Wrabczoni ibidem pro IIII cur. XXI gr. sol. Karolo ibidem pro II cur. XI gr. sol. Marconi de Praga pro XI cur. LXVI gr. sol. Henczlino de Praga pro VIII cur. XLI gr. sol. Johanni de Svepravicz 1) pro II cur. XIII gr. sol. Michaeli de Zelen(e)cz pro IIII cur. XXII gr. sol. Summa pro lapidibus III sexag. (et) XXV gr. Item pro lignis ad grustones pro pilario III sexag. minus III gr. sol. Item pro cilindriis III sexag. et XII gr. sol. Item pro circulis ad rotas tertie machine XXI gr. sol. Item pro pice ad canalia reformanda VII gr. sol. Item pro claviculis XXII gr. sol. Item pro smigma et sepo III gr. sol. Summa huius ebdom. XXXV sexag. XXXVI gr. et IX p. 1) Im Bezirke Karolinenthal.
Strana 317
2. Aug. 1377. 317 fol. 58. Dominica Xma Dum clamarem. [2. Aug.] Feria secunda inventio sancti Stephani martiris. Parleriis duobus XL gr. sol. Magistro LVI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Custodi rerum VI gr. sol. Famulis per ebdom. quolibet die LII famulos per I gr. Facit V sexag. et XII gr. sol. Carpentario XX gr. Sociis suis quatuor per XVIII gr. Facit XCII gr. sol. Fabro de acutione XXXIII gr. item de pikonibus XII gr. sol. Item X locatoribus per XX gr. Facit III sexag. et XX gr. sol. Item VII muratoribus per XVI gr. Facit CXII gr. sol. Item pro balneo eisdem V gr. sol. In hutta lapicide: Michel habet II winper per XII gr. et III per VIII gr. et VIum pro X gr. Facit LVIII gr. sol. Waczlaw habet I winper pro VIII gr. sol. Herman habet II winper per XII gr. et IIII winper per VIII gr. Facit LVI gr. sol. Warnhoffer habet cranczclaif pro XX gr. Item zims de X gr. habet I ulnam minus II czol. Item quadrorum habet VII ulnas. Facit XXXIII gr. et X p. sol. Jacub fiol de XX gr. habet I ulnam et quadrorum III ulnas cum quarta. Facit XXII gr. et II p. sol. Maisner habet claif pro XX gr. et notstein pro XJ gr. Facit XXX] gr. sol. Milhaus habet claif pro XVIII gr. Item notstein pro XI gr. et quadrorum III ulnas. Facit XXXI gr. sol. Wolgmut habet claif pro XX gr. item notstein pro XII gr. Facit XXXII gr. sol. Henrich fiol de XX gr. habet IIJ quartas. Item fiol de XVIII gr. habet III quartas. Item quadrorum habet IIJ ulnas. Facit XXVII gr. et VIII p. sol. Heninkein habet claif pro XX gr. Item notstein pro XII gr. Item fiol de XVIII gr. habet III quartas. Item quadrorum habet II ulnas. Facit XLV gr. et X p. sol. Benessawer fiol de XX gr. habet IIII dritel minus czol et zims de X gr. habet IIIJ quartas. Facit XXXIIIIJ gr. (sol.) Dresdin fiol de XX gr. habet IIII quartas. Item zims de X gr. habet I ulnam et quadrorum habet VIII ulnas. Facit XXX gr. et II p. sol.
2. Aug. 1377. 317 fol. 58. Dominica Xma Dum clamarem. [2. Aug.] Feria secunda inventio sancti Stephani martiris. Parleriis duobus XL gr. sol. Magistro LVI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Custodi rerum VI gr. sol. Famulis per ebdom. quolibet die LII famulos per I gr. Facit V sexag. et XII gr. sol. Carpentario XX gr. Sociis suis quatuor per XVIII gr. Facit XCII gr. sol. Fabro de acutione XXXIII gr. item de pikonibus XII gr. sol. Item X locatoribus per XX gr. Facit III sexag. et XX gr. sol. Item VII muratoribus per XVI gr. Facit CXII gr. sol. Item pro balneo eisdem V gr. sol. In hutta lapicide: Michel habet II winper per XII gr. et III per VIII gr. et VIum pro X gr. Facit LVIII gr. sol. Waczlaw habet I winper pro VIII gr. sol. Herman habet II winper per XII gr. et IIII winper per VIII gr. Facit LVI gr. sol. Warnhoffer habet cranczclaif pro XX gr. Item zims de X gr. habet I ulnam minus II czol. Item quadrorum habet VII ulnas. Facit XXXIII gr. et X p. sol. Jacub fiol de XX gr. habet I ulnam et quadrorum III ulnas cum quarta. Facit XXII gr. et II p. sol. Maisner habet claif pro XX gr. et notstein pro XJ gr. Facit XXX] gr. sol. Milhaus habet claif pro XVIII gr. Item notstein pro XI gr. et quadrorum III ulnas. Facit XXXI gr. sol. Wolgmut habet claif pro XX gr. item notstein pro XII gr. Facit XXXII gr. sol. Henrich fiol de XX gr. habet IIJ quartas. Item fiol de XVIII gr. habet III quartas. Item quadrorum habet IIJ ulnas. Facit XXVII gr. et VIII p. sol. Heninkein habet claif pro XX gr. Item notstein pro XII gr. Item fiol de XVIII gr. habet III quartas. Item quadrorum habet II ulnas. Facit XLV gr. et X p. sol. Benessawer fiol de XX gr. habet IIII dritel minus czol et zims de X gr. habet IIIJ quartas. Facit XXXIIIIJ gr. (sol.) Dresdin fiol de XX gr. habet IIII quartas. Item zims de X gr. habet I ulnam et quadrorum habet VIII ulnas. Facit XXX gr. et II p. sol.
Strana 318
318 2. Aug. 1377. Sternberger fiol de XX gr. habet IIJ quartas. Item rin habet pro VI gr. et quadrorum habet XI ulnas minus quartam. Facit XXV gr. et VIII p. sol. Jakess fiol de XX gr. habet V quartas. Item rin de VI gr. habet III) quartas. Item claif de XV p. habet II ulnas. Item quadrorum habet VIII ulnas minus quartam. Facit XXXVII gr. et II p. sol. Ungarus fiol de XX gr. habet II dritel. Item fiol de XVIII gr. habet III quartas. Item quadrorum habet IIJ ulnas. Facit XXVIIII gr. sol. Wilhelm fiol de XX gr. habet II dritel. Item fiol de XVIII gr. habet III quartas. Item quadrorum habet IX ulnas. Facit XXXII gr. et X p. sol. Polener claif de XV p. habet V ulnas. Item rin de VI gr. habet I ulnam minus II czol. Item quadrorum habet VIIIII ulnas. Facit XVII gr. et X p. sol. Trepl claif de XV p. habet IIII ulnas. Item rin de VI gr. habet IIIJ quartas. Item quadrorum habet VII ulnas minus quartam. Item habet duos dies pro V gr. Facit XX gr. sol. Profet quadrorum habet XIIIIJ ulnas. Item rin de VI gr. habet II ulnas. Item claif de XV p. habet VIIII quartas. Facit XXIIII gr. et IIII p. sol. Bohdan rin de VI gr. habet IIII ulnas minus 1 dritel. Item quadrorum habet V ulnas et quartam. Facit XXVIJ gr. sol. Hannuss rin de VI gr. habet III quartas. Item quadrorum habet XVI ulnas; item notstein pro XI gr. Item claif de XV p. habet I1 ulnas. Facit XXVIII gr. sol. Ungsalcz quadrorum habet XIJ ulnas. Facit VII gr. et IIII p. sol. Petrll quadrorum habet VIII ulnas et quartam. Facit VJ gr. sol. Waczlaw quadrorum habet XVII ulnas minus quartam. Item habet notstein pro VIII gr. Item zims de X gr. habet III quartas et II czol. Facit XXVIIJ gr. sol. Mertll habet quadrorum III ulnas pro II gr. sol. Summa in hutta XI sexag, et XXXIII gr. Vectoribus lapidum de Zapp: Miconi de Zelen(e)cz pro XV cur. XCVII gr. sol. Karolo ibidem pro VI cur. XXX gr. sol. Wrabczoni ibidem pro V cur. XXI gr. sol. Marconi de Praga pro X cur. LXVII gr. sol. Henczlino de Praga pro VIII cur. XLIIII gr. sol. Summa pro lapidibus IIII sexag. et XIX gr. Summa huius ebdom. XXX sexag. et XXIII gr.
318 2. Aug. 1377. Sternberger fiol de XX gr. habet IIJ quartas. Item rin habet pro VI gr. et quadrorum habet XI ulnas minus quartam. Facit XXV gr. et VIII p. sol. Jakess fiol de XX gr. habet V quartas. Item rin de VI gr. habet III) quartas. Item claif de XV p. habet II ulnas. Item quadrorum habet VIII ulnas minus quartam. Facit XXXVII gr. et II p. sol. Ungarus fiol de XX gr. habet II dritel. Item fiol de XVIII gr. habet III quartas. Item quadrorum habet IIJ ulnas. Facit XXVIIII gr. sol. Wilhelm fiol de XX gr. habet II dritel. Item fiol de XVIII gr. habet III quartas. Item quadrorum habet IX ulnas. Facit XXXII gr. et X p. sol. Polener claif de XV p. habet V ulnas. Item rin de VI gr. habet I ulnam minus II czol. Item quadrorum habet VIIIII ulnas. Facit XVII gr. et X p. sol. Trepl claif de XV p. habet IIII ulnas. Item rin de VI gr. habet IIIJ quartas. Item quadrorum habet VII ulnas minus quartam. Item habet duos dies pro V gr. Facit XX gr. sol. Profet quadrorum habet XIIIIJ ulnas. Item rin de VI gr. habet II ulnas. Item claif de XV p. habet VIIII quartas. Facit XXIIII gr. et IIII p. sol. Bohdan rin de VI gr. habet IIII ulnas minus 1 dritel. Item quadrorum habet V ulnas et quartam. Facit XXVIJ gr. sol. Hannuss rin de VI gr. habet III quartas. Item quadrorum habet XVI ulnas; item notstein pro XI gr. Item claif de XV p. habet I1 ulnas. Facit XXVIII gr. sol. Ungsalcz quadrorum habet XIJ ulnas. Facit VII gr. et IIII p. sol. Petrll quadrorum habet VIII ulnas et quartam. Facit VJ gr. sol. Waczlaw quadrorum habet XVII ulnas minus quartam. Item habet notstein pro VIII gr. Item zims de X gr. habet III quartas et II czol. Facit XXVIIJ gr. sol. Mertll habet quadrorum III ulnas pro II gr. sol. Summa in hutta XI sexag, et XXXIII gr. Vectoribus lapidum de Zapp: Miconi de Zelen(e)cz pro XV cur. XCVII gr. sol. Karolo ibidem pro VI cur. XXX gr. sol. Wrabczoni ibidem pro V cur. XXI gr. sol. Marconi de Praga pro X cur. LXVII gr. sol. Henczlino de Praga pro VIII cur. XLIIII gr. sol. Summa pro lapidibus IIII sexag. et XIX gr. Summa huius ebdom. XXX sexag. et XXIII gr.
Strana 319
9. Aug. 1377. 319 Anno domini MCCCLXXVII°. Dominica XIa Deus in loco, [9. Aug.] Feria secunda Laurentii et sabbato Assumptio. fol. 58°. Magistro LVI gr. sol. Parleriis duobus XL gr. sol. Custodi rerum VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. IIII sexag. gr. Singulis diebus LII fuerunt per I gr. sol. Carpentario XX gr. Sociis duobus per XII gr. Facit XLIIII gr. sol. Fabro de acutione XXXVI gr. item de LX sinon. per XV p. Facit LXXV gr. sol. Item X locatoribus cuilibet per XVI gr. Facit II sexag. et XL gr. sol. Item VIItem muratoribus unicuique per XII gr. Facit LXXXIIII gr. sol. In hutta lapicide: Waczlaw habet I winper pro XII gr. et alios III winper per X gr. Facit XLII gr. sol. Herman habet III winper per VIII gr. Facit XXIIII gr. sol. Milhaus fiol de XX gr. habet III quartas minus czol. Facit XIIII gr. et II p. sol. Warnhoffer pasment de II gr. habet III ulnas minus quartam. Facit VJ gr. sol. Benessawer pasment de II gr. habet III ulnas et quadrorum habet IX quartas. Facit VIIJ gr. sol. Hennikein habet cranczclaif pro XIII gr. Item claif de XV p. habet VII quartas. Item quadrorum habet IIII ulnas et quartam. Facit XVIII gr. sol. Polener claif de XV p. habet IIII ulnas et quadrorum habet VJ ulnas. Facit VIII gr. (et) VIII p. (sol.) Trepl claif habet IIII ulnas et quartam. Item quadrorum habet VIII ulnas minus quartam. Facit XJ gr. sol. Jakess claif habet VII ulnas et quartam et quadrorum habet VIIJ ulnas. Facit XIIII gr. sol. Petrll quadrorum habet VI ulnas. Facit IIII gr. sol. Ungsalcz quadrorum habet VIIIJ ulnas. Facit V gr. et VIII p. sol. Maysner habet notstein pro VII3 gr. Item quadrorum habet VII ulnas et quartam. Facit XIIJ gr. sol. Waczlaw habet lapidem pro VIIJ gr. item quadrorum XJ ulnas. Facit XIIIIJ gr. sol. Profet quadrorum habet XVI ulnas minus quartam. Facit XJ gr. sol. Bohdan quadrorum habet XIIIIJ ulnas. Facit IX gr. et VIII p. sol. Wilhelm habet maius claif pro XX gr. sol.
9. Aug. 1377. 319 Anno domini MCCCLXXVII°. Dominica XIa Deus in loco, [9. Aug.] Feria secunda Laurentii et sabbato Assumptio. fol. 58°. Magistro LVI gr. sol. Parleriis duobus XL gr. sol. Custodi rerum VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. IIII sexag. gr. Singulis diebus LII fuerunt per I gr. sol. Carpentario XX gr. Sociis duobus per XII gr. Facit XLIIII gr. sol. Fabro de acutione XXXVI gr. item de LX sinon. per XV p. Facit LXXV gr. sol. Item X locatoribus cuilibet per XVI gr. Facit II sexag. et XL gr. sol. Item VIItem muratoribus unicuique per XII gr. Facit LXXXIIII gr. sol. In hutta lapicide: Waczlaw habet I winper pro XII gr. et alios III winper per X gr. Facit XLII gr. sol. Herman habet III winper per VIII gr. Facit XXIIII gr. sol. Milhaus fiol de XX gr. habet III quartas minus czol. Facit XIIII gr. et II p. sol. Warnhoffer pasment de II gr. habet III ulnas minus quartam. Facit VJ gr. sol. Benessawer pasment de II gr. habet III ulnas et quadrorum habet IX quartas. Facit VIIJ gr. sol. Hennikein habet cranczclaif pro XIII gr. Item claif de XV p. habet VII quartas. Item quadrorum habet IIII ulnas et quartam. Facit XVIII gr. sol. Polener claif de XV p. habet IIII ulnas et quadrorum habet VJ ulnas. Facit VIII gr. (et) VIII p. (sol.) Trepl claif habet IIII ulnas et quartam. Item quadrorum habet VIII ulnas minus quartam. Facit XJ gr. sol. Jakess claif habet VII ulnas et quartam et quadrorum habet VIIJ ulnas. Facit XIIII gr. sol. Petrll quadrorum habet VI ulnas. Facit IIII gr. sol. Ungsalcz quadrorum habet VIIIJ ulnas. Facit V gr. et VIII p. sol. Maysner habet notstein pro VII3 gr. Item quadrorum habet VII ulnas et quartam. Facit XIIJ gr. sol. Waczlaw habet lapidem pro VIIJ gr. item quadrorum XJ ulnas. Facit XIIIIJ gr. sol. Profet quadrorum habet XVI ulnas minus quartam. Facit XJ gr. sol. Bohdan quadrorum habet XIIIIJ ulnas. Facit IX gr. et VIII p. sol. Wilhelm habet maius claif pro XX gr. sol.
Strana 320
320 9.—16. Aug. 1377. Ungarus habet notstein pro X gr. et quadrorum habet VI ulnas et quartam. Facit XIIII gr. (et) II p. (sol.) Frum quadrorum habet II ulnas pro XVI p. sol. Dresdin quadrorum habet X ulnas. Facit VI gr. et VIII p. sol. Henrich habet notstein pro V gr. sol. Sternberger quadrorum habet VIII ulnas. Facit V gr. et IIII p. sol. Wolgmut habet notstein pro X gr. sol. Hannuss habet duos notstein pro XIX gr. sol. Summa in hutta IIII sexag, et XLIIJ gr. Vectoribus lapidum de Zapp: Andree de Zelen(e)cz pro V cur. XXIIII gr. sol. Karolo de Tussen pro V cur. XXVI gr. sol. Blahuconi de Praga pro II cur. XII gr. sol. Johanni de Svemislicz pro VII cur. XXXV gr. sol. Marconi de Praga pro V cur. XXX gr. (sol.) Facit II sexag. et VII gr. Kucliconi vectori de XXIIII sportis arene per XX p. Facit XL gr. Item de XXXVI curr. krzemenicz per IX p. Facit XXVIIJ gr. Item de VI corbis cementi per II gr. Facit XII gr. Item de IX vasis aque IX gr. Item de XV vecturis lignorum ab aqua ad Castra per IJ gr. Facit XXIIJ gr. Summa CXI gr. sol. Item pro cilindriis II sexag. minus V gr. sol. Item pincherio pro calfassiis V gr. sol. Item pro carbonibus IIII gr. sol. Summa huius ebdom. XXII sexag. XXXVIIII gr. et VI p. fol. 59. Dominica XIIma Deus in adiutorium. [16. Aug.] Magistro LVI gr. sol. Parleriis duobus XL gr. sol. Custodi rerum VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. quolibet die LII. Facit V sexag. et XII gr. sol. Carpentario XX gr. Sociis suis duobus per XVIII gr. Facit LVI gr. sol. Fabro de acutione XXXVI gr. et de quatuor synon. V gr. sol. Item decem locatoribus unicuique per XX gr. Facit III sexag. et XX gr. sol. Item VIItem muratoribus per XVI gr. Facit CXII gr. sol. In hutta lapicide: Waczlaw cum fratre habet III winper pro XXX gr. sol. Warnhoffer habet fioldach pro XXXVIII gr. sol.
320 9.—16. Aug. 1377. Ungarus habet notstein pro X gr. et quadrorum habet VI ulnas et quartam. Facit XIIII gr. (et) II p. (sol.) Frum quadrorum habet II ulnas pro XVI p. sol. Dresdin quadrorum habet X ulnas. Facit VI gr. et VIII p. sol. Henrich habet notstein pro V gr. sol. Sternberger quadrorum habet VIII ulnas. Facit V gr. et IIII p. sol. Wolgmut habet notstein pro X gr. sol. Hannuss habet duos notstein pro XIX gr. sol. Summa in hutta IIII sexag, et XLIIJ gr. Vectoribus lapidum de Zapp: Andree de Zelen(e)cz pro V cur. XXIIII gr. sol. Karolo de Tussen pro V cur. XXVI gr. sol. Blahuconi de Praga pro II cur. XII gr. sol. Johanni de Svemislicz pro VII cur. XXXV gr. sol. Marconi de Praga pro V cur. XXX gr. (sol.) Facit II sexag. et VII gr. Kucliconi vectori de XXIIII sportis arene per XX p. Facit XL gr. Item de XXXVI curr. krzemenicz per IX p. Facit XXVIIJ gr. Item de VI corbis cementi per II gr. Facit XII gr. Item de IX vasis aque IX gr. Item de XV vecturis lignorum ab aqua ad Castra per IJ gr. Facit XXIIJ gr. Summa CXI gr. sol. Item pro cilindriis II sexag. minus V gr. sol. Item pincherio pro calfassiis V gr. sol. Item pro carbonibus IIII gr. sol. Summa huius ebdom. XXII sexag. XXXVIIII gr. et VI p. fol. 59. Dominica XIIma Deus in adiutorium. [16. Aug.] Magistro LVI gr. sol. Parleriis duobus XL gr. sol. Custodi rerum VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. quolibet die LII. Facit V sexag. et XII gr. sol. Carpentario XX gr. Sociis suis duobus per XVIII gr. Facit LVI gr. sol. Fabro de acutione XXXVI gr. et de quatuor synon. V gr. sol. Item decem locatoribus unicuique per XX gr. Facit III sexag. et XX gr. sol. Item VIItem muratoribus per XVI gr. Facit CXII gr. sol. In hutta lapicide: Waczlaw cum fratre habet III winper pro XXX gr. sol. Warnhoffer habet fioldach pro XXXVIII gr. sol.
Strana 321
16. Aug. 1377. 321 Jacub habet fioldach pro XL gr. sol. Neuhaus habet sicht cranczsturcz pro LX gr. sol. Maysner habet fioldach pro XL gr. Item fiol de XX gr. habet II dritel. Facit LIII gr. et IIII p. sol. Mi(l)haus habet fioldach pro XL gr. Item fiol de XX gr. habet II dritell. Item habet II claif pro II gr. Facit LV gr. et IIII p. sol. Henrich habet fioldach pro XXXVIII gr. sol. Hannuss fiol de XX gr. habet IIJ quartas. Item claif de XV p. habet III ulnas minus quartam. Item quadrorum habet VI ulnas et quartam. Item habet notstein pro IIIIJ gr. Facit XXIIII gr. et VIII p. sol. Benessawer fiol de XVIII gr. habet J ulnam et II czol. Item pasment de II gr. habet IIII ulnas. Item claif de XV p. habet V ulnas et quartam. Facit XXV gr. sol. Dresdin fiol de XX gr. habet V quartas et I czol. Item habet notstein pro III gr. Item claif de XV p. habet III ulnas et quartam. Facit XXXIII gr. et IIII p. sol. Wilhelm habet cranczsturcz pro LX gr. Item habet quadrorum VI ulnas. Facit LXIIII gr. sol. Ungarus fiol de XX gr. habet IIJ quartas. Item pasment de II gr. habet V ulnas. Facit XXII J gr. sol. Czopp fiol de XX gr. habet II dritel et I czol. Item habet notstein pro IIJ gr. Item claif de XV p. habet IIIJ ulnas. Item quadrorum habet II ulnas. Facit XXII gr. et II p. sol. Waczlaw habet sturcz pro XXVI gr. et quadrorum habet VIII ulnas. Facit XXXI gr. et IIII p. sol. Jakess fiol de XX gr. habet V quartas. Facit XXV gr. sol. Petrll quadrorum habet X ulnas. Facit VI gr. et VIII p. sol. Ungsalcz quadrorum habet XII ulnas. Facit VIII gr. sol. Heninkein fiol de XX gr. habet IIJ quartas. Item habet notstein pro III gr. Item claif de XV p. habet V ulnas minus quartam. Facit XXIJ gr. sol. Trepl habet notstein pro I1 gr. Item claif de XV p. habet II J ulnas. Item quadrorum habet VI ulnas. Facit VIII gr. et VIII p. sol. Sternberger habet quadrorum V ulnas minus quartam. Facit III gr. et II p. sol. Polener claif de XV p. habet II ulnas et quadrorum VII ulnas minus quartam. Facit VII gr. sol. Profet claif habet IIJ ulnas et quadrorum V ulnas. Facit VI gr. et VII p. sol. Bohdan claif habet IIJ ulnas et quadrorum IX ulnas. Facit IX gr. et III p. sol. Hensel claif habet IIIJ ulnas et quadrorum VI ulnas. Facit IX gr. sol. Neuwirth, Wochenrechnungen. 21
16. Aug. 1377. 321 Jacub habet fioldach pro XL gr. sol. Neuhaus habet sicht cranczsturcz pro LX gr. sol. Maysner habet fioldach pro XL gr. Item fiol de XX gr. habet II dritel. Facit LIII gr. et IIII p. sol. Mi(l)haus habet fioldach pro XL gr. Item fiol de XX gr. habet II dritell. Item habet II claif pro II gr. Facit LV gr. et IIII p. sol. Henrich habet fioldach pro XXXVIII gr. sol. Hannuss fiol de XX gr. habet IIJ quartas. Item claif de XV p. habet III ulnas minus quartam. Item quadrorum habet VI ulnas et quartam. Item habet notstein pro IIIIJ gr. Facit XXIIII gr. et VIII p. sol. Benessawer fiol de XVIII gr. habet J ulnam et II czol. Item pasment de II gr. habet IIII ulnas. Item claif de XV p. habet V ulnas et quartam. Facit XXV gr. sol. Dresdin fiol de XX gr. habet V quartas et I czol. Item habet notstein pro III gr. Item claif de XV p. habet III ulnas et quartam. Facit XXXIII gr. et IIII p. sol. Wilhelm habet cranczsturcz pro LX gr. Item habet quadrorum VI ulnas. Facit LXIIII gr. sol. Ungarus fiol de XX gr. habet IIJ quartas. Item pasment de II gr. habet V ulnas. Facit XXII J gr. sol. Czopp fiol de XX gr. habet II dritel et I czol. Item habet notstein pro IIJ gr. Item claif de XV p. habet IIIJ ulnas. Item quadrorum habet II ulnas. Facit XXII gr. et II p. sol. Waczlaw habet sturcz pro XXVI gr. et quadrorum habet VIII ulnas. Facit XXXI gr. et IIII p. sol. Jakess fiol de XX gr. habet V quartas. Facit XXV gr. sol. Petrll quadrorum habet X ulnas. Facit VI gr. et VIII p. sol. Ungsalcz quadrorum habet XII ulnas. Facit VIII gr. sol. Heninkein fiol de XX gr. habet IIJ quartas. Item habet notstein pro III gr. Item claif de XV p. habet V ulnas minus quartam. Facit XXIJ gr. sol. Trepl habet notstein pro I1 gr. Item claif de XV p. habet II J ulnas. Item quadrorum habet VI ulnas. Facit VIII gr. et VIII p. sol. Sternberger habet quadrorum V ulnas minus quartam. Facit III gr. et II p. sol. Polener claif de XV p. habet II ulnas et quadrorum VII ulnas minus quartam. Facit VII gr. sol. Profet claif habet IIJ ulnas et quadrorum V ulnas. Facit VI gr. et VII p. sol. Bohdan claif habet IIJ ulnas et quadrorum IX ulnas. Facit IX gr. et III p. sol. Hensel claif habet IIIJ ulnas et quadrorum VI ulnas. Facit IX gr. sol. Neuwirth, Wochenrechnungen. 21
Strana 322
322 23. Aug. 1377. Jurgen claif habet II ulnas et quadrorum VI ulnas. Facit VIJ gr. sol. Wolgmut habet notstein pro II gr. sol. Summa in hutta X sexag. LI gr. et III p. Vectoribus lapidum de Zapp: Miconi de Zelen(e)cz pro IX cur. LIII gr. sol. Pesconi ibidem pro IIII cur. XX gr. sol. Marconi de Praga pro XI cur. LXII gr. sol. Summa pro lapidibus IX fertones. Item Marcoldo pro lignis ad grustones XVII gr. sol. Summa huius ebdom. XXVII sexag. X gr. et III p. fol. 59'. Dominica XIIIa Respice. [23. Aug.] Feria secunda festum sancti Bartholomei apostoli. Magistro LVI gr. sol. Parleriis duobus XL gr. sol. Custodi rerum VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. IIJ sexag. et VII gr. sol. Carpentario XX gr. Item tribus sociis suis per XV gr. Facit LXV gr. sol. Fabro de acutione XXX gr. item de XII sinon. XV gr. sol. Item octo locatoribus cuilibet per XVIII gr. Facit II sexag. et XXIIII gr. sol. Item quinque muratoribus cuilibet per XIIII gr. Facit LXX gr. sol. In hutta lapicide: Herman habet IX winper per VIII gr. Item habet II plum per X gr. Item habet notstein pro IJ gr. Facit CIII J gr. sol. Michel habet XVII winper per VIII gr. Item habet II per XII gr. Item habet I pro X gr. et alium pro IIII gr. Item habet fostell pro III gr. Facit III sexag. minus III gr. sol. Waczlaw habet III winper per VIII gr. Facit XXIIII gr. sol. Warnhoffer habet fioldach pro XLII gr. sol. Henrich habet fioldach pro XLII gr. sol. Dresdin habet fioldach pro XXXVI gr. sol. Mertl habet quatuor knofel per III gr. Facit XII gr. sol. Sternberger fiol de XVIII gr. habet III quartas. Item habet notstein pro II gr. Item quadrorum habet XI ulnas et quartam. Facit XXIII gr. sol. Benessawer fiol de XVIII gr. habet mediam ulnam et czol. Item quadrorum habet XIII ulnas et quartam. Facit XVIII gr. et VII p. sol. Ungarus driangl de XXVIII gr. habet III quartas. Item pasment de II gr. habet IX quartas. Item quadrorum habet IIIJ ulnas. Facit XXVII gr. et X p. sol.
322 23. Aug. 1377. Jurgen claif habet II ulnas et quadrorum VI ulnas. Facit VIJ gr. sol. Wolgmut habet notstein pro II gr. sol. Summa in hutta X sexag. LI gr. et III p. Vectoribus lapidum de Zapp: Miconi de Zelen(e)cz pro IX cur. LIII gr. sol. Pesconi ibidem pro IIII cur. XX gr. sol. Marconi de Praga pro XI cur. LXII gr. sol. Summa pro lapidibus IX fertones. Item Marcoldo pro lignis ad grustones XVII gr. sol. Summa huius ebdom. XXVII sexag. X gr. et III p. fol. 59'. Dominica XIIIa Respice. [23. Aug.] Feria secunda festum sancti Bartholomei apostoli. Magistro LVI gr. sol. Parleriis duobus XL gr. sol. Custodi rerum VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. IIJ sexag. et VII gr. sol. Carpentario XX gr. Item tribus sociis suis per XV gr. Facit LXV gr. sol. Fabro de acutione XXX gr. item de XII sinon. XV gr. sol. Item octo locatoribus cuilibet per XVIII gr. Facit II sexag. et XXIIII gr. sol. Item quinque muratoribus cuilibet per XIIII gr. Facit LXX gr. sol. In hutta lapicide: Herman habet IX winper per VIII gr. Item habet II plum per X gr. Item habet notstein pro IJ gr. Facit CIII J gr. sol. Michel habet XVII winper per VIII gr. Item habet II per XII gr. Item habet I pro X gr. et alium pro IIII gr. Item habet fostell pro III gr. Facit III sexag. minus III gr. sol. Waczlaw habet III winper per VIII gr. Facit XXIIII gr. sol. Warnhoffer habet fioldach pro XLII gr. sol. Henrich habet fioldach pro XLII gr. sol. Dresdin habet fioldach pro XXXVI gr. sol. Mertl habet quatuor knofel per III gr. Facit XII gr. sol. Sternberger fiol de XVIII gr. habet III quartas. Item habet notstein pro II gr. Item quadrorum habet XI ulnas et quartam. Facit XXIII gr. sol. Benessawer fiol de XVIII gr. habet mediam ulnam et czol. Item quadrorum habet XIII ulnas et quartam. Facit XVIII gr. et VII p. sol. Ungarus driangl de XXVIII gr. habet III quartas. Item pasment de II gr. habet IX quartas. Item quadrorum habet IIIJ ulnas. Facit XXVII gr. et X p. sol.
Strana 323
23.—30. Aug. 1377. 323 Wolgmut fiol de XX gr. habet IIJ quartas. Item habet claif pro II gr. Item habet lapidem pro XX gr. Item pasment de II gr. habet VIIIJ quartas. Item torwanger de VI gr. habet J ulnam. Item quadrorum habet XIIJ ulnas. Item habet duos dies pro VI gr. Facit LVI gr. et IIII p. sol. Heninkein quadrorum habet XVIII ulnas. Facit XII gr. sol. Ungsalcz quadrorum habet VII ulnas. Facit IIII gr. et VIII p. sol. Petril quadrorum habet VIII ulnas minus quartam. Facit V gr. et II p. sol. Bohdan pasment de II gr. habet VIJ quartas et quadrorum habet XVI ulnas. Facit XIIII gr. sol. Neuhaus pasment de II gr. habet III ulnas minus quartam et quadrorum XVI ulnas. Facit XVIJ gr. sol. Czopp pasment de II gr. habet IIJ ulnas. Item fiol pro XII gr. et quadrorum habet VIIIIJ ulnas. Facit XXIIII gr. et IIII p. sol. Jakess habet fioldach pro XXX gr. sol. Milhaus habet fioldach pro XII gr. et quadrorum XVJ ulnas. Facit XXII gr. et IIII p. sol. Wilhelm habet fioldach pro XXII gr. sol. Sachss habet fioldach pro XV gr. sol. Summa in hutta XII sexag. VIII gr. et IIII p. Vectoribus lapidum de Zapp: Andree de Zelen(e)cz pro II cur. X gr. sol. Miconi ibidem pro V cur. XXVIII gr. sol. Pesconi ibidem pro VI cur. XXXI gr. sol. Marconi de Praga pro IX cur. LVII gr. sol. Mathie de Praga pro IIII cur. XXIIII gr. sol. Summa pro lapidibus IIJ sexag. (et) IIII gr. Item pro carbonibus XV gr. sol. Item Tomczoni pro duabus corbis cementi de vectura VI gr. sol. Summa huius ebdom. XXIIII sexag. L gr. et IIII p. Nota. Anno domini MCCCLXXVIIo. fol. 60. Dominica XIIII Protector noster. Ipso die festum s. Felicis et Adaucti. [30. Aug.] Magistro LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Custodi rerum VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. II sexag. et IIII gr. sol. Carpentario XX gr. Item duobus sociis per XVIII gr. Facit LVI gr. sol. Fabro de acutione XV gr. Item de VIII sinon. X gr. sol. Item quatuor locatoribus per XX gr. Facit LXXX gr. sol. 21*
23.—30. Aug. 1377. 323 Wolgmut fiol de XX gr. habet IIJ quartas. Item habet claif pro II gr. Item habet lapidem pro XX gr. Item pasment de II gr. habet VIIIJ quartas. Item torwanger de VI gr. habet J ulnam. Item quadrorum habet XIIJ ulnas. Item habet duos dies pro VI gr. Facit LVI gr. et IIII p. sol. Heninkein quadrorum habet XVIII ulnas. Facit XII gr. sol. Ungsalcz quadrorum habet VII ulnas. Facit IIII gr. et VIII p. sol. Petril quadrorum habet VIII ulnas minus quartam. Facit V gr. et II p. sol. Bohdan pasment de II gr. habet VIJ quartas et quadrorum habet XVI ulnas. Facit XIIII gr. sol. Neuhaus pasment de II gr. habet III ulnas minus quartam et quadrorum XVI ulnas. Facit XVIJ gr. sol. Czopp pasment de II gr. habet IIJ ulnas. Item fiol pro XII gr. et quadrorum habet VIIIIJ ulnas. Facit XXIIII gr. et IIII p. sol. Jakess habet fioldach pro XXX gr. sol. Milhaus habet fioldach pro XII gr. et quadrorum XVJ ulnas. Facit XXII gr. et IIII p. sol. Wilhelm habet fioldach pro XXII gr. sol. Sachss habet fioldach pro XV gr. sol. Summa in hutta XII sexag. VIII gr. et IIII p. Vectoribus lapidum de Zapp: Andree de Zelen(e)cz pro II cur. X gr. sol. Miconi ibidem pro V cur. XXVIII gr. sol. Pesconi ibidem pro VI cur. XXXI gr. sol. Marconi de Praga pro IX cur. LVII gr. sol. Mathie de Praga pro IIII cur. XXIIII gr. sol. Summa pro lapidibus IIJ sexag. (et) IIII gr. Item pro carbonibus XV gr. sol. Item Tomczoni pro duabus corbis cementi de vectura VI gr. sol. Summa huius ebdom. XXIIII sexag. L gr. et IIII p. Nota. Anno domini MCCCLXXVIIo. fol. 60. Dominica XIIII Protector noster. Ipso die festum s. Felicis et Adaucti. [30. Aug.] Magistro LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Custodi rerum VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. II sexag. et IIII gr. sol. Carpentario XX gr. Item duobus sociis per XVIII gr. Facit LVI gr. sol. Fabro de acutione XV gr. Item de VIII sinon. X gr. sol. Item quatuor locatoribus per XX gr. Facit LXXX gr. sol. 21*
Strana 324
324 30. Aug. 1377. Item tribus muratoribus per XVI gr. Facit XLVIII gr. sol. Item pro balneo eisdem IIII gr. sol. In hutta lapicide: Michel habet V winper per X gr. Facit L gr. sol. Wilhelm et Waczlaw habent IIII winper per X gr. item III winper per VIII gr. Item habet I winper pro IIII gr. Facit LXVIII gr. sol. Henrich habet II plum per X gr. Facit XX gr. sol. Herman habet VII winper per X gr. Facit LXX gr. sol. Warnhoffer habet II plum per X gr. et pistein pro XVI gr. Facit XXXVI gr. sol. Dresdin habet winper pro X gr. et quadrorum IIII ulnas minus quartam. Facit XIIJ gr. sol. Mertl fostell de II gr. habet VIIJ quartas. Facit IIIJ gr. sol. Wierczpurger habet notstein pro VIII gr. sol. Sternberger quadrorum habet XXII ulnas. Facit XIIII gr. et VIII p. sol. Bohdan quadrorum habet XXVIII ulnas. Facit XVIII gr. et VIII p. sol. Ungarus quadrorum habet XXIJ ulnas. Facit XIIII gr. et IIII p. sol. Petrll quadrorum habet V ulnas. Facit III gr. et IIII p. sol. Ungsalcz quadrorum habet XIII ulnas minus quartam. Facit VIII J gr. sol. Heninkein quadrorum habet VIII ulnas. Facit V gr. et IIII p. sol. Wilhelm quadrorum habet VIII ulnas. Facit V gr. et IIII p. sol. Summa in hutta V sexag. XXXVIII gr. et II p. Nota. Item pro claviculis XI gr. sol. Item Genconi lapicide pro XL (cur.?) krzemenicz per IX p. Facit XXX gr. sol. Item Kucliconi pro X vecturis krzemenicz per IX p. Facit VIIJ gr. Item eidem de V corbis cementi X gr. Item de I vase aque I gr. Summa XVIIIJ gr. sol. Nota. Nota: de mandato domini Imperatoris feci sepulchrum domino Ottakaro primo regi Boemie et solvi magistro Petro XV sexag. gr. Item de mandato domini Imperatoris procuravi sepulchrum domine Guthe regine Boemie ad pedes sepulcrorum principum et solvi magistro Tilmanno pro lapide marmoreo III sexag. gr. Item famulis et aliis laborantibus eiusdem sepulchri XXX gr. sol. Summa huius ebdom, inclusis sepulchris XXXII sexag. X gr. et VIII p.
324 30. Aug. 1377. Item tribus muratoribus per XVI gr. Facit XLVIII gr. sol. Item pro balneo eisdem IIII gr. sol. In hutta lapicide: Michel habet V winper per X gr. Facit L gr. sol. Wilhelm et Waczlaw habent IIII winper per X gr. item III winper per VIII gr. Item habet I winper pro IIII gr. Facit LXVIII gr. sol. Henrich habet II plum per X gr. Facit XX gr. sol. Herman habet VII winper per X gr. Facit LXX gr. sol. Warnhoffer habet II plum per X gr. et pistein pro XVI gr. Facit XXXVI gr. sol. Dresdin habet winper pro X gr. et quadrorum IIII ulnas minus quartam. Facit XIIJ gr. sol. Mertl fostell de II gr. habet VIIJ quartas. Facit IIIJ gr. sol. Wierczpurger habet notstein pro VIII gr. sol. Sternberger quadrorum habet XXII ulnas. Facit XIIII gr. et VIII p. sol. Bohdan quadrorum habet XXVIII ulnas. Facit XVIII gr. et VIII p. sol. Ungarus quadrorum habet XXIJ ulnas. Facit XIIII gr. et IIII p. sol. Petrll quadrorum habet V ulnas. Facit III gr. et IIII p. sol. Ungsalcz quadrorum habet XIII ulnas minus quartam. Facit VIII J gr. sol. Heninkein quadrorum habet VIII ulnas. Facit V gr. et IIII p. sol. Wilhelm quadrorum habet VIII ulnas. Facit V gr. et IIII p. sol. Summa in hutta V sexag. XXXVIII gr. et II p. Nota. Item pro claviculis XI gr. sol. Item Genconi lapicide pro XL (cur.?) krzemenicz per IX p. Facit XXX gr. sol. Item Kucliconi pro X vecturis krzemenicz per IX p. Facit VIIJ gr. Item eidem de V corbis cementi X gr. Item de I vase aque I gr. Summa XVIIIJ gr. sol. Nota. Nota: de mandato domini Imperatoris feci sepulchrum domino Ottakaro primo regi Boemie et solvi magistro Petro XV sexag. gr. Item de mandato domini Imperatoris procuravi sepulchrum domine Guthe regine Boemie ad pedes sepulcrorum principum et solvi magistro Tilmanno pro lapide marmoreo III sexag. gr. Item famulis et aliis laborantibus eiusdem sepulchri XXX gr. sol. Summa huius ebdom, inclusis sepulchris XXXII sexag. X gr. et VIII p.
Strana 325
6.—13. Sept 1377. 325 fol. 60'. Anno domini MCCCLXXVII°. Dominica XVma Inclina. [6. Sept.] Feria tertia nativitas beate virginis. Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Custodi rerum VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. LXXVIII gr. sol. Carpentario XX gr. Sociis suis XXVI gr. sol. Fabro de acutione XXVI gr. et VIII synon. X gr. sol. Item quatuor locatoribus per XVIII gr. Facit LXXII gr. sol. Item duobus muratoribus per XIIII gr. Facit XXVIII gr. sol. In hutta lapicide: Michel habet VII wimper per IX gr. Facit LXIII gr. sol. Waczlaw, Wilhelm, Hannuss, Dresdin habent IIII winper per XIIII gr. Item habet plum pro XII gr. et alium pro XIII gr. Facit LXXXI gr. sol. Herman habet VI winper per VIII gr. et plum pro X gr. Facit LVIII gr. sol. Warnhoffer habet IIII winper per X gr. Facit XL gr. sol. Hennikein habet fostn pro X gr. item fostell de II gr. habet IIII ulnas, item habet VIII spiczl pro IX gr. Facit XXVII gr. sol. Henrich habet II winper per X gr. item habet plum pro XII gr. item quadrorum habet IIJ ulnas. Facit XXXIII gr. et VIII p. sol. Wilhelm habet VII fostel per IJ gr. Facit XJ gr. sol. Bohdan quadrorum habet XXXIIJ ulnas. Facit XXI gr. et VIII p. sol. Sternberger habet notstein pro III gr. et quadrorum XIJ ulnas. Facit X gr. (et) VIII p. (sol.) Dresdin quadrorum habet III ulnas. Facit II gr. sol. Summa in hutta V sexag. et XLVIIJ gr. Item de reformatione vitrorum in fenestra capelle s. Marie Magdalene in novo choro sol. XX gr. Summa huius ebdom. XII sexag. et IIIJ gr. Dominica XVIma Miserere. [13. Sept.] Feria secunda Exaltatio sancte Crucis. Magistro LVI gr. sol. Item eidem pro lignis ad hiemem II sexag. gr. sol. Parlerio XX gr. Custodi rerum et hutnemu X gr. sol. Famulis per ebdom. LII gr. sol. Carpentario XX gr. Sociis suis XXIIII gr. sol. Fabro de acutione XVIII gr. sol. Item sex locatoribus per XVI gr. Facit XCVI gr. sol. Item duobus muratoribus XXIIII gr. Item pro balneo eisdem IIII gr. sol.
6.—13. Sept 1377. 325 fol. 60'. Anno domini MCCCLXXVII°. Dominica XVma Inclina. [6. Sept.] Feria tertia nativitas beate virginis. Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Custodi rerum VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. LXXVIII gr. sol. Carpentario XX gr. Sociis suis XXVI gr. sol. Fabro de acutione XXVI gr. et VIII synon. X gr. sol. Item quatuor locatoribus per XVIII gr. Facit LXXII gr. sol. Item duobus muratoribus per XIIII gr. Facit XXVIII gr. sol. In hutta lapicide: Michel habet VII wimper per IX gr. Facit LXIII gr. sol. Waczlaw, Wilhelm, Hannuss, Dresdin habent IIII winper per XIIII gr. Item habet plum pro XII gr. et alium pro XIII gr. Facit LXXXI gr. sol. Herman habet VI winper per VIII gr. et plum pro X gr. Facit LVIII gr. sol. Warnhoffer habet IIII winper per X gr. Facit XL gr. sol. Hennikein habet fostn pro X gr. item fostell de II gr. habet IIII ulnas, item habet VIII spiczl pro IX gr. Facit XXVII gr. sol. Henrich habet II winper per X gr. item habet plum pro XII gr. item quadrorum habet IIJ ulnas. Facit XXXIII gr. et VIII p. sol. Wilhelm habet VII fostel per IJ gr. Facit XJ gr. sol. Bohdan quadrorum habet XXXIIJ ulnas. Facit XXI gr. et VIII p. sol. Sternberger habet notstein pro III gr. et quadrorum XIJ ulnas. Facit X gr. (et) VIII p. (sol.) Dresdin quadrorum habet III ulnas. Facit II gr. sol. Summa in hutta V sexag. et XLVIIJ gr. Item de reformatione vitrorum in fenestra capelle s. Marie Magdalene in novo choro sol. XX gr. Summa huius ebdom. XII sexag. et IIIJ gr. Dominica XVIma Miserere. [13. Sept.] Feria secunda Exaltatio sancte Crucis. Magistro LVI gr. sol. Item eidem pro lignis ad hiemem II sexag. gr. sol. Parlerio XX gr. Custodi rerum et hutnemu X gr. sol. Famulis per ebdom. LII gr. sol. Carpentario XX gr. Sociis suis XXIIII gr. sol. Fabro de acutione XVIII gr. sol. Item sex locatoribus per XVI gr. Facit XCVI gr. sol. Item duobus muratoribus XXIIII gr. Item pro balneo eisdem IIII gr. sol.
Strana 326
326 20. Sept. 1377. In hutta lapicide: Michel habet II plum per X gr. Facit XX gr. sol. Waczlaw habet III plum per X gr. et winper pro VIII gr. Facit XXXVIII gr. sol. Herman habet III plum per X gr. item habet I plum pro XII gr. item habet II winper per XX gr. Facit LXXXII gr. sol. Henrich habet II plum pro XXII gr. et notstein pro IIIJ gr. sol. Mertl habet fostell pro II gr. sol. Ungarus fiol de XVIII gr. habet J ulnam et II czol. Facit XJ gr. sol. Dresdin fiol de XVIII gr. habet IIJ quartas et quadrorum XVIJ ulnas. Facit XXII gr. (et) III p. sol. Wilhelm fiol de XVIII gr. habet J ulnam et I czol. Facit IX gr. et IX p. sol. Sternberger habet notstein pro IIII gr. et quadrorum VIJ ulnas. Facit VIII gr. (et) IIII p. sol. Bohdan quadrorum habet XXIII ulnas. Facit XV gr. et IIII p. sol. Summa in hutta III sexag. LIII gr. et VIII p. Summa huius ebdom. XI sexag. XVII gr. et VIII p. fol. 61. Dominica XVIIa. Justus es. [20. Sept.] Feria secunda festum s. Mathei ewangeliste. Magistro LVI gr. sol. Custodi rerum VI gr. sol. Famulis per ebdom. LXXXII gr. sol. Carpentario XX gr. Socio suo XV gr. sol. Fabro de acutione XXIIII gr. sol. Item quinque locatoribus per XVIII gr. Facit XC gr. sol. Item duobus muratoribus per XIIII gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. In hutta lapicide: Ungarus fiol de XVIII gr. habet 4 ulnam et II czol et quadrorum habet IIIJ ulnas. Facit XII gr. et X p. sol. Wilhelm fiol de XVIII gr. habet 4 ulnam et I czol. Item habet duos notstein pro VIII gr. Item quadrorum habet III ulnas minus quartam. Facit XIX gr. et VII p. sol. Henrich fostel de II gr. habet II ulnas. Item habet notstein pro XIII gr. Item quadrorum habet IIII ulnas minus quartam. Facit XX gr. sol. Michel habet winper pro X gr. sol. Bohdan quadrorum habet XVI ulnas et quartam. Facit X gr. et X p. sol.
326 20. Sept. 1377. In hutta lapicide: Michel habet II plum per X gr. Facit XX gr. sol. Waczlaw habet III plum per X gr. et winper pro VIII gr. Facit XXXVIII gr. sol. Herman habet III plum per X gr. item habet I plum pro XII gr. item habet II winper per XX gr. Facit LXXXII gr. sol. Henrich habet II plum pro XXII gr. et notstein pro IIIJ gr. sol. Mertl habet fostell pro II gr. sol. Ungarus fiol de XVIII gr. habet J ulnam et II czol. Facit XJ gr. sol. Dresdin fiol de XVIII gr. habet IIJ quartas et quadrorum XVIJ ulnas. Facit XXII gr. (et) III p. sol. Wilhelm fiol de XVIII gr. habet J ulnam et I czol. Facit IX gr. et IX p. sol. Sternberger habet notstein pro IIII gr. et quadrorum VIJ ulnas. Facit VIII gr. (et) IIII p. sol. Bohdan quadrorum habet XXIII ulnas. Facit XV gr. et IIII p. sol. Summa in hutta III sexag. LIII gr. et VIII p. Summa huius ebdom. XI sexag. XVII gr. et VIII p. fol. 61. Dominica XVIIa. Justus es. [20. Sept.] Feria secunda festum s. Mathei ewangeliste. Magistro LVI gr. sol. Custodi rerum VI gr. sol. Famulis per ebdom. LXXXII gr. sol. Carpentario XX gr. Socio suo XV gr. sol. Fabro de acutione XXIIII gr. sol. Item quinque locatoribus per XVIII gr. Facit XC gr. sol. Item duobus muratoribus per XIIII gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. In hutta lapicide: Ungarus fiol de XVIII gr. habet 4 ulnam et II czol et quadrorum habet IIIJ ulnas. Facit XII gr. et X p. sol. Wilhelm fiol de XVIII gr. habet 4 ulnam et I czol. Item habet duos notstein pro VIII gr. Item quadrorum habet III ulnas minus quartam. Facit XIX gr. et VII p. sol. Henrich fostel de II gr. habet II ulnas. Item habet notstein pro XIII gr. Item quadrorum habet IIII ulnas minus quartam. Facit XX gr. sol. Michel habet winper pro X gr. sol. Bohdan quadrorum habet XVI ulnas et quartam. Facit X gr. et X p. sol.
Strana 327
27. Sept. — 4. Oct. 1377. 327 Sternberger habet notstein pro XII gr. et quadrorum IIII ulnas. Facit XIIII gr. et VIII p. sol. Dresdin habet notstein pro XV gr. sol. Summa in hutta CIII gr. Item pro carbonibus VI gr. sol. Summa huius ebdom. VIIJ sexag. gr. Finis laboris anni presentis. 1) Dominica XVIII Da pacem. [27. Sept.] Feria secunda festum s. Wenceslai. Magistro LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Custodi rerum VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. XXXIII gr. sol. Carpentario magitro solv(i?) XX gr. sol. Fabro de acutione X gr. sol. In hutta nichil ista ebdomada. Nota: Item Martino, qui facit funes presenti anno, dedit quatuor funes magnos et plures minores, XIIIIJ gr. sol. Item pro LIIII corbis cementi receptis apud Franam Terclerum et Raychstein, quamlibet per XVI p. Facit X sexag. et XLVIII gr. (sol.) Summa huius ebdom. inclusis cemento et funibus XXVII sexag. et XLVII gr. fol. 61'. Anno domini MCCCLXXVII°. Dominica XIXa Salus populi. [4. Oct.] Magistro LVI gr. — Parlerio XX gr. item eidem pro pelicio XXX gr. sol. Custodi rerum VI gr. sol. Famulis per ebdom. XI gr. sol. Carpentario XX gr. sol. Fabro per II ebdom. XV gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. In hutta lapicide: Michel habet III winper per X gr. item habet II winper per XIIII gr. item habet IIII winper per VIII gr. Facit XC gr. sol. Waczlaw cum fratre habet III winper per X gr. et II per VIII gr. Facit XLVI gr. sol. Wilhelm fiol de XVIII gr. habet II dritel, item driangl de XXVIII gr. habet III quartas minus czol. Facit XXXII gr. sol. 1) Unten findet sich die Randbemerkung „Summa VIIII XXVIII sexag. XL gr. VI p.“
27. Sept. — 4. Oct. 1377. 327 Sternberger habet notstein pro XII gr. et quadrorum IIII ulnas. Facit XIIII gr. et VIII p. sol. Dresdin habet notstein pro XV gr. sol. Summa in hutta CIII gr. Item pro carbonibus VI gr. sol. Summa huius ebdom. VIIJ sexag. gr. Finis laboris anni presentis. 1) Dominica XVIII Da pacem. [27. Sept.] Feria secunda festum s. Wenceslai. Magistro LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Custodi rerum VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. XXXIII gr. sol. Carpentario magitro solv(i?) XX gr. sol. Fabro de acutione X gr. sol. In hutta nichil ista ebdomada. Nota: Item Martino, qui facit funes presenti anno, dedit quatuor funes magnos et plures minores, XIIIIJ gr. sol. Item pro LIIII corbis cementi receptis apud Franam Terclerum et Raychstein, quamlibet per XVI p. Facit X sexag. et XLVIII gr. (sol.) Summa huius ebdom. inclusis cemento et funibus XXVII sexag. et XLVII gr. fol. 61'. Anno domini MCCCLXXVII°. Dominica XIXa Salus populi. [4. Oct.] Magistro LVI gr. — Parlerio XX gr. item eidem pro pelicio XXX gr. sol. Custodi rerum VI gr. sol. Famulis per ebdom. XI gr. sol. Carpentario XX gr. sol. Fabro per II ebdom. XV gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. In hutta lapicide: Michel habet III winper per X gr. item habet II winper per XIIII gr. item habet IIII winper per VIII gr. Facit XC gr. sol. Waczlaw cum fratre habet III winper per X gr. et II per VIII gr. Facit XLVI gr. sol. Wilhelm fiol de XVIII gr. habet II dritel, item driangl de XXVIII gr. habet III quartas minus czol. Facit XXXII gr. sol. 1) Unten findet sich die Randbemerkung „Summa VIIII XXVIII sexag. XL gr. VI p.“
Strana 328
328 11.—18. Oct. 1377. Ungarus fiol de XVIII gr. habet III quartas minus czol, item driangl de XXVIII gr. habet I quartam et II czol. Facit XXII gr. sol. Bohdal driangl de XXVIII gr. habet III quartas et I czol, item fiol de XVIII gr. habet IIIJ dritel. Facit XLIII gr. sol. Sternberger fiol de XVIII gr. habet IJ ulnas minus czol. Facit XXVI gr. (et) III p. sol. Dresdin driangl de XXVIII gr. habet III quartas et I czol, item fiol de XVIII gr. habet III quartas minus czol. Facit XXXV gr. sol. Summa in hutta IIII sexag. LIIII gr. et III p. Vectoribus lapidum de Zapp: Karolo de Zelen(e)cz pro IIII cur. XXII gr. sol. Machconi ibidem pro XII cur. LX gr. sol. Jesconi de Svepravicz pro XIII cur. LXXIX gr. sol. Summa pro lapidibus II sexag. (et) XLI gr. Item final(es) locatoribus dedimus V fertones vel LXXV gr. Item pro reformatione fornacis stube in hutta X gr. sol. Summa huius ebdom. XI sexag. XLII gr. et III p. Dominica XXma Omnia que fecisti. [11. Oct.] Feria sexta Galli. Magistro LVI gr. Item eidem pro veste hiemali IIII sexag. gr. sol. Item Parlerio XX gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Custodi rerum VI gr. sol. Famulis per ebdom. XVIII gr. sol. Carpentario XX gr. sol. Fabro XIII gr. sol. In hutta presenti septimana nichil. Andree rectori fabrice pro termino presenti in salario IIII sexag. gr. (sol.) Magistro Wenceslao carpentario II sexag. gr. sol. Magistro Wanconi fabro I sexag. gr. sol. Item de lignis pro grustonibus ad futurum annum emimus pro III sexag. gr. Summa huius ebdom. XVI sexag. et XVII gr. fol. 62. Dominica XXIa In voluntate tua. Ipso die festum s. Luce. [18. Oct.] Magistro LVI gr. sol. Custodi rerum IIII gr. sol. Famulis VIII gr. sol. Carpentario XVI gr. sol. Socio suo pro IIII diebus X gr. sol. Fabro de acutione XII gr. et IIII sinon. V gr. sol. Parlerio XVI gr. sol. Hutnemu III gr. sol.
328 11.—18. Oct. 1377. Ungarus fiol de XVIII gr. habet III quartas minus czol, item driangl de XXVIII gr. habet I quartam et II czol. Facit XXII gr. sol. Bohdal driangl de XXVIII gr. habet III quartas et I czol, item fiol de XVIII gr. habet IIIJ dritel. Facit XLIII gr. sol. Sternberger fiol de XVIII gr. habet IJ ulnas minus czol. Facit XXVI gr. (et) III p. sol. Dresdin driangl de XXVIII gr. habet III quartas et I czol, item fiol de XVIII gr. habet III quartas minus czol. Facit XXXV gr. sol. Summa in hutta IIII sexag. LIIII gr. et III p. Vectoribus lapidum de Zapp: Karolo de Zelen(e)cz pro IIII cur. XXII gr. sol. Machconi ibidem pro XII cur. LX gr. sol. Jesconi de Svepravicz pro XIII cur. LXXIX gr. sol. Summa pro lapidibus II sexag. (et) XLI gr. Item final(es) locatoribus dedimus V fertones vel LXXV gr. Item pro reformatione fornacis stube in hutta X gr. sol. Summa huius ebdom. XI sexag. XLII gr. et III p. Dominica XXma Omnia que fecisti. [11. Oct.] Feria sexta Galli. Magistro LVI gr. Item eidem pro veste hiemali IIII sexag. gr. sol. Item Parlerio XX gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Custodi rerum VI gr. sol. Famulis per ebdom. XVIII gr. sol. Carpentario XX gr. sol. Fabro XIII gr. sol. In hutta presenti septimana nichil. Andree rectori fabrice pro termino presenti in salario IIII sexag. gr. (sol.) Magistro Wenceslao carpentario II sexag. gr. sol. Magistro Wanconi fabro I sexag. gr. sol. Item de lignis pro grustonibus ad futurum annum emimus pro III sexag. gr. Summa huius ebdom. XVI sexag. et XVII gr. fol. 62. Dominica XXIa In voluntate tua. Ipso die festum s. Luce. [18. Oct.] Magistro LVI gr. sol. Custodi rerum IIII gr. sol. Famulis VIII gr. sol. Carpentario XVI gr. sol. Socio suo pro IIII diebus X gr. sol. Fabro de acutione XII gr. et IIII sinon. V gr. sol. Parlerio XVI gr. sol. Hutnemu III gr. sol.
Strana 329
18.—25. Oct. 1377. 329 In hutta lapicide: Michel habet III winper per XII gr. Item habet VI winper per X gr. Item habet III winper per VIII gr. Facit II sexag. gr. sol. Waczlaw cum fratre habet II winper per XII gr. item fostel de II gr. habet VI ulnas minus quartam. Facit XXXVJ gr. sol. Mertl fostel de II gr. habet VII ulnas. Facit XIIII gr. sol. Wilhelm driangl de XXVIII gr. habet IIII dritel. Facit XXXV gr. sol. Ungarus cranczsicht de XL gr. habet II dritel, item wincelstein de XII gr. habet III quartas minus czol, item wenger de IX gr. habet II dritel. Facit XLI gr. et II p. sol. Bohdall driangl de XXVIII gr. habet VIJ quartas, item wenger de IX gr. habet II dritel. Facit LIJ gr. sol. Sternberger driangl de XXVIII gr. habet III quartas et I czol, item wenger habet etiam II dritel. Facit XXVIII gr. et II p. sol. Dresdin driangl de XXVIII gr. habet I3 ulnas et I czol. item wenger de IX gr. habet IIJ quartas. Facit XLVIII gr. et IX p. sol. Summa in hutta per II ebdom. VI sexag. XIIII gr. et I p. Vectoribus lapidum de Zapp per II ebdom.: Hanczliconi de Praga pro XXII cur. IIJ sexag. et IIII gr. sol. Pessiconi de Praga pro XVI cur. XCIII gr. sol. Laurentio de Praga pro VII cur. XL gr. sol. Item eidem in secunda dica pro IIII cur. XXII gr. sol. Wenceslao de Praga pro X cur. LIIII gr. sol. Mathie de Praga pro III cur. XVI gr. sol. Vitkoni de Praga pro XIII cur. LXXXIIII gr. sol. Johanni de Svepravicz pro XII cur. LXXI gr. sol. Summa pro lapidibus VIII sexag. (et) LIIII gr. Summa huius ebdom. XVII sexag. XVIII gr. et I p. Dominica XXII Si iniquitates primo. [25. Oct.] Parlerio XVI gr. sol. Magistro operis LVI gr. sol. Hutnemu III gr. sol. Custodi rerum IIII gr. sol. Carpentario XVI gr. sol. Famulis per ebdom. XI gr. (sol.) Fabro de acutione XII gr. (sol.) In huttatta (sic!) nec vectoribus non dedimus, quia defecit pecunia. Item Woytiechoni muratori de hostio, quo itur ad cimiterium, dedimus XII gr. et famulo IIII gr. sol. Item Jesconi lapicide de limine et gradibus XVI gr. sol. Summa huius ebdom. IIJ sexag. gr.
18.—25. Oct. 1377. 329 In hutta lapicide: Michel habet III winper per XII gr. Item habet VI winper per X gr. Item habet III winper per VIII gr. Facit II sexag. gr. sol. Waczlaw cum fratre habet II winper per XII gr. item fostel de II gr. habet VI ulnas minus quartam. Facit XXXVJ gr. sol. Mertl fostel de II gr. habet VII ulnas. Facit XIIII gr. sol. Wilhelm driangl de XXVIII gr. habet IIII dritel. Facit XXXV gr. sol. Ungarus cranczsicht de XL gr. habet II dritel, item wincelstein de XII gr. habet III quartas minus czol, item wenger de IX gr. habet II dritel. Facit XLI gr. et II p. sol. Bohdall driangl de XXVIII gr. habet VIJ quartas, item wenger de IX gr. habet II dritel. Facit LIJ gr. sol. Sternberger driangl de XXVIII gr. habet III quartas et I czol, item wenger habet etiam II dritel. Facit XXVIII gr. et II p. sol. Dresdin driangl de XXVIII gr. habet I3 ulnas et I czol. item wenger de IX gr. habet IIJ quartas. Facit XLVIII gr. et IX p. sol. Summa in hutta per II ebdom. VI sexag. XIIII gr. et I p. Vectoribus lapidum de Zapp per II ebdom.: Hanczliconi de Praga pro XXII cur. IIJ sexag. et IIII gr. sol. Pessiconi de Praga pro XVI cur. XCIII gr. sol. Laurentio de Praga pro VII cur. XL gr. sol. Item eidem in secunda dica pro IIII cur. XXII gr. sol. Wenceslao de Praga pro X cur. LIIII gr. sol. Mathie de Praga pro III cur. XVI gr. sol. Vitkoni de Praga pro XIII cur. LXXXIIII gr. sol. Johanni de Svepravicz pro XII cur. LXXI gr. sol. Summa pro lapidibus VIII sexag. (et) LIIII gr. Summa huius ebdom. XVII sexag. XVIII gr. et I p. Dominica XXII Si iniquitates primo. [25. Oct.] Parlerio XVI gr. sol. Magistro operis LVI gr. sol. Hutnemu III gr. sol. Custodi rerum IIII gr. sol. Carpentario XVI gr. sol. Famulis per ebdom. XI gr. (sol.) Fabro de acutione XII gr. (sol.) In huttatta (sic!) nec vectoribus non dedimus, quia defecit pecunia. Item Woytiechoni muratori de hostio, quo itur ad cimiterium, dedimus XII gr. et famulo IIII gr. sol. Item Jesconi lapicide de limine et gradibus XVI gr. sol. Summa huius ebdom. IIJ sexag. gr.
Strana 330
330 1.—15. Nov. 1377. Dominica XXIIIa. Si iniquitates II. Ipso die festum Omnium Sanctorum. [I. Nov.] Magistro operis LVI gr. sol. Custodi rerum IIII gr. sol. Famulis per ebdom. XI gr. sol. Carpentario XVI gr. sol. Fabro de acutione X gr. sol. In hutta nichil. Vectoribus nichil. Summa huius ebdom. II sexag. minus IIII gr. Parlerio XVI gr. sol. Hutnemu III gr. sol. fol. 62'. Anno domini MCCCLXXVII°. Dominica [XXIV] Si iniquitates III. [8. Nov.] Feria quinta festum s. Martini. Parlerio XVI gr. sol. Hutnemu III gr. sol. Magistro LVI gr. sol. Custodi rerum IIII gr. sol. Famulis per ebdom. XI gr. sol. Carpentario XVI gr. sol. Fabro de acutione XII gr. sol. In hutta lapicide per II ebdomadas: Michel habet II winper per XX gr. item habet III winper per X gr. item habet VIII winper per VIII gr. item fostel de II gr. habet IIIIJ quartas. Facit II sexag. XVI gr. et III p. sol. Waczlaw cum fratre habet VI winper per XII gr. Facit LXXII gr. sol. Wilhelm habet duos fiolstuk per XL gr. Facit LXXX gr. sol. Ungarus driangl de XXVIII gr. habet VII quartas et I czol. Facit L gr. et II p. sol. Bohdall driangl de XXVIII gr. habet IJ ulnas et I czol. Facit XLII gr. et III p. sol. Sternberger driangl de XXVIII gr. habet IIJ quartas. Item habet fiolstuk pro XXVII gr. Facit XLIIIIJ gr. sol. Dresdin driangl habet IJ ulnas et I czol. Facit XLII gr. et III p. sol. Summa in hutta VII sexag. XLVIII gr. et III p. Vectoribus modo nichil. Summa huius ebdom. IX sexag. XLVI gr. et III p. Dominica [XXV] Si iniquitates IIIIe. [15. Nov.] Feria quinta festum s. Elizabeth. Parlerio XVI gr. sol. Magistro operis LVI gr. sol. Custodi rerum IIII gr. sol. Hutnemu III gr. sol. Famulis per ebdom. XX gr., qui nives de tectis purgaverunt. Carpentario XVI gr. sol. Fabro X gr. sol.
330 1.—15. Nov. 1377. Dominica XXIIIa. Si iniquitates II. Ipso die festum Omnium Sanctorum. [I. Nov.] Magistro operis LVI gr. sol. Custodi rerum IIII gr. sol. Famulis per ebdom. XI gr. sol. Carpentario XVI gr. sol. Fabro de acutione X gr. sol. In hutta nichil. Vectoribus nichil. Summa huius ebdom. II sexag. minus IIII gr. Parlerio XVI gr. sol. Hutnemu III gr. sol. fol. 62'. Anno domini MCCCLXXVII°. Dominica [XXIV] Si iniquitates III. [8. Nov.] Feria quinta festum s. Martini. Parlerio XVI gr. sol. Hutnemu III gr. sol. Magistro LVI gr. sol. Custodi rerum IIII gr. sol. Famulis per ebdom. XI gr. sol. Carpentario XVI gr. sol. Fabro de acutione XII gr. sol. In hutta lapicide per II ebdomadas: Michel habet II winper per XX gr. item habet III winper per X gr. item habet VIII winper per VIII gr. item fostel de II gr. habet IIIIJ quartas. Facit II sexag. XVI gr. et III p. sol. Waczlaw cum fratre habet VI winper per XII gr. Facit LXXII gr. sol. Wilhelm habet duos fiolstuk per XL gr. Facit LXXX gr. sol. Ungarus driangl de XXVIII gr. habet VII quartas et I czol. Facit L gr. et II p. sol. Bohdall driangl de XXVIII gr. habet IJ ulnas et I czol. Facit XLII gr. et III p. sol. Sternberger driangl de XXVIII gr. habet IIJ quartas. Item habet fiolstuk pro XXVII gr. Facit XLIIIIJ gr. sol. Dresdin driangl habet IJ ulnas et I czol. Facit XLII gr. et III p. sol. Summa in hutta VII sexag. XLVIII gr. et III p. Vectoribus modo nichil. Summa huius ebdom. IX sexag. XLVI gr. et III p. Dominica [XXV] Si iniquitates IIIIe. [15. Nov.] Feria quinta festum s. Elizabeth. Parlerio XVI gr. sol. Magistro operis LVI gr. sol. Custodi rerum IIII gr. sol. Hutnemu III gr. sol. Famulis per ebdom. XX gr., qui nives de tectis purgaverunt. Carpentario XVI gr. sol. Fabro X gr. sol.
Strana 331
22.—29. Nov. 1377. 331 In hutta nichil. Vectoribus lapidum per III ebdomadas: Henczliconi et Pessiconi de Praga pro LVII cur. VI sexag. et V gr. sol. Wenceslao de Praga pro XV cur. LXXXI gr. sol. Vitkoni de Praga pro XXIIII cur. IIIJ sexag. gr. sol. Miconi de Zelen(e)cz pro XLIIII cur. V sexag. et II gr. sol. Andree de Zelen(e)cz pro VIII cur. XLVII gr. sol. Karolo ibidem pro VIII cur. XLVI gr. sol. Johanni de Svepravicz pro XXIII cur. IIJ sexag. et I gr. sól. Summa pro lapidibus XX sexag. et II gr. Summa huius ebdom. XXII sexag. et VII gr. fol. 63. Dominica ultima Dicit dominus. Ipso die Cecilie virginis. [22. Nov.] Parlerio XVI gr. sol. Hutnemu III gr. sol. Magistro operis LVI gr. sol. Custodi rerum IIII gr. sol. Famulis per ebdom. VIII gr. sol. Carpentario nichil. Fabro de acutione XI gr. sol. In hutta lapicide: Michel habet unum winper pro XIIII gr. item habet III winper per X gr. item habet III winper per IX gr. item habet III winper per VIII gr. Facit XCV gr. sol. Waczlaw habet II winper pro XXIIII gr. sol. Wilhelm habet fiolstuk pro XL gr. sol. Raichstein driangl de XXVIII gr. habet III quartas minus II czol, item wincelstein de XII gr. habet II dritel. Facit XXVI gr. et VIII p. sol. Ungarus driangl de XXVIII gr. (habet) IJ ulnas minus czol. Facit XL gr. et X p. sol. Bohdall driangl habet IIIJ quartas, item cranczsicht de XL gr. habet IIIJ quartas. Facit LX gr. minus VI p. (sol.) Sternberger habet fiol VI czail per IX gr. Facit LIIII gr. sol. Dresdin cranczsicht de XL gr. habet III quartas, item wenger de IX gr. habet III quartas. Facit XXXVI gr. et IX p. sol. Summa in hutta VI sexag. et XVI gr. Summu huius ebdom. VII sexag. et LIIII gr. Dominica prima in adventu Ad te levavi. [29. Nov.] Parlerio XVI gr. sol. Hutnemu III gr. sol. Magistro LVI gr. sol. Custodi rerum IIII gr. sol. Famulis per ebdom. XII gr. sol.
22.—29. Nov. 1377. 331 In hutta nichil. Vectoribus lapidum per III ebdomadas: Henczliconi et Pessiconi de Praga pro LVII cur. VI sexag. et V gr. sol. Wenceslao de Praga pro XV cur. LXXXI gr. sol. Vitkoni de Praga pro XXIIII cur. IIIJ sexag. gr. sol. Miconi de Zelen(e)cz pro XLIIII cur. V sexag. et II gr. sol. Andree de Zelen(e)cz pro VIII cur. XLVII gr. sol. Karolo ibidem pro VIII cur. XLVI gr. sol. Johanni de Svepravicz pro XXIII cur. IIJ sexag. et I gr. sól. Summa pro lapidibus XX sexag. et II gr. Summa huius ebdom. XXII sexag. et VII gr. fol. 63. Dominica ultima Dicit dominus. Ipso die Cecilie virginis. [22. Nov.] Parlerio XVI gr. sol. Hutnemu III gr. sol. Magistro operis LVI gr. sol. Custodi rerum IIII gr. sol. Famulis per ebdom. VIII gr. sol. Carpentario nichil. Fabro de acutione XI gr. sol. In hutta lapicide: Michel habet unum winper pro XIIII gr. item habet III winper per X gr. item habet III winper per IX gr. item habet III winper per VIII gr. Facit XCV gr. sol. Waczlaw habet II winper pro XXIIII gr. sol. Wilhelm habet fiolstuk pro XL gr. sol. Raichstein driangl de XXVIII gr. habet III quartas minus II czol, item wincelstein de XII gr. habet II dritel. Facit XXVI gr. et VIII p. sol. Ungarus driangl de XXVIII gr. (habet) IJ ulnas minus czol. Facit XL gr. et X p. sol. Bohdall driangl habet IIIJ quartas, item cranczsicht de XL gr. habet IIIJ quartas. Facit LX gr. minus VI p. (sol.) Sternberger habet fiol VI czail per IX gr. Facit LIIII gr. sol. Dresdin cranczsicht de XL gr. habet III quartas, item wenger de IX gr. habet III quartas. Facit XXXVI gr. et IX p. sol. Summa in hutta VI sexag. et XVI gr. Summu huius ebdom. VII sexag. et LIIII gr. Dominica prima in adventu Ad te levavi. [29. Nov.] Parlerio XVI gr. sol. Hutnemu III gr. sol. Magistro LVI gr. sol. Custodi rerum IIII gr. sol. Famulis per ebdom. XII gr. sol.
Strana 332
332 6.—20. Dec. 1377. Carpentario XVI gr. sol. Fabro de acutione XI gr. sol. In hutta nichil; ad presens careo pecunia. Item pro cilindriis longis LXXII gr. (sol.) Summa huius ebdom. III sexag. et X gr. Dominica secunda Populus Syon. Ipso die Nicolai. [6. Dec.] Parlerio XVI gr. (sol.) Magistro LVI gr. sol. Custodi rerum IIII gr. sol. Hutnemu III gr. sol. Famulis per ebdom. X gr. sol. Carpentario XVI gr. sol. Fabro de acutione XI gr. sol. In hutta nichil nec vectoribus lapidum. Item pro asseribus ad ossarium XXX gr. sol. Item pro claviculis XII gr. sol. Summa huius ebdom. II sexag. et XXXVII gr. Anno domini MCCCLXXVII°. fol. 63'. Dominica tertia Gaudete in domino. Ipso die festum s. Lucie virginis. [13. Dec.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XVI gr. sol. Custodi rerum IIII gr. sol. Hutnemu III gr. sol. Famulis in depositione nivium XI gr. sol. Carpentario XVI gr. sol. Fabro de acutione IX gr. sol. In hutta et vectoribus lapidum nichil. Summa huius ebdom. II sexag. minus V gr. Dominica quarta Memento. [20. Dec.] Feria secunda festum s. Thome apostoli. Parlerio XVI gr. sol. Magistro LVI gr. sol. Custodi rerum IIII gr. sol. Hutnemu III gr. sol. Carpentario XVI gr. Fabro de acutione X gr. sol. In hutta lapicide per IIIIor ebdomadas: Michel habet III winper per XIIII gr. item habet III winper per XI gr. item habet VII winper per VIII gr. item fostell de II gr. habet IIII ulnas. Facit II sexag. et XIX gr. sol. Waczlaw habet I winper pro XIIII gr. et alium pro X gr. Facit XXIIII gr. sol. Raichstein driangl de XXVIII gr. habet II ulnas et J dritel, item wenger de IX gr. habet III quartas. Facit LXVII gr. et V p. sol. Wilhelm habet II fiol per XL gr. Facit LXXX gr. sol. Dresdin driangl habet IJ ulnas minus czol. Facit XL gr. et X p. sol.
332 6.—20. Dec. 1377. Carpentario XVI gr. sol. Fabro de acutione XI gr. sol. In hutta nichil; ad presens careo pecunia. Item pro cilindriis longis LXXII gr. (sol.) Summa huius ebdom. III sexag. et X gr. Dominica secunda Populus Syon. Ipso die Nicolai. [6. Dec.] Parlerio XVI gr. (sol.) Magistro LVI gr. sol. Custodi rerum IIII gr. sol. Hutnemu III gr. sol. Famulis per ebdom. X gr. sol. Carpentario XVI gr. sol. Fabro de acutione XI gr. sol. In hutta nichil nec vectoribus lapidum. Item pro asseribus ad ossarium XXX gr. sol. Item pro claviculis XII gr. sol. Summa huius ebdom. II sexag. et XXXVII gr. Anno domini MCCCLXXVII°. fol. 63'. Dominica tertia Gaudete in domino. Ipso die festum s. Lucie virginis. [13. Dec.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XVI gr. sol. Custodi rerum IIII gr. sol. Hutnemu III gr. sol. Famulis in depositione nivium XI gr. sol. Carpentario XVI gr. sol. Fabro de acutione IX gr. sol. In hutta et vectoribus lapidum nichil. Summa huius ebdom. II sexag. minus V gr. Dominica quarta Memento. [20. Dec.] Feria secunda festum s. Thome apostoli. Parlerio XVI gr. sol. Magistro LVI gr. sol. Custodi rerum IIII gr. sol. Hutnemu III gr. sol. Carpentario XVI gr. Fabro de acutione X gr. sol. In hutta lapicide per IIIIor ebdomadas: Michel habet III winper per XIIII gr. item habet III winper per XI gr. item habet VII winper per VIII gr. item fostell de II gr. habet IIII ulnas. Facit II sexag. et XIX gr. sol. Waczlaw habet I winper pro XIIII gr. et alium pro X gr. Facit XXIIII gr. sol. Raichstein driangl de XXVIII gr. habet II ulnas et J dritel, item wenger de IX gr. habet III quartas. Facit LXVII gr. et V p. sol. Wilhelm habet II fiol per XL gr. Facit LXXX gr. sol. Dresdin driangl habet IJ ulnas minus czol. Facit XL gr. et X p. sol.
Strana 333
27. Dec. 1377 — 10. Jän. 1378. 333 Sternberger habet IX czail fiol per IX gr. Facit LXXXI gr. sol. Bohdall driangl habet IJ ulnas et II czoll; item fiol de XV gr. habet I ulnam et I czol. Facit LX gr. sol. Ungarus driangl habet IJ ulnam et I czol. Facit XLIII gr. et II p. sol. Summa in hutta VIII sexag. et LVI gr. Famulis per ebdom. VIII gr. sol. Summa huius ebdom. X sexag. et XLVIIII gr. Dominica infra octavas Nativitatis (domini). Dum medium silentium. [27. Dec.] Magistro LVI gr. sol. Parlerio XVI gr. sol. Hutnemu III gr. sol. Custodi rerum IIII gr. sol. Famulis per ebdom. XII gr. sol. propter nives. Carpentario XVI gr. sol. Fabro de acutione X gr. (sol.) In hutta et vectoribus nichil ad presens. Summa huius ebdom. II sexag. minus III gr. Dominica prima post octavas Nativitatis Christi. [3. Jän.] Parlerio XVI gr. sol. Magistro LVI gr. sol. Custodi rerum IIII gr. sol. Hutnemu III gr. sol. Famulis per ebdom. IX gr. sol. Carpentario XVI gr. sol. Fabro X de acutione sol. In hutta nichil. Summa huius ebdom. II sexag. minus VI gr. Hic terminatur annus LXXVIIus. fol. 64. Anno domini MCCCLXXVIII°. Dominica In excelso throno. [10. Jän.] Magistro LVI gr. sol. Custodi rerum IIII gr. sol. Famulis per ebdom. IX gr. sol. Carpentario XVI gr. sol. Fabro de acutione XI gr. sol. Parlerio XVI gr. sol. Hutnemu III gr. sol. In hutta lapicide : Michel habet III winper per XIIII gr. item habet III winper per X gr. item habet II winper per VIII gr. item habet IIII winper per V gr. Facit II sexag. minus II gr. (sol.) Waczlaw habet I winper pro XVI gr. et alium pro XIIII gr. Facit XXXgr. sol. Raychstein habet fiol pro XLII gr. item driangl de XXVIII gr. III quartas et I czol. Facit LXIIII gr. et II p. sol. Lorencz driangl habet III quartas et I czol, item wenger de IX gr. habet III quartas et I czol, item fiol de XV gr. habet III quartas et I czol. Facit XLII gr. sol.
27. Dec. 1377 — 10. Jän. 1378. 333 Sternberger habet IX czail fiol per IX gr. Facit LXXXI gr. sol. Bohdall driangl habet IJ ulnas et II czoll; item fiol de XV gr. habet I ulnam et I czol. Facit LX gr. sol. Ungarus driangl habet IJ ulnam et I czol. Facit XLIII gr. et II p. sol. Summa in hutta VIII sexag. et LVI gr. Famulis per ebdom. VIII gr. sol. Summa huius ebdom. X sexag. et XLVIIII gr. Dominica infra octavas Nativitatis (domini). Dum medium silentium. [27. Dec.] Magistro LVI gr. sol. Parlerio XVI gr. sol. Hutnemu III gr. sol. Custodi rerum IIII gr. sol. Famulis per ebdom. XII gr. sol. propter nives. Carpentario XVI gr. sol. Fabro de acutione X gr. (sol.) In hutta et vectoribus nichil ad presens. Summa huius ebdom. II sexag. minus III gr. Dominica prima post octavas Nativitatis Christi. [3. Jän.] Parlerio XVI gr. sol. Magistro LVI gr. sol. Custodi rerum IIII gr. sol. Hutnemu III gr. sol. Famulis per ebdom. IX gr. sol. Carpentario XVI gr. sol. Fabro X de acutione sol. In hutta nichil. Summa huius ebdom. II sexag. minus VI gr. Hic terminatur annus LXXVIIus. fol. 64. Anno domini MCCCLXXVIII°. Dominica In excelso throno. [10. Jän.] Magistro LVI gr. sol. Custodi rerum IIII gr. sol. Famulis per ebdom. IX gr. sol. Carpentario XVI gr. sol. Fabro de acutione XI gr. sol. Parlerio XVI gr. sol. Hutnemu III gr. sol. In hutta lapicide : Michel habet III winper per XIIII gr. item habet III winper per X gr. item habet II winper per VIII gr. item habet IIII winper per V gr. Facit II sexag. minus II gr. (sol.) Waczlaw habet I winper pro XVI gr. et alium pro XIIII gr. Facit XXXgr. sol. Raychstein habet fiol pro XLII gr. item driangl de XXVIII gr. III quartas et I czol. Facit LXIIII gr. et II p. sol. Lorencz driangl habet III quartas et I czol, item wenger de IX gr. habet III quartas et I czol, item fiol de XV gr. habet III quartas et I czol. Facit XLII gr. sol.
Strana 334
334 17.—24. Jän. 1378. Wilhelm habet fiol de XL gr. sol. Dresdin habet driangl VII quartas et I czol. Facit L gr. et II p. sol. Sternberger driangl habet III quartas minus czol. Facit XX gr. sol. Bohdall driangl habet VII quartas et II czol. Facit LI gr. et IIII p. sol. Ungarus driangl habet IJ ulnas et I czol. Facit XLIII gr. et II p. sol. Summa in hutta VII sexag. XXXVIII gr. et X p. Summa huius ebdom. IX sexag. XXXIII gr. et X p. Dominica Omnis terra. Ipso festum s. Antonii die. [17. Jän.) Magistro LVI gr. sol. Parlerio XVI gr. sol. Hutnemu III gr. sol. Custodi rerum IIII gr. sol. Famulis per ebdom. VII gr. sol. Carpentario XVI gr. sol. Fabro de acutione IX gr. sol. In hutta nichil presenti ebdomada. Summa huius ebdom. CXI gr. Dominica Adorate primum. [24. Jän.] Parlerio XVI gr. sol. Magistro LVI gr. sol. Hutnemu III gr. sol. Custodi rerum IIII gr. sol. Famulis per ebdom. VIII gr. sol. Carpentario XVI gr. sol. Fabro de acutione X gr. sol. In hutta lapicide: Michel habet I winper pro XXIIII gr. item habet II winper per XIIII gr. item habet IIII winper per V gr. item fostell de II gr. habet IJ ulnas. Facit LXXV gr. sol. Waczlaw habet I winper pro XIIII gr. sol. Dresdin habet I winper pro XIIII gr. item driangl de XXVIII gr. habet II dritel, item claif habet pro XVI gr. Facit XLVIII gr. et VIII p. sol. Raychstein habet duos thabernaculos per XXXII gr. Facit LXIIII gr. sol. Hannuss Colner habet fiol pro XL gr. sol. Wilhelm habet fiol pro XL gr. sol. Sternberger habet fiol pro XXVII gr. item driangl de XXVIII gr. habet IIJ dritel. Facit L gr. sol. Bohdall driangl habet IJ ulnas. Facit XLII gr. sol. Ungarus driangl habet VII quartas minus czol. Facit XLVII gr. et X p. sol. Colner habet claif pro XX gr. sol. Lorencz habet claif pro XX gr. sol. Summa in hutta VII sexag. et XLIJ gr. Summa huius ebdom. IX sexag. et XXXIIJ gr.
334 17.—24. Jän. 1378. Wilhelm habet fiol de XL gr. sol. Dresdin habet driangl VII quartas et I czol. Facit L gr. et II p. sol. Sternberger driangl habet III quartas minus czol. Facit XX gr. sol. Bohdall driangl habet VII quartas et II czol. Facit LI gr. et IIII p. sol. Ungarus driangl habet IJ ulnas et I czol. Facit XLIII gr. et II p. sol. Summa in hutta VII sexag. XXXVIII gr. et X p. Summa huius ebdom. IX sexag. XXXIII gr. et X p. Dominica Omnis terra. Ipso festum s. Antonii die. [17. Jän.) Magistro LVI gr. sol. Parlerio XVI gr. sol. Hutnemu III gr. sol. Custodi rerum IIII gr. sol. Famulis per ebdom. VII gr. sol. Carpentario XVI gr. sol. Fabro de acutione IX gr. sol. In hutta nichil presenti ebdomada. Summa huius ebdom. CXI gr. Dominica Adorate primum. [24. Jän.] Parlerio XVI gr. sol. Magistro LVI gr. sol. Hutnemu III gr. sol. Custodi rerum IIII gr. sol. Famulis per ebdom. VIII gr. sol. Carpentario XVI gr. sol. Fabro de acutione X gr. sol. In hutta lapicide: Michel habet I winper pro XXIIII gr. item habet II winper per XIIII gr. item habet IIII winper per V gr. item fostell de II gr. habet IJ ulnas. Facit LXXV gr. sol. Waczlaw habet I winper pro XIIII gr. sol. Dresdin habet I winper pro XIIII gr. item driangl de XXVIII gr. habet II dritel, item claif habet pro XVI gr. Facit XLVIII gr. et VIII p. sol. Raychstein habet duos thabernaculos per XXXII gr. Facit LXIIII gr. sol. Hannuss Colner habet fiol pro XL gr. sol. Wilhelm habet fiol pro XL gr. sol. Sternberger habet fiol pro XXVII gr. item driangl de XXVIII gr. habet IIJ dritel. Facit L gr. sol. Bohdall driangl habet IJ ulnas. Facit XLII gr. sol. Ungarus driangl habet VII quartas minus czol. Facit XLVII gr. et X p. sol. Colner habet claif pro XX gr. sol. Lorencz habet claif pro XX gr. sol. Summa in hutta VII sexag. et XLIJ gr. Summa huius ebdom. IX sexag. et XXXIIJ gr.
Strana 335
31. Jän. — 7. Febr. 1378. 335 Anno domini MCCCLXXVIII°. Dominica Adorate secundum. [31. Jän.] Feria tertia Purificatio beate virginis. Magistro LVI gr. sol. Parlerio XVI gr. sol. Custodi rerum IIII gr. sol. Hutnemu III gr. sol. Famulis per ebdom. VIII gr. (sol.) Carpentario XVI gr. sol. Fabro de acutione XI gr. sol. In hutta nichil; vectoribus lapidum per XI ebdomadas: Miconi de Zelen(e)cz pro XLIII cur. IIII sexag. et III gr. sol. Machconi fratri suo pro VIII cur. XLIIII gr. sol. Andree ibidem pro XII cur. LXXXI gr. sol. Marziconi de Sotalicz pro XXIII cur. II sexag. et VIII gr. sol. Johanni de Svepravicz pro XXV cur. IIJ sexag. gr. sol. Scudencio de Praga pro VI cur. XXX gr. sol. Welislao de Brandiss pro XVI cur. II sexag. gr. sol. Thome de Brandiss pro XX cur. IX fertones sol. Wenceslao de Dlazeni pro XV cur. XC gr. sol. Petro de Dlazeni pro XIIII cur. LXXX gr. sol. Jesconi de Zelen(e)cz pro X cur. LVII gr. sol. Karolo ibidem pro XV cur. XCV gr. sol. Duchconi de Hradek pro XII cur. LXXXI gr. sol. Hanczliconi et Pessiconi de Praga pro LXXX cur. IX sexag. et XIII gr. (sol.) Pesconi de Svemislicz pro V cur. XXIIII gr. sol. Laurentio de Praga pro XIIII gr.(!) LXXXIII gr. sol. Summa pro lapidibus XXXIII sexag. et XVIII gr. Summa huius ebdom. XXXV sexag. et XII gr. fol. 64. Dominica Adorate tertium. [7. Febr.] Magistro LVI gr. sol. Custodi rerum IIII gr. sol. Famulis per ebdom. XI gr. sol. Carpentario XVI gr. sol. Fabro de acutione XII gr. sol. Parlerio XVI gr. sol. Hutnemu III gr. sol. In hutta lapicide: Michel habet I winper pro XXII gr. item habet III winper per X gr. item habet II winper per VIII gr. Facit LXVIII gr. sol. Waczlaw habet I winper pro XIIII gr. item habet II winper per X gr. Facit XXXIIII gr. sol. Lorencz habet claif pro XX gr. item fiol de XV gr. habet III quartas et I czol. Facit XXXII gr. sol.
31. Jän. — 7. Febr. 1378. 335 Anno domini MCCCLXXVIII°. Dominica Adorate secundum. [31. Jän.] Feria tertia Purificatio beate virginis. Magistro LVI gr. sol. Parlerio XVI gr. sol. Custodi rerum IIII gr. sol. Hutnemu III gr. sol. Famulis per ebdom. VIII gr. (sol.) Carpentario XVI gr. sol. Fabro de acutione XI gr. sol. In hutta nichil; vectoribus lapidum per XI ebdomadas: Miconi de Zelen(e)cz pro XLIII cur. IIII sexag. et III gr. sol. Machconi fratri suo pro VIII cur. XLIIII gr. sol. Andree ibidem pro XII cur. LXXXI gr. sol. Marziconi de Sotalicz pro XXIII cur. II sexag. et VIII gr. sol. Johanni de Svepravicz pro XXV cur. IIJ sexag. gr. sol. Scudencio de Praga pro VI cur. XXX gr. sol. Welislao de Brandiss pro XVI cur. II sexag. gr. sol. Thome de Brandiss pro XX cur. IX fertones sol. Wenceslao de Dlazeni pro XV cur. XC gr. sol. Petro de Dlazeni pro XIIII cur. LXXX gr. sol. Jesconi de Zelen(e)cz pro X cur. LVII gr. sol. Karolo ibidem pro XV cur. XCV gr. sol. Duchconi de Hradek pro XII cur. LXXXI gr. sol. Hanczliconi et Pessiconi de Praga pro LXXX cur. IX sexag. et XIII gr. (sol.) Pesconi de Svemislicz pro V cur. XXIIII gr. sol. Laurentio de Praga pro XIIII gr.(!) LXXXIII gr. sol. Summa pro lapidibus XXXIII sexag. et XVIII gr. Summa huius ebdom. XXXV sexag. et XII gr. fol. 64. Dominica Adorate tertium. [7. Febr.] Magistro LVI gr. sol. Custodi rerum IIII gr. sol. Famulis per ebdom. XI gr. sol. Carpentario XVI gr. sol. Fabro de acutione XII gr. sol. Parlerio XVI gr. sol. Hutnemu III gr. sol. In hutta lapicide: Michel habet I winper pro XXII gr. item habet III winper per X gr. item habet II winper per VIII gr. Facit LXVIII gr. sol. Waczlaw habet I winper pro XIIII gr. item habet II winper per X gr. Facit XXXIIII gr. sol. Lorencz habet claif pro XX gr. item fiol de XV gr. habet III quartas et I czol. Facit XXXII gr. sol.
Strana 336
336 14. Febr. 1378. Hanz Colner habet fiol pro XL gr. sol. Colner habet claif pro XX gr. sol. Heninkein habet claif pro XX gr. sol. Dresdin habet claif pro XX gr. sol. Sternberger habet fiol pro XXVII gr. sol. Raichstein habet fioldach pro LII gr. sol. Bochdall driangl de XXVIII gr. habet II dritel et I czol. Facit XX gr. sol. Ungarus driangl habet II dridell (sic!) et I czol. Facit XX gr. sol. Summa in hutta V sexag. et LIII gr. Summa huius ebdom. VII sexag. et LI gr. fol. 65. Dominica in LXXma. Circumdederunt me. [14. Febr.] Parlerio XVI gr. sol. Magistro LVI gr. sol. Hutnemu III gr. sol. Custodi rerum IIII gr. sol. Famulis per ebdom. XII gr. sol. Carpentario XVI gr. sol. Fabro de acutione XVI gr. item pro malleo magno VII gr. sol. In hutta lapicide: Michel habet I winper pro XXII gr. item habet II winper per X gr. item habet III winper per VIII gr. item habet II winper per XIIII gr. item I pro XII gr. item habet III winper per IX gr. item habet III winper per V gr. Facit II sexag. et XXVIII gr. sol. Waczlaw habet I winper pro XIIII gr. sol. Hannuss habet fiol pro XL gr. item habet alium pro XXVII gr. Facit LXVII gr. sol. Wernherus habet claif pro XX gr. sol. Jacub habet claif pro XX gr. sol. Raichstein habet fiolstuk pro XXXII gr. sol. Wilhelm habet fiol pro XL gr. sol. Waczlaw driangl de XXVIII gr. habet III quartas et I czol. Facit XXII gr. et II p. sol. Sternberger habet duos fiol per XXVII gr. Facit LIIII gr. sol. Ungarus driangl habet I4 ulnas et II czol. Facit XLIIII gr. et IIII p. sol. Bohdall driangl habet I4 ulnas et medium dritel. Facit XLVII gr. sol. Dresdin habet claif pro XX gr. sol. Colner habet claif pro XX gr. sol. Lorencz habet duos claif per XX gr. Facit XL gr. sol. Heninkein habet fiol pro XXVII gr. et claif pro XX gr. Facit XLVII gr. sol. Summa in hutta XI sexag. minus V gr. Summa huius ebdom. XIII sexag. et V gr.
336 14. Febr. 1378. Hanz Colner habet fiol pro XL gr. sol. Colner habet claif pro XX gr. sol. Heninkein habet claif pro XX gr. sol. Dresdin habet claif pro XX gr. sol. Sternberger habet fiol pro XXVII gr. sol. Raichstein habet fioldach pro LII gr. sol. Bochdall driangl de XXVIII gr. habet II dritel et I czol. Facit XX gr. sol. Ungarus driangl habet II dridell (sic!) et I czol. Facit XX gr. sol. Summa in hutta V sexag. et LIII gr. Summa huius ebdom. VII sexag. et LI gr. fol. 65. Dominica in LXXma. Circumdederunt me. [14. Febr.] Parlerio XVI gr. sol. Magistro LVI gr. sol. Hutnemu III gr. sol. Custodi rerum IIII gr. sol. Famulis per ebdom. XII gr. sol. Carpentario XVI gr. sol. Fabro de acutione XVI gr. item pro malleo magno VII gr. sol. In hutta lapicide: Michel habet I winper pro XXII gr. item habet II winper per X gr. item habet III winper per VIII gr. item habet II winper per XIIII gr. item I pro XII gr. item habet III winper per IX gr. item habet III winper per V gr. Facit II sexag. et XXVIII gr. sol. Waczlaw habet I winper pro XIIII gr. sol. Hannuss habet fiol pro XL gr. item habet alium pro XXVII gr. Facit LXVII gr. sol. Wernherus habet claif pro XX gr. sol. Jacub habet claif pro XX gr. sol. Raichstein habet fiolstuk pro XXXII gr. sol. Wilhelm habet fiol pro XL gr. sol. Waczlaw driangl de XXVIII gr. habet III quartas et I czol. Facit XXII gr. et II p. sol. Sternberger habet duos fiol per XXVII gr. Facit LIIII gr. sol. Ungarus driangl habet I4 ulnas et II czol. Facit XLIIII gr. et IIII p. sol. Bohdall driangl habet I4 ulnas et medium dritel. Facit XLVII gr. sol. Dresdin habet claif pro XX gr. sol. Colner habet claif pro XX gr. sol. Lorencz habet duos claif per XX gr. Facit XL gr. sol. Heninkein habet fiol pro XXVII gr. et claif pro XX gr. Facit XLVII gr. sol. Summa in hutta XI sexag. minus V gr. Summa huius ebdom. XIII sexag. et V gr.
Strana 337
21.—28. Febr. 1378. 337 Dominica Exurge. [21. Febr.] Feria secunda Kathedra s. Petri. Parlerio XX gr. sol. Magistro LVI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Custodi rerum VI gr. sol. Famulis per ebdom. XII gr. sol. Carpentario XX gr. Fabro de acutione XIX gr. sol. In hutta lapicide: Michel habet I winper pro XIIII gr. item habet II winper per X gr. item habet I winper pro VIII gr. Facit XLII gr. sol. Waczlaw cum fratre habet VI winper per IX gr. Facit LXXXIIII gr. sol. Sachss habet cranczsturcz pro XL gr. sol. Wernherus habet idem sturcz pro XL gr. sol. Welfell habet fiol pro XX gr. sol. Raychstein habet fiol pro LII gr. sol. Wilhelm habet fiol pro XL gr. sol. Dietrich habet fiol pro XL gr. sol. Sternberger habet fiol pro XLI gr. sol. Dresdin habet sturcz pro XL gr. sol. Colner habet sturcz pro XL gr. sol. Heninkein habet claif pro XX gr. sol. Ungarus driangl de XXVIII gr. habet III quartas et I czol. Facit XXII gr. (et) II p. sol. Bohdall driangl habet IIIJ quartas. Facit XXIIIIJ gr. sol. Wincelstein de XII gr. habet IIII dritel. Facit XVI gr. sol. Lorencz parpan mit fostn de XII gr. habet II dritel. Facit VIII gr. sol. Summa in hutta VIIIIJ sexag. gr. Summa huius ebdom. XI sexag. et XLVII gr. fol. 65'. Anno domini MCCCLXXVIII°. Dominica in Lma Esto michi. [28. Febr.] Ima magistro. Magistro LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Custodi rerum VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. XII gr. sol. Carpentario XX gr. sol. Fabro de acutione XXII gr. sol. In hutta lapicide: Michel habet I winper pro XIIII gr. et alium pro X gr. Item habet II winper per IX gr. Facit XLII gr. sol. Waczlaw wenger de IX gr. habet III quartas. Facit VI gr. et IX p. sol. Henrich Swab habet fiol pro XL gr. sol. Dresdin habet cranczsturcz pro XX gr. sol. Wernherus habet sturcz pro XX gr. sol. Neuwirth, Wochenrechnungen. 22
21.—28. Febr. 1378. 337 Dominica Exurge. [21. Febr.] Feria secunda Kathedra s. Petri. Parlerio XX gr. sol. Magistro LVI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Custodi rerum VI gr. sol. Famulis per ebdom. XII gr. sol. Carpentario XX gr. Fabro de acutione XIX gr. sol. In hutta lapicide: Michel habet I winper pro XIIII gr. item habet II winper per X gr. item habet I winper pro VIII gr. Facit XLII gr. sol. Waczlaw cum fratre habet VI winper per IX gr. Facit LXXXIIII gr. sol. Sachss habet cranczsturcz pro XL gr. sol. Wernherus habet idem sturcz pro XL gr. sol. Welfell habet fiol pro XX gr. sol. Raychstein habet fiol pro LII gr. sol. Wilhelm habet fiol pro XL gr. sol. Dietrich habet fiol pro XL gr. sol. Sternberger habet fiol pro XLI gr. sol. Dresdin habet sturcz pro XL gr. sol. Colner habet sturcz pro XL gr. sol. Heninkein habet claif pro XX gr. sol. Ungarus driangl de XXVIII gr. habet III quartas et I czol. Facit XXII gr. (et) II p. sol. Bohdall driangl habet IIIJ quartas. Facit XXIIIIJ gr. sol. Wincelstein de XII gr. habet IIII dritel. Facit XVI gr. sol. Lorencz parpan mit fostn de XII gr. habet II dritel. Facit VIII gr. sol. Summa in hutta VIIIIJ sexag. gr. Summa huius ebdom. XI sexag. et XLVII gr. fol. 65'. Anno domini MCCCLXXVIII°. Dominica in Lma Esto michi. [28. Febr.] Ima magistro. Magistro LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Custodi rerum VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. XII gr. sol. Carpentario XX gr. sol. Fabro de acutione XXII gr. sol. In hutta lapicide: Michel habet I winper pro XIIII gr. et alium pro X gr. Item habet II winper per IX gr. Facit XLII gr. sol. Waczlaw wenger de IX gr. habet III quartas. Facit VI gr. et IX p. sol. Henrich Swab habet fiol pro XL gr. sol. Dresdin habet cranczsturcz pro XX gr. sol. Wernherus habet sturcz pro XX gr. sol. Neuwirth, Wochenrechnungen. 22
Strana 338
338 7.—14. März 1378. Welfell habet fiol pro XLII gr. sol. Raychstein habet fiol pro L gr. sol. Jesco habet fiol pro XL gr. sol. Lorencz habet claif pro X gr. sol. Heninkein wincelstein de XII gr. habet I ulnam minus czol. Facit XI J gr. sol. Summa in hutta IIII sexag. XLII gr. et III p. Item emimus currum de asseribus leviorem pro XXXIIII gr. sol. Summa huius ebdom. VII sexag. XXXVI gr. et II p. Dominica prima in XLma. Invocavit me. [7. März.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Custodi rerum VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. XIIII gr. sol. Carpentario XX gr. sol. Fabro de acutione XXII gr. sol. In hutta lapicide: Michel habet V winper per XIIII gr. item habet II plum per II gr. Facit LXXIIII gr. sol. Pessico habet claif pro X gr. item driangl de XXVIII gr. habet II dritel et I czol. Facit XXVIII gr. et VIII p. sol. Jesco habet fiol pro XL gr. sol. Lorencz habet claif pro XVI gr. sol. Jacub habet III cranczsturcz per X gr. Facit XXX gr. sol. Wernherus habet claif pro XIIII gr. et alium pro XI gr. Facit XXV gr. sol. Heninkein habet II claif consimiles pro XXV gr. sol. Colner habet II cranczsturcz per X gr. Facit XX gr. sol. Hensell habet fiol pro XL gr. et claif pro X gr. Facit L gr. sol. Waczlaw Ssiercz habet fiol pro XL gr. sol. Raichstein habet fiol pro XLII gr. sol. Sternberger habet fiol pro XXVII gr. sol. Wilhelm habet fiol pro XL gr. sol. Ungarus habet driangl III quartas. Facit XXI gr. sol. Dietrich habet II claif per X gr. et fiol pro XX gr. Facit XL gr. sol. Waczek fiol de XV gr. habet I] ulnas. Facit XXIIJ gr. sol. Bohdall driangl habet III quartas. Facit XXI gr. sol. Welfell habet II claif per X gr. Facit XX gr. sol. Summa in hutta IX sexag. XLII gr. et II p. Summa huius ebdom. XII sexag. IIII gr. et II p. fol. 66. Dominica secunda Reminiscere. [14. März.] Magistro operis LVI gr. sol. Custodi rerum et hutnemu X gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Carpentario XX gr. (sol.) Famulis per ebdom. XIII gr. sol. Fabro de acutione XXII gr. sol.
338 7.—14. März 1378. Welfell habet fiol pro XLII gr. sol. Raychstein habet fiol pro L gr. sol. Jesco habet fiol pro XL gr. sol. Lorencz habet claif pro X gr. sol. Heninkein wincelstein de XII gr. habet I ulnam minus czol. Facit XI J gr. sol. Summa in hutta IIII sexag. XLII gr. et III p. Item emimus currum de asseribus leviorem pro XXXIIII gr. sol. Summa huius ebdom. VII sexag. XXXVI gr. et II p. Dominica prima in XLma. Invocavit me. [7. März.] Magistro operis LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Custodi rerum VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. XIIII gr. sol. Carpentario XX gr. sol. Fabro de acutione XXII gr. sol. In hutta lapicide: Michel habet V winper per XIIII gr. item habet II plum per II gr. Facit LXXIIII gr. sol. Pessico habet claif pro X gr. item driangl de XXVIII gr. habet II dritel et I czol. Facit XXVIII gr. et VIII p. sol. Jesco habet fiol pro XL gr. sol. Lorencz habet claif pro XVI gr. sol. Jacub habet III cranczsturcz per X gr. Facit XXX gr. sol. Wernherus habet claif pro XIIII gr. et alium pro XI gr. Facit XXV gr. sol. Heninkein habet II claif consimiles pro XXV gr. sol. Colner habet II cranczsturcz per X gr. Facit XX gr. sol. Hensell habet fiol pro XL gr. et claif pro X gr. Facit L gr. sol. Waczlaw Ssiercz habet fiol pro XL gr. sol. Raichstein habet fiol pro XLII gr. sol. Sternberger habet fiol pro XXVII gr. sol. Wilhelm habet fiol pro XL gr. sol. Ungarus habet driangl III quartas. Facit XXI gr. sol. Dietrich habet II claif per X gr. et fiol pro XX gr. Facit XL gr. sol. Waczek fiol de XV gr. habet I] ulnas. Facit XXIIJ gr. sol. Bohdall driangl habet III quartas. Facit XXI gr. sol. Welfell habet II claif per X gr. Facit XX gr. sol. Summa in hutta IX sexag. XLII gr. et II p. Summa huius ebdom. XII sexag. IIII gr. et II p. fol. 66. Dominica secunda Reminiscere. [14. März.] Magistro operis LVI gr. sol. Custodi rerum et hutnemu X gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Carpentario XX gr. (sol.) Famulis per ebdom. XIII gr. sol. Fabro de acutione XXII gr. sol.
Strana 339
14.—21. März 1378. 339 In hutta lapicide: Michel habet II winper per XIIII gr. item habet II winper per X gr. item habet I winper pro VIII gr. et alium pro V gr. item habet fostell pro III gr. Facit LXIIII gr. sol. Jesco habet claif pro XVII gr. sol. Sternberger habet II fiol per XXVII gr. Facit LIIII gr. sol. Jacub habet cranczsturcz pro XL gr. et alium pro X gr. Facit L gr. sol. Wernherus habet claif pro XIIII gr. item fiol de XV gr. habet III quartas et II czol. Facit XXVI gr. (sol.) Welfel habet claif et fiol tantum etiam pro XXVI gr. sol. Raichstein habet fiol pro LV gr. sol. Ungarus driangl de XXVIII gr. habet IJ ulnas et II czol. Facit XLI gr. sol. Dietrich habet IIII claif per X gr. Facit XL gr. sol. Waczek driangl habet III quartas minus II czol, item wenger de IX gr. habet III quartas minus II czol. Facit XXIIII gr. et VIII p. sol. Bohdall habet driangl IJ ulnas et II czol. Facit XLI gr. sol. Henrich Swab habet fiol pro XL gr. sol. Dresdin habet cranczsturcz pro XL gr. sol. Waczlaw fiol de XV gr. habet III quartas et II czol, item habet ortonem per I gr. item habet fiol cum nodo pro XV gr. Facit XXX gr. sol. Colner habet claif pro XX gr. sol. Heninkein fiol de XV gr. habet III quartas et III ortones per I gr. item habet claif pro IX gr. Facit XXII gr. et VIII p. sol. Lorencz habet II claif per XIIII gr. Facit XXVIII gr. sol. Pessico habet I claif pro XV gr. et alium pro XIIII gr. Facit XXVIIII gr. sol. Polener habet I claif pro XIIII gr. et alium pro XI gr. Facit XXV gr. sol. Summa in hutta XI sexag. et XVII gr. Item pro lattonibus ad novam huttam XXIII gr. sol. Item de vectura lignorum per aquam de Podskalo pro asseribus XI gr. sol. Summa huius ebdom. XIIII sexag. et XII gr. Dominica tertia Oculi. [21. März.] Magistro operis LVI gr. (sol.) Parlerio XX gr. (sol.) Custodi rerum et hutnemu X gr. sol. Famulis per ebdom. XIII gr. sol. Carpentario XX gr. sol. Fabro de acutione XXII gr. Item de tribus synon. IIII gr. sol. In hutta lapicide: Michell habet I winper pro XIIII gr. item habet III winper per IX gr. item habet III winper per VIII gr. item quadrorum de VIII p. habet II ulnas. Facit LXVI gr. et IIII p. sol. 22*
14.—21. März 1378. 339 In hutta lapicide: Michel habet II winper per XIIII gr. item habet II winper per X gr. item habet I winper pro VIII gr. et alium pro V gr. item habet fostell pro III gr. Facit LXIIII gr. sol. Jesco habet claif pro XVII gr. sol. Sternberger habet II fiol per XXVII gr. Facit LIIII gr. sol. Jacub habet cranczsturcz pro XL gr. et alium pro X gr. Facit L gr. sol. Wernherus habet claif pro XIIII gr. item fiol de XV gr. habet III quartas et II czol. Facit XXVI gr. (sol.) Welfel habet claif et fiol tantum etiam pro XXVI gr. sol. Raichstein habet fiol pro LV gr. sol. Ungarus driangl de XXVIII gr. habet IJ ulnas et II czol. Facit XLI gr. sol. Dietrich habet IIII claif per X gr. Facit XL gr. sol. Waczek driangl habet III quartas minus II czol, item wenger de IX gr. habet III quartas minus II czol. Facit XXIIII gr. et VIII p. sol. Bohdall habet driangl IJ ulnas et II czol. Facit XLI gr. sol. Henrich Swab habet fiol pro XL gr. sol. Dresdin habet cranczsturcz pro XL gr. sol. Waczlaw fiol de XV gr. habet III quartas et II czol, item habet ortonem per I gr. item habet fiol cum nodo pro XV gr. Facit XXX gr. sol. Colner habet claif pro XX gr. sol. Heninkein fiol de XV gr. habet III quartas et III ortones per I gr. item habet claif pro IX gr. Facit XXII gr. et VIII p. sol. Lorencz habet II claif per XIIII gr. Facit XXVIII gr. sol. Pessico habet I claif pro XV gr. et alium pro XIIII gr. Facit XXVIIII gr. sol. Polener habet I claif pro XIIII gr. et alium pro XI gr. Facit XXV gr. sol. Summa in hutta XI sexag. et XVII gr. Item pro lattonibus ad novam huttam XXIII gr. sol. Item de vectura lignorum per aquam de Podskalo pro asseribus XI gr. sol. Summa huius ebdom. XIIII sexag. et XII gr. Dominica tertia Oculi. [21. März.] Magistro operis LVI gr. (sol.) Parlerio XX gr. (sol.) Custodi rerum et hutnemu X gr. sol. Famulis per ebdom. XIII gr. sol. Carpentario XX gr. sol. Fabro de acutione XXII gr. Item de tribus synon. IIII gr. sol. In hutta lapicide: Michell habet I winper pro XIIII gr. item habet III winper per IX gr. item habet III winper per VIII gr. item quadrorum de VIII p. habet II ulnas. Facit LXVI gr. et IIII p. sol. 22*
Strana 340
340 21.—28. März 1378. Waczlaw habet I winper pro IX gr. et alium pro VIII gr. Facit XVII gr. sol. Jesco habet cranczsturcz pro XII gr. et alium pro XI gr. Facit XXIII gr. sol. Wernherus habet zims pro XII gr. item habet claif pro VII gr. Facit XIX gr. sol. Lorencz habet fiol pro XVI gr. sol. Heninkein habet claif pro XIIII gr. item wenger de IX gr. habet IIJ quartas. Facit XIX gr. (et) IIII p. (sol.) Polener fiol de XV gr. habet III quartas et II czol et quadrorum IIIIJ ulnas. Facit XVI gr. sol. Welfel habet claif pro XII gr. et alium pro VIII gr. Facit XX gr. sol. Colner habet drianglclaif pro XIIII gr. sol. Waczlaw fiol de XV gr. habet III quartas. Facit XI gr. et III p. sol. Sternberger habet fiol cum nodo pro XXVII gr. sol. Bohdall driangl de XXVIII gr. habet IIIJ quartas. Facit XXIIIIJ gr. sol. Waczek fiol de XV gr. habet III quartas et I gr. pro ortone, item quadrorum habet VII ulnas et I quartam. Facit XVII gr. et I p. sol. Dietrich habet III claif per VII gr. Facit XXI gr. sol. Pessik fiol de XV gr. habet III quartas et II czol, item pro fine I gr. item wenger de IX gr. habet III quartas et II czol, item quadrorum habet IX ulnas. Facit XXIIIIJ gr. sol. Swab habet claif pro XIIII gr. et alium pro VIII gr. item quadrorum habet VI ulnas et quartam. Facit XXVI gr. sol. Wienner habet wenger pro VI gr. sol. Dresdin habet II sturcz per X gr. Facit XX gr. sol. Summa in hutta VI sexag. et XXVIIIJ gr. Summa huius ebdom. VIII sexag. et LIIIJ gr. Anno domini MCCCLXXVIII°. fol. 66°. Dominica in media XLma Letare. [28. März.] Parlerio XX gr. sol. Magistro LVI gr. sol. Custodi rerum et hutnemu X gr. sol. Item carpentario XX gr. sol. Famulis per ebdom. XIIII gr. sol. Fabro de acutione XXIIII gr. sol. In hutta lapicide: Michel habet II winper per XIIII gr. item habet III winper per X gr. item habet II plum per XII gr. Facit LXXXII gr. sol. Waczlaw habet I winper pro IX gr. sol. Raichstein habet duos fiol pro LXXV gr. sol. Sternberger habet fiol pro XXVII gr. sol. Jesco habet claif pro XII gr. et alios duos per X gr. Facit XXXII gr. sol.
340 21.—28. März 1378. Waczlaw habet I winper pro IX gr. et alium pro VIII gr. Facit XVII gr. sol. Jesco habet cranczsturcz pro XII gr. et alium pro XI gr. Facit XXIII gr. sol. Wernherus habet zims pro XII gr. item habet claif pro VII gr. Facit XIX gr. sol. Lorencz habet fiol pro XVI gr. sol. Heninkein habet claif pro XIIII gr. item wenger de IX gr. habet IIJ quartas. Facit XIX gr. (et) IIII p. (sol.) Polener fiol de XV gr. habet III quartas et II czol et quadrorum IIIIJ ulnas. Facit XVI gr. sol. Welfel habet claif pro XII gr. et alium pro VIII gr. Facit XX gr. sol. Colner habet drianglclaif pro XIIII gr. sol. Waczlaw fiol de XV gr. habet III quartas. Facit XI gr. et III p. sol. Sternberger habet fiol cum nodo pro XXVII gr. sol. Bohdall driangl de XXVIII gr. habet IIIJ quartas. Facit XXIIIIJ gr. sol. Waczek fiol de XV gr. habet III quartas et I gr. pro ortone, item quadrorum habet VII ulnas et I quartam. Facit XVII gr. et I p. sol. Dietrich habet III claif per VII gr. Facit XXI gr. sol. Pessik fiol de XV gr. habet III quartas et II czol, item pro fine I gr. item wenger de IX gr. habet III quartas et II czol, item quadrorum habet IX ulnas. Facit XXIIIIJ gr. sol. Swab habet claif pro XIIII gr. et alium pro VIII gr. item quadrorum habet VI ulnas et quartam. Facit XXVI gr. sol. Wienner habet wenger pro VI gr. sol. Dresdin habet II sturcz per X gr. Facit XX gr. sol. Summa in hutta VI sexag. et XXVIIIJ gr. Summa huius ebdom. VIII sexag. et LIIIJ gr. Anno domini MCCCLXXVIII°. fol. 66°. Dominica in media XLma Letare. [28. März.] Parlerio XX gr. sol. Magistro LVI gr. sol. Custodi rerum et hutnemu X gr. sol. Item carpentario XX gr. sol. Famulis per ebdom. XIIII gr. sol. Fabro de acutione XXIIII gr. sol. In hutta lapicide: Michel habet II winper per XIIII gr. item habet III winper per X gr. item habet II plum per XII gr. Facit LXXXII gr. sol. Waczlaw habet I winper pro IX gr. sol. Raichstein habet duos fiol pro LXXV gr. sol. Sternberger habet fiol pro XXVII gr. sol. Jesco habet claif pro XII gr. et alios duos per X gr. Facit XXXII gr. sol.
Strana 341
28. März —4. April 1378. 341 Lorencz habet cranczsturcz pro XXV gr. sol. Jacub habet cranczsicht pro LXXII gr. sol. Wernherus habet II claif per XII gr. et tertium pro VIII gr. Facit XXXII gr. sol. Colner habet sturcz pro XXV gr. et alium pro XII gr. Facit XXXVII gr. sol. Dresdin habet II sturcz per XXV gr. Facit L gr. sol. Pessico habet claif pro XII gr. et alios duos per VIII gr. Facit XXVIII gr. sol. Wilhelm habet fiol pro XL gr. sol. Waczlaw fiol de XV gr. habet IIII dritel et I czol, item wenger de IX gr. habet III quartas et I czol. Facit XXVII gr. et VIII p. sol. Ungarus driangl de XXVIII gr. habet VIJ quartas. Facit XLV 3 gr. sol. Werder fiol de XV gr. habet I ulnam minus II czol. Item wenger de IX gr. habet II3 quartas. Facit XIX gr. et V p. (sol.) Swabn habet III claif per XII gr. Facit XXXVI gr. sol. Bohdall driangl habet III quartas minus czol. Facit XX gr. sol. Heninkein habet II claif per VIII gr. item fiol de XV gr. habet J ulnam et II czol, item pro ortone IJ gr. Facit XXVI gr. et III p. sol. Waczel habet claif pro XII gr. item fiol pro XIIII gr. Facit XXVI gr. sol. Flach wenger habet VIII] quartas ; item wincelstein habet Julnam. Facit XXV gr. (sol.) Welfell habet II claif per VIII gr. et tertium pro XII gr. Facit XXVIII gr. sol. Mertlinus quadrorum de VIII p. habet XXIIII gr. (sic!) Facit XVI gr. sol. Pertil quadrorum habet VIIJ ulnas. Facit V gr. sol. Summa in hutta XIII sexag. et IIIJ gr. Item sarratoribus asserum XXX gr. sol. Item emimus sub Wissegrado XXIIa spissa robora pro asseribus fiendis ad grustones pro III sexag. minus IIII gr. Item de navigio per aquam eorundem XIIII gr. (sol.) Summa huius ebdom. XVIIII sexag. et VIIJ gr. Dominica Judica me. Eodem die festum s. Ambrosii. [4. April.] Parlerio XX gr. sol. Magistro LVI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Custodi rerum VI gr. sol. Famulis per ebdom. XVI gr. sol. Fabro de acutione XXVIII gr. sol. Carpentario XX gr. Sociis suis duobus per XV gr. Facit L gr. sol. In hutta lapicide: Michel habet I winper pro XIIII gr. item habet II winper per IX gr. item habet III winper per VIII gr. item habet IIII plum per XII gr. Facit CIIII gr. sol.
28. März —4. April 1378. 341 Lorencz habet cranczsturcz pro XXV gr. sol. Jacub habet cranczsicht pro LXXII gr. sol. Wernherus habet II claif per XII gr. et tertium pro VIII gr. Facit XXXII gr. sol. Colner habet sturcz pro XXV gr. et alium pro XII gr. Facit XXXVII gr. sol. Dresdin habet II sturcz per XXV gr. Facit L gr. sol. Pessico habet claif pro XII gr. et alios duos per VIII gr. Facit XXVIII gr. sol. Wilhelm habet fiol pro XL gr. sol. Waczlaw fiol de XV gr. habet IIII dritel et I czol, item wenger de IX gr. habet III quartas et I czol. Facit XXVII gr. et VIII p. sol. Ungarus driangl de XXVIII gr. habet VIJ quartas. Facit XLV 3 gr. sol. Werder fiol de XV gr. habet I ulnam minus II czol. Item wenger de IX gr. habet II3 quartas. Facit XIX gr. et V p. (sol.) Swabn habet III claif per XII gr. Facit XXXVI gr. sol. Bohdall driangl habet III quartas minus czol. Facit XX gr. sol. Heninkein habet II claif per VIII gr. item fiol de XV gr. habet J ulnam et II czol, item pro ortone IJ gr. Facit XXVI gr. et III p. sol. Waczel habet claif pro XII gr. item fiol pro XIIII gr. Facit XXVI gr. sol. Flach wenger habet VIII] quartas ; item wincelstein habet Julnam. Facit XXV gr. (sol.) Welfell habet II claif per VIII gr. et tertium pro XII gr. Facit XXVIII gr. sol. Mertlinus quadrorum de VIII p. habet XXIIII gr. (sic!) Facit XVI gr. sol. Pertil quadrorum habet VIIJ ulnas. Facit V gr. sol. Summa in hutta XIII sexag. et IIIJ gr. Item sarratoribus asserum XXX gr. sol. Item emimus sub Wissegrado XXIIa spissa robora pro asseribus fiendis ad grustones pro III sexag. minus IIII gr. Item de navigio per aquam eorundem XIIII gr. (sol.) Summa huius ebdom. XVIIII sexag. et VIIJ gr. Dominica Judica me. Eodem die festum s. Ambrosii. [4. April.] Parlerio XX gr. sol. Magistro LVI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Custodi rerum VI gr. sol. Famulis per ebdom. XVI gr. sol. Fabro de acutione XXVIII gr. sol. Carpentario XX gr. Sociis suis duobus per XV gr. Facit L gr. sol. In hutta lapicide: Michel habet I winper pro XIIII gr. item habet II winper per IX gr. item habet III winper per VIII gr. item habet IIII plum per XII gr. Facit CIIII gr. sol.
Strana 342
342 4. April 1378. Waczlaw habet III winper per X gr. Facit XXX gr. sol. Raychstein habet fiol pro XXV gr. item habet quadrorum III ulnas. Facit XXVII gr. sol. Sternberger habet fiol pro LIIII gr. item quadrorum habet III ulnas. Facit LVI gr. sol. Jesco habet sturcz pro XXV gr. item quadrorum habet III ulnas et quartam. Facit XXVII gr. (et) II p. sol. Lorencz habet claif pro XII gr. et alium pro VIII gr. item quadrorum habet IIIJ ulnas. Facit XXIIIJ gr. (sol.) Colner habet II claif per VIII gr. et tertium pro VII gr. et quadrorum IX ulnas. Facit XXIX gr. sol. Pessico habet II sturcz per XII gr. et tertium pro VI gr. et quadrorum VII ulnas. Facit XXXIIII gr. sol. Waczlaw fiol de XV gr. habet III quartas et I czol. Item wenger de IX gr. habet I ulnam minus II czol et quadrorum habet III ulnas. Facit XXIIJ gr. sol. Wilhelm habet fiol pro XL gr. et quadrorum IX quartas. Facit XLIJ gr. sol. Ungarus habet claif pro VIII gr. et quadrorum VII ulnas. Facit XII gr. et VIII p. sol. Dietrich habet cranczsturcz pro L gr. et quadrorum IJ ulnas. Facit LI gr. sol. Wernherus habet claif pro VIII gr. et quadrorum II ulnas. Facit X gr. et VIII p. sol. Dresdin claif de XV p. habet VII quartas. Facit II gr. et III p. sol. Jacub quadrorum habet duas ulnas pro XVI p. sol. Mertl quadrorum habet VII ulnas minus quartam. Facit IIIIJ gr. sol. Petrll quadrorum habet X ulnas. Facit VI gr. et VIII p. sol. Welfel habet II claif per VIII gr. et tertium pro XII gr. et quadrorum habet III ulnas. Facit XXX gr. (sol.) Flach fiol de XV gr. habet J ulnam, item wincelstein de XII gr. habet II4 quartas, item quadrorum habet IX ulnas et quartam et claif de XV p. habet II ulnas. Facit XXIII gr. et VIII p. sol. Heninkein habet II claif per VIII gr. et quadrorum IIII ulnas. Facit XVIII gr. et VIII p. sol. fol. 67. Waczek fiol de XV p. habet IIJ dritel, item habet II claif per VIII gr. item quadrorum habet IIII ulnas et quartam. Facit XXXI gr. et IIII p. sol. Swab habet II claif per VIII gr. et quadrorum IIJ ulnas. Facit XVII gr. et VIII p. sol.
342 4. April 1378. Waczlaw habet III winper per X gr. Facit XXX gr. sol. Raychstein habet fiol pro XXV gr. item habet quadrorum III ulnas. Facit XXVII gr. sol. Sternberger habet fiol pro LIIII gr. item quadrorum habet III ulnas. Facit LVI gr. sol. Jesco habet sturcz pro XXV gr. item quadrorum habet III ulnas et quartam. Facit XXVII gr. (et) II p. sol. Lorencz habet claif pro XII gr. et alium pro VIII gr. item quadrorum habet IIIJ ulnas. Facit XXIIIJ gr. (sol.) Colner habet II claif per VIII gr. et tertium pro VII gr. et quadrorum IX ulnas. Facit XXIX gr. sol. Pessico habet II sturcz per XII gr. et tertium pro VI gr. et quadrorum VII ulnas. Facit XXXIIII gr. sol. Waczlaw fiol de XV gr. habet III quartas et I czol. Item wenger de IX gr. habet I ulnam minus II czol et quadrorum habet III ulnas. Facit XXIIJ gr. sol. Wilhelm habet fiol pro XL gr. et quadrorum IX quartas. Facit XLIJ gr. sol. Ungarus habet claif pro VIII gr. et quadrorum VII ulnas. Facit XII gr. et VIII p. sol. Dietrich habet cranczsturcz pro L gr. et quadrorum IJ ulnas. Facit LI gr. sol. Wernherus habet claif pro VIII gr. et quadrorum II ulnas. Facit X gr. et VIII p. sol. Dresdin claif de XV p. habet VII quartas. Facit II gr. et III p. sol. Jacub quadrorum habet duas ulnas pro XVI p. sol. Mertl quadrorum habet VII ulnas minus quartam. Facit IIIIJ gr. sol. Petrll quadrorum habet X ulnas. Facit VI gr. et VIII p. sol. Welfel habet II claif per VIII gr. et tertium pro XII gr. et quadrorum habet III ulnas. Facit XXX gr. (sol.) Flach fiol de XV gr. habet J ulnam, item wincelstein de XII gr. habet II4 quartas, item quadrorum habet IX ulnas et quartam et claif de XV p. habet II ulnas. Facit XXIII gr. et VIII p. sol. Heninkein habet II claif per VIII gr. et quadrorum IIII ulnas. Facit XVIII gr. et VIII p. sol. fol. 67. Waczek fiol de XV p. habet IIJ dritel, item habet II claif per VIII gr. item quadrorum habet IIII ulnas et quartam. Facit XXXI gr. et IIII p. sol. Swab habet II claif per VIII gr. et quadrorum IIJ ulnas. Facit XVII gr. et VIII p. sol.
Strana 343
11. April 1378. 343 Bohdall driangl de XXVIII gr. habet III quartas, item claif de XV p. habet V ulnas, item quadrorum habet XI ulnas. Facit XXXIIII gr. et IIII p. sol. Werder wenger de IX gr. habet ulnam minus czol et quadrorum XIII ulnas. Facit XVII gr. (et) III p. (sol.) Crautel wincelstein de XII gr. habet IJ quartas et quadrorum habet X ulnas, item claif de XV p. habet VIII ulnas. Facit XXI gr. et II p. sol. Strahowski quadrorum habet XIX ulnas, item claif de XV p. habet IIIIJ ulnas. Facit XVIII gr. (et) III p. (sol.) Czihelnik quadrorum habet XV ulnas. Facit X gr. sol. Summa in hutta XI sexag. XLVI gr. et IX p. Item sarratoribus asserum XL gr. sol. Summa huius ebdom. XV sexag. XXVI gr. et IX p. Dominica Domine ne longe. [11. April.] Magistro LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Hutnemu V gr. sol. Custodi rerum VI gr. sol. Famulis per ebdom. XXVI gr. sol. Carpentario XX gr. et duobus sociis per XV gr. Facit L gr. sol. Fabro de acutione XXVIII gr. item de IIII sinon. V gr. sol. In hutta lapicide: Michel habet I plum pro XII gr. item habet alios quinque per X gr. Facit LXII gr. sol. Waczlaw habet II winper per X gr. Facit XX gr. sol. Jesco cranczsicht de XL gr. habet I] ulnas et II czol, item claif pro VIII gr. et alium pro X gr. item quadrorum habet II ulnas. Facit XLII gr. et VIII p. sol. Jacub cranczsicht de XL gr. habet III quartas, item habet strepogen pro XXX gr. item claif de XV p. habet IIJ ulnas. Facit LXIII gr. sol. Pessico et Waczko sicht de XL gr. habent III quartas minus czol, item habet I claif pro VIII gr. et alium pro VI gr. item quadrorum habet XI ulnas. Facit XLVI gr. et IIII p. sol. Ungarus habet claif pro XI gr. et quadrorum VII quartas. Facit XII gr. et II p. sol. Wilhelm sicht de XL gr. habet III quartas, item claif pro VIII gr. item claif de XV p. habet IX quartas. Facit XLI gr. sol. Raichstein habet fiol pro XLV gr. sol. Wernherus sicht de XL gr. habet III quartas minus czol, item claif pro VIII gr. item claif de XV p. habet IX quartas. Facit XXXIX gr. et V p. sol.
11. April 1378. 343 Bohdall driangl de XXVIII gr. habet III quartas, item claif de XV p. habet V ulnas, item quadrorum habet XI ulnas. Facit XXXIIII gr. et IIII p. sol. Werder wenger de IX gr. habet ulnam minus czol et quadrorum XIII ulnas. Facit XVII gr. (et) III p. (sol.) Crautel wincelstein de XII gr. habet IJ quartas et quadrorum habet X ulnas, item claif de XV p. habet VIII ulnas. Facit XXI gr. et II p. sol. Strahowski quadrorum habet XIX ulnas, item claif de XV p. habet IIIIJ ulnas. Facit XVIII gr. (et) III p. (sol.) Czihelnik quadrorum habet XV ulnas. Facit X gr. sol. Summa in hutta XI sexag. XLVI gr. et IX p. Item sarratoribus asserum XL gr. sol. Summa huius ebdom. XV sexag. XXVI gr. et IX p. Dominica Domine ne longe. [11. April.] Magistro LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Hutnemu V gr. sol. Custodi rerum VI gr. sol. Famulis per ebdom. XXVI gr. sol. Carpentario XX gr. et duobus sociis per XV gr. Facit L gr. sol. Fabro de acutione XXVIII gr. item de IIII sinon. V gr. sol. In hutta lapicide: Michel habet I plum pro XII gr. item habet alios quinque per X gr. Facit LXII gr. sol. Waczlaw habet II winper per X gr. Facit XX gr. sol. Jesco cranczsicht de XL gr. habet I] ulnas et II czol, item claif pro VIII gr. et alium pro X gr. item quadrorum habet II ulnas. Facit XLII gr. et VIII p. sol. Jacub cranczsicht de XL gr. habet III quartas, item habet strepogen pro XXX gr. item claif de XV p. habet IIJ ulnas. Facit LXIII gr. sol. Pessico et Waczko sicht de XL gr. habent III quartas minus czol, item habet I claif pro VIII gr. et alium pro VI gr. item quadrorum habet XI ulnas. Facit XLVI gr. et IIII p. sol. Ungarus habet claif pro XI gr. et quadrorum VII quartas. Facit XII gr. et II p. sol. Wilhelm sicht de XL gr. habet III quartas, item claif pro VIII gr. item claif de XV p. habet IX quartas. Facit XLI gr. sol. Raichstein habet fiol pro XLV gr. sol. Wernherus sicht de XL gr. habet III quartas minus czol, item claif pro VIII gr. item claif de XV p. habet IX quartas. Facit XXXIX gr. et V p. sol.
Strana 344
344 11.—18. April 1378. Welfel sicht de XL gr. habet IIJ quartas, item claif pro VIII gr. et quadrorum VIII ulnas. Facit XXXVIII gr. et IIII p. sol. Sternberger habet claif pro XIIII gr. et quadrorum XIII ulnas. Facit XXIIJ gr. sol. Flach habet claif pro XIIII gr. item wincelstein de XII gr. habet II dritel et quadrorum habet IIII ulnas. Facit XXIIII gr. et VIII p. sol. Heninkein sicht de XL gr. habet IIIJ quartas, item claif pro VIII gr. et quadrorum III ulnas et quartam. Facit XLV gr. et II p. sol. Swab sicht de XL gr. habet J ulnam et II czol, item habet claif pro VIII gr. item claif de XV p. habet IX quartas. Facit XXXIIII gr. et II p. sol. Crautel quadrorum habet XXV ulnas. Facit XVI gr. et VIII p. sol. Lorencz habet claif pro XIIII gr. sol. Dresdin quadrorum habet IIII ulnas minus quartam. Facit IIJ gr. sol. Dietrich quadrorum habet VII quartas. Facit XIIII p. sol. Waczlaw quadrorum habet III ulnas. Facit II gr. sol. Colner quadrorum habet II ulnas. Facit XVI p. sol. Polner quadrorum habet VI ulnas. Facit IIII gr. sol. Petril quadrorum habet VII ulnas et IJ quartam. Facit V gr. sol. Czihelnik quadrorum habet XIIII ulnas minus quartam. Facit IX gr. et II p. sol. Werder claif de XV p. habet XX J ulnas. Facit XXV gr. et VII p. sol. Strahowski quadrorum habet XXVI ulnas. Facit XVII gr. et IIII p. sol. Bohdall quadrorum habet VI ulnas et quartam, item claif de XV p. habet XI ulnas et quartam. Facit XVIII gr. et II p. sol. Summa in hutta X sexag. et LIIJ gr. Item sarratoribus asserum XVI gr. sol. Summa huius ebdom. XIIII sexag. XXIIII gr. et VI p. Anno domini MCCCLXXVIII°. fol. 67°. Dominica Resurrexi. [18. April.] Feria VIta festum s. Georii. Hic incepimus. Parlerio XX gr. sol. Magistro LVI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Custodi rerum VI gr. sol. Famulis per ebdom. LXV gr. sol. Carpentario XX gr. Sociis suis XV gr. sol. Fabro de acutione XXXIII gr. item de XVI sinon. XX gr. sol. Item quatuor locatoribus per XV gr. Facit LX gr. sol. Item tribus muratoribus per X gr. Facit XXX gr. sol. In hutta lapicide: Michel habet V plum per X gr. Facit L gr. sol. Waczek habet winper pro X gr. sol. Benessawer wenger de XII gr. habet J ulnam et II czol. Facit VII gr. sol.
344 11.—18. April 1378. Welfel sicht de XL gr. habet IIJ quartas, item claif pro VIII gr. et quadrorum VIII ulnas. Facit XXXVIII gr. et IIII p. sol. Sternberger habet claif pro XIIII gr. et quadrorum XIII ulnas. Facit XXIIJ gr. sol. Flach habet claif pro XIIII gr. item wincelstein de XII gr. habet II dritel et quadrorum habet IIII ulnas. Facit XXIIII gr. et VIII p. sol. Heninkein sicht de XL gr. habet IIIJ quartas, item claif pro VIII gr. et quadrorum III ulnas et quartam. Facit XLV gr. et II p. sol. Swab sicht de XL gr. habet J ulnam et II czol, item habet claif pro VIII gr. item claif de XV p. habet IX quartas. Facit XXXIIII gr. et II p. sol. Crautel quadrorum habet XXV ulnas. Facit XVI gr. et VIII p. sol. Lorencz habet claif pro XIIII gr. sol. Dresdin quadrorum habet IIII ulnas minus quartam. Facit IIJ gr. sol. Dietrich quadrorum habet VII quartas. Facit XIIII p. sol. Waczlaw quadrorum habet III ulnas. Facit II gr. sol. Colner quadrorum habet II ulnas. Facit XVI p. sol. Polner quadrorum habet VI ulnas. Facit IIII gr. sol. Petril quadrorum habet VII ulnas et IJ quartam. Facit V gr. sol. Czihelnik quadrorum habet XIIII ulnas minus quartam. Facit IX gr. et II p. sol. Werder claif de XV p. habet XX J ulnas. Facit XXV gr. et VII p. sol. Strahowski quadrorum habet XXVI ulnas. Facit XVII gr. et IIII p. sol. Bohdall quadrorum habet VI ulnas et quartam, item claif de XV p. habet XI ulnas et quartam. Facit XVIII gr. et II p. sol. Summa in hutta X sexag. et LIIJ gr. Item sarratoribus asserum XVI gr. sol. Summa huius ebdom. XIIII sexag. XXIIII gr. et VI p. Anno domini MCCCLXXVIII°. fol. 67°. Dominica Resurrexi. [18. April.] Feria VIta festum s. Georii. Hic incepimus. Parlerio XX gr. sol. Magistro LVI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Custodi rerum VI gr. sol. Famulis per ebdom. LXV gr. sol. Carpentario XX gr. Sociis suis XV gr. sol. Fabro de acutione XXXIII gr. item de XVI sinon. XX gr. sol. Item quatuor locatoribus per XV gr. Facit LX gr. sol. Item tribus muratoribus per X gr. Facit XXX gr. sol. In hutta lapicide: Michel habet V plum per X gr. Facit L gr. sol. Waczek habet winper pro X gr. sol. Benessawer wenger de XII gr. habet J ulnam et II czol. Facit VII gr. sol.
Strana 345
18.—25. April 1378. 345 Dresdin cranczsicht de XL gr. habet III quartas, item habet strepogen pro XXX gr. Facit LX gr. (sol.) Sternberger habet claif pro XIIII gr. sol. Flach habet claif pro XIIII gr. sol. Swab quadrorum habet IIII ulnas. Facit II gr. et VIII p. sol. Werder claif de XV p. habet VII ulnas. Facit VIII gr. (et) IX p. sol. Crautell quadrorum habet XV ulnas. Facit X gr. sol. Bohdall claif de XV p. habet VIJ ulnas. Facit VIII gr. sol. Strahowski quadrorum habet XIIJ ulnas, item claif de XV p. habet II3 ulnas. Facit XIJ gr. (sol.) Czihelnik quadrorum habet XI ulnas. Facit VII gr. (et) IIII p. sol. Profet quadrorum habet VIIIJ ulnas. Facit V gr. (et) VIII p. sol. Przibic quadrorum habet VIII ulnas. Facit V gr. (et) IIII p. sol. Higl quadrorum habet VII ulnas. Facit IIII gr. (et) VIII p. sol. Pirencell quadrorum habet VIIIIJ ulnas. Facit VI gr. (et) IIII p. sol. Siska quadrorum habet etiam VIIIIJ ulnas. Facit VI gr. (et) IIII p. sol. Adam quadrorum habet X ulnas et claif II ulnas. Facit IX gr. (et) II p. sol. Zayden quadrorum habet VIIJ ulnas. Facit VJ gr. sol. Stefan quadrorum habet IX ulnas. Facit VI gr. sol. Martin quadrorum habet X ulnas minus quartam. Facit VIJ gr. sol. Przibiczek claif habet II J ulnas et quadrorum VIII ulnas. Facit VIIIJ gr. sol. Petrll quadrorum habet IIII ulnas et quartam. Facit III gr. sol. Heninkein habet folunc pro VIII gr. sol. Summa in hutta IIII sexag. XXXVIII gr. (et) II p. Summa huius ebdom. X sexag. VII gr. et II p. Dominica prima post resurrectionem Quasimodogeniti. Ipso die s. Marci ewangeliste. [25. April.] Magistro LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Prima. Custodi rerum VI gr. sol. Hutnemu V gr. sol. Famulis per ebdomadam in machina et in biga LVIII gr. sol. Carpentario XX gr. Sociis suis XX gr. sol. Fabro de acutione XXXVIII gr. sol. Item quatuor locatoribus per XIX gr. Facit LXXVI gr. sol. Item tribus muratoribus per XIII gr. Facit XXXVIIII gr. sol. In hutta lapicide: Michel habet VII plum per X gr. et duos nodos per II gr. Facit LXXIIII gr. sol. Waczlaw habet IIII winper per IX gr. Facit XXXVI gr. sol. Colner cranczsicht de XL gr. habet IIIJ quartas et claif pro VIII gr. Facit XLIII gr. sol.
18.—25. April 1378. 345 Dresdin cranczsicht de XL gr. habet III quartas, item habet strepogen pro XXX gr. Facit LX gr. (sol.) Sternberger habet claif pro XIIII gr. sol. Flach habet claif pro XIIII gr. sol. Swab quadrorum habet IIII ulnas. Facit II gr. et VIII p. sol. Werder claif de XV p. habet VII ulnas. Facit VIII gr. (et) IX p. sol. Crautell quadrorum habet XV ulnas. Facit X gr. sol. Bohdall claif de XV p. habet VIJ ulnas. Facit VIII gr. sol. Strahowski quadrorum habet XIIJ ulnas, item claif de XV p. habet II3 ulnas. Facit XIJ gr. (sol.) Czihelnik quadrorum habet XI ulnas. Facit VII gr. (et) IIII p. sol. Profet quadrorum habet VIIIJ ulnas. Facit V gr. (et) VIII p. sol. Przibic quadrorum habet VIII ulnas. Facit V gr. (et) IIII p. sol. Higl quadrorum habet VII ulnas. Facit IIII gr. (et) VIII p. sol. Pirencell quadrorum habet VIIIIJ ulnas. Facit VI gr. (et) IIII p. sol. Siska quadrorum habet etiam VIIIIJ ulnas. Facit VI gr. (et) IIII p. sol. Adam quadrorum habet X ulnas et claif II ulnas. Facit IX gr. (et) II p. sol. Zayden quadrorum habet VIIJ ulnas. Facit VJ gr. sol. Stefan quadrorum habet IX ulnas. Facit VI gr. sol. Martin quadrorum habet X ulnas minus quartam. Facit VIJ gr. sol. Przibiczek claif habet II J ulnas et quadrorum VIII ulnas. Facit VIIIJ gr. sol. Petrll quadrorum habet IIII ulnas et quartam. Facit III gr. sol. Heninkein habet folunc pro VIII gr. sol. Summa in hutta IIII sexag. XXXVIII gr. (et) II p. Summa huius ebdom. X sexag. VII gr. et II p. Dominica prima post resurrectionem Quasimodogeniti. Ipso die s. Marci ewangeliste. [25. April.] Magistro LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Prima. Custodi rerum VI gr. sol. Hutnemu V gr. sol. Famulis per ebdomadam in machina et in biga LVIII gr. sol. Carpentario XX gr. Sociis suis XX gr. sol. Fabro de acutione XXXVIII gr. sol. Item quatuor locatoribus per XIX gr. Facit LXXVI gr. sol. Item tribus muratoribus per XIII gr. Facit XXXVIIII gr. sol. In hutta lapicide: Michel habet VII plum per X gr. et duos nodos per II gr. Facit LXXIIII gr. sol. Waczlaw habet IIII winper per IX gr. Facit XXXVI gr. sol. Colner cranczsicht de XL gr. habet IIIJ quartas et claif pro VIII gr. Facit XLIII gr. sol.
Strana 346
346 25. April — 2. Mai 1378. Siercz wincelstein de XII gr. habet II dritel et I czol. Item cranczsicht de XL gr. habet III quartas et I czol, item habet strepogen pro X gr. Facit L gr. et II p. sol. Dietrich habet sturcz pro X gr. item cranczsicht de XL gr. habet J ulnam et I czol, item habet strepogen pro X gr. Facit XLI gr. et VIII p. sol. Welfel habet cranczsturcz pro XXV gr. sol. Flach wincelstein de XII gr. habet II dritel. Facit VIII gr. sol. Sternberger habet claif pro XVI gr. sol. Heninkein habet claif pro XVI gr. et quadrorum IIIJ ulnas. Facit XVIII gr. et IIII p. sol. Crautell habet quadrorum XI ulnas. Facit VII gr. (et) IIII p. sol. Strahowski quadrorum habet XXI ulnas. Facit XIIII gr. sol. Przibik quadrorum habet X ulnas et quartam, item claif de XV p. habet IIJ ulnas. Facit X gr. sol. Adam quadrorum habet XXVI ulnas. Facit XVII gr. et IIII p. sol. Profet quadrorum habet XXIII ulnas. Facit XV gr. et IIII p. sol. Martin quadrorum habet XXII ulnas. Facit XIIII gr. (et) VIII p. sol. Siska quadrorum habet XVII ulnas et claif de XV p. II ulnas. Facit XIIII gr. sol. Przibiczek quadrorum habet XXIII ulnas. Facit XV gr. (et) IIII p. sol. Zayden quadrorum habet XVI ulnas. Facit X gr. (et) VIII p. sol. Sczepan quadrorum habet XXI ulnas. Facit XIIII gr. sol. Czihelnik quadrorum habet XVIIIJ ulnas. Facit XII gr. (et) IIII p. sol. Pirencell quadrorum habet XXV ulnas et claif VII quartas. Facit IX gr. sol. Higl quadrorum habet XIX ulnas et claif IIJ ulnas. Facit XVJ gr. sol. Bodall (sic!) claif de XV p. habet XVII ulnas et quartam. Facit XXI gr. (et) VIII p. sol. Werder claif de XV p. habet XI ulnas. Facit XIII gr. et IX p. sol. Petril claif habet IIJ ulnas et quadrorum V ulnas. Facit VIJ gr. (sol.) Summa in hutta VIII sexag. LIIII gr. (et) IX p. fol 68. Nota: Item emimus ferrum quatuor sexag. sinonum pro V sexag. gr. Item magistro Petro pro veste estivali ex pacto IIII sexag. gr. sol. Item Andree directori salare pro isto termino V sexag. gr. sol. Item magistro Wenceslao carpentario II sexag. gr. ex pacto sol. Item magistro Wenceslao fabro unam sexag. gr. sol. Summa huius ebdom, inclusis officialibus videlicet XXXIJ sexag. et IX p. Dominica secunda Misericordias domini. [2. Mai.] Magistro LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Hutnemu V gr. sol. Custodi rerum VI gr. sol.
346 25. April — 2. Mai 1378. Siercz wincelstein de XII gr. habet II dritel et I czol. Item cranczsicht de XL gr. habet III quartas et I czol, item habet strepogen pro X gr. Facit L gr. et II p. sol. Dietrich habet sturcz pro X gr. item cranczsicht de XL gr. habet J ulnam et I czol, item habet strepogen pro X gr. Facit XLI gr. et VIII p. sol. Welfel habet cranczsturcz pro XXV gr. sol. Flach wincelstein de XII gr. habet II dritel. Facit VIII gr. sol. Sternberger habet claif pro XVI gr. sol. Heninkein habet claif pro XVI gr. et quadrorum IIIJ ulnas. Facit XVIII gr. et IIII p. sol. Crautell habet quadrorum XI ulnas. Facit VII gr. (et) IIII p. sol. Strahowski quadrorum habet XXI ulnas. Facit XIIII gr. sol. Przibik quadrorum habet X ulnas et quartam, item claif de XV p. habet IIJ ulnas. Facit X gr. sol. Adam quadrorum habet XXVI ulnas. Facit XVII gr. et IIII p. sol. Profet quadrorum habet XXIII ulnas. Facit XV gr. et IIII p. sol. Martin quadrorum habet XXII ulnas. Facit XIIII gr. (et) VIII p. sol. Siska quadrorum habet XVII ulnas et claif de XV p. II ulnas. Facit XIIII gr. sol. Przibiczek quadrorum habet XXIII ulnas. Facit XV gr. (et) IIII p. sol. Zayden quadrorum habet XVI ulnas. Facit X gr. (et) VIII p. sol. Sczepan quadrorum habet XXI ulnas. Facit XIIII gr. sol. Czihelnik quadrorum habet XVIIIJ ulnas. Facit XII gr. (et) IIII p. sol. Pirencell quadrorum habet XXV ulnas et claif VII quartas. Facit IX gr. sol. Higl quadrorum habet XIX ulnas et claif IIJ ulnas. Facit XVJ gr. sol. Bodall (sic!) claif de XV p. habet XVII ulnas et quartam. Facit XXI gr. (et) VIII p. sol. Werder claif de XV p. habet XI ulnas. Facit XIII gr. et IX p. sol. Petril claif habet IIJ ulnas et quadrorum V ulnas. Facit VIJ gr. (sol.) Summa in hutta VIII sexag. LIIII gr. (et) IX p. fol 68. Nota: Item emimus ferrum quatuor sexag. sinonum pro V sexag. gr. Item magistro Petro pro veste estivali ex pacto IIII sexag. gr. sol. Item Andree directori salare pro isto termino V sexag. gr. sol. Item magistro Wenceslao carpentario II sexag. gr. ex pacto sol. Item magistro Wenceslao fabro unam sexag. gr. sol. Summa huius ebdom, inclusis officialibus videlicet XXXIJ sexag. et IX p. Dominica secunda Misericordias domini. [2. Mai.] Magistro LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Hutnemu V gr. sol. Custodi rerum VI gr. sol.
Strana 347
2. Mai 1378. 347 Famulis in machinis et biga IIIJ sexag. gr. sol. Carpentario XX gr. Sociis suis quatuor LII gr. Facit LXXII gr. sol. Fabro de acutione XXII gr. item de XXXII sinon. XL gr. sol. Item octo locatoribus per XX gr. Facit II sexag. et XL gr. sol. Item quinque muratoribus per XVI gr. Facit LXXX gr. sol. In hutta lapicide: Michel habet VII plum per X gr. Facit LXX gr. sol. Waczlaw fostel de II gr. habet II ulnas. Facit IIII gr. sol. Lorencz cranczsicht de XL gr. habet III quartas et II czol, item habet strepogen pro X gr. Facit XLIII gr. et IIII p. sol. Wernherus et Sternberger habent strepogendriangl pro XLV gr. sol. Benessawer sicht de XL gr. habet mediam ulnam et II czol. Facit XXIII gr. (et) IIII p. sol. Fraiberger sicht de XL gr. habet mediam ulnam. Facit XX gr. sol. Swab et Polener habet strepogendriangl pro XLII gr. sol. Dresdin sicht de XL gr. habet III quartas et strepogen pro XXX gr. Facit LX gr. sol. Waczlaw habet II claif per VI gr. item quadrorum habet VIIIIJ ulnas. Facit XVIII gr. (et) IIII p. sol. Dietrich habet strepogen cum winper pro XVI gr. sol. Flach habet strepogen pro XIIII gr. Item quadrorum habet III ulnas. Facit XVI gr. sol. Werder habet claif pro VI gr. item quadrorum habet XVIIJ ulnas. Facit XVIIJ gr. sol. Bohdall quadrorum habet XXVIIIJ ulnas. Facit XIX gr. sol. Petrll quadrorum habet X ulnas. Facit VI gr. et VIII p. sol. Summa in hutta VI sexag. XLI gr. et II p. Vectoribus lapidum de Zapp: Henczliconi et Pessiconi de Praga per quinque ebdomadas pro LXXXVIIII cur. XIIII sexag. et XXIIJ gr. sol. Pesconi de Zelen(e)cz pro V cur. XXXV gr. sol. Marziconi de Sotalicz pro VIII cur. LXXVI gr. sol. Summa pro lapidibus XVI sexag. et XIIIJ gr. Nota: Item emi XXII centenarios plumbi per XXXI gr. aput Henslinum de Misa. Facit XI sexag. et XXII gr. (sol.) Item de pondere VIII gr. Item de vectura IIII gr. sol. Summa huius ebdom, incluso plumbo XLV sexag. XXXVIII gr. et VIII p.
2. Mai 1378. 347 Famulis in machinis et biga IIIJ sexag. gr. sol. Carpentario XX gr. Sociis suis quatuor LII gr. Facit LXXII gr. sol. Fabro de acutione XXII gr. item de XXXII sinon. XL gr. sol. Item octo locatoribus per XX gr. Facit II sexag. et XL gr. sol. Item quinque muratoribus per XVI gr. Facit LXXX gr. sol. In hutta lapicide: Michel habet VII plum per X gr. Facit LXX gr. sol. Waczlaw fostel de II gr. habet II ulnas. Facit IIII gr. sol. Lorencz cranczsicht de XL gr. habet III quartas et II czol, item habet strepogen pro X gr. Facit XLIII gr. et IIII p. sol. Wernherus et Sternberger habent strepogendriangl pro XLV gr. sol. Benessawer sicht de XL gr. habet mediam ulnam et II czol. Facit XXIII gr. (et) IIII p. sol. Fraiberger sicht de XL gr. habet mediam ulnam. Facit XX gr. sol. Swab et Polener habet strepogendriangl pro XLII gr. sol. Dresdin sicht de XL gr. habet III quartas et strepogen pro XXX gr. Facit LX gr. sol. Waczlaw habet II claif per VI gr. item quadrorum habet VIIIIJ ulnas. Facit XVIII gr. (et) IIII p. sol. Dietrich habet strepogen cum winper pro XVI gr. sol. Flach habet strepogen pro XIIII gr. Item quadrorum habet III ulnas. Facit XVI gr. sol. Werder habet claif pro VI gr. item quadrorum habet XVIIJ ulnas. Facit XVIIJ gr. sol. Bohdall quadrorum habet XXVIIIJ ulnas. Facit XIX gr. sol. Petrll quadrorum habet X ulnas. Facit VI gr. et VIII p. sol. Summa in hutta VI sexag. XLI gr. et II p. Vectoribus lapidum de Zapp: Henczliconi et Pessiconi de Praga per quinque ebdomadas pro LXXXVIIII cur. XIIII sexag. et XXIIJ gr. sol. Pesconi de Zelen(e)cz pro V cur. XXXV gr. sol. Marziconi de Sotalicz pro VIII cur. LXXVI gr. sol. Summa pro lapidibus XVI sexag. et XIIIJ gr. Nota: Item emi XXII centenarios plumbi per XXXI gr. aput Henslinum de Misa. Facit XI sexag. et XXII gr. (sol.) Item de pondere VIII gr. Item de vectura IIII gr. sol. Summa huius ebdom, incluso plumbo XLV sexag. XXXVIII gr. et VIII p.
Strana 348
348 9. Mai 1378. fol. 68'. Anno domini MCCC LXXVIII°. Dominica tertia Jubilate. [9. Mai.] Magistro LVI gr. sol. Ia. Parlerio XX gr. sol. Thome VI gr. sol. Hutnemu V gr. sol. Famulis per ebdom. III sexag. et XXII gr. sol. Carpentario XX gr. Duobus sociis per XV gr. Facit L gr. sol. Fabro de acutione XXVI gr. item de XVI sinon. XX gr. sol. Item IX locatoribus per XXII gr. Facit III sexag. et XVIII gr. sol. Item V muratoribus per XVI (gr.) Facit LXXX gr. sol. Item pro balneo eisdem VII gr. (sol.) In hutta lapicide: Michel habet IIII plum per XII gr. et IIII minores per X gr. item stuk pro IIII gr. Facit XCII gr. sol. Wernherus sicht de XL gr. habet mediam ulnam et strepogen pro X gr. item habet folum (sic !) pro VI gr. item habet quadrorum II4 ulnas. Facit XXXVII gr. et VIII p. sol. Lorencz sicht de XL gr. habet IIIIJ quartas. Facit XLV gr. sol. Wilhelm habet fiol pro XL gr. sol. Benessawer fiol de XV gr. habet III quartas minus I czol, item habet leger pro I gr. item quadrorum habet XII ulnas. Facit XIX gr. et III p. sol. Waczlaw fiol de XV gr. habet II dritel et leger pro I gr. Item qua- drorum habet XV3 ulnas. Facit XXI gr. et IIII p. sol. Dresdin sicht de XL gr. habet I ulnam minus czol et quadrorum IX quartas. Facit XL gr. sol. Ungarus sicht de XL gr. habet VIJ quartas. Facit LXV gr. sol. Dietrich habet folunc pro VI gr. et quadrorum IIII4 ulnas. Facit IX gr. sol. Polener habet folunc pro VI gr. sol. Swab sicht de XL gr. habet III quartas et I czol, item strepogen pro X gr. item quadrorum habet VI ulnas. Facit XLV gr. et VIII p. sol. Flach habet folung (sic!) pro VI gr. item habet claif pro IX gr. et quadrorum X ulnas. Facit XXIJ gr. (sol.) Sternberger habet claif pro X gr. et quadrorum XVI ulnas. Facit XX gr. et VIII p. sol. Petrus habet quadrorum XXXVII ulnas et quartam. Facit XXV gr. sol. Maczek quadrorum habet XXX ulnas et quartam. Facit XX gr. (et) II p. sol. Werder quadrorum habet XXVIII ulnas et claif pro VI gr. Facit XXIIII gr. (et) VIII p. sol. Bohdall quadrorum habet XXXIII ulnas. Facit XXII gr. sol. Welik quadrorum habet XVII ulnas. Facit XI gr. (et) IIII p. sol.
348 9. Mai 1378. fol. 68'. Anno domini MCCC LXXVIII°. Dominica tertia Jubilate. [9. Mai.] Magistro LVI gr. sol. Ia. Parlerio XX gr. sol. Thome VI gr. sol. Hutnemu V gr. sol. Famulis per ebdom. III sexag. et XXII gr. sol. Carpentario XX gr. Duobus sociis per XV gr. Facit L gr. sol. Fabro de acutione XXVI gr. item de XVI sinon. XX gr. sol. Item IX locatoribus per XXII gr. Facit III sexag. et XVIII gr. sol. Item V muratoribus per XVI (gr.) Facit LXXX gr. sol. Item pro balneo eisdem VII gr. (sol.) In hutta lapicide: Michel habet IIII plum per XII gr. et IIII minores per X gr. item stuk pro IIII gr. Facit XCII gr. sol. Wernherus sicht de XL gr. habet mediam ulnam et strepogen pro X gr. item habet folum (sic !) pro VI gr. item habet quadrorum II4 ulnas. Facit XXXVII gr. et VIII p. sol. Lorencz sicht de XL gr. habet IIIIJ quartas. Facit XLV gr. sol. Wilhelm habet fiol pro XL gr. sol. Benessawer fiol de XV gr. habet III quartas minus I czol, item habet leger pro I gr. item quadrorum habet XII ulnas. Facit XIX gr. et III p. sol. Waczlaw fiol de XV gr. habet II dritel et leger pro I gr. Item qua- drorum habet XV3 ulnas. Facit XXI gr. et IIII p. sol. Dresdin sicht de XL gr. habet I ulnam minus czol et quadrorum IX quartas. Facit XL gr. sol. Ungarus sicht de XL gr. habet VIJ quartas. Facit LXV gr. sol. Dietrich habet folunc pro VI gr. et quadrorum IIII4 ulnas. Facit IX gr. sol. Polener habet folunc pro VI gr. sol. Swab sicht de XL gr. habet III quartas et I czol, item strepogen pro X gr. item quadrorum habet VI ulnas. Facit XLV gr. et VIII p. sol. Flach habet folung (sic!) pro VI gr. item habet claif pro IX gr. et quadrorum X ulnas. Facit XXIJ gr. (sol.) Sternberger habet claif pro X gr. et quadrorum XVI ulnas. Facit XX gr. et VIII p. sol. Petrus habet quadrorum XXXVII ulnas et quartam. Facit XXV gr. sol. Maczek quadrorum habet XXX ulnas et quartam. Facit XX gr. (et) II p. sol. Werder quadrorum habet XXVIII ulnas et claif pro VI gr. Facit XXIIII gr. (et) VIII p. sol. Bohdall quadrorum habet XXXIII ulnas. Facit XXII gr. sol. Welik quadrorum habet XVII ulnas. Facit XI gr. (et) IIII p. sol.
Strana 349
16. Mai 1378. 349 Petrll quadrorum habet IIII ulnas. Facit II gr. (et) VIII p. sol. Fraiberger quadrorum habet IX quartas. Facit XVIII p. sol. Summa in hutta IX sexag. et XXX gr. Vectoribus lapidum de Zapp: Andree de Zelen(e)cz pro XIIII cur. II sexag. et VIII gr. sol. Miconi ibidem pro VIII cur. LXX gr. sol. Drno de Tussen pro V cur. XXX gr. sol. Hanczlino et Petro de Praga pro XIIII cur. IIJ sexag. gr. sol. Duchonio de Brandiss pro IX cur. LXXXVIII gr. sol. Summa pro lapidibus VII sexag. et XLVI gr. Summa huius ebdom. XXVIII sexag. et XXV gr. Dominica quarta Cantate domino. [16. Mai.] Parlerio XX gr. sol. Magistro LVI gr. sol. Hutnemu V gr. sol. Thome VI gr. sol. Famulis per ebdom. III sexag. et IIII gr. sol. Carpentario XX gr. Sociis duobus per XV gr. Facit L gr. sol. Fabro de acutione XXIII gr. item de IIII sin. V gr. sol. Item IX locatoribus per XXII gr. Facit III sexag. et XVIII gr. sol. Item V muratoribus per XVI gr. Facit LXXX gr. sol. In hutta lapicide: Michel habet III plum per XII gr. et alios V per X gr. item habet II winper per XIIII gr. et I winper per XII gr. Facit II sexag. et VI gr. sol. Dresdin habet drianglstrepogen pro XXXV gr. sol. Waczlaw fiol 1) de XV gr. habet III quartas et I gr. pro leger, item quadrorum habet XV J ulnas. Facit XXII gr. et VII p. sol. Wilhelm habet sturcz pro XXV gr. sol. Lorencz habet sturcz pro XXV gr. sol. Benessawer quadrorum habet XVII ulnas. Facit XI gr. et IIII p. sol. Ungarus fiol de XV gr. habet II dritel et I czol., item pro leger I gr. et quadrorum habet IIIIJ ulnas. Facit XIIII gr. et VII p. sol. Swab habet strepogendriangl pro XX gr. et quadrorum XIII ulnas. Facit XXVIIIJ gr. sol. Welik quadrorum habet XXXII ulnas et quartam. Facit XXIJ gr. sol. Matiey quadrorum habet XXXVJ ulnas. Facit XXIII gr. (et) VIII p. sol. Petrus quadrorum habet XL ulnas minus quartam. Facit XXVIJ gr. sol. 1) „driangl“ darunter durchstrichen.
16. Mai 1378. 349 Petrll quadrorum habet IIII ulnas. Facit II gr. (et) VIII p. sol. Fraiberger quadrorum habet IX quartas. Facit XVIII p. sol. Summa in hutta IX sexag. et XXX gr. Vectoribus lapidum de Zapp: Andree de Zelen(e)cz pro XIIII cur. II sexag. et VIII gr. sol. Miconi ibidem pro VIII cur. LXX gr. sol. Drno de Tussen pro V cur. XXX gr. sol. Hanczlino et Petro de Praga pro XIIII cur. IIJ sexag. gr. sol. Duchonio de Brandiss pro IX cur. LXXXVIII gr. sol. Summa pro lapidibus VII sexag. et XLVI gr. Summa huius ebdom. XXVIII sexag. et XXV gr. Dominica quarta Cantate domino. [16. Mai.] Parlerio XX gr. sol. Magistro LVI gr. sol. Hutnemu V gr. sol. Thome VI gr. sol. Famulis per ebdom. III sexag. et IIII gr. sol. Carpentario XX gr. Sociis duobus per XV gr. Facit L gr. sol. Fabro de acutione XXIII gr. item de IIII sin. V gr. sol. Item IX locatoribus per XXII gr. Facit III sexag. et XVIII gr. sol. Item V muratoribus per XVI gr. Facit LXXX gr. sol. In hutta lapicide: Michel habet III plum per XII gr. et alios V per X gr. item habet II winper per XIIII gr. et I winper per XII gr. Facit II sexag. et VI gr. sol. Dresdin habet drianglstrepogen pro XXXV gr. sol. Waczlaw fiol 1) de XV gr. habet III quartas et I gr. pro leger, item quadrorum habet XV J ulnas. Facit XXII gr. et VII p. sol. Wilhelm habet sturcz pro XXV gr. sol. Lorencz habet sturcz pro XXV gr. sol. Benessawer quadrorum habet XVII ulnas. Facit XI gr. et IIII p. sol. Ungarus fiol de XV gr. habet II dritel et I czol., item pro leger I gr. et quadrorum habet IIIIJ ulnas. Facit XIIII gr. et VII p. sol. Swab habet strepogendriangl pro XX gr. et quadrorum XIII ulnas. Facit XXVIIIJ gr. sol. Welik quadrorum habet XXXII ulnas et quartam. Facit XXIJ gr. sol. Matiey quadrorum habet XXXVJ ulnas. Facit XXIII gr. (et) VIII p. sol. Petrus quadrorum habet XL ulnas minus quartam. Facit XXVIJ gr. sol. 1) „driangl“ darunter durchstrichen.
Strana 350
350 16.—23. Mai 1378. fol. 69. Bohdall quadrorum habet XXIX ulnas et J ulnam, item habet claif pro IX gr. Facit XXVIII gr. et VIII p. sol. Sternberger quadrorum habet XX ulnas. Facit XIII gr. et IIII p. sol. Werder quadrorum habet XXX ulnas. Facit XX gr. sol. Fraiberger quadrorum habet IX ulnas. Facit VI gr. sol. Summa in hutta VII sexag. VII gr. et IX p. sol. Vectoribus lapidum de Zapp: Henczlino de Praga pro VII cur. LXIII gr. sol. Judici de Zelen(e)cz pro VI cur. XLVI gr. sol. Miconi ibidem pro VII cur. LXII gr. sol. Michaliconi ibidem pro V cur. XXIX gr. sol. Karolo ibidem pro VI cur. XL gr. sol. Pesconi ibidem pro VI cur. XLIIII gr. sol. Andree ibidem pro VII cur. LI gr. sol. Drno de Hradiscz pro V cur. XXVIII gr. sol. Marziconi de Sotalicz pro VII cur. XLVIIII gr. sol. Duchonio de Brandis pro VI cur. XXXVII gr. sol. Marssoni de Nehvizd pro VI cur. XXXII gr. sol. Summa pro lapidibus VIII sexag. et I gr. Summa huius ebdom. XXV sexag. XXXV gr. et IX p. Dominica quinta Vocem iucundidatis. [23. Mai.] Parlerio XX gr. sol. Magistro LVI gr. sol. Hutnemu V gr. sol. Thome VI gr. sol. Famulis per ebdom. IIJ sexag. et IIII gr. sol. Carpentario XX gr. Sociis duobus XXX gr. sol. Fabro de acutione XXIIII gr. sol. Item sex locatoribus per XX gr. Facit II sexag. gr. sol. Item quinque muratoribus per XIIII gr. Facit LXX gr. sol. Item pro balneo eisdem IIII gr. sol. In hutta lapicide: Michel habet IIII winper per XIIII gr. item habet II plum per XII gr. item habet III plum per X gr. Facit CX gr. sol. Fraiberger sicht de XL gr. habet III quartas, item habet strepogen pro XXX gr. Facit LX gr. sol. Lorencz habet sturcz pro XXV gr. sol. Benessawer habet fiol pro XV gr. sol. Ungarus habet sturcz pro XXV gr. sol. Heninkein habet cranczclaif pro X gr. et quadrorum X ulnas. Facit XVIJ gr. sol.
350 16.—23. Mai 1378. fol. 69. Bohdall quadrorum habet XXIX ulnas et J ulnam, item habet claif pro IX gr. Facit XXVIII gr. et VIII p. sol. Sternberger quadrorum habet XX ulnas. Facit XIII gr. et IIII p. sol. Werder quadrorum habet XXX ulnas. Facit XX gr. sol. Fraiberger quadrorum habet IX ulnas. Facit VI gr. sol. Summa in hutta VII sexag. VII gr. et IX p. sol. Vectoribus lapidum de Zapp: Henczlino de Praga pro VII cur. LXIII gr. sol. Judici de Zelen(e)cz pro VI cur. XLVI gr. sol. Miconi ibidem pro VII cur. LXII gr. sol. Michaliconi ibidem pro V cur. XXIX gr. sol. Karolo ibidem pro VI cur. XL gr. sol. Pesconi ibidem pro VI cur. XLIIII gr. sol. Andree ibidem pro VII cur. LI gr. sol. Drno de Hradiscz pro V cur. XXVIII gr. sol. Marziconi de Sotalicz pro VII cur. XLVIIII gr. sol. Duchonio de Brandis pro VI cur. XXXVII gr. sol. Marssoni de Nehvizd pro VI cur. XXXII gr. sol. Summa pro lapidibus VIII sexag. et I gr. Summa huius ebdom. XXV sexag. XXXV gr. et IX p. Dominica quinta Vocem iucundidatis. [23. Mai.] Parlerio XX gr. sol. Magistro LVI gr. sol. Hutnemu V gr. sol. Thome VI gr. sol. Famulis per ebdom. IIJ sexag. et IIII gr. sol. Carpentario XX gr. Sociis duobus XXX gr. sol. Fabro de acutione XXIIII gr. sol. Item sex locatoribus per XX gr. Facit II sexag. gr. sol. Item quinque muratoribus per XIIII gr. Facit LXX gr. sol. Item pro balneo eisdem IIII gr. sol. In hutta lapicide: Michel habet IIII winper per XIIII gr. item habet II plum per XII gr. item habet III plum per X gr. Facit CX gr. sol. Fraiberger sicht de XL gr. habet III quartas, item habet strepogen pro XXX gr. Facit LX gr. sol. Lorencz habet sturcz pro XXV gr. sol. Benessawer habet fiol pro XV gr. sol. Ungarus habet sturcz pro XXV gr. sol. Heninkein habet cranczclaif pro X gr. et quadrorum X ulnas. Facit XVIJ gr. sol.
Strana 351
23.—30. Mai 1378. 351 Werder habet duos claif per XIIII gr. Facit XXVIII gr. sol. Sternberger habet spitzclaif pro XVI gr. Item wincelstein de XII gr. habet I ulnam, item quadrorum habet IIII ulnas et quartam. Facit XXI gr. sol. Bohdall habet claif pro VI gr. et quadrorum XXII ulnas cum media. Facit XXI gr. sol. Maczko quadrorum habet XXIIII ulnas. Facit XVI gr. sol. Petrus quadrorum habet XXX ulnas. Facit XX gr. sol. Welco quadrorum habet XXVJ ulnas. Facit XVII gr. sol. Crux quadrorum habet XXIIIIJ ulnas. Facit XVI gr. et IIII p. sol. Swab quadrorum habet XVIII ulnas. Facit XII gr. sol. Waczlaw quadrorum habet XVI ulnas. Facit X gr. (et) VIII p. sol. Colner quadrorum habet XIIII ulnas. Facit IX gr. (et) IIII p. sol. Summa in hutta VII sexag. et III gr. Vectoribus lapidum: Henczlino de Praga pro VIII cur. LXXV gr. sol. Karolo de Zelen(e)cz pro V cur. XXX gr. sol. Pesconi ibidem pro V cur. XXVII gr. sol. Andree ibidem pro V cur. XXVIII gr. sol. Marziconi de Sotalicz pro VIII cur. LVIII gr. sol. Summa pro lapidibus IIIJ sexag. (et) VIII gr. Nota: Cucliconi de vectura XXXV sportarum arene per XX p. Facit LVIII gr. (et) IIII p. Item tres aque per I gr. Item cementi XI corbas per II gr. Item krzemenicz XXII curr. per IX p. Facit XVIJ gr. Item XVIII currus lignorum ad grustos per XVIII p. Facit XXVII gr. Item VI currus lignorum per I gr. Item IIII currus de lattis per IJ gr. Item unum currum de ferro pro I gr. Summa istorum II sexag. et XLV gr. Summa huius ebdom. XXI sexag. et LV gr. Anno domini MCCCLXXVIII°. fol. 69°. Dominica Exaudi domine. [30. Mai.] Parlerio XX gr. sol. Magistro LVI gr. sol. Hutnemu V gr. sol. Thome VI gr. sol. Famulis per ebdom. II J sexag. et V gr. sol. Carpentario XX gr. Sociis suis XXX gr. sol. Fabro de acutione XXV gr. item de VIII sinon. X gr. sol. Item VII locatoribus per XX gr. Facit II sexag. et XX gr. sol. Item V muratoribus per XIIII gr. Facit LXX gr. sol.
23.—30. Mai 1378. 351 Werder habet duos claif per XIIII gr. Facit XXVIII gr. sol. Sternberger habet spitzclaif pro XVI gr. Item wincelstein de XII gr. habet I ulnam, item quadrorum habet IIII ulnas et quartam. Facit XXI gr. sol. Bohdall habet claif pro VI gr. et quadrorum XXII ulnas cum media. Facit XXI gr. sol. Maczko quadrorum habet XXIIII ulnas. Facit XVI gr. sol. Petrus quadrorum habet XXX ulnas. Facit XX gr. sol. Welco quadrorum habet XXVJ ulnas. Facit XVII gr. sol. Crux quadrorum habet XXIIIIJ ulnas. Facit XVI gr. et IIII p. sol. Swab quadrorum habet XVIII ulnas. Facit XII gr. sol. Waczlaw quadrorum habet XVI ulnas. Facit X gr. (et) VIII p. sol. Colner quadrorum habet XIIII ulnas. Facit IX gr. (et) IIII p. sol. Summa in hutta VII sexag. et III gr. Vectoribus lapidum: Henczlino de Praga pro VIII cur. LXXV gr. sol. Karolo de Zelen(e)cz pro V cur. XXX gr. sol. Pesconi ibidem pro V cur. XXVII gr. sol. Andree ibidem pro V cur. XXVIII gr. sol. Marziconi de Sotalicz pro VIII cur. LVIII gr. sol. Summa pro lapidibus IIIJ sexag. (et) VIII gr. Nota: Cucliconi de vectura XXXV sportarum arene per XX p. Facit LVIII gr. (et) IIII p. Item tres aque per I gr. Item cementi XI corbas per II gr. Item krzemenicz XXII curr. per IX p. Facit XVIJ gr. Item XVIII currus lignorum ad grustos per XVIII p. Facit XXVII gr. Item VI currus lignorum per I gr. Item IIII currus de lattis per IJ gr. Item unum currum de ferro pro I gr. Summa istorum II sexag. et XLV gr. Summa huius ebdom. XXI sexag. et LV gr. Anno domini MCCCLXXVIII°. fol. 69°. Dominica Exaudi domine. [30. Mai.] Parlerio XX gr. sol. Magistro LVI gr. sol. Hutnemu V gr. sol. Thome VI gr. sol. Famulis per ebdom. II J sexag. et V gr. sol. Carpentario XX gr. Sociis suis XXX gr. sol. Fabro de acutione XXV gr. item de VIII sinon. X gr. sol. Item VII locatoribus per XX gr. Facit II sexag. et XX gr. sol. Item V muratoribus per XIIII gr. Facit LXX gr. sol.
Strana 352
352 30. Mai — 6. Juni 1378. In hutta lapicide: Michel habet VI plum per X gr. et unum pro XII gr. item habet IIII winper per IX gr. et unum pro VIII gr. et duos clef pro III gr. Facit II sexag. minus I gr. sol. Benessawer fiol de XV gr. habet VIIJ quartas et habet quadrorum VIIJ ulnas. Facit XXXIII gr. (sol.) Waczlaw sicht de XL gr. habet III quartas et strepogen pro XXX gr. Facit LX gr. sol. Wilhelm habet strepogen pro XLIIII gr. et duos folunc per VI gr. Facit LVI gr. sol. Ungarus habet sturcz pro XXV gr. sol. Lorencz habet claif pro VIII gr. et quadrorum IX ulnas. Facit XIIII gr. sol. Dresdin habet claif pro XVI gr. et strepogen pro XVI gr. item quadrorum habet V ulnas. Facit XXXV gr. (et) IIII p. sol. Petrus habet quadrorum XL ulnas et quartam. Facit XVII gr. et II p. sol. Welik quadrorum habet XXX ulnas. Facit XX gr. sol. Crux quadrorum habet XXVII ulnas. Facit XVIII gr. sol. Werder habet II folung per VI gr. et quadrorum VIIIJ ulnas. Facit XVII gr. et VIII p. sol. Bohdall wincelstein de XII gr. habet I ulnam minus czol et quadrorum XVIII ulnas. Facit XXIII gr. sol. Maczek quadrorum habet XXXVII ulnas et quartam. Facit XXV gr. sol. Fraiberger quadrorum habet XX ulnas minus mediam. Facit XIII gr. sol. Swab habet drianglstrepogen pro XLII gr. sol. Heninkein habet claif pro XIIII gr. sol. Sternberger fiol de XV gr. habet IIJ dritel et quadrorum VII ulnas. Facit XVI gr. (et) II p. (sol.) Colner habet strepogen pro XV gr. et fiol de XV gr. habet III quartas et I czol. Facit XXVII gr. (sol.) Summa in hutta IX sexag. XLV gr. et IIII p. Vectoribus lapidum: Andree de Zelen(e)cz pro VII cur. LVI gr. sol. Henczlino de Praga pro XII cur. XCIII gr. sol. Item pro funibus ad bigam XI gr. sol. Summa huius ebdom. XXI sexag. XXII gr. et IIII p. Dominica Spiritus domini. [6. Juni.] Magistro LVI gr. Parlerio XX gr. et eidem pro barchano in propina XXX gr. Thome et hutnemu X gr. sol.
352 30. Mai — 6. Juni 1378. In hutta lapicide: Michel habet VI plum per X gr. et unum pro XII gr. item habet IIII winper per IX gr. et unum pro VIII gr. et duos clef pro III gr. Facit II sexag. minus I gr. sol. Benessawer fiol de XV gr. habet VIIJ quartas et habet quadrorum VIIJ ulnas. Facit XXXIII gr. (sol.) Waczlaw sicht de XL gr. habet III quartas et strepogen pro XXX gr. Facit LX gr. sol. Wilhelm habet strepogen pro XLIIII gr. et duos folunc per VI gr. Facit LVI gr. sol. Ungarus habet sturcz pro XXV gr. sol. Lorencz habet claif pro VIII gr. et quadrorum IX ulnas. Facit XIIII gr. sol. Dresdin habet claif pro XVI gr. et strepogen pro XVI gr. item quadrorum habet V ulnas. Facit XXXV gr. (et) IIII p. sol. Petrus habet quadrorum XL ulnas et quartam. Facit XVII gr. et II p. sol. Welik quadrorum habet XXX ulnas. Facit XX gr. sol. Crux quadrorum habet XXVII ulnas. Facit XVIII gr. sol. Werder habet II folung per VI gr. et quadrorum VIIIJ ulnas. Facit XVII gr. et VIII p. sol. Bohdall wincelstein de XII gr. habet I ulnam minus czol et quadrorum XVIII ulnas. Facit XXIII gr. sol. Maczek quadrorum habet XXXVII ulnas et quartam. Facit XXV gr. sol. Fraiberger quadrorum habet XX ulnas minus mediam. Facit XIII gr. sol. Swab habet drianglstrepogen pro XLII gr. sol. Heninkein habet claif pro XIIII gr. sol. Sternberger fiol de XV gr. habet IIJ dritel et quadrorum VII ulnas. Facit XVI gr. (et) II p. (sol.) Colner habet strepogen pro XV gr. et fiol de XV gr. habet III quartas et I czol. Facit XXVII gr. (sol.) Summa in hutta IX sexag. XLV gr. et IIII p. Vectoribus lapidum: Andree de Zelen(e)cz pro VII cur. LVI gr. sol. Henczlino de Praga pro XII cur. XCIII gr. sol. Item pro funibus ad bigam XI gr. sol. Summa huius ebdom. XXI sexag. XXII gr. et IIII p. Dominica Spiritus domini. [6. Juni.] Magistro LVI gr. Parlerio XX gr. et eidem pro barchano in propina XXX gr. Thome et hutnemu X gr. sol.
Strana 353
6.—13. Juni 1378. 353 Famulis per ebdom. II sexag. minus IIII gr. sol. Carpentario XX gr. Sociis suis XXX gr. sol. Fabro de acutione XXIIII gr. et de pikonibus et sinon. XXII gr. sol. Item VII locatoribus per XX gr. Facit II sexag. et XX gr. sol. Item V muratoribus per XII gr. Facit LX gr. sol. In hutta lapicide: Dresdin habet III winper per IIII gr. et quadrorum VI ulnas. Facit XVI gr. sol. Benessawer quadrorum habet XV ulnas. Facit X gr. sol. Waczlaw quadrorum habet XIIII ulnas. Facit IX gr. (et) IIII p. sol. Wilhelm habet II winper per X gr. et quadrorum II ulnas. Facit XXI gr. (et) IIII p. sol. Ungarus fiol de XV gr. habet IIJ dritel. Facit XIIJ gr. sol. Bohdall habet II winper per X gr. Facit XX gr. sol. Petrus quadrorum habet XXVII ulnas. Facit XVIII gr. sol. Matiey quadrorum habet XXIII ulnas. Facit XV gr. (et) IIII p. sol. Colner quadrorum habet XV ulnas. Facit X gr. sol. Hennikein fiol de XV gr. habet III quartas et I czol, item habet qua- drorum XIJ ulnas. Facit XIX gr. (et) IIII p. sol. Fraiberger quadrorum habet VIIIJ ulnas. Facit V gr. (et) IIII p. sol. Werder quadrorum habet XVIII ulnas et quartam, item claif de XV p. habet II ulnas et I] quartas. Facit XV gr. (sol.) Welik quadrorum habet XXI ulnas. Facit XIIII gr. sol. Sternberger quadrorum habet XIIIJ) ulnas. Facit IX gr. sol. Lorencz quadrorum habet XIIIJ ulnas. Facit IX gr. sol. Crux quadrorum habet VI ulnas. Facit IIII gr. sol. Summa in hutta IIIJ sexag. minus X p. Summa huius ebdom. XII sexag. XVII gr. (et) II p. fol. 70. Dominica Benedicta. [13. Juni.] Feria tertia festum s. Viti. Parlerio XX gr. sol. Magistro LVI gr. sol. Hutnemu V gr. sol. Thome VI gr. sol. Famulis per ebdom. II sexag. et II gr. sol. Carpentario XX gr. Sociis suis XXX gr. sol. Fabro de acutione XXIIII gr. item de VIII sinon. X gr. sol. Item VII locatoribus per XIX gr. Facit II sexag. et XII gr. sol. Item V muratoribus per XIIII gr. Facit LXX gr. sol. In hutta lapicide: Michel habet VI plum per X gr. item habet IIII winper per X gr. item habet II winper per IX gr. et I winper pro VIII gr. item habet II nodos pro IIII gr. Facit II sexag. et X gr. sol. Neuwirth, Wochenrechnungen. 23
6.—13. Juni 1378. 353 Famulis per ebdom. II sexag. minus IIII gr. sol. Carpentario XX gr. Sociis suis XXX gr. sol. Fabro de acutione XXIIII gr. et de pikonibus et sinon. XXII gr. sol. Item VII locatoribus per XX gr. Facit II sexag. et XX gr. sol. Item V muratoribus per XII gr. Facit LX gr. sol. In hutta lapicide: Dresdin habet III winper per IIII gr. et quadrorum VI ulnas. Facit XVI gr. sol. Benessawer quadrorum habet XV ulnas. Facit X gr. sol. Waczlaw quadrorum habet XIIII ulnas. Facit IX gr. (et) IIII p. sol. Wilhelm habet II winper per X gr. et quadrorum II ulnas. Facit XXI gr. (et) IIII p. sol. Ungarus fiol de XV gr. habet IIJ dritel. Facit XIIJ gr. sol. Bohdall habet II winper per X gr. Facit XX gr. sol. Petrus quadrorum habet XXVII ulnas. Facit XVIII gr. sol. Matiey quadrorum habet XXIII ulnas. Facit XV gr. (et) IIII p. sol. Colner quadrorum habet XV ulnas. Facit X gr. sol. Hennikein fiol de XV gr. habet III quartas et I czol, item habet qua- drorum XIJ ulnas. Facit XIX gr. (et) IIII p. sol. Fraiberger quadrorum habet VIIIJ ulnas. Facit V gr. (et) IIII p. sol. Werder quadrorum habet XVIII ulnas et quartam, item claif de XV p. habet II ulnas et I] quartas. Facit XV gr. (sol.) Welik quadrorum habet XXI ulnas. Facit XIIII gr. sol. Sternberger quadrorum habet XIIIJ) ulnas. Facit IX gr. sol. Lorencz quadrorum habet XIIIJ ulnas. Facit IX gr. sol. Crux quadrorum habet VI ulnas. Facit IIII gr. sol. Summa in hutta IIIJ sexag. minus X p. Summa huius ebdom. XII sexag. XVII gr. (et) II p. fol. 70. Dominica Benedicta. [13. Juni.] Feria tertia festum s. Viti. Parlerio XX gr. sol. Magistro LVI gr. sol. Hutnemu V gr. sol. Thome VI gr. sol. Famulis per ebdom. II sexag. et II gr. sol. Carpentario XX gr. Sociis suis XXX gr. sol. Fabro de acutione XXIIII gr. item de VIII sinon. X gr. sol. Item VII locatoribus per XIX gr. Facit II sexag. et XII gr. sol. Item V muratoribus per XIIII gr. Facit LXX gr. sol. In hutta lapicide: Michel habet VI plum per X gr. item habet IIII winper per X gr. item habet II winper per IX gr. et I winper pro VIII gr. item habet II nodos pro IIII gr. Facit II sexag. et X gr. sol. Neuwirth, Wochenrechnungen. 23
Strana 354
354 20. Juni 1378. Waczlaw quadrorum habet XXIII J ulnas. Facit XV gr. et VIII p. sol. Crux quadrorum habet XXVII ulnas. Facit XVIII gr. sol. Sternberger quadrorum habet XVIII ulnas. Facit XII gr. sol. Maczek quadrorum habet XIX ulnas cum media. Facit XIII gr. sol. Hennikein quadrorum habet XVI ulnas. Facit X gr. (et) VIII p. sol. Lorencz quadrorum habet XI ulnas et quartam. Facit VIIJ gr. sol. Werder quadrorum habet XXI ulnas. Facit XIIII gr. sol. Bohdall quadrorum habet XXIIII ulnas et quartam. Facit XVI gr. et II p. sol. Colner quadrorum habet X ulnas minus quartam. Facit VIJ gr. sol. Hannus Swab quadrorum habet XIIJ ulnas. Facit VIII gr. (et) IIII p. sol. Dresdin quadrorum habet XXI ulnas. Facit XIIII gr. sol. Benessawer quadrorum habet XVIJ ulnas. Facit XI gr. sol. Cunrat quadrorum habet X ulnas. Facit VI gr. et VIII p. sol. Wilhelm quadrorum habet VIII ulnas, item habet IIII winper per IIII gr. Facit XXI gr. et IIII p. sol. Petrus quadrorum habet XXI ulnas. Facit XIIII gr. sol. Swab habet II plum per X gr. et notstein pro VI gr. Facit XXVI gr. sol. Fraiberger habet quadrorum XIIIJ ulnas et folunc pro V gr. Facit XVIII gr. sol. Summa in hutta VI sexag. et III gr. Summa huius ebdom. XIIII sexag. et XVIII gr. Dominica prima Domine in tua. [20. Juni.] Nativitas b. Johannis baptiste feria Vta. Magistro LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Thome VI gr. sol. Hutnemu V gr. sol. Famulis per ebdom. IX fertones. Carpentario XX gr. Sociis suis XXX gr. sol. Fabro de acutione XXVII gr. item de VIII sinon. X gr. sol. Item VII locatoribus per XX gr. Facit II sexag. et XX gr. sol. Item quinque muratoribus per XIIII gr. Facit LXX gr. sol. In hutta lapicide: Michel habet IIII winper per XIIII gr. item habet IIII plum per X gr. item habet duos winper per IX gr. Facit CXIIII gr. sol. Neuhaus quadrorum habet XVIII ulnas. Facit XII gr. sol. Benessawer quadrorum habet XXIJ ulnas. Facit XIIII gr. (et) IIII p. sol. Petrus quadrorum habet XXIIII ulnas et quartam. Facit XVI gr. et II p. sol. Fraiberger quadrorum habet XIIJ ulnas. Facit VIII gr. et IIII p. sol. Colner quadrorum habet XIX ulnas et quartam. Facit XIII gr. sol. Frana quadrorum habet XI ulnas et quartam. Facit VIIJ gr. sol.
354 20. Juni 1378. Waczlaw quadrorum habet XXIII J ulnas. Facit XV gr. et VIII p. sol. Crux quadrorum habet XXVII ulnas. Facit XVIII gr. sol. Sternberger quadrorum habet XVIII ulnas. Facit XII gr. sol. Maczek quadrorum habet XIX ulnas cum media. Facit XIII gr. sol. Hennikein quadrorum habet XVI ulnas. Facit X gr. (et) VIII p. sol. Lorencz quadrorum habet XI ulnas et quartam. Facit VIIJ gr. sol. Werder quadrorum habet XXI ulnas. Facit XIIII gr. sol. Bohdall quadrorum habet XXIIII ulnas et quartam. Facit XVI gr. et II p. sol. Colner quadrorum habet X ulnas minus quartam. Facit VIJ gr. sol. Hannus Swab quadrorum habet XIIJ ulnas. Facit VIII gr. (et) IIII p. sol. Dresdin quadrorum habet XXI ulnas. Facit XIIII gr. sol. Benessawer quadrorum habet XVIJ ulnas. Facit XI gr. sol. Cunrat quadrorum habet X ulnas. Facit VI gr. et VIII p. sol. Wilhelm quadrorum habet VIII ulnas, item habet IIII winper per IIII gr. Facit XXI gr. et IIII p. sol. Petrus quadrorum habet XXI ulnas. Facit XIIII gr. sol. Swab habet II plum per X gr. et notstein pro VI gr. Facit XXVI gr. sol. Fraiberger habet quadrorum XIIIJ ulnas et folunc pro V gr. Facit XVIII gr. sol. Summa in hutta VI sexag. et III gr. Summa huius ebdom. XIIII sexag. et XVIII gr. Dominica prima Domine in tua. [20. Juni.] Nativitas b. Johannis baptiste feria Vta. Magistro LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Thome VI gr. sol. Hutnemu V gr. sol. Famulis per ebdom. IX fertones. Carpentario XX gr. Sociis suis XXX gr. sol. Fabro de acutione XXVII gr. item de VIII sinon. X gr. sol. Item VII locatoribus per XX gr. Facit II sexag. et XX gr. sol. Item quinque muratoribus per XIIII gr. Facit LXX gr. sol. In hutta lapicide: Michel habet IIII winper per XIIII gr. item habet IIII plum per X gr. item habet duos winper per IX gr. Facit CXIIII gr. sol. Neuhaus quadrorum habet XVIII ulnas. Facit XII gr. sol. Benessawer quadrorum habet XXIJ ulnas. Facit XIIII gr. (et) IIII p. sol. Petrus quadrorum habet XXIIII ulnas et quartam. Facit XVI gr. et II p. sol. Fraiberger quadrorum habet XIIJ ulnas. Facit VIII gr. et IIII p. sol. Colner quadrorum habet XIX ulnas et quartam. Facit XIII gr. sol. Frana quadrorum habet XI ulnas et quartam. Facit VIIJ gr. sol.
Strana 355
20.—27. Juni 1378. 355 Bohdall quadrorum habet XVII ulnas et quartam. Facit XIJ gr. sol. Lorencz quadrorum habet XIIIIJ ulnas. Facit IX gr. (e)t VIII p. sol. Hannuss Svab quadrorum habet XXI ulnas. Facit XIIII gr. sol. Matiey quadrorum habet XXXI ulnas minus quartam. Facit XXJ gr. sol. Crux quadrorum habet XVII ulnas. Facit XI gr. (et) IIII p. sol. Dresdin quadrorum habet XIIIIJ ulnas. Facit IX gr. (et) VIII p. sol. Sternberger quadrorum habet XIX ulnas. Facit XII gr. (et) VIII p. sol. Werder quadrorum habet XXIII ulnas et quartam. Facit XVJ gr. sol. Heninkein quadrorum habet XXII ulnas. Facit XIIII gr. (et) VIII p. sol. Cunrat quadrorum habet XX ulnas. Facit XIII gr. (et) IIII p. sol. Swab driangl cum strepogen habet pro L gr. item habet plum pro X gr. Facit LX gr. sol. Waczlaw cranczsicht de XL gr. habet IIIJ quartas et strepogen pro X gr. Facit XLV gr. sol. Summa in hutta VII sexag. III gr. (et) II p. Vectoribus lapidum de Zapp: Hanczlino et Pessiconi de Praga pro XXIII cur. III sexag. et XLVIJ gr. sol. item eisdem in secunda dica pro XIIII cur. LXXX gr. sol. Andree de Zelen(e)cz pro VII cur. LXI gr. sol. Pesconi ibidem pro VI cur. XXXVIII gr. sol. Marconi de Praga pro IIII cur. XXVI gr. sol. Summa pro lapidibus VII sexag. et XXJ gr. Kucliconi vectura de X sportis arene per XX p. item quatuor vasa aque per I gr. item de tribus corbis cementi per II gr. Facit in toto XXVI gr. (et) VIII p. (sol.) Summa huius ebdom. XXIII sexag. XXIX gr. et IIII p. fol. 70'. Anno domini MCCCLXXVIII°. Dominica secunda Factus est. [27. Juni.] Feria tertia festum s. Petri et Pauli apostolorum. Parlerio XX gr. sol. Magistro Petro LVI gr. sol. Thome VI gr. sol. Hutnemu V gr. sol. Famulis per ebdom. IIJ sexag. et VIII gr. sol. Carpentario XX gr. sol. Sociis suis XXX gr. sol. Fabro de acutione XXVI gr. sol. Item VIItem locatoribus per XX gr. Facit II sexag. et XX gr. sol. Item quinque muratoribus per XIIII gr. Facit LXX gr. sol. In hutta lapicide: Michel habet III plum per X gr. item habet VI winper per X gr. item IIII winper per IX gr. Facit II sexag et VI gr. sol. 23*
20.—27. Juni 1378. 355 Bohdall quadrorum habet XVII ulnas et quartam. Facit XIJ gr. sol. Lorencz quadrorum habet XIIIIJ ulnas. Facit IX gr. (e)t VIII p. sol. Hannuss Svab quadrorum habet XXI ulnas. Facit XIIII gr. sol. Matiey quadrorum habet XXXI ulnas minus quartam. Facit XXJ gr. sol. Crux quadrorum habet XVII ulnas. Facit XI gr. (et) IIII p. sol. Dresdin quadrorum habet XIIIIJ ulnas. Facit IX gr. (et) VIII p. sol. Sternberger quadrorum habet XIX ulnas. Facit XII gr. (et) VIII p. sol. Werder quadrorum habet XXIII ulnas et quartam. Facit XVJ gr. sol. Heninkein quadrorum habet XXII ulnas. Facit XIIII gr. (et) VIII p. sol. Cunrat quadrorum habet XX ulnas. Facit XIII gr. (et) IIII p. sol. Swab driangl cum strepogen habet pro L gr. item habet plum pro X gr. Facit LX gr. sol. Waczlaw cranczsicht de XL gr. habet IIIJ quartas et strepogen pro X gr. Facit XLV gr. sol. Summa in hutta VII sexag. III gr. (et) II p. Vectoribus lapidum de Zapp: Hanczlino et Pessiconi de Praga pro XXIII cur. III sexag. et XLVIJ gr. sol. item eisdem in secunda dica pro XIIII cur. LXXX gr. sol. Andree de Zelen(e)cz pro VII cur. LXI gr. sol. Pesconi ibidem pro VI cur. XXXVIII gr. sol. Marconi de Praga pro IIII cur. XXVI gr. sol. Summa pro lapidibus VII sexag. et XXJ gr. Kucliconi vectura de X sportis arene per XX p. item quatuor vasa aque per I gr. item de tribus corbis cementi per II gr. Facit in toto XXVI gr. (et) VIII p. (sol.) Summa huius ebdom. XXIII sexag. XXIX gr. et IIII p. fol. 70'. Anno domini MCCCLXXVIII°. Dominica secunda Factus est. [27. Juni.] Feria tertia festum s. Petri et Pauli apostolorum. Parlerio XX gr. sol. Magistro Petro LVI gr. sol. Thome VI gr. sol. Hutnemu V gr. sol. Famulis per ebdom. IIJ sexag. et VIII gr. sol. Carpentario XX gr. sol. Sociis suis XXX gr. sol. Fabro de acutione XXVI gr. sol. Item VIItem locatoribus per XX gr. Facit II sexag. et XX gr. sol. Item quinque muratoribus per XIIII gr. Facit LXX gr. sol. In hutta lapicide: Michel habet III plum per X gr. item habet VI winper per X gr. item IIII winper per IX gr. Facit II sexag et VI gr. sol. 23*
Strana 356
356 27. Juni — 4. Juli 1378. Benessawer wincelstein de XII gr. habet III quartas et quadrorum habet VIIIIJ ulnas. Facit XV gr. (et) IIII p. sol. Wilhelm habet duos plum per X gr. Facit XX gr. sol. Henrich Swab habet III plum per X gr. Facit XXX gr. sol. Lorencz quadrorum habet XXXVJ ulnas. Facit XXIII gr. (et) VIII p. sol. Fraiberger habet notstein pro IX gr. et quadrorum habet XV ulnas. Facit XIX gr. sol. Bohdall habet II cranczclaigen per XIIII gr. et tertium pro VIII gr. Facit XXXVI gr. sol. Sternberger habet II claif per XIIII gr. et quadrorum IIII ulnas. Facit XVI gr. (et) VIII p. sol. Werder fiol de XV gr. habet I ulnam minus II czol, item habet claif pro VIII gr. item quadrorum habet V ulnas. Facit XXV gr. sol. Frana quadrorum habet XVIII ulnas. Facit XII gr. sol. Dresdin quadrorum habet XXVII ulnas et quartam. Facit XVIII gr. sol. Matiey quadrorum habet XX ulnas. Facit XIII gr. (et) IIII p. sol. Petrus quadrorum habet XXIII ulnas, item habet claif pro VIII gr. Facit XXIII gr. (et) IIII p. sol. Summa in hutta VI sexag. et XVIIIJ gr. sol. Pro lapidibus. Hanczlino de Praga pro XVIII cur. II sexag. et XLVIII gr. sol. Marconi de Praga pro VII cur. XL gr. sol. Karolo de Zelen(e)cz pro V cur. XXIIII gr. sol. Michaeli ibidem pro IIII cur. XIX gr. sol. Jesconi ibidem pro III cur. XVIII gr. sol. Andree ibidem pro VI cur. XXXVI gr. sol. Summa pro lapidibus V sexag. (et) V gr. Kucliconi vectori de XVI sportis arene per XX p. Facit XXVIII gr. Item de tribus vasis aque III gr. Item de duobus corbis cementi IIII gr. Facit XXXV gr. sol. Summa huius ebdom. XX sexag. XLVIIII gr. et VI p. sol. Dominica tertia Respice. Ipso die festum s. Procopii. [4. Juli.] Parlerio XX gr. sol. Magistro operis LVI gr. sol. Hutnemu V gr. sol. Thome VI gr. (sol.) Famulis per ebdom. III sexag. gr. sol. Carpentario XX gr. Socio suo XV gr. sol. Fabro de acutione XXVI gr. item de XII sinon. XV gr. sol. Item VI locatoribus per XXII gr. Facit II sexag. et XII gr. sol. Item V muratoribus per XVI gr. Facit LXXX gr. sol.
356 27. Juni — 4. Juli 1378. Benessawer wincelstein de XII gr. habet III quartas et quadrorum habet VIIIIJ ulnas. Facit XV gr. (et) IIII p. sol. Wilhelm habet duos plum per X gr. Facit XX gr. sol. Henrich Swab habet III plum per X gr. Facit XXX gr. sol. Lorencz quadrorum habet XXXVJ ulnas. Facit XXIII gr. (et) VIII p. sol. Fraiberger habet notstein pro IX gr. et quadrorum habet XV ulnas. Facit XIX gr. sol. Bohdall habet II cranczclaigen per XIIII gr. et tertium pro VIII gr. Facit XXXVI gr. sol. Sternberger habet II claif per XIIII gr. et quadrorum IIII ulnas. Facit XVI gr. (et) VIII p. sol. Werder fiol de XV gr. habet I ulnam minus II czol, item habet claif pro VIII gr. item quadrorum habet V ulnas. Facit XXV gr. sol. Frana quadrorum habet XVIII ulnas. Facit XII gr. sol. Dresdin quadrorum habet XXVII ulnas et quartam. Facit XVIII gr. sol. Matiey quadrorum habet XX ulnas. Facit XIII gr. (et) IIII p. sol. Petrus quadrorum habet XXIII ulnas, item habet claif pro VIII gr. Facit XXIII gr. (et) IIII p. sol. Summa in hutta VI sexag. et XVIIIJ gr. sol. Pro lapidibus. Hanczlino de Praga pro XVIII cur. II sexag. et XLVIII gr. sol. Marconi de Praga pro VII cur. XL gr. sol. Karolo de Zelen(e)cz pro V cur. XXIIII gr. sol. Michaeli ibidem pro IIII cur. XIX gr. sol. Jesconi ibidem pro III cur. XVIII gr. sol. Andree ibidem pro VI cur. XXXVI gr. sol. Summa pro lapidibus V sexag. (et) V gr. Kucliconi vectori de XVI sportis arene per XX p. Facit XXVIII gr. Item de tribus vasis aque III gr. Item de duobus corbis cementi IIII gr. Facit XXXV gr. sol. Summa huius ebdom. XX sexag. XLVIIII gr. et VI p. sol. Dominica tertia Respice. Ipso die festum s. Procopii. [4. Juli.] Parlerio XX gr. sol. Magistro operis LVI gr. sol. Hutnemu V gr. sol. Thome VI gr. (sol.) Famulis per ebdom. III sexag. gr. sol. Carpentario XX gr. Socio suo XV gr. sol. Fabro de acutione XXVI gr. item de XII sinon. XV gr. sol. Item VI locatoribus per XXII gr. Facit II sexag. et XII gr. sol. Item V muratoribus per XVI gr. Facit LXXX gr. sol.
Strana 357
4.—11. Juli 1378. 357 In hutta lapicide: Michel habet IX winper per XIIII gr. item habet III plum per X gr. Facit IIJ sexag. et VI gr. (sol.) Waczlaw cum fratre habet VI winper per X gr. Facit I sexag. gr. sol. Flach fiol de XV gr. habet I ulnam, item habet claif pro VI gr. Facit XXI gr. sol. Waczlaw cranczsicht de XL gr. habet IIJ quartas et I czol. Facit XXXVI gr. et VIII p. (sol.) Neuhaus habet drianglstrepogen pro XLII gr. sol. Benessawer fiol de XV gr. habet I ulnam minus II czol, item habet folunc pro III gr. item habet quadrorum IX ulnas. Facit XXII gr. et IX p. sol. Dresdin et Ungarus cranczsicht de XL gr. habet III quartas et strepogen pro XXX gr. item habet quadrorum XXII ulnas. Facit LXXIIII gr. et VIII p. sol. Wilhelm habet III plum per X gr. Facit XXX gr. sol. Swab habet II plum per X gr. Facit XX gr. sol. Petrus habet quadrorum XXXII ulnas, item habet notstein pro V gr. Facit XXVI gr. (et) IIII p. (sol.) Matiey habet quadrorum XXXIJ ulnas et duos notstein pro XIII gr. Facit XXXIIII gr. sol. Bohdall habet cranczclaif pro XIIII gr. item wincelstein de XII gr. habet IIJ dritel, item habet claif pro VI gr. Facit XXX gr. sol. Frana quadrorum habet XXVJ ulnas. Facit XVII gr. sol. Fraiberger habet claif pro VIII gr. et quadrorum XI ulnas. Facit XV gr. (et) IIII p. sol. Przibik wincelstein de XII gr. habet IIJ quartas. Facit VIIJ gr. sol. Werder habet III wincelstein per VIII gr. Facit XXIIII gr. sol. Summa in hutta X sexag. XVII gr. (et) III p. Item Straconi pinchero VI gr. de reformatione vasorum. Item pro securi ad seccandum plumbum IIII gr. (sol.) Summa huius ebdom. XIX sexag. XLII gr. et III p. fol. 71. Dominica quarta Dominus illuminatio. [11. Juli.] Magistro LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Thome VI gr. sol. Hutnemu V gr. sol. Famulis per ebdom. IIJ sexag. et III gr. sol. Carpentario XX gr. Socio suo XV gr. sol. Fabro de acutione XXVI gr. sol. item de XII sinon. XV gr. sol. Item VI locatoribus per XX gr. Facit II sexag. gr. sol. Item V muratoribus per XIIII gr. Facit LXX gr. sol.
4.—11. Juli 1378. 357 In hutta lapicide: Michel habet IX winper per XIIII gr. item habet III plum per X gr. Facit IIJ sexag. et VI gr. (sol.) Waczlaw cum fratre habet VI winper per X gr. Facit I sexag. gr. sol. Flach fiol de XV gr. habet I ulnam, item habet claif pro VI gr. Facit XXI gr. sol. Waczlaw cranczsicht de XL gr. habet IIJ quartas et I czol. Facit XXXVI gr. et VIII p. (sol.) Neuhaus habet drianglstrepogen pro XLII gr. sol. Benessawer fiol de XV gr. habet I ulnam minus II czol, item habet folunc pro III gr. item habet quadrorum IX ulnas. Facit XXII gr. et IX p. sol. Dresdin et Ungarus cranczsicht de XL gr. habet III quartas et strepogen pro XXX gr. item habet quadrorum XXII ulnas. Facit LXXIIII gr. et VIII p. sol. Wilhelm habet III plum per X gr. Facit XXX gr. sol. Swab habet II plum per X gr. Facit XX gr. sol. Petrus habet quadrorum XXXII ulnas, item habet notstein pro V gr. Facit XXVI gr. (et) IIII p. (sol.) Matiey habet quadrorum XXXIJ ulnas et duos notstein pro XIII gr. Facit XXXIIII gr. sol. Bohdall habet cranczclaif pro XIIII gr. item wincelstein de XII gr. habet IIJ dritel, item habet claif pro VI gr. Facit XXX gr. sol. Frana quadrorum habet XXVJ ulnas. Facit XVII gr. sol. Fraiberger habet claif pro VIII gr. et quadrorum XI ulnas. Facit XV gr. (et) IIII p. sol. Przibik wincelstein de XII gr. habet IIJ quartas. Facit VIIJ gr. sol. Werder habet III wincelstein per VIII gr. Facit XXIIII gr. sol. Summa in hutta X sexag. XVII gr. (et) III p. Item Straconi pinchero VI gr. de reformatione vasorum. Item pro securi ad seccandum plumbum IIII gr. (sol.) Summa huius ebdom. XIX sexag. XLII gr. et III p. fol. 71. Dominica quarta Dominus illuminatio. [11. Juli.] Magistro LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Thome VI gr. sol. Hutnemu V gr. sol. Famulis per ebdom. IIJ sexag. et III gr. sol. Carpentario XX gr. Socio suo XV gr. sol. Fabro de acutione XXVI gr. sol. item de XII sinon. XV gr. sol. Item VI locatoribus per XX gr. Facit II sexag. gr. sol. Item V muratoribus per XIIII gr. Facit LXX gr. sol.
Strana 358
358 11. Juli 1378. In hutta lapicide: Michel habet IX winper per X gr. Facit XC gr. sol. Waczlaw habet IIII winper per XII gr. Facit XLVIII gr. sol. Siercz cranczsicht de XL gr. habet IIJ quartas et strepogen pro X gr. Facit XXXV gr. sol. Swab habet notstein pro X gr. et fiol de XV gr. habet III quartas. Facit XX gr. (et) IX p. sol. Neuhaus fiol de XV gr. habet II dritel et I czol, item habet widerleger pro III gr. Facit XIII gr. et VII p. sol. Benessawer quadrorum habet XVII ulnas. Facit XI gr. (et) IIII p. sol. Maczco quadrorum habet XIII ulnas, item habet claif pro VIII gr. Facit XX gr. (et) VIII p. sol. Bohdall wincelstein de XII gr. habet IIJ dritel, item habet claif pro VIII gr. Facit XVIII gr. (sol.) Wilhelm quadrorum habet VIIIIJ ulnas. Facit VI gr. (et) IIII p. sol. Fraiberger habet IIII folunc per IIII gr. et IJ gr. adhuc. Facit XVIIJ gr. sol. Werder habet III folunc per IIII gr. item claif pro VI gr. Facit XVIII gr. sol. Przibico wincelstein de XII gr. habet II dritel. Item quadrorum habet XVI ulnas. Facit XVIII gr. et VIII p. sol. Petrus quadrorum habet XXIX ulnas. Item habet notstein pro V gr. Facit XXIIII gr. (et) IIII p. sol. Flach quadrorum habet XVIIIJ ulnas. Facit XII gr. (et) IIII p. sol. Sternberger habet drianglstrepogen pro XLV gr. sol. Frana quadrorum habet XIX ulnas. Facit XII gr. (et) VIII p. sol. Summa in hutta VI sexag. gr. Vectoribus lapidum de Zapp: Karolo de Zelen(e)cz pro V cur. XXXII gr. sol. Andree ibidem pro IIII cur. XXII gr. sol. Pesconi ibidem pro VII cur. LII gr. sol. Michaeli ibidem pro III cur. XVIII gr. sol. Procopio de Babicz pro VIII cur. LXVIII gr. sol. Hanczlino et Pessiconi pro XIX cur. III sexag. minus III gr. sol. Vitkoni de Praga pro IX cur. LXXV gr. sol. Marconi de Praga pro XIIII cur. XCVI gr. sol. Znoymero de Praga pro XIII cur. CV gr. sol. Summa pro lapidibus X sexag. et XLV gr. Item de vectura tegularum X gr. sol. Item magistro pro uhelnicze V gr. sol. Summa huius ebdom. XXV sexag. et XXVI gr.
358 11. Juli 1378. In hutta lapicide: Michel habet IX winper per X gr. Facit XC gr. sol. Waczlaw habet IIII winper per XII gr. Facit XLVIII gr. sol. Siercz cranczsicht de XL gr. habet IIJ quartas et strepogen pro X gr. Facit XXXV gr. sol. Swab habet notstein pro X gr. et fiol de XV gr. habet III quartas. Facit XX gr. (et) IX p. sol. Neuhaus fiol de XV gr. habet II dritel et I czol, item habet widerleger pro III gr. Facit XIII gr. et VII p. sol. Benessawer quadrorum habet XVII ulnas. Facit XI gr. (et) IIII p. sol. Maczco quadrorum habet XIII ulnas, item habet claif pro VIII gr. Facit XX gr. (et) VIII p. sol. Bohdall wincelstein de XII gr. habet IIJ dritel, item habet claif pro VIII gr. Facit XVIII gr. (sol.) Wilhelm quadrorum habet VIIIIJ ulnas. Facit VI gr. (et) IIII p. sol. Fraiberger habet IIII folunc per IIII gr. et IJ gr. adhuc. Facit XVIIJ gr. sol. Werder habet III folunc per IIII gr. item claif pro VI gr. Facit XVIII gr. sol. Przibico wincelstein de XII gr. habet II dritel. Item quadrorum habet XVI ulnas. Facit XVIII gr. et VIII p. sol. Petrus quadrorum habet XXIX ulnas. Item habet notstein pro V gr. Facit XXIIII gr. (et) IIII p. sol. Flach quadrorum habet XVIIIJ ulnas. Facit XII gr. (et) IIII p. sol. Sternberger habet drianglstrepogen pro XLV gr. sol. Frana quadrorum habet XIX ulnas. Facit XII gr. (et) VIII p. sol. Summa in hutta VI sexag. gr. Vectoribus lapidum de Zapp: Karolo de Zelen(e)cz pro V cur. XXXII gr. sol. Andree ibidem pro IIII cur. XXII gr. sol. Pesconi ibidem pro VII cur. LII gr. sol. Michaeli ibidem pro III cur. XVIII gr. sol. Procopio de Babicz pro VIII cur. LXVIII gr. sol. Hanczlino et Pessiconi pro XIX cur. III sexag. minus III gr. sol. Vitkoni de Praga pro IX cur. LXXV gr. sol. Marconi de Praga pro XIIII cur. XCVI gr. sol. Znoymero de Praga pro XIII cur. CV gr. sol. Summa pro lapidibus X sexag. et XLV gr. Item de vectura tegularum X gr. sol. Item magistro pro uhelnicze V gr. sol. Summa huius ebdom. XXV sexag. et XXVI gr.
Strana 359
18.—25. Juli 1378. 359 Dominica quinta Exaudi Domine. [18. Juli.] Parlerio XX gr. sol. Magistro LVI gr. sol. Hutnemu V gr. sol. Thome VI gr. sol. Famulis per ebdom. LXV gr. sol. Carpentario XX gr. Fabro de acutione XXVI gr. sol.. Item sex locatoribus per XX gr. et pro balneo III gr. Facit II sexag. et III gr. sol. Item quatuor muratoribus per XIIII gr. Facit LVI gr. sol. In hutta lapicide: Michel habet V winper per X gr. item habet IIII winper per IX gr. item habet III plum per X gr. Facit II sexag. minus IIII gr. sol. Waczlaw habet I plum pro X gr. sol. Siercz fiol de XVI gr. habet III quartas et I czol et quadrorum VIIIIJ ulnas. Facit XIX gr. sol. Swab habet notstein pro III gr. sol. Dresdin habet drianglstrepogen pro XXXII gr. sol. Benessawer quadrorum habet XIX ulnas. Facit XII gr. (et) VIII p. sol. Gerlach fiol de XV gr. habet III quartas et I czol. Facit XII gr. sol. Hannus wincelstein de XII gr. habet II dritel. Item quadrorum habet XXII ulnas. Facit XXIIJ gr. (sol.) Welic quadrorum habet XXXIII ulnas. Facit XXII gr. sol. Maczek quadrorum habet XIX ulnas et winper pro XVI gr. Facit XXIX gr. sol. Flach quadrorum habet XXV ulnas. Facit XVI gr. et VIII p. sol. Petrus quadrorum habet XXVIII ulnas. Facit XVIII gr. (et) VIII p. sol. Frana quadrorum habet XXIII ulnas et quartam. Facit XVJ gr. sol. Wilhelm quadrorum habet XXIII ulnas ; item habet claif pro XIIII gr. Facit XXIX gr. (et) IIII p. sol. Fraiberger quadrorum habet V ulnas, item fostel de IJ gr. habet III ulnas. Facit VIII gr. sol. Werder habet V winper per IIII gr. et fostel IIII ulnas. Facit XXVJ gr. sol. Przibico habet IIII winper per IIII gr. Facit XVI gr. sol. Lorencz habet claif pro VIII gr. sol. Bohdall habet claif pro XIIII gr. sol. Sternberger habet notstein pro VI gr. sol. Summa in hutta VII sexag, et XVI gr. Summa huius ebdom. XIII sexag. et XXXIII gr. Anno domini MCCCLXXVIII°. fol. 71°. Dominica Vla Dominus fortitudo. Ipso die Jacobi apostoli. [25. Juli.] Parlerio XX gr. sol. Magistro LVI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Thome VI gr. sol.
18.—25. Juli 1378. 359 Dominica quinta Exaudi Domine. [18. Juli.] Parlerio XX gr. sol. Magistro LVI gr. sol. Hutnemu V gr. sol. Thome VI gr. sol. Famulis per ebdom. LXV gr. sol. Carpentario XX gr. Fabro de acutione XXVI gr. sol.. Item sex locatoribus per XX gr. et pro balneo III gr. Facit II sexag. et III gr. sol. Item quatuor muratoribus per XIIII gr. Facit LVI gr. sol. In hutta lapicide: Michel habet V winper per X gr. item habet IIII winper per IX gr. item habet III plum per X gr. Facit II sexag. minus IIII gr. sol. Waczlaw habet I plum pro X gr. sol. Siercz fiol de XVI gr. habet III quartas et I czol et quadrorum VIIIIJ ulnas. Facit XIX gr. sol. Swab habet notstein pro III gr. sol. Dresdin habet drianglstrepogen pro XXXII gr. sol. Benessawer quadrorum habet XIX ulnas. Facit XII gr. (et) VIII p. sol. Gerlach fiol de XV gr. habet III quartas et I czol. Facit XII gr. sol. Hannus wincelstein de XII gr. habet II dritel. Item quadrorum habet XXII ulnas. Facit XXIIJ gr. (sol.) Welic quadrorum habet XXXIII ulnas. Facit XXII gr. sol. Maczek quadrorum habet XIX ulnas et winper pro XVI gr. Facit XXIX gr. sol. Flach quadrorum habet XXV ulnas. Facit XVI gr. et VIII p. sol. Petrus quadrorum habet XXVIII ulnas. Facit XVIII gr. (et) VIII p. sol. Frana quadrorum habet XXIII ulnas et quartam. Facit XVJ gr. sol. Wilhelm quadrorum habet XXIII ulnas ; item habet claif pro XIIII gr. Facit XXIX gr. (et) IIII p. sol. Fraiberger quadrorum habet V ulnas, item fostel de IJ gr. habet III ulnas. Facit VIII gr. sol. Werder habet V winper per IIII gr. et fostel IIII ulnas. Facit XXVJ gr. sol. Przibico habet IIII winper per IIII gr. Facit XVI gr. sol. Lorencz habet claif pro VIII gr. sol. Bohdall habet claif pro XIIII gr. sol. Sternberger habet notstein pro VI gr. sol. Summa in hutta VII sexag, et XVI gr. Summa huius ebdom. XIII sexag. et XXXIII gr. Anno domini MCCCLXXVIII°. fol. 71°. Dominica Vla Dominus fortitudo. Ipso die Jacobi apostoli. [25. Juli.] Parlerio XX gr. sol. Magistro LVI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Thome VI gr. sol.
Strana 360
360 25. Juli — 1. Aug. 1378. Famulis per ebdom. LVI gr. sol. Fabro de acutione XXVI gr. item de XXXII sinon. XL gr. sol. Carpentario XX gr. item socio suo XV gr. sol. Item duobus locatoribus per XXXII gr. sol. In hutta lapicide: Michel habet II plum per XII gr. item habet VIII winper per X gr. item habet II winper per IX gr. item habet IIII winper per VIII gr. Facit II sexag. et XXXIIII gr. sol. Waczlaw cum fratre habet IIII winper per VIII gr. Facit XXXII gr. sol. Lorencz habet drianglstrepogen pro XXXVIII gr. sol. Gerlach habet fiol pro XV gr. sol. Neuhaus wincelstein de XII gr. habet II ulnas et II czol. Facit XXV gr. sol. Swab fiol de XV gr. habet IIIJ quartas. Facit XIII gr. (et) II p. sol. Benessawer quadrorum habet XXIIII ulnas. Facit XVI gr. sol. Wilhelm quadrorum habet XXXIIIIJ ulnas. Facit XXIII gr. sol. Waczlaw quadrorum habet XXXVI ulnas. Facit XXIIII gr. sol. Fraiberger quadrorum habet XXVIJ ulnas. Facit XVII gr. et VIII p. sol. Frana quadrorum habet XXIIIIJ ulnas. Facit XVI gr. (et) IIII p. sol. Werder fiol de XVI (gr.) habet I ulnam. Item fiol de XV gr. habet ulnam. Item habet folunc pro IIII gr. Facit XXXV gr. sol. Filincl) quadrorum habet XIX ulnas. Facit XII gr. et VIII p. sol. Crautel quadrorum habet XXXVIIIJ ulnas. Facit XXV gr. (et) VIII p. sol. Colner wincelstein de XII gr. habet III quartas et czol. Facit VIIII J gr. sol. Siercz quadrorum habet XXIX ulnas et quartam. Facit XIX gr. et VI p. sol. Heninkein wincelstein de XII gr. habet II dritel. Item quadrorum habet VIII ulnas. Facit XIII gr. (et) IIII p. sol. Welfel quadrorum habet XIIJ ulnas. Facit VIII gr. (et) IIII p. sol. Summa in hutta VIII sexag. et XVIII gr. Item Nicolao de Perna pro tribus funibus magnis ad machinas XIIII sexag. et XV gr. item pro minoribus funibus XXX gr. eidem sol. Summa huius ebdom. XXVII sexag. et XXXVIII gr. inclusis funibus. Dominica septima Omnes gentes. [1. Aug.] Parlerio XX gr. sol. Magistro LVI gr. sol. Thome VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. LXIII gr. sol. Carpentario XX gr. Sociis suis XXIIII gr. sol. Fabro de acutione XII gr. item de pikonibus XVIII gr. sol. 1) Vielleicht aus Villingen.
360 25. Juli — 1. Aug. 1378. Famulis per ebdom. LVI gr. sol. Fabro de acutione XXVI gr. item de XXXII sinon. XL gr. sol. Carpentario XX gr. item socio suo XV gr. sol. Item duobus locatoribus per XXXII gr. sol. In hutta lapicide: Michel habet II plum per XII gr. item habet VIII winper per X gr. item habet II winper per IX gr. item habet IIII winper per VIII gr. Facit II sexag. et XXXIIII gr. sol. Waczlaw cum fratre habet IIII winper per VIII gr. Facit XXXII gr. sol. Lorencz habet drianglstrepogen pro XXXVIII gr. sol. Gerlach habet fiol pro XV gr. sol. Neuhaus wincelstein de XII gr. habet II ulnas et II czol. Facit XXV gr. sol. Swab fiol de XV gr. habet IIIJ quartas. Facit XIII gr. (et) II p. sol. Benessawer quadrorum habet XXIIII ulnas. Facit XVI gr. sol. Wilhelm quadrorum habet XXXIIIIJ ulnas. Facit XXIII gr. sol. Waczlaw quadrorum habet XXXVI ulnas. Facit XXIIII gr. sol. Fraiberger quadrorum habet XXVIJ ulnas. Facit XVII gr. et VIII p. sol. Frana quadrorum habet XXIIIIJ ulnas. Facit XVI gr. (et) IIII p. sol. Werder fiol de XVI (gr.) habet I ulnam. Item fiol de XV gr. habet ulnam. Item habet folunc pro IIII gr. Facit XXXV gr. sol. Filincl) quadrorum habet XIX ulnas. Facit XII gr. et VIII p. sol. Crautel quadrorum habet XXXVIIIJ ulnas. Facit XXV gr. (et) VIII p. sol. Colner wincelstein de XII gr. habet III quartas et czol. Facit VIIII J gr. sol. Siercz quadrorum habet XXIX ulnas et quartam. Facit XIX gr. et VI p. sol. Heninkein wincelstein de XII gr. habet II dritel. Item quadrorum habet VIII ulnas. Facit XIII gr. (et) IIII p. sol. Welfel quadrorum habet XIIJ ulnas. Facit VIII gr. (et) IIII p. sol. Summa in hutta VIII sexag. et XVIII gr. Item Nicolao de Perna pro tribus funibus magnis ad machinas XIIII sexag. et XV gr. item pro minoribus funibus XXX gr. eidem sol. Summa huius ebdom. XXVII sexag. et XXXVIII gr. inclusis funibus. Dominica septima Omnes gentes. [1. Aug.] Parlerio XX gr. sol. Magistro LVI gr. sol. Thome VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. LXIII gr. sol. Carpentario XX gr. Sociis suis XXIIII gr. sol. Fabro de acutione XII gr. item de pikonibus XVIII gr. sol. 1) Vielleicht aus Villingen.
Strana 361
8. Aug. 1378. 361 In hutta lapicide: Michel habet III winper per XII gr. item habet VI winper per X gr. item habet V plum per X gr. Facit II sexag. et XXVI gr. sol. Waczlaw cum fratre habet III winper per XII gr. et alios tres per IX gr. Facit LXIII gr. (sol.) Gerlach habet strepogen pro XVI gr. et claif pro X gr. Facit XXVI gr. sol. Dresdin habet drianglstrepogen pro XXXIIII gr. sol. Hennikein driangl de XXVIII gr. habet III quartas et II czol; item habet claif pro XIIII gr. item quadrorum habet VII ulnas. Facit XLII gr. sol. Werder habet claif pro XIIII gr. item driangl de XXVIII gr. habet minus II czol unam ulnam. Facit XL gr. sol. Swab driangl habet IIIJ quartas. Item habet duos folunc pro XII gr. item quadrorum habet IIII ulnas. Facit XXXVIIII gr. et II p. sol. Fraiberger quadrorum habet XXIIII ulnas. Facit XVI gr. sol. Summa in hutta VI sexag. XLVI gr. et II p. Item pro sepo III gr. Item pro III saccis carbonum IIJ gr. sol. Item emimus apud dominum decanum Wissegradensem LXXX ligna per VIIJ gr. Facit X sexag. gr. sol. Summa huius ebdom. XX sexag. XXXIIII gr. et VIII p. fol. 72. Dominica VIIIa. Suscepimus. [8. Aug.] Parlerio XX gr. sol. Magistro LVI gr. sol. Thome VI gr. sol. Hutnemu V gr. sol. Famulis per ebdom. II sexag. et IIII gr. sol. Carpentario XX gr. Socio suo XV gr. sol. Fabro de acutione XII gr. item de IIII sinon. V gr. sol. Item IIIIor locatoribus per XX gr. sol. Facit LXXX gr. (sol.) Item V muratoribus per XIIII gr. Facit LXX gr. sol. In hutta lapicide: Michel habet I winper per XIIII gr. item habet II plum per XII gr. item habet V plum per X gr. Facit LXXXVIII gr. sol. Waczlaw cum fratre habet V winper per IX gr. Facit XLV gr. sol. Dresdin habet fioldach pro LXX gr. sol. Lorencz habet drianglstrepogen pro XXXVIII gr. sol. Werder driangl habet pro XXVIII gr. sol. Swab habet strepogen pro XVI gr. sol. Summa in hutta IIII sexag. et XLV gr. Vectoribus lapidum de Zapp: Znoymero diclina pro XIIII cur. II sexag. et XXVIII gr. sol. Hanczlino de Praga pro VIII cur. LXI gr. sol. Summa huius ebdom. XV sexag. et VII gr.
8. Aug. 1378. 361 In hutta lapicide: Michel habet III winper per XII gr. item habet VI winper per X gr. item habet V plum per X gr. Facit II sexag. et XXVI gr. sol. Waczlaw cum fratre habet III winper per XII gr. et alios tres per IX gr. Facit LXIII gr. (sol.) Gerlach habet strepogen pro XVI gr. et claif pro X gr. Facit XXVI gr. sol. Dresdin habet drianglstrepogen pro XXXIIII gr. sol. Hennikein driangl de XXVIII gr. habet III quartas et II czol; item habet claif pro XIIII gr. item quadrorum habet VII ulnas. Facit XLII gr. sol. Werder habet claif pro XIIII gr. item driangl de XXVIII gr. habet minus II czol unam ulnam. Facit XL gr. sol. Swab driangl habet IIIJ quartas. Item habet duos folunc pro XII gr. item quadrorum habet IIII ulnas. Facit XXXVIIII gr. et II p. sol. Fraiberger quadrorum habet XXIIII ulnas. Facit XVI gr. sol. Summa in hutta VI sexag. XLVI gr. et II p. Item pro sepo III gr. Item pro III saccis carbonum IIJ gr. sol. Item emimus apud dominum decanum Wissegradensem LXXX ligna per VIIJ gr. Facit X sexag. gr. sol. Summa huius ebdom. XX sexag. XXXIIII gr. et VIII p. fol. 72. Dominica VIIIa. Suscepimus. [8. Aug.] Parlerio XX gr. sol. Magistro LVI gr. sol. Thome VI gr. sol. Hutnemu V gr. sol. Famulis per ebdom. II sexag. et IIII gr. sol. Carpentario XX gr. Socio suo XV gr. sol. Fabro de acutione XII gr. item de IIII sinon. V gr. sol. Item IIIIor locatoribus per XX gr. sol. Facit LXXX gr. (sol.) Item V muratoribus per XIIII gr. Facit LXX gr. sol. In hutta lapicide: Michel habet I winper per XIIII gr. item habet II plum per XII gr. item habet V plum per X gr. Facit LXXXVIII gr. sol. Waczlaw cum fratre habet V winper per IX gr. Facit XLV gr. sol. Dresdin habet fioldach pro LXX gr. sol. Lorencz habet drianglstrepogen pro XXXVIII gr. sol. Werder driangl habet pro XXVIII gr. sol. Swab habet strepogen pro XVI gr. sol. Summa in hutta IIII sexag. et XLV gr. Vectoribus lapidum de Zapp: Znoymero diclina pro XIIII cur. II sexag. et XXVIII gr. sol. Hanczlino de Praga pro VIII cur. LXI gr. sol. Summa huius ebdom. XV sexag. et VII gr.
Strana 362
362 15.—22. Aug. 1378. Dominica IXa Ecce deus adiuvat.1) (sic!) Ipso die festum Assumptionis. [15. Aug. Parlerio XX gr. sol. Magistro LVI gr. sol. Thome VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. II sexag. et XVIII gr. sol. Carpentario cum socio XXXV gr. sol. Fabro de acutione XVIII gr. item de VIII sinon. X gr. sol. Item quatuor locatoribus per XXII gr. Facit LXXXVIII gr. sol. Item IIIIor muratoribus per XVI gr. Facit LXIIII gr. sol. In hutta lapicide: Michell habet VII winper per XIIII gr. et I plum pro XIIII gr. Facit CX gr. sol. Waczlaw habet II plum per X gr. Facit XX gr. sol. Sachss quadrorum habet XII ulnas, item habet wincelstein pro VI gr. item claif de XV p. habet IIJ ulnas. Facit XVII gr. (et) III p. sol. Selmberger2) quadrorum habet X ulnas. Item claif de XV p. habet III ulnas, item wincelstein habet pro VI gr. Facit XVI gr. et V p. sol. Lorencz fiol de XVI gr. habet IIIJ quartas, item wincelstein pro VI gr. item quadrorum habet VIIJ ulnas. Facit XXV gr. sol. Jakess wincelstein habet pro VI gr. item claif de XV p. habet IIJ ulnas, item quadrorum habet X ulnas. Facit XV gr. (et) IX p. sol. Swab habet quatuor notstein pro XIX gr. item quadrorum habet IIII ulnas, item claif de XV p. habet V ulnas. Facit XXVIII gr. sol. Werder driangl de XXVIII gr. habet I ulnam et II czol. Item quadrorum habet V ulnas, item claif de XV p. habet III ulnas minus quartam. Facit XXXVII gr. et IIII p. sol. Mertlinus claif de XV p. habet II ulnas et I4 quartas. Facit IIIJ gr. sol. Polak claif de XV p. habet V. ulnas et quadrorum VII ulnas. Facit XIJ gr. sol. Summa in hutta IIII sexag. XLIIII gr. et VI p. Item Henczlino de Praga pro IX cur. LXII gr. lapidum sol. Item pro XII saccis carbonum X gr. sol. Item pro grabatis dictis nosidla binis IIII gr. (sol.) Summa huius ebdom. XIII sexag. XIX gr. et VI p. fol. 72'. Anno domini MCCC�LXXVIII°. Dominica Xma. Dum clamarem. [22. Aug.] Magistro LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Thome VI gr. sol. Famulis per ebdom. II sexag. et X gr. sol. 1) Darunter durchstrichen „Dum clamarem“. 2) Wohl Schellenberger — entweder aus Bayern oder Sachsen.
362 15.—22. Aug. 1378. Dominica IXa Ecce deus adiuvat.1) (sic!) Ipso die festum Assumptionis. [15. Aug. Parlerio XX gr. sol. Magistro LVI gr. sol. Thome VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. II sexag. et XVIII gr. sol. Carpentario cum socio XXXV gr. sol. Fabro de acutione XVIII gr. item de VIII sinon. X gr. sol. Item quatuor locatoribus per XXII gr. Facit LXXXVIII gr. sol. Item IIIIor muratoribus per XVI gr. Facit LXIIII gr. sol. In hutta lapicide: Michell habet VII winper per XIIII gr. et I plum pro XIIII gr. Facit CX gr. sol. Waczlaw habet II plum per X gr. Facit XX gr. sol. Sachss quadrorum habet XII ulnas, item habet wincelstein pro VI gr. item claif de XV p. habet IIJ ulnas. Facit XVII gr. (et) III p. sol. Selmberger2) quadrorum habet X ulnas. Item claif de XV p. habet III ulnas, item wincelstein habet pro VI gr. Facit XVI gr. et V p. sol. Lorencz fiol de XVI gr. habet IIIJ quartas, item wincelstein pro VI gr. item quadrorum habet VIIJ ulnas. Facit XXV gr. sol. Jakess wincelstein habet pro VI gr. item claif de XV p. habet IIJ ulnas, item quadrorum habet X ulnas. Facit XV gr. (et) IX p. sol. Swab habet quatuor notstein pro XIX gr. item quadrorum habet IIII ulnas, item claif de XV p. habet V ulnas. Facit XXVIII gr. sol. Werder driangl de XXVIII gr. habet I ulnam et II czol. Item quadrorum habet V ulnas, item claif de XV p. habet III ulnas minus quartam. Facit XXXVII gr. et IIII p. sol. Mertlinus claif de XV p. habet II ulnas et I4 quartas. Facit IIIJ gr. sol. Polak claif de XV p. habet V. ulnas et quadrorum VII ulnas. Facit XIJ gr. sol. Summa in hutta IIII sexag. XLIIII gr. et VI p. Item Henczlino de Praga pro IX cur. LXII gr. lapidum sol. Item pro XII saccis carbonum X gr. sol. Item pro grabatis dictis nosidla binis IIII gr. (sol.) Summa huius ebdom. XIII sexag. XIX gr. et VI p. fol. 72'. Anno domini MCCC�LXXVIII°. Dominica Xma. Dum clamarem. [22. Aug.] Magistro LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Thome VI gr. sol. Famulis per ebdom. II sexag. et X gr. sol. 1) Darunter durchstrichen „Dum clamarem“. 2) Wohl Schellenberger — entweder aus Bayern oder Sachsen.
Strana 363
22.—29. Arg. 1378. 363 Carpentario cum socio XXXV gr. sol. Fabro de acutione XV gr. sol. Item quatuor locatoribus per XX gr. Facit LXXX gr. sol. Item VI muratoribus per XIIII gr. Facit LXXXIIII gr. sol. In hutta lapicide: Michel habet III winper per XIIII gr. item I plum pro XVIII gr. et alium pro XII gr. Facit LXXII gr. sol. Waczlaw cum fratre habet III winper per XIIII gr. Facit XLII gr. sol. Polak quadrorum habet XVIJ ulnas. Facit XI gr. sol. Sachss habet II claif per VIII gr. et quadrorum V ulnas et quartam. Facit XX gr. minus VI p. (sol.) Werder habet claif pro VIII gr. et quadrorum VIIIIJ ulnas. Facit XIIII gr. (et) IIII p. sol. Selmberger habet notstein pro IIII gr. item habet claif pro IX gr. Item quadrorum habet XXI ulnas. Facit XXVII gr. sol. Mertein quadrorum habet XVIIJ ulnas. Facit XI gr. (et) VIII p. sol. Lorencz quadrorum habet VIIIIJ ulnas. Facit VI gr. (et) IIII p. sol. Swab quadrorum habet VI ulnas. Facit IIII gr. sol. Dresdin quadrorum habet XI ulnas. Facit VII gr. (et) IIII p. sol. Sczepan quadrorum habet XI ulnas et pro IIJ die VIII gr. Facit XV gr. (et) IIII p. sol. Jakess quadrorum habet XXI ulnas. Facit XIIII gr. sol. Summa in hutta IIII sexag. et IIII] gr. Nota: Item emimus plumbum VII centenarios et XII libras in una massa per XXXIIII gr. Facit IIII sexag. et II gr.— Item de pondere et latura IIII gr. sol. Item emimus duo cribra dicta Rzedczicze pro III gr. Summa huius ebdom. XV sexag. et XXIII J gr. Dominica XIma Deus in loco. Ipso die decollatio s. Joannis. [29. Aug.] Magistro LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Thome VI gr. sol. Famulis per ebdom. IIJ sexag. gr. et IIII gr. sol. Carpentario XX gr. Sociis suis duobus XXX gr. sol. Fabro de acutione XV gr. Item de XVI sinon. XX gr. sol. Item VI locatoribus per XXII gr. Facit II sexag. et XII gr. sol. Item quatuor muratoribus per XVI gr. Facit LXIIII gr. sol. Item pro balneo eisdem III gr. sol. In hutta lapicide: Michel habet VI winper per XIIII gr. item habet VI plum per X gr. Facit II sexag. et XXIIII gr. (sol.)
22.—29. Arg. 1378. 363 Carpentario cum socio XXXV gr. sol. Fabro de acutione XV gr. sol. Item quatuor locatoribus per XX gr. Facit LXXX gr. sol. Item VI muratoribus per XIIII gr. Facit LXXXIIII gr. sol. In hutta lapicide: Michel habet III winper per XIIII gr. item I plum pro XVIII gr. et alium pro XII gr. Facit LXXII gr. sol. Waczlaw cum fratre habet III winper per XIIII gr. Facit XLII gr. sol. Polak quadrorum habet XVIJ ulnas. Facit XI gr. sol. Sachss habet II claif per VIII gr. et quadrorum V ulnas et quartam. Facit XX gr. minus VI p. (sol.) Werder habet claif pro VIII gr. et quadrorum VIIIIJ ulnas. Facit XIIII gr. (et) IIII p. sol. Selmberger habet notstein pro IIII gr. item habet claif pro IX gr. Item quadrorum habet XXI ulnas. Facit XXVII gr. sol. Mertein quadrorum habet XVIIJ ulnas. Facit XI gr. (et) VIII p. sol. Lorencz quadrorum habet VIIIIJ ulnas. Facit VI gr. (et) IIII p. sol. Swab quadrorum habet VI ulnas. Facit IIII gr. sol. Dresdin quadrorum habet XI ulnas. Facit VII gr. (et) IIII p. sol. Sczepan quadrorum habet XI ulnas et pro IIJ die VIII gr. Facit XV gr. (et) IIII p. sol. Jakess quadrorum habet XXI ulnas. Facit XIIII gr. sol. Summa in hutta IIII sexag. et IIII] gr. Nota: Item emimus plumbum VII centenarios et XII libras in una massa per XXXIIII gr. Facit IIII sexag. et II gr.— Item de pondere et latura IIII gr. sol. Item emimus duo cribra dicta Rzedczicze pro III gr. Summa huius ebdom. XV sexag. et XXIII J gr. Dominica XIma Deus in loco. Ipso die decollatio s. Joannis. [29. Aug.] Magistro LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Thome VI gr. sol. Famulis per ebdom. IIJ sexag. gr. et IIII gr. sol. Carpentario XX gr. Sociis suis duobus XXX gr. sol. Fabro de acutione XV gr. Item de XVI sinon. XX gr. sol. Item VI locatoribus per XXII gr. Facit II sexag. et XII gr. sol. Item quatuor muratoribus per XVI gr. Facit LXIIII gr. sol. Item pro balneo eisdem III gr. sol. In hutta lapicide: Michel habet VI winper per XIIII gr. item habet VI plum per X gr. Facit II sexag. et XXIIII gr. (sol.)
Strana 364
364 5.—12. Sept. 1378. Waczlaw habet III winper per XIIII gr. et III plum per X gr. Facit LXXII gr. (sol.) Polak habet sturcz pro XXV gr. et duos clamp pro IIII gr. Facit XXIX gr. sol. Lorencz driangl de XXVIII gr. habet IIII) quartas. Facit XXXIJ gr. sol. Swab driangl de XXVIII gr. habet I ulnam sol. Werder driangl habet IIII J quartas et claif pro XII gr. Facit XLIII J gr. sol. Jakess habet sturcz pro XXV gr. sol. Dresdin habet sturcz pro XXV gr. sol. Plures socii pro VIJ die (sic!) L gr. sol. Summa VII sexag. et XXVIII gr. Kucliconi vectori de XI corbis cementi XXII gr. Item de X vasis aque X gr. Item de XVII sportis arene per XX p. XXVIII gr. Item de vectura plumbi III gr. Facit LXIII gr. sol. Summa huius ebdom. XVII sexag. et XV gr. fol. 73. Dominica XII. Deus in adiutorium. [5. Sept.] Magistro LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Thome VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. XCIIII gr. sol. Carpentario XX gr. Sociis suis XXX gr. sol. Fabro de acutione XIIII gr. item de XV sinon. XX gr. sol. Item VI locatoribus per XX gr. Facit II sexag. gr. sol. Item IIIIor muratoribus per XIIII gr. Facit LVI gr. sol. In hutta lapicide: Michel habet XIII winper per X gr. Facit II sexag, et X gr. sol. Waczlaw cum fratre habet II winper per XIIII gr. et duos per X gr. Facit XLVIII gr. sol. Lorencz fiol de XVI gr. habet I ulnam et III dies per III gr. Facit XXV gr. sol. Werder habet fiol pro XV gr. et III dies pro VIII gr. Facit XXIII gr. sol. Dresdin, Sczepan, Fraiberger et Jakess quilibet habet V dies per III gr. Facit LX gr. sol. Summa in hutta IIII sexag, et XLVI gr. Summa huius ebdom. XII sexag. et VI gr. Dominica XIIIa Respice. [12. Sept.] Hic quatuor tempora. Magistro LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Thome VI gr. sol. Famulis per ebdom. LXII gr. sol. Carpentario XXXV gr. sol.
364 5.—12. Sept. 1378. Waczlaw habet III winper per XIIII gr. et III plum per X gr. Facit LXXII gr. (sol.) Polak habet sturcz pro XXV gr. et duos clamp pro IIII gr. Facit XXIX gr. sol. Lorencz driangl de XXVIII gr. habet IIII) quartas. Facit XXXIJ gr. sol. Swab driangl de XXVIII gr. habet I ulnam sol. Werder driangl habet IIII J quartas et claif pro XII gr. Facit XLIII J gr. sol. Jakess habet sturcz pro XXV gr. sol. Dresdin habet sturcz pro XXV gr. sol. Plures socii pro VIJ die (sic!) L gr. sol. Summa VII sexag. et XXVIII gr. Kucliconi vectori de XI corbis cementi XXII gr. Item de X vasis aque X gr. Item de XVII sportis arene per XX p. XXVIII gr. Item de vectura plumbi III gr. Facit LXIII gr. sol. Summa huius ebdom. XVII sexag. et XV gr. fol. 73. Dominica XII. Deus in adiutorium. [5. Sept.] Magistro LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Thome VI gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Famulis per ebdom. XCIIII gr. sol. Carpentario XX gr. Sociis suis XXX gr. sol. Fabro de acutione XIIII gr. item de XV sinon. XX gr. sol. Item VI locatoribus per XX gr. Facit II sexag. gr. sol. Item IIIIor muratoribus per XIIII gr. Facit LVI gr. sol. In hutta lapicide: Michel habet XIII winper per X gr. Facit II sexag, et X gr. sol. Waczlaw cum fratre habet II winper per XIIII gr. et duos per X gr. Facit XLVIII gr. sol. Lorencz fiol de XVI gr. habet I ulnam et III dies per III gr. Facit XXV gr. sol. Werder habet fiol pro XV gr. et III dies pro VIII gr. Facit XXIII gr. sol. Dresdin, Sczepan, Fraiberger et Jakess quilibet habet V dies per III gr. Facit LX gr. sol. Summa in hutta IIII sexag, et XLVI gr. Summa huius ebdom. XII sexag. et VI gr. Dominica XIIIa Respice. [12. Sept.] Hic quatuor tempora. Magistro LVI gr. sol. Parlerio XX gr. sol. Hutnemu IIII gr. sol. Thome VI gr. sol. Famulis per ebdom. LXII gr. sol. Carpentario XXXV gr. sol.
Strana 365
19. Sept. — 3. Oct. 1378. 365 Fabro de acutione et sinon. XX gr. sol. Item VI locatoribus per XX gr. item pro balneo IIII gr. item eisdem finales VII fertones. Facit III sexag. et XLVIIII gr. sol. Item muratoribus duobus per XIIII gr. Item eisdem finales XXX gr. Facit LVIII gr. sol. In hutta lapicide : Item in hutta pro VIII winper et aliquibus notstein LXI gr. sol. Nota: Item emi quatuor centenarios plumbi per XXXVII gr. et de vectura et pondere IIII gr. Facit IIJ sexag. et II gr. sol. Nota cementum: Item expendimus de cemento presenti anno CCXLIII tinas per XVI p. Facit V sexag. et XXIIII gr. sol. Summa huius ebdom, incluso cemento et plumbo XVII sexag. et VII gr. Finis laboris huius anni. Summa distributorum presentis anni VII. XXXXV sexag. 1) fol. 73°. Anno domini MOCCCLXXVIII°. Dominica XIIIIa Protector. [19. Sept.] Feria tertia festum s. Mathei ewangeliste. Magistro LVI gr. sol. Thome custodi rerum VI gr. sol. Hutnemu de gratia II gr. sol. Famulis qui pruinam (?) de testudinibus purgaverunt per ebdom. XLVIII gr. (sol.) Carpentario XX gr. Sociis, qui tecta reformaverunt, XXX gr. sol. Henrico Parlerio pro X ulnis fostel per II gr. Facit XX gr. sol. Summa huius ebdom. III sexag. et II gr. Dominica XVa Inclina. [26. Sept.] Feria tertia festum s. Wenceslai. Magistro operis LVI gr. sol. Carpentario XX gr. Socio suo X gr. sol. Item pro ligno ad canale XI gr. sol. Item pro claviculis cilindriorum X gr. sol. Item Thome custodi rerum VI gr. sol. Item famulis IX gr. sol. Summa huius ebdom. II sexag. et II gr. Dominica XVIa Miserere michi domine. (sic!) [3. Oct.] Magistro LVI gr. item eidem pro veste hiemali IIII sexag. gr. sol. Item parlerio finale et pro pellicio LXXX gr. sol. 1) Ganz unten auf dem Rande.
19. Sept. — 3. Oct. 1378. 365 Fabro de acutione et sinon. XX gr. sol. Item VI locatoribus per XX gr. item pro balneo IIII gr. item eisdem finales VII fertones. Facit III sexag. et XLVIIII gr. sol. Item muratoribus duobus per XIIII gr. Item eisdem finales XXX gr. Facit LVIII gr. sol. In hutta lapicide : Item in hutta pro VIII winper et aliquibus notstein LXI gr. sol. Nota: Item emi quatuor centenarios plumbi per XXXVII gr. et de vectura et pondere IIII gr. Facit IIJ sexag. et II gr. sol. Nota cementum: Item expendimus de cemento presenti anno CCXLIII tinas per XVI p. Facit V sexag. et XXIIII gr. sol. Summa huius ebdom, incluso cemento et plumbo XVII sexag. et VII gr. Finis laboris huius anni. Summa distributorum presentis anni VII. XXXXV sexag. 1) fol. 73°. Anno domini MOCCCLXXVIII°. Dominica XIIIIa Protector. [19. Sept.] Feria tertia festum s. Mathei ewangeliste. Magistro LVI gr. sol. Thome custodi rerum VI gr. sol. Hutnemu de gratia II gr. sol. Famulis qui pruinam (?) de testudinibus purgaverunt per ebdom. XLVIII gr. (sol.) Carpentario XX gr. Sociis, qui tecta reformaverunt, XXX gr. sol. Henrico Parlerio pro X ulnis fostel per II gr. Facit XX gr. sol. Summa huius ebdom. III sexag. et II gr. Dominica XVa Inclina. [26. Sept.] Feria tertia festum s. Wenceslai. Magistro operis LVI gr. sol. Carpentario XX gr. Socio suo X gr. sol. Item pro ligno ad canale XI gr. sol. Item pro claviculis cilindriorum X gr. sol. Item Thome custodi rerum VI gr. sol. Item famulis IX gr. sol. Summa huius ebdom. II sexag. et II gr. Dominica XVIa Miserere michi domine. (sic!) [3. Oct.] Magistro LVI gr. item eidem pro veste hiemali IIII sexag. gr. sol. Item parlerio finale et pro pellicio LXXX gr. sol. 1) Ganz unten auf dem Rande.
Strana 366
366 10. Oct. — 21. Nov. 1378. Item Thome custodi VI gr. sol. Item famulis per ebdom. VIII gr. sol. Item carpentario XX gr. et pro tunica hiemali XXX gr. Item socio suo XV gr. sol. Item Henricus fostell de II gr. habet XIII ulnas. Facit XXVI gr. sol. Summa huius ebdom. VIII sexag. et I gr. Dominica XVIIa Justus es domine. [10. Oct.] Sabbato festum s. Galli. Magistro LVI gr. sol. Thome VI gr. sol. Famulis IX gr. sol. Carpentario XX gr. Socio suo XV gr. sol. Andree rectori pro termino s. Galli salarium IIII sexag. sol. Wenceslao carpentario II sexag. gr. in pacto sol. Wanconi fabro I sexag. gr. sol. Summa huius ebdom. incluso salario officialium VIII sexag. et XLVI gr. fol. 74. Dominica XVIIIa Da pacem. [17. Oct.] Magistro LVI gr. sol. Item carpentario XVI gr. sol. Summa LXXII gr. Dominica XIXa Salus populi. [24. Oct.] Feria V. Symonis et Jude. Magistro LVI gr. sol. Item famulis VIII gr. sol. Carpentario XVI gr. sol. Summa LXXX gr. Dominica XXma Omnia que fecisti. [31. Oct.] Feria secunda festum Omnium Sanctorum. Magistro LVI gr. sol. Famulis V gr. sol. Carpentario XVI gr. sol. Summa LXXVII gr. Dominica XXIa In voluntate. [7. Nov.] Magistro LVI gr. sol. Carpentario XVI gr. sol. Famulis III gr. sol. Summa LXXV gr. Dominica XXIIa Si iniquitates primo solum. [14. Nov.] Magistro LVI gr. sol. Carpentario XVI gr. sol. Famulis IIII gr. sol. Summa LXXVI gr. Dominica ultima Dicit dominus. [21. Nov.] Summa totalis distributionum huius libri Tria Milia Trecente Quinquaginta tres sexag. XV gr. et VI p.
366 10. Oct. — 21. Nov. 1378. Item Thome custodi VI gr. sol. Item famulis per ebdom. VIII gr. sol. Item carpentario XX gr. et pro tunica hiemali XXX gr. Item socio suo XV gr. sol. Item Henricus fostell de II gr. habet XIII ulnas. Facit XXVI gr. sol. Summa huius ebdom. VIII sexag. et I gr. Dominica XVIIa Justus es domine. [10. Oct.] Sabbato festum s. Galli. Magistro LVI gr. sol. Thome VI gr. sol. Famulis IX gr. sol. Carpentario XX gr. Socio suo XV gr. sol. Andree rectori pro termino s. Galli salarium IIII sexag. sol. Wenceslao carpentario II sexag. gr. in pacto sol. Wanconi fabro I sexag. gr. sol. Summa huius ebdom. incluso salario officialium VIII sexag. et XLVI gr. fol. 74. Dominica XVIIIa Da pacem. [17. Oct.] Magistro LVI gr. sol. Item carpentario XVI gr. sol. Summa LXXII gr. Dominica XIXa Salus populi. [24. Oct.] Feria V. Symonis et Jude. Magistro LVI gr. sol. Item famulis VIII gr. sol. Carpentario XVI gr. sol. Summa LXXX gr. Dominica XXma Omnia que fecisti. [31. Oct.] Feria secunda festum Omnium Sanctorum. Magistro LVI gr. sol. Famulis V gr. sol. Carpentario XVI gr. sol. Summa LXXVII gr. Dominica XXIa In voluntate. [7. Nov.] Magistro LVI gr. sol. Carpentario XVI gr. sol. Famulis III gr. sol. Summa LXXV gr. Dominica XXIIa Si iniquitates primo solum. [14. Nov.] Magistro LVI gr. sol. Carpentario XVI gr. sol. Famulis IIII gr. sol. Summa LXXVI gr. Dominica ultima Dicit dominus. [21. Nov.] Summa totalis distributionum huius libri Tria Milia Trecente Quinquaginta tres sexag. XV gr. et VI p.
Strana 367
Formeln aus dem Osseker Formelbuche. S. 94. 26. Episcopus audita conputatione a collectoribus, qui pertinent pro fabrica nove ecclesie, ipsis dat quittationem. Nos Arnestus dei et apostolice sedis gratia sancte Pragensis ecclesie archiepiscopus tenore presentium notum facimus universis et fatemur, quod honorabilis vir dominus Leonardus canonicus nostre Pragensis ecclesie et discretus vir Nycolaus dictus Holubecz noster vicarius custodes et rectores et conservatores ac dispensatores pecuniarum nove fabrice memorate nostre Pragensis ecclesie a tempore illo, quo eis custodiam, rectoratum, conservationem et dispensationem pecuniarum predictarum et curam prefate nove fabrice nostre ecclesie Pragensis commisimus nec non colligendi distribuendi subsidia, obventiones, proventus omniaque et singula tam in denariorum argento auro quam aliis rebus quibuslibet undecunque quocunque seu qualitercunque obvenientibus seu provenien- tibus ad novam fabricam nostre Pragensis ecclesie prefate eis pro potestate data et concessa coram nobis et illis, quibus nos commisimus audiendam, de omnibus et singulis plenam reddiderunt rationem demonstrando et clare exprimendo, quid, a quo anno, quo tempore anni et die reciperint (!) et cui, quid, ad quid et propter quid, quo mandato, ex qua causa dederint, distribuerint similiter per annos, tempora et dies ostendendo et distincte exprimendo. Ea propter ipsos et eorum quemlibet 1) pro tempore preterito usque ad datam presentium ad ulterius facienda nobis et successoribus nostris vel sede vacante capitolo memorate nostre ecclesie ratione reddimus absolutos et de rationibus huiusmodi quietamus literas per presentes dantes eis in testimonium omnium premissorum presentem paginam sigillorum nostrorum appensione munitam. Datum et actum Prage. 27. Episcopus committit, ne committatur fraus circa fabricam ecclesie. Arnestus dei et apostolice sedis gratia sancte Pragensis ecclesie archiepiscopus honorabili viro domino Bohu[slao] Leonardi canonico nostre Pragensis ecclesie et discreto viro Nycolao dicto (S. 95) Holubecz 1) hs. bietet „quilibet“.
Formeln aus dem Osseker Formelbuche. S. 94. 26. Episcopus audita conputatione a collectoribus, qui pertinent pro fabrica nove ecclesie, ipsis dat quittationem. Nos Arnestus dei et apostolice sedis gratia sancte Pragensis ecclesie archiepiscopus tenore presentium notum facimus universis et fatemur, quod honorabilis vir dominus Leonardus canonicus nostre Pragensis ecclesie et discretus vir Nycolaus dictus Holubecz noster vicarius custodes et rectores et conservatores ac dispensatores pecuniarum nove fabrice memorate nostre Pragensis ecclesie a tempore illo, quo eis custodiam, rectoratum, conservationem et dispensationem pecuniarum predictarum et curam prefate nove fabrice nostre ecclesie Pragensis commisimus nec non colligendi distribuendi subsidia, obventiones, proventus omniaque et singula tam in denariorum argento auro quam aliis rebus quibuslibet undecunque quocunque seu qualitercunque obvenientibus seu provenien- tibus ad novam fabricam nostre Pragensis ecclesie prefate eis pro potestate data et concessa coram nobis et illis, quibus nos commisimus audiendam, de omnibus et singulis plenam reddiderunt rationem demonstrando et clare exprimendo, quid, a quo anno, quo tempore anni et die reciperint (!) et cui, quid, ad quid et propter quid, quo mandato, ex qua causa dederint, distribuerint similiter per annos, tempora et dies ostendendo et distincte exprimendo. Ea propter ipsos et eorum quemlibet 1) pro tempore preterito usque ad datam presentium ad ulterius facienda nobis et successoribus nostris vel sede vacante capitolo memorate nostre ecclesie ratione reddimus absolutos et de rationibus huiusmodi quietamus literas per presentes dantes eis in testimonium omnium premissorum presentem paginam sigillorum nostrorum appensione munitam. Datum et actum Prage. 27. Episcopus committit, ne committatur fraus circa fabricam ecclesie. Arnestus dei et apostolice sedis gratia sancte Pragensis ecclesie archiepiscopus honorabili viro domino Bohu[slao] Leonardi canonico nostre Pragensis ecclesie et discreto viro Nycolao dicto (S. 95) Holubecz 1) hs. bietet „quilibet“.
Strana 368
368 Formeln aus dem Osseker Formelbuche. nostro vicario rectoribus nove fabrice ecclesie nostre Pragensis salutem in domino et debitam diligentiam in commissis. Quia nonnulli negligentias et fraudes circa pecunias, que a Christi fidelibus pro nova fabrica ecclesie nostre Pragensis dantur, et commiserunt et committunt, et verisimile est, quod committerent in futurum, ubi eorum malitiis locus daretur, nos igitur premissa precidere cupientes vobis presentibus committimus, qua- tenus vos ambo aut unus vestrum contra tales cuiuscunque preeminentie conditionis aut status fuerit ipsis ad vestri evocatus presentiam, si eos culpabiles reperietis, per censuram ecclesiasticam suspensam videlicet excommunicationis et interdicti summas procedere possitis, ipsis etiam, si humiliter petierint et causa suberit, iuxta formam ecclesie absolutionis beneficium inpertientes; nos enim ratum et gratum habebimus, quidquid per vos seu alterum ex vobis rite actum fuerit in premissis. Datum et actum Prage. 28. Episcopus reddit bonum et fidele testimonium rectoribus fabrice ecclesie, pro quo dat eis XX sexag. Nos Ar[nestus] dei et apostolice sedis gratia sancte Pragensis ecclesie archiepiscopus. Universis, ad quos presentes pervenerint, volumus esse notum, quod, quia honorabilis vir dominus Bus[co] Leonardi cano- nicus nostre Pragensis ecclesie et discretus vir Nycolaus Holub (!) noster vicarius rectores operis nove fabrice memorate nostre Pragensis ecclesie in cura huiusmodi eis per nos commissa se bene, fideliter, legaliter et sollicite gesserunt et habuerunt et non dubitamus, quod habebunt in futurum, nos pro eo ipsos pro eorum laboribus premiare volentes, cum operarius dignus sit mercede, atque ut ipsi eo libentius cure eis credite intendant, ipsis annuatim de pecuniis nove fabrice nostre prefate ecclesie XXti sexag. grossorum Pragensium equaliter inter eos dividendas videlicet in festo sancti Georgi X et in festo beati Galli X dedimus et presentibus damus tam diu, donec curam fabrice habuerint memorate ampliorem, nichilominus gratiam ultra XX sexag. predictas eis facere non denegantes, dantes eis in testimonium presentes literas sigillorum nostrorum appensione munitas. Datum et actum Prage octava mensis Septembris. S. 95. 29. Episcopus recognoscit se recepisse conputationem et rationem de collecta decima papali. Nos Arnestus dei et apostolice sedis gratia sancte Pragensis ecclesie archiepiscopus ac collector decime papalis per sanctissimum in Christo patrem et dominum dominum Clementem papam sextum per triennium contra thincos (!) instaurate et serenissimo domino domino nostro Karolo
368 Formeln aus dem Osseker Formelbuche. nostro vicario rectoribus nove fabrice ecclesie nostre Pragensis salutem in domino et debitam diligentiam in commissis. Quia nonnulli negligentias et fraudes circa pecunias, que a Christi fidelibus pro nova fabrica ecclesie nostre Pragensis dantur, et commiserunt et committunt, et verisimile est, quod committerent in futurum, ubi eorum malitiis locus daretur, nos igitur premissa precidere cupientes vobis presentibus committimus, qua- tenus vos ambo aut unus vestrum contra tales cuiuscunque preeminentie conditionis aut status fuerit ipsis ad vestri evocatus presentiam, si eos culpabiles reperietis, per censuram ecclesiasticam suspensam videlicet excommunicationis et interdicti summas procedere possitis, ipsis etiam, si humiliter petierint et causa suberit, iuxta formam ecclesie absolutionis beneficium inpertientes; nos enim ratum et gratum habebimus, quidquid per vos seu alterum ex vobis rite actum fuerit in premissis. Datum et actum Prage. 28. Episcopus reddit bonum et fidele testimonium rectoribus fabrice ecclesie, pro quo dat eis XX sexag. Nos Ar[nestus] dei et apostolice sedis gratia sancte Pragensis ecclesie archiepiscopus. Universis, ad quos presentes pervenerint, volumus esse notum, quod, quia honorabilis vir dominus Bus[co] Leonardi cano- nicus nostre Pragensis ecclesie et discretus vir Nycolaus Holub (!) noster vicarius rectores operis nove fabrice memorate nostre Pragensis ecclesie in cura huiusmodi eis per nos commissa se bene, fideliter, legaliter et sollicite gesserunt et habuerunt et non dubitamus, quod habebunt in futurum, nos pro eo ipsos pro eorum laboribus premiare volentes, cum operarius dignus sit mercede, atque ut ipsi eo libentius cure eis credite intendant, ipsis annuatim de pecuniis nove fabrice nostre prefate ecclesie XXti sexag. grossorum Pragensium equaliter inter eos dividendas videlicet in festo sancti Georgi X et in festo beati Galli X dedimus et presentibus damus tam diu, donec curam fabrice habuerint memorate ampliorem, nichilominus gratiam ultra XX sexag. predictas eis facere non denegantes, dantes eis in testimonium presentes literas sigillorum nostrorum appensione munitas. Datum et actum Prage octava mensis Septembris. S. 95. 29. Episcopus recognoscit se recepisse conputationem et rationem de collecta decima papali. Nos Arnestus dei et apostolice sedis gratia sancte Pragensis ecclesie archiepiscopus ac collector decime papalis per sanctissimum in Christo patrem et dominum dominum Clementem papam sextum per triennium contra thincos (!) instaurate et serenissimo domino domino nostro Karolo
Strana 369
Formeln aus dem Osseker Formelbuche. 369 Romanorum et Boemorum regi semper augusto per eundem dominum papam per regnum Boemie date et concesse ipsam decimam colligendam specialiter deputatus tenore presentium recognoscimus et fatemur, ab honorabili viro domino Sdesl(ao) scolastico et canonico nostre prefate ecclesie subcollectore eiusdem decime per nos substituto a tempore illo, quo ei collectionem et conservationem eiusdem decime commisimus et subdelegavimus, usque ad datam presentium videlicet mille et L duarum sexagenarum summam denariorum grossorum argenteorum Pragensium recepisse, quam nobis integraliter et plene in parata et numerata pecunia assignavit plenamque et veram nobis infra memoratum tempus reddidit et fecit rationem de pecuniis memoratis demonstrando clare exprimendo, quid, a quo, quo anno, quo tempore anni et pro quo termino reciperit et cui, quid, ad quid et propter quid, quo mandante, ex qua causa dederit et distribuerit similiter per annos tempora dies ostendendo et distincte exprimendo et nichilominus nobis debita eiusdem decime quantum ad huc quis teneatur pro quibus terminis plene inscriptis exhibendo. Ea propter nos ipsum pro tempore preterito usque ad datam presentium ut prefertur ad ulterius facienda nobis et successoribus nostris vel cuiquam alteri cuiuscunque conditionis existat ratione reddenda nomine sancte Romane ecclesie ac predictorum (S. 96) dominorum nostrorum domini pape et regis Romanorum et postetate nobis ex ipsorum com- missionibus cum clausula quittandi, liberandi et absolvendi tradita et nostra ac successorum nostrorum ipsum dominum Sdesl(aum) de dictis pecuniis et rationibus nobis ut prefertur iam realiter integre et suffi- cienter per eum assignatis et per nos receptis quittum solutum et liberum reddimus sibique finem facimus de eisdem et ipsum perpetuo quitamus liberamus absolvimus literas per presentes dantes sibi in testimonium premissorum easdem sigillorum nostrorum appensione munitas. Datum et actum in domo habitationis nostre Prage anno etc. Neuwirth, Wochenrechnungen. 24
Formeln aus dem Osseker Formelbuche. 369 Romanorum et Boemorum regi semper augusto per eundem dominum papam per regnum Boemie date et concesse ipsam decimam colligendam specialiter deputatus tenore presentium recognoscimus et fatemur, ab honorabili viro domino Sdesl(ao) scolastico et canonico nostre prefate ecclesie subcollectore eiusdem decime per nos substituto a tempore illo, quo ei collectionem et conservationem eiusdem decime commisimus et subdelegavimus, usque ad datam presentium videlicet mille et L duarum sexagenarum summam denariorum grossorum argenteorum Pragensium recepisse, quam nobis integraliter et plene in parata et numerata pecunia assignavit plenamque et veram nobis infra memoratum tempus reddidit et fecit rationem de pecuniis memoratis demonstrando clare exprimendo, quid, a quo, quo anno, quo tempore anni et pro quo termino reciperit et cui, quid, ad quid et propter quid, quo mandante, ex qua causa dederit et distribuerit similiter per annos tempora dies ostendendo et distincte exprimendo et nichilominus nobis debita eiusdem decime quantum ad huc quis teneatur pro quibus terminis plene inscriptis exhibendo. Ea propter nos ipsum pro tempore preterito usque ad datam presentium ut prefertur ad ulterius facienda nobis et successoribus nostris vel cuiquam alteri cuiuscunque conditionis existat ratione reddenda nomine sancte Romane ecclesie ac predictorum (S. 96) dominorum nostrorum domini pape et regis Romanorum et postetate nobis ex ipsorum com- missionibus cum clausula quittandi, liberandi et absolvendi tradita et nostra ac successorum nostrorum ipsum dominum Sdesl(aum) de dictis pecuniis et rationibus nobis ut prefertur iam realiter integre et suffi- cienter per eum assignatis et per nos receptis quittum solutum et liberum reddimus sibique finem facimus de eisdem et ipsum perpetuo quitamus liberamus absolvimus literas per presentes dantes sibi in testimonium premissorum easdem sigillorum nostrorum appensione munitas. Datum et actum in domo habitationis nostre Prage anno etc. Neuwirth, Wochenrechnungen. 24
Strana 370
Strana 371
DER BETRIEB DES PRAGER DOMBAUES IN DEN JAHREN 1372—1378. 24*
DER BETRIEB DES PRAGER DOMBAUES IN DEN JAHREN 1372—1378. 24*
Strana 372
Strana 373
Q R Sleae I. Die Baumittel und das Bauamt. m 23. October 1341 wies König Johann von Böhmen in der Absicht, an Stelle des alten, nicht mehr zureichenden Domes auf dem Hradschin in Prag einen herrlichen Neubau aufzu- führen und das Grabmal des heil. Wenzel, an dessen Gedächtnis- tage er glänzende Siege erfochten hatte, gleich jenen der anderen Landes- patrone prächtig zu schmücken,1) als Baufond den Zehent der Berg werke von Kuttenberg und Breznitz sowie aller in Böhmen bereits bestehender oder erst später in Betrieb zu setzender Silbergruben an. Die ersten Schritte zur Verwirklichung des Planes erfolgten aber erst drei Jahre später, nachdem das Bisthum Prag zum Erzbisthume erhoben war und Böhmen durch Loslösung von dem früheren Metropolitansitze eine selbständige Organisation der kirchlichen Verhältnisse erlangt hatte. Als am 21. November 1344 dem ersten Prager Erzbischofe Ernest von Pardubitz das Pallium feierlich übergeben wurde, verband man damit die Grundsteinlegung zu dem neuen Dome. Der Erzbischof begab sich nämlich nach der kirchlichen Feier mit dem Könige Johann und dessen Söhnen Karl und Johann nach der zur Grundsteinlegung bestimmten Stelle; hier stiegen alle vier in die zu diesem Zwecke aufgegrabene Grube, wo sie mit Ehrfurcht und Andacht den Grundstein für den Bau des neuen Domes legten.2) 1) Tomek, Základy starého místopisu Pražského, 3 Bände nebst separatem Re- gisterband. Prag, 1865—1875. III. S. 104 u. f. (Band III umfasst die Stadttheile III, IV und V.).— In der folgenden Darstellung sind außer den für die Jahre 1372 bis 1378 wichtigen Belegen auch solche aus früheren und späteren Jahren herangezogen worden, da die Verhältnisse der Bauperiode von 1372 bis 1378 nur durch Beziehung auf die vorhergehenden und unmittelbar darauffolgenden Zustände richtig verstanden und beurtheilt werden können. 2) Ebendas. S. 105 ad a. 1343 und 1344.
Q R Sleae I. Die Baumittel und das Bauamt. m 23. October 1341 wies König Johann von Böhmen in der Absicht, an Stelle des alten, nicht mehr zureichenden Domes auf dem Hradschin in Prag einen herrlichen Neubau aufzu- führen und das Grabmal des heil. Wenzel, an dessen Gedächtnis- tage er glänzende Siege erfochten hatte, gleich jenen der anderen Landes- patrone prächtig zu schmücken,1) als Baufond den Zehent der Berg werke von Kuttenberg und Breznitz sowie aller in Böhmen bereits bestehender oder erst später in Betrieb zu setzender Silbergruben an. Die ersten Schritte zur Verwirklichung des Planes erfolgten aber erst drei Jahre später, nachdem das Bisthum Prag zum Erzbisthume erhoben war und Böhmen durch Loslösung von dem früheren Metropolitansitze eine selbständige Organisation der kirchlichen Verhältnisse erlangt hatte. Als am 21. November 1344 dem ersten Prager Erzbischofe Ernest von Pardubitz das Pallium feierlich übergeben wurde, verband man damit die Grundsteinlegung zu dem neuen Dome. Der Erzbischof begab sich nämlich nach der kirchlichen Feier mit dem Könige Johann und dessen Söhnen Karl und Johann nach der zur Grundsteinlegung bestimmten Stelle; hier stiegen alle vier in die zu diesem Zwecke aufgegrabene Grube, wo sie mit Ehrfurcht und Andacht den Grundstein für den Bau des neuen Domes legten.2) 1) Tomek, Základy starého místopisu Pražského, 3 Bände nebst separatem Re- gisterband. Prag, 1865—1875. III. S. 104 u. f. (Band III umfasst die Stadttheile III, IV und V.).— In der folgenden Darstellung sind außer den für die Jahre 1372 bis 1378 wichtigen Belegen auch solche aus früheren und späteren Jahren herangezogen worden, da die Verhältnisse der Bauperiode von 1372 bis 1378 nur durch Beziehung auf die vorhergehenden und unmittelbar darauffolgenden Zustände richtig verstanden und beurtheilt werden können. 2) Ebendas. S. 105 ad a. 1343 und 1344.
Strana 374
374 Der Prager Dombau von 1344—1372. Uber das Fortschreiten des letzteren geben die Nachrichten von der Errichtung und Einweihung verschiedener Altäre und Kapellen zu- verlässigen Aufschluss. 1) Der Aufstellung und Weihe des 1352 genannten Altares des heil. Antonius in der Choranlage der neuen Domkirche folgte schon im nächsten Jahre über Befehl Karls IV. die Errichtung von weiteren vier Altären und 1358 durch Burkhard, den Burggrafen von Magdeburg, jene des Altares in der Annakapelle; 1359 war die zu Ehren der heil. Maria, der heil. Dorothea und des heil. Adalbert geweihte Kapelle, die sich Rudolf von Sachsen zur Begräbnisstätte erwählt hatte, bereits vollendet und vor 1364 die auf Kosten des Erz- bischofes Ernest von Pardubitz errichtete und mit prächtigen Glasfenstern ausgestattete Kapelle fertig gestellt. 1365 erfolgte die vom zweiten Prager Erzbischofe Johann Očko von Vlašim vorgenommene Weihe der beiden Hauptaltäre im Chore der neuen Kirche, nämlich des Altares des heil. Veit und jenes der heil. Maria, 1366 war die Wenzelskapelle voll- endet, nächst welcher 1367 das prächtige Werk des Haupteinganges und der damit verbundenen Halle sowie der Bau der neuen Sacristei aus- geführt wurde. In demselben Jahre stiftete Erzbischof Johann den Altar für die auf seine Kosten erbaute Kapelle des Chorumganges und weihte 1368 außer dem Haupteingange auch die sogenannte kaiserliche Kapelle mit dem Altare der heil. Dreifaltigkeit. Bis 1369 war auch sicher die Kapelle der Heil. Simon und Juda vollendet und von 1370 bis 1371 das Mosaikbild oberhalb des Portales über Befehl des Kaisers hergestellt worden; letzterer ließ im folgenden Jahre die Wenzelskapelle mit Gemälden, Gold und Edelsteinen herrlich ausstatten, welche Arbeit in den noch erhaltenen Rechnungs- büchern berücksichtigt erscheint. Die Seitenschiffe und die Chorkapellen waren vollendet, worauf die in den Rechnungen gleichfalls berührte Übertragung der Gebeine der einstigen Herrscher und Bischöfe des Landes 1373 i/nd 1374 erfolgte. Diese ziemlich gleichmäßig fortschreitende Bauführung setzt natürlich auch einen sich durchschnittlich gleichbleibenden Baufond voraus, für dessen Beschaffung sich gerade bei dem Prager Dombaue höchst interessante Nachweise beibringen lassen. Allen voran giengen die Herrscher des Landes; hatte schon König Johann der Bauführung durch Zuweisung des Zehent der böhmischen Bergwerke eine constante Einnahmsquelle zu sichern gedacht, so übertraf ihn Karl IV. nebst seinen Gemahlinnen in dieser Hinsicht um vieles. Er steuerte die Kosten bei für die kaiserliche Kapelle, die Errichtung von Altären, die Ausschmückung der 1) Die nun folgenden Angaben stützen sich ausnahmslos auf den Wortlaut von Originalquellen, die Tomek, Základy III. S. 106 u. f. aufs genaueste zusammengestellt hat.
374 Der Prager Dombau von 1344—1372. Uber das Fortschreiten des letzteren geben die Nachrichten von der Errichtung und Einweihung verschiedener Altäre und Kapellen zu- verlässigen Aufschluss. 1) Der Aufstellung und Weihe des 1352 genannten Altares des heil. Antonius in der Choranlage der neuen Domkirche folgte schon im nächsten Jahre über Befehl Karls IV. die Errichtung von weiteren vier Altären und 1358 durch Burkhard, den Burggrafen von Magdeburg, jene des Altares in der Annakapelle; 1359 war die zu Ehren der heil. Maria, der heil. Dorothea und des heil. Adalbert geweihte Kapelle, die sich Rudolf von Sachsen zur Begräbnisstätte erwählt hatte, bereits vollendet und vor 1364 die auf Kosten des Erz- bischofes Ernest von Pardubitz errichtete und mit prächtigen Glasfenstern ausgestattete Kapelle fertig gestellt. 1365 erfolgte die vom zweiten Prager Erzbischofe Johann Očko von Vlašim vorgenommene Weihe der beiden Hauptaltäre im Chore der neuen Kirche, nämlich des Altares des heil. Veit und jenes der heil. Maria, 1366 war die Wenzelskapelle voll- endet, nächst welcher 1367 das prächtige Werk des Haupteinganges und der damit verbundenen Halle sowie der Bau der neuen Sacristei aus- geführt wurde. In demselben Jahre stiftete Erzbischof Johann den Altar für die auf seine Kosten erbaute Kapelle des Chorumganges und weihte 1368 außer dem Haupteingange auch die sogenannte kaiserliche Kapelle mit dem Altare der heil. Dreifaltigkeit. Bis 1369 war auch sicher die Kapelle der Heil. Simon und Juda vollendet und von 1370 bis 1371 das Mosaikbild oberhalb des Portales über Befehl des Kaisers hergestellt worden; letzterer ließ im folgenden Jahre die Wenzelskapelle mit Gemälden, Gold und Edelsteinen herrlich ausstatten, welche Arbeit in den noch erhaltenen Rechnungs- büchern berücksichtigt erscheint. Die Seitenschiffe und die Chorkapellen waren vollendet, worauf die in den Rechnungen gleichfalls berührte Übertragung der Gebeine der einstigen Herrscher und Bischöfe des Landes 1373 i/nd 1374 erfolgte. Diese ziemlich gleichmäßig fortschreitende Bauführung setzt natürlich auch einen sich durchschnittlich gleichbleibenden Baufond voraus, für dessen Beschaffung sich gerade bei dem Prager Dombaue höchst interessante Nachweise beibringen lassen. Allen voran giengen die Herrscher des Landes; hatte schon König Johann der Bauführung durch Zuweisung des Zehent der böhmischen Bergwerke eine constante Einnahmsquelle zu sichern gedacht, so übertraf ihn Karl IV. nebst seinen Gemahlinnen in dieser Hinsicht um vieles. Er steuerte die Kosten bei für die kaiserliche Kapelle, die Errichtung von Altären, die Ausschmückung der 1) Die nun folgenden Angaben stützen sich ausnahmslos auf den Wortlaut von Originalquellen, die Tomek, Základy III. S. 106 u. f. aufs genaueste zusammengestellt hat.
Strana 375
Beiträge zur Unterstützung des Baues. 375 Wenzelskapelle und des Hauptportales, für die würdige Beisetzung der alten böhmischen Herrscher, wie seine Gattinnen Blanca und Anna die Altäre des heil. Ludwig und des heil. Nicolaus errichten ließen und prächtige Teppiche als Geschenke übermittelten. 1) Die Erzbischöfe ließen auf ihre Kosten2) Kapellen des Chor- umganges, deren eine Johann Očko sich als letzte Ruhestätte erwählte, prächtig aufbauen und ausstatten; auswärtige Fürsten, wie Rudolf von Sachsen, forderten das Werk nicht minder als einheimische Adelige und Bürger. Von der grösten Bedeutung für eine reichliche Beschaffung der Geldmittel zum Baue ist aber die Organisation der kirchlichen Verhält- nisse des Landes unter dem ersten Prager Erzbischofe Ernest von Par- dubitz, welcher zu den hervorragendsten Männern seiner Zeit zählt. »Was die luxemburgisch-karolingische Zeit wahrhaft Edles aufzuweisen hatte, die Sorge für die Armen, den Schutz der Verlassenen, die Vertilgung der Spuren einer barbarischen Vorzeit, den Schmuck der Künste und Wissenschaft und die hohe Blüte beider, das geordnete Leben des Clerus, den frommen Sinn der Bürger, der vor schwärmerischen Ausbrüchen besonnen gewahrt wurde, die Verbindung des industriellen Aufschwunges mit einer höheren Lebensanschauung, die Niederhaltung des geheimen Grolles geistlicher und weltlicher Stände — war mindestens zum großen Theile das Werk des Mannes, welcher von den Besten jener Tage als Führer und Leiter begrüßt worden ist.« s) Die verschiedenartigsten, über seine Anregung getroffenen Ver- fügungen berücksichtigten die eventuelle Vermehrung des Baufondes seiner Metropolitankirche. Im Jahre 1349 berief Erzbischof Ernest eine Provinzialsynode nach Prag, um Regeln und Normen für das innerhalb des neuerrichteten Erz- bisthumes erblühende Leben genau festzusetzen. Die dabei aufgestellten Bestimmungen »De clericis peregrinis« verpflichteten jeden, welcher einen fremden Geistlichen ohne genaue Prüfung seiner Berechtigung zum Voll- zuge heiliger Handlungen zuließ, für jeden Fall zur Strafe in der Höhe eines Vierdung zu Gunsten des Baufondes der Kathedralkirche;4) für 1) Tomek, a. a. O. S. 105—109. 2) Tadra, Cancellaria Arnesti. Archiv für österreichische Geschichte. LXI. Band, 2. Hälfte. Wien 1880. S. 242. Consens. IV. Nach dieser Formel hat Erzbischof Ernest sich über Bitten des Prager Scholasticus Zdeslaus für den Bau einer Kapelle auf der linken Seite des Chorumganges entschieden. 3) Höfler, Concilia Pragensia 1353—1413. Abhandlungen der königl. böhm. Gesellschaft der Wissenschaften. V. Folge, 12. Band. Einleitung, S. XXIV. 4) Pontanus v. Braitenberg, Statuta provincialia Ernesti archiepiscopi primi Pragensis, Prag, 1606. Nullus in ecclesia sua ignotum seu peregrinum de alia dioecesi
Beiträge zur Unterstützung des Baues. 375 Wenzelskapelle und des Hauptportales, für die würdige Beisetzung der alten böhmischen Herrscher, wie seine Gattinnen Blanca und Anna die Altäre des heil. Ludwig und des heil. Nicolaus errichten ließen und prächtige Teppiche als Geschenke übermittelten. 1) Die Erzbischöfe ließen auf ihre Kosten2) Kapellen des Chor- umganges, deren eine Johann Očko sich als letzte Ruhestätte erwählte, prächtig aufbauen und ausstatten; auswärtige Fürsten, wie Rudolf von Sachsen, forderten das Werk nicht minder als einheimische Adelige und Bürger. Von der grösten Bedeutung für eine reichliche Beschaffung der Geldmittel zum Baue ist aber die Organisation der kirchlichen Verhält- nisse des Landes unter dem ersten Prager Erzbischofe Ernest von Par- dubitz, welcher zu den hervorragendsten Männern seiner Zeit zählt. »Was die luxemburgisch-karolingische Zeit wahrhaft Edles aufzuweisen hatte, die Sorge für die Armen, den Schutz der Verlassenen, die Vertilgung der Spuren einer barbarischen Vorzeit, den Schmuck der Künste und Wissenschaft und die hohe Blüte beider, das geordnete Leben des Clerus, den frommen Sinn der Bürger, der vor schwärmerischen Ausbrüchen besonnen gewahrt wurde, die Verbindung des industriellen Aufschwunges mit einer höheren Lebensanschauung, die Niederhaltung des geheimen Grolles geistlicher und weltlicher Stände — war mindestens zum großen Theile das Werk des Mannes, welcher von den Besten jener Tage als Führer und Leiter begrüßt worden ist.« s) Die verschiedenartigsten, über seine Anregung getroffenen Ver- fügungen berücksichtigten die eventuelle Vermehrung des Baufondes seiner Metropolitankirche. Im Jahre 1349 berief Erzbischof Ernest eine Provinzialsynode nach Prag, um Regeln und Normen für das innerhalb des neuerrichteten Erz- bisthumes erblühende Leben genau festzusetzen. Die dabei aufgestellten Bestimmungen »De clericis peregrinis« verpflichteten jeden, welcher einen fremden Geistlichen ohne genaue Prüfung seiner Berechtigung zum Voll- zuge heiliger Handlungen zuließ, für jeden Fall zur Strafe in der Höhe eines Vierdung zu Gunsten des Baufondes der Kathedralkirche;4) für 1) Tomek, a. a. O. S. 105—109. 2) Tadra, Cancellaria Arnesti. Archiv für österreichische Geschichte. LXI. Band, 2. Hälfte. Wien 1880. S. 242. Consens. IV. Nach dieser Formel hat Erzbischof Ernest sich über Bitten des Prager Scholasticus Zdeslaus für den Bau einer Kapelle auf der linken Seite des Chorumganges entschieden. 3) Höfler, Concilia Pragensia 1353—1413. Abhandlungen der königl. böhm. Gesellschaft der Wissenschaften. V. Folge, 12. Band. Einleitung, S. XXIV. 4) Pontanus v. Braitenberg, Statuta provincialia Ernesti archiepiscopi primi Pragensis, Prag, 1606. Nullus in ecclesia sua ignotum seu peregrinum de alia dioecesi
Strana 376
376 Beschaffung von Geldmitteln durch den Clerus. letzteren sollte ein Pfarrer oder dessen Stellvertreter, falls er ohne Erlaubnis der Kirchenbehörde eine Beerdigung innerhalb der Kirche gestattete, ein Schock Prager Groschen als Strafsumme erlegen. 1) Hätten innerhalb der Frist eines Monates nach der Bekanntmachung der Pro- vinzialstatuten die Dechante und Pfarrer nicht ihr eigenes Siegel angeschafft, so wäre ein Vierdung als Strafe an den Dombaufond in Prag zu entrichten.2) Nachdem durch die Provinzialstatuten eine neue Ordnung der Diöcesanverhältnisse platzgegriffen hatte, musste auch das Prager Metropolitancapitel, dem ja bei der Festsetzung und Erhaltung derselben eine wichtige Aufgabe zufiel, in einer dazu entsprechenden Weise refor- miert werden. Zu diesem Zwecke entwarf Erzbischof Ernest mit Zustimmung des Capitels am 18. November 1350 neue Capitelstatuten, welche den ganzen Wirkungskreis aller zum Capitel und zur Metropolitankirche gehörigen Personen, ihre Einkünste, Pflichten und Lasten genau fest- setzten. Der Abschnitt »Qualiter providendum sit ruinis sumptuosis fabrice Pragensis« normierte für den Baufond der Kathedralkirche, deren schnellere Vollendung damit bezweckt wurde, bestimmte Abgaben;3) beim Antritte seines Amtes hatte der Erzbischof 50 Schock Prager Groschen, ein Propst, Dechant, Archidiacon, Scholasticus und der Custos, falls sie nicht thatsächlich bei der Kirche residierten, nach Abzug aller der Kirche schuldigen Lasten die Hälfte aller Einkünste dem Baufonde oder den letzteren verwaltenden Personen zuzuweisen. Sobald sie aber eine Personalresidenz erwirkt hätten, sollte jeder von ihnen, und zwar der Propst 10, der Dechant 5, der Archidiacon 5 und der Custos 5 Schock Prager Groschen, der Scholasticus 2 und jeder eine Pfründe neu- erlangende Canonicus gleichfalls nach Abzug der eventuellen Lasten den ihm zufallenden Theil des ganzen ersten Jahresertrages dem gleichen venientem ad celebrationem divinorum in publico praesumat admittere, licet formatas suas et literas seu ordinationes exhibeat, nisi etiam ostendat literas dioecesani episcopi vel eius vicarii, in cuius dioecesi habeat licentiam celebrandi. Contrarium faciens in uno fertone grossorum Pragensium pro admissione qualibet per loci archidiaconum puniatur pro utilitate fabricae Cathedralis ecclesiae convertendo. 1) De sepulturis. — Plebanus ecclesiae vel ipsius vices gerens, si praeter licentiam sui episcopi vel ipsius in spiritualibus vicarii defunctum intra parochialem ecclesiam praesumpserit sepelire, in poenam unius sexagenae grossorum Pragensium ad fabricam Cathedralis ecclesiae applicandorum incidat ipso facto. 2) Ebendas. De rescriptis. Iniungimus decanis et parochialium ecclesiarum plebanis, ut quilibet ipsorum sigillum proprium infra mensem a praesentium publicatione nume- randum habere teneatur, sub poena unius fertonis grossorum Pragensium fabricae cathedralis ecclesiae persolvendum. 3) Dudik, Statuten der Prager Metropolitankirche vom Jahre 1350. Archiv für österreichische Geschichte. XXXVII. Band, 2. Hälfte. Wien, 1867, S. 436—437.
376 Beschaffung von Geldmitteln durch den Clerus. letzteren sollte ein Pfarrer oder dessen Stellvertreter, falls er ohne Erlaubnis der Kirchenbehörde eine Beerdigung innerhalb der Kirche gestattete, ein Schock Prager Groschen als Strafsumme erlegen. 1) Hätten innerhalb der Frist eines Monates nach der Bekanntmachung der Pro- vinzialstatuten die Dechante und Pfarrer nicht ihr eigenes Siegel angeschafft, so wäre ein Vierdung als Strafe an den Dombaufond in Prag zu entrichten.2) Nachdem durch die Provinzialstatuten eine neue Ordnung der Diöcesanverhältnisse platzgegriffen hatte, musste auch das Prager Metropolitancapitel, dem ja bei der Festsetzung und Erhaltung derselben eine wichtige Aufgabe zufiel, in einer dazu entsprechenden Weise refor- miert werden. Zu diesem Zwecke entwarf Erzbischof Ernest mit Zustimmung des Capitels am 18. November 1350 neue Capitelstatuten, welche den ganzen Wirkungskreis aller zum Capitel und zur Metropolitankirche gehörigen Personen, ihre Einkünste, Pflichten und Lasten genau fest- setzten. Der Abschnitt »Qualiter providendum sit ruinis sumptuosis fabrice Pragensis« normierte für den Baufond der Kathedralkirche, deren schnellere Vollendung damit bezweckt wurde, bestimmte Abgaben;3) beim Antritte seines Amtes hatte der Erzbischof 50 Schock Prager Groschen, ein Propst, Dechant, Archidiacon, Scholasticus und der Custos, falls sie nicht thatsächlich bei der Kirche residierten, nach Abzug aller der Kirche schuldigen Lasten die Hälfte aller Einkünste dem Baufonde oder den letzteren verwaltenden Personen zuzuweisen. Sobald sie aber eine Personalresidenz erwirkt hätten, sollte jeder von ihnen, und zwar der Propst 10, der Dechant 5, der Archidiacon 5 und der Custos 5 Schock Prager Groschen, der Scholasticus 2 und jeder eine Pfründe neu- erlangende Canonicus gleichfalls nach Abzug der eventuellen Lasten den ihm zufallenden Theil des ganzen ersten Jahresertrages dem gleichen venientem ad celebrationem divinorum in publico praesumat admittere, licet formatas suas et literas seu ordinationes exhibeat, nisi etiam ostendat literas dioecesani episcopi vel eius vicarii, in cuius dioecesi habeat licentiam celebrandi. Contrarium faciens in uno fertone grossorum Pragensium pro admissione qualibet per loci archidiaconum puniatur pro utilitate fabricae Cathedralis ecclesiae convertendo. 1) De sepulturis. — Plebanus ecclesiae vel ipsius vices gerens, si praeter licentiam sui episcopi vel ipsius in spiritualibus vicarii defunctum intra parochialem ecclesiam praesumpserit sepelire, in poenam unius sexagenae grossorum Pragensium ad fabricam Cathedralis ecclesiae applicandorum incidat ipso facto. 2) Ebendas. De rescriptis. Iniungimus decanis et parochialium ecclesiarum plebanis, ut quilibet ipsorum sigillum proprium infra mensem a praesentium publicatione nume- randum habere teneatur, sub poena unius fertonis grossorum Pragensium fabricae cathedralis ecclesiae persolvendum. 3) Dudik, Statuten der Prager Metropolitankirche vom Jahre 1350. Archiv für österreichische Geschichte. XXXVII. Band, 2. Hälfte. Wien, 1867, S. 436—437.
Strana 377
Einhebung von Strafgeldern für den Dombaufond. 377 Zwecke widmen, wobei jedoch nach gewohnter Sitte für den verstorbenen Canonicus das Gnadenjahr in Anschlag gebracht wurde. Ebenso musste, falls ein Canonicus die Personalresidenz ausübte, im ersten Jahre die Hälfte — innerhalb des Zeitraumes eines Jahres — dem Dombaufonde zugewiesen werden. Dass diese Bestimmungen thatsächlich in Kraft traten und auch in der Zeit, für welche die Aufzeichnungen der erhaltenen Dombau- rechnungen reichen, gehandhabt wurden, beweist die in F1 fol. 53" berührte Thatsache, dass der vom Erzbischofe und Capitel bestellte Dombaudirector Benes von Weitmühl bei Erlangung einer Pfründe der Prager Kirche seine halbjährige Besoldung von 6 Schock Prager Groschen in der Wochenrechnung vom 23. bis 29. April 1374 dem Baufonde schenkte. Das aus solchen Beiträgen zusammenfließende Geld wurde in der Sacristei unter dreifachem Verschlusse, dessen Sperre dem Dom- dechant, dem Scholasticus und einem vom Capitel besonders bestellten Canonicus übertragen war, sorgsam aufbewahrt und nach Zustimmung des Erzbischofes und des Capitels zu Bauzwecken verwendet. 1) Da die Personalveränderungen bei dem Mitgliederstande 2) des Capitels ja immerhin nicht unbedeutend waren, so muss dem Baufonde der neuen Veitskirche im Laufe der Jahre eine ganz erkleckliche Summe zu- geflossen sein. Denselben Zweck verfolgten auch die verschiedenen Strafbestim- mungen der Statuten des Prager Metropolitancapitels und der alljährlich am 15. Juni und am 18. October 3) abgehaltenen Synoden für das Prager Erzbisthum. Die Einleitung des Prager Capitelstatutes hebt zunächst nachdrücklichst hervor: »Quin imo, si quis statutum quodcunque insertum presentibus non ex contemptu, sed oblivione, inadvertentia vel levitate quadam solverit, quod sue conscientie duximus relinquendum, transgressor huiusmodi, si fuerit prelatus, sex grossis argenteis monete currentis, si canonicus quatuor, si minister aut installatus duobus, alii uno ad fabricam nostre ecclesie persolutis seu persoluto, aut duarum quinquagenarum, ubi prelatus vel canonicus esset, inferior vero unius tantum quinquagene lectione fideliter expleta, a reatu periurii, aliis poenis statutorum salvis, penitus sit immunis. Solutio autem poene huiusmodi, quotienscunque ipsam continget committi, a die commissionis fiat peremptorie infra mensem.«4) Wie die Pflichtversäumnisse einzelner Würdenträger dem Dombaufonde zugutekommen sollten, beweisen mehrere Bestimmungen. Falls der Erzbischof innerhalb dreier Monate nach seiner Consecration 1) Dudik a. a. O. S. 436 und 433. 2) Frind, Kirchengeschichte Böhmens. Prag, 1866, II. S. 134 und 138. 3) Höfler, a. a. O. Einl. S. XXVIII. 4) Dudik, a. a. O. S. 424.
Einhebung von Strafgeldern für den Dombaufond. 377 Zwecke widmen, wobei jedoch nach gewohnter Sitte für den verstorbenen Canonicus das Gnadenjahr in Anschlag gebracht wurde. Ebenso musste, falls ein Canonicus die Personalresidenz ausübte, im ersten Jahre die Hälfte — innerhalb des Zeitraumes eines Jahres — dem Dombaufonde zugewiesen werden. Dass diese Bestimmungen thatsächlich in Kraft traten und auch in der Zeit, für welche die Aufzeichnungen der erhaltenen Dombau- rechnungen reichen, gehandhabt wurden, beweist die in F1 fol. 53" berührte Thatsache, dass der vom Erzbischofe und Capitel bestellte Dombaudirector Benes von Weitmühl bei Erlangung einer Pfründe der Prager Kirche seine halbjährige Besoldung von 6 Schock Prager Groschen in der Wochenrechnung vom 23. bis 29. April 1374 dem Baufonde schenkte. Das aus solchen Beiträgen zusammenfließende Geld wurde in der Sacristei unter dreifachem Verschlusse, dessen Sperre dem Dom- dechant, dem Scholasticus und einem vom Capitel besonders bestellten Canonicus übertragen war, sorgsam aufbewahrt und nach Zustimmung des Erzbischofes und des Capitels zu Bauzwecken verwendet. 1) Da die Personalveränderungen bei dem Mitgliederstande 2) des Capitels ja immerhin nicht unbedeutend waren, so muss dem Baufonde der neuen Veitskirche im Laufe der Jahre eine ganz erkleckliche Summe zu- geflossen sein. Denselben Zweck verfolgten auch die verschiedenen Strafbestim- mungen der Statuten des Prager Metropolitancapitels und der alljährlich am 15. Juni und am 18. October 3) abgehaltenen Synoden für das Prager Erzbisthum. Die Einleitung des Prager Capitelstatutes hebt zunächst nachdrücklichst hervor: »Quin imo, si quis statutum quodcunque insertum presentibus non ex contemptu, sed oblivione, inadvertentia vel levitate quadam solverit, quod sue conscientie duximus relinquendum, transgressor huiusmodi, si fuerit prelatus, sex grossis argenteis monete currentis, si canonicus quatuor, si minister aut installatus duobus, alii uno ad fabricam nostre ecclesie persolutis seu persoluto, aut duarum quinquagenarum, ubi prelatus vel canonicus esset, inferior vero unius tantum quinquagene lectione fideliter expleta, a reatu periurii, aliis poenis statutorum salvis, penitus sit immunis. Solutio autem poene huiusmodi, quotienscunque ipsam continget committi, a die commissionis fiat peremptorie infra mensem.«4) Wie die Pflichtversäumnisse einzelner Würdenträger dem Dombaufonde zugutekommen sollten, beweisen mehrere Bestimmungen. Falls der Erzbischof innerhalb dreier Monate nach seiner Consecration 1) Dudik a. a. O. S. 436 und 433. 2) Frind, Kirchengeschichte Böhmens. Prag, 1866, II. S. 134 und 138. 3) Höfler, a. a. O. Einl. S. XXVIII. 4) Dudik, a. a. O. S. 424.
Strana 378
378 Einhebung von Strafgeldern für den Dombaufond. nicht die seidene Cappa angeschafft hätte, war binnen acht Tagen die gewiss nicht unbedeutende Summe von zehn Schock dem Baufonde der Prager Kathedrale zuzuwenden. 1) Letzterem führte die Nichteinholung der Erlaubnis des Capiteldechantes für gewisse gottesdienstliche Ver- richtungen die Strafsumme von einem Schock zu.2) In gleicher Richtung bewegten sich die Strafbestimmungen der Synoden. Dem neuen Dom- baufonde galt wohl der Strafansatz einer Mark Silbers in der Verordnung »contra usurarios« der Synodalstatuten vom 18. October 1343.3) Am 18. October 13654) wurde die Geistlichkeit betreffs herumziehender Pre- diger zur Anzeigepflicht bei der Kirchenbehörde gegen eine Strafe von einem Prager Schock zu Gunsten des Dombaufondes verhalten. Die Synode vom 16. Juni 1374 schärfte den Geistlichen des Landes Ehr- barkeit und Sittenreinheit des Lebenswandels ein und setzte als Strafe für jede diesbezügliche Ubertretung eine Strafe von 5 Prager Groschen fest, welche zur Hälfte der Casse des Dombaues durch die Archidiacone, denen die andere Hälfte zufiel, in Abfuhr gebracht werden sollte.5) Zugleich wurde auch rücksichtlich der Überschreitung der bei einer Taufe zulässigen Pathenzahl, welche für einen männlichen Täufling mit zwei Männern und einer Frau, für einen weiblichen mit zwei Frauen und einem Manne festgestellt wurde, derselbe Strafbetrag unter gleichen Ent- richtungsmodalitäten 6) normiert. Dass gerade durch letzteren dem Dom- baufonde immerhin nicht unbeträchtliche Summen zufließen mochten, beweist die bereits am 15. Juni 1377 erfolgte Verschärfung dieser Bestimmung, nach welcher für jede die gesetzliche Zahl überschreitende Person die Strafe von 5 Groschen7) anbefohlen erscheint; diese Maßs- regel gieng offenbar darauf zurück, dass trotz des 1374 bestimmten Strafausmaßes zahlreiche Ubertretungen, deren damit steigende Sühn- gelder der Dombaucasse zustatten kamen, vorgefallen waren und durch einen höheren Ansatz der Strafgebür hintangehalten werden sollten. 1) Dudik, a. a. O. S. 436. In dem Abschnitte „Qui teneantur ad procurationem cap- parum de serico" heift es: „Alias archiepiscopus lapso termino prescripto decem sexagenas grossorum Pragensium fabrice Pragensis ecclesie infra octo dierum spatium, predictos tres menses immediate sequentium, assignare teneatur.“ 2) Ebendas. S. 432. „De oneribus decani rubrica“ bestimmt: „Nullus impositionem anniversarii seu memorie etiam cuiuscunque persone sine ipsius decani scientia facere presumat, alias in poenam unius sexagene grossorum pro fabrica nostre ecclesie incidat ipso facto.“ 3) Emler, Regesta IV., S. 541, Nr. 1334. 4) Höfler, a. a. O. S. 9. 5) Ebendas. S. 16—17. 6) Ebendas. S. 18. De baptizandis. 7) Ebendas. S. 22. De numero patrinorum.
378 Einhebung von Strafgeldern für den Dombaufond. nicht die seidene Cappa angeschafft hätte, war binnen acht Tagen die gewiss nicht unbedeutende Summe von zehn Schock dem Baufonde der Prager Kathedrale zuzuwenden. 1) Letzterem führte die Nichteinholung der Erlaubnis des Capiteldechantes für gewisse gottesdienstliche Ver- richtungen die Strafsumme von einem Schock zu.2) In gleicher Richtung bewegten sich die Strafbestimmungen der Synoden. Dem neuen Dom- baufonde galt wohl der Strafansatz einer Mark Silbers in der Verordnung »contra usurarios« der Synodalstatuten vom 18. October 1343.3) Am 18. October 13654) wurde die Geistlichkeit betreffs herumziehender Pre- diger zur Anzeigepflicht bei der Kirchenbehörde gegen eine Strafe von einem Prager Schock zu Gunsten des Dombaufondes verhalten. Die Synode vom 16. Juni 1374 schärfte den Geistlichen des Landes Ehr- barkeit und Sittenreinheit des Lebenswandels ein und setzte als Strafe für jede diesbezügliche Ubertretung eine Strafe von 5 Prager Groschen fest, welche zur Hälfte der Casse des Dombaues durch die Archidiacone, denen die andere Hälfte zufiel, in Abfuhr gebracht werden sollte.5) Zugleich wurde auch rücksichtlich der Überschreitung der bei einer Taufe zulässigen Pathenzahl, welche für einen männlichen Täufling mit zwei Männern und einer Frau, für einen weiblichen mit zwei Frauen und einem Manne festgestellt wurde, derselbe Strafbetrag unter gleichen Ent- richtungsmodalitäten 6) normiert. Dass gerade durch letzteren dem Dom- baufonde immerhin nicht unbeträchtliche Summen zufließen mochten, beweist die bereits am 15. Juni 1377 erfolgte Verschärfung dieser Bestimmung, nach welcher für jede die gesetzliche Zahl überschreitende Person die Strafe von 5 Groschen7) anbefohlen erscheint; diese Maßs- regel gieng offenbar darauf zurück, dass trotz des 1374 bestimmten Strafausmaßes zahlreiche Ubertretungen, deren damit steigende Sühn- gelder der Dombaucasse zustatten kamen, vorgefallen waren und durch einen höheren Ansatz der Strafgebür hintangehalten werden sollten. 1) Dudik, a. a. O. S. 436. In dem Abschnitte „Qui teneantur ad procurationem cap- parum de serico" heift es: „Alias archiepiscopus lapso termino prescripto decem sexagenas grossorum Pragensium fabrice Pragensis ecclesie infra octo dierum spatium, predictos tres menses immediate sequentium, assignare teneatur.“ 2) Ebendas. S. 432. „De oneribus decani rubrica“ bestimmt: „Nullus impositionem anniversarii seu memorie etiam cuiuscunque persone sine ipsius decani scientia facere presumat, alias in poenam unius sexagene grossorum pro fabrica nostre ecclesie incidat ipso facto.“ 3) Emler, Regesta IV., S. 541, Nr. 1334. 4) Höfler, a. a. O. S. 9. 5) Ebendas. S. 16—17. 6) Ebendas. S. 18. De baptizandis. 7) Ebendas. S. 22. De numero patrinorum.
Strana 379
Einhebung von Strafgeldern für den Dombaufond. 379 Dass die Synoden für das Erzbisthum Prag die aus den genannten Bestimmungen ersichtliche Fürsorge der Stärkung des Dombaufondes auch in den folgenden Jahrzehnten nicht aus dem Auge verloren, beweisen außer der allgemeinen Rücksichtsnahme auf die Dombauhütte 1) im Jahre 1405 die Bestimmungen »De publicatione statutorum contra usurarios« und »De absentibus curatis« 2); für das Unterlassen der ersteren wurde im ganzen Erzbisthume 1/2 Schock und für die nicht innerhalb 6 Tagen zu ihren Kirchen und Beneficien zurückkehrenden Priester eine Straf- summe von 3 Schock für den Dombaufond festgesetzt. Letzterem floss nach den Synodalstatuten von 1407, 1408 und 1412 je ein Vierdung für eine Trauung in Privathäusern, 3) für Unterlassung der nöthigen Für- sorge um die Friedhöfe und die Reinhaltung der Kirche 4) sowie wegen Zulassung unerlaubter Gesänge in den Kirchen 5) zu. 15 Groschen hatten Pfarrer für die Zulassung unbefugter Prediger, denen die Erlaubnis der kirchlichen Oberen fehlte, zu entrichten. 6) Wo die Geistlichkeit des Landes gegen Ubelstände einschritt, wandte sie in der Verwendung der Strafsummen dem Dombaue ihr besonderes Augenmerk zu. Als Erzbischof Ernest von Pardubitz dem Versuche entgegentrat, in den Kirchen Prags die Begleitung des Gesanges durch musikalische Instrumente außer der Orgel einzuführen, bestimmte er für die dagegen Handelnden eine Strafsumme von 4 Schock Prager Groschen mit dem ausdrücklichen Zusatze: »quas eciam IVor sexagenas operi fabrice nostre Pragensis ecclesie duximus applicandas.«7) Die 1358 oder 1359 erlassenen Statuten schärften der Geistlichkeit ein, keinen fremden oder unbekannten Priester, ja keinen Geistlichen, der nicht geziemende Kleidung und die gesetzliche Tonsur besitze, zu gottes- dienstlichen Verrichtungen zuzulassen, und bestimmten für jede derartige Ubertretung die Strafe von zwei Groschen, die unnachsichtlich eingetrieben werden sollte, dem Prager Dombaufonde.8) Letzterem kamen auch die Vernachlässigungen stiftungsgemäßs vorgeschriebener Gottesdienste durch 1) Höfler, a. a. O. S. 51. 2) Ebendas. S. 48 und 49. 3) Ebendas. S. 56. Copulacio non sit in domibus. 4) Ebendas. S. 58. — 11. Cimiteria; 13. De custodia locorum. 5) Ebendas. S. 71. Cantilene et Rundeli. s) Palacký, Documenta mag. Ioannis Hus vitam, doctrinam, causam in Constantiensi concilio actam et controversias de religione in Bohemia annis 1403—1418 motas illustrantia. Prag, 1869. S. 334. 4. Th. Nr. 2. 7) Tadra, Cancellaria Arnesti. S. 228. Inhibicio ne misse fiant intermixtis musicis instrumentis. 8) Menčík, Několik statutů a nařízení arcibiskupů pražských Arnošta a Jana I. (1355—1377.) Abhandlungen der königl. böhm. Gesellschaft der Wissenschaften. VI. Folge, 11. Band. S. 20.
Einhebung von Strafgeldern für den Dombaufond. 379 Dass die Synoden für das Erzbisthum Prag die aus den genannten Bestimmungen ersichtliche Fürsorge der Stärkung des Dombaufondes auch in den folgenden Jahrzehnten nicht aus dem Auge verloren, beweisen außer der allgemeinen Rücksichtsnahme auf die Dombauhütte 1) im Jahre 1405 die Bestimmungen »De publicatione statutorum contra usurarios« und »De absentibus curatis« 2); für das Unterlassen der ersteren wurde im ganzen Erzbisthume 1/2 Schock und für die nicht innerhalb 6 Tagen zu ihren Kirchen und Beneficien zurückkehrenden Priester eine Straf- summe von 3 Schock für den Dombaufond festgesetzt. Letzterem floss nach den Synodalstatuten von 1407, 1408 und 1412 je ein Vierdung für eine Trauung in Privathäusern, 3) für Unterlassung der nöthigen Für- sorge um die Friedhöfe und die Reinhaltung der Kirche 4) sowie wegen Zulassung unerlaubter Gesänge in den Kirchen 5) zu. 15 Groschen hatten Pfarrer für die Zulassung unbefugter Prediger, denen die Erlaubnis der kirchlichen Oberen fehlte, zu entrichten. 6) Wo die Geistlichkeit des Landes gegen Ubelstände einschritt, wandte sie in der Verwendung der Strafsummen dem Dombaue ihr besonderes Augenmerk zu. Als Erzbischof Ernest von Pardubitz dem Versuche entgegentrat, in den Kirchen Prags die Begleitung des Gesanges durch musikalische Instrumente außer der Orgel einzuführen, bestimmte er für die dagegen Handelnden eine Strafsumme von 4 Schock Prager Groschen mit dem ausdrücklichen Zusatze: »quas eciam IVor sexagenas operi fabrice nostre Pragensis ecclesie duximus applicandas.«7) Die 1358 oder 1359 erlassenen Statuten schärften der Geistlichkeit ein, keinen fremden oder unbekannten Priester, ja keinen Geistlichen, der nicht geziemende Kleidung und die gesetzliche Tonsur besitze, zu gottes- dienstlichen Verrichtungen zuzulassen, und bestimmten für jede derartige Ubertretung die Strafe von zwei Groschen, die unnachsichtlich eingetrieben werden sollte, dem Prager Dombaufonde.8) Letzterem kamen auch die Vernachlässigungen stiftungsgemäßs vorgeschriebener Gottesdienste durch 1) Höfler, a. a. O. S. 51. 2) Ebendas. S. 48 und 49. 3) Ebendas. S. 56. Copulacio non sit in domibus. 4) Ebendas. S. 58. — 11. Cimiteria; 13. De custodia locorum. 5) Ebendas. S. 71. Cantilene et Rundeli. s) Palacký, Documenta mag. Ioannis Hus vitam, doctrinam, causam in Constantiensi concilio actam et controversias de religione in Bohemia annis 1403—1418 motas illustrantia. Prag, 1869. S. 334. 4. Th. Nr. 2. 7) Tadra, Cancellaria Arnesti. S. 228. Inhibicio ne misse fiant intermixtis musicis instrumentis. 8) Menčík, Několik statutů a nařízení arcibiskupů pražských Arnošta a Jana I. (1355—1377.) Abhandlungen der königl. böhm. Gesellschaft der Wissenschaften. VI. Folge, 11. Band. S. 20.
Strana 380
380 Einhebung von Strafgeldern für den Dombaufond. die Geistlichen zustatten; so sollte z. B. der Pfarrer in Chomutitz, falls er ein bestimmtes Jahresgedächtnis nicht celebrieren würde, gemäß einer am 11. April 1390 erlassenen Verfügung einen Vierdung dem Baufonde der Prager Kirche zahlen.1) Vernachlässigungen dieser Art scheinen nicht ungewöhnlich gewesen zu sein, da so viele Errichtungsurkunden denselben durch verschiedene Geldstrafen vorzubeugen suchten. Erwiesen sich letztere doch immer noch als das beste Mittel gegen Ausschrei- tungen, das, wie der Bischof Johann IV. unter Zustimmung des Prager Capitels und der übrigen Prälaten am 17. October 1312 ausdrücklich hervorhob, mehr als die Excommunication gefürchtet zu werden pflegte.2) Die zahlreichen Geldstrafen der Synodalbeschlüsse und Errichtungsur- kunden erhärten, dass auch unter dem Erzbischofe Ernest und seinen Nachfolgern die Wirksamkeit derselben außer Zweifel stand. Von besonderer Wichtigkeit bleibt es, dass in Formeln, die offen- bar wiederholt Anwendung fanden und nicht einem einzelnen Falle galten, sondern mit der Tendenz auf mehrmalige Verwertung einen dauernden Zustand der kirchlichen Verhältnisse Böhmens charakterisierten, die Berücksichtigung des Dombaufondes begegnet; so betont Erzbischof Ernest in einer Ratification betreffs der Entscheidung in einem Patronats- rechtsfalle ausdrücklich:3) »Si eos in excommunicacione huiusmodi per spacium VIII dierum persistere contigerit, unam sexagenam grossorum pro fabrica ecclesie nostre Pragensis solvere sint astricti, nec eciam a sentencia excommunicacionis ... absolvantur.« Bei Schlichtung von Streitigkeiten kirchlicher Natur wurde für den Fall eines Vertragsbruches die Zuweisung eines Betrages an die Dom- baucassa als Strafe normiert; so bestimmte Peter von Rosenberg, der Propst der Kirche Aller Heiligen in Prag, als er den zwischen dem Kloster Hohenfurt und dem Pfarrer Mauriz von Strobnitz ausgebrochenen Streit wegen der Strobnitzer Pfarrzehenten am 31. December 1360 bei- legte, für den gegen seine Entscheidung handelnden Theil in der Straf- summe auch 15 Schock für den Prager Dombaufond.4) Dass ein solches Vorgehn nicht vereinzelt blieb, sondern zu einer Gepflogenheit werden mochte, erhärtet die 1415 vom Karlsteiner Dechante Fränzel und dem Prager Domtumbarius Johann von Duba getroffene Entscheidung für die um den Nachlass des Netolitzer Pfarrers Matthias streitenden Parteien: »Item pronunctiamus, quod praemissa omnia et singula praedict. (sic! 1) Borový, Libri erectionum archidioecesis Pragensis saeculo XIV. et XV. Prag, 1875 u. f. S. 425, Nr. 589. 2) Ebendas. S. 38. Nr. 71. „Poenam pecuniariam, quae plus timeri solet, etc.“ 3) Tadra, Cancell. Arnesti S. 209, Ratificatio 17. 4) Pangerl, Urkundenbuch des Cistercienserstiftes B. Mariae V. zu Hohenfurt in Böhmen. Fontes rerum Austriacarum, II. Abth., 23. Band. Wien 1865, S. 119. Nr. 109.
380 Einhebung von Strafgeldern für den Dombaufond. die Geistlichen zustatten; so sollte z. B. der Pfarrer in Chomutitz, falls er ein bestimmtes Jahresgedächtnis nicht celebrieren würde, gemäß einer am 11. April 1390 erlassenen Verfügung einen Vierdung dem Baufonde der Prager Kirche zahlen.1) Vernachlässigungen dieser Art scheinen nicht ungewöhnlich gewesen zu sein, da so viele Errichtungsurkunden denselben durch verschiedene Geldstrafen vorzubeugen suchten. Erwiesen sich letztere doch immer noch als das beste Mittel gegen Ausschrei- tungen, das, wie der Bischof Johann IV. unter Zustimmung des Prager Capitels und der übrigen Prälaten am 17. October 1312 ausdrücklich hervorhob, mehr als die Excommunication gefürchtet zu werden pflegte.2) Die zahlreichen Geldstrafen der Synodalbeschlüsse und Errichtungsur- kunden erhärten, dass auch unter dem Erzbischofe Ernest und seinen Nachfolgern die Wirksamkeit derselben außer Zweifel stand. Von besonderer Wichtigkeit bleibt es, dass in Formeln, die offen- bar wiederholt Anwendung fanden und nicht einem einzelnen Falle galten, sondern mit der Tendenz auf mehrmalige Verwertung einen dauernden Zustand der kirchlichen Verhältnisse Böhmens charakterisierten, die Berücksichtigung des Dombaufondes begegnet; so betont Erzbischof Ernest in einer Ratification betreffs der Entscheidung in einem Patronats- rechtsfalle ausdrücklich:3) »Si eos in excommunicacione huiusmodi per spacium VIII dierum persistere contigerit, unam sexagenam grossorum pro fabrica ecclesie nostre Pragensis solvere sint astricti, nec eciam a sentencia excommunicacionis ... absolvantur.« Bei Schlichtung von Streitigkeiten kirchlicher Natur wurde für den Fall eines Vertragsbruches die Zuweisung eines Betrages an die Dom- baucassa als Strafe normiert; so bestimmte Peter von Rosenberg, der Propst der Kirche Aller Heiligen in Prag, als er den zwischen dem Kloster Hohenfurt und dem Pfarrer Mauriz von Strobnitz ausgebrochenen Streit wegen der Strobnitzer Pfarrzehenten am 31. December 1360 bei- legte, für den gegen seine Entscheidung handelnden Theil in der Straf- summe auch 15 Schock für den Prager Dombaufond.4) Dass ein solches Vorgehn nicht vereinzelt blieb, sondern zu einer Gepflogenheit werden mochte, erhärtet die 1415 vom Karlsteiner Dechante Fränzel und dem Prager Domtumbarius Johann von Duba getroffene Entscheidung für die um den Nachlass des Netolitzer Pfarrers Matthias streitenden Parteien: »Item pronunctiamus, quod praemissa omnia et singula praedict. (sic! 1) Borový, Libri erectionum archidioecesis Pragensis saeculo XIV. et XV. Prag, 1875 u. f. S. 425, Nr. 589. 2) Ebendas. S. 38. Nr. 71. „Poenam pecuniariam, quae plus timeri solet, etc.“ 3) Tadra, Cancell. Arnesti S. 209, Ratificatio 17. 4) Pangerl, Urkundenbuch des Cistercienserstiftes B. Mariae V. zu Hohenfurt in Böhmen. Fontes rerum Austriacarum, II. Abth., 23. Band. Wien 1865, S. 119. Nr. 109.
Strana 381
Einhebung von Strafgeldern für den Dombaufond. 381 per dictas) partes teneantur et observentur sub poena sexaginta sexa- genarum grossorum pro camera et fabrica ecclesiae Pragensis medietatem etc.« 1) Ebenso wurde am 15. Jänner 1386 bei der Schlichtung eines Streites zwischen dem Pfarrer und den Altaristen in Budweis die mit 20 Schock festgesetzte Strafe, die für jede Ubertretung des Uberein- kommens in Aussicht genommen war, zur Hälfte dem Fonde der Prager Domkirche zugedacht. 2) Desgleichen verweist 1359 Peter von Rosenberg als Schiedsrichter zwischen dem Pfarrer Johann von Soběslau und Otyco von Chynonitz auf die »ypoteca 50 sexagenarum, pro quibus promiserunt D. Hwno de Lesczin et D. Wenceslaus plebanus in Blanicz ab utraque parte pro fabrica Pragensis ecclesiae.« s) Dass die aus so vielen Bestimmungen der Geistlichkeit hervor- leuchtende Sorge um ein Erstarken des Dombaufondes auch in gewisser Hinsicht in den Entscheidungen Karls IV. sich wiederspiegelt, der in dem glanzvollen Aufbaue der Hauptkirche Böhmens ein Stück seiner Lebensaufgabe erblickte, ist durchaus nicht auffallend. Wie er für die Krönung jedes böhmischen Königes 300 Schock als Taxe für das Dom- capitel und die Domkirche zuwies, 4) welch letzterer auch nach der Bestätigung des Privilegiums Bořivojs II. die Hälfte des mit 100 Mark reinen Goldes ausgesetzten Strafbetrages zufallen sollte, 5) so bestimmte er auch in der Dotationsurkunde vom 1. December 1373, dass die mit 1000 Mark reinsten Goldes in Aussicht genommene Strafsumme zur Hälfte dem Prager Dombaufond überwiesen werden möchte.€) Lässt sich auch nicht im Einzelnen feststellen, wie viel Geld in- folge all dieser verschiedenen Bestimmungen der Förderung des Dom- baues zugeflossen ist, und nicht einmal mit Sicherheit das Erträgnis des einen oder des anderen Titels genau nachweisen, so kann es doch keinem Zweifel unterliegen, dass auf diese Weise nicht unbedeutende Summen für die Fortführung des Werkes gewonnen wurden, was die Personalver- änderungen der Capitelgeistlichkeit, die Natur gewisser aus Nachlässigkeit und Bequemlichkeit erwachsender Vergehen und die für einzelne Uber- tretungen binnen kurzer Zeit platzgreifende Erhöhung der Strafsumme am augenscheinlichsten bestätigen. 1) Pangerl, Urkundenbuch des ehemaligen Cistercienserstiftes Goldenkron in Böhmen. Fontes rerum Austriacarum, II. Abth., 37. Band. Wien 1872. S. 377. Nr. 165. 2) Borový, Lib. erect. S. 349, Nr. 487. 3) Ebendas. S. 13. Nr. 20. 4) Pessina v. Czechorod, Phosphorus septicornis, stella alias matutina. Hoc est: sanctae metropolitanae divi Viti ecclesiae Pragensis maiestas et gloria. Prag, 1673, S. 68. 5) Ebendas. S. 63. 6) Pelzel, Kaiser Karl der Vierte, König in Böhmen. Prag, 1780—1781. II. Urkundenbuch Nr. 282.
Einhebung von Strafgeldern für den Dombaufond. 381 per dictas) partes teneantur et observentur sub poena sexaginta sexa- genarum grossorum pro camera et fabrica ecclesiae Pragensis medietatem etc.« 1) Ebenso wurde am 15. Jänner 1386 bei der Schlichtung eines Streites zwischen dem Pfarrer und den Altaristen in Budweis die mit 20 Schock festgesetzte Strafe, die für jede Ubertretung des Uberein- kommens in Aussicht genommen war, zur Hälfte dem Fonde der Prager Domkirche zugedacht. 2) Desgleichen verweist 1359 Peter von Rosenberg als Schiedsrichter zwischen dem Pfarrer Johann von Soběslau und Otyco von Chynonitz auf die »ypoteca 50 sexagenarum, pro quibus promiserunt D. Hwno de Lesczin et D. Wenceslaus plebanus in Blanicz ab utraque parte pro fabrica Pragensis ecclesiae.« s) Dass die aus so vielen Bestimmungen der Geistlichkeit hervor- leuchtende Sorge um ein Erstarken des Dombaufondes auch in gewisser Hinsicht in den Entscheidungen Karls IV. sich wiederspiegelt, der in dem glanzvollen Aufbaue der Hauptkirche Böhmens ein Stück seiner Lebensaufgabe erblickte, ist durchaus nicht auffallend. Wie er für die Krönung jedes böhmischen Königes 300 Schock als Taxe für das Dom- capitel und die Domkirche zuwies, 4) welch letzterer auch nach der Bestätigung des Privilegiums Bořivojs II. die Hälfte des mit 100 Mark reinen Goldes ausgesetzten Strafbetrages zufallen sollte, 5) so bestimmte er auch in der Dotationsurkunde vom 1. December 1373, dass die mit 1000 Mark reinsten Goldes in Aussicht genommene Strafsumme zur Hälfte dem Prager Dombaufond überwiesen werden möchte.€) Lässt sich auch nicht im Einzelnen feststellen, wie viel Geld in- folge all dieser verschiedenen Bestimmungen der Förderung des Dom- baues zugeflossen ist, und nicht einmal mit Sicherheit das Erträgnis des einen oder des anderen Titels genau nachweisen, so kann es doch keinem Zweifel unterliegen, dass auf diese Weise nicht unbedeutende Summen für die Fortführung des Werkes gewonnen wurden, was die Personalver- änderungen der Capitelgeistlichkeit, die Natur gewisser aus Nachlässigkeit und Bequemlichkeit erwachsender Vergehen und die für einzelne Uber- tretungen binnen kurzer Zeit platzgreifende Erhöhung der Strafsumme am augenscheinlichsten bestätigen. 1) Pangerl, Urkundenbuch des ehemaligen Cistercienserstiftes Goldenkron in Böhmen. Fontes rerum Austriacarum, II. Abth., 37. Band. Wien 1872. S. 377. Nr. 165. 2) Borový, Lib. erect. S. 349, Nr. 487. 3) Ebendas. S. 13. Nr. 20. 4) Pessina v. Czechorod, Phosphorus septicornis, stella alias matutina. Hoc est: sanctae metropolitanae divi Viti ecclesiae Pragensis maiestas et gloria. Prag, 1673, S. 68. 5) Ebendas. S. 63. 6) Pelzel, Kaiser Karl der Vierte, König in Böhmen. Prag, 1780—1781. II. Urkundenbuch Nr. 282.
Strana 382
382 Ablässe zur Förderung des Dombaues. Die Theilnahme aller Bewohner des Landes wurde auch durch die Ertheilung von Ablässen, die ja in Böhmen 1) wie in anderen Ländern2) zu gleichem Zwecke verliehen worden sind, der Förderung des Dom- baues zugekehrt. In der Verleihung derselben gieng Papst Clemens VI., dessen Zustimmung die Errichtung des Prager Erzbisthumes endlich verwirklichen half, allen voran, indem er ausdrücklich als Zweck betonte: »ut opus nostre Pragensis ecclesie nuper instauratum et inchoatum eo celerius confirmari valeat«.3) Andere kirchliche Würdenträger, Erzbischöfe und Bischöfe, blieben hinter ihm nicht zurück.4) Dass man sich, wie auch später noch zu Regensburg,5) während des Baues aufs neue an die Curie wandte, um abermals Ablassbriefe für die Förderer des Werkes zu er- langen, beweist auf fol. 16' in F 1 der in der Wochenrechnung vom 14. bis zum 20. November 1372 eingestellte Betrag von 2 Schock Groschen für den damit betrauten Abgesandten. Da bereits die Provinzialstatuten vom Jahre 1349 sich besonders über Sammlungen für die Erbauung oder Wiederherstellung der Kirchen überhaupt bestimmt ausgesprochen hatten,") so war es nur natürlich, dass man für die Förderung des Dombaubetriebes dasselbe Mittel ins Auge fasste und dessen zielbewusste und erfolgreiche Anwendung ganz besonders durchzusetzen suchte. Von nicht geringem Interesse sind daher die vom Erzbischofe Ernest getroffenen Verfügungen, nach welchen die Sammlungen für den Dombau in Böhmen vor- genommen wurden; denn wie bei allem, was dieser Kirchenfürst zur Hebung der Verhältnisse seines Sprengels that, das Streben nach einer zielbewussten Organisation und genau festgesetzten Gebarung zutage trat, so war es auch in diesem Falle. Noch vor 1355 erließ Erzbischof Ernest an die gesammte Geistlichkeit des Landes einen Aufruf,7) dass in Anbetracht des mit aller Pracht und Großartigkeit ge- planten Dombaues überall die von ihm entsendeten Sammler, welche in 1) Neuwirth, Geschichte der christlichen Kunst in Böhmen bis zum Aussterben der Přemysliden. Prag, 1888. S. 315—317. 2) Janner, Bauhütten des deutschen Mittelalters. Leipzig 1876. S. 180. — Schultz, Die deutschen Dombaumeister des Mittelalters. Kunst und Künstler des Mittelalters und der Neuzeit. Leipzig, 1877. I. S. 55. 3) Tadra, Cancell. Arnest. S. 225. Nota auctoritatis de audienda confessione (per seculares presbyteros). 4) Ebendas. S. 133. Litera peticionis ad pontem et ecclesiam Pragensem. 5) Schuegraf, Regensburger Dombaurechnuug von dem Jahre 1459 mit Anmer- kungen und angehängter Steinmetzenordnung von dem Jahre 1514. Verhandlungen des historischen Vereines von Oberpfalz und Regensburg. XVI. Band. Regensburg 1855 S. 102. Item ich hab geschikt ad Curiam pro Indulgentiis ain ungarischen gulden. 6) Pontanus v. Braitenberg, Statuta provinc. F 3. De ecclesiis aedificandis. 7) Tadra, Cancellaria Arnesti. S. 127. Incipit tytulus peticionum (sive mendicacionum) et primo peticio ad ecclesiam Pragensem.
382 Ablässe zur Förderung des Dombaues. Die Theilnahme aller Bewohner des Landes wurde auch durch die Ertheilung von Ablässen, die ja in Böhmen 1) wie in anderen Ländern2) zu gleichem Zwecke verliehen worden sind, der Förderung des Dom- baues zugekehrt. In der Verleihung derselben gieng Papst Clemens VI., dessen Zustimmung die Errichtung des Prager Erzbisthumes endlich verwirklichen half, allen voran, indem er ausdrücklich als Zweck betonte: »ut opus nostre Pragensis ecclesie nuper instauratum et inchoatum eo celerius confirmari valeat«.3) Andere kirchliche Würdenträger, Erzbischöfe und Bischöfe, blieben hinter ihm nicht zurück.4) Dass man sich, wie auch später noch zu Regensburg,5) während des Baues aufs neue an die Curie wandte, um abermals Ablassbriefe für die Förderer des Werkes zu er- langen, beweist auf fol. 16' in F 1 der in der Wochenrechnung vom 14. bis zum 20. November 1372 eingestellte Betrag von 2 Schock Groschen für den damit betrauten Abgesandten. Da bereits die Provinzialstatuten vom Jahre 1349 sich besonders über Sammlungen für die Erbauung oder Wiederherstellung der Kirchen überhaupt bestimmt ausgesprochen hatten,") so war es nur natürlich, dass man für die Förderung des Dombaubetriebes dasselbe Mittel ins Auge fasste und dessen zielbewusste und erfolgreiche Anwendung ganz besonders durchzusetzen suchte. Von nicht geringem Interesse sind daher die vom Erzbischofe Ernest getroffenen Verfügungen, nach welchen die Sammlungen für den Dombau in Böhmen vor- genommen wurden; denn wie bei allem, was dieser Kirchenfürst zur Hebung der Verhältnisse seines Sprengels that, das Streben nach einer zielbewussten Organisation und genau festgesetzten Gebarung zutage trat, so war es auch in diesem Falle. Noch vor 1355 erließ Erzbischof Ernest an die gesammte Geistlichkeit des Landes einen Aufruf,7) dass in Anbetracht des mit aller Pracht und Großartigkeit ge- planten Dombaues überall die von ihm entsendeten Sammler, welche in 1) Neuwirth, Geschichte der christlichen Kunst in Böhmen bis zum Aussterben der Přemysliden. Prag, 1888. S. 315—317. 2) Janner, Bauhütten des deutschen Mittelalters. Leipzig 1876. S. 180. — Schultz, Die deutschen Dombaumeister des Mittelalters. Kunst und Künstler des Mittelalters und der Neuzeit. Leipzig, 1877. I. S. 55. 3) Tadra, Cancell. Arnest. S. 225. Nota auctoritatis de audienda confessione (per seculares presbyteros). 4) Ebendas. S. 133. Litera peticionis ad pontem et ecclesiam Pragensem. 5) Schuegraf, Regensburger Dombaurechnuug von dem Jahre 1459 mit Anmer- kungen und angehängter Steinmetzenordnung von dem Jahre 1514. Verhandlungen des historischen Vereines von Oberpfalz und Regensburg. XVI. Band. Regensburg 1855 S. 102. Item ich hab geschikt ad Curiam pro Indulgentiis ain ungarischen gulden. 6) Pontanus v. Braitenberg, Statuta provinc. F 3. De ecclesiis aedificandis. 7) Tadra, Cancellaria Arnesti. S. 127. Incipit tytulus peticionum (sive mendicacionum) et primo peticio ad ecclesiam Pragensem.
Strana 383
Geldsammlungen für den Dombaufond im Lande. 383 eigens berufenen Versammlungen die Geistlichen noch näher unterweisen sollten, von letzteren freundlich aufgenommen und auf jede Weise unter- stützt werden sollten. Da die Sammlung allem Anscheine nach ein befrie- digendes Resultat ergab, so ergieng nach 1355 abermals ein Aufruf, welcher auch auf Beiträge für die neue Prager Brücke ausgedehnt wurde1) und genaue Angaben über das Entgegennehmen und die Ablie- ferung enthält. Nach dem Hinweise, dass ein würdiger Bau der Kathedrale und der Brücke nur unter werkthätiger Theilnahme des ganzen Landes möglich sei, legte der Erzbischof den Geistlichen nahe, in ihren Kirchen und an geeigneten Orten nach Erhalt des Aufrufes im Sinne der ihnen ertheilten eingehenderen Unterweisung die Bedeutung der Sammlung eindringlichst ihren Gläubigen zu erläutern. Sie sollten innerhalb des ihnen bestimmten Zeitraumes das ihnen anvertraute Volk an Sonn- und Feiertagen, bei der Predigt und im Beichtstuhle sowie bei der Abfassung von Testamenten eifrig und getreulich zu Beiträgen ermuntern und vom Tage der Verlautbarung des Aufrufes bis zu dem ihnen vorher anzuzei- genden Tage der Ablieferung der milden Spenden alle anderen Sammlun- gen bei Strafe der Excommunication2) einstellen. Die Ablass- und Hirten- briefe mussten an Sonn- und Feiertagen der Volksmenge mit aller Sorg- falt in der Landessprache erklärt werden; jeder Pfarrer sollte sofort einen oder zwei vertrauenswürdige Männer der Gemeinde als Sammler der Beiträge in den Kirchen und Dörfern des Pfarrsprengels bestellen, welche die Abgaben und Sühngelder einzucassieren hatten. Am Tage vor der Ablieferung hatten diese Sammler das Ergebnis dem Pfarrer zu verrechnen, welcher von demselben nur soviel zurückbehalten durfte, als der Fabrikbitter oder seine Vertreter ihm zuwiesen. Bei Ankunft letzterer mussten alle Pfarrkinder an einem vorherbestimmten Orte und zu einer genau fixierten Zeit sich einfinden, um über die Ziele der Sammlung neue Aufschlüsse und Anregung zu erhalten. Ein solcher Tag wurde wie ein kirchlicher Festtag von allen begangen; ja, an den mit dem Interdicte belegten Orten durfte mit Fernhaltung der Excommuni- cierten der Gottesdienst feierlich begangen und den Reuigen die Schuld nachgelassen werden. Nach der vorher festgesetzten Weise hatten alle Betheiligten am Ablieferungstage mit den Spenden zu erscheinen. Die Dechante hatten die Namen der abwesenden Pfarrer, die bei den Zu- sammenkünften und Ablieferungen nicht erschienen, zu notieren und 1) Tadra, a. a. O. S. 129 u. f. Litera peticionis ad pontem et ecclesiam Pragensem. 2) Mone, Uber die Domfabrik zu Speier. Anzeiger für Kunde des deutschen Mittel- alters, V. S. 93. Dieselbe Strafe setzte das Speierer Mandat von 1292 für die Geistlichen fest, welche die Bemühungen des Sammlers nicht unterstützten.
Geldsammlungen für den Dombaufond im Lande. 383 eigens berufenen Versammlungen die Geistlichen noch näher unterweisen sollten, von letzteren freundlich aufgenommen und auf jede Weise unter- stützt werden sollten. Da die Sammlung allem Anscheine nach ein befrie- digendes Resultat ergab, so ergieng nach 1355 abermals ein Aufruf, welcher auch auf Beiträge für die neue Prager Brücke ausgedehnt wurde1) und genaue Angaben über das Entgegennehmen und die Ablie- ferung enthält. Nach dem Hinweise, dass ein würdiger Bau der Kathedrale und der Brücke nur unter werkthätiger Theilnahme des ganzen Landes möglich sei, legte der Erzbischof den Geistlichen nahe, in ihren Kirchen und an geeigneten Orten nach Erhalt des Aufrufes im Sinne der ihnen ertheilten eingehenderen Unterweisung die Bedeutung der Sammlung eindringlichst ihren Gläubigen zu erläutern. Sie sollten innerhalb des ihnen bestimmten Zeitraumes das ihnen anvertraute Volk an Sonn- und Feiertagen, bei der Predigt und im Beichtstuhle sowie bei der Abfassung von Testamenten eifrig und getreulich zu Beiträgen ermuntern und vom Tage der Verlautbarung des Aufrufes bis zu dem ihnen vorher anzuzei- genden Tage der Ablieferung der milden Spenden alle anderen Sammlun- gen bei Strafe der Excommunication2) einstellen. Die Ablass- und Hirten- briefe mussten an Sonn- und Feiertagen der Volksmenge mit aller Sorg- falt in der Landessprache erklärt werden; jeder Pfarrer sollte sofort einen oder zwei vertrauenswürdige Männer der Gemeinde als Sammler der Beiträge in den Kirchen und Dörfern des Pfarrsprengels bestellen, welche die Abgaben und Sühngelder einzucassieren hatten. Am Tage vor der Ablieferung hatten diese Sammler das Ergebnis dem Pfarrer zu verrechnen, welcher von demselben nur soviel zurückbehalten durfte, als der Fabrikbitter oder seine Vertreter ihm zuwiesen. Bei Ankunft letzterer mussten alle Pfarrkinder an einem vorherbestimmten Orte und zu einer genau fixierten Zeit sich einfinden, um über die Ziele der Sammlung neue Aufschlüsse und Anregung zu erhalten. Ein solcher Tag wurde wie ein kirchlicher Festtag von allen begangen; ja, an den mit dem Interdicte belegten Orten durfte mit Fernhaltung der Excommuni- cierten der Gottesdienst feierlich begangen und den Reuigen die Schuld nachgelassen werden. Nach der vorher festgesetzten Weise hatten alle Betheiligten am Ablieferungstage mit den Spenden zu erscheinen. Die Dechante hatten die Namen der abwesenden Pfarrer, die bei den Zu- sammenkünften und Ablieferungen nicht erschienen, zu notieren und 1) Tadra, a. a. O. S. 129 u. f. Litera peticionis ad pontem et ecclesiam Pragensem. 2) Mone, Uber die Domfabrik zu Speier. Anzeiger für Kunde des deutschen Mittel- alters, V. S. 93. Dieselbe Strafe setzte das Speierer Mandat von 1292 für die Geistlichen fest, welche die Bemühungen des Sammlers nicht unterstützten.
Strana 384
384 Geldsammlungen für den Dombaufond im Lande. ihnen durch Boten schriftlich die Förderung der Sache nahezulegen, wobei sich der Erzbischof gegen auffällig Säumige das Strafrecht vor- behielt. Um den Sammlern und ihren Gehilfen überall ein freundliches Entgegenkommen zu sichern und ihr Ansehen gegenüber der Menge zu erhöhen, wurde ihnen das Recht zuerkannt, gegen alle, welche sie durch Wort und That in der Vollziehung ihrer Pflichten zu hindern suchten, strafend vorzugehn, die Laien zu excommunicieren und die Geistlichen für so lange Zeit vom Amte zu suspendieren, bis eine entsprechende Genugthuung geleistet und die Angelegenheit durch den Erzbischof ent- schieden wäre. Dagegen wurde unter dem Hinweise auf die zahlreichen Ablässe zahlreicher hoher Würdenträger, denen sich Erzbischof Ernest noch speciell anschloss, für mannigfache Vergehen, als Bruch eines Gelübdes, Beleidigung der Eltern u. s. W., bei aufrichtiger Reue den Spendern frommer Gaben für den Dombau Verzeihung in Aussicht gestellt. Waren bei Verübung von Gewaltthaten und Räubereien nicht mehr mit Sicherheit jene zu eruieren, welche Anspruch auf Rückerstattung hatten, oder die Art der Zurückstellung unrecht erworbenen Gutes zweifelhaft, so durften die Sammler den Betrag für den Dombaufond annehmen und die Schuldigen lossprechen. Wurde ihnen doch neben dem Rechte der Lossprechung in minder wichtigen Fällen sogar die Lösegewalt für Reservatangelegenheiten zuerkannt, falls dadurch dem Dombaue eine besonders reiche Spende zugewendet würde. Da es vorauszusehen war, dass findige Köpfe diese Art der Sammlung zur Bereicherung des eigenen Beutels ausnützen, vor Fälschung der Ablass- und Hirtenbriefe und vor widerrechtlicher Einsammlung der Gelder nicht zurückschrecken würden, so wurden die befugten Sammler angewiesen, dieselben festnehmen und dem Erzbischofe vorführen zu lassen. Vom Tage der Verlautbarung dieses Aufrufes mussten die Tafeln der Kirchen und Kirchenväter, welche unzweifelhaft die Auf- forderung zu anderen Sammlungen enthielten und in der Kirche auf- gehängt waren, entfernt werden; wer aber nicht dafür sorgte, dass die Tafel für die Dombausammlung an die ihr gebürende Stelle kam, sollte anderen zum abschreckenden Beispiele einer schweren Strafe verfallen. Dass diese so ins Einzelne gehenden Bestimmungen, welche den umsichtigen Sinn des Erzbischofes Ernest ins klarste Licht setzen, in der Prager Diöcese thatsächlich durch Jahrzehnte durchgeführt wurden, beweisen die Beschlüsse der Prager Provinzialsynoden. Dem Prager Dombaufonde galt die 1358 oder 1359 erfolgte Aufzeichnung: »Infrascripti non solverunt pro fabrica ecclesiae, quorum confessio super hoc requi- ratur, et si confiteantur vobis vel docere nequeant solutionem, decla- rentur incidisse in statutum, videlicet quia suspensi sunt a perceptione
384 Geldsammlungen für den Dombaufond im Lande. ihnen durch Boten schriftlich die Förderung der Sache nahezulegen, wobei sich der Erzbischof gegen auffällig Säumige das Strafrecht vor- behielt. Um den Sammlern und ihren Gehilfen überall ein freundliches Entgegenkommen zu sichern und ihr Ansehen gegenüber der Menge zu erhöhen, wurde ihnen das Recht zuerkannt, gegen alle, welche sie durch Wort und That in der Vollziehung ihrer Pflichten zu hindern suchten, strafend vorzugehn, die Laien zu excommunicieren und die Geistlichen für so lange Zeit vom Amte zu suspendieren, bis eine entsprechende Genugthuung geleistet und die Angelegenheit durch den Erzbischof ent- schieden wäre. Dagegen wurde unter dem Hinweise auf die zahlreichen Ablässe zahlreicher hoher Würdenträger, denen sich Erzbischof Ernest noch speciell anschloss, für mannigfache Vergehen, als Bruch eines Gelübdes, Beleidigung der Eltern u. s. W., bei aufrichtiger Reue den Spendern frommer Gaben für den Dombau Verzeihung in Aussicht gestellt. Waren bei Verübung von Gewaltthaten und Räubereien nicht mehr mit Sicherheit jene zu eruieren, welche Anspruch auf Rückerstattung hatten, oder die Art der Zurückstellung unrecht erworbenen Gutes zweifelhaft, so durften die Sammler den Betrag für den Dombaufond annehmen und die Schuldigen lossprechen. Wurde ihnen doch neben dem Rechte der Lossprechung in minder wichtigen Fällen sogar die Lösegewalt für Reservatangelegenheiten zuerkannt, falls dadurch dem Dombaue eine besonders reiche Spende zugewendet würde. Da es vorauszusehen war, dass findige Köpfe diese Art der Sammlung zur Bereicherung des eigenen Beutels ausnützen, vor Fälschung der Ablass- und Hirtenbriefe und vor widerrechtlicher Einsammlung der Gelder nicht zurückschrecken würden, so wurden die befugten Sammler angewiesen, dieselben festnehmen und dem Erzbischofe vorführen zu lassen. Vom Tage der Verlautbarung dieses Aufrufes mussten die Tafeln der Kirchen und Kirchenväter, welche unzweifelhaft die Auf- forderung zu anderen Sammlungen enthielten und in der Kirche auf- gehängt waren, entfernt werden; wer aber nicht dafür sorgte, dass die Tafel für die Dombausammlung an die ihr gebürende Stelle kam, sollte anderen zum abschreckenden Beispiele einer schweren Strafe verfallen. Dass diese so ins Einzelne gehenden Bestimmungen, welche den umsichtigen Sinn des Erzbischofes Ernest ins klarste Licht setzen, in der Prager Diöcese thatsächlich durch Jahrzehnte durchgeführt wurden, beweisen die Beschlüsse der Prager Provinzialsynoden. Dem Prager Dombaufonde galt die 1358 oder 1359 erfolgte Aufzeichnung: »Infrascripti non solverunt pro fabrica ecclesiae, quorum confessio super hoc requi- ratur, et si confiteantur vobis vel docere nequeant solutionem, decla- rentur incidisse in statutum, videlicet quia suspensi sunt a perceptione
Strana 385
Petitores fabricae. 38 fructuum beneficii sui.« 1) Die Statuten der im Jahre 13662) abgehaltenen Synode nahmen wie jene von 1371 3) ausdrücklich darauf Rücksicht, dass die einzelnen Collegiatkirchen und Würdenträgern gestatteten Sammlungen augenblicklich widerrufen und in Hinkunft nur über besondere Erlaubnis des Erzbischofes vorgenommen werden sollten; dagegen wurde in allen Kirchen der ganzen Diöcese die Aufstellung der Tafel für den Prager Dombaufond zu gleicher Zeit anbefohlen. Die Einschränkung der Samm- lungsberechtigung auf die Prager Hauptkirche wurde auch noch 1405 4) und am 15. Juni 1407 5) hervorgehoben. Die Synodalbestimmungen vom 15. Juni 13776) und vom 18. October 13877) betonten das Verhalten der Pfarrer gegen die abgeschickten Sammler; dass die Strafgelder manchmal zur Hälfte dem Dombaufonde und dem jeweiligen Archidiacon zufielen,8) entspricht vollständig der schon in den Anordnungen des Erzbischofes Ernest enthaltenen Norm. Die Dombaurechnungen enthalten Posten, welche für den ununterbrochenen Betrieb der Sammlungen zeugen. In der Wochenrechnung vom 1. bis 7. Mai 1373 auf fol. 29 in F 1 ist für den Sammler der Beiträge zum Dombaufonde, den Magister Konrad, welcher im Decanate Saaz die Einhebung besorgte, 1 Schock für die dabei ausgelegten Kosten angesetzt; dass ein eventueller Schaden den beim Sammlungsgeschäfte Betheiligten aus der Dombaucassa ersetzt wurde, beweisen die 50 Groschen, welche die Wochenrechnung vom 5. bis 11. Juni 1373 auf fol. 31' in F 1 dem Schreiber für den Verlust seines Pferdes auf einer Reise behufs Einhebung der Beitragsleistungen zuweist. Von den Petitores, welche bereits unter dem letzten Prager Bischofe Johann IV.9) im Lande wiederholt aufgetreten waren, sind nur Konrad und Theodorich 1386 als für den Dombaufond 10) thätig ganz besonders bezeichnet. Für die Berücksichtigung des letzteren bei testamentarischen Bestimmungen hatte Erzbischof Ernest von Pardubitz, welcher letztwillig dem Dombaue 1000 Mark seines eigenen väterlichen Erbes zuwies, 11) andern ein gutes Beispiel gegeben; so lösten die Prager Dombaudirectoren 1372 für das Haus, welches der Priester Radislaw mit seinem letzten 1) Menčík, Několik statutů a. a. O. S. 22. 2) Höfler, a. a. O. S. 12, 13. Item de peticionibus. s) Ebendas. S. 14. 4) Höfler, Concil. Prag. S. 49. Revocacio peticionum. 5) Ebendas. S. 55. Revocacio peticionum. 6) Ebendas. S. 20. Petitores. 1) Ebendas. S. 36. 8) Ebendas. S. 17, 18, 22. 9) Tomek, Základy, III. S. 103 ad a. 1343. 10) Ebendas. S. 110. 11) Ebendas. S. 106. — Pessina, Phosphorus septicornis, S. 542. Neuwirth, Wochenrechnungen. 25
Petitores fabricae. 38 fructuum beneficii sui.« 1) Die Statuten der im Jahre 13662) abgehaltenen Synode nahmen wie jene von 1371 3) ausdrücklich darauf Rücksicht, dass die einzelnen Collegiatkirchen und Würdenträgern gestatteten Sammlungen augenblicklich widerrufen und in Hinkunft nur über besondere Erlaubnis des Erzbischofes vorgenommen werden sollten; dagegen wurde in allen Kirchen der ganzen Diöcese die Aufstellung der Tafel für den Prager Dombaufond zu gleicher Zeit anbefohlen. Die Einschränkung der Samm- lungsberechtigung auf die Prager Hauptkirche wurde auch noch 1405 4) und am 15. Juni 1407 5) hervorgehoben. Die Synodalbestimmungen vom 15. Juni 13776) und vom 18. October 13877) betonten das Verhalten der Pfarrer gegen die abgeschickten Sammler; dass die Strafgelder manchmal zur Hälfte dem Dombaufonde und dem jeweiligen Archidiacon zufielen,8) entspricht vollständig der schon in den Anordnungen des Erzbischofes Ernest enthaltenen Norm. Die Dombaurechnungen enthalten Posten, welche für den ununterbrochenen Betrieb der Sammlungen zeugen. In der Wochenrechnung vom 1. bis 7. Mai 1373 auf fol. 29 in F 1 ist für den Sammler der Beiträge zum Dombaufonde, den Magister Konrad, welcher im Decanate Saaz die Einhebung besorgte, 1 Schock für die dabei ausgelegten Kosten angesetzt; dass ein eventueller Schaden den beim Sammlungsgeschäfte Betheiligten aus der Dombaucassa ersetzt wurde, beweisen die 50 Groschen, welche die Wochenrechnung vom 5. bis 11. Juni 1373 auf fol. 31' in F 1 dem Schreiber für den Verlust seines Pferdes auf einer Reise behufs Einhebung der Beitragsleistungen zuweist. Von den Petitores, welche bereits unter dem letzten Prager Bischofe Johann IV.9) im Lande wiederholt aufgetreten waren, sind nur Konrad und Theodorich 1386 als für den Dombaufond 10) thätig ganz besonders bezeichnet. Für die Berücksichtigung des letzteren bei testamentarischen Bestimmungen hatte Erzbischof Ernest von Pardubitz, welcher letztwillig dem Dombaue 1000 Mark seines eigenen väterlichen Erbes zuwies, 11) andern ein gutes Beispiel gegeben; so lösten die Prager Dombaudirectoren 1372 für das Haus, welches der Priester Radislaw mit seinem letzten 1) Menčík, Několik statutů a. a. O. S. 22. 2) Höfler, a. a. O. S. 12, 13. Item de peticionibus. s) Ebendas. S. 14. 4) Höfler, Concil. Prag. S. 49. Revocacio peticionum. 5) Ebendas. S. 55. Revocacio peticionum. 6) Ebendas. S. 20. Petitores. 1) Ebendas. S. 36. 8) Ebendas. S. 17, 18, 22. 9) Tomek, Základy, III. S. 103 ad a. 1343. 10) Ebendas. S. 110. 11) Ebendas. S. 106. — Pessina, Phosphorus septicornis, S. 542. Neuwirth, Wochenrechnungen. 25
Strana 386
386 Besondere Stiftungen und Spenden für den Dombaufond. Willen für den Verkauf zu Gunsten des Dombaufondes geschenkt hatte, 40 Schock Groschen. 1) Da der Erzbischof ein kaiserliches Privileg erlangt hatte, 2) öffentliche Notare zu bestellen, 3) welche Verträge, öffent- liche Urkunden, Testamente, Codicille und letztwillige Bestimmungen nur auf Pergament niederschreiben sollten, so war es möglich, selbst weitere Schichten der Bevölkerung zu gleichen Verfügungen anzuregen und zu bestimmen. Der fromme Sinn des in kirchlichen Stiftungen wetteifernden Volkes lenkte denn auch in diese Richtung ein. Am 1. Februar 1359 bestimmten die Vertreter der Kleinseite in Prag bei Errichtung und Dotation des Prokopialtares in der Kleinseitner Nicolauskirche für den Kaplan der Wenzelskapelle des Prager Domes 15 Groschen, von welchen 5 dem Dombaufonde zugewiesen werden sollten. 4) Bei der Begehung des Jahres- gedächtnisses für den auf der Fahrt nach dem heil. Lande in Constan- tinopel gestorbenen Peter Bratroš von Dubnitz wurde, wie der Canonicus Wenzel von Radecz 1395 verfügte, der Betrag von einem Groschen dem Baue der Domkirche gespendet. 5) Die Thatsache, dass 1419 Johannes Mraz, Altarist des Altares zu Ehren der Himmelfahrt Mariä im Prager Dome, testamentarisch dem Dombaufonde ein Schock Jahreszins anwies,") stellt die Festhaltung des Brauches, den Dombau durch Geldunter- stützungen zu fördern, bis zum Ausbruche der husitischen Unruhen vollkommen sicher. Setzen die herangezogenen kirchlichen Einrichtungen und ihre praktische Durchführung es außer allen Zweifel, dass sie dem Baufonde ganz beträchtliche Geldmittel eingebracht haben müssen, so kamen dem- selben auch Naturalschenkungen wiederholt zustatten. Die Wochen- rechnung vom 18. bis 24. Juli 1372 auf fol. 8 in F 1 gedenkt einer Schenkung des Propstes des Prager Zderasklosters, welcher auf den Besitzungen des Klosters im Dorfe Horuschan bei Nehwizd ein Feld im Ausmaße von 40 Ellen in der Länge und Breite als Steinbruch zuwies, den sofort der Dombaumeister und der Notarius Andreas auszeichnen ließen. Um das Fest des heiligen Wenzel, also gegen Ende September desselben Jahres, schenkte der Kaiser zum Dombaue 200 Stämme im 1) Tomek, Základy, III. S. 107 und 134. 2) Frind, Kirchengesch. Böhm. II. S. 96. — Borový, Libri erectionum archidioe- cesis Pragensis saeculo XIV. et XV. S. 20—21, Nr. 33. 8) Tadra, Cancell. Arnest. S. 145—147. Nr. 6 „Processus contra tabelliones“ gilt der praktischen Durchführung dieses Rechtes. 4) Borový, Lib. erect. S. 8, Nr. 14. 5) Ebendas. S. 428, Nr. 593. 6) Tomek, Základy, III. S. 116.
386 Besondere Stiftungen und Spenden für den Dombaufond. Willen für den Verkauf zu Gunsten des Dombaufondes geschenkt hatte, 40 Schock Groschen. 1) Da der Erzbischof ein kaiserliches Privileg erlangt hatte, 2) öffentliche Notare zu bestellen, 3) welche Verträge, öffent- liche Urkunden, Testamente, Codicille und letztwillige Bestimmungen nur auf Pergament niederschreiben sollten, so war es möglich, selbst weitere Schichten der Bevölkerung zu gleichen Verfügungen anzuregen und zu bestimmen. Der fromme Sinn des in kirchlichen Stiftungen wetteifernden Volkes lenkte denn auch in diese Richtung ein. Am 1. Februar 1359 bestimmten die Vertreter der Kleinseite in Prag bei Errichtung und Dotation des Prokopialtares in der Kleinseitner Nicolauskirche für den Kaplan der Wenzelskapelle des Prager Domes 15 Groschen, von welchen 5 dem Dombaufonde zugewiesen werden sollten. 4) Bei der Begehung des Jahres- gedächtnisses für den auf der Fahrt nach dem heil. Lande in Constan- tinopel gestorbenen Peter Bratroš von Dubnitz wurde, wie der Canonicus Wenzel von Radecz 1395 verfügte, der Betrag von einem Groschen dem Baue der Domkirche gespendet. 5) Die Thatsache, dass 1419 Johannes Mraz, Altarist des Altares zu Ehren der Himmelfahrt Mariä im Prager Dome, testamentarisch dem Dombaufonde ein Schock Jahreszins anwies,") stellt die Festhaltung des Brauches, den Dombau durch Geldunter- stützungen zu fördern, bis zum Ausbruche der husitischen Unruhen vollkommen sicher. Setzen die herangezogenen kirchlichen Einrichtungen und ihre praktische Durchführung es außer allen Zweifel, dass sie dem Baufonde ganz beträchtliche Geldmittel eingebracht haben müssen, so kamen dem- selben auch Naturalschenkungen wiederholt zustatten. Die Wochen- rechnung vom 18. bis 24. Juli 1372 auf fol. 8 in F 1 gedenkt einer Schenkung des Propstes des Prager Zderasklosters, welcher auf den Besitzungen des Klosters im Dorfe Horuschan bei Nehwizd ein Feld im Ausmaße von 40 Ellen in der Länge und Breite als Steinbruch zuwies, den sofort der Dombaumeister und der Notarius Andreas auszeichnen ließen. Um das Fest des heiligen Wenzel, also gegen Ende September desselben Jahres, schenkte der Kaiser zum Dombaue 200 Stämme im 1) Tomek, Základy, III. S. 107 und 134. 2) Frind, Kirchengesch. Böhm. II. S. 96. — Borový, Libri erectionum archidioe- cesis Pragensis saeculo XIV. et XV. S. 20—21, Nr. 33. 8) Tadra, Cancell. Arnest. S. 145—147. Nr. 6 „Processus contra tabelliones“ gilt der praktischen Durchführung dieses Rechtes. 4) Borový, Lib. erect. S. 8, Nr. 14. 5) Ebendas. S. 428, Nr. 593. 6) Tomek, Základy, III. S. 116.
Strana 387
Päpstlicher Zehent und Dombaufond. 387 Walde der Burg Hradek1) (F1 fol. 22 und 225) und im Jahre 1375 gab Franz Terkler 2) aus Prag nach der Wochenrechnung vom 26. August bis 1. September 100 Tonnen Kalk (F 2 fol. 17). So wurden durch die vorsorglichen Bestimmungen des Erzbischofes und der Geistlichkeit, durch die zielbewusste Durchführung derselben und durch die Opferwilligkeit und Opferfreudigkeit des Herrschers, geist- licher und weltlicher Würdenträger sowie schlichter Bürger der Ausführung eines großartigen Kirchenbaues ausgiebige Mittel zur Verfügung gestellt. Denn dass man einem auftretenden Geldmangel, der auf fol. 62 und 63 in F 2 im October und November 1377 betont ist, rasch abzuhelfen wusste, beweist der Umstand, dass vom Neujahr 1378 bis zum Schlusse der Sommerbauperiode der Umfang der Arbeitsleistung gegen die früheren Jahre nicht zurücksteht, was natürlich nur durch neuerlichen Zufluss der erforderlichen Summen möglich werden konnte. War doch Böhmen gerade während der Regierungsperiode Karls IV. ein für kirchliche Sammlungen recht ergiebiges Land. Eine Vorstellung von dieser Thatsache vermittelt der Ertrag des päpstlichen Zehent,s) mit dessen Einhebung4) der Erzbischof betraut war; denn die Formel der Osseker Handschrift, in welcher dem Prager Scholasticus und Cano- nicus Zdeslaus 5) für die Sammlung und Verrechnung der augenscheinlich innerhalb dreier Jahre eingegangenen Summe das Absolutorium ertheilt ist, beziffert das Ergebnis mit 1052 Schock Groschen. Es ist aber die Annahme eben so naheliegend als berechtigt, dass alle Bewohner des Landes noch weit bedeutendere Spenden dem Baue der Kathedrale in der Hauptstadt zuwandten, bei dessen prächtiger und großartiger Aus- führung ihnen die eminente Zweckdienlichkeit der angewiesenen Gaben sofort in die Augen springen musste. Wenigstens bestätigt dies die Nachricht, dass 1369 von dem Gelde des Dombauamtes allein 110 Schock an Zehent abgeliefert wurden. o) Die Betonung der klaren und genauen Rechnungslegung in der eben erwähnten Osseker Formel, in welcher die Specification der Rech- nungstitel bestimmt gegliedert ist, lässt angesichts der Thatsache, dass 1) Das heutige Pürglitz. 2) Derselbe ist von 1364 bis 1388 in Prag nachweisbar; Tomek, Základy, I. S. 16, 20, 177 und II. S. 109, 110, 111, 114, 116, 117, 119. 3) Tomek, Registra decimarum papalium. Abhandlungen d. königl. böhm. Gesellschaft d. Wissenschaften. VI. Folge, 6. Band. Prag, 1873; insbesondere S. 98 und 99. 4) Tadra, Cancell. Arnesti. S. 76, Nr. 27 und S. 101, Nr. 56 gelten derselben. 1) Tomek, Základy, III. S. 251; auch genannt bei Tadra, Cancell. Arnesti, S. 47, Nr. 11. 6) Tomek, Registra dec. pap. S. 99. 1369. Nota quod ego praepositus cum domino Johanne decano s. Apollinaris Pragensis recepimus a domino Buscone de pecuniis fabrice 110 sexag. 25*
Päpstlicher Zehent und Dombaufond. 387 Walde der Burg Hradek1) (F1 fol. 22 und 225) und im Jahre 1375 gab Franz Terkler 2) aus Prag nach der Wochenrechnung vom 26. August bis 1. September 100 Tonnen Kalk (F 2 fol. 17). So wurden durch die vorsorglichen Bestimmungen des Erzbischofes und der Geistlichkeit, durch die zielbewusste Durchführung derselben und durch die Opferwilligkeit und Opferfreudigkeit des Herrschers, geist- licher und weltlicher Würdenträger sowie schlichter Bürger der Ausführung eines großartigen Kirchenbaues ausgiebige Mittel zur Verfügung gestellt. Denn dass man einem auftretenden Geldmangel, der auf fol. 62 und 63 in F 2 im October und November 1377 betont ist, rasch abzuhelfen wusste, beweist der Umstand, dass vom Neujahr 1378 bis zum Schlusse der Sommerbauperiode der Umfang der Arbeitsleistung gegen die früheren Jahre nicht zurücksteht, was natürlich nur durch neuerlichen Zufluss der erforderlichen Summen möglich werden konnte. War doch Böhmen gerade während der Regierungsperiode Karls IV. ein für kirchliche Sammlungen recht ergiebiges Land. Eine Vorstellung von dieser Thatsache vermittelt der Ertrag des päpstlichen Zehent,s) mit dessen Einhebung4) der Erzbischof betraut war; denn die Formel der Osseker Handschrift, in welcher dem Prager Scholasticus und Cano- nicus Zdeslaus 5) für die Sammlung und Verrechnung der augenscheinlich innerhalb dreier Jahre eingegangenen Summe das Absolutorium ertheilt ist, beziffert das Ergebnis mit 1052 Schock Groschen. Es ist aber die Annahme eben so naheliegend als berechtigt, dass alle Bewohner des Landes noch weit bedeutendere Spenden dem Baue der Kathedrale in der Hauptstadt zuwandten, bei dessen prächtiger und großartiger Aus- führung ihnen die eminente Zweckdienlichkeit der angewiesenen Gaben sofort in die Augen springen musste. Wenigstens bestätigt dies die Nachricht, dass 1369 von dem Gelde des Dombauamtes allein 110 Schock an Zehent abgeliefert wurden. o) Die Betonung der klaren und genauen Rechnungslegung in der eben erwähnten Osseker Formel, in welcher die Specification der Rech- nungstitel bestimmt gegliedert ist, lässt angesichts der Thatsache, dass 1) Das heutige Pürglitz. 2) Derselbe ist von 1364 bis 1388 in Prag nachweisbar; Tomek, Základy, I. S. 16, 20, 177 und II. S. 109, 110, 111, 114, 116, 117, 119. 3) Tomek, Registra decimarum papalium. Abhandlungen d. königl. böhm. Gesellschaft d. Wissenschaften. VI. Folge, 6. Band. Prag, 1873; insbesondere S. 98 und 99. 4) Tadra, Cancell. Arnesti. S. 76, Nr. 27 und S. 101, Nr. 56 gelten derselben. 1) Tomek, Základy, III. S. 251; auch genannt bei Tadra, Cancell. Arnesti, S. 47, Nr. 11. 6) Tomek, Registra dec. pap. S. 99. 1369. Nota quod ego praepositus cum domino Johanne decano s. Apollinaris Pragensis recepimus a domino Buscone de pecuniis fabrice 110 sexag. 25*
Strana 388
388 Directores fabricae. auch die Quittationsformel des Erzbischofes Ernest für den Thesaurarius 1) dieselbe Anlage und Eintheilung zeigt, auf eine außerordentlich umsichtige und verlässliche Gebarung mit den für kirchliche Zwecke einlaufenden Geldern seit der Zeit Ernests von Pardubitz schließen, der die Auf- bewahrung des Dombaufondes unter dreifachem Verschlusse in der Dom- sacristei, wo auch die Abgaben einzuzahlen waren,2) durch die Prager Capitelstatuten festgesetzt hatte. Die Aufsicht über die rein administrative Seite des Dombaues lag den »directores« oder »rectores fabricae« ob; wie es bei bedeutenden Kirchenbauten und insbesondere dann, wenn auch dem Bischofe eine Beeinflussung der Bauleitung gestattet wurde, Sitte war, mehrere solche Bauinspectoren3) zu ernennen, 4) so bestimmte man in Prag, wie dies auch 1365 in Köln geschah, gleichzeitig zwei geistliche Würdenträger zu diesem Amte. Die Zweizahl5) der »directores fabricae« ist zur Zeit des Erzbischofes Ernest in drei noch näher zu erörternden Formeln des Osseker Formelbuches zweifellos sicher gestellt, für 1372 urkundlich nachweisbar 6) und erklärt allein, warum neben dem seit 1380 als »director fabricae« erscheinenden Wenzel von Radecz 1384 von zwei zweifellos verlässlichen Quellen auch dem »dominus Jaklinus« der Titel »director fabricae ecclesiae Pragensis« ganz in derselben Weise wie den andern Bauinspectoren beigelegt wurde; 7) sie ist auch durch den »notarius Andreas," welcher dem Director Beneš von Weitmühl beigegeben war und sein Nachfolger wurde, in gewissem Sinne bewahrt. Dass von 1375 an Andreas Kotlik in den Rechnungsbüchern als alleiniger administrativer Leiter des Dombaues erscheint und 1392 bei der Grundsteinlegung zum 1) Tadra, Cancell. Arnesti. S. 263, Nr. 14. Nota quitacionis (thezaurarium archiep.); S. 280, Nr. 51. Forma quitacionis bona. 2) Dudik, Statuten d. Prager Metropolitankirche a. a. O. S. 440. De poena onera non solventium. 8) Uber die verschiedene Bezeichnung dieser „geistlichen Beamten“ in Urkunden vgl. Beissel, Die Bauführung des Mittelalters. Freiburg, 1889, 2. Aufl. Nachträge S. 156. 4) Schultz, Deutsche Dombaumeister des Mittelalters, a. a. O. S. 54. 5) Dieselbe scheint bei der Bauführung des Mittelalters überhaupt nicht ungewöhnlich gewesen zu sein; denn sie ist auch aus den Rechnungen des Koblenzer Mauerbaues von 1276—1281 nachweisbar. Vgl. Bär, Der Koblenzer Mauerbau. (Publicationen der Gesell- schaft für Rheinische Geschichtskunde. V.) Leipzig, 1888. S. 29. — Doch waren die Prager „directores fabricae“ mehr als jene „Baucassenverwalter“. 6) Tomek, Základy, III. S. 107 und 134. 7) Tomek, Základy, III. S. 110. — Ebendas. S. 251 wird eine Nachricht bei- gebracht, nach welcher Jaklinus in der Domkirche bestattet und sein Grab durch eine mit seinem Namen versehene Marmorplatte ausgezeichnet war, wodurch sein näheres Verhältnis zum Baue noch mehr veranschaulicht scheint. — Horčička, Kunstthätigkeit in Prag zur Zeit Karls IV. S. 18, Anm. 2 bezieht den Titel des Jaklinus auf eine andere Prager Kirche oder die eventuelle Stellvertretung des Directors.
388 Directores fabricae. auch die Quittationsformel des Erzbischofes Ernest für den Thesaurarius 1) dieselbe Anlage und Eintheilung zeigt, auf eine außerordentlich umsichtige und verlässliche Gebarung mit den für kirchliche Zwecke einlaufenden Geldern seit der Zeit Ernests von Pardubitz schließen, der die Auf- bewahrung des Dombaufondes unter dreifachem Verschlusse in der Dom- sacristei, wo auch die Abgaben einzuzahlen waren,2) durch die Prager Capitelstatuten festgesetzt hatte. Die Aufsicht über die rein administrative Seite des Dombaues lag den »directores« oder »rectores fabricae« ob; wie es bei bedeutenden Kirchenbauten und insbesondere dann, wenn auch dem Bischofe eine Beeinflussung der Bauleitung gestattet wurde, Sitte war, mehrere solche Bauinspectoren3) zu ernennen, 4) so bestimmte man in Prag, wie dies auch 1365 in Köln geschah, gleichzeitig zwei geistliche Würdenträger zu diesem Amte. Die Zweizahl5) der »directores fabricae« ist zur Zeit des Erzbischofes Ernest in drei noch näher zu erörternden Formeln des Osseker Formelbuches zweifellos sicher gestellt, für 1372 urkundlich nachweisbar 6) und erklärt allein, warum neben dem seit 1380 als »director fabricae« erscheinenden Wenzel von Radecz 1384 von zwei zweifellos verlässlichen Quellen auch dem »dominus Jaklinus« der Titel »director fabricae ecclesiae Pragensis« ganz in derselben Weise wie den andern Bauinspectoren beigelegt wurde; 7) sie ist auch durch den »notarius Andreas," welcher dem Director Beneš von Weitmühl beigegeben war und sein Nachfolger wurde, in gewissem Sinne bewahrt. Dass von 1375 an Andreas Kotlik in den Rechnungsbüchern als alleiniger administrativer Leiter des Dombaues erscheint und 1392 bei der Grundsteinlegung zum 1) Tadra, Cancell. Arnesti. S. 263, Nr. 14. Nota quitacionis (thezaurarium archiep.); S. 280, Nr. 51. Forma quitacionis bona. 2) Dudik, Statuten d. Prager Metropolitankirche a. a. O. S. 440. De poena onera non solventium. 8) Uber die verschiedene Bezeichnung dieser „geistlichen Beamten“ in Urkunden vgl. Beissel, Die Bauführung des Mittelalters. Freiburg, 1889, 2. Aufl. Nachträge S. 156. 4) Schultz, Deutsche Dombaumeister des Mittelalters, a. a. O. S. 54. 5) Dieselbe scheint bei der Bauführung des Mittelalters überhaupt nicht ungewöhnlich gewesen zu sein; denn sie ist auch aus den Rechnungen des Koblenzer Mauerbaues von 1276—1281 nachweisbar. Vgl. Bär, Der Koblenzer Mauerbau. (Publicationen der Gesell- schaft für Rheinische Geschichtskunde. V.) Leipzig, 1888. S. 29. — Doch waren die Prager „directores fabricae“ mehr als jene „Baucassenverwalter“. 6) Tomek, Základy, III. S. 107 und 134. 7) Tomek, Základy, III. S. 110. — Ebendas. S. 251 wird eine Nachricht bei- gebracht, nach welcher Jaklinus in der Domkirche bestattet und sein Grab durch eine mit seinem Namen versehene Marmorplatte ausgezeichnet war, wodurch sein näheres Verhältnis zum Baue noch mehr veranschaulicht scheint. — Horčička, Kunstthätigkeit in Prag zur Zeit Karls IV. S. 18, Anm. 2 bezieht den Titel des Jaklinus auf eine andere Prager Kirche oder die eventuelle Stellvertretung des Directors.
Strana 389
Directores fabricae. 389 Schiffe der Domkirche nur Wenzel von Radecz als »director fabricae Pragensis« erwähnt ist,1) findet im Sinne der Bestallungsformel der »directores« wahrscheinlich durch einen zeitweise weniger umfangreichen Baubetrieb seine Erklärung. Man legte unzweifelhaft Gewicht darauf, dass die zum Amte der »directores« berufenen Personen nicht ohne jede Erfahrung auf dem Gebiete der Architektur seien. 2) Denn wie der Olmützer Bischof Johann von Neumarkt in seinem Schreiben an den Bischof von Leitomischl aus- drücklich die praktische Verwendung des Magister Jacobus, des »director operis« beim Baue der Kirche des vom Bischofe Johann gegründeten Augustiner-Eremitenklosters in Leitomischl, betont, 3) so waren auch für das Prager Capitel und den Prager Erzbischof4) bei der Bestellung der Directoren die dazu nöthigen Kenntnisse ausschlaggebend, was die Thatsache am besten beweist, dass der unter Beneš von Weitmühl, dem »studiosus director,« in alle Details praktisch eingeführte Andreas Kotlik allein zu seinem Nachfolger bestellt wurde. Als »directores fabrice« sind für den Prager Dombau bis zum Ausbruche der Husitenkriege folgende Persönlichkeiten nachweisbar: Busco, Archidiacon von Kauřim bis 1372,5) Nicolaus Holubecz,6) wahrscheinlieh erst 1359 gestorben7) und neben 1) Tomek, Základy, III. S. 111. 2) Schultz, Deutsche Dombaumeister d. Mittelalters a. a. O. S. 59. s) Tadra, Cancellaria Johannis Noviforensis episcopi Olomucensis. Archiv für österreichische Geschichte. LXVIII. Bd., 1. Hälfte, Wien, 1886. S. 116, Nr. 157. Recom- mendat episcopo Luthomisslensi magistrum Jacobum, directorem operis ecclesie s. Crucis. 4) Dass beide darauf Einfluss nahmen, scheint im Sinne einer Bestimmung der Prager Capitelstatuten „De oneribus archiepiscopi Pragensis“ zu liegen: „Profitemur etiam ad reparationem fabrice ecclesie notre, videlicet in tectis ac ruinis non sumptuosis, nos teneri; in sumptuosis vero per vias et modos tales una cum capitulo ecclesie nostre debemus occurrere, quod ruine huiusmodi, quantum est possibile, restaurentur;“ sieh Dudik, Statuten der Prager Metropolitankirche a. a. O. S. 425. 5) Die Inschrift unter der Büste der Triforiengalerie lautet: „Busco Leonardi, archidiaconus Curimensis, canonicus Pragensis, primus fabrice director, obiit anno domini MCCCL“. Doch kann die Jahreszahl nicht richtig sein, was durch die Entstellungen und Beschädigungen der Inschriften, auf welche Ambros, Der Dom zu Prag, S. 206 u. f. hinweist, seine Erklärung findet. Denn der Kauřimer Archidiacon Busco ist z. B. 1352 als lebend und 1372 sogar neben Beneš von Weitmühl als director fabricae genannt; vgl. Tomek, Základy, III. S. 106, 107 und 134. Außerdem wird er bis 1371 wiederholt in den Bestätigungsformeln des lib. I. erectionum genannt; vgl. Borový, Libri erectionum S. 41, 50, 60, 72, 73, 74, 75, 76, 79, 80, 81, 82, 84, 85 sowie S. 49, 63, 68 und 81, an welch letzteren Stellen Busco als „archidiaconus Curimensis“ besonders genannt ist. — Tomek, Registra dec. pap., S. 1 und 3; ebenso S. 99. s) Tomek, Registra dec. papal., S. 6. 7) Die Inschrift unter der Büste desselben auf der Triforiengalerie gibt an: „Hic obiit anno domini MCCCLV“. Auch hier ist die Jahreszahl zweifellos nicht mehr intact überliefert. Denn 1356 wurde Nicolaus Holubecz über Präsentation der Priorin und des Conventes des Dominicanerinnenklosters St. Anna in Augezd unter dem
Directores fabricae. 389 Schiffe der Domkirche nur Wenzel von Radecz als »director fabricae Pragensis« erwähnt ist,1) findet im Sinne der Bestallungsformel der »directores« wahrscheinlich durch einen zeitweise weniger umfangreichen Baubetrieb seine Erklärung. Man legte unzweifelhaft Gewicht darauf, dass die zum Amte der »directores« berufenen Personen nicht ohne jede Erfahrung auf dem Gebiete der Architektur seien. 2) Denn wie der Olmützer Bischof Johann von Neumarkt in seinem Schreiben an den Bischof von Leitomischl aus- drücklich die praktische Verwendung des Magister Jacobus, des »director operis« beim Baue der Kirche des vom Bischofe Johann gegründeten Augustiner-Eremitenklosters in Leitomischl, betont, 3) so waren auch für das Prager Capitel und den Prager Erzbischof4) bei der Bestellung der Directoren die dazu nöthigen Kenntnisse ausschlaggebend, was die Thatsache am besten beweist, dass der unter Beneš von Weitmühl, dem »studiosus director,« in alle Details praktisch eingeführte Andreas Kotlik allein zu seinem Nachfolger bestellt wurde. Als »directores fabrice« sind für den Prager Dombau bis zum Ausbruche der Husitenkriege folgende Persönlichkeiten nachweisbar: Busco, Archidiacon von Kauřim bis 1372,5) Nicolaus Holubecz,6) wahrscheinlieh erst 1359 gestorben7) und neben 1) Tomek, Základy, III. S. 111. 2) Schultz, Deutsche Dombaumeister d. Mittelalters a. a. O. S. 59. s) Tadra, Cancellaria Johannis Noviforensis episcopi Olomucensis. Archiv für österreichische Geschichte. LXVIII. Bd., 1. Hälfte, Wien, 1886. S. 116, Nr. 157. Recom- mendat episcopo Luthomisslensi magistrum Jacobum, directorem operis ecclesie s. Crucis. 4) Dass beide darauf Einfluss nahmen, scheint im Sinne einer Bestimmung der Prager Capitelstatuten „De oneribus archiepiscopi Pragensis“ zu liegen: „Profitemur etiam ad reparationem fabrice ecclesie notre, videlicet in tectis ac ruinis non sumptuosis, nos teneri; in sumptuosis vero per vias et modos tales una cum capitulo ecclesie nostre debemus occurrere, quod ruine huiusmodi, quantum est possibile, restaurentur;“ sieh Dudik, Statuten der Prager Metropolitankirche a. a. O. S. 425. 5) Die Inschrift unter der Büste der Triforiengalerie lautet: „Busco Leonardi, archidiaconus Curimensis, canonicus Pragensis, primus fabrice director, obiit anno domini MCCCL“. Doch kann die Jahreszahl nicht richtig sein, was durch die Entstellungen und Beschädigungen der Inschriften, auf welche Ambros, Der Dom zu Prag, S. 206 u. f. hinweist, seine Erklärung findet. Denn der Kauřimer Archidiacon Busco ist z. B. 1352 als lebend und 1372 sogar neben Beneš von Weitmühl als director fabricae genannt; vgl. Tomek, Základy, III. S. 106, 107 und 134. Außerdem wird er bis 1371 wiederholt in den Bestätigungsformeln des lib. I. erectionum genannt; vgl. Borový, Libri erectionum S. 41, 50, 60, 72, 73, 74, 75, 76, 79, 80, 81, 82, 84, 85 sowie S. 49, 63, 68 und 81, an welch letzteren Stellen Busco als „archidiaconus Curimensis“ besonders genannt ist. — Tomek, Registra dec. pap., S. 1 und 3; ebenso S. 99. s) Tomek, Registra dec. papal., S. 6. 7) Die Inschrift unter der Büste desselben auf der Triforiengalerie gibt an: „Hic obiit anno domini MCCCLV“. Auch hier ist die Jahreszahl zweifellos nicht mehr intact überliefert. Denn 1356 wurde Nicolaus Holubecz über Präsentation der Priorin und des Conventes des Dominicanerinnenklosters St. Anna in Augezd unter dem
Strana 390
390 Bestellung und Verantwortlichkeit der Bauinspectoren. Busco in den drei Formeln des Erzbischofes Ernest erwähnt, Beneš von Weitmühl, der 1375 gestorbene »studiosus director,« Andreas Kotlik bis 1380 und nebst dem nur 1384 erwähnten Jaklinus der bis 1418 lebende Wenzel von Radecz.1) Die Ernennung zu diesem Amte erfolgte höchst wahrscheinlich durch den Erzbischof allein, da derselbe die Besoldung dafür genau festsetzte und auch direct die Rechnungslegung, die nur bei Sedisvacanz vor dem Metropolitancapitel allein erstattet wurde, entgegennahm. In Anerkennung der von den Directoren Busco und Nicolaus Holubecz geleisteten Dienste und mit Betonung der zuversichtlichen Erwartung, dass die Genannten auch in Zukunft sich ebenso treu, umsichtig und energisch zeigen würden, wies ihnen Erzbischof Ernest, »da jeder Arbeiter des Lohnes wert sei und damit sie um so eifriger dem ihnen übertragenen Amte obliegen sollten,« jährlich aus dem Dombaufonde 20 Schock Groschen zu. Diese Summe wurde ihnen zu gleichen Theilen zuerkannt und in zwei Raten, 10 Schock zu Georgi und 10 Schock zu Galli, ausgezahlt; sollte aber mit einer besonderen Steigerung des Dom- baubetriebes die Last ihrer Geschäfte sich mehren, so erschien im vor- hinein sogleich eine Erhöhung dieses Gehaltes ins Auge gefasst. Außer- dem bezogen sie von dem zur Prager Propstei gehörigen Dorfe Lhotka 7 Schock, wie aus der 1409 schwebenden Streitsache des Wenzel von Radecz gegen den Prager Propst hervorgeht. 2) Um ihrer Stellung Laurenziberge für die Michaelskapelle unter dem Wyšehrad confirmiert. Für diese mit seinem Tode freigewordene Pfründe (per mortem Nicolai Holubecz vacantem) bestellte man am 7. Nov. 1360 den Pfarrer Hermann der Prager Castuluskirche; vgl. Tingl, Libri confirmationum, I. S. 7 und 135. — Außerdem ist Nicolaus Holubecz 1356 bei einem Hausverkaufe genannt ; vgl. Tomek, Základy, I. S. 235. — Diese Angaben stellen sicher, dass Nicolaus Holubecz nicht 1355 gestorben ist; als sein Todesjahr darf wohl 1359 angesetzt werden, was sich mit der Inschrift insofern in Beziehung bringen liefe, dass man die auf V folgenden IIII als im Laufe der Zeit verschwunden betrachten müsste. Jedenfalls beweisen die Unrichtigkeiten in den Angaben der Todesjahre der beiden ersten „directores fabrice“ vollauf die Noth- wendigkeit, die Triforieninschriften auch mit anderen Belegen auf ihre Zuverlässigkeit zu prüfen. Daher bleibt doppelt zu bedauern, dass die Aufzeichnung der Triforieninschriften aus einer Zeit, da sie noch besser erhalten waren, sich nur auf die Angehörigen des Herrscherhauses und die drei ersten Prager Erzbischöfe beschränkt und nicht die auf die „directores fabricae“ und die beiden Dombaumeister Bezug nehmenden Daten mittheilt. (4 H 8 böhm. Museum in Prag.) 1) Ambros. Der Dom zu Prag, Prag 1858. S. 214 u. f.; Tomek, Základy, III. S. 105 u. f. und Grueber, Die Kunst des Mittelalters in Böhmen, III. S. 47 u. f. geben den Wortlaut der Inschriften unter den Porträtbüsten der Triforiengalerie. Mikowec-Zap, Alterthümer und Denkwürdigkeiten Böhmens, II. S. 96 setzt den Tod des Wenzel von Radecz 1416. Doch erfolgt am 22. Mai 1418 noch eine Confirmation „ad present. d. Wenceslai de Radecz, custodis et canonici Prag.“ Vgl. Emler, Libri confirm. VII., S. 261. 2) Tomek, Základy, III. S. 113. Wenceslaus Radecz quendam libellum exhibuit huiusmodi sub tenore: Coram vobis domino Johanne Kbel proponit et dicit, quod licet a
390 Bestellung und Verantwortlichkeit der Bauinspectoren. Busco in den drei Formeln des Erzbischofes Ernest erwähnt, Beneš von Weitmühl, der 1375 gestorbene »studiosus director,« Andreas Kotlik bis 1380 und nebst dem nur 1384 erwähnten Jaklinus der bis 1418 lebende Wenzel von Radecz.1) Die Ernennung zu diesem Amte erfolgte höchst wahrscheinlich durch den Erzbischof allein, da derselbe die Besoldung dafür genau festsetzte und auch direct die Rechnungslegung, die nur bei Sedisvacanz vor dem Metropolitancapitel allein erstattet wurde, entgegennahm. In Anerkennung der von den Directoren Busco und Nicolaus Holubecz geleisteten Dienste und mit Betonung der zuversichtlichen Erwartung, dass die Genannten auch in Zukunft sich ebenso treu, umsichtig und energisch zeigen würden, wies ihnen Erzbischof Ernest, »da jeder Arbeiter des Lohnes wert sei und damit sie um so eifriger dem ihnen übertragenen Amte obliegen sollten,« jährlich aus dem Dombaufonde 20 Schock Groschen zu. Diese Summe wurde ihnen zu gleichen Theilen zuerkannt und in zwei Raten, 10 Schock zu Georgi und 10 Schock zu Galli, ausgezahlt; sollte aber mit einer besonderen Steigerung des Dom- baubetriebes die Last ihrer Geschäfte sich mehren, so erschien im vor- hinein sogleich eine Erhöhung dieses Gehaltes ins Auge gefasst. Außer- dem bezogen sie von dem zur Prager Propstei gehörigen Dorfe Lhotka 7 Schock, wie aus der 1409 schwebenden Streitsache des Wenzel von Radecz gegen den Prager Propst hervorgeht. 2) Um ihrer Stellung Laurenziberge für die Michaelskapelle unter dem Wyšehrad confirmiert. Für diese mit seinem Tode freigewordene Pfründe (per mortem Nicolai Holubecz vacantem) bestellte man am 7. Nov. 1360 den Pfarrer Hermann der Prager Castuluskirche; vgl. Tingl, Libri confirmationum, I. S. 7 und 135. — Außerdem ist Nicolaus Holubecz 1356 bei einem Hausverkaufe genannt ; vgl. Tomek, Základy, I. S. 235. — Diese Angaben stellen sicher, dass Nicolaus Holubecz nicht 1355 gestorben ist; als sein Todesjahr darf wohl 1359 angesetzt werden, was sich mit der Inschrift insofern in Beziehung bringen liefe, dass man die auf V folgenden IIII als im Laufe der Zeit verschwunden betrachten müsste. Jedenfalls beweisen die Unrichtigkeiten in den Angaben der Todesjahre der beiden ersten „directores fabrice“ vollauf die Noth- wendigkeit, die Triforieninschriften auch mit anderen Belegen auf ihre Zuverlässigkeit zu prüfen. Daher bleibt doppelt zu bedauern, dass die Aufzeichnung der Triforieninschriften aus einer Zeit, da sie noch besser erhalten waren, sich nur auf die Angehörigen des Herrscherhauses und die drei ersten Prager Erzbischöfe beschränkt und nicht die auf die „directores fabricae“ und die beiden Dombaumeister Bezug nehmenden Daten mittheilt. (4 H 8 böhm. Museum in Prag.) 1) Ambros. Der Dom zu Prag, Prag 1858. S. 214 u. f.; Tomek, Základy, III. S. 105 u. f. und Grueber, Die Kunst des Mittelalters in Böhmen, III. S. 47 u. f. geben den Wortlaut der Inschriften unter den Porträtbüsten der Triforiengalerie. Mikowec-Zap, Alterthümer und Denkwürdigkeiten Böhmens, II. S. 96 setzt den Tod des Wenzel von Radecz 1416. Doch erfolgt am 22. Mai 1418 noch eine Confirmation „ad present. d. Wenceslai de Radecz, custodis et canonici Prag.“ Vgl. Emler, Libri confirm. VII., S. 261. 2) Tomek, Základy, III. S. 113. Wenceslaus Radecz quendam libellum exhibuit huiusmodi sub tenore: Coram vobis domino Johanne Kbel proponit et dicit, quod licet a
Strana 391
Bestellung und Verantwortlichkeit der Bauinspectoren. 391 gegenüber der Geistlichkeit und der Bevölkerung des Landes einen gewissen Nachdruck zu verleihen und Unterschleife der verschiedenen bei den Sammlungen beschäftigten Personen hintanzuhalten, stattete der Erzbischof sie mit dem Rechte aus, gegen Schuldige ebenso mit Excom- munication und Interdict vorzugehn als auch in berücksichtigenswerten Fällen Nachsicht zu üben; ihren Verfügungen wurde für jeden Fall die erzbischöfliche Zustimmung in Aussicht gestellt. Der größeren Machtbefugnis hielt die größere Verantwortlichkeit das Gleichgewicht; als Aufseher, Leiter, Bewahrer und Zahlmeister des Dombaufondes, welchen die Fürsorge für den ganzen Baubetrieb über- tragen war, mussten sie nach einer bestimmten Zeit vor dem Erzbischofe und der von letzterem eingesetzten Überprüfungscommission, 1) die wohl aus Geistlichen des Metropolitancapitels zusammengesetzt sein mochte, genau Rechnung über die ganze Geldgebarung legen. Sie waren ver- pflichtet klar und übersichtlich darzuthun, welche Beträge sowie von welcher Zeit an und zu welchen Terminen sie erhoben hätten, und mit Rücksicht auf die letztgenannten Eintheilungsgründe ebenso bestimmt zu erläutern, wem, was, wozu und weswegen, über welchen Auftrag und aus welchem Grunde die einzelnen Zahlungen geleistet worden wären. Regelmäßig wiederkehrende Termine scheinen dafür nicht in Aussicht genommen und die Uberprüfung der Gebarung nicht alljährlich erfolgt zu sein, da sonst die für Anlegung der Rechnungen wichtigen Normen »a quo anno« oder »per annos«2) anders lauten müssten. Wurde der Ausweis über die so vielseitige Thätigkeit der Directoren anstandlos befunden, so ertheilte ihnen der Erzbischof für die abgelaufene Ver- rechnungszeit das Absolutorium. Da die Aufgabe der Directoren nach den Gesichtspunkten der Aufsicht und Leitung des Baues sowie der Verwaltung des Dombau- fondes und der aus letzterem zu leistenden Zahlungen genau bestimmt erscheint, so war ihr Wirken leicht nach der rein administrativen und nach der mehr praktische Kenntnisse voraussetzenden Arbeitssphäre X, XX, XXX, XL annis citra et ultra directores fabricae ecclesiae Pragensis supradictae existentes pro tempore fuerint in possessione tollendi census septem sxg. gr. monetae Prag. de villa Lhotka a praeposito ecclesiae Pragensis, possessore villae supradictae, tamen praefatus dominus Georgius praepositus praescriptum censum spatio et per tempus XVIII annorum solvere recusavit, quamvis promisit dare et assignare huiusmodi censum. 1) Dieselbe entspricht dem Sinne der in den Prager Capitelstatuten betonten Bestimmungen über umfangreichere Bauten, über welche nach dem Abschnitte „De oneribus archiepiscopi Pragensis“ der Erzbischof „una cum capitulo“ Verfügungen traf. 2) Dass dieser Ausdruck für die Termine der Rechnungslegung von ausschlag- gebender Bedeutung ist, beweist sein Fehlen in der Quittierungsformel für den Thesaurarius Michael, welche dem Zeitraume vom 18. Februar 1372 bis 28. August 1373 gilt; dagegen bietet die Quittierungsformel Nr. 14 und jene für die Directoren des Dombaues „per annos“, was nur bei einer nach mehreren Jahren stattfindenden Revision erklärlich ist.
Bestellung und Verantwortlichkeit der Bauinspectoren. 391 gegenüber der Geistlichkeit und der Bevölkerung des Landes einen gewissen Nachdruck zu verleihen und Unterschleife der verschiedenen bei den Sammlungen beschäftigten Personen hintanzuhalten, stattete der Erzbischof sie mit dem Rechte aus, gegen Schuldige ebenso mit Excom- munication und Interdict vorzugehn als auch in berücksichtigenswerten Fällen Nachsicht zu üben; ihren Verfügungen wurde für jeden Fall die erzbischöfliche Zustimmung in Aussicht gestellt. Der größeren Machtbefugnis hielt die größere Verantwortlichkeit das Gleichgewicht; als Aufseher, Leiter, Bewahrer und Zahlmeister des Dombaufondes, welchen die Fürsorge für den ganzen Baubetrieb über- tragen war, mussten sie nach einer bestimmten Zeit vor dem Erzbischofe und der von letzterem eingesetzten Überprüfungscommission, 1) die wohl aus Geistlichen des Metropolitancapitels zusammengesetzt sein mochte, genau Rechnung über die ganze Geldgebarung legen. Sie waren ver- pflichtet klar und übersichtlich darzuthun, welche Beträge sowie von welcher Zeit an und zu welchen Terminen sie erhoben hätten, und mit Rücksicht auf die letztgenannten Eintheilungsgründe ebenso bestimmt zu erläutern, wem, was, wozu und weswegen, über welchen Auftrag und aus welchem Grunde die einzelnen Zahlungen geleistet worden wären. Regelmäßig wiederkehrende Termine scheinen dafür nicht in Aussicht genommen und die Uberprüfung der Gebarung nicht alljährlich erfolgt zu sein, da sonst die für Anlegung der Rechnungen wichtigen Normen »a quo anno« oder »per annos«2) anders lauten müssten. Wurde der Ausweis über die so vielseitige Thätigkeit der Directoren anstandlos befunden, so ertheilte ihnen der Erzbischof für die abgelaufene Ver- rechnungszeit das Absolutorium. Da die Aufgabe der Directoren nach den Gesichtspunkten der Aufsicht und Leitung des Baues sowie der Verwaltung des Dombau- fondes und der aus letzterem zu leistenden Zahlungen genau bestimmt erscheint, so war ihr Wirken leicht nach der rein administrativen und nach der mehr praktische Kenntnisse voraussetzenden Arbeitssphäre X, XX, XXX, XL annis citra et ultra directores fabricae ecclesiae Pragensis supradictae existentes pro tempore fuerint in possessione tollendi census septem sxg. gr. monetae Prag. de villa Lhotka a praeposito ecclesiae Pragensis, possessore villae supradictae, tamen praefatus dominus Georgius praepositus praescriptum censum spatio et per tempus XVIII annorum solvere recusavit, quamvis promisit dare et assignare huiusmodi censum. 1) Dieselbe entspricht dem Sinne der in den Prager Capitelstatuten betonten Bestimmungen über umfangreichere Bauten, über welche nach dem Abschnitte „De oneribus archiepiscopi Pragensis“ der Erzbischof „una cum capitulo“ Verfügungen traf. 2) Dass dieser Ausdruck für die Termine der Rechnungslegung von ausschlag- gebender Bedeutung ist, beweist sein Fehlen in der Quittierungsformel für den Thesaurarius Michael, welche dem Zeitraume vom 18. Februar 1372 bis 28. August 1373 gilt; dagegen bietet die Quittierungsformel Nr. 14 und jene für die Directoren des Dombaues „per annos“, was nur bei einer nach mehreren Jahren stattfindenden Revision erklärlich ist.
Strana 392
392 Notarius fabricae. zu scheiden. Dass dies in der Zeit, welche die erhaltenen Dombau- rechnungen umfassen und in welcher theilweise noch zwei mit der Be- aufsichtigung des Baues betraute Geistliche nachweisbar bleiben, auch wirklich geschehen ist, bestätigt die Thatsache, dass neben dem Director Beneš von Weitmühl, der in Rücksicht auf sein höheres Alter nur die mit weniger körperlichen Strapazen verbundene Geldverwaltung über- nommen zu haben scheint, dem »notarius« Andreas Kotlik die Besorgung der übrigen Geschäfte oblag, welche der praktischen Seite der Bau- führung galten. Denn abgesehen davon, dass er gemäß seines Amtes als »notarius« auf die engsten Beziehungen zu allen Meistern und Werkleuten angewiesen war, tritt dies darin hervor, dass er nach erfolgter Schenkung des Steinbruches durch den Propst des Zderasklosters in Prag mit dem Dombaumeister sofort die Besichtigung der betreffenden Stelle vornahm, die genaue Begrenzung derselben veranlasste und wiederholt zur Besich- tigung der Steinbrüche (F 1 fol. 3, 4, 7 und 7°) sich einstellte. Die Stelle eines »notarius«, des später bei Bauten verschiedener Länder nachweisbaren Bauschreibers, 1) wurde nach dem Tode des Directors Busco augenscheinlich erst systemisiert; denn während die Wochen- rechnungen vom 22. bis 28. Februar, 29. Februar bis 6. März, 7. bis 13. und 14. bis 20. März 1372 (F 1 fol. 1 und 1°) auch für ihn einen Betrag einstellen, fällt derselbe darauf ganz weg und erscheint in der Wochen- rechnung vom 9. bis 15. Mai der Betrag von 3 Schock als halbjährige Besoldung des »notarius,« die bereits im Herbsttermine (fol. 15) auf 4 Schock steigt. Da diese Summe (F 1 fol. 29, 40, 53', F 2 fol. 2 und 11°) von diesem Zeitpunkte unverändert bleibt, so ergibt sich, dass die wöchentlichen Entlohnungen des »notarius« einem Ubergangsstadium angehören, in welchem Andreas Kotlik seine Befähigung für den Posten darthun musste, worauf auch ihm eine feste Jahresbesoldung ausgesetzt und von der wöchentlichen Bezahlung Umgang genommen wurde. Die halbjährige Besoldung des Directors Beneš von Weitmühl 2) betrug 5 (F 1 fol. 29, 40; F 2 fol. 2 und 110) oder 6 Schock (F 1, fol. 3', 15 und 53°; mit Hinzurechnung jener des Notars entfiel auf die beiden Persönlichkeiten, die von Seite des Erzbischofes und Capitels den Bau 1) Schuegraf, Regensburger Dombaurechnung von dem Jahre 1459 a. a. O. S. 81 und 97. — Derselbe, Drei Rechnungen über den Regensburger Dombau aus den Jahren 1487, 1488 und 1489. Verhandlungen des historischen Vereines von Oberpfalz und Regensburg. Regensburg, 1858. XVIII. Band. S. 171, 186 und 197. — Mone, An- zeiger für Kunde des deutschen Mittelalters V., S. 378 bis 380, Art. 1, 2, 13, 15. 2) Horčička, Kunstthätigkeit in Prag zur Zeit Karls IV., S. 17 setzt die Besoldung des Directors und Notars zu hoch und nimmt vier Termine der Auszahlung an, während die Rechnungen die Besoldung consequent nur in zwei Theilbeträgen zur Auszahlung gelangen lassen.
392 Notarius fabricae. zu scheiden. Dass dies in der Zeit, welche die erhaltenen Dombau- rechnungen umfassen und in welcher theilweise noch zwei mit der Be- aufsichtigung des Baues betraute Geistliche nachweisbar bleiben, auch wirklich geschehen ist, bestätigt die Thatsache, dass neben dem Director Beneš von Weitmühl, der in Rücksicht auf sein höheres Alter nur die mit weniger körperlichen Strapazen verbundene Geldverwaltung über- nommen zu haben scheint, dem »notarius« Andreas Kotlik die Besorgung der übrigen Geschäfte oblag, welche der praktischen Seite der Bau- führung galten. Denn abgesehen davon, dass er gemäß seines Amtes als »notarius« auf die engsten Beziehungen zu allen Meistern und Werkleuten angewiesen war, tritt dies darin hervor, dass er nach erfolgter Schenkung des Steinbruches durch den Propst des Zderasklosters in Prag mit dem Dombaumeister sofort die Besichtigung der betreffenden Stelle vornahm, die genaue Begrenzung derselben veranlasste und wiederholt zur Besich- tigung der Steinbrüche (F 1 fol. 3, 4, 7 und 7°) sich einstellte. Die Stelle eines »notarius«, des später bei Bauten verschiedener Länder nachweisbaren Bauschreibers, 1) wurde nach dem Tode des Directors Busco augenscheinlich erst systemisiert; denn während die Wochen- rechnungen vom 22. bis 28. Februar, 29. Februar bis 6. März, 7. bis 13. und 14. bis 20. März 1372 (F 1 fol. 1 und 1°) auch für ihn einen Betrag einstellen, fällt derselbe darauf ganz weg und erscheint in der Wochen- rechnung vom 9. bis 15. Mai der Betrag von 3 Schock als halbjährige Besoldung des »notarius,« die bereits im Herbsttermine (fol. 15) auf 4 Schock steigt. Da diese Summe (F 1 fol. 29, 40, 53', F 2 fol. 2 und 11°) von diesem Zeitpunkte unverändert bleibt, so ergibt sich, dass die wöchentlichen Entlohnungen des »notarius« einem Ubergangsstadium angehören, in welchem Andreas Kotlik seine Befähigung für den Posten darthun musste, worauf auch ihm eine feste Jahresbesoldung ausgesetzt und von der wöchentlichen Bezahlung Umgang genommen wurde. Die halbjährige Besoldung des Directors Beneš von Weitmühl 2) betrug 5 (F 1 fol. 29, 40; F 2 fol. 2 und 110) oder 6 Schock (F 1, fol. 3', 15 und 53°; mit Hinzurechnung jener des Notars entfiel auf die beiden Persönlichkeiten, die von Seite des Erzbischofes und Capitels den Bau 1) Schuegraf, Regensburger Dombaurechnung von dem Jahre 1459 a. a. O. S. 81 und 97. — Derselbe, Drei Rechnungen über den Regensburger Dombau aus den Jahren 1487, 1488 und 1489. Verhandlungen des historischen Vereines von Oberpfalz und Regensburg. Regensburg, 1858. XVIII. Band. S. 171, 186 und 197. — Mone, An- zeiger für Kunde des deutschen Mittelalters V., S. 378 bis 380, Art. 1, 2, 13, 15. 2) Horčička, Kunstthätigkeit in Prag zur Zeit Karls IV., S. 17 setzt die Besoldung des Directors und Notars zu hoch und nimmt vier Termine der Auszahlung an, während die Rechnungen die Besoldung consequent nur in zwei Theilbeträgen zur Auszahlung gelangen lassen.
Strana 393
Besoldung der Vertreter des Bauamtes von 1372—1378. 393 zu beaufsichtigen hatten, annähernd oder auch thatsächlich zur Gänze jene Summe, welche in der Formel für die Besoldung der Directoren vom Erzbischofe Ernest von Pardubitz ausgesetzt war. Gab die von letzterem beigefügte Clausel, dass bei erhöhtem Baubetriebe auch ein größerer Betrag zugewiesen werden könne, wirklich die Grundlage für die Bestimmung des Jahresgehaltes der Directoren, so muss sich von 1372 bis 1375 die Bauführung durchschnittlich in jenen Grenzen gehalten haben, in welchen sie sich unter dem Erzbischofe Ernest bewegte. Als Andreas Kotlik die Functionen eines Directors und Notares allein versah, betrug seine halbjährige Besoldung vier Schock (F 2, fol. 19, 30, 40', 51, 61', 730, die nur einmal auf 6 erhöht erscheinen (F 2 fol. 68). Auf der Triforiengalerie des Prager Domes haben sich unter den Büsten der für den Dombau wichtigen Persönlichkeiten auch jene des Beneš von Weitmühl und des Andreas Kotlik erhalten. Da für mehrere dieser Büsten die porträtähnliche und lebenswahre Darstellung außer Zweifel steht, sich namentlich für Karl IV., seine Gemahlinnen Anna von Schweidnitz und Elisabeth von Pommern, für die Erzbischöfe Ernest von Pardubitz und Johann Očko von Vlašim durch Vergleichung mit anderen Werken sicher nachweisen lässt 1) und für die beiden Dombaumeister sowie für den »director fabricae« Wenzel von Radecz2) durch die ins Individuelle scharf eindringende Behandlung sofort erwiesen wird, so darf man annehmen, dass den Büsten des Benes von Weitmühl und des An- dreas Kotlik dieselbe Eigenschaft zugesprochen werden kann. Waren doch beide persönlich den Mitgliedern der Bauhütte bekannt, in welcher die erwähnten Büsten insgesammt gearbeitet wurden. Beneš von Weitmühl bekundet in dem vollen Gesichte neben einem gewissen Zuge von Wohl- wollen Energie, scharfe Beobachtung und klar ordnenden Verstand; ein Barett deckt das volle, sorgfältig herausgearbeitete Haar. Die Züge des Andreas Kotlik lassen den Ernst der Arbeit, ruhige Uberlegung, prak- tischen Blick und Entschlossenheit erkennen; diese waren aber auch vor allen Dingen den Männern nöthig, in deren Hände die Fürsorge und Uberwachung eines so großartigen Baubetriebes gelegt waren. Die Aufgabe der »directores fabricae« oder des Directors und No- tares bestanden natürlich nicht nur in der Entgegennahme und Verwaltung der durch Sammlungen und anderweitige Schenkungen eingelaufenen Gelder; sie hatten vielmehr alles zu besorgen, was die Bauführung in dem vom Erzbischofe und dem Metropolitancapitel festgestellten Umfange erheischte. 1) Grueber, Kunst des Mittelalters in Böhmen. III., S. 47—51, S. 54. — Mikowec-Zap, Alterthümer und Denkwürdigkeiten Böhmens. I. S. 2. 2) Gruebera. a. O. S. 52, 53. — Mikowec-Zap a. a. O. S. 228—230, S. 94—96.
Besoldung der Vertreter des Bauamtes von 1372—1378. 393 zu beaufsichtigen hatten, annähernd oder auch thatsächlich zur Gänze jene Summe, welche in der Formel für die Besoldung der Directoren vom Erzbischofe Ernest von Pardubitz ausgesetzt war. Gab die von letzterem beigefügte Clausel, dass bei erhöhtem Baubetriebe auch ein größerer Betrag zugewiesen werden könne, wirklich die Grundlage für die Bestimmung des Jahresgehaltes der Directoren, so muss sich von 1372 bis 1375 die Bauführung durchschnittlich in jenen Grenzen gehalten haben, in welchen sie sich unter dem Erzbischofe Ernest bewegte. Als Andreas Kotlik die Functionen eines Directors und Notares allein versah, betrug seine halbjährige Besoldung vier Schock (F 2, fol. 19, 30, 40', 51, 61', 730, die nur einmal auf 6 erhöht erscheinen (F 2 fol. 68). Auf der Triforiengalerie des Prager Domes haben sich unter den Büsten der für den Dombau wichtigen Persönlichkeiten auch jene des Beneš von Weitmühl und des Andreas Kotlik erhalten. Da für mehrere dieser Büsten die porträtähnliche und lebenswahre Darstellung außer Zweifel steht, sich namentlich für Karl IV., seine Gemahlinnen Anna von Schweidnitz und Elisabeth von Pommern, für die Erzbischöfe Ernest von Pardubitz und Johann Očko von Vlašim durch Vergleichung mit anderen Werken sicher nachweisen lässt 1) und für die beiden Dombaumeister sowie für den »director fabricae« Wenzel von Radecz2) durch die ins Individuelle scharf eindringende Behandlung sofort erwiesen wird, so darf man annehmen, dass den Büsten des Benes von Weitmühl und des An- dreas Kotlik dieselbe Eigenschaft zugesprochen werden kann. Waren doch beide persönlich den Mitgliedern der Bauhütte bekannt, in welcher die erwähnten Büsten insgesammt gearbeitet wurden. Beneš von Weitmühl bekundet in dem vollen Gesichte neben einem gewissen Zuge von Wohl- wollen Energie, scharfe Beobachtung und klar ordnenden Verstand; ein Barett deckt das volle, sorgfältig herausgearbeitete Haar. Die Züge des Andreas Kotlik lassen den Ernst der Arbeit, ruhige Uberlegung, prak- tischen Blick und Entschlossenheit erkennen; diese waren aber auch vor allen Dingen den Männern nöthig, in deren Hände die Fürsorge und Uberwachung eines so großartigen Baubetriebes gelegt waren. Die Aufgabe der »directores fabricae« oder des Directors und No- tares bestanden natürlich nicht nur in der Entgegennahme und Verwaltung der durch Sammlungen und anderweitige Schenkungen eingelaufenen Gelder; sie hatten vielmehr alles zu besorgen, was die Bauführung in dem vom Erzbischofe und dem Metropolitancapitel festgestellten Umfange erheischte. 1) Grueber, Kunst des Mittelalters in Böhmen. III., S. 47—51, S. 54. — Mikowec-Zap, Alterthümer und Denkwürdigkeiten Böhmens. I. S. 2. 2) Gruebera. a. O. S. 52, 53. — Mikowec-Zap a. a. O. S. 228—230, S. 94—96.
Strana 394
394 Wirkungskreis der Vertreter des Dombauamtes. Da die »Fabrica«, das von den Vertrauensmännern der Bauherren geleitete Bauamt, 1) das Baumaterial und alle zum Baue nöthigen Werk- zeuge und Geräthe zu beschaffen hatte, so war die Thätigkeit der Bau- inspectoren, wie sich aus den Prager Dombaurechnungen feststellen lässt, eine sehr umfang- und abwechselungsreiche. Die Steine wurden aus Steinbrüchen, welche dem Dombaue in Brandeis, Triskowitz, Kosteletz, 2) Zaap, Horuschan und Zeměch gehörten, da durchschnitlich nur Fuhr- und Brecherlohn berechnet sind, auf Wagen herbeigeschafft. Das raschere Fortschreiten der nicht im Bauorte selbst betriebenen Arbeit erforderte eine öfters sich wiederholende Controle, die der Notar besorgte (F 1 fol 3, 4, 7), und bei welcher manchmal für die Steinbrecher ein auf größeren Fleiß derselben abzielendes Trinkgeld abfiel. Galt es gewisse in der Natur des benöthigten oder vorhandenen Materiales gelegene Anordnungen zu treffen, so wurde auch der Dom- baumeister, dem nicht wie anderwärts 3) das Brechen der Steine oblag, beigezogen und begleitete, wie dies auch in Xanten4) um dieselbe Zeit in ähnlicher Weise nachweisbar ist, den Notar (F 1 fol. 7 und 7', 16) nach den Steinbrüchen. Dass sie sich dabei auch des Wagens be- dienten (F 1 fol. 77 und nicht das bei der Beschaffenheit der dama- ligen Verkehrswege bequemere Reiten vorzogen, scheint zu beweisen, dass das Dombauamt sich die im Interesse der Sache gelegene Instand- haltung der Straßen, auf welchen die Steinzufuhr erfolgte, Gegenstand seiner Fürsorge sein ließ. Denn die dem Aufseher des Steinbruches in Horuschan zugewiesenen 12 Groschen (F 1 fol. 18), welche eine bequeme und freie Zufuhr auf dem von demselben hergestellten Wege bezweckten, zeigen die Umsicht des Notars für eine rasche, leichtere und darum auch minder kostspielige Beschaffung des Materiales, bei welcher man nach Möglichkeit zu ersparen suchte. So übernahm man im October 1372 die Pfosten und Steine, welche der Bau der Allerheiligenkapelle augenblicklich nicht benöthigte (F 1 fol. 130, und ließ sich im September 1373, als man dringend Material nöthig hatte, abermals eine Partie Steine abtreten (F 1 fol. 385. Die gleiche Umsicht tritt bei der Beschaffung des nothwendigen Holzes zutage, das zu Wagen und auf dem Moldauflusse herbeigeführt wurde (z. B. F 2 fol. 53 und 66°); die Möglichkeit des Flößsens scheint bei dem Kaufe, z. B. unter dem Wyšehrad, eine gewisse Berücksichtigung 1) Schultz, Deutsche Dombaumeister des Mittelalters a. a. O. S. 54 trifft mit dieser Benennung genau das Wesen der dem Worte innewohnenden Bedeutung. 2) Elbekosteletz, da auch Zaap, Brandeis, Horuschan bei Nehwizd im Bezirke Brandeis a. d. E. liegen. 3) Mone, Anzeiger für Kunde des deutschen Mittelalters, III. S. 378. Münsterfabrik zu Basel. 4) Beissel, Geldwert und Arbeitslohn im Mittelalter. Freiburg i. B. 1885. S. 35—36.
394 Wirkungskreis der Vertreter des Dombauamtes. Da die »Fabrica«, das von den Vertrauensmännern der Bauherren geleitete Bauamt, 1) das Baumaterial und alle zum Baue nöthigen Werk- zeuge und Geräthe zu beschaffen hatte, so war die Thätigkeit der Bau- inspectoren, wie sich aus den Prager Dombaurechnungen feststellen lässt, eine sehr umfang- und abwechselungsreiche. Die Steine wurden aus Steinbrüchen, welche dem Dombaue in Brandeis, Triskowitz, Kosteletz, 2) Zaap, Horuschan und Zeměch gehörten, da durchschnitlich nur Fuhr- und Brecherlohn berechnet sind, auf Wagen herbeigeschafft. Das raschere Fortschreiten der nicht im Bauorte selbst betriebenen Arbeit erforderte eine öfters sich wiederholende Controle, die der Notar besorgte (F 1 fol 3, 4, 7), und bei welcher manchmal für die Steinbrecher ein auf größeren Fleiß derselben abzielendes Trinkgeld abfiel. Galt es gewisse in der Natur des benöthigten oder vorhandenen Materiales gelegene Anordnungen zu treffen, so wurde auch der Dom- baumeister, dem nicht wie anderwärts 3) das Brechen der Steine oblag, beigezogen und begleitete, wie dies auch in Xanten4) um dieselbe Zeit in ähnlicher Weise nachweisbar ist, den Notar (F 1 fol. 7 und 7', 16) nach den Steinbrüchen. Dass sie sich dabei auch des Wagens be- dienten (F 1 fol. 77 und nicht das bei der Beschaffenheit der dama- ligen Verkehrswege bequemere Reiten vorzogen, scheint zu beweisen, dass das Dombauamt sich die im Interesse der Sache gelegene Instand- haltung der Straßen, auf welchen die Steinzufuhr erfolgte, Gegenstand seiner Fürsorge sein ließ. Denn die dem Aufseher des Steinbruches in Horuschan zugewiesenen 12 Groschen (F 1 fol. 18), welche eine bequeme und freie Zufuhr auf dem von demselben hergestellten Wege bezweckten, zeigen die Umsicht des Notars für eine rasche, leichtere und darum auch minder kostspielige Beschaffung des Materiales, bei welcher man nach Möglichkeit zu ersparen suchte. So übernahm man im October 1372 die Pfosten und Steine, welche der Bau der Allerheiligenkapelle augenblicklich nicht benöthigte (F 1 fol. 130, und ließ sich im September 1373, als man dringend Material nöthig hatte, abermals eine Partie Steine abtreten (F 1 fol. 385. Die gleiche Umsicht tritt bei der Beschaffung des nothwendigen Holzes zutage, das zu Wagen und auf dem Moldauflusse herbeigeführt wurde (z. B. F 2 fol. 53 und 66°); die Möglichkeit des Flößsens scheint bei dem Kaufe, z. B. unter dem Wyšehrad, eine gewisse Berücksichtigung 1) Schultz, Deutsche Dombaumeister des Mittelalters a. a. O. S. 54 trifft mit dieser Benennung genau das Wesen der dem Worte innewohnenden Bedeutung. 2) Elbekosteletz, da auch Zaap, Brandeis, Horuschan bei Nehwizd im Bezirke Brandeis a. d. E. liegen. 3) Mone, Anzeiger für Kunde des deutschen Mittelalters, III. S. 378. Münsterfabrik zu Basel. 4) Beissel, Geldwert und Arbeitslohn im Mittelalter. Freiburg i. B. 1885. S. 35—36.
Strana 395
Wirkungskreis der Vertreter des Dombauamtes. 395 erfahren zu haben. Zur Bestimmung des verwendbaren Materiales einer zum Abtriebe bestimmten Waldfläche und zur Beaufsichtigung der mit dem Fällen und Fortführen der Stämme verbundenen Arbeit (F 1 fol. 23) wurde auch der Zimmermeister entsendet und mit einem verlässlichen Fuhrmanne über den Transport zu Wagen und zu Wasser ein alle Details berücksichtigender Vertrag abgeschlossen (F 1 fol. 22 und 22°, nach welchem das Fällen und Behauen des Materiales auf Kosten des Bauamtes erfolgte und für die Herbeischaffung der Stämme nach Prag nur die Rücksicht auf ihre Länge die Grundlage der Bezahlung bildete. Im Nothfalle kauste man auch bei Prager Holzhändlern (F2 fol. 7 und 47") und benützte günstige Gelegenheiten (F2 fol. 617), um den fürs nächste Jahr erforderlichen Holzbedarf im voraus einzuschaffen, da die Auf- stellung der Gerüste jährlich eine bedeutende Stammzahl erheischte. Wie Stein und Holz so wurden auch Kalk, Blei und Eisen vom Bauamte selbst eingekauft. Der Kalk wurde von bestimmten Lieferanten (F1 fol. 6, 17, 29, 50 oder F 2 fol. 17) abgenommen, mit welchen erst nach Abnahme einer größeren Menge Abrechnung gehalten wurde. Die Rücksicht auf eine gute Qualität und auf einen verhältnismäsig billigen Einkaufspreis bewogen die Vorstände des Bauamtes, das Blei, von welchem ganz ansehnliche Mengen verbraucht wurden, sogar durch Ver- mittelung des Comthurs Franz von Glaz aus Polen zu beziehen (F 2 fol. 8). Den Einkauf des Eisens besorgten sie selbst (F1 fol. 27 und F2 fol. 35, 37, 45' und 68); doch vergütete man auch wiederholt dem Schmiede die aus seinem eigenen Vorrathe für den Bau verwendete Menge. Auch ließ man es sich angelegen sein, das erforderliche Quantum, das ja den mannigfachsten Bedürfnissen dienen musste, selbst bereit zu halten, und wies dem Schmiedemeister eine bestimmte Summe aus dem Dombaufonde zur Besorgung des Einkaufes an (F 1 fol. 3). Die in der Woche geleistete Arbeit wurde durchschnittlich am Ende der Woche entlohnt; doch hielt man bei größeren Leistungen, die innerhalb eines größeren Zeitraumes vollendet worden waren, z. B. beim Schmiede (F1 fol. 10', und F2 fol. 12', 14', 31 und 56), erst nach Abschluss der Lieferung oder nach Ablauf der Sommerbauperiode 1) wie mit dem Binder (F2 fol. 19) die Abrechnung. Abgesehen von den großen Materialbeschaffungen für den ungehin- derten Baubetrieb hatten die Leiter des Bauamtes noch so viel anderes zu besorgen. Die Herstellung oder Ausbesserung aller für Steinmetz- und Maurerarbeit erforderlichen Geräthe, die Beschaffung von Sieben, Schaufeln und Mulden, von Handschuhen, Lehm und Sand, von Ziegeln, Nägeln, 1) Bär, Koblenzer Mauerbau, S. 91. Schon 1280 wird hier in ähnlicher Weise eingestellt: „pro instrumentis lapicidarum reparandis per totam estatem 6 s.“
Wirkungskreis der Vertreter des Dombauamtes. 395 erfahren zu haben. Zur Bestimmung des verwendbaren Materiales einer zum Abtriebe bestimmten Waldfläche und zur Beaufsichtigung der mit dem Fällen und Fortführen der Stämme verbundenen Arbeit (F 1 fol. 23) wurde auch der Zimmermeister entsendet und mit einem verlässlichen Fuhrmanne über den Transport zu Wagen und zu Wasser ein alle Details berücksichtigender Vertrag abgeschlossen (F 1 fol. 22 und 22°, nach welchem das Fällen und Behauen des Materiales auf Kosten des Bauamtes erfolgte und für die Herbeischaffung der Stämme nach Prag nur die Rücksicht auf ihre Länge die Grundlage der Bezahlung bildete. Im Nothfalle kauste man auch bei Prager Holzhändlern (F2 fol. 7 und 47") und benützte günstige Gelegenheiten (F2 fol. 617), um den fürs nächste Jahr erforderlichen Holzbedarf im voraus einzuschaffen, da die Auf- stellung der Gerüste jährlich eine bedeutende Stammzahl erheischte. Wie Stein und Holz so wurden auch Kalk, Blei und Eisen vom Bauamte selbst eingekauft. Der Kalk wurde von bestimmten Lieferanten (F1 fol. 6, 17, 29, 50 oder F 2 fol. 17) abgenommen, mit welchen erst nach Abnahme einer größeren Menge Abrechnung gehalten wurde. Die Rücksicht auf eine gute Qualität und auf einen verhältnismäsig billigen Einkaufspreis bewogen die Vorstände des Bauamtes, das Blei, von welchem ganz ansehnliche Mengen verbraucht wurden, sogar durch Ver- mittelung des Comthurs Franz von Glaz aus Polen zu beziehen (F 2 fol. 8). Den Einkauf des Eisens besorgten sie selbst (F1 fol. 27 und F2 fol. 35, 37, 45' und 68); doch vergütete man auch wiederholt dem Schmiede die aus seinem eigenen Vorrathe für den Bau verwendete Menge. Auch ließ man es sich angelegen sein, das erforderliche Quantum, das ja den mannigfachsten Bedürfnissen dienen musste, selbst bereit zu halten, und wies dem Schmiedemeister eine bestimmte Summe aus dem Dombaufonde zur Besorgung des Einkaufes an (F 1 fol. 3). Die in der Woche geleistete Arbeit wurde durchschnittlich am Ende der Woche entlohnt; doch hielt man bei größeren Leistungen, die innerhalb eines größeren Zeitraumes vollendet worden waren, z. B. beim Schmiede (F1 fol. 10', und F2 fol. 12', 14', 31 und 56), erst nach Abschluss der Lieferung oder nach Ablauf der Sommerbauperiode 1) wie mit dem Binder (F2 fol. 19) die Abrechnung. Abgesehen von den großen Materialbeschaffungen für den ungehin- derten Baubetrieb hatten die Leiter des Bauamtes noch so viel anderes zu besorgen. Die Herstellung oder Ausbesserung aller für Steinmetz- und Maurerarbeit erforderlichen Geräthe, die Beschaffung von Sieben, Schaufeln und Mulden, von Handschuhen, Lehm und Sand, von Ziegeln, Nägeln, 1) Bär, Koblenzer Mauerbau, S. 91. Schon 1280 wird hier in ähnlicher Weise eingestellt: „pro instrumentis lapicidarum reparandis per totam estatem 6 s.“
Strana 396
396 Custos huttae; famulus huttae. Schmer und Unschlitt sowie der Ankauf von Fässern, Seilen, Pech und Leinwand, von Sägen und Beilen, von Besen und Kohlen erforderten nebst der Beistellung manch anderer in den Baurechnungen genannter Gegenstände eine stets genaue und gewissenhafte Uberwachung der Arbeit und ein augenblickliches Eingreifen, wo immer ein Mangel sich zeigte. So nüchtern auch die einzelnen Posten der Baurechnungen an einander gereiht erscheinen und so trocken die Aufzählung der Beträge klingen mag, bricht doch aus ihnen mit Gewalt eine seltene und bewun- derungswürdige Umsicht, eine hingebungsvolle Opferfreudigkeit an die bedeutenden Anforderungen der Bauleitung hervor, gegen welche die Besoldung mehr eine aufmunternde Anerkennung als thatsächliche Ent- lohnung zu sein scheint; hier zeigt sich ein volles Verständnis für die große Organisation eines prächtigen Kirchenbaues im Mittelalter, ein Geist, der seiner mühevollen Aufgabe gewachsen war, und eine staunens- werte Gewissenhaftigkeit in dem Bedacht auf das Kleinste. Soweit sich irgendwie feststellen lässt, muss man den »directores fabricae« des Prager Dombaues das Zeugnis geben, dass sie jederzeit der hohen Verantwortung ihrer Stellung sich bewusst blieben und thatsächlich jenes Interesse und Verständnis, welches den Grund ihrer Berufung gebildet haben mochte, zum Besten des Ganzen in Werke umzusetzen verstanden.1) Dass ihnen in der Durchführung aller in ihren Wirkungskreis gehörigen Angelegenheiten Hilfskräfte zur Seite standen, ist ja ganz erklärlich. Als solche haben der oft genannte Wieczemil (custos rerum oder custos hutte) und der »famulus hutte« (hutný) zu gelten, welch letzterer dem später in den Regensburger Rechnungen wiederholt genannten Hüttenknechte entsprechen mochte.2) Ihre untergeordnete Stellung erhellt schon daraus, dass sie durchschnittlich in der Sommer- bauperiode einen Wochenlohn von 6 und 4, 3) in der Winterbauperiode einen von 4 und 3 Groschen erhielten. Die Aufgabe des Wieczemil wird durch die Beigabe »custos rerum,« z. B. F 1 fol. 45', ebenso genau bestimmt als in der Wochenrechnung vom 25. April bis 1. Mai 1372 (fol. 3 in F 1) durch den Zusatz, dass er das vom Schmiede für den Dombau gekaufte Eisen aufbewahre und je nach Bedürfnis von demselben zur Herstellung alles Nöthigen verabreiche. Der Wieczemil hatte somit die Aufsicht über das vorhandene Material und die Geräthe zu fuhren; in 1) Ambros, Dom zu Prag, S. 40 weist bereits auf die mit vieler Mühewaltung verbundene Stellung derselben hin. 2) Schuegraf, Regensburger Dombaurechnung von dem Jahre 1459 a. a. O. S. 106 u. f. — Derselbe, Drei Rechnungen über den Regensburger Dombau aus den Jahren 1487, 1488 und 1489 a. a. O. S. 179, 190, 202. 3) Schuegraf, Regensburger Dombaurechnung von dem Jahre 1459 a. a. O. S. 106 u. f. Der Hüttenknecht erhielt hier täglich durchschnittlich 4 oder 5 den.
396 Custos huttae; famulus huttae. Schmer und Unschlitt sowie der Ankauf von Fässern, Seilen, Pech und Leinwand, von Sägen und Beilen, von Besen und Kohlen erforderten nebst der Beistellung manch anderer in den Baurechnungen genannter Gegenstände eine stets genaue und gewissenhafte Uberwachung der Arbeit und ein augenblickliches Eingreifen, wo immer ein Mangel sich zeigte. So nüchtern auch die einzelnen Posten der Baurechnungen an einander gereiht erscheinen und so trocken die Aufzählung der Beträge klingen mag, bricht doch aus ihnen mit Gewalt eine seltene und bewun- derungswürdige Umsicht, eine hingebungsvolle Opferfreudigkeit an die bedeutenden Anforderungen der Bauleitung hervor, gegen welche die Besoldung mehr eine aufmunternde Anerkennung als thatsächliche Ent- lohnung zu sein scheint; hier zeigt sich ein volles Verständnis für die große Organisation eines prächtigen Kirchenbaues im Mittelalter, ein Geist, der seiner mühevollen Aufgabe gewachsen war, und eine staunens- werte Gewissenhaftigkeit in dem Bedacht auf das Kleinste. Soweit sich irgendwie feststellen lässt, muss man den »directores fabricae« des Prager Dombaues das Zeugnis geben, dass sie jederzeit der hohen Verantwortung ihrer Stellung sich bewusst blieben und thatsächlich jenes Interesse und Verständnis, welches den Grund ihrer Berufung gebildet haben mochte, zum Besten des Ganzen in Werke umzusetzen verstanden.1) Dass ihnen in der Durchführung aller in ihren Wirkungskreis gehörigen Angelegenheiten Hilfskräfte zur Seite standen, ist ja ganz erklärlich. Als solche haben der oft genannte Wieczemil (custos rerum oder custos hutte) und der »famulus hutte« (hutný) zu gelten, welch letzterer dem später in den Regensburger Rechnungen wiederholt genannten Hüttenknechte entsprechen mochte.2) Ihre untergeordnete Stellung erhellt schon daraus, dass sie durchschnittlich in der Sommer- bauperiode einen Wochenlohn von 6 und 4, 3) in der Winterbauperiode einen von 4 und 3 Groschen erhielten. Die Aufgabe des Wieczemil wird durch die Beigabe »custos rerum,« z. B. F 1 fol. 45', ebenso genau bestimmt als in der Wochenrechnung vom 25. April bis 1. Mai 1372 (fol. 3 in F 1) durch den Zusatz, dass er das vom Schmiede für den Dombau gekaufte Eisen aufbewahre und je nach Bedürfnis von demselben zur Herstellung alles Nöthigen verabreiche. Der Wieczemil hatte somit die Aufsicht über das vorhandene Material und die Geräthe zu fuhren; in 1) Ambros, Dom zu Prag, S. 40 weist bereits auf die mit vieler Mühewaltung verbundene Stellung derselben hin. 2) Schuegraf, Regensburger Dombaurechnung von dem Jahre 1459 a. a. O. S. 106 u. f. — Derselbe, Drei Rechnungen über den Regensburger Dombau aus den Jahren 1487, 1488 und 1489 a. a. O. S. 179, 190, 202. 3) Schuegraf, Regensburger Dombaurechnung von dem Jahre 1459 a. a. O. S. 106 u. f. Der Hüttenknecht erhielt hier täglich durchschnittlich 4 oder 5 den.
Strana 397
Famulus huttac. 397 der Bauhütte selbst mochte dem Hüttenknechte die Besorgung verschie- dener untergeordneter Geschäfte, z. B. das Holen der neuen oder der ausgebesserten Werkzeuge vom Schmiede, das Bestellen von Aufträgen udgl. obliegen. So zeigt sich für den Betrieb des Prager Dombaues bereits seit den Tagen des großen Erzbischofes Ernest von Pardubitz alles die Auf- bringung und Verwendung der Mittel Betreffende und die zur Beaufsich- tigung des Ganzen bestellte Controle überaus trefflich organisiert. Was der Erzbischof, die Geistlichkeit und die Bevölkerung des Landes für die herrliche Durchführung eines großartigen Domes hatten aufbringen und leisten können, war opferfreudigen Herzens aufgeboten und ver- anstaltet worden. Damit waren aber auch die unerlässlichen Vorbedin- gungen geschaffen, nach welchen das Genie eines großen Dombau- meisters die hohe Idee seiner Auftraggeber in der stummen Sprache eines herrlichen Bauwerkes für die Gegenwart und Zukunft beleben konnte.
Famulus huttac. 397 der Bauhütte selbst mochte dem Hüttenknechte die Besorgung verschie- dener untergeordneter Geschäfte, z. B. das Holen der neuen oder der ausgebesserten Werkzeuge vom Schmiede, das Bestellen von Aufträgen udgl. obliegen. So zeigt sich für den Betrieb des Prager Dombaues bereits seit den Tagen des großen Erzbischofes Ernest von Pardubitz alles die Auf- bringung und Verwendung der Mittel Betreffende und die zur Beaufsich- tigung des Ganzen bestellte Controle überaus trefflich organisiert. Was der Erzbischof, die Geistlichkeit und die Bevölkerung des Landes für die herrliche Durchführung eines großartigen Domes hatten aufbringen und leisten können, war opferfreudigen Herzens aufgeboten und ver- anstaltet worden. Damit waren aber auch die unerlässlichen Vorbedin- gungen geschaffen, nach welchen das Genie eines großen Dombau- meisters die hohe Idee seiner Auftraggeber in der stummen Sprache eines herrlichen Bauwerkes für die Gegenwart und Zukunft beleben konnte.
Strana 398
mm.— -- — II. Der Dombaumeister und die Mitglieder der Bauhütte. eit schwieriger als die Beschaffung vollständig ausreichender Geldmittel zur Aufführung eines prächtigen Domes war unzweifelhaft die Aufnahme eines begabten und tüchtigen Architekten, welchem die technische Leitung des Baues Y anvertraut werden konnte. Für letztere wusste der Scharfblick Karls IV. die richtigen Männer zu finden, welche sowohl der Erzbischof als auch das Capitel gern als Dombaumeister bestellen mochten. Die innigen Beziehungen, in welchen der genannte Fürst nicht nur zu Frankreich, sondern auch zu dem päpstlichen Hofe in Avignon stand, lassen es bei der Thatsache, dass schon Bischof Johann IV. von Dražitz von Avignon den als Erbauer der Avignoner Brücke bekannten Meister Wilhelm nebst drei Gesellen zum Baue der Raudnitzer Brücke berief und durch ihn einheimische Werkleute unterweisen ließ,1) es nur erklärlich finden, dass auch Karl IV. aus Avignon den ersten Dombaumeister herbeiholte. Setzen doch die Nachrichten, dass Karl IV. bis 1335 auf dem Hradschin einen herrlichen Palast nach dem Muster der königlichen Residenz in Frankreich, dem Louvre, aufführte und König Johann 1335 in Prag viel im französischen Stile (modo gallico) zu bauen beschloss, 2) in bestimmter Weise fest, dass die architektonischen Schöpfungen Böhmens während der ersten Hälfte des 14. Jahrhundertes stark von Frankreich aus beein- flusst wurden. Da bei den Verhandlungen über die Errichtung des Erzbisthumes Prag, welche in Gegenwart des Königs Johann und seines Sohnes 1344 1) Horčička, Kunstthätigkeit in Prag zur Zeit Karls IV., S. 6—7. — Chytil, O mistru Vilémovi, staviteli z Avignona. Památky archaeologické a místopisné, XII., S. 415 u. f. bringt diesen Meister in beachtenswerte Beziehung zu dem Werkmeister des Papstes Johann XXII., Guillelmus de Cucurone. 2) Horčička a. a. O. S. 8, Anm. 2 und S. 9, Anm. 1.
mm.— -- — II. Der Dombaumeister und die Mitglieder der Bauhütte. eit schwieriger als die Beschaffung vollständig ausreichender Geldmittel zur Aufführung eines prächtigen Domes war unzweifelhaft die Aufnahme eines begabten und tüchtigen Architekten, welchem die technische Leitung des Baues Y anvertraut werden konnte. Für letztere wusste der Scharfblick Karls IV. die richtigen Männer zu finden, welche sowohl der Erzbischof als auch das Capitel gern als Dombaumeister bestellen mochten. Die innigen Beziehungen, in welchen der genannte Fürst nicht nur zu Frankreich, sondern auch zu dem päpstlichen Hofe in Avignon stand, lassen es bei der Thatsache, dass schon Bischof Johann IV. von Dražitz von Avignon den als Erbauer der Avignoner Brücke bekannten Meister Wilhelm nebst drei Gesellen zum Baue der Raudnitzer Brücke berief und durch ihn einheimische Werkleute unterweisen ließ,1) es nur erklärlich finden, dass auch Karl IV. aus Avignon den ersten Dombaumeister herbeiholte. Setzen doch die Nachrichten, dass Karl IV. bis 1335 auf dem Hradschin einen herrlichen Palast nach dem Muster der königlichen Residenz in Frankreich, dem Louvre, aufführte und König Johann 1335 in Prag viel im französischen Stile (modo gallico) zu bauen beschloss, 2) in bestimmter Weise fest, dass die architektonischen Schöpfungen Böhmens während der ersten Hälfte des 14. Jahrhundertes stark von Frankreich aus beein- flusst wurden. Da bei den Verhandlungen über die Errichtung des Erzbisthumes Prag, welche in Gegenwart des Königs Johann und seines Sohnes 1344 1) Horčička, Kunstthätigkeit in Prag zur Zeit Karls IV., S. 6—7. — Chytil, O mistru Vilémovi, staviteli z Avignona. Památky archaeologické a místopisné, XII., S. 415 u. f. bringt diesen Meister in beachtenswerte Beziehung zu dem Werkmeister des Papstes Johann XXII., Guillelmus de Cucurone. 2) Horčička a. a. O. S. 8, Anm. 2 und S. 9, Anm. 1.
Strana 399
Einfluss französischer Meister auf die Architektur Böhmens. 399 zu Avignon 1) eingeleitet wurden, unzweifelhaft auch der seit 1341 bestehende Plan, einen neuen, prächtigen Dom in Prag zu erbauen, zur Sprache gekommen war, so suchten die Fürsten nach Erreichung ihres Zieles auch gleich den geeigneten Mann für die Verwirklichung des eben erwähnten Vorhabens zu gewinnen. 2) Karl IV. führte aus Frankreich den Meister Matthias von Arras herbei, der, wenn die Worte »a fundo incepit« der Inschrift unterhalb der Büste auf der Triforiengaleries) in ihrer vollen und ursprünglichen Bedeutung zu nehmen sind, schon die Vorbereitungen zur Grundsteinlegung getroffen und mithin bereits vor dem 21. November 1344 seine Thätigkeit als Dombaumeister in Prag begonnen haben muss. Dieser Architekt leitete bis zu seinem 1352 erfolgten Tode den Bau, dessen Plan und Anlage sein Eigenthum zu nennen sind; denn die fünfschiffige Anlage mit dem aus fünf Zehnecks- seiten gezogenen Chorschlusse und dem Kapellenkranze steht ebenso wie der Dom zu Köln unter dem Einflusse der großen französischen Kathedralen, deren Typus bereits vor der Grundsteinlegung zum Prager Dome bei der Erbauung der Klosterkirchen der Cistercienserstifter Sedletz und Königsaal in Böhmen Berücksichtigung erfahren hatte. 4) Matthias von Arras legte die Fundamente für die Chorpartien und baute an dem niedrigen Kapellenkranze, dessen gleich behandelte Maßwerk- fenster wie die glatten Schlusssteine und Capitäle der Pfeilerdienste die schlichte Vornehmheit des französischen Meisters zeigen. Während letztere sogar stellenweise schon an das Nüchterne streift, da vor allem das Nothwendige und Regelmäßsige berücksichtigt, der plastische Schmuck beschränkt, Laub- und Maßwerk mit augenscheinlicher Sparsamkeit ver- wendet und die mit ängstlicher Hand ausgeführte Zeichnung der Profile ohne kräftigen Wechsel von Licht und Schatten, mit flachen Kehlen und verhältnismäßig geringer Ausladung gehalten wird, quillt aus anderen Details eine mit besonderer Begabung fürs Plastische verbundene Erfin- dung, Virtuosität in der Lösung kühner Constructionsaufgaben, vielseitige Abwechslung der Decorationsformen und wirkungsvolle Einordnung der Theile in die fesselnde Harmonie des Ganzen. Sie entstammen dem 1) Frind, Kirchengesch. Böhmens, II. S. 88. 2) Friedjung, Kaiser Karl IV. und sein Antheil am geistigen Leben seiner Zeit. Wien, 1876. S. 253 setzt die Berufung des ersten Dombaumeisters entschieden zu frühe. Die Ver- muthung Horčičkas, Kunstthätigkeit in Prag zur Zeit Karls IV., S. 9, Anm. 3 hat viel Anspre- chendes. — Werunsky, Geschichte Karls IV. und seiner Zeit. Innsbruck 1880. I. S. 368. 3) Grueber, Kunst d. Mittelalters in Böhmen, III. S. 52 und 53. —Tomek, Základy, III. S. 105. Der Beginn der Arbeit ist dabei unrichtig mit 1342 angesetzt, was als Schreibfehler zu nehmen oder auf Rechnung der mangelhaften Erhaltung der Triforien- inschriften zu setzen ist, die nicht immer vollständig zuverlässig sind. 4) Neuwirth, Gesch. d. christl. Kunst in Böhmen, S. 382, 383, 386 und 387.
Einfluss französischer Meister auf die Architektur Böhmens. 399 zu Avignon 1) eingeleitet wurden, unzweifelhaft auch der seit 1341 bestehende Plan, einen neuen, prächtigen Dom in Prag zu erbauen, zur Sprache gekommen war, so suchten die Fürsten nach Erreichung ihres Zieles auch gleich den geeigneten Mann für die Verwirklichung des eben erwähnten Vorhabens zu gewinnen. 2) Karl IV. führte aus Frankreich den Meister Matthias von Arras herbei, der, wenn die Worte »a fundo incepit« der Inschrift unterhalb der Büste auf der Triforiengaleries) in ihrer vollen und ursprünglichen Bedeutung zu nehmen sind, schon die Vorbereitungen zur Grundsteinlegung getroffen und mithin bereits vor dem 21. November 1344 seine Thätigkeit als Dombaumeister in Prag begonnen haben muss. Dieser Architekt leitete bis zu seinem 1352 erfolgten Tode den Bau, dessen Plan und Anlage sein Eigenthum zu nennen sind; denn die fünfschiffige Anlage mit dem aus fünf Zehnecks- seiten gezogenen Chorschlusse und dem Kapellenkranze steht ebenso wie der Dom zu Köln unter dem Einflusse der großen französischen Kathedralen, deren Typus bereits vor der Grundsteinlegung zum Prager Dome bei der Erbauung der Klosterkirchen der Cistercienserstifter Sedletz und Königsaal in Böhmen Berücksichtigung erfahren hatte. 4) Matthias von Arras legte die Fundamente für die Chorpartien und baute an dem niedrigen Kapellenkranze, dessen gleich behandelte Maßwerk- fenster wie die glatten Schlusssteine und Capitäle der Pfeilerdienste die schlichte Vornehmheit des französischen Meisters zeigen. Während letztere sogar stellenweise schon an das Nüchterne streift, da vor allem das Nothwendige und Regelmäßsige berücksichtigt, der plastische Schmuck beschränkt, Laub- und Maßwerk mit augenscheinlicher Sparsamkeit ver- wendet und die mit ängstlicher Hand ausgeführte Zeichnung der Profile ohne kräftigen Wechsel von Licht und Schatten, mit flachen Kehlen und verhältnismäßig geringer Ausladung gehalten wird, quillt aus anderen Details eine mit besonderer Begabung fürs Plastische verbundene Erfin- dung, Virtuosität in der Lösung kühner Constructionsaufgaben, vielseitige Abwechslung der Decorationsformen und wirkungsvolle Einordnung der Theile in die fesselnde Harmonie des Ganzen. Sie entstammen dem 1) Frind, Kirchengesch. Böhmens, II. S. 88. 2) Friedjung, Kaiser Karl IV. und sein Antheil am geistigen Leben seiner Zeit. Wien, 1876. S. 253 setzt die Berufung des ersten Dombaumeisters entschieden zu frühe. Die Ver- muthung Horčičkas, Kunstthätigkeit in Prag zur Zeit Karls IV., S. 9, Anm. 3 hat viel Anspre- chendes. — Werunsky, Geschichte Karls IV. und seiner Zeit. Innsbruck 1880. I. S. 368. 3) Grueber, Kunst d. Mittelalters in Böhmen, III. S. 52 und 53. —Tomek, Základy, III. S. 105. Der Beginn der Arbeit ist dabei unrichtig mit 1342 angesetzt, was als Schreibfehler zu nehmen oder auf Rechnung der mangelhaften Erhaltung der Triforien- inschriften zu setzen ist, die nicht immer vollständig zuverlässig sind. 4) Neuwirth, Gesch. d. christl. Kunst in Böhmen, S. 382, 383, 386 und 387.
Strana 400
400 Beziehungen der Familie des Peter Parler zu Köln. großen Künstlergeiste des zweiten Prager Dombaumeisters, des Meisters Peter Parler,1) der aus Gmünd in Schwaben kam. Nach der Inschrift unter der Büste des zweiten Dombaumeisters auf der Triforiumsgalerie2) wurde der erst 23 jährige Architekt vom Kaiser Karl IV. aus Gmünd berufen und 1356s) mit der Leitung des Baues betraut, dessen Chor er auch vollendete, worauf er an die Her- stellung des Chorgestühles gieng; da er nebstdem auch den Chor der Allerheiligenkirche auf der Prager Burg fertigstellte, jenen der Koliner Bartholomäuskirche vom Grund aus aufführte und den Bau der Moldau- 1) Grueber, Kunst d. Mittelalters in Böhmen, III. S. 160 u. f. — Mikowec, Alterthümer und Denkwürdigkeiten Böhmens, I. S. 43 u. f. — Merlo, Peter von Gmünd. kaiserlicher Dombaumeister zu Prag. Organ für christl. Kunst, XV. Jhg. 1865. — Unger, Die deutschen Dombaumeister in Prag und Mailand. Zeitschrift für bildende Kunst. 1871. — Klemm, Württembergische Baumeister und Bildhauer bis ums Jahr 1750. S. 42 u. f. — Chytil, Petr Parleř a mistři gmündští. Prag, 1886. — Derselbe, K otázce o původu mistrů Gmündských. Památky archaeolog. a místopis. XIV., S. 39 u. f. — Braniš, K otázce o stavbě chrámu sv. Barbory. Památky archaeolog. a místopis. XIV., S. 35 u. f. berührt auch die Frage. 2) Grueber, Kunst d. Mittelalters in Böhmen, III. S. 53—54. — Tomek, Základy, III. S. 106 sowie Menší opravy a doplňky. 3) Legis-Glückselig, Der Prager Dom zu St. Veit, Prag, 1855, S. 12, Ambros, Der Dom zu Prag, S. 226 und Grueber a. a. O. S. 53 lesen „MCCCLVI“; Mikowec, Alterthümer und Denkwürdigkeiten Böhmens, I. S. 43 und Tomek, Základy, III., S. 106 dagegen „MCCCLIII“. Da bei den Büsten der beiden ersten „directores fabricae“ sicher- gestellt wurde, dass die Jahresangaben nicht intact geblieben sein können, die Inschriften selbst aber schon vor Jahrzehnten, wie Ambros a. a. O. S. 208 betont, nur schwer und mit Hilfe von Reagentien lesbar waren, so wäre es nicht undenkbar, dass man die lücken- haften Überreste einer III als VI gelesen hat. Wäre dies der Fall und 1353 richtig, so würde nun die Berufung Peter Parlers zeitlich an das Todesjahr des Matthias von Arras anschliefen und das Geburtsjahr des Meisters von 1333 auf 1330 zurückzusetzen sein. Damit schwände auch die bisherige Annahme eines gewissen Stillstandes in der Bauführung von 1352 bis 1356, die ohnehin etwas Unnatürliches hat. Derselbe ist nicht gut vereinbar mit der Thatsache, dass Karl IV. gerade in dieser Zeit den Dom mit reichen Reliquien- schätzen bedachte, die den Glanz der neuen Hauptkirche Böhmens erhöhen sollten. Ubrigens hätte Karl IV., der im Jahre 1353 die bedeutendsten Städte Bayerns und Schwabens besuchte, Gelegenheit gehabt, den Meister zu berufen; ja, in dem von Ulm am 9. August 1353 erlassenen Auftrage betreffs der zu zahlenden Reichssteuer wandte sich der Kaiser direct an Gmünd, in welcher Stadt er sich am 7. Februar 1348 aufhielt und dessen Privilegien durch ihn am 1. August 1355 bestätigt wurden. Vgl. Huber, Die Regesten des Kaiserreiches unter Kaiser Karl IV., Innsbruck, 1877, S. 52 und „Erstes Ergänzungsheft zu den Regesten des Kaiserreiches unter Kaiser Karl IV.,“ Innsbruck, 1889, S. 706, Nr. 6717 und S. 717, Nr. 6841.—Verf. hat sich, da ihm eine Nachprüfung der Inschrift an Ort und Stelle in einer positive Resultate ergebenden Weise nicht möglich war, der zumeist vertretenen Lesart angeschlossen, die auch Mikowec in der Übersetzung des lateinischen Textes trotz auffallenden Gegensatzes zu dem unmittelbar darüber mitgetheilten Wortlaute der Inschrift angenommen hat. Zap erklärt in „Alterthümer und Denkwürdigkeiten Böhmens“, II. S. 230 dies als Versehen.
400 Beziehungen der Familie des Peter Parler zu Köln. großen Künstlergeiste des zweiten Prager Dombaumeisters, des Meisters Peter Parler,1) der aus Gmünd in Schwaben kam. Nach der Inschrift unter der Büste des zweiten Dombaumeisters auf der Triforiumsgalerie2) wurde der erst 23 jährige Architekt vom Kaiser Karl IV. aus Gmünd berufen und 1356s) mit der Leitung des Baues betraut, dessen Chor er auch vollendete, worauf er an die Her- stellung des Chorgestühles gieng; da er nebstdem auch den Chor der Allerheiligenkirche auf der Prager Burg fertigstellte, jenen der Koliner Bartholomäuskirche vom Grund aus aufführte und den Bau der Moldau- 1) Grueber, Kunst d. Mittelalters in Böhmen, III. S. 160 u. f. — Mikowec, Alterthümer und Denkwürdigkeiten Böhmens, I. S. 43 u. f. — Merlo, Peter von Gmünd. kaiserlicher Dombaumeister zu Prag. Organ für christl. Kunst, XV. Jhg. 1865. — Unger, Die deutschen Dombaumeister in Prag und Mailand. Zeitschrift für bildende Kunst. 1871. — Klemm, Württembergische Baumeister und Bildhauer bis ums Jahr 1750. S. 42 u. f. — Chytil, Petr Parleř a mistři gmündští. Prag, 1886. — Derselbe, K otázce o původu mistrů Gmündských. Památky archaeolog. a místopis. XIV., S. 39 u. f. — Braniš, K otázce o stavbě chrámu sv. Barbory. Památky archaeolog. a místopis. XIV., S. 35 u. f. berührt auch die Frage. 2) Grueber, Kunst d. Mittelalters in Böhmen, III. S. 53—54. — Tomek, Základy, III. S. 106 sowie Menší opravy a doplňky. 3) Legis-Glückselig, Der Prager Dom zu St. Veit, Prag, 1855, S. 12, Ambros, Der Dom zu Prag, S. 226 und Grueber a. a. O. S. 53 lesen „MCCCLVI“; Mikowec, Alterthümer und Denkwürdigkeiten Böhmens, I. S. 43 und Tomek, Základy, III., S. 106 dagegen „MCCCLIII“. Da bei den Büsten der beiden ersten „directores fabricae“ sicher- gestellt wurde, dass die Jahresangaben nicht intact geblieben sein können, die Inschriften selbst aber schon vor Jahrzehnten, wie Ambros a. a. O. S. 208 betont, nur schwer und mit Hilfe von Reagentien lesbar waren, so wäre es nicht undenkbar, dass man die lücken- haften Überreste einer III als VI gelesen hat. Wäre dies der Fall und 1353 richtig, so würde nun die Berufung Peter Parlers zeitlich an das Todesjahr des Matthias von Arras anschliefen und das Geburtsjahr des Meisters von 1333 auf 1330 zurückzusetzen sein. Damit schwände auch die bisherige Annahme eines gewissen Stillstandes in der Bauführung von 1352 bis 1356, die ohnehin etwas Unnatürliches hat. Derselbe ist nicht gut vereinbar mit der Thatsache, dass Karl IV. gerade in dieser Zeit den Dom mit reichen Reliquien- schätzen bedachte, die den Glanz der neuen Hauptkirche Böhmens erhöhen sollten. Ubrigens hätte Karl IV., der im Jahre 1353 die bedeutendsten Städte Bayerns und Schwabens besuchte, Gelegenheit gehabt, den Meister zu berufen; ja, in dem von Ulm am 9. August 1353 erlassenen Auftrage betreffs der zu zahlenden Reichssteuer wandte sich der Kaiser direct an Gmünd, in welcher Stadt er sich am 7. Februar 1348 aufhielt und dessen Privilegien durch ihn am 1. August 1355 bestätigt wurden. Vgl. Huber, Die Regesten des Kaiserreiches unter Kaiser Karl IV., Innsbruck, 1877, S. 52 und „Erstes Ergänzungsheft zu den Regesten des Kaiserreiches unter Kaiser Karl IV.,“ Innsbruck, 1889, S. 706, Nr. 6717 und S. 717, Nr. 6841.—Verf. hat sich, da ihm eine Nachprüfung der Inschrift an Ort und Stelle in einer positive Resultate ergebenden Weise nicht möglich war, der zumeist vertretenen Lesart angeschlossen, die auch Mikowec in der Übersetzung des lateinischen Textes trotz auffallenden Gegensatzes zu dem unmittelbar darüber mitgetheilten Wortlaute der Inschrift angenommen hat. Zap erklärt in „Alterthümer und Denkwürdigkeiten Böhmens“, II. S. 230 dies als Versehen.
Strana 401
Beziehungen der Familie des Peter Parler zu Köln. 401 brücke in Prag seit 1357 leitete, so verdienen die Verhältnisse dieses die Bauthätigkeit Böhmens fast durch ein halbes Jahrhundert bestim- menden Meisters eine kurze Würdigung, zudem sich über dieselben ein nicht gerade unbedeutendes Material erhalten hat. Peter Parler, 1) 1333 geboren, 2) stammte aus einer Steinmetzenfamilie, die in Köln3) ihren Ausgangspunkt hatte; hier scheint Heinrich, der Vater desselben, die Stelle eines Parlieres bekleidet zu haben, so dass seiner in der Inschrift als »(p)arleri de Colonia« 4) gedacht werden konnte. Die innigen Beziehungen des zweiten Prager Dombaumeisters zu Kölner Steinmetzen sind urkundlich zu erhärten. Die Frau Gertrude, für welche Meister Peter bei einem Hauskaufe im Jahre 13595) vorsorglich eintrat, war eine Tochter des aus Hamm in Westfalen stammenden, aber in Köln ansässig gewordenen Steinmetzen Bartholomäus; nach des letzteren Tode kam es zur gerichtlichen Theilung der Erbschaft, bei welcher auch »Druda mit meister Peter irin manne, meister des Doems zu Praa uns(ers) leiwen gnedichin heirrin des Keysers«6) berücksichtigt werden musste. Die dem Namen nach nicht bekannte Tochter des Dombau- meisters Peter heiratete den Kölner Steinmetzen Michael, der nach Prag gezogen war, als Mitglied der Bauhütte nachweisbar erscheint und 1383 mit dem Bruder seines Schwiegervaters, dem gleichfalls in Böhmen 1) Horčička, Kunstthätigkeit in Prag zur Zeit Karls IV. S. 11 spricht sich überzeugend betreffs der Entstehung dieses Familiennamens aus; auferdem Chytil a. a. O. S. 5. — Klemm a. a. O. S. 45 meint, dass Meister Peter den von „parlerius“ abge- leiteten Namen nicht mehr auf sich anwenden konnte, nachdem er „magister operis“ geworden war, und dadurch das Fehlen desselben auf den Inschriften in Prag und Kolin sich erkläre. Allein da Meister Peter 1359, 1361 und 1372 als „Perlerz, Parlerz und Parlerius“ genannt ist und 1383 sein Bruder Michael als „Parlerz und Parlerius“ begegnet, wie Tomek, Základy, III. S. 171, 150 und 163 genau belegt, so liegt augenscheinlich ein von der Beschäftigung des Familienhauptes abgeleiteter Name vor. — Grueber, Kunst d. Mittelalters in Böhmen, III. S. 54 sicht darin nur einen Spitznamen, was angeblich durch das beigefügte „dictus" bestätigt werde; die Hinzufügung dieses Wortes, das auch bei den Triforiumsinschriften für den zweiten, dritten und vierten Dombaudirector unmittelbar hinter dem Namen begegnet, widerlegt dies deutlich, da Holubecz, Crabiczie und Kotlik keine Spitznamen sind. 2) Nach Anm. 3 auf S. 400 vielleicht schon 1330. s) Dass „Polonia“ nur ein Schreibefehler statt „Colonia“ sei, erhellt aus der That- sache, dass derselbe sich sogar noch bei Lebzeiten des Meister Peter in Prag nachweisen lässt; Tomek, Základy, I. S. 140 weist nach, dass ein Haus in der Zeltnergasse 1362 Besitzthum war „Petri de Polonia“ und bis 1365 den „Petrum de Colonia“ als Eigen- thümer behielt. — Chytil, K otázce o původu mistrů Gmündských a. a. O. S. 43—44 erörtert daz „Polonia“ noch in anderer Hinsicht. — Mikowec, Alterthümer und Denk- würdigkeiten Böhmens, I. S. 44 spricht sich mit Berufung auf Palacký für Boulogne aus. 4) Tomek, Dějepis města Prahy, II. S. 78 und 478 hält an Polonia fest. 5) Tomek, Základy, III. S. 150. Magister Petrus emit sibi et Gedrudae uxori suae et liberis suis apud Henslinum portulanum imperatoris 10 sxg. 6) Merlo a. a. O. S. 39. Neuwirth, Wochenrechnungen. 26
Beziehungen der Familie des Peter Parler zu Köln. 401 brücke in Prag seit 1357 leitete, so verdienen die Verhältnisse dieses die Bauthätigkeit Böhmens fast durch ein halbes Jahrhundert bestim- menden Meisters eine kurze Würdigung, zudem sich über dieselben ein nicht gerade unbedeutendes Material erhalten hat. Peter Parler, 1) 1333 geboren, 2) stammte aus einer Steinmetzenfamilie, die in Köln3) ihren Ausgangspunkt hatte; hier scheint Heinrich, der Vater desselben, die Stelle eines Parlieres bekleidet zu haben, so dass seiner in der Inschrift als »(p)arleri de Colonia« 4) gedacht werden konnte. Die innigen Beziehungen des zweiten Prager Dombaumeisters zu Kölner Steinmetzen sind urkundlich zu erhärten. Die Frau Gertrude, für welche Meister Peter bei einem Hauskaufe im Jahre 13595) vorsorglich eintrat, war eine Tochter des aus Hamm in Westfalen stammenden, aber in Köln ansässig gewordenen Steinmetzen Bartholomäus; nach des letzteren Tode kam es zur gerichtlichen Theilung der Erbschaft, bei welcher auch »Druda mit meister Peter irin manne, meister des Doems zu Praa uns(ers) leiwen gnedichin heirrin des Keysers«6) berücksichtigt werden musste. Die dem Namen nach nicht bekannte Tochter des Dombau- meisters Peter heiratete den Kölner Steinmetzen Michael, der nach Prag gezogen war, als Mitglied der Bauhütte nachweisbar erscheint und 1383 mit dem Bruder seines Schwiegervaters, dem gleichfalls in Böhmen 1) Horčička, Kunstthätigkeit in Prag zur Zeit Karls IV. S. 11 spricht sich überzeugend betreffs der Entstehung dieses Familiennamens aus; auferdem Chytil a. a. O. S. 5. — Klemm a. a. O. S. 45 meint, dass Meister Peter den von „parlerius“ abge- leiteten Namen nicht mehr auf sich anwenden konnte, nachdem er „magister operis“ geworden war, und dadurch das Fehlen desselben auf den Inschriften in Prag und Kolin sich erkläre. Allein da Meister Peter 1359, 1361 und 1372 als „Perlerz, Parlerz und Parlerius“ genannt ist und 1383 sein Bruder Michael als „Parlerz und Parlerius“ begegnet, wie Tomek, Základy, III. S. 171, 150 und 163 genau belegt, so liegt augenscheinlich ein von der Beschäftigung des Familienhauptes abgeleiteter Name vor. — Grueber, Kunst d. Mittelalters in Böhmen, III. S. 54 sicht darin nur einen Spitznamen, was angeblich durch das beigefügte „dictus" bestätigt werde; die Hinzufügung dieses Wortes, das auch bei den Triforiumsinschriften für den zweiten, dritten und vierten Dombaudirector unmittelbar hinter dem Namen begegnet, widerlegt dies deutlich, da Holubecz, Crabiczie und Kotlik keine Spitznamen sind. 2) Nach Anm. 3 auf S. 400 vielleicht schon 1330. s) Dass „Polonia“ nur ein Schreibefehler statt „Colonia“ sei, erhellt aus der That- sache, dass derselbe sich sogar noch bei Lebzeiten des Meister Peter in Prag nachweisen lässt; Tomek, Základy, I. S. 140 weist nach, dass ein Haus in der Zeltnergasse 1362 Besitzthum war „Petri de Polonia“ und bis 1365 den „Petrum de Colonia“ als Eigen- thümer behielt. — Chytil, K otázce o původu mistrů Gmündských a. a. O. S. 43—44 erörtert daz „Polonia“ noch in anderer Hinsicht. — Mikowec, Alterthümer und Denk- würdigkeiten Böhmens, I. S. 44 spricht sich mit Berufung auf Palacký für Boulogne aus. 4) Tomek, Dějepis města Prahy, II. S. 78 und 478 hält an Polonia fest. 5) Tomek, Základy, III. S. 150. Magister Petrus emit sibi et Gedrudae uxori suae et liberis suis apud Henslinum portulanum imperatoris 10 sxg. 6) Merlo a. a. O. S. 39. Neuwirth, Wochenrechnungen. 26
Strana 402
402 Erste Heirat des Peter Parler; Kinder erster Ehe. arbeitenden Steinmetzen Michael Parler,1) wegen Abtretung eines Hauses unterhandelte. Mit Drutginis aus Köln ist der wohl zum Familienver- bande gehörige, 1387 in Brünn nachweisbare »Magister Henricus de Gemunden lapicida« 2) verheiratet. Da die Tradition zu berichten weiß, dass der Vater des Meister Peter 1333 von dem Magistrate in Gmünd zur Ausführung eines Baues berufen wurde,3) so könnte die Bezeichnung »Petrus de Gemundia oder Gemund« sowohl dem Geburtsorte als auch der Stadt gelten, in welcher er vor seiner Berufung nach Prag gearbeitet hat. Es ist in hohem Grade wahrscheinlich, dass der junge Peter beim Baue der Heiligenkreuzkirche in Gmünd, deren Chor am 17. Juli 1351 begonnen 4) wurde, unter der Aufsicht des mit der Bauleitung betrauten Vaters seine Ausbildung erlangt hatte, ehe der Scharfblick des Kaisers seine hohe Befähigung erkannte und ihn nach Prag berief. Meister Peter hatte sich entweder schon vor oder bald nach seiner Berufung als Dombaumeister mit der bereits erwähnten Tochter Gertrude des Kölner Steinmetzen Bartholomäus verheiratet; aus dieser Ehe ent- stammten die Kinder, auf welche bei dem Hauskaufe ausdrücklich Rücksicht genommen wurde. Für den Fall aber, dass der Meister kinderlos sterben sollte, waren sein Bruder Michael, der damals (1359) in Goldenkron arbeitete, und die Söhne seiner Schwester Nico- laus und Jacob in Aussicht genommen.5) Dass die aus der ersten 1) Tomek, Základy, III. S. 163. Michael Parlers, frater germanus magistri Petri novae fabricae ecclesiae Pragensis, domum suam acialem commisit ad fideles manus indivisim magistri Petri rectoris fabricae novae ecclesiae Pragensis, et Michaelis lathomi dicti de Colonia Renis, generi ipsius magistri Petri supradicti etc. 2) Klemm a. a. O. S. 51. 3) Klemm a. a. O. S. 43. 4) Horčička, Kunstthätigkeit in Prag zur Zeit Karls IV. S. 12 setzt schon die Vollendung auf 1351, wogegen der Wortlaut der von Klemm a. a. O. S. 43 mitgetheilten Inschrift spricht. 5) Tomek, Základy, III. S. 171. Petrus dictus Perlerz emit domum sibi et uxori suae Ludmilae apud dominum Georgium plebanum de Hradecz 7 sxg. 24 gr. Si autem ipsum Petrum carendo prole mori contingeret, tunc frater meus Mychael, qui pronunc est ad S. Coronam, aut sororini mei Nicolaus et Jacobus eundem (sic!) ius habebunt super domum praedictam, ut ego prius dictus Petrus. Der scheinbare Widerspruch zwischen dieser und der bereits mitgetheilten, gleichfalls von 1359 stammenden Belegstelle, an welcher von Peters Gattin Gertrud und den Kindern die Rede ist, löst sich dahin, dass der für Peters Frau urkundlich nachweisbare, verkürzte Namen „Druda" mit dem Namen einer böh- mischen Landesheiligen, dessen zweiter Theil sich in der Bedeutung mit jenem deckt, vom Schreiber vertauscht wurde; vgl. dazu Chytil a. a. O. S. 7. Dass einmal von Kindern die Rede ist und das anderemal für den Todesfall ohne Iinterlassung von Nach- kommen Verfügungen getroffen werden, widerspricht sich ebenso wenig, da letztere die ersteren nicht unbedingt ausschließen und nur eine weitere Möglichkeit ins Auge gefasst erscheint, die das Vorhandensein einer Thatsache nicht negiert.
402 Erste Heirat des Peter Parler; Kinder erster Ehe. arbeitenden Steinmetzen Michael Parler,1) wegen Abtretung eines Hauses unterhandelte. Mit Drutginis aus Köln ist der wohl zum Familienver- bande gehörige, 1387 in Brünn nachweisbare »Magister Henricus de Gemunden lapicida« 2) verheiratet. Da die Tradition zu berichten weiß, dass der Vater des Meister Peter 1333 von dem Magistrate in Gmünd zur Ausführung eines Baues berufen wurde,3) so könnte die Bezeichnung »Petrus de Gemundia oder Gemund« sowohl dem Geburtsorte als auch der Stadt gelten, in welcher er vor seiner Berufung nach Prag gearbeitet hat. Es ist in hohem Grade wahrscheinlich, dass der junge Peter beim Baue der Heiligenkreuzkirche in Gmünd, deren Chor am 17. Juli 1351 begonnen 4) wurde, unter der Aufsicht des mit der Bauleitung betrauten Vaters seine Ausbildung erlangt hatte, ehe der Scharfblick des Kaisers seine hohe Befähigung erkannte und ihn nach Prag berief. Meister Peter hatte sich entweder schon vor oder bald nach seiner Berufung als Dombaumeister mit der bereits erwähnten Tochter Gertrude des Kölner Steinmetzen Bartholomäus verheiratet; aus dieser Ehe ent- stammten die Kinder, auf welche bei dem Hauskaufe ausdrücklich Rücksicht genommen wurde. Für den Fall aber, dass der Meister kinderlos sterben sollte, waren sein Bruder Michael, der damals (1359) in Goldenkron arbeitete, und die Söhne seiner Schwester Nico- laus und Jacob in Aussicht genommen.5) Dass die aus der ersten 1) Tomek, Základy, III. S. 163. Michael Parlers, frater germanus magistri Petri novae fabricae ecclesiae Pragensis, domum suam acialem commisit ad fideles manus indivisim magistri Petri rectoris fabricae novae ecclesiae Pragensis, et Michaelis lathomi dicti de Colonia Renis, generi ipsius magistri Petri supradicti etc. 2) Klemm a. a. O. S. 51. 3) Klemm a. a. O. S. 43. 4) Horčička, Kunstthätigkeit in Prag zur Zeit Karls IV. S. 12 setzt schon die Vollendung auf 1351, wogegen der Wortlaut der von Klemm a. a. O. S. 43 mitgetheilten Inschrift spricht. 5) Tomek, Základy, III. S. 171. Petrus dictus Perlerz emit domum sibi et uxori suae Ludmilae apud dominum Georgium plebanum de Hradecz 7 sxg. 24 gr. Si autem ipsum Petrum carendo prole mori contingeret, tunc frater meus Mychael, qui pronunc est ad S. Coronam, aut sororini mei Nicolaus et Jacobus eundem (sic!) ius habebunt super domum praedictam, ut ego prius dictus Petrus. Der scheinbare Widerspruch zwischen dieser und der bereits mitgetheilten, gleichfalls von 1359 stammenden Belegstelle, an welcher von Peters Gattin Gertrud und den Kindern die Rede ist, löst sich dahin, dass der für Peters Frau urkundlich nachweisbare, verkürzte Namen „Druda" mit dem Namen einer böh- mischen Landesheiligen, dessen zweiter Theil sich in der Bedeutung mit jenem deckt, vom Schreiber vertauscht wurde; vgl. dazu Chytil a. a. O. S. 7. Dass einmal von Kindern die Rede ist und das anderemal für den Todesfall ohne Iinterlassung von Nach- kommen Verfügungen getroffen werden, widerspricht sich ebenso wenig, da letztere die ersteren nicht unbedingt ausschließen und nur eine weitere Möglichkeit ins Auge gefasst erscheint, die das Vorhandensein einer Thatsache nicht negiert.
Strana 403
Peter Parler Schöffe und Hausbesitzer auf dem Hradschin. 403 Ehe 1) des Meisters stammenden Kinder, nämlich die Söhne Nicolaus, Wenzel und Johann nebst der namentlich nicht genannten Tochter, theils vor 1360 theils nicht weit nach diesem Jahre geboren sind, beweist, dass Nicolaus 1383 bereits als presbyter genannt2) und die Tochters) verheiratet ist, sowie dass Wenzel und Johann schon zwischen 1376 bis 1378 in der Dombauhütte arbeiteten. Auf dem Hradschin fand Peter Parler rasch eine zweite Heimat. Nachdem er sich 1359 daselbst angekauft und das Bürgerrecht erworben hatte, bekleidete er mehrmals die Würde eines Schöffen; dass er 1360 sogar erster Schöffe war, 4) verbürgt eine von dem jungen Meister rasch erworbene Beliebtheit und Achtung unter seinen Mitbürgern, für deren Verhältnisse er reges Interesse gezeigt haben muss. Von den im Laufe mehrerer Jahre erworbenen Häusern 5) wies er bereits 1380 seinen Söhnen einen Theils) zu; denn seit 1372 wohnte er in dem später von seinem Sohne Nicolaus gekauften Hause7) der Mansionare, s) neben welchem ihm Hanuš, der Sohn des verstorbenen Dachdeckermeisters Henslin, noch ein anderes einräumte.9) Doch folgt daraus keineswegs, dass der Dom- baumeister »durch die der Adelsverleihung gleichkommende Aufnahme in den Orden der Mansionare geadelt war,« 10) deren Collegium ja nur aus Vertretern des geistlichen Standes sich ergänzte; 11) denn das Wohnen 1) Horčička, Kunstthätigkeit in Prag zur Zeit Karls IV. S. 12 und 13 entscheidet sich für drei Ehen: mit Ludmila, Gertrud und mit Agnes von Bur; der ersten weist er die Tochter, der zweiten die drei Söhne zu. 2) Tomek, Základy, III. S. 153. Dagegen erscheint er a. a. O. S. 110 im Jahre 1380 bei der Aufnahme eines Darlehens von Seite des Dombaumeisters aus der Dombaucasse ohne Standesangabe „cum filio suo Nyclassone“. Nach Klemm a. a. O. S. 45 wäre er um 1380 Altarpriester der Teynkirche gewesen; Tomek, Dějepis města Prahy, II. S. 480 wurde er dies erst 1389; doch war er in dieser Stellung schon 1384 und 1385, wie sich aus Tomek, Registra dec. pap., S. 35 darthun lässt. 3) Dass aus erster Ehe nur eine Tochter stammte, lässt sich sicher nachweisen. Da dieselbe 1383 bereits verheiratet war und sonach schon ihr Erbtheil erhalten hatte, erklärt es sich, dass Peter Parler sie bei den 1384 und 1386 gemachten Verfügungen nicht bedachte; wäre nun eine sweite ledige Tochter erster Ehe damals am Leben gewesen, so würde sie gewiss nicht leer ausgegangen sein. 4) Tomek, Dějepis města Prahy, II. S. 479. 5) Tomek, Základy, III. S. 153, 139, 150, 164. 6) Tomek, Základy, III. S. 159 und 174. 7) Ebendas. S. 139, číslo 62, 1392. 8) Ebendas. S. 139. 1372 hrd. 64: domus dominorum mansionariorum, in qua nunc magister Petrus inhabitat. — 1373 hrd. 65: domus dominorum mansionariorum, quam magister Petrus fabricae ecclesiae Pragensis inhabitat. 9) Ebendas. S. 139, číslo 63. 1372 hrd. 72: Hanussius natus quondam Henslini architectoris resignat ad duos annos magistro Petro praefato. 10) Klemm a. a. O. S. 46. 11) Frind, Kirchengesch. Böhmens, II. S. 89—90. 26*
Peter Parler Schöffe und Hausbesitzer auf dem Hradschin. 403 Ehe 1) des Meisters stammenden Kinder, nämlich die Söhne Nicolaus, Wenzel und Johann nebst der namentlich nicht genannten Tochter, theils vor 1360 theils nicht weit nach diesem Jahre geboren sind, beweist, dass Nicolaus 1383 bereits als presbyter genannt2) und die Tochters) verheiratet ist, sowie dass Wenzel und Johann schon zwischen 1376 bis 1378 in der Dombauhütte arbeiteten. Auf dem Hradschin fand Peter Parler rasch eine zweite Heimat. Nachdem er sich 1359 daselbst angekauft und das Bürgerrecht erworben hatte, bekleidete er mehrmals die Würde eines Schöffen; dass er 1360 sogar erster Schöffe war, 4) verbürgt eine von dem jungen Meister rasch erworbene Beliebtheit und Achtung unter seinen Mitbürgern, für deren Verhältnisse er reges Interesse gezeigt haben muss. Von den im Laufe mehrerer Jahre erworbenen Häusern 5) wies er bereits 1380 seinen Söhnen einen Theils) zu; denn seit 1372 wohnte er in dem später von seinem Sohne Nicolaus gekauften Hause7) der Mansionare, s) neben welchem ihm Hanuš, der Sohn des verstorbenen Dachdeckermeisters Henslin, noch ein anderes einräumte.9) Doch folgt daraus keineswegs, dass der Dom- baumeister »durch die der Adelsverleihung gleichkommende Aufnahme in den Orden der Mansionare geadelt war,« 10) deren Collegium ja nur aus Vertretern des geistlichen Standes sich ergänzte; 11) denn das Wohnen 1) Horčička, Kunstthätigkeit in Prag zur Zeit Karls IV. S. 12 und 13 entscheidet sich für drei Ehen: mit Ludmila, Gertrud und mit Agnes von Bur; der ersten weist er die Tochter, der zweiten die drei Söhne zu. 2) Tomek, Základy, III. S. 153. Dagegen erscheint er a. a. O. S. 110 im Jahre 1380 bei der Aufnahme eines Darlehens von Seite des Dombaumeisters aus der Dombaucasse ohne Standesangabe „cum filio suo Nyclassone“. Nach Klemm a. a. O. S. 45 wäre er um 1380 Altarpriester der Teynkirche gewesen; Tomek, Dějepis města Prahy, II. S. 480 wurde er dies erst 1389; doch war er in dieser Stellung schon 1384 und 1385, wie sich aus Tomek, Registra dec. pap., S. 35 darthun lässt. 3) Dass aus erster Ehe nur eine Tochter stammte, lässt sich sicher nachweisen. Da dieselbe 1383 bereits verheiratet war und sonach schon ihr Erbtheil erhalten hatte, erklärt es sich, dass Peter Parler sie bei den 1384 und 1386 gemachten Verfügungen nicht bedachte; wäre nun eine sweite ledige Tochter erster Ehe damals am Leben gewesen, so würde sie gewiss nicht leer ausgegangen sein. 4) Tomek, Dějepis města Prahy, II. S. 479. 5) Tomek, Základy, III. S. 153, 139, 150, 164. 6) Tomek, Základy, III. S. 159 und 174. 7) Ebendas. S. 139, číslo 62, 1392. 8) Ebendas. S. 139. 1372 hrd. 64: domus dominorum mansionariorum, in qua nunc magister Petrus inhabitat. — 1373 hrd. 65: domus dominorum mansionariorum, quam magister Petrus fabricae ecclesiae Pragensis inhabitat. 9) Ebendas. S. 139, číslo 63. 1372 hrd. 72: Hanussius natus quondam Henslini architectoris resignat ad duos annos magistro Petro praefato. 10) Klemm a. a. O. S. 46. 11) Frind, Kirchengesch. Böhmens, II. S. 89—90. 26*
Strana 404
404 Zweite Heirat Peter Parlers. des Meisters in einem der Domgeistlichkeit gehörigen Hause entspricht nur einem auch anderwärts nachweisbaren Brauche, da 1420 für Speier bei den Bestimmungen »Wie die pfaffheit werkluete nemen mage aus- drücklich betont ist »daz sie by den pfaffen in yeren husern und coste sient.« 1) Die für 1373 angesetzte Reise nach Köln und ein kurzer Auf- enthalt daselbst2) behufs Regelung der Erbschaft nach dem verstorbenen Schwiegervater entfallen vollständig, weil der Dombaumeister nach den für dies Jahr vollständig erhaltenen Rechnungen weder im Novembers noch zu einer anderen Zeit eine solche Reise unternommen haben kann. 1380 nahm Meister Peter ein Darlehen von 30 Schock aus dem Dom- baufonde auf und verpfändete dafür dem Dombauamte seine beiden Häuser auf dem Pohořeletz und auf dem Hradschin. 4) Da bei seinen weiteren Verfügungen über dieselben nur die Söhne berücksichtigt sind 5) und 1383 vor allem die Gattin des Dombaumeisters Elisabeth Agnes von Bur nebst ihrem Knaben Paul bedacht erscheint, 5) so hat sich Peter Parler, der auch das Bürgerrecht der Prager Altstadt erlangte,7) zwischen 1) Mone, Anzeiger für Kunde des deutschen Mittelalters V., S. 101. Uber die Domfabrik zu Speier. 2) Klemm a. a. O. S. 45. 3) F 1 fol. 41 bis 43 erscheint der Betrag für den „magister operis“ in jeder Woche eingestellt, was eine unausgesetzte Theilnahme desselben an der Arbeit verbürgt; denn hätte er wirklich die Reise nach Köln unternommen und bei der Arbeit gesehlt, so würde die auf ihn entfallende Summe gerade so wie in der Wochenrechnung vom 5. bis 11. April 1377 für den Parlier, dessen Abwesenheit durch „Parlerius defuit“ ausdrücklich betont ist, weggeblieben sein, wogegen für Meister Peter in der letzten Wochenrechnung des Novembers noch insbesondere 4 Schock für sein Winterkleid eingestellt sind. 4) Tomek, Základy, III. S. 110. 5) Ebendas. S. 159 und 174. 6) Tomek, Základy, III. S. 153. Číslo 180 g. 1383 hrd. 81. In Hradczano; idoneus vir magister Petrus novae fabricae Pragensis ecclesiae dictus de Gmynda resignat domus suas . . . karissimae uxori suae dictae Agneti de Bur et Paulo filio, quem ex ipsa generavit, et si quos in posterum generabit, ad veram portionem; vgl. dazu ebendas. S. 164 und 174, wo die Schenkung geschieht „karissimae uxori suae dictae (legitimae) Elisabet (dictae) de Bur etc.“ 1) Cod. 986 des Prager Stadtarchives enthält fol. 109' in der Rubrik „Nota: illi, qui secuntur, conscripti sunt pro iure civili per Nicolaum Hok tunc temporis subnotarium. Anno (MCCC) LXXIX°.“ auch die Eintragung: „Item eadem die videlicet feria quinta Felicis et Adaucti magister Petrus operis in castro artifex acquisivit ius civile dans XXXII gross., quos domini inter se diviserunt“. Dass damit wirklich Peter Parler gemeint sei, erhärtet in derselben Handschrift die Eintragung auf fol. 118: „Hanus Sestrer de Straspurg recepit ins civile; pro eo fideiussit Petrus lapicida de castro Pragensi. Factum sabbato proximo post festum sancti Jeronimi anno quo supra.“ Die Zusammenhaltung beider No- tizen stellt sicher, dass Peter Parler das Bürgerrecht der Prager Altstadt erwarb und anwendete. — Chytil, Petr Parleř, S. 37. Poznámky, 7 theilt nur die Eintragung
404 Zweite Heirat Peter Parlers. des Meisters in einem der Domgeistlichkeit gehörigen Hause entspricht nur einem auch anderwärts nachweisbaren Brauche, da 1420 für Speier bei den Bestimmungen »Wie die pfaffheit werkluete nemen mage aus- drücklich betont ist »daz sie by den pfaffen in yeren husern und coste sient.« 1) Die für 1373 angesetzte Reise nach Köln und ein kurzer Auf- enthalt daselbst2) behufs Regelung der Erbschaft nach dem verstorbenen Schwiegervater entfallen vollständig, weil der Dombaumeister nach den für dies Jahr vollständig erhaltenen Rechnungen weder im Novembers noch zu einer anderen Zeit eine solche Reise unternommen haben kann. 1380 nahm Meister Peter ein Darlehen von 30 Schock aus dem Dom- baufonde auf und verpfändete dafür dem Dombauamte seine beiden Häuser auf dem Pohořeletz und auf dem Hradschin. 4) Da bei seinen weiteren Verfügungen über dieselben nur die Söhne berücksichtigt sind 5) und 1383 vor allem die Gattin des Dombaumeisters Elisabeth Agnes von Bur nebst ihrem Knaben Paul bedacht erscheint, 5) so hat sich Peter Parler, der auch das Bürgerrecht der Prager Altstadt erlangte,7) zwischen 1) Mone, Anzeiger für Kunde des deutschen Mittelalters V., S. 101. Uber die Domfabrik zu Speier. 2) Klemm a. a. O. S. 45. 3) F 1 fol. 41 bis 43 erscheint der Betrag für den „magister operis“ in jeder Woche eingestellt, was eine unausgesetzte Theilnahme desselben an der Arbeit verbürgt; denn hätte er wirklich die Reise nach Köln unternommen und bei der Arbeit gesehlt, so würde die auf ihn entfallende Summe gerade so wie in der Wochenrechnung vom 5. bis 11. April 1377 für den Parlier, dessen Abwesenheit durch „Parlerius defuit“ ausdrücklich betont ist, weggeblieben sein, wogegen für Meister Peter in der letzten Wochenrechnung des Novembers noch insbesondere 4 Schock für sein Winterkleid eingestellt sind. 4) Tomek, Základy, III. S. 110. 5) Ebendas. S. 159 und 174. 6) Tomek, Základy, III. S. 153. Číslo 180 g. 1383 hrd. 81. In Hradczano; idoneus vir magister Petrus novae fabricae Pragensis ecclesiae dictus de Gmynda resignat domus suas . . . karissimae uxori suae dictae Agneti de Bur et Paulo filio, quem ex ipsa generavit, et si quos in posterum generabit, ad veram portionem; vgl. dazu ebendas. S. 164 und 174, wo die Schenkung geschieht „karissimae uxori suae dictae (legitimae) Elisabet (dictae) de Bur etc.“ 1) Cod. 986 des Prager Stadtarchives enthält fol. 109' in der Rubrik „Nota: illi, qui secuntur, conscripti sunt pro iure civili per Nicolaum Hok tunc temporis subnotarium. Anno (MCCC) LXXIX°.“ auch die Eintragung: „Item eadem die videlicet feria quinta Felicis et Adaucti magister Petrus operis in castro artifex acquisivit ius civile dans XXXII gross., quos domini inter se diviserunt“. Dass damit wirklich Peter Parler gemeint sei, erhärtet in derselben Handschrift die Eintragung auf fol. 118: „Hanus Sestrer de Straspurg recepit ins civile; pro eo fideiussit Petrus lapicida de castro Pragensi. Factum sabbato proximo post festum sancti Jeronimi anno quo supra.“ Die Zusammenhaltung beider No- tizen stellt sicher, dass Peter Parler das Bürgerrecht der Prager Altstadt erwarb und anwendete. — Chytil, Petr Parleř, S. 37. Poznámky, 7 theilt nur die Eintragung
Strana 405
Verhältnis zu den Söhnen erster Ehe. 405 1380 und 13821) abermals verehelicht. Denn er wies nun außer den erwähnten Häusern auch zwei andere, welche ihm 1383 sein Bruder Michael auf dem Pohořeletz abgetreten hatte, 2) seiner Frau, dem von ihr ihm geborenen Sohne Paul und einer eventuell weiteren Nach- kommenschaft zu. Diese Verfügungen erregten offenbar eine gewisse Verstimmung der Söhne aus der ersten Ehe, welche 1383 von dem Herrn Peter von Sliwna und dem Archidiacon Johannes ein Haus auf dem Hradschin um 60 Schock erwarben.3) Bestimmte doch Meister Peter schon 1384 das ehemalige Haus seines Bruders Michael, auf welchem nach den 1383 mit dem Steinmetzen Michael von Köln getroffenen Ver- einbarungen das Heiratsgut der Tochter gestanden zu haben scheint," nebst dem einst dem Steinmetzen Wernher gehörigen seinen Söhnen, nämlich dem Priester Nicolaus und den Steinmetzen Wenzel und Johann. 5) Dieselben kamen betreffs dieses Besitzes überein, stets nach gleichem Rechte und vorher erzielter Ubereinstimmung über letzteren zu verfügen und nur dem die beiden andern Uberlebenden uneingeschränktes Ver- mächtnisrecht einzuräumen, ohne dass dabei eine Berücksichtigung des Vaters, der Stiefmutter und des Stiefbruders in den Vordergrund gestellt ist, was auf eine gewisse Entfremdung unter den Familienmitgliedern zu deuten wäre. Während Nicolaus, Johann und Wenzel Parler 1385 durch Ankauf eines Hauses neben der Hradschiner Benedictskirche s) über die Bürgerrechtserwerbung mit, nach welcher schon auf Peter Parler geschlossen werden darf, wenn auch nicht mit solcher Gewissheit, als es im Zusammenhange mit der zweiten Einzeichnung geschehen kann. 1) Dass Frau Gertrud zur Zeit der Verlassenschaftsabhandlung nach ihrem Vater noch lebte, beweist die Art ihrer Erwähnung in der bereits angezogenen Urkunde. Gegen den Vollzug der zweiten Heirat Peter Parlers zwischen 1372 und 1378 spricht entschieden das auf fol. 44' in F 2 ausgesetzte Hochzeitsgeschenk für den Parlier; hätte der Dombaumeister während dieser Jahre geheiratet, so wäre auch ihm ein solches bestimmt worden, weshalb das Fehlen desselben die zweite Heirat später anzusetzen nöthigt. 2) Tomek, Základy, III. S. 163. Číslo 102. 1383 hrd. 85. Michael frater germanus magistri Petri condescendit de toto iure suo, quod ipsi competit in domibus in Pohorzelecz, aciali primo a porta Hradczanensi, una cum alia, quae fuit Wernheri, iam unita in unum, magistro Petro. 3) Ebendas. S. 152. Číslo 180. 1383 hrd. 87. 4) Ebendas. S. 163. Etiam ibidem praefatus Michael frater germanus supradicti magistri Petri recognoscit, se teneri et debitorie obligari in VII sexagenis grossorum denariorum ratione veri mutui praenotato Michaeli de Colonia Renis, qui primus debet has pecunias in domo praescripta obtinere et magister Petrus 4 sxg. 5) Tomek, Základy, III. S. 163. Číslo 102. 1384 hrd. 86. In Pohorzelecz; magister Petrus confessus est vendidisse et resignando condescendisse omne ius, quod sibi competit in domo .. . filiis suis, videlicet Nicolao presbytero, Wenceslao et Johanni saecularibus lathomis. 6) Ebendas. III. S. 135. Čislo 184 d. 1385 hrd. 90. Juxta ecclesiam s. Benedicti; domina Margaretha vendit filiis magistri Petri novae fabricae.
Verhältnis zu den Söhnen erster Ehe. 405 1380 und 13821) abermals verehelicht. Denn er wies nun außer den erwähnten Häusern auch zwei andere, welche ihm 1383 sein Bruder Michael auf dem Pohořeletz abgetreten hatte, 2) seiner Frau, dem von ihr ihm geborenen Sohne Paul und einer eventuell weiteren Nach- kommenschaft zu. Diese Verfügungen erregten offenbar eine gewisse Verstimmung der Söhne aus der ersten Ehe, welche 1383 von dem Herrn Peter von Sliwna und dem Archidiacon Johannes ein Haus auf dem Hradschin um 60 Schock erwarben.3) Bestimmte doch Meister Peter schon 1384 das ehemalige Haus seines Bruders Michael, auf welchem nach den 1383 mit dem Steinmetzen Michael von Köln getroffenen Ver- einbarungen das Heiratsgut der Tochter gestanden zu haben scheint," nebst dem einst dem Steinmetzen Wernher gehörigen seinen Söhnen, nämlich dem Priester Nicolaus und den Steinmetzen Wenzel und Johann. 5) Dieselben kamen betreffs dieses Besitzes überein, stets nach gleichem Rechte und vorher erzielter Ubereinstimmung über letzteren zu verfügen und nur dem die beiden andern Uberlebenden uneingeschränktes Ver- mächtnisrecht einzuräumen, ohne dass dabei eine Berücksichtigung des Vaters, der Stiefmutter und des Stiefbruders in den Vordergrund gestellt ist, was auf eine gewisse Entfremdung unter den Familienmitgliedern zu deuten wäre. Während Nicolaus, Johann und Wenzel Parler 1385 durch Ankauf eines Hauses neben der Hradschiner Benedictskirche s) über die Bürgerrechtserwerbung mit, nach welcher schon auf Peter Parler geschlossen werden darf, wenn auch nicht mit solcher Gewissheit, als es im Zusammenhange mit der zweiten Einzeichnung geschehen kann. 1) Dass Frau Gertrud zur Zeit der Verlassenschaftsabhandlung nach ihrem Vater noch lebte, beweist die Art ihrer Erwähnung in der bereits angezogenen Urkunde. Gegen den Vollzug der zweiten Heirat Peter Parlers zwischen 1372 und 1378 spricht entschieden das auf fol. 44' in F 2 ausgesetzte Hochzeitsgeschenk für den Parlier; hätte der Dombaumeister während dieser Jahre geheiratet, so wäre auch ihm ein solches bestimmt worden, weshalb das Fehlen desselben die zweite Heirat später anzusetzen nöthigt. 2) Tomek, Základy, III. S. 163. Číslo 102. 1383 hrd. 85. Michael frater germanus magistri Petri condescendit de toto iure suo, quod ipsi competit in domibus in Pohorzelecz, aciali primo a porta Hradczanensi, una cum alia, quae fuit Wernheri, iam unita in unum, magistro Petro. 3) Ebendas. S. 152. Číslo 180. 1383 hrd. 87. 4) Ebendas. S. 163. Etiam ibidem praefatus Michael frater germanus supradicti magistri Petri recognoscit, se teneri et debitorie obligari in VII sexagenis grossorum denariorum ratione veri mutui praenotato Michaeli de Colonia Renis, qui primus debet has pecunias in domo praescripta obtinere et magister Petrus 4 sxg. 5) Tomek, Základy, III. S. 163. Číslo 102. 1384 hrd. 86. In Pohorzelecz; magister Petrus confessus est vendidisse et resignando condescendisse omne ius, quod sibi competit in domo .. . filiis suis, videlicet Nicolao presbytero, Wenceslao et Johanni saecularibus lathomis. 6) Ebendas. III. S. 135. Čislo 184 d. 1385 hrd. 90. Juxta ecclesiam s. Benedicti; domina Margaretha vendit filiis magistri Petri novae fabricae.
Strana 406
406 Todesjahr Peter Parlers. noch größere Selbständigkeit erlangten, sorgte Meister Peter dadurch, dass er auf dem Pohořeletz von dem Goldschmiede Dominik um 71/2 Schock ein Haus ankaufte, für eine vermehrte Sicherung der Zukunft seiner zweiten Frau und ihrer Söhne. 1) Letztere kamen augenscheinlich auch in der Folgezeit den Kindern erster Ehe nicht näher, deren Ver- hältnis zum Vater jedoch wieder die alte Herzlichkeit gewann; denn als der inzwischen zum Canonicus erhobene Magister Nicolaus 1392 von den Mansionaren das schon früher von Peter Parler bewohnte Haus ankaufte, vermachte er dasselbe nur dem Vater und seinen leiblichen Brüdern Wenzel und Johann, 2) ohne die Kinder zweiter Ehe zu bedenken. Am 2. Juni 1392 erfolgte in Gegenwart hochgestellter Persönlich- keiten die feierliche Grundsteinlegung zu dem Langhause des Domes, wobei neben dem Dombaudirector Wenzel von Radecz der Dombau- meister Peter von Gmünd s) abermals begegnet. Dass er 1396 noch der Dombauhütte vorstand, ergibt der Wortlaut der 1396 oder 1397 ausge- führten Inschriftentafel 4) an der Südseite des Domes; denn dies für die Phasen des Baues wichtige Denkmal spricht von ihm so, wie es nur üblich war, eines noch Lebenden zu gedenken. Doch scheint der Meister 1397 gestorben zu sein, da bereits im folgenden Jahre als »magister fabricae ecclesiae Pragensis« sein Sohn Johann 5) erscheint, der spätestens 1407 gestorben sein dürfte; verkaufte ja in diesem Jahre sein Sohn Johanek das nach ihm den Söhnen zugefallene Haus »bei drei Schwertern« in der Zeltnergasse um 100 Schock. s) Demnach hätte Meister Peter Parler ein Alter von 63 bis 64 Jahren erreicht,7) die reich waren an großen künstle- 1) Tomek, Základy, III. S. 163. Číslo 100. 1386 hrd. 92. In Pohorzelecz; Dominik aurifaber vendit magistro Petro fabricae novae ecclesiae Pragensis 71/2 sxg. Intabulat magister P. domum sic emptam sibi et uxori legitimae Agnez de Bur et pueris, quos invicem procreaverint. 2) Tomek, Základy, III. S. 139. Čislo 62. 1392 hrd. 116. In Hradczano; mansionarii vendunt domum magistro Nicolao medico, canonico ecclesiac Pragensis, qui legat eandem magistro Petro directori novae fabricae ecclesiae Pragensis, genitori suo, nec non uterinis suis fratribus Wenceslao et Johanni. 3) Ebendas. III. S. 111. In festo Penthecostes hora vesperarum positus est primus lapis fundamenti sanctae Pragensis ecclesiae alterius chori . . . sub directore fabricae Pragensis Wenczeslao de Radecz... et Petro de Gemynd magistro fabricae praefatae. 4) Grueber, Kunst des Mittelalters in Böhmen, III. S. 44—45. 5) Tomek, Základy, III. S. 112. 1398 lib. confirm. R. 5: ad pracsentationem Alberti Rotlew, Petri fratris ipsius germani ... et Johannis magistri fabricae ecclesiae Pragensis. 6) Tomek, Základy, I. S. 28. Číslo 555, 554. 1407 stm. 105. Ad falces; puerorum magistri Johannis lapicidae de castro Pragensi. — 1407 stm. 109. Ad falces; Johanconis filii olim magistri Johannis lapicidae de castro Pragensi. — 1407 stm. 129. Ad falces; ex opposito Henslini ad tres reges, Ursula conthoralis domini Nicolai subcamerarii emit erga Johanconem filium olim magistri Johannis lapicidae de castro Pragensi 100 sxg. 7) Wäre als Geburtsjahr 1330 anzunehmen, dann 66 bis 67 Jahre.
406 Todesjahr Peter Parlers. noch größere Selbständigkeit erlangten, sorgte Meister Peter dadurch, dass er auf dem Pohořeletz von dem Goldschmiede Dominik um 71/2 Schock ein Haus ankaufte, für eine vermehrte Sicherung der Zukunft seiner zweiten Frau und ihrer Söhne. 1) Letztere kamen augenscheinlich auch in der Folgezeit den Kindern erster Ehe nicht näher, deren Ver- hältnis zum Vater jedoch wieder die alte Herzlichkeit gewann; denn als der inzwischen zum Canonicus erhobene Magister Nicolaus 1392 von den Mansionaren das schon früher von Peter Parler bewohnte Haus ankaufte, vermachte er dasselbe nur dem Vater und seinen leiblichen Brüdern Wenzel und Johann, 2) ohne die Kinder zweiter Ehe zu bedenken. Am 2. Juni 1392 erfolgte in Gegenwart hochgestellter Persönlich- keiten die feierliche Grundsteinlegung zu dem Langhause des Domes, wobei neben dem Dombaudirector Wenzel von Radecz der Dombau- meister Peter von Gmünd s) abermals begegnet. Dass er 1396 noch der Dombauhütte vorstand, ergibt der Wortlaut der 1396 oder 1397 ausge- führten Inschriftentafel 4) an der Südseite des Domes; denn dies für die Phasen des Baues wichtige Denkmal spricht von ihm so, wie es nur üblich war, eines noch Lebenden zu gedenken. Doch scheint der Meister 1397 gestorben zu sein, da bereits im folgenden Jahre als »magister fabricae ecclesiae Pragensis« sein Sohn Johann 5) erscheint, der spätestens 1407 gestorben sein dürfte; verkaufte ja in diesem Jahre sein Sohn Johanek das nach ihm den Söhnen zugefallene Haus »bei drei Schwertern« in der Zeltnergasse um 100 Schock. s) Demnach hätte Meister Peter Parler ein Alter von 63 bis 64 Jahren erreicht,7) die reich waren an großen künstle- 1) Tomek, Základy, III. S. 163. Číslo 100. 1386 hrd. 92. In Pohorzelecz; Dominik aurifaber vendit magistro Petro fabricae novae ecclesiae Pragensis 71/2 sxg. Intabulat magister P. domum sic emptam sibi et uxori legitimae Agnez de Bur et pueris, quos invicem procreaverint. 2) Tomek, Základy, III. S. 139. Čislo 62. 1392 hrd. 116. In Hradczano; mansionarii vendunt domum magistro Nicolao medico, canonico ecclesiac Pragensis, qui legat eandem magistro Petro directori novae fabricae ecclesiae Pragensis, genitori suo, nec non uterinis suis fratribus Wenceslao et Johanni. 3) Ebendas. III. S. 111. In festo Penthecostes hora vesperarum positus est primus lapis fundamenti sanctae Pragensis ecclesiae alterius chori . . . sub directore fabricae Pragensis Wenczeslao de Radecz... et Petro de Gemynd magistro fabricae praefatae. 4) Grueber, Kunst des Mittelalters in Böhmen, III. S. 44—45. 5) Tomek, Základy, III. S. 112. 1398 lib. confirm. R. 5: ad pracsentationem Alberti Rotlew, Petri fratris ipsius germani ... et Johannis magistri fabricae ecclesiae Pragensis. 6) Tomek, Základy, I. S. 28. Číslo 555, 554. 1407 stm. 105. Ad falces; puerorum magistri Johannis lapicidae de castro Pragensi. — 1407 stm. 109. Ad falces; Johanconis filii olim magistri Johannis lapicidae de castro Pragensi. — 1407 stm. 129. Ad falces; ex opposito Henslini ad tres reges, Ursula conthoralis domini Nicolai subcamerarii emit erga Johanconem filium olim magistri Johannis lapicidae de castro Pragensi 100 sxg. 7) Wäre als Geburtsjahr 1330 anzunehmen, dann 66 bis 67 Jahre.
Strana 407
Verwandte des Meisters in Böhmen. 407 rischen Erfolgen, hervorgegangen aus einer ebenso umfassenden als geni- alen Leitung und Thätigkeit bei den bedeutendsten Bauten des Landes. Da mit ihm sein Bruder Michael und seine Neffen Nicolaus und Jacobus nach Böhmen kamen, seine Söhne Johann und Wenzel unter ihm für den Steinmetzenberuf herangebildet wurden und von seinem Schwieger- sohne Michael von Köln sowie von dem wahrscheinlich zu seinem Ver- wandtenkreise 1) gehörigen »Henrico Parlerio« (F 2 fol. 7302) in seinem Geiste gearbeitet wurde, so bildete sich in Böhmen eine wichtige Stein- metzen- und Baumeisterschule des späten Mittelalters aus, für welche das schaffende »Werde!« gleichsam mit den Segenssprüchen bei der Grund- steinlegung zum Dome gesprochen worden war. Die Züge Peter Parlers sind der Nachwelt durch die Büste des Meisters auf der Triforiengalerie des Prager Domes erhalten worden; sie ist nächst der Büste des Canonicus Wenzel von Radecz, dessen scharf modelliertes Antlitz Lebenswahrheit und Porträtähnlichkeit wiederspiegelt, 3) zu den besten Werken gothischer Plastik in Böhmen zu rechnen. 4) Jede 1) Die Stammtafel der Familie gestaltet sich in ihrem für Böhmen wichtigen Umſange also : HEINRICH, parlerius de Colonia, magister de Gemunden in Suevia. PETER PARLER 1983 (vielleicht schon 1330) † 1397 (?) vermählt mit: 1. Gertrude, Tochter des Kölner Steinmetzen Bartholomäus v. Hamm. NICOLAUS, JOHANN, WENZEL, Steinmetz Canonicus Dombau- in Prag in Prag. meister in Prag bis 1392. 1398-1407 (2), verm. mit Helene, Tochter des Jesco v. Kuttenberg. Tochter, vermählt mit dem Steinmetzen Michael von Köln, 1383 noch er- wähnt. MICHAEL PARLER 1359 bis 1383 in Böhmen nachwelsbar. 2. Elisabeth Agnes von Bur. 1883 bis 1886 nachweisbar. NICOLAUS, JACOBUS, 1859 erwähnt. HEINRICH PARLER, 1878 in den Rechnungen genaunt, wohl identisch mit dem 1887 in Brünn nachweisbaren Meister Heinrich von Gmünd, vermählt mit Drutginis aus Köln. Pueri, von welchen PAUL 1383 besonders erwähnt ist. Tochter Pueri, davon na- mentlich genannt Johanek 1407. Vgl. dazu Walderdorff, Zusätze und Nachträge. Verhandlungen des hist. Vereines von Oberpfalz und Regensburg. XXVIII. Band. Stadtamhof, 1872. S. 178. — Klemm a. a. O. S. 53. Beide Tabellen entsprechen nicht vollständig den urkundlichen Belegen, da sie die Stellung des Knaben Paul Parler verkennen, die Neffen Nicolaus und Jacob sowie Johanek und die zweimal erwähnten „pueri“ gar nicht erwähnen. 2) Nach den gearbeiteten Stücken ist derselbe identisch mit dem 14 Tage später wieder erwähnten Henricus. Da auf dem vierten Posten vor diesem die Summe für den Parlier bereits eingestellt ist, so ergibt sich, dass letzterer nicht mit „Henricus“ identisch ist, dessen 14 Tage früher beigefügtes „Parlerius“ demnach als Name genommen werden muss. 3) Mikowec-Zap, Alterthümer und Denkwürdigkeiten Böhmens, II., S. 91 u. f. m. Abb. 4) Ebendas. S. 228 u. f. m. Abb. — Grueber, Kunst des Mittelalters in Böhmen, III. S. 53 m. Abb. auf Taf. II. — Ambros, Der Dom zu Prag, S. 226 m. Abb.
Verwandte des Meisters in Böhmen. 407 rischen Erfolgen, hervorgegangen aus einer ebenso umfassenden als geni- alen Leitung und Thätigkeit bei den bedeutendsten Bauten des Landes. Da mit ihm sein Bruder Michael und seine Neffen Nicolaus und Jacobus nach Böhmen kamen, seine Söhne Johann und Wenzel unter ihm für den Steinmetzenberuf herangebildet wurden und von seinem Schwieger- sohne Michael von Köln sowie von dem wahrscheinlich zu seinem Ver- wandtenkreise 1) gehörigen »Henrico Parlerio« (F 2 fol. 7302) in seinem Geiste gearbeitet wurde, so bildete sich in Böhmen eine wichtige Stein- metzen- und Baumeisterschule des späten Mittelalters aus, für welche das schaffende »Werde!« gleichsam mit den Segenssprüchen bei der Grund- steinlegung zum Dome gesprochen worden war. Die Züge Peter Parlers sind der Nachwelt durch die Büste des Meisters auf der Triforiengalerie des Prager Domes erhalten worden; sie ist nächst der Büste des Canonicus Wenzel von Radecz, dessen scharf modelliertes Antlitz Lebenswahrheit und Porträtähnlichkeit wiederspiegelt, 3) zu den besten Werken gothischer Plastik in Böhmen zu rechnen. 4) Jede 1) Die Stammtafel der Familie gestaltet sich in ihrem für Böhmen wichtigen Umſange also : HEINRICH, parlerius de Colonia, magister de Gemunden in Suevia. PETER PARLER 1983 (vielleicht schon 1330) † 1397 (?) vermählt mit: 1. Gertrude, Tochter des Kölner Steinmetzen Bartholomäus v. Hamm. NICOLAUS, JOHANN, WENZEL, Steinmetz Canonicus Dombau- in Prag in Prag. meister in Prag bis 1392. 1398-1407 (2), verm. mit Helene, Tochter des Jesco v. Kuttenberg. Tochter, vermählt mit dem Steinmetzen Michael von Köln, 1383 noch er- wähnt. MICHAEL PARLER 1359 bis 1383 in Böhmen nachwelsbar. 2. Elisabeth Agnes von Bur. 1883 bis 1886 nachweisbar. NICOLAUS, JACOBUS, 1859 erwähnt. HEINRICH PARLER, 1878 in den Rechnungen genaunt, wohl identisch mit dem 1887 in Brünn nachweisbaren Meister Heinrich von Gmünd, vermählt mit Drutginis aus Köln. Pueri, von welchen PAUL 1383 besonders erwähnt ist. Tochter Pueri, davon na- mentlich genannt Johanek 1407. Vgl. dazu Walderdorff, Zusätze und Nachträge. Verhandlungen des hist. Vereines von Oberpfalz und Regensburg. XXVIII. Band. Stadtamhof, 1872. S. 178. — Klemm a. a. O. S. 53. Beide Tabellen entsprechen nicht vollständig den urkundlichen Belegen, da sie die Stellung des Knaben Paul Parler verkennen, die Neffen Nicolaus und Jacob sowie Johanek und die zweimal erwähnten „pueri“ gar nicht erwähnen. 2) Nach den gearbeiteten Stücken ist derselbe identisch mit dem 14 Tage später wieder erwähnten Henricus. Da auf dem vierten Posten vor diesem die Summe für den Parlier bereits eingestellt ist, so ergibt sich, dass letzterer nicht mit „Henricus“ identisch ist, dessen 14 Tage früher beigefügtes „Parlerius“ demnach als Name genommen werden muss. 3) Mikowec-Zap, Alterthümer und Denkwürdigkeiten Böhmens, II., S. 91 u. f. m. Abb. 4) Ebendas. S. 228 u. f. m. Abb. — Grueber, Kunst des Mittelalters in Böhmen, III. S. 53 m. Abb. auf Taf. II. — Ambros, Der Dom zu Prag, S. 226 m. Abb.
Strana 408
408 Verträge mit Baumeistern. Linie des feingeschnittenen Kopfes bekundet die geistige Größse des hoch- begabten Architekten, hinter dessen schön gewölbter Stirn großartige Gedanken zu schlummern scheinen; die Nase mit fein durchgearbeiteten Flügeln ist von ansprechender Form und die hübsch geschwungenen Augenbrauen künden Entschlossenheit, die auch in der Herausarbeitung des ein gewisses Wohlwollen verrathenden Mundes zum Ausdrucke kommt. Die Sorgfalt, mit welcher Bart und Haupthaare sowie die Falten des leicht um die Schultern liegenden Gewandes geordnet sind, hebt die Wirkung der Büste außerordentlich; am unteren Theile derselben zeigt ein Schildchen mit breitem Winkelhaken das Steinmetzzeichen des Meisters. Die Details sind wirkungsvoll modelliert; der rundgeschnittene, etwas längliche Bart ist mehr flach gehalten. Nach der ganzen Erschei- nung dürfte die Büste den Dombaumeister Peter Parler im Alter zwischen 55 bis 60 Jahren darstellen, also beiläufig in dem Alter, da er die Chor- partie des Domes vollendete. Mit dem von Karl IV. berufenen jungen Meister Peter Parler, auf welchen bei seiner Abstammung aus einer Künstler- und Steinmetzen- familie sich manuelle Geschicklichkeit, Kunstgriffe der Technik und vor- theilhafte Fertigkeiten in der Behandlung des Materiales naturgemäß vererben konnten, schlossen der Erzbischof und das Capitel einen alle Rechte und Pflichten des technischen Bauführers genau feststellenden Vertrag. Dass letzterer nicht mit Karl IV.,1) der ja nicht als Bauherr im engeren Sinne des Wortes betrachtet werden kann, abgeschlossen wurde, beweist nicht nur die auch bei anderen Kirchenbauten Deutsch- lands noch lange beobachtete Ubung, 2) dass der Bauherr direct mit dem Meister, wie in Speier, Freiburg im Breisgau, 3) Ulm 4) oder Brieg, 5) das Übereinkommen traf, sondern auch der in Böhmen während der zweiten Hälfte des 14. Jahrhundertes festzustellende Brauch, vor Beginn der Arbeit mit dem Baumeister die Entlohnung und die beiderseitigen Leistungen unzweideutig zu vereinbaren. Denn als es 1389 galt, den Thurm der Prager Johanniterniederlassung um 10 Ellen zu erhöhen, schloss der Comthur derselben einen Vertrag mit dem Maurer Pessko (Petrus) Lutka, dem er die Ausführung der Arbeit um 131/2 Schock überließ, wovon 3 Schock gleich beim Beginne des Werkes, dieselbe 1) Horčička a. a. O. S. 16 spricht sich für den Abschluss durch Karl IV. selbst aus. 2) Janner, Bauhütten des Mittelalters, S. 106 u. f. 3) Schultz, Deutsche Dombaumeister des Mittelalters a. a. O. S. 59. 4) Hassler, Urkunden zur Baugeschichte des Mittelalters. Jahrbücher für Kunstwissenschaft, II. S. 109, 112, 115, 116, 118. 5) Schultz, Documente zur Baugeschichte der Nikolai-Kirche zu Brieg. Zeitschrift des Vereins für Geschichte und Alterthum Schlesiens. VIII. Band. Breslau, 1867, S. 169 u. f.
408 Verträge mit Baumeistern. Linie des feingeschnittenen Kopfes bekundet die geistige Größse des hoch- begabten Architekten, hinter dessen schön gewölbter Stirn großartige Gedanken zu schlummern scheinen; die Nase mit fein durchgearbeiteten Flügeln ist von ansprechender Form und die hübsch geschwungenen Augenbrauen künden Entschlossenheit, die auch in der Herausarbeitung des ein gewisses Wohlwollen verrathenden Mundes zum Ausdrucke kommt. Die Sorgfalt, mit welcher Bart und Haupthaare sowie die Falten des leicht um die Schultern liegenden Gewandes geordnet sind, hebt die Wirkung der Büste außerordentlich; am unteren Theile derselben zeigt ein Schildchen mit breitem Winkelhaken das Steinmetzzeichen des Meisters. Die Details sind wirkungsvoll modelliert; der rundgeschnittene, etwas längliche Bart ist mehr flach gehalten. Nach der ganzen Erschei- nung dürfte die Büste den Dombaumeister Peter Parler im Alter zwischen 55 bis 60 Jahren darstellen, also beiläufig in dem Alter, da er die Chor- partie des Domes vollendete. Mit dem von Karl IV. berufenen jungen Meister Peter Parler, auf welchen bei seiner Abstammung aus einer Künstler- und Steinmetzen- familie sich manuelle Geschicklichkeit, Kunstgriffe der Technik und vor- theilhafte Fertigkeiten in der Behandlung des Materiales naturgemäß vererben konnten, schlossen der Erzbischof und das Capitel einen alle Rechte und Pflichten des technischen Bauführers genau feststellenden Vertrag. Dass letzterer nicht mit Karl IV.,1) der ja nicht als Bauherr im engeren Sinne des Wortes betrachtet werden kann, abgeschlossen wurde, beweist nicht nur die auch bei anderen Kirchenbauten Deutsch- lands noch lange beobachtete Ubung, 2) dass der Bauherr direct mit dem Meister, wie in Speier, Freiburg im Breisgau, 3) Ulm 4) oder Brieg, 5) das Übereinkommen traf, sondern auch der in Böhmen während der zweiten Hälfte des 14. Jahrhundertes festzustellende Brauch, vor Beginn der Arbeit mit dem Baumeister die Entlohnung und die beiderseitigen Leistungen unzweideutig zu vereinbaren. Denn als es 1389 galt, den Thurm der Prager Johanniterniederlassung um 10 Ellen zu erhöhen, schloss der Comthur derselben einen Vertrag mit dem Maurer Pessko (Petrus) Lutka, dem er die Ausführung der Arbeit um 131/2 Schock überließ, wovon 3 Schock gleich beim Beginne des Werkes, dieselbe 1) Horčička a. a. O. S. 16 spricht sich für den Abschluss durch Karl IV. selbst aus. 2) Janner, Bauhütten des Mittelalters, S. 106 u. f. 3) Schultz, Deutsche Dombaumeister des Mittelalters a. a. O. S. 59. 4) Hassler, Urkunden zur Baugeschichte des Mittelalters. Jahrbücher für Kunstwissenschaft, II. S. 109, 112, 115, 116, 118. 5) Schultz, Documente zur Baugeschichte der Nikolai-Kirche zu Brieg. Zeitschrift des Vereins für Geschichte und Alterthum Schlesiens. VIII. Band. Breslau, 1867, S. 169 u. f.
Strana 409
Vertrag mit Peter Parler. 409 Summe im Georgitermine und der Restbetrag nach Erfordernis bis zur Vollendung des Baues gezahlt werden sollten. Während Peter Lutka, für dessen solide Arbeitsleistung auch sein demselben Berufe nach- gehender Bruder Johann gutstand, die Werkleute beizustellen hatte, über- nahm der Comthur die Herbeischaffung des erforderlichen Holz- und Steinmateriales, 1) also jene Verpflichtung, welche auch bei dem Dom- baue auf Seite des Bauamtes lag, woraus auch geschlossen werden darf, dass zunächst letzteres die Bedingungen des mit dem Dombaumeister abzuschließenden Vertrages entworfen und festgestellt habe. Es ist unzweifelhaft von hohem Werte, dass aus den erhaltenen Dombaurechnungen sich noch einzelne Punkte des mit Meister Peter getroffenen Ubereinkommens nachweisen lassen, die dahin lauteten: I. Dem »magister operis« ist ein während des ganzen Jahres gleich bleibender Wochenlohn von 56 Groschen auszuzahlen, ein Betrag, der mit den Zusätzen »pecuniam ebdomadalem, in suo salario ebdomadali, in salario ebdomadali« (F 1 fol. 19', 26', 38', 45', 28, 29', 31) in Rech- nung gestellt wurde. II. Der »magister operis« hat Anspruch auf zwei Kleider, ein Sommer- und ein Winterkleid, wofür ihm in zwei verschiedenen Terminen aus dem Dombaufonde je 4 Schock zuzuweisen sind, welche mit der ausdrücklichen Bemerkung »pro veste estivali« (F 1 fol, 2' und 29, F 2 fol. 30, 51 und 68), »pro veste hiemali« (F 1 fol. 43, F 2 fol. 5°, 40', 61' und 730 verrechnet und mit den beigefügten Worten »ex pacto« (F 2 fol. 68) oder »ut in suo pacto habet« (F 2 fol. 40°) motiviert erscheinen. III. Der Dombaufond hat dem »magister operis« für das nöthige Winterholz jährlich zwei Schock auszuwerfen; diese Summe ist »Magistro pro lignis hiemalibus« (F 1 fol. 11) oder »pro lignis« (F 1 fol. 38', F 2 fol. 17 und 40°) ausgewiesen und mit den Begründungen »ex pacto (F 1 fol. 11), ut in pacto habemus (F 1 fol. 385) oder et hoc in suo pacto continetur« (F 2 fol. 17) auf ihren Rechtstitel zurückgeführt. 1) Tomek, Základy, III. S. 21. 1389 nw. b. 16. Pessco murator convenit laborem turris apud beatam virginem in pede pontis, laborare et murare usque ipsius laboris totalem consummationem. Pro quo quidem labore commendor monasterii eiusdem debet sibi 131/2 sxg. gr. dare et assignare, videlicet statim in inceptione laboris 3 sxg. gr., circa festum s. Georii iterum 3 sxg. gr. et sic deinceps, quotiens et quando sibi fuerit oportunum, usque praedicti laboris consummationem. Pro quo quidem labore Johannes Lutka, etiam murator, ipsius germanus, cum eo et pro eo promisit manu coniuncta et indivisa super omnia bona ipsorum mobilia et immobilia ipsum laborem debito modo et condigno fideliter terminare. Actum feria III. in vigilia Mathiae apostoli anno quo supra etc. Et eandem turrim decem ulnas sursum debet elevare. Ad quem laborem idem Pessco suas impensas facere cum suis famulis ad hoc requisitis, sed commendor omnia ligna et lapides ad eundem laborem tenetur dare sine negligentia.
Vertrag mit Peter Parler. 409 Summe im Georgitermine und der Restbetrag nach Erfordernis bis zur Vollendung des Baues gezahlt werden sollten. Während Peter Lutka, für dessen solide Arbeitsleistung auch sein demselben Berufe nach- gehender Bruder Johann gutstand, die Werkleute beizustellen hatte, über- nahm der Comthur die Herbeischaffung des erforderlichen Holz- und Steinmateriales, 1) also jene Verpflichtung, welche auch bei dem Dom- baue auf Seite des Bauamtes lag, woraus auch geschlossen werden darf, dass zunächst letzteres die Bedingungen des mit dem Dombaumeister abzuschließenden Vertrages entworfen und festgestellt habe. Es ist unzweifelhaft von hohem Werte, dass aus den erhaltenen Dombaurechnungen sich noch einzelne Punkte des mit Meister Peter getroffenen Ubereinkommens nachweisen lassen, die dahin lauteten: I. Dem »magister operis« ist ein während des ganzen Jahres gleich bleibender Wochenlohn von 56 Groschen auszuzahlen, ein Betrag, der mit den Zusätzen »pecuniam ebdomadalem, in suo salario ebdomadali, in salario ebdomadali« (F 1 fol. 19', 26', 38', 45', 28, 29', 31) in Rech- nung gestellt wurde. II. Der »magister operis« hat Anspruch auf zwei Kleider, ein Sommer- und ein Winterkleid, wofür ihm in zwei verschiedenen Terminen aus dem Dombaufonde je 4 Schock zuzuweisen sind, welche mit der ausdrücklichen Bemerkung »pro veste estivali« (F 1 fol, 2' und 29, F 2 fol. 30, 51 und 68), »pro veste hiemali« (F 1 fol. 43, F 2 fol. 5°, 40', 61' und 730 verrechnet und mit den beigefügten Worten »ex pacto« (F 2 fol. 68) oder »ut in suo pacto habet« (F 2 fol. 40°) motiviert erscheinen. III. Der Dombaufond hat dem »magister operis« für das nöthige Winterholz jährlich zwei Schock auszuwerfen; diese Summe ist »Magistro pro lignis hiemalibus« (F 1 fol. 11) oder »pro lignis« (F 1 fol. 38', F 2 fol. 17 und 40°) ausgewiesen und mit den Begründungen »ex pacto (F 1 fol. 11), ut in pacto habemus (F 1 fol. 385) oder et hoc in suo pacto continetur« (F 2 fol. 17) auf ihren Rechtstitel zurückgeführt. 1) Tomek, Základy, III. S. 21. 1389 nw. b. 16. Pessco murator convenit laborem turris apud beatam virginem in pede pontis, laborare et murare usque ipsius laboris totalem consummationem. Pro quo quidem labore commendor monasterii eiusdem debet sibi 131/2 sxg. gr. dare et assignare, videlicet statim in inceptione laboris 3 sxg. gr., circa festum s. Georii iterum 3 sxg. gr. et sic deinceps, quotiens et quando sibi fuerit oportunum, usque praedicti laboris consummationem. Pro quo quidem labore Johannes Lutka, etiam murator, ipsius germanus, cum eo et pro eo promisit manu coniuncta et indivisa super omnia bona ipsorum mobilia et immobilia ipsum laborem debito modo et condigno fideliter terminare. Actum feria III. in vigilia Mathiae apostoli anno quo supra etc. Et eandem turrim decem ulnas sursum debet elevare. Ad quem laborem idem Pessco suas impensas facere cum suis famulis ad hoc requisitis, sed commendor omnia ligna et lapides ad eundem laborem tenetur dare sine negligentia.
Strana 410
410 Thätigkeit Peter Parlers in Böhmen überhaupt. IV. Eigenhändige Arbeiten des Meisters und Dienstleistungen, welche nicht unmittelbar zur Beaufsichtigung und Leitung des Baues gehören, aber mit der Einholung seines Gutachtens über Eignung der Beschaffenheit des Materiales und mit der Angabe der zu seiner Gewin- nung und Herbeischaffung zu ergreifenden Maßnahmen zusammenhängen, sind für sich zu bezahlen. Daher ist für die Ausführung des Grabmales für Přemysl Ottokar I., das auf Befehl Karls IV. aufgestellt wurde, dem Meister Peter der Betrag von 15 Schock (F 2 fol. 60) ausgezahlt und für die Besichtigung der Steinbrüche in Horuschan, Brandeis, Zaap, Kosteletz und Zeměch (F 1 fol. 7, 7', 16 und 50°, mit welcher z. B. in Horuschan (F 1 fol. 8) gewisse, zunächst seiner Anregung zuzurechnende Maßnahmen verbunden waren, eine besondere Entschädigung festgesetzt. V. Das zur Herstellung der Formen 1) für die Hüttenarbeit nöthige Material ist dem »magister operis« unverzüglich vom Bauamte zu liefern; die dem Meister gelieferten kleinen Nägel (F 1 fol. 2 und 130 erscheinen daher mit dem Hinweise »ad formas« und »ad asseres formarum« verrechnet, was in Erwägung der Thatsache, dass bei großen Kirchenbauten, z. B. in Xanten,2) während der zweiten Hälfte des 14. Jahrhundertes dem Meister das zur Herstellung der Formen Erforderliche gegeben wurde, zur Gewissheit macht, dass der Vertrag des Dombaumeisters sich inner- halb der in Deutschland herrschenden Formen und Grenzen 3) bewegte. Letzterer lässt sich in Rücksicht auf die Lebensverhältnisse des Meisters Peter und die im Lande entfaltete Bauthätigkeit noch in einigen Punkten ergänzen. Da Meister Peter 1372 und 1373 nachweisbar in dem Hause der Mansionare wohnte, 4) so dürfte ihm dasselbe wenigstens in den 70er Jahren als vertragsmäslige Wohnung zugekommen sein ; 5) denn auf eine solche legen der Vertrag des Ulrich von Ensingen, ") die bereits erwähnten Be- stimmungen zu Speier7) und noch gegen Ende des 15. Jahrhundertes die Erklärung des zu Ulm arbeitenden Meisters Moriz Ensinger von 1) Die sogenannten Lehren. 2) Beissel, Die Baugeschichte der Kirche des heiligen Victor zu Xanten. Freiburg im Breisgau, 1883. S. 125, Anm. 1 erwähnt zu den Jahren 1397, 1398 und 1399 drei interessante diesbezügliche Posten. 3) Schultz, Deutsche Dombaumeister des Mittelalters a. a. O. S. 59 u. f. 4) Sieh oben S. 403. 5) Damit stehen die Häusererwerbungen Meister Peters nicht im Widerspruche; denn während er im Hause der Mansionare wohnt, tritt ihm Hanuš ein Haus ab und erscheinen andere Häuser als sein Eigenthum. Vgl. Tomek, Základy, III. S. 139 und 150, 153. 6) Pressel, Ulm und sein Münster. Ulm, 1877. S. 130 u. f. 7 Sich oben S. 404.
410 Thätigkeit Peter Parlers in Böhmen überhaupt. IV. Eigenhändige Arbeiten des Meisters und Dienstleistungen, welche nicht unmittelbar zur Beaufsichtigung und Leitung des Baues gehören, aber mit der Einholung seines Gutachtens über Eignung der Beschaffenheit des Materiales und mit der Angabe der zu seiner Gewin- nung und Herbeischaffung zu ergreifenden Maßnahmen zusammenhängen, sind für sich zu bezahlen. Daher ist für die Ausführung des Grabmales für Přemysl Ottokar I., das auf Befehl Karls IV. aufgestellt wurde, dem Meister Peter der Betrag von 15 Schock (F 2 fol. 60) ausgezahlt und für die Besichtigung der Steinbrüche in Horuschan, Brandeis, Zaap, Kosteletz und Zeměch (F 1 fol. 7, 7', 16 und 50°, mit welcher z. B. in Horuschan (F 1 fol. 8) gewisse, zunächst seiner Anregung zuzurechnende Maßnahmen verbunden waren, eine besondere Entschädigung festgesetzt. V. Das zur Herstellung der Formen 1) für die Hüttenarbeit nöthige Material ist dem »magister operis« unverzüglich vom Bauamte zu liefern; die dem Meister gelieferten kleinen Nägel (F 1 fol. 2 und 130 erscheinen daher mit dem Hinweise »ad formas« und »ad asseres formarum« verrechnet, was in Erwägung der Thatsache, dass bei großen Kirchenbauten, z. B. in Xanten,2) während der zweiten Hälfte des 14. Jahrhundertes dem Meister das zur Herstellung der Formen Erforderliche gegeben wurde, zur Gewissheit macht, dass der Vertrag des Dombaumeisters sich inner- halb der in Deutschland herrschenden Formen und Grenzen 3) bewegte. Letzterer lässt sich in Rücksicht auf die Lebensverhältnisse des Meisters Peter und die im Lande entfaltete Bauthätigkeit noch in einigen Punkten ergänzen. Da Meister Peter 1372 und 1373 nachweisbar in dem Hause der Mansionare wohnte, 4) so dürfte ihm dasselbe wenigstens in den 70er Jahren als vertragsmäslige Wohnung zugekommen sein ; 5) denn auf eine solche legen der Vertrag des Ulrich von Ensingen, ") die bereits erwähnten Be- stimmungen zu Speier7) und noch gegen Ende des 15. Jahrhundertes die Erklärung des zu Ulm arbeitenden Meisters Moriz Ensinger von 1) Die sogenannten Lehren. 2) Beissel, Die Baugeschichte der Kirche des heiligen Victor zu Xanten. Freiburg im Breisgau, 1883. S. 125, Anm. 1 erwähnt zu den Jahren 1397, 1398 und 1399 drei interessante diesbezügliche Posten. 3) Schultz, Deutsche Dombaumeister des Mittelalters a. a. O. S. 59 u. f. 4) Sieh oben S. 403. 5) Damit stehen die Häusererwerbungen Meister Peters nicht im Widerspruche; denn während er im Hause der Mansionare wohnt, tritt ihm Hanuš ein Haus ab und erscheinen andere Häuser als sein Eigenthum. Vgl. Tomek, Základy, III. S. 139 und 150, 153. 6) Pressel, Ulm und sein Münster. Ulm, 1877. S. 130 u. f. 7 Sich oben S. 404.
Strana 411
Thätigkeit Peter Parlers in Böhmen überhaupt. 411 14651) und die 1470 erneuerte Bestellung des letzteren2) Gewicht. Die Leitung des Baues der Prager Brücke, die Aufführung des Chores der Bartholomäuskirche in Kolin und der Allerheiligenkirche auf dem Hradschin, welche nachweisbar Meister Peter übertragen wurden, stellen es außer Zweifel, dass auch sein Bestellungsvertrag eine Bestimmung enthalten haben muss, welche ihm entweder vollständige Freiheit in der Ubernahme neuer Aufträge zusicherte oder wenigstens unter dem auch anderwärts nachweisbaren Brauche, dass der den neuen Austrag Beab- sichtigende die Erlaubnis des Bauherrn einholte, in einem gewissen Umfange wahrte. Denn wie man in Ulm dem Meister Ulrich von Ensingen 1394 diesbezüglich weitgehendes Entgegenkommen bewiess) und trotz beschränkender Bestimmungen in dem 1480 mit Matthäus Böblinger geschlossenen Vertrage4) dem letzt Genannten die Zuziehung zu anderen Bauwerken nicht ganz verwehrte,5) was die durch fast 100 Jahre ersichtliche Fortdauer derselben Gepflogenheit 1) an einem und demselben Orte erhärtet, so suchten auch der Prager Erzbischof und sein Capitel die Entfaltung des Künstlergeistes Meister Peters nicht engherzig auf die prächtige Herstellung ihres Domes zu beschränken, sondern ließen in hochsinniger Kunstförderung das ganze Land Antheil haben an dem gottbegnadeten Schaffen des den höchsten Idealen nach- strebenden Baukünstlers. Dürfen die den Zahlungsposten beigefügten Bemerkungen »ut in pacto habemus« (F 1 fol. 385) sowie »ut in suo pacto habet« (F 2 fol. 40") oder »et hoc in suo pacto continetur« (F 2 fol. 17) einen An- haltspunkt für die Ableitung von Thatsachen bilden, so ergibt sich aus ihnen, weil einmal das Verhältnis des Bauherrn oder des Bauamtes, das anderemal das Übereinkommen mit dem Dombaumeister mehr betont wird, augenscheinlich als sicher, dass die gegenseitigen Rechte und Pflichten in zwei schriftlichen Aufzeichnungen, deren eine die »directores fabricae« verwahrten, indes der »magister operis« die andere in den Handen hatte, von den beiden Parteien festgestellt waren.7) 1) Hassler, Urkunden zur Baugeschichte des Mittelalters, a. a. O. S. 109—110. Nr. XIV. 2) Ebendas. S. 112. Nr. XVI. 3) Klemm a. a. O. S. 56 u. f. 4) Hassler, Urkunden zur Baugeschichte d. Mittelalters, a. a. O. S. 114—116. Nr. XIX. 5) Klemm a. a. O. S. 92 u. f. 6) Hassler, Urkunden zur Baugeschichte des Mittelalters, a. a. O. S. 109, Nr. XIV und S. 112 Nr. XVI verbieten dem Meister Moriz Ensinger die Übernahme anderer Arbeiten ohne Erlaubnis der Bauherrn, welche jedoch nach Klemm a. a. O. S. 66 für Nördlingen ertheilt wurde; vgl. dazu auch Hassler a. a. O. S. 113—114, Nr. XVIII. 7) Dass solche gegenseitige Erklärungen dem Brauche der deutschen Kirchenbaumeister entsprachen, beweisen außer der schon erwähnten des Moriz Ensinger auch die des
Thätigkeit Peter Parlers in Böhmen überhaupt. 411 14651) und die 1470 erneuerte Bestellung des letzteren2) Gewicht. Die Leitung des Baues der Prager Brücke, die Aufführung des Chores der Bartholomäuskirche in Kolin und der Allerheiligenkirche auf dem Hradschin, welche nachweisbar Meister Peter übertragen wurden, stellen es außer Zweifel, dass auch sein Bestellungsvertrag eine Bestimmung enthalten haben muss, welche ihm entweder vollständige Freiheit in der Ubernahme neuer Aufträge zusicherte oder wenigstens unter dem auch anderwärts nachweisbaren Brauche, dass der den neuen Austrag Beab- sichtigende die Erlaubnis des Bauherrn einholte, in einem gewissen Umfange wahrte. Denn wie man in Ulm dem Meister Ulrich von Ensingen 1394 diesbezüglich weitgehendes Entgegenkommen bewiess) und trotz beschränkender Bestimmungen in dem 1480 mit Matthäus Böblinger geschlossenen Vertrage4) dem letzt Genannten die Zuziehung zu anderen Bauwerken nicht ganz verwehrte,5) was die durch fast 100 Jahre ersichtliche Fortdauer derselben Gepflogenheit 1) an einem und demselben Orte erhärtet, so suchten auch der Prager Erzbischof und sein Capitel die Entfaltung des Künstlergeistes Meister Peters nicht engherzig auf die prächtige Herstellung ihres Domes zu beschränken, sondern ließen in hochsinniger Kunstförderung das ganze Land Antheil haben an dem gottbegnadeten Schaffen des den höchsten Idealen nach- strebenden Baukünstlers. Dürfen die den Zahlungsposten beigefügten Bemerkungen »ut in pacto habemus« (F 1 fol. 385) sowie »ut in suo pacto habet« (F 2 fol. 40") oder »et hoc in suo pacto continetur« (F 2 fol. 17) einen An- haltspunkt für die Ableitung von Thatsachen bilden, so ergibt sich aus ihnen, weil einmal das Verhältnis des Bauherrn oder des Bauamtes, das anderemal das Übereinkommen mit dem Dombaumeister mehr betont wird, augenscheinlich als sicher, dass die gegenseitigen Rechte und Pflichten in zwei schriftlichen Aufzeichnungen, deren eine die »directores fabricae« verwahrten, indes der »magister operis« die andere in den Handen hatte, von den beiden Parteien festgestellt waren.7) 1) Hassler, Urkunden zur Baugeschichte des Mittelalters, a. a. O. S. 109—110. Nr. XIV. 2) Ebendas. S. 112. Nr. XVI. 3) Klemm a. a. O. S. 56 u. f. 4) Hassler, Urkunden zur Baugeschichte d. Mittelalters, a. a. O. S. 114—116. Nr. XIX. 5) Klemm a. a. O. S. 92 u. f. 6) Hassler, Urkunden zur Baugeschichte des Mittelalters, a. a. O. S. 109, Nr. XIV und S. 112 Nr. XVI verbieten dem Meister Moriz Ensinger die Übernahme anderer Arbeiten ohne Erlaubnis der Bauherrn, welche jedoch nach Klemm a. a. O. S. 66 für Nördlingen ertheilt wurde; vgl. dazu auch Hassler a. a. O. S. 113—114, Nr. XVIII. 7) Dass solche gegenseitige Erklärungen dem Brauche der deutschen Kirchenbaumeister entsprachen, beweisen außer der schon erwähnten des Moriz Ensinger auch die des
Strana 412
412 Einkommen Peter Parlers im Verhältnisse zu dem anderer Baumeister. Nach den Bestimmungen des Vertrages, welche dem Meister Peter mindestens ein festes Jahreseinkommen von 48 Schock 32 Groschen, 8 Schock Kleidungsbeitrag, 2 Schock Holzgeld und wahrscheinlich noch freie Wohnung sicherten, ohne ihm eine Erhöhung seiner Einnahmen durch gleichzeitige Ausführung anderer Arbeiten zu verbieten, muss die Stellung des Prager Dombaumeisters eine ganz gute genannt werden, wie der Vergleich mit den Kirchenbaumeistern anderer Orte beweist. Denn dem Meister Ulrich von Ensingen wurden am 17. Juni 1392 in Ulm als Wochenlohn ein ungarischer Gulden, für Holz und Wohnung 12 und für alle Frohnfasten 2 ungarische oder böhmische Gulden ausgesetzt; die Besoldung der Meister beim Baue der Victorskirche in Xanten,1) für welche außer einem ziemlich schwankenden Taglohne der durchschnittlich mit 30 Mark anzusetzende Ertrag der Steinmetzenpfründe eine sichere Einnahmsquelle war, bewegte sich in der zweiten Hälfte des 14. Jahr- hundertes für Meister Jacob, Konrad von Cleve, Konrad Kregelin von Köln ziemlich innerhalb derselben Grenzen. Dass Peter Parler aber noch besser als die Genannten gestellt war, beweist die Thatsache, dass dem Meister Heinrich von Mainz, der eine Zeitlang statt seines Bruders Jacob den Bau in Xanten leitete, drei Mark »pro tunica et curialitate« als besondere Belohnung zugewiesen wurden2) und für Konrad Kregelin jährlich nur ein neues Kleid ausbedungen war; 3) die Bedeutung des Bekleidungs- beitrages4) tritt in noch helleres Licht gegenüber der in der Regens- burger Dombaurechnung von 1487 besonders verrechneten Summe, 5) für welche dem Dombaumeister Matthäus Roritzer als Zeichen der speciellen Anerkennung seiner aufopferungsfreudigen, vor keiner Mühe zurück- schreckenden Thätigkeit ein mit Fuchspelz gefütterter Rock geschenkt wurde. Außerdem erscheint auch im Vergleiche zu den späteren Be- zügen deutscher Kirchenbaumeister, die ja im Laufe eines Jahrhundertes unzweifelhaft eher stiegen als fielen, 5) Peter Parler sehr gut besoldet; Kaspar Kun und des Matthäus Böblinger sowie jene der Ulmer Bauherrn; vgl. Hassler, Urkunden zur Baugeschichte des Mittelalters a. a. O. S. 107—108 Nr. XII, S. 117—119 Nr. XXII und S. 114—116, Nr. XIX. 1) Beissel, Geldwert und Arbeitslohn im Mittelalter. S. 149 u. f. — Derselbe, Bauführung des Mittelalters, Nachträge, S. 172. 2) Beissel, Baugeschichte der Kirche des heil. Victor zu Xanten. S. 107. 3) Beissel, Geldwert und Arbeitslohn im Mittelalter. S. 153. 4) Zwei Hofkleider erhielt nur noch Peter Brunnen von Obernai, der 1449 vom Speierer Bischofe Reinhard II. aufgenommene Werkmeister; vgl. Schultz, Deutsche Dombaumeister des Mittelalters, a. a. O. S. 59. 5) Schuegraf, Drei Rechnungen über den Dombau aus den Jahren 1487, 1488 und 1489 a. a. O. S. 176. — Walderdorff, Zusätze und Nachträge a. a. O. S. 108. 6) Beissel, Geldwert und Arbeitslohn im Mittelalter. S. 160 gibt diesbezüglich eine interessante Tabelle der in Xanten den Werkmeistern gezahlten Jahresbeträge.
412 Einkommen Peter Parlers im Verhältnisse zu dem anderer Baumeister. Nach den Bestimmungen des Vertrages, welche dem Meister Peter mindestens ein festes Jahreseinkommen von 48 Schock 32 Groschen, 8 Schock Kleidungsbeitrag, 2 Schock Holzgeld und wahrscheinlich noch freie Wohnung sicherten, ohne ihm eine Erhöhung seiner Einnahmen durch gleichzeitige Ausführung anderer Arbeiten zu verbieten, muss die Stellung des Prager Dombaumeisters eine ganz gute genannt werden, wie der Vergleich mit den Kirchenbaumeistern anderer Orte beweist. Denn dem Meister Ulrich von Ensingen wurden am 17. Juni 1392 in Ulm als Wochenlohn ein ungarischer Gulden, für Holz und Wohnung 12 und für alle Frohnfasten 2 ungarische oder böhmische Gulden ausgesetzt; die Besoldung der Meister beim Baue der Victorskirche in Xanten,1) für welche außer einem ziemlich schwankenden Taglohne der durchschnittlich mit 30 Mark anzusetzende Ertrag der Steinmetzenpfründe eine sichere Einnahmsquelle war, bewegte sich in der zweiten Hälfte des 14. Jahr- hundertes für Meister Jacob, Konrad von Cleve, Konrad Kregelin von Köln ziemlich innerhalb derselben Grenzen. Dass Peter Parler aber noch besser als die Genannten gestellt war, beweist die Thatsache, dass dem Meister Heinrich von Mainz, der eine Zeitlang statt seines Bruders Jacob den Bau in Xanten leitete, drei Mark »pro tunica et curialitate« als besondere Belohnung zugewiesen wurden2) und für Konrad Kregelin jährlich nur ein neues Kleid ausbedungen war; 3) die Bedeutung des Bekleidungs- beitrages4) tritt in noch helleres Licht gegenüber der in der Regens- burger Dombaurechnung von 1487 besonders verrechneten Summe, 5) für welche dem Dombaumeister Matthäus Roritzer als Zeichen der speciellen Anerkennung seiner aufopferungsfreudigen, vor keiner Mühe zurück- schreckenden Thätigkeit ein mit Fuchspelz gefütterter Rock geschenkt wurde. Außerdem erscheint auch im Vergleiche zu den späteren Be- zügen deutscher Kirchenbaumeister, die ja im Laufe eines Jahrhundertes unzweifelhaft eher stiegen als fielen, 5) Peter Parler sehr gut besoldet; Kaspar Kun und des Matthäus Böblinger sowie jene der Ulmer Bauherrn; vgl. Hassler, Urkunden zur Baugeschichte des Mittelalters a. a. O. S. 107—108 Nr. XII, S. 117—119 Nr. XXII und S. 114—116, Nr. XIX. 1) Beissel, Geldwert und Arbeitslohn im Mittelalter. S. 149 u. f. — Derselbe, Bauführung des Mittelalters, Nachträge, S. 172. 2) Beissel, Baugeschichte der Kirche des heil. Victor zu Xanten. S. 107. 3) Beissel, Geldwert und Arbeitslohn im Mittelalter. S. 153. 4) Zwei Hofkleider erhielt nur noch Peter Brunnen von Obernai, der 1449 vom Speierer Bischofe Reinhard II. aufgenommene Werkmeister; vgl. Schultz, Deutsche Dombaumeister des Mittelalters, a. a. O. S. 59. 5) Schuegraf, Drei Rechnungen über den Dombau aus den Jahren 1487, 1488 und 1489 a. a. O. S. 176. — Walderdorff, Zusätze und Nachträge a. a. O. S. 108. 6) Beissel, Geldwert und Arbeitslohn im Mittelalter. S. 160 gibt diesbezüglich eine interessante Tabelle der in Xanten den Werkmeistern gezahlten Jahresbeträge.
Strana 413
Vermögensverhältnisse Peter Parlers. 413 denn die Regensburger Dombaumeister Konrad und Matthäus Roritzer arbeiteten für einen Wochenlohn von 64 Denaren, 1) Moriz Ensinger für einen Jahressold von 60 und später von 90 Gulden,2) welche Summe auch Matthäus Böblinger bezog,s) Peter Brunnen von Obernai, der Werk- meister des Bischofes Reinhard II. von Speier, gegen ein Jahresgehalt von 16 rheinischen und Hans Niesenberger als Bauleiter beim Münster in Freiburg für 20 Gulden, 4) der Baumeister der Münchner Frauenkirche Jörg Ganghofer von Haselbach gegen einen Wochenlohn von 28 Pfennigen in der Sommerszeit 5) und der Werkmeister in Basel während des Sommers wöchentlich um 4, während des Winters um 3 Schillinge. 6) Stellen die angezogenen Vergleichsmomente es schon außer Zweifel, dass Peter Parler als Dombaumeister in Prag nicht nur ein eben aus- langendes, sondern sogar ein recht reichliches Jahreseinkommen hatte, so wird diese Thatsache noch bestätigt durch die käufliche Erwerbung verschiedener Häuser, die sich 1359 — also bereits wenige Jahre nach dem Beginne seiner Thätigkeit — quellengemäß belegen lässt und im Laufe der folgenden Jahrzehnte wiederholte. Ja, selbst das Darlehen von 30 Schock, welches ihm 1380 der »director fabricae« Wenzel von Radecz aus dem Dombaufonde vorstreckte, kann dies nicht widerlegen, da Verhältnisse, deren Klarlegung bei dem Mangel weiterer urkundlicher Belege nicht möglich ist, — vielleicht die Vorbereitungen zu der um dieses Jahr oder nicht viel später zu setzenden Vermählung mit Elisabeth Agnes von Bur — den Meister zur Aufnahme einer voraussichtlich bald zu begleichenden Summe bestimmen konnten, derentwegen eine Veräußerung des eigenen Besitzes gar nicht nothig schien. Außerdem beweisen das Guthaben, welches Peter Parler auf dem Hause seines Bruders noch 1383 stehen hatte, und die Verfügungen, welche er rücksichtlich seines Eigenthumes 1383 zu Gunsten der zweiten Frau und des Knaben Paul sowie 1384 im Interesse der aus erster Ehe stammenden Söhne traf, nebst dem 1386 vollzogenen Hauskaufe für sich, die zweite Frau und die Kinder zweiter Ehe augenscheinlich, dass die 1380 contrahierte Schuld bereits wieder beglichen war und der Dombaumeister in vollständig geregelten Ver- hältnissen lebte. 1) Schuegraf, Regensburger Dombaurechnung von dem Jahre 1459 a. a. O. s. 106 u. f. — Walderdorff, Zusätze und Nachträge, a. a. O. S. 105 und 107. 2) Hassler, Urkunden zur Baugeschichte des Mittelalters, a. a. O. S. 108, Nr. XIV und S. 112, Nr. XVI. 3) Ebendas. S. 116, Nr. XIX. 4) Schultz, Deutsche Dombaumeister des Mittelalters, a. a. O. S. 59. 5) Janner, Bauhütten des deutschen Mittelalters. S. 173. 6) Mone, Anzeiger für Kunde des deutschen Mittelalters. III. Jhg. S. 207, 1. und 2.
Vermögensverhältnisse Peter Parlers. 413 denn die Regensburger Dombaumeister Konrad und Matthäus Roritzer arbeiteten für einen Wochenlohn von 64 Denaren, 1) Moriz Ensinger für einen Jahressold von 60 und später von 90 Gulden,2) welche Summe auch Matthäus Böblinger bezog,s) Peter Brunnen von Obernai, der Werk- meister des Bischofes Reinhard II. von Speier, gegen ein Jahresgehalt von 16 rheinischen und Hans Niesenberger als Bauleiter beim Münster in Freiburg für 20 Gulden, 4) der Baumeister der Münchner Frauenkirche Jörg Ganghofer von Haselbach gegen einen Wochenlohn von 28 Pfennigen in der Sommerszeit 5) und der Werkmeister in Basel während des Sommers wöchentlich um 4, während des Winters um 3 Schillinge. 6) Stellen die angezogenen Vergleichsmomente es schon außer Zweifel, dass Peter Parler als Dombaumeister in Prag nicht nur ein eben aus- langendes, sondern sogar ein recht reichliches Jahreseinkommen hatte, so wird diese Thatsache noch bestätigt durch die käufliche Erwerbung verschiedener Häuser, die sich 1359 — also bereits wenige Jahre nach dem Beginne seiner Thätigkeit — quellengemäß belegen lässt und im Laufe der folgenden Jahrzehnte wiederholte. Ja, selbst das Darlehen von 30 Schock, welches ihm 1380 der »director fabricae« Wenzel von Radecz aus dem Dombaufonde vorstreckte, kann dies nicht widerlegen, da Verhältnisse, deren Klarlegung bei dem Mangel weiterer urkundlicher Belege nicht möglich ist, — vielleicht die Vorbereitungen zu der um dieses Jahr oder nicht viel später zu setzenden Vermählung mit Elisabeth Agnes von Bur — den Meister zur Aufnahme einer voraussichtlich bald zu begleichenden Summe bestimmen konnten, derentwegen eine Veräußerung des eigenen Besitzes gar nicht nothig schien. Außerdem beweisen das Guthaben, welches Peter Parler auf dem Hause seines Bruders noch 1383 stehen hatte, und die Verfügungen, welche er rücksichtlich seines Eigenthumes 1383 zu Gunsten der zweiten Frau und des Knaben Paul sowie 1384 im Interesse der aus erster Ehe stammenden Söhne traf, nebst dem 1386 vollzogenen Hauskaufe für sich, die zweite Frau und die Kinder zweiter Ehe augenscheinlich, dass die 1380 contrahierte Schuld bereits wieder beglichen war und der Dombaumeister in vollständig geregelten Ver- hältnissen lebte. 1) Schuegraf, Regensburger Dombaurechnung von dem Jahre 1459 a. a. O. s. 106 u. f. — Walderdorff, Zusätze und Nachträge, a. a. O. S. 105 und 107. 2) Hassler, Urkunden zur Baugeschichte des Mittelalters, a. a. O. S. 108, Nr. XIV und S. 112, Nr. XVI. 3) Ebendas. S. 116, Nr. XIX. 4) Schultz, Deutsche Dombaumeister des Mittelalters, a. a. O. S. 59. 5) Janner, Bauhütten des deutschen Mittelalters. S. 173. 6) Mone, Anzeiger für Kunde des deutschen Mittelalters. III. Jhg. S. 207, 1. und 2.
Strana 414
414 Aufnahme der Steinmetzen in die Prager Dombauhütte. Die Entrückung über die kleinlichen Sorgen des Lebens, welche wenigstens theilweise durch ein reichliches Einkommen für Meister Peter verbürgt erscheint, die Hochachtung seiner neuen Mitbürger, die ihn bald vertrauensvoll mit Angelegenheiten ihrer eigenen Verwaltung beehrten, die Ubertragung der Leitung und Ausführung anderer Bauwerke mussten in dem Dombaumeister, der gerade die ganze Zeit ungebrochener kör- perlicher und geistiger Frische zur Lösung großartiger Aufgaben hatte und dem ein gütiges Geschick nicht nur die wahre Genialität eines Bau- künstlers, sondern auch reiche Gelegenheit zur effectvollen Bethätigung derselben bot, Schaffenslust und volle Hingabe an die Erfüllung seiner Berufspflichten hervorrufen. So bezeugen denn auch die Zartheit und Tiefe der Empfindung, welche die architektonischen Formen durchdringt, die geschickte und naturwahre Durchbildung der Körperverhältnisse, welche die wachsende Fertigkeit in der Bearbeitung des Materiales und richtiges Erfassen eines künstlerischen Vorwurfes bekundet, unbestreitbar, wie ernst Meister Peter seinen Verpflichtungen nachkam und wie nach seinem Bei- spiele alle jene, die in der Bauhütte zu Prag in Arbeit traten, sich des hohen Zweckes und der künstlerischen Bedeutung ihrer Thätigkeit klar zu werden bestrebten. In Anbetracht des geregelten Arbeitsbetriebes, der nach den Dom- baurechnungen in Prag bestanden haben muss, ist es gewiss doppelt zu beklagen, dass aus der letztgenannten Quelle, welche so wichtige An- gaben über die geleistete Arbeit bringt, nichts zufließt, was über die innere Einrichtung, die Arbeitsweise, das Verhältnis der in der Hütte Beschäftigten zum Dombaumeister und zu den »directores fabricae,« über die Aufnahme und Entlassung der Steinmetzen Gewissheit verschaffen könnte. Ob die »directores fabricae« wie die Pfleger des Ulmer Münster- baues 1392 die Steinmetzen selbst aufnahmen und entließen oder dem Dombaumeister dies Recht eingeräumt hatten, wie es z. B. bei der Be- stellung des Hans Niesenberger zu Freiburg im Breisgau1) oder des Matthäus Böblinger für den Spitalbau in Esslingen 2) geschah, ist zwei- felhaft. Denn die Thatsache, dass in den beiden die Zeit vom I. bis 14. Februar 1377 umfassenden Wochenrechnungen (F 2 fol. 450 durch die Zusätze »Hic magister cessavit a labore« und »Magister iam laboravit« das Vorhandensein und die Behebung von Differenzen zwischen dem Bau- amte und Meister Peter constatiert sind und mit ersterem die Einstellung des »In hutta nichil,« die sonst durch die Beifügung »lapides non con- summati oder completi sunt« gerechtfertigt ist, gleichsam begründet — — 1) Schultz, Deutsche Dombaumeister des Mittelalters, a. a. O. S. 59. 2) Hassler, Urkunden zur Baugeschichte des Mittelalters, a. a. O. S. 118. Nr. XXII.
414 Aufnahme der Steinmetzen in die Prager Dombauhütte. Die Entrückung über die kleinlichen Sorgen des Lebens, welche wenigstens theilweise durch ein reichliches Einkommen für Meister Peter verbürgt erscheint, die Hochachtung seiner neuen Mitbürger, die ihn bald vertrauensvoll mit Angelegenheiten ihrer eigenen Verwaltung beehrten, die Ubertragung der Leitung und Ausführung anderer Bauwerke mussten in dem Dombaumeister, der gerade die ganze Zeit ungebrochener kör- perlicher und geistiger Frische zur Lösung großartiger Aufgaben hatte und dem ein gütiges Geschick nicht nur die wahre Genialität eines Bau- künstlers, sondern auch reiche Gelegenheit zur effectvollen Bethätigung derselben bot, Schaffenslust und volle Hingabe an die Erfüllung seiner Berufspflichten hervorrufen. So bezeugen denn auch die Zartheit und Tiefe der Empfindung, welche die architektonischen Formen durchdringt, die geschickte und naturwahre Durchbildung der Körperverhältnisse, welche die wachsende Fertigkeit in der Bearbeitung des Materiales und richtiges Erfassen eines künstlerischen Vorwurfes bekundet, unbestreitbar, wie ernst Meister Peter seinen Verpflichtungen nachkam und wie nach seinem Bei- spiele alle jene, die in der Bauhütte zu Prag in Arbeit traten, sich des hohen Zweckes und der künstlerischen Bedeutung ihrer Thätigkeit klar zu werden bestrebten. In Anbetracht des geregelten Arbeitsbetriebes, der nach den Dom- baurechnungen in Prag bestanden haben muss, ist es gewiss doppelt zu beklagen, dass aus der letztgenannten Quelle, welche so wichtige An- gaben über die geleistete Arbeit bringt, nichts zufließt, was über die innere Einrichtung, die Arbeitsweise, das Verhältnis der in der Hütte Beschäftigten zum Dombaumeister und zu den »directores fabricae,« über die Aufnahme und Entlassung der Steinmetzen Gewissheit verschaffen könnte. Ob die »directores fabricae« wie die Pfleger des Ulmer Münster- baues 1392 die Steinmetzen selbst aufnahmen und entließen oder dem Dombaumeister dies Recht eingeräumt hatten, wie es z. B. bei der Be- stellung des Hans Niesenberger zu Freiburg im Breisgau1) oder des Matthäus Böblinger für den Spitalbau in Esslingen 2) geschah, ist zwei- felhaft. Denn die Thatsache, dass in den beiden die Zeit vom I. bis 14. Februar 1377 umfassenden Wochenrechnungen (F 2 fol. 450 durch die Zusätze »Hic magister cessavit a labore« und »Magister iam laboravit« das Vorhandensein und die Behebung von Differenzen zwischen dem Bau- amte und Meister Peter constatiert sind und mit ersterem die Einstellung des »In hutta nichil,« die sonst durch die Beifügung »lapides non con- summati oder completi sunt« gerechtfertigt ist, gleichsam begründet — — 1) Schultz, Deutsche Dombaumeister des Mittelalters, a. a. O. S. 59. 2) Hassler, Urkunden zur Baugeschichte des Mittelalters, a. a. O. S. 118. Nr. XXII.
Strana 415
Einheimische Steinmetzen in der Prager Dombauhütte. 415 erscheint, lässt immerhin darauf schließen, dass die Steinmetzen der Hütte in einem unmittelbaren Abhängigkeitsverhältnisse zum Dombaumeister standen, von dessen Thun und Lassen unbedingt beeinflusst und daher wohl auch von ihm selbst aufgenommen oder verabschiedet wurden. Jedenfalls war die Prager Dombauhütte eine Stätte, an welcher brauchbare und geschickte Arbeiter aus aller Herren Ländern gern Auf- nahme und oft durch eine Reihe von Jahren lohnende Beschäftigung fanden. Da dieselben in den Wochenrechnungen namentlich angeführt, dem Taufnamen die Bezeichnungen der Vaterstadt oder des Vaterlandes beigegeben oder die beiden letzteren für die Personenunterscheidung gewählt wurden, so ergeben sich interessante Aufschlüsse darüber, welche Länder zu dem Prager Dombaue Arbeitskräfte gestellt haben, und im weiteren Anhaltspunkte für die Einflüsse, unter welchen der im Dome zum Ausdruck gekommene Gesammtbegriff der in der Prager Bauhütte vertretenen Kunstanschauungen für kommende Jahrhunderte in herrlichen Formen gleichsam krystallisierte. Dass einheimische, der čechischen Bevölkerung Böhmens entstammende Arbeiter bei einem in so großem Umfange betriebenen Baue Verwendung fanden, bezeugen die Namen: Procop (F 1 fol. 14', 15, 15', 17, 177),1) Petrus Pehm oder Bohemus (F 1 fol. 11, 11', 12, 121), Gindrzich2) (F 1 fol. 12, 12", 13, 13', 14, 145, Pessik 1) (F 2 fol. 13, 13', 18, 18', 19), Polak 4) (F 2 fol. 40 und 721), Nikuss 5) (F 1 fol. 18', 19, 20', 23', 24), Oldrichs) (F 1 fol. 22, 22", 23, 23', 24), Welik (F 1 fol. 22', 23, 23', 24, 245) oder Welco7) (F 2 fol. 69), Mikess (F 1 fol. 24, 245) oder Mikusss) (F 2 fol. 110, Jakess (F 2 fol. 34', 35, 35") oder Jacuss (F 2 fol. 499, 3) Jessek 10) (F 1 fol. 24) und Jesco (F 1 fol. 25, 48 und F 2 fol. 14, 14', 15, 16), Raczko 11) (F 1 fol. 24', 25), Hinco 12) (F 1 fol. 34"), Witko 13) (F 1 fol. 48), Hasco (F 1 fol. 48), Buch (F 1 fol. 48), Nech (F 1 fol. 48, F 2 fol. 38', 39), Hawlik (F 1 fol. 480 oder Hawle14) (F 1 fol. 49, 49°), Jursik 1s) (F 1 fol. 49', 50, F 2 fol. 381, 39), Bohdan (F 2 fol. 55, 55', 56) und Bohdal (F 2 fol. 61', 62, 62', 63, 630, Přibik (F 1 fol. 34', 35, 35', F 2 fol. 677) oder Přibico (F 2 fol. 71) und Přibiczek 16) (F 2 fol. 677), Matiey (F 2 fol. 68', 69', 70, 700) oder Macko und Maczek 17) (F 2 fol. 68', 69', 70, 71), Siska (F 2 fol. 670, Horzowski (F 1 fol. 34), Czihelnik (F 2 fol. 67, 670, Strahowski (F. 2 fol. 67, 67), der ausdauernde Benessawer 1) Da die Angabe aller Stellen, an welchen sich die betreffenden Namen finden, keinen weiteren Zweck hätte, so sind nur nach der ersten, an welcher der Name erscheint, einige noch beigefügt, um darzuthun, dass die Betreffenden thatsächlich durch längere Zeit regelmäßig in der Hütte arbeiteten. — Procop, Landespatron Böhmens. 2) Heinrich. — s) Peter. — 4) Pole. — 5) Nicolaus. — 6) Ulrich. — 7) Welislaw. — 8) Nicolaus. — 9) Jacob. — 10) Johannes. — 11) = Raček = Radislaw. — 12) Hein- rich. — 13) Veit. — 14) Gallus. — 15) Juřík = Georg. — 16) Přibislaw. — 17) Matthias.
Einheimische Steinmetzen in der Prager Dombauhütte. 415 erscheint, lässt immerhin darauf schließen, dass die Steinmetzen der Hütte in einem unmittelbaren Abhängigkeitsverhältnisse zum Dombaumeister standen, von dessen Thun und Lassen unbedingt beeinflusst und daher wohl auch von ihm selbst aufgenommen oder verabschiedet wurden. Jedenfalls war die Prager Dombauhütte eine Stätte, an welcher brauchbare und geschickte Arbeiter aus aller Herren Ländern gern Auf- nahme und oft durch eine Reihe von Jahren lohnende Beschäftigung fanden. Da dieselben in den Wochenrechnungen namentlich angeführt, dem Taufnamen die Bezeichnungen der Vaterstadt oder des Vaterlandes beigegeben oder die beiden letzteren für die Personenunterscheidung gewählt wurden, so ergeben sich interessante Aufschlüsse darüber, welche Länder zu dem Prager Dombaue Arbeitskräfte gestellt haben, und im weiteren Anhaltspunkte für die Einflüsse, unter welchen der im Dome zum Ausdruck gekommene Gesammtbegriff der in der Prager Bauhütte vertretenen Kunstanschauungen für kommende Jahrhunderte in herrlichen Formen gleichsam krystallisierte. Dass einheimische, der čechischen Bevölkerung Böhmens entstammende Arbeiter bei einem in so großem Umfange betriebenen Baue Verwendung fanden, bezeugen die Namen: Procop (F 1 fol. 14', 15, 15', 17, 177),1) Petrus Pehm oder Bohemus (F 1 fol. 11, 11', 12, 121), Gindrzich2) (F 1 fol. 12, 12", 13, 13', 14, 145, Pessik 1) (F 2 fol. 13, 13', 18, 18', 19), Polak 4) (F 2 fol. 40 und 721), Nikuss 5) (F 1 fol. 18', 19, 20', 23', 24), Oldrichs) (F 1 fol. 22, 22", 23, 23', 24), Welik (F 1 fol. 22', 23, 23', 24, 245) oder Welco7) (F 2 fol. 69), Mikess (F 1 fol. 24, 245) oder Mikusss) (F 2 fol. 110, Jakess (F 2 fol. 34', 35, 35") oder Jacuss (F 2 fol. 499, 3) Jessek 10) (F 1 fol. 24) und Jesco (F 1 fol. 25, 48 und F 2 fol. 14, 14', 15, 16), Raczko 11) (F 1 fol. 24', 25), Hinco 12) (F 1 fol. 34"), Witko 13) (F 1 fol. 48), Hasco (F 1 fol. 48), Buch (F 1 fol. 48), Nech (F 1 fol. 48, F 2 fol. 38', 39), Hawlik (F 1 fol. 480 oder Hawle14) (F 1 fol. 49, 49°), Jursik 1s) (F 1 fol. 49', 50, F 2 fol. 381, 39), Bohdan (F 2 fol. 55, 55', 56) und Bohdal (F 2 fol. 61', 62, 62', 63, 630, Přibik (F 1 fol. 34', 35, 35', F 2 fol. 677) oder Přibico (F 2 fol. 71) und Přibiczek 16) (F 2 fol. 677), Matiey (F 2 fol. 68', 69', 70, 700) oder Macko und Maczek 17) (F 2 fol. 68', 69', 70, 71), Siska (F 2 fol. 670, Horzowski (F 1 fol. 34), Czihelnik (F 2 fol. 67, 670, Strahowski (F. 2 fol. 67, 67), der ausdauernde Benessawer 1) Da die Angabe aller Stellen, an welchen sich die betreffenden Namen finden, keinen weiteren Zweck hätte, so sind nur nach der ersten, an welcher der Name erscheint, einige noch beigefügt, um darzuthun, dass die Betreffenden thatsächlich durch längere Zeit regelmäßig in der Hütte arbeiteten. — Procop, Landespatron Böhmens. 2) Heinrich. — s) Peter. — 4) Pole. — 5) Nicolaus. — 6) Ulrich. — 7) Welislaw. — 8) Nicolaus. — 9) Jacob. — 10) Johannes. — 11) = Raček = Radislaw. — 12) Hein- rich. — 13) Veit. — 14) Gallus. — 15) Juřík = Georg. — 16) Přibislaw. — 17) Matthias.
Strana 416
416 Verhältnis der čechischen Namen zur Nationalität der Namensträger. (F 1 fol. 2', 3, 3', 4, 45 und der öfters wiederkehrende Wenceslaus, Waczlaw oder Waczek1) (F 2 fol. 52, 65', 66, 66', 67, 671, Frana2) (F 2 fol. 70, 70', 71) und Waczlaw Ssiercz (F 2 fol. 655). Allerdings besagen die čechischen Namen, wie z. B. sogleich Polak = Polonus = Polner beweist, nicht unbedingt, dass ihre Träger durchwegs čechischer Nationalität gewesen sein müssen, da ja wiederholt Söhne deutscher, selbst noch nicht lange Zeit in Böhmen lebender Familien, z. B. sogar auch ein Sohn des Dombaumeisters, einen im Lande beson- ders bevorzugten Taufnamen erhielten und nicht minder deutsche Namen von einheimischen Schreibern einfach ins Čechische übertragen wurden. Denn durch letzterenVorgang erklärt es sich natürlich, dass aus Druda, der Frau Peter Parlers, eine den Localanschauungen näherstehende Ludmila und aus Parler oder Parlerius ein Parlerz werden konnte. Dass derselbe Vorgang sich auch in den Dombaurechnungen nachweisen lässt, nimmt um so weniger wunder, als ja der Rechnungsführer Andreas Kotlik selbst ein Čeche war und mit eigener Hand seinen Wahlspruch in čechischer Sprache eintrug; ihm ist denn auch nicht selten die unab- sichtliche Čechisierung eines zweifellos deutschen Namens unterlaufen, da nämlich bei mehreren also getroffenen Steinmetzen die deutsche Herkunft durch Zusätze, welche auf Vaterstadt und Vaterland Rücksicht nehmen, zweifellos sichergestellt ist. So wurde aus Johan Colner (F 2, fol. 1', 2", der kein anderer als Johan de Colonia (F 1 fol. 40) ist, ein Colnerz (F. 2 fol. 30), aus Hans Colner ein Hanuss Colner (F 2 fol. 64), aus dem öfter begegnenden Cuncs ein Cunsso (F 1 fol. 48), aus Hans Gloss (F 2 fol. 5', 65) ein Hannuss Gloz (F 2 fol. 5, 7, 12) und die Träger der Namen Hanus (F 1 fol. 49, F 2 fol. 71) oder Jacub (F 2 fol. 15, 177), die auch als Hannus Festfal (F 1 fol. 49', 50), Hannuss Svab (F 2 fol. 70) und Jacub Sachss (F 2 fol. 20', 21) erscheinen, erweisen sich nach ihrer Herkunft nicht als Landeskinder, für welche man sie vielleicht in Rücksicht auf den čechisch klingenden Namen halten könnte. Ja, Wenzel, der Sohn des Dombaumeisters, der wiederholt mit dem Bruder vereint aufgeführt ist, wird bald Wenceslaus (F 2 fol. 490) bald Waczlaw (F 2 fol. 50, 51', 52) genannt, obzwar kaum jemand ernstlich behaupten dürfte, dass dieser junge Mann, der von einem gefeierten deutschen Baumeister abstammte und von dem Vater zunächst im Geiste der deutschen Steinmetzen herangebildet war, als ein speciell böhmischer Künstler betrachtet werden müsse; als solcher kann ebensowenig der Steinmetz Waczlaw Aufelt (F 1 fol. 42) gelten. Es ist somit nicht unmoglich, dass auch unter anderen Namen, wie Oldrich, welchen auch der deutsche 1) Nebenform für Wenzel. 2) Franciscus.
416 Verhältnis der čechischen Namen zur Nationalität der Namensträger. (F 1 fol. 2', 3, 3', 4, 45 und der öfters wiederkehrende Wenceslaus, Waczlaw oder Waczek1) (F 2 fol. 52, 65', 66, 66', 67, 671, Frana2) (F 2 fol. 70, 70', 71) und Waczlaw Ssiercz (F 2 fol. 655). Allerdings besagen die čechischen Namen, wie z. B. sogleich Polak = Polonus = Polner beweist, nicht unbedingt, dass ihre Träger durchwegs čechischer Nationalität gewesen sein müssen, da ja wiederholt Söhne deutscher, selbst noch nicht lange Zeit in Böhmen lebender Familien, z. B. sogar auch ein Sohn des Dombaumeisters, einen im Lande beson- ders bevorzugten Taufnamen erhielten und nicht minder deutsche Namen von einheimischen Schreibern einfach ins Čechische übertragen wurden. Denn durch letzterenVorgang erklärt es sich natürlich, dass aus Druda, der Frau Peter Parlers, eine den Localanschauungen näherstehende Ludmila und aus Parler oder Parlerius ein Parlerz werden konnte. Dass derselbe Vorgang sich auch in den Dombaurechnungen nachweisen lässt, nimmt um so weniger wunder, als ja der Rechnungsführer Andreas Kotlik selbst ein Čeche war und mit eigener Hand seinen Wahlspruch in čechischer Sprache eintrug; ihm ist denn auch nicht selten die unab- sichtliche Čechisierung eines zweifellos deutschen Namens unterlaufen, da nämlich bei mehreren also getroffenen Steinmetzen die deutsche Herkunft durch Zusätze, welche auf Vaterstadt und Vaterland Rücksicht nehmen, zweifellos sichergestellt ist. So wurde aus Johan Colner (F 2, fol. 1', 2", der kein anderer als Johan de Colonia (F 1 fol. 40) ist, ein Colnerz (F. 2 fol. 30), aus Hans Colner ein Hanuss Colner (F 2 fol. 64), aus dem öfter begegnenden Cuncs ein Cunsso (F 1 fol. 48), aus Hans Gloss (F 2 fol. 5', 65) ein Hannuss Gloz (F 2 fol. 5, 7, 12) und die Träger der Namen Hanus (F 1 fol. 49, F 2 fol. 71) oder Jacub (F 2 fol. 15, 177), die auch als Hannus Festfal (F 1 fol. 49', 50), Hannuss Svab (F 2 fol. 70) und Jacub Sachss (F 2 fol. 20', 21) erscheinen, erweisen sich nach ihrer Herkunft nicht als Landeskinder, für welche man sie vielleicht in Rücksicht auf den čechisch klingenden Namen halten könnte. Ja, Wenzel, der Sohn des Dombaumeisters, der wiederholt mit dem Bruder vereint aufgeführt ist, wird bald Wenceslaus (F 2 fol. 490) bald Waczlaw (F 2 fol. 50, 51', 52) genannt, obzwar kaum jemand ernstlich behaupten dürfte, dass dieser junge Mann, der von einem gefeierten deutschen Baumeister abstammte und von dem Vater zunächst im Geiste der deutschen Steinmetzen herangebildet war, als ein speciell böhmischer Künstler betrachtet werden müsse; als solcher kann ebensowenig der Steinmetz Waczlaw Aufelt (F 1 fol. 42) gelten. Es ist somit nicht unmoglich, dass auch unter anderen Namen, wie Oldrich, welchen auch der deutsche 1) Nebenform für Wenzel. 2) Franciscus.
Strana 417
Deutsche Steinmetzen in der Prager Dombauhütte. 417 Ulrich (F 1 fol. 53, 53', 54) gegenübersteht, manchmal eigentlich ein deutscher Steinmetz gemeint ist. Dies wird um so wahrscheinlicher und nahezu zur Gewissheit, als ja die weitaus überwiegende Mehrzahl der in der Hütte beschäftigten Steinmetzen nach ihrer Herkunft Deutsche gewesen sind; diese Thatsache bestätigen die Namen: Fridel, Welfel, Henrich, Michel, Mertl, Mertlin, Martin, Gerlach, Wernher, Alf, Hansel, Hensel, Alblin, Dietrich, Peterlin, Grucz, Gerhard, Haumann, Rudger, Rudel, Rudlin, Ticz, Cuncz, Cunczel, Nicel, Albrecht, Haisner, Higl, Tenkel, Raab, Liphart, Arnold, Trepl, Claus, Waigl, Johel, Fefrflais, 1) Plumel, Frumel, Saiscz, Laule, Mertein, Herman, Frum, Kreutel oder Krautel, Wechsler, Pachner, Fridhelm, Welf, Wolgmut, Jurgen, Gerart oder Gerhart, Zummer, Czop, Rinart, Wolf, Jungefrau, Wolmar, Profet, Ungsalczen oder Ungsalcz, Lorenz, Raichstein, Flach, Pirencell, Stefan, Cunrat, Filinc und Ulrich, Rausler, Tolner, Ulman und Dankwart. Die deutsche Vaterstadt oder vielleicht manchmal auch der Ort, wo die Steinmetzen ihre Ausbildung erhalten oder zuletzt gearbeitet haben mochten, treten zutage bei: Regenspurger (F 1 fol. 1', 9, 127, 14, 140, Wierczpurger (F 1 fol. 2, 21, 3', 4), Henrich Glacz (F 1 fol. 2, 4', 5) oder Glaczer (F 1 fol. 19, 19', 20), Andernoch (F 1 fol. 9', 10, 11', 12', 130, Michael Colner (F 1 fol. 6, 8) oder de Colonia (F 1 fol. 7, 10) und Coloniensis (F 1 fol. 70, Johan de Colonia (F 1 fol. 40) oder Johan Colner (F 2 fol. 1', 20, Hensl Brunner (F 1 fol. 7',8, 12) oder Henslinus de Brunna (F 1 fol. 9', 10, 11) und Hannuss Brunner (F 1 fol. 10', 121), Henrich und Stephan von Linz (F 1 fol. 7', 8, 9', 10, 100, Cuncz Wienner (F 1 fol. 17, 18, 18°) oder dem schlichten Wienner (F 2 fol. 11' und 66), Norinberger (F 1 fol. 210, Noremberger (F 2 fol. 190, und Nuremberger (F 2 fol. 24', 25', 29', 33', 349, Hensel Neinburger (F 1 fol. 30), Cuncz Frankfurt (F 1 fol. 30), Hans Wiercz- purger (F 1 fol. 48), Wierczpurger (F 2 fol. 20, 215) und duo Wiercz- purger (F 2 fol. 20' 21, 22, 22' 23), Straspurger (F 2 fol. 6, 60), Gloz von Mainz (F 2 fol. 6, 6', 7), identisch mit Hannuss Gloz (F 2 fol. 5, 7) und Hancz Gloss (F 2 fol. 5', 60, Bruswik (F 2 fol. 85), Rotenburger (F 2 fol. 13', 14, 14, 150, Rotemberger (F 2 fol. 12) oder Rotenberger (F 2 fol. 12', 13, 15), Filinger (F 2 fol. 12), womit vielleicht Filinc gleich- bedeutend, Sternberger (F 2 fol. 17, 18, 19', 20, 20' und abermals 71), Neuhaus (F 2 fol. 36, 36', 41, 41', 42, 45), Milhaus (F 2 fol. 43', 44', 45, 46), Dresdin (F 2 fol. 50', 51, 51', 52, 545 oder Dresin (F 2 fol. 50), 1) Derselbe entstammte vielleicht einer Egerer Familie; denn in dem Acht- erklärungsbuche der Stadt Eger (böhm. Museum in Prag, Cod. 24 H 11), dessen Eintragungen dem 14. Jahrhunderte angehören, ist auf fol. 4, 5, 57, 6', 7, 7, 13, 13' „Perchtold der Pfefferfleisch“ erwähnt. Neuwirth, Wochenrechnungen. 27
Deutsche Steinmetzen in der Prager Dombauhütte. 417 Ulrich (F 1 fol. 53, 53', 54) gegenübersteht, manchmal eigentlich ein deutscher Steinmetz gemeint ist. Dies wird um so wahrscheinlicher und nahezu zur Gewissheit, als ja die weitaus überwiegende Mehrzahl der in der Hütte beschäftigten Steinmetzen nach ihrer Herkunft Deutsche gewesen sind; diese Thatsache bestätigen die Namen: Fridel, Welfel, Henrich, Michel, Mertl, Mertlin, Martin, Gerlach, Wernher, Alf, Hansel, Hensel, Alblin, Dietrich, Peterlin, Grucz, Gerhard, Haumann, Rudger, Rudel, Rudlin, Ticz, Cuncz, Cunczel, Nicel, Albrecht, Haisner, Higl, Tenkel, Raab, Liphart, Arnold, Trepl, Claus, Waigl, Johel, Fefrflais, 1) Plumel, Frumel, Saiscz, Laule, Mertein, Herman, Frum, Kreutel oder Krautel, Wechsler, Pachner, Fridhelm, Welf, Wolgmut, Jurgen, Gerart oder Gerhart, Zummer, Czop, Rinart, Wolf, Jungefrau, Wolmar, Profet, Ungsalczen oder Ungsalcz, Lorenz, Raichstein, Flach, Pirencell, Stefan, Cunrat, Filinc und Ulrich, Rausler, Tolner, Ulman und Dankwart. Die deutsche Vaterstadt oder vielleicht manchmal auch der Ort, wo die Steinmetzen ihre Ausbildung erhalten oder zuletzt gearbeitet haben mochten, treten zutage bei: Regenspurger (F 1 fol. 1', 9, 127, 14, 140, Wierczpurger (F 1 fol. 2, 21, 3', 4), Henrich Glacz (F 1 fol. 2, 4', 5) oder Glaczer (F 1 fol. 19, 19', 20), Andernoch (F 1 fol. 9', 10, 11', 12', 130, Michael Colner (F 1 fol. 6, 8) oder de Colonia (F 1 fol. 7, 10) und Coloniensis (F 1 fol. 70, Johan de Colonia (F 1 fol. 40) oder Johan Colner (F 2 fol. 1', 20, Hensl Brunner (F 1 fol. 7',8, 12) oder Henslinus de Brunna (F 1 fol. 9', 10, 11) und Hannuss Brunner (F 1 fol. 10', 121), Henrich und Stephan von Linz (F 1 fol. 7', 8, 9', 10, 100, Cuncz Wienner (F 1 fol. 17, 18, 18°) oder dem schlichten Wienner (F 2 fol. 11' und 66), Norinberger (F 1 fol. 210, Noremberger (F 2 fol. 190, und Nuremberger (F 2 fol. 24', 25', 29', 33', 349, Hensel Neinburger (F 1 fol. 30), Cuncz Frankfurt (F 1 fol. 30), Hans Wiercz- purger (F 1 fol. 48), Wierczpurger (F 2 fol. 20, 215) und duo Wiercz- purger (F 2 fol. 20' 21, 22, 22' 23), Straspurger (F 2 fol. 6, 60), Gloz von Mainz (F 2 fol. 6, 6', 7), identisch mit Hannuss Gloz (F 2 fol. 5, 7) und Hancz Gloss (F 2 fol. 5', 60, Bruswik (F 2 fol. 85), Rotenburger (F 2 fol. 13', 14, 14, 150, Rotemberger (F 2 fol. 12) oder Rotenberger (F 2 fol. 12', 13, 15), Filinger (F 2 fol. 12), womit vielleicht Filinc gleich- bedeutend, Sternberger (F 2 fol. 17, 18, 19', 20, 20' und abermals 71), Neuhaus (F 2 fol. 36, 36', 41, 41', 42, 45), Milhaus (F 2 fol. 43', 44', 45, 46), Dresdin (F 2 fol. 50', 51, 51', 52, 545 oder Dresin (F 2 fol. 50), 1) Derselbe entstammte vielleicht einer Egerer Familie; denn in dem Acht- erklärungsbuche der Stadt Eger (böhm. Museum in Prag, Cod. 24 H 11), dessen Eintragungen dem 14. Jahrhunderte angehören, ist auf fol. 4, 5, 57, 6', 7, 7, 13, 13' „Perchtold der Pfefferfleisch“ erwähnt. Neuwirth, Wochenrechnungen. 27
Strana 418
418 Steinmetzen aus Brabant, Ungarn und Polen. Werden (F 2 fol. 511) oder Werdein (F 2 fol. 52) und Werder (F 2 fol. 66', 67, 67', 69), Fraiberger (F 2 fol. 68, 68', 69, 69', 70), Selm- berger (F 2 fol. 72, 721) und Preslaw (F 2 56', 57, 577). Auf die Her- kunft aus den verschiedenen Gebieten Deutschlands deuten die Namen: Hans Saxo (F 1 fol. 4, 5, 6, 6', 7, 77), Sachss (F 1 fol. 30' und F 2 fol. 17', 18', 19, 20), Jacob Saxo (F 1 fol. 201), Nicz Pruss (F 1 fol. 2', 3). Hans Maisner (F 1 fol. 7', 8, 8', 9', 101) oder Maysner (F 2 fol. 49, 49', 50, 50', 51), Henrich Swab (F 2 fol. 19, 65', 66, 701) und Hannuss Svab (F 2 fol. 70) oder einfach Swab (F 2 fol. 66, 66', 67, 677), Nicl Aust- raicher (F 1 fol. 21', 22) und Hannus Festfal (F 1 fol. 49', 50). Des- gleichen scheint jeder Zweifel über die Nationalität ausgeschlossen bei den Namen: Petrus Paur (F 1 fol. 12, 12', 27, 28, 36), Caufemberger (F 1 fol. 171), Hensel Pager (F 1 fol. 21, 221), Hankenteufl oder Haken- teufl (F 1 fol. 22', 23, 23', 24), Bene Wernher (F 1 fol. 25°, Zainden (F1 fol. 35), Aufelt Waczlaw (F 1 fol. 42), Hennikein (F 1 fol. 52, 53, 53°), Wilhelm (F 1 fol. 52, 53, 530 oder Reinhart (F 1 fol. 521) und Rin- hardt (F 2 fol. 43, 43', 44), Perkstein (F 1 fol. 53), Lipsberger (F 2 fol. 5, 5', 6, 6',) Warnhoffer (F 2 fol. 7, 12, 12', 15', 17), Johel (F 2 fol. 15, 17, 170, Czop (F 2 fol. 42", 44, 45, 47), Zayden (F 2 fol. 49, 49', 50, 50', 51) und Hans Kinl (F 2 fol. 50', 51, 51%). Dass neben Deutschen auch verwendbare Steinmetzen anderer Länder in der Prager Dombau- hütte Arbeit fanden, wird sichergestellt durch die Namen: Hancz Brabant (F 1 fol. 45) oder einfach Brabant (F 1 fol. 37', 38; F 2 fol. 7, 7', 80), Ungarus (F 2 fol. 50, 50', 51, 51', 52, 521), Czipss (F 1 fol. 46', 487, 49) oder Czipser (F 1 fol. 49', 50', 51), Krakawer (F 2 fol. 12, 20, 20', 21); einigemal begegnen Polener (F 1 fol. 17', 18, 18', 200) und Polner (F 2 fol. 16, 16', 17, 17', 20, 21', 221), die sogar gleichzeitig miteinander arbeiten und als Andreas Polener und Peter Polener (F 1 fol. 21) sowie durch die Bezeichnung des einen als Polener minor (F 1 fol. 200) von einander unterschieden werden. War ja ein Zuzug aus derselben Stadt oder demselben Lande nichts Außergewöhnliches, was, abgesehen von den mehrmals genannten Nürnbergern, Würzburgern, Wienern, Meißnern, die Erwähnung verschiedener Kölner, Sachsen und Schwaben hinlänglich bestätigt. Besonders scheint von Köln, auf welche Stadt schon die Familienbeziehungen des Dombaumeisters hinweisen, ein Zuzug erfolgt zu sein. Denn nächst dem Bruder desselben, Michael Parler und seinen Neffen Nicolaus und Jacob. welche schon 1359 nach Böhmen gekommen waren, arbeiteten in der Dombauhütte der schon erwähnte Michael von Köln, der Schwiegersohn Peter Parlers, sein Bruder Johann von Köln, 1) 1) Der auf fol. 40 in F 1 auftauchende Johannes de Colonia wird in der Folge zunächst nur Johan genannt (fol. 40', 41, 41', 42, 42', 430; da fol. 43' und 44 „Michel et
418 Steinmetzen aus Brabant, Ungarn und Polen. Werden (F 2 fol. 511) oder Werdein (F 2 fol. 52) und Werder (F 2 fol. 66', 67, 67', 69), Fraiberger (F 2 fol. 68, 68', 69, 69', 70), Selm- berger (F 2 fol. 72, 721) und Preslaw (F 2 56', 57, 577). Auf die Her- kunft aus den verschiedenen Gebieten Deutschlands deuten die Namen: Hans Saxo (F 1 fol. 4, 5, 6, 6', 7, 77), Sachss (F 1 fol. 30' und F 2 fol. 17', 18', 19, 20), Jacob Saxo (F 1 fol. 201), Nicz Pruss (F 1 fol. 2', 3). Hans Maisner (F 1 fol. 7', 8, 8', 9', 101) oder Maysner (F 2 fol. 49, 49', 50, 50', 51), Henrich Swab (F 2 fol. 19, 65', 66, 701) und Hannuss Svab (F 2 fol. 70) oder einfach Swab (F 2 fol. 66, 66', 67, 677), Nicl Aust- raicher (F 1 fol. 21', 22) und Hannus Festfal (F 1 fol. 49', 50). Des- gleichen scheint jeder Zweifel über die Nationalität ausgeschlossen bei den Namen: Petrus Paur (F 1 fol. 12, 12', 27, 28, 36), Caufemberger (F 1 fol. 171), Hensel Pager (F 1 fol. 21, 221), Hankenteufl oder Haken- teufl (F 1 fol. 22', 23, 23', 24), Bene Wernher (F 1 fol. 25°, Zainden (F1 fol. 35), Aufelt Waczlaw (F 1 fol. 42), Hennikein (F 1 fol. 52, 53, 53°), Wilhelm (F 1 fol. 52, 53, 530 oder Reinhart (F 1 fol. 521) und Rin- hardt (F 2 fol. 43, 43', 44), Perkstein (F 1 fol. 53), Lipsberger (F 2 fol. 5, 5', 6, 6',) Warnhoffer (F 2 fol. 7, 12, 12', 15', 17), Johel (F 2 fol. 15, 17, 170, Czop (F 2 fol. 42", 44, 45, 47), Zayden (F 2 fol. 49, 49', 50, 50', 51) und Hans Kinl (F 2 fol. 50', 51, 51%). Dass neben Deutschen auch verwendbare Steinmetzen anderer Länder in der Prager Dombau- hütte Arbeit fanden, wird sichergestellt durch die Namen: Hancz Brabant (F 1 fol. 45) oder einfach Brabant (F 1 fol. 37', 38; F 2 fol. 7, 7', 80), Ungarus (F 2 fol. 50, 50', 51, 51', 52, 521), Czipss (F 1 fol. 46', 487, 49) oder Czipser (F 1 fol. 49', 50', 51), Krakawer (F 2 fol. 12, 20, 20', 21); einigemal begegnen Polener (F 1 fol. 17', 18, 18', 200) und Polner (F 2 fol. 16, 16', 17, 17', 20, 21', 221), die sogar gleichzeitig miteinander arbeiten und als Andreas Polener und Peter Polener (F 1 fol. 21) sowie durch die Bezeichnung des einen als Polener minor (F 1 fol. 200) von einander unterschieden werden. War ja ein Zuzug aus derselben Stadt oder demselben Lande nichts Außergewöhnliches, was, abgesehen von den mehrmals genannten Nürnbergern, Würzburgern, Wienern, Meißnern, die Erwähnung verschiedener Kölner, Sachsen und Schwaben hinlänglich bestätigt. Besonders scheint von Köln, auf welche Stadt schon die Familienbeziehungen des Dombaumeisters hinweisen, ein Zuzug erfolgt zu sein. Denn nächst dem Bruder desselben, Michael Parler und seinen Neffen Nicolaus und Jacob. welche schon 1359 nach Böhmen gekommen waren, arbeiteten in der Dombauhütte der schon erwähnte Michael von Köln, der Schwiegersohn Peter Parlers, sein Bruder Johann von Köln, 1) 1) Der auf fol. 40 in F 1 auftauchende Johannes de Colonia wird in der Folge zunächst nur Johan genannt (fol. 40', 41, 41', 42, 42', 430; da fol. 43' und 44 „Michel et
Strana 419
Beziehungen der Prager Dombauhütte zu bestimmten Städten Deutschlands. 419 neben welchem in derselben Wochenrechnung (F 2 fol. 3', 4', 5 oder 64, 64°) verschiedener Jahre noch andere »Colner« genannt werden, und die Söhne des Dombaumeisters, Wenzel und Johann, 1) welche sich für den in der Familie forterbenden Steinmetzenberuf entschieden und wahr- scheinlich zunächst nach den vom Großvater und Vater hochgehaltenen Kunstanschauungen der Kölner Bauhütte bildeten, weshalb sie auch unter die Vertreter der in den Rheinlanden herrschenden Kunstrichtung gezählt werden dürfen. Als solche erscheinen auch die aus Andernach, Linz am Rhein, Straßburg und Mainz zuwandernden Steinmetzen, indes jene aus Nürnberg, Würzburg, Frankfurt, Regensburg, Rothenburg, Villingen, Freiberg, Dresden, Schellenberg kommenden das Eindringen der in Franken, Schwaben und Sachsen herrschenden Kunstübung ver- mittelten, auf deren Einfluss das mehrfache Auftreten und längere Ver- weilen der ausdrücklich als Schwaben, Sachsen oder Meißner hervor- gehobenen Arbeiter in der Prager Dombauhütte schließen lässt. Während die vereinzelt auftauchenden und bald weiterziehenden Brabanter oder Westfalen letzterer kaum nachhaltige Einwirkungen zuführen konnten, sind die Anschauungen, welche Steinmetzen aus Brünn, Glaz, Breslau Krakau, Polen, der Grafschaft Zips, Ungarn, Wien und Österreich ver- traten, nur eine Verstärkung der Ausbildung des deutschen Stilelementes geworden. Beweist doch die Berufung des Heinrich von Gmünd nach Brünn,2) die deutsche Abfassung der 1367 approbierten Bauordnung in Krakau, 3) die dem Brauche nördlicher und östlicher deutscher Provinzen sich anschließende Anlage der schlesischen Bauten, 4) die Thatsache, dass Ungarn seine Kunstanregungen »zunächst ausschließlich von Deutsch- land empfieng und sich auch später noch meistens deutscher oder aus den deutschen Städten des Landes stammender Künstler oder Hand- werker bediente«,5) und die in den österreichischen Bauten des 14. Jahr- Johan“ an einem Werkstücke gemeinsam arbeiten, worauf fol. 45', 46, 47 durch „Michel cum fratre“ Bezug genommen ist, und da in den letzterwähnten Rechnungen sonst kein Johan begegnet, so muss dieser „frater“ zunächst mit dem Arbeitsgenossen Johan und letzterer als Johan de Colonia mit dem Bruder des Steinmetzen Michael de Colonia identisch sein. 1) F 2 fol. 49, 50, 51', 52, 54, 56', 61', 62, 62', 65, 70', 71', 72, 72', 73 erscheinen als gemeinsam miteinander arbeitend „Wenceslaus oder Waczlaw cum fratre“ unter den Steinmetzen aufgeführt; die Beziehung der damit gemeinten Personen auf die 1384 als Steinmetzen genannten Söhne Peter Parlers ist unbestreitbar zunächstliegend. 2) Klemm a. a. O. S. 51. 3) Urkundliche Beiträge zur Kunstgeschichte Krakaus aus B. Behems Codex picturatus vom Jahre 1505. Mittheilungen der k. k. Centralcommission, IV. Band. Wien, 1859. S. 74—75. — Bucher, Die alten Zunft- und Verkehrsordnungen der Stadt Krakau. Wien, 1889. S. 96 u. f. 4) Schnaase, Geschichte der bildenden Künste im Mittelalter. VI. Band. Düsseldorf, 1874. S. 305. 5) Ebendas. VII. Band. Düsseldorf, 1876. S. 629—630. 27*
Beziehungen der Prager Dombauhütte zu bestimmten Städten Deutschlands. 419 neben welchem in derselben Wochenrechnung (F 2 fol. 3', 4', 5 oder 64, 64°) verschiedener Jahre noch andere »Colner« genannt werden, und die Söhne des Dombaumeisters, Wenzel und Johann, 1) welche sich für den in der Familie forterbenden Steinmetzenberuf entschieden und wahr- scheinlich zunächst nach den vom Großvater und Vater hochgehaltenen Kunstanschauungen der Kölner Bauhütte bildeten, weshalb sie auch unter die Vertreter der in den Rheinlanden herrschenden Kunstrichtung gezählt werden dürfen. Als solche erscheinen auch die aus Andernach, Linz am Rhein, Straßburg und Mainz zuwandernden Steinmetzen, indes jene aus Nürnberg, Würzburg, Frankfurt, Regensburg, Rothenburg, Villingen, Freiberg, Dresden, Schellenberg kommenden das Eindringen der in Franken, Schwaben und Sachsen herrschenden Kunstübung ver- mittelten, auf deren Einfluss das mehrfache Auftreten und längere Ver- weilen der ausdrücklich als Schwaben, Sachsen oder Meißner hervor- gehobenen Arbeiter in der Prager Dombauhütte schließen lässt. Während die vereinzelt auftauchenden und bald weiterziehenden Brabanter oder Westfalen letzterer kaum nachhaltige Einwirkungen zuführen konnten, sind die Anschauungen, welche Steinmetzen aus Brünn, Glaz, Breslau Krakau, Polen, der Grafschaft Zips, Ungarn, Wien und Österreich ver- traten, nur eine Verstärkung der Ausbildung des deutschen Stilelementes geworden. Beweist doch die Berufung des Heinrich von Gmünd nach Brünn,2) die deutsche Abfassung der 1367 approbierten Bauordnung in Krakau, 3) die dem Brauche nördlicher und östlicher deutscher Provinzen sich anschließende Anlage der schlesischen Bauten, 4) die Thatsache, dass Ungarn seine Kunstanregungen »zunächst ausschließlich von Deutsch- land empfieng und sich auch später noch meistens deutscher oder aus den deutschen Städten des Landes stammender Künstler oder Hand- werker bediente«,5) und die in den österreichischen Bauten des 14. Jahr- Johan“ an einem Werkstücke gemeinsam arbeiten, worauf fol. 45', 46, 47 durch „Michel cum fratre“ Bezug genommen ist, und da in den letzterwähnten Rechnungen sonst kein Johan begegnet, so muss dieser „frater“ zunächst mit dem Arbeitsgenossen Johan und letzterer als Johan de Colonia mit dem Bruder des Steinmetzen Michael de Colonia identisch sein. 1) F 2 fol. 49, 50, 51', 52, 54, 56', 61', 62, 62', 65, 70', 71', 72, 72', 73 erscheinen als gemeinsam miteinander arbeitend „Wenceslaus oder Waczlaw cum fratre“ unter den Steinmetzen aufgeführt; die Beziehung der damit gemeinten Personen auf die 1384 als Steinmetzen genannten Söhne Peter Parlers ist unbestreitbar zunächstliegend. 2) Klemm a. a. O. S. 51. 3) Urkundliche Beiträge zur Kunstgeschichte Krakaus aus B. Behems Codex picturatus vom Jahre 1505. Mittheilungen der k. k. Centralcommission, IV. Band. Wien, 1859. S. 74—75. — Bucher, Die alten Zunft- und Verkehrsordnungen der Stadt Krakau. Wien, 1889. S. 96 u. f. 4) Schnaase, Geschichte der bildenden Künste im Mittelalter. VI. Band. Düsseldorf, 1874. S. 305. 5) Ebendas. VII. Band. Düsseldorf, 1876. S. 629—630. 27*
Strana 420
420 Uberwiegen der Anschauungen deutscher Steinmetzen in der Dombauhütte. hundertes vertretene Richtung stets aufs neue, welch ausgedehntes Gebiet sich die Principien der deutschen Kunstübung erobert hatten und von welchem Geiste die Künstler der osteuropäischen Länder durchdrungen waren und durchdrungen sein mussten. Ob daher der Zuzug neu eintretender Steinmetzen vom Westen, Osten, Süden oder Norden gegen Prag erfolgen mochte, stets führte der- selbe der Dombauhütte Vertreter der gleichen Richtung des Aufbaues und der Decoration kirchlicher Bauten zu. Gegenüber der so außeror- dentlich bedeutenden Anzahl der aus fremden Landen kommenden Werk- leute erhärtet die überraschend geringe Summe der den Landesangehö- rigen selbst entnommenen Steinmetzen die unbestreitbaren Thatsachen, dass es in Böhmen an der für einen großartigen Dombau erforderlichen Menge künstlerisch geschulter und ausgebildeter Kräfte1) bis in das achte Decennium des 14. Jahrhundertes zum Theile fehlte, brauchbare Arbeiter anderer Nationalität gern Aufnahme und Arbeit fanden und durch die beim Dombau entfaltete Thätigkeit von vorwiegend deutschen Künstlern Anregungen ausgiengen, welche eine fortschreitende, dem Wesen der Sache vollkommen entsprechende Heranbildung einheimischer Bau- meister bedingten und ermöglichten. Dies steht durchaus nicht im Wi- derspruche damit, dass Baumeister, welche aus Böhmen stammten, während des 14. Jahrhundertes in verschiedenen Städten Deutschlands zur Aus- führung größerer Werke herangezogen wurden, wie Meister Heinrich von Böhmen beim Baue der Mainzer Liebfrauenkirche oder bei Errichtung des schönen Brunnens in Nürnberg der »Palier Heinrich Beheim,« der vielleicht nach einer von hervorragenden Kunsthistorikern vertretenen Ansicht s) aus Böhmen stammen dürfte. Denn solche Wechselbeziehungen mussten der Verbreitung und dem Erstarken des deutschen Einflusses auf die Kunstübung in Böhmen nur forderlich sein, da sie zeigen, wohin der nach weiterer Ausbildung strebende Wandertrieb die Künstler Böhmens führte, wo sie Arbeit und neue Anregung fanden und woher die Landes- kinder selbst neue Anschauungen vermitteln konnten. Stellt schon die mehr als 40 Jahre währende Thätigkeit Peter Parlers außer Zweifel, dass die unter seiner Leitung heranblühende und in we- nigen Jahrzehnten sich hoher Achtung erfreuende3) Schule vorwiegend nach den in Süddeutschland und am Rheine gepflegten Kunstanschau- 1) Dies beweisen auch die spärlichen Angaben bei Tomek, Dějepis města Prahy, II. S. 378. — Der bei Tomek, Základy, II. S. 7 zum Jahre 1383 erwähnte „Markwarth constructor ecclesiarum“, der an derselben Stelle auch einfach als „lapicida“ genannt ist, war unbestreitbar, wie schon sein Name besagt, ein Deutscher. 2) Thausing, Dürer. Leipzig, 1884. 2. Aufl. I., S. 28 mit Anm. 1. s) Horčička a. a. O. S. 20 stellt die wichtigsten Belege dafür zusammen.
420 Uberwiegen der Anschauungen deutscher Steinmetzen in der Dombauhütte. hundertes vertretene Richtung stets aufs neue, welch ausgedehntes Gebiet sich die Principien der deutschen Kunstübung erobert hatten und von welchem Geiste die Künstler der osteuropäischen Länder durchdrungen waren und durchdrungen sein mussten. Ob daher der Zuzug neu eintretender Steinmetzen vom Westen, Osten, Süden oder Norden gegen Prag erfolgen mochte, stets führte der- selbe der Dombauhütte Vertreter der gleichen Richtung des Aufbaues und der Decoration kirchlicher Bauten zu. Gegenüber der so außeror- dentlich bedeutenden Anzahl der aus fremden Landen kommenden Werk- leute erhärtet die überraschend geringe Summe der den Landesangehö- rigen selbst entnommenen Steinmetzen die unbestreitbaren Thatsachen, dass es in Böhmen an der für einen großartigen Dombau erforderlichen Menge künstlerisch geschulter und ausgebildeter Kräfte1) bis in das achte Decennium des 14. Jahrhundertes zum Theile fehlte, brauchbare Arbeiter anderer Nationalität gern Aufnahme und Arbeit fanden und durch die beim Dombau entfaltete Thätigkeit von vorwiegend deutschen Künstlern Anregungen ausgiengen, welche eine fortschreitende, dem Wesen der Sache vollkommen entsprechende Heranbildung einheimischer Bau- meister bedingten und ermöglichten. Dies steht durchaus nicht im Wi- derspruche damit, dass Baumeister, welche aus Böhmen stammten, während des 14. Jahrhundertes in verschiedenen Städten Deutschlands zur Aus- führung größerer Werke herangezogen wurden, wie Meister Heinrich von Böhmen beim Baue der Mainzer Liebfrauenkirche oder bei Errichtung des schönen Brunnens in Nürnberg der »Palier Heinrich Beheim,« der vielleicht nach einer von hervorragenden Kunsthistorikern vertretenen Ansicht s) aus Böhmen stammen dürfte. Denn solche Wechselbeziehungen mussten der Verbreitung und dem Erstarken des deutschen Einflusses auf die Kunstübung in Böhmen nur forderlich sein, da sie zeigen, wohin der nach weiterer Ausbildung strebende Wandertrieb die Künstler Böhmens führte, wo sie Arbeit und neue Anregung fanden und woher die Landes- kinder selbst neue Anschauungen vermitteln konnten. Stellt schon die mehr als 40 Jahre währende Thätigkeit Peter Parlers außer Zweifel, dass die unter seiner Leitung heranblühende und in we- nigen Jahrzehnten sich hoher Achtung erfreuende3) Schule vorwiegend nach den in Süddeutschland und am Rheine gepflegten Kunstanschau- 1) Dies beweisen auch die spärlichen Angaben bei Tomek, Dějepis města Prahy, II. S. 378. — Der bei Tomek, Základy, II. S. 7 zum Jahre 1383 erwähnte „Markwarth constructor ecclesiarum“, der an derselben Stelle auch einfach als „lapicida“ genannt ist, war unbestreitbar, wie schon sein Name besagt, ein Deutscher. 2) Thausing, Dürer. Leipzig, 1884. 2. Aufl. I., S. 28 mit Anm. 1. s) Horčička a. a. O. S. 20 stellt die wichtigsten Belege dafür zusammen.
Strana 421
Deutsche Steinmetzen in Prag sesshaft. 421 ungen sich weiterbildete, so bestätigt dies auch die Thatsache, dass die in der Hütte arbeitenden fremden Steinmetzen sich in Prag niederließen, selbst Häuser erbauten und demgemäß ihr künstlerisches Schaffen und die davon ausgehenden Anregungen auf ihre neue Heimat concentrierten. Michael Parler erbaute auf dem Pohořeletz aus eigenen Mitteln von Grund aus das 1383 erwähnte Haus, 1) der längere Zeit nachweisbare Sternberger ist wohl identisch mit dem bereits 1377 nachweisbaren Haus- besitzer »Sternberk murator,"2) was vielleicht auch von dem Stein- metzen Liphart und dem noch in den ersten Decennien des 15. Jahr- hundertes auftauchenden »magister Liphardus lapicida«3) gelten kann. Unzweifelhaft ist der von 1382 bis 1390 als Hausbesitzer auf dem Po- hořeletz zu verfolgende Steinmetz Martin 4) ein Arbeiter der Dombau- hütte gewesen, zu deren Mitgliedern der 1397 als Bürger der Prager Kleinseite erwähnte »magister Nicolaus lapicida« 5) und der 1405 bereits verstorbene Kleinseitener Hausbesitzer »Petrus lapicida«6) gehört haben dürsten. Denn auch 1382 kauste der Steinmetz Swach von dem Priester Stephan auf dem Pohořeletz ein neugebautes Haus 7) und 1379 gieng das Haus des Steinmetzen Peter an Martin Sicz, den Vicar des Archidiacons Řivín, über.8) Dass fremde Steinmetzen sich auch in der Folgezeit in Prag niederließen, beweist der 1393 erwähnte Hauskauf des »Hermannus lapicida de Rotnpurg.«9) Die Heranziehung einheimischer, in Prag sess- 1) Tomek, Základy, III. S. 163. Číslo 102. 1383 hrd. 82. In Pohorzelecz; idoneus vir Michael lathomus domum suam acialem, primam a walwa Hradczanensi in Strahoviam transeundo, quam suis impensis a fundo construxit, intabulat post mortem suam ex consanguineitate sua, qui proximus etc. 2) Ebendas. II. S. 152. 1377 nw. 4: Sternberk muratoris; 1394 nw. 90: Johannis muratoris. 3) Ebendas. I. S. 56. Číslo 66. 1415 stm. 85. Johannes husarz emit erga magistrum Liphardum lapicidam 26 sxg. — Ebendas. I. S. 260 und 261, 1411 stm. 294 erwähnt „domus Liphardi lapicidae“. — III. S. 205. 1405 stm. 97. Liphardi lapicidae ex opposito Nicolai. 4) Ebendas. III. S. 166. Číslo 116. 1382 Urb. Strahow. 33: Martinek; 1389 hrd. 107: In Pohorzelecz: Martinek intabulat Maretae uxori suae; 1390 hrd. 111: In Pohorzelecz: Martinkonis skalnyk. — III. S. 174: 1383 hrd. 81: Martini skalnyk. 5) Ebendas. III. S. 57. Číslo 171. 1397 lib. erect. IV. 136. Stephanus rector ecclesiae parochialis s. Michaelis sub castro Pragensi in praesentia magistri Nicolai lapicidae, civis minoris civitatis Pragensis, proposuit etc. — Borový, Lib. erect. S. 461, Nr. 635. 6) Tomek, Základy III. S. 59. Číslo 165. 1405 m. 15: Sub castro Pragensi: Mara relicta Petri lapicidae domum suam . . . vendit. 7) Ebendas. III. S. 174. 1382. hrd. 81: In Pohorzelecz; Stephanus presbyter . . . vendit domum ex novo constructam Swachoni skalnyk. — II. S. 315. 1397 nw. 123: Swachonis lapicidae. 8) Ebendas. S. 154. Číslo 73. 1379 hrd. 46: In Hradczano . . . Pessico latomus vendit domino Martino Sicz, vicario domini Riuiny archidiaconi, 3 sxg. 9) Tomek, Základy, II. S. 81. Číslo 125. 1393 nw. 65: Hermannus lapicida de Rotnpurg emit erga Maram Merbortyna.
Deutsche Steinmetzen in Prag sesshaft. 421 ungen sich weiterbildete, so bestätigt dies auch die Thatsache, dass die in der Hütte arbeitenden fremden Steinmetzen sich in Prag niederließen, selbst Häuser erbauten und demgemäß ihr künstlerisches Schaffen und die davon ausgehenden Anregungen auf ihre neue Heimat concentrierten. Michael Parler erbaute auf dem Pohořeletz aus eigenen Mitteln von Grund aus das 1383 erwähnte Haus, 1) der längere Zeit nachweisbare Sternberger ist wohl identisch mit dem bereits 1377 nachweisbaren Haus- besitzer »Sternberk murator,"2) was vielleicht auch von dem Stein- metzen Liphart und dem noch in den ersten Decennien des 15. Jahr- hundertes auftauchenden »magister Liphardus lapicida«3) gelten kann. Unzweifelhaft ist der von 1382 bis 1390 als Hausbesitzer auf dem Po- hořeletz zu verfolgende Steinmetz Martin 4) ein Arbeiter der Dombau- hütte gewesen, zu deren Mitgliedern der 1397 als Bürger der Prager Kleinseite erwähnte »magister Nicolaus lapicida« 5) und der 1405 bereits verstorbene Kleinseitener Hausbesitzer »Petrus lapicida«6) gehört haben dürsten. Denn auch 1382 kauste der Steinmetz Swach von dem Priester Stephan auf dem Pohořeletz ein neugebautes Haus 7) und 1379 gieng das Haus des Steinmetzen Peter an Martin Sicz, den Vicar des Archidiacons Řivín, über.8) Dass fremde Steinmetzen sich auch in der Folgezeit in Prag niederließen, beweist der 1393 erwähnte Hauskauf des »Hermannus lapicida de Rotnpurg.«9) Die Heranziehung einheimischer, in Prag sess- 1) Tomek, Základy, III. S. 163. Číslo 102. 1383 hrd. 82. In Pohorzelecz; idoneus vir Michael lathomus domum suam acialem, primam a walwa Hradczanensi in Strahoviam transeundo, quam suis impensis a fundo construxit, intabulat post mortem suam ex consanguineitate sua, qui proximus etc. 2) Ebendas. II. S. 152. 1377 nw. 4: Sternberk muratoris; 1394 nw. 90: Johannis muratoris. 3) Ebendas. I. S. 56. Číslo 66. 1415 stm. 85. Johannes husarz emit erga magistrum Liphardum lapicidam 26 sxg. — Ebendas. I. S. 260 und 261, 1411 stm. 294 erwähnt „domus Liphardi lapicidae“. — III. S. 205. 1405 stm. 97. Liphardi lapicidae ex opposito Nicolai. 4) Ebendas. III. S. 166. Číslo 116. 1382 Urb. Strahow. 33: Martinek; 1389 hrd. 107: In Pohorzelecz: Martinek intabulat Maretae uxori suae; 1390 hrd. 111: In Pohorzelecz: Martinkonis skalnyk. — III. S. 174: 1383 hrd. 81: Martini skalnyk. 5) Ebendas. III. S. 57. Číslo 171. 1397 lib. erect. IV. 136. Stephanus rector ecclesiae parochialis s. Michaelis sub castro Pragensi in praesentia magistri Nicolai lapicidae, civis minoris civitatis Pragensis, proposuit etc. — Borový, Lib. erect. S. 461, Nr. 635. 6) Tomek, Základy III. S. 59. Číslo 165. 1405 m. 15: Sub castro Pragensi: Mara relicta Petri lapicidae domum suam . . . vendit. 7) Ebendas. III. S. 174. 1382. hrd. 81: In Pohorzelecz; Stephanus presbyter . . . vendit domum ex novo constructam Swachoni skalnyk. — II. S. 315. 1397 nw. 123: Swachonis lapicidae. 8) Ebendas. S. 154. Číslo 73. 1379 hrd. 46: In Hradczano . . . Pessico latomus vendit domino Martino Sicz, vicario domini Riuiny archidiaconi, 3 sxg. 9) Tomek, Základy, II. S. 81. Číslo 125. 1393 nw. 65: Hermannus lapicida de Rotnpurg emit erga Maram Merbortyna.
Strana 422
422 Steinmetzen in Prag sesshaft. hafter Steinmetzen und Maurer ist verbürgt durch Oldrich, der mit dem 1383 genannten »Oldrzych lapicida,« dem 1388 erwähnten »Ulricus con- structor ecclesiarum«1) und dem 1381 erscheinenden Steinmetzen »Ul- ricus dictus Lutka,«2) dem Bruder der Maurer Peter und Johann Lutka, identisch ist, oder durch den in den Dombaurechnungen mehrmals ange- führten Maurer Paul (F 1 fol. 9', 15', 43', 44, 44"), der 1377 und 1378 als Hausbesitzer3) erscheint. Denn die namentlich gegen das Ende des 14. und am Beginne des 15. Jahrhundertes in Prag constatierbare 4) be- trächtliche Anzahl der »latomi, lapicidae und muratores« zwingt zu dem Schlusse, dass bereits seit längerer Zeit Einheimische in größerer Menge zwar dem Steinmetzen- und Maurerberufe sich zuwandten, aber während der ersten Jahrzehnte des Dombaues noch keine solche künstlerische Aus- bildung erlangt hatten, welche die aus überwiegend deutschen Steinmetzen sich vollziehende Ergänzung der Arbeiter in der Dombauhütte überflüssig oder reductionsfähig erscheinen lassen konnte; daher musste auch die Heranziehung brauchbarer einheimischer Kräfte sich noch längere Zeit in bescheidenen Grenzen bewegen und der ununterbrochene Zuzug auslän- discher Werkleute durch eine vollkommen entsprechende Entlohnung der Arbeit aufrecht erhalten und gefordert werden. Dass letztere in der Prager Dombauhütte thatsächlich geleistet wurde, beweist nebst den Häuser- käufen des Peter Parler und seiner Familienangehörigen gewiss theilweise auch der Besitzerwerb von Seite in- und ausländischer Hüttenmitglieder, für welchen außer den beigebrachten Belegen noch eine beträchtliche Summe weiterer Nachweise angeführt werden könnte, wenn die Erhärtung der daraus resultierenden Thatsachen überhaupt noch solcher bedürfte. Die aus verschiedenen Ländern herbeigekommenen und zum Theile auch aus Böhmen selbst stammenden Steinmetzen arbeiteten in einer für sich abgeschlossenen Vereinigung, deren Werke in einem eigens zu diesem Zwecke aufgeführten, nahe beim Dome liegenden Gebäude 5) — der Bau- 1) Tomek, Základy, II. S. 91. Číslo 121. 1383 nw. 107: Oldrzych lapicida emit erga dominam Kaczam. — 1388 nw. 4: In vico cingulatorum; Procopius logiewnyk emit erga Ulricum constructorem ecclesiarum. 2) Ebendas. II. S. 94. Číslo 141. 1377 nw. 1: Oldrzich. — 1381 nw. 88: Ulricus dictus Lutka emit erga Petrum peratorem. — 1382 nw. 98: Ulrici lapicide. — Ebendas. II. S. 84. Číslo 156. 1391 nw. 41: In Opatowicz ... Ulricus lapicida emit erga Cunczonem pincernam. — 1394 nw. 87: Ulrici latomi dicti Lutka. 3) Ebendas. II. S. 221.? Číslo 1027. d. 1377. nw. 4: Pauli. — 1378 nw. 21. Peschek brasiator emit erga Pawliconem muratorem. 4) Tomek bringt dafür in den „Základy starého místopisu Pražského“ ein auferordentlich reiches Material bei. 5) Janner, Bauhütten des deutschen Mittelalters, S. 101 hebt die Ahnlichkeit der Bauhüttenlage in Straßburg, Regensburg, Wien, Zürich. Köln hervor.
422 Steinmetzen in Prag sesshaft. hafter Steinmetzen und Maurer ist verbürgt durch Oldrich, der mit dem 1383 genannten »Oldrzych lapicida,« dem 1388 erwähnten »Ulricus con- structor ecclesiarum«1) und dem 1381 erscheinenden Steinmetzen »Ul- ricus dictus Lutka,«2) dem Bruder der Maurer Peter und Johann Lutka, identisch ist, oder durch den in den Dombaurechnungen mehrmals ange- führten Maurer Paul (F 1 fol. 9', 15', 43', 44, 44"), der 1377 und 1378 als Hausbesitzer3) erscheint. Denn die namentlich gegen das Ende des 14. und am Beginne des 15. Jahrhundertes in Prag constatierbare 4) be- trächtliche Anzahl der »latomi, lapicidae und muratores« zwingt zu dem Schlusse, dass bereits seit längerer Zeit Einheimische in größerer Menge zwar dem Steinmetzen- und Maurerberufe sich zuwandten, aber während der ersten Jahrzehnte des Dombaues noch keine solche künstlerische Aus- bildung erlangt hatten, welche die aus überwiegend deutschen Steinmetzen sich vollziehende Ergänzung der Arbeiter in der Dombauhütte überflüssig oder reductionsfähig erscheinen lassen konnte; daher musste auch die Heranziehung brauchbarer einheimischer Kräfte sich noch längere Zeit in bescheidenen Grenzen bewegen und der ununterbrochene Zuzug auslän- discher Werkleute durch eine vollkommen entsprechende Entlohnung der Arbeit aufrecht erhalten und gefordert werden. Dass letztere in der Prager Dombauhütte thatsächlich geleistet wurde, beweist nebst den Häuser- käufen des Peter Parler und seiner Familienangehörigen gewiss theilweise auch der Besitzerwerb von Seite in- und ausländischer Hüttenmitglieder, für welchen außer den beigebrachten Belegen noch eine beträchtliche Summe weiterer Nachweise angeführt werden könnte, wenn die Erhärtung der daraus resultierenden Thatsachen überhaupt noch solcher bedürfte. Die aus verschiedenen Ländern herbeigekommenen und zum Theile auch aus Böhmen selbst stammenden Steinmetzen arbeiteten in einer für sich abgeschlossenen Vereinigung, deren Werke in einem eigens zu diesem Zwecke aufgeführten, nahe beim Dome liegenden Gebäude 5) — der Bau- 1) Tomek, Základy, II. S. 91. Číslo 121. 1383 nw. 107: Oldrzych lapicida emit erga dominam Kaczam. — 1388 nw. 4: In vico cingulatorum; Procopius logiewnyk emit erga Ulricum constructorem ecclesiarum. 2) Ebendas. II. S. 94. Číslo 141. 1377 nw. 1: Oldrzich. — 1381 nw. 88: Ulricus dictus Lutka emit erga Petrum peratorem. — 1382 nw. 98: Ulrici lapicide. — Ebendas. II. S. 84. Číslo 156. 1391 nw. 41: In Opatowicz ... Ulricus lapicida emit erga Cunczonem pincernam. — 1394 nw. 87: Ulrici latomi dicti Lutka. 3) Ebendas. II. S. 221.? Číslo 1027. d. 1377. nw. 4: Pauli. — 1378 nw. 21. Peschek brasiator emit erga Pawliconem muratorem. 4) Tomek bringt dafür in den „Základy starého místopisu Pražského“ ein auferordentlich reiches Material bei. 5) Janner, Bauhütten des deutschen Mittelalters, S. 101 hebt die Ahnlichkeit der Bauhüttenlage in Straßburg, Regensburg, Wien, Zürich. Köln hervor.
Strana 423
Die Dombauhütte in Prag. Bau und Einrichtung derselben. 423 hütte — vollendet wurden. Letzteres erhob sich ungefähr an derselben Stelle, an welcher sich die gegenwärtige Bauhütte befindet. Sie war nur aus Holz aufgebaut, 1) da im Laufe der 70er Jahre die Erbauung einer neuen Hütte nothwendig wurde, für welche in der Wochenrechnung vom 14. bis 20. März 1378 (F 2 fol. 66) 23 Groschen »pro lattonibus ad novam huttam« eingestellt wurden. Die Bauhütte umfasste nicht bloß einen Raum; denn die Hervorhebung der »stuba in hutta« (F 1 fol. 14, F 2 fol. 26' und 61") weist darauf hin, dass außer letzterer noch andere Räume vorhanden waren, denen gegenüber der eine als »stuba« insbesondere bezeichnet wurde. Dieser Raum war heizbar; denn in der Wochenrechnung vom 10. bis 16. October 1372 sind 31/2 Groschen »pro lateribus ad fornacem stube in hutta« (F 1 fol. 14) an- gesetzt, für dessen Ausbesserung die Wochenrechnung vom 4. bis 10. October 1377 (F 2 fol. 611) 10 Groschen mit dem Titel »pro reforma- tione fornacis stube in hutta« auswirft, und die in der Zeit vom 24. Februar bis 1. März 1376 (F 2 fol. 261) verausgabten 7 Groschen »pro lignis ad stubam in hutta« können, weil der Betrag sich so niedrig stellt, wohl eher auf Brenn- als auf Bauholz zu beziehen sein. Die Anlage eines solchen heizbaren Raumes war doppelt nothwendig, da während des Winters die Arbeit keine Unterbrechung erlitt und die Werkstücke ausgeführt wurden, mit deren Versetzung in der Sommerbauperiode die Anfertigung neuer gleichen Schritt hielt, so dass in dem Baubetriebe nicht die geringste Verzögerung eintrat, sondern ein gleichmäßiger Fortschritt gesichert erschien. Steinmetzen, die nicht in Prag sesshaft waren, wohnten wahrscheinlich in einem der Häuser, welche in der Nähe der Hütte lagen und Eigenthum des Dombaufondes waren.2) Das Material für die Aufführung und Ausstattung der Bauhütte stellte das Bauamt bei, was außer den eben angeführten Ausgaben auch die in der Wochenrechnung vom 26. Februar bis 4. März 1374 (F 1 fol. 49°) eingestellten 6 Groschen oder die vom 2. bis 8. December 1375 (F 2 fol. 21) verausgabten 5 Groschen »pro fune in huttam« beweisen. Nicht minder bestätigen die Anschaffungen der Meißel, Spitzhacken, Hämmer, Winkelmaße und anderer Geräthe, welche theils in dem Arbeits- 1) Tomek, Základy, III. S. 120. 1395 kann man nachweisen „domum spectantem ad fabricam ecclesiae Pragensis, sitam penes huttam seu tentorium lapicidarum in castro Pragensi.“ Darf in „tentorium“ ein Anhaltspunkt für die Bauart der Hütte erblickt werden, so ist dieselbe wohl nicht als Steinbau zu betrachten. 2) Solche Häuser erwähnt Tomek, Základy, III. S. 120 in den Jahren 1395 und 1486, S. 121 im Jahre 1486 ausdrücklich „Domus lapicidarum, in qua faber manet circa monasterium s. Georgii“. Da nach dem Ausbruche der Husitenkriege der Dombau nicht systematisch weitergeführt wurde, dürfte die Bezeichnung dieses Hauses noch aus jener Zeit stammen, in welcher am Dome gleichmäßig fortgebaut wurde, und somit einen Anhaltspunkt für die Beurtheilung früherer Zustände abgeben.
Die Dombauhütte in Prag. Bau und Einrichtung derselben. 423 hütte — vollendet wurden. Letzteres erhob sich ungefähr an derselben Stelle, an welcher sich die gegenwärtige Bauhütte befindet. Sie war nur aus Holz aufgebaut, 1) da im Laufe der 70er Jahre die Erbauung einer neuen Hütte nothwendig wurde, für welche in der Wochenrechnung vom 14. bis 20. März 1378 (F 2 fol. 66) 23 Groschen »pro lattonibus ad novam huttam« eingestellt wurden. Die Bauhütte umfasste nicht bloß einen Raum; denn die Hervorhebung der »stuba in hutta« (F 1 fol. 14, F 2 fol. 26' und 61") weist darauf hin, dass außer letzterer noch andere Räume vorhanden waren, denen gegenüber der eine als »stuba« insbesondere bezeichnet wurde. Dieser Raum war heizbar; denn in der Wochenrechnung vom 10. bis 16. October 1372 sind 31/2 Groschen »pro lateribus ad fornacem stube in hutta« (F 1 fol. 14) an- gesetzt, für dessen Ausbesserung die Wochenrechnung vom 4. bis 10. October 1377 (F 2 fol. 611) 10 Groschen mit dem Titel »pro reforma- tione fornacis stube in hutta« auswirft, und die in der Zeit vom 24. Februar bis 1. März 1376 (F 2 fol. 261) verausgabten 7 Groschen »pro lignis ad stubam in hutta« können, weil der Betrag sich so niedrig stellt, wohl eher auf Brenn- als auf Bauholz zu beziehen sein. Die Anlage eines solchen heizbaren Raumes war doppelt nothwendig, da während des Winters die Arbeit keine Unterbrechung erlitt und die Werkstücke ausgeführt wurden, mit deren Versetzung in der Sommerbauperiode die Anfertigung neuer gleichen Schritt hielt, so dass in dem Baubetriebe nicht die geringste Verzögerung eintrat, sondern ein gleichmäßiger Fortschritt gesichert erschien. Steinmetzen, die nicht in Prag sesshaft waren, wohnten wahrscheinlich in einem der Häuser, welche in der Nähe der Hütte lagen und Eigenthum des Dombaufondes waren.2) Das Material für die Aufführung und Ausstattung der Bauhütte stellte das Bauamt bei, was außer den eben angeführten Ausgaben auch die in der Wochenrechnung vom 26. Februar bis 4. März 1374 (F 1 fol. 49°) eingestellten 6 Groschen oder die vom 2. bis 8. December 1375 (F 2 fol. 21) verausgabten 5 Groschen »pro fune in huttam« beweisen. Nicht minder bestätigen die Anschaffungen der Meißel, Spitzhacken, Hämmer, Winkelmaße und anderer Geräthe, welche theils in dem Arbeits- 1) Tomek, Základy, III. S. 120. 1395 kann man nachweisen „domum spectantem ad fabricam ecclesiae Pragensis, sitam penes huttam seu tentorium lapicidarum in castro Pragensi.“ Darf in „tentorium“ ein Anhaltspunkt für die Bauart der Hütte erblickt werden, so ist dieselbe wohl nicht als Steinbau zu betrachten. 2) Solche Häuser erwähnt Tomek, Základy, III. S. 120 in den Jahren 1395 und 1486, S. 121 im Jahre 1486 ausdrücklich „Domus lapicidarum, in qua faber manet circa monasterium s. Georgii“. Da nach dem Ausbruche der Husitenkriege der Dombau nicht systematisch weitergeführt wurde, dürfte die Bezeichnung dieses Hauses noch aus jener Zeit stammen, in welcher am Dome gleichmäßig fortgebaut wurde, und somit einen Anhaltspunkt für die Beurtheilung früherer Zustände abgeben.
Strana 424
424 Organisation der Prager Dombauhütte. — Parlier. raume, theils in einem mit der Hütte verbundenen Werkzeugsmagazine vertheilt und aufbewahrt wurden, nach den in den Dombaurechnungen eingesetzten Beträgen die Verpflichtung des Bauamtes, alle für die Hüt- tenarbeit nöthigen Erfordernisse aus dem Baufonde zu bestreiten. Das F 2 fol. 63 erwähnte »ossarium« scheint nichts anderes als das bei den Hütten gelegene, sogenannte Beinhaus, einen Ort, an welchem verhauene Steine feierlich zugrabe getragen wurden,1) zu bedeuten. Die Leitung der Hütte stand natürlich dem Dombaumeister zu, welcher über die Vertheilung und Ausführung der Arbeit sowie über die nöthigen Ausbesserungen und Anschaffungen zu wachen, kurz für die regelmäßige und ungestörte Functionierung des ganzen Arbeits- apparates zu sorgen hatte. Ihm waren von Seite des Bauamtes der Bau- hüttenaufseher (custos rerum) und der Hüttenknecht zugetheilt, welche die von ihm ausgehenden Weisungen auszuführen und die Besorgung aller nicht den Steinmetzen selbst obliegenden Geschäfte der Bauhütte zu übernehmen hatten; vereinzelt wurde auch der Privatdiener des Dom- baumeisters, namens Peter, zu letzterer herangezogen und dem entsprechend auch eigens bezahlt (F 1 fol. 91. In der Aufrechterhaltung der Ordnung innerhalb des Hüttenver- bandes und in der technischen Leitung der Arbeit stand dem Dombau- meister der »Parlerius« zur Seite, der berufene Vertreter des ersteren; er erhielt während der Sommerbauperiode einen Wochenlohn von 20 und in der Winterbauperiode von 16 Groschen;2) ab und zu wurde ihm ein nicht gleichbleibender Betrag für ein Sommerkleid aus Barchent*) oder für einen Winteranzug ausbezahlt (z. B. F 1 fol. 6, 14 oder F 2 fol. 30). Dies war jedoch, wie der Zusatz »pro barchano propina« (F 2 fol. 30) oder »pro pelicio in propinna« (F 1 fol. 391) beweist, mehr eine trink- geldartige Schenkung zur Anspornung oder nach befriedigendem Abschlusse der Arbeit, worauf die unter dem Titel »finale et pro pellicio« ver- rechneten 80 Groschen (F 2 fol. 730) hindeuten. Dass das Dombauamt mit solchen Gratificationen nicht kargte, was weiter unten noch ein- gehender erläutert werden soll, und durch Zuweisung derselben bei 1) Janner, Bauhütten des deutschen Mittelalters, S. 133 und 134. 2) Diese Bezahlung war nicht gerade unbedeutend; vgl. dazu Hassler, Urkunden zur Baugeschichte des Mittelalters a. a. O. S. 118. Nr. XXII.—Schuegraf, Regensburger Dombaurechnung von dem Jahre 1459 a. a. O. S. 106 u. f. — Walderdorff, Zusätze und Nachträge a. a. O. S. 105.— Schultz, Deutsche Dombaumeister des Mittelalters a. a. O. S. 61. s) Dieselben waren in Böhmen gebräuchlich ; vgl. Pessina, Phosphorus septicornis, S. 542. Et de iisdem pecuniis XXX tunicas barchanicas ad aestatem et totidem de panno griseo ad hiemem annis singulis debet XXX clericis choralibus ministrare. — Balbin, Miscell. hist. Boh. I., lib. VI. S. 102. Die Erectionsurkunde von 1375 erwähnt „tunicas criseas ad hyemem et tunicas barchanicas ad aestatem.“
424 Organisation der Prager Dombauhütte. — Parlier. raume, theils in einem mit der Hütte verbundenen Werkzeugsmagazine vertheilt und aufbewahrt wurden, nach den in den Dombaurechnungen eingesetzten Beträgen die Verpflichtung des Bauamtes, alle für die Hüt- tenarbeit nöthigen Erfordernisse aus dem Baufonde zu bestreiten. Das F 2 fol. 63 erwähnte »ossarium« scheint nichts anderes als das bei den Hütten gelegene, sogenannte Beinhaus, einen Ort, an welchem verhauene Steine feierlich zugrabe getragen wurden,1) zu bedeuten. Die Leitung der Hütte stand natürlich dem Dombaumeister zu, welcher über die Vertheilung und Ausführung der Arbeit sowie über die nöthigen Ausbesserungen und Anschaffungen zu wachen, kurz für die regelmäßige und ungestörte Functionierung des ganzen Arbeits- apparates zu sorgen hatte. Ihm waren von Seite des Bauamtes der Bau- hüttenaufseher (custos rerum) und der Hüttenknecht zugetheilt, welche die von ihm ausgehenden Weisungen auszuführen und die Besorgung aller nicht den Steinmetzen selbst obliegenden Geschäfte der Bauhütte zu übernehmen hatten; vereinzelt wurde auch der Privatdiener des Dom- baumeisters, namens Peter, zu letzterer herangezogen und dem entsprechend auch eigens bezahlt (F 1 fol. 91. In der Aufrechterhaltung der Ordnung innerhalb des Hüttenver- bandes und in der technischen Leitung der Arbeit stand dem Dombau- meister der »Parlerius« zur Seite, der berufene Vertreter des ersteren; er erhielt während der Sommerbauperiode einen Wochenlohn von 20 und in der Winterbauperiode von 16 Groschen;2) ab und zu wurde ihm ein nicht gleichbleibender Betrag für ein Sommerkleid aus Barchent*) oder für einen Winteranzug ausbezahlt (z. B. F 1 fol. 6, 14 oder F 2 fol. 30). Dies war jedoch, wie der Zusatz »pro barchano propina« (F 2 fol. 30) oder »pro pelicio in propinna« (F 1 fol. 391) beweist, mehr eine trink- geldartige Schenkung zur Anspornung oder nach befriedigendem Abschlusse der Arbeit, worauf die unter dem Titel »finale et pro pellicio« ver- rechneten 80 Groschen (F 2 fol. 730) hindeuten. Dass das Dombauamt mit solchen Gratificationen nicht kargte, was weiter unten noch ein- gehender erläutert werden soll, und durch Zuweisung derselben bei 1) Janner, Bauhütten des deutschen Mittelalters, S. 133 und 134. 2) Diese Bezahlung war nicht gerade unbedeutend; vgl. dazu Hassler, Urkunden zur Baugeschichte des Mittelalters a. a. O. S. 118. Nr. XXII.—Schuegraf, Regensburger Dombaurechnung von dem Jahre 1459 a. a. O. S. 106 u. f. — Walderdorff, Zusätze und Nachträge a. a. O. S. 105.— Schultz, Deutsche Dombaumeister des Mittelalters a. a. O. S. 61. s) Dieselben waren in Böhmen gebräuchlich ; vgl. Pessina, Phosphorus septicornis, S. 542. Et de iisdem pecuniis XXX tunicas barchanicas ad aestatem et totidem de panno griseo ad hiemem annis singulis debet XXX clericis choralibus ministrare. — Balbin, Miscell. hist. Boh. I., lib. VI. S. 102. Die Erectionsurkunde von 1375 erwähnt „tunicas criseas ad hyemem et tunicas barchanicas ad aestatem.“
Strana 425
Stellung des Parliers. 425 wichtigen Momenten des Baubetriebes sowie des Lebens der mit der Bauführung besonders betrauten Personen gewissermaßen die Betonung eines herzlichen Verhältnisses zwischen Arbeitsgeber und Arbeitsnehmer erstrebte, bestätigt der in die Wochenrechnung vom 18. bis 24. Jänner 1377 (F 2 fol. 445) eingestellte Betrag von 30 Groschen neben dem Wochenlohne des Parliers mit dem Hinweise »eidem ad nuptias«. Letzterer widerlegt zugleich die Behauptung, dass die Parliere der mittelalterlichen Bauhütten verheiratet sein mussten, 1) wenn auch die Ableitung dieser Folgerung aus dem erwähnten, gerade der Verheiratung eines Parliers geltenden Zusatze im ersten Augenblicke befremdlich scheinen könnte. Es unterliegt wohl keinem Zweifel, dass das Bauamt nicht einem eben erst seinen Posten antretenden Parlier ein Hochzeits- geschenk zugewiesen haben würde, weil es demselben noch in keiner Weise verpflichtet war; die Zuwendung des Beitrages »ad nuptias« zwingt vielmehr nach der Thatsache, dass das Mittelalter als Grundsatz für Zahlungen die auch in der Bestallungsformel der Prager »directores fabricae« nachdrücklich hervorgehobene Causalbeziehung »cum operarius dignus sit mercede« festhielt und auch das Prager Bauamt nach dem- selben seine Gratificationen stets einrichtete, unbedingt zu dem Schlusse, dass der mit dem Hochzeitsgeschenke bedachte Parlier schon, so lange er noch unverheiratet war, in der erwähnten Stellung beim Dombaue Verwendung gefunden haben musste und somit die Verheiratung nicht eine unerlässliche Vorbedingung für die Berufung auf diesen Posten bildete. Gegen letzteres spricht auch die für den mittelalterlichen Bau- betrieb nicht uninteressante Anstellung zweier Parliere in der Prager Dombauhütte während der Sommerbauperiode des Jahres 1377 (F 2 fol. 52 bis fol. 59' vom 10. Mai bis 29. August); denn der mit 29. August 1377 verschwindende zweite Parlier ist augenscheinlich, nachdem man seiner nicht mehr bedurfte, nicht als einfacher Steinmetz in die Zahl der Hüttenmitglieder eingetreten, sondern weitergezogen, was vermuthen lässt, dass er nicht verheiratet war und darum noch dieselbe Frei- zügigkeit wie ein gewöhnlicher Geselle besaßs. Wäre nämlich der zweite Parlier noch länger als einfacher Arbeiter im Hüttenverbande verblieben, so müsste er in den späteren Wochen- rechnungen genau in derselben Weise erwähnt sein wie der vom 3. October 1372 bis zum 23. April 1373 genannte (F 1 fol. 13' bis fol. 28) »magister Rudger«, bei dessen Nennung jedesmal durch die Hinzufügung des Wortes »magister« die Befähigung betont erscheint, dass er selbst- ständig die Leitung eines Baues und einer Hütte übernehmen könne, wenn er auch in Prag nur als gewöhnlicher Steinmetz arbeite. Dass 1) Janner, Bauhütten des deutschen Mittelalters, S. 118.
Stellung des Parliers. 425 wichtigen Momenten des Baubetriebes sowie des Lebens der mit der Bauführung besonders betrauten Personen gewissermaßen die Betonung eines herzlichen Verhältnisses zwischen Arbeitsgeber und Arbeitsnehmer erstrebte, bestätigt der in die Wochenrechnung vom 18. bis 24. Jänner 1377 (F 2 fol. 445) eingestellte Betrag von 30 Groschen neben dem Wochenlohne des Parliers mit dem Hinweise »eidem ad nuptias«. Letzterer widerlegt zugleich die Behauptung, dass die Parliere der mittelalterlichen Bauhütten verheiratet sein mussten, 1) wenn auch die Ableitung dieser Folgerung aus dem erwähnten, gerade der Verheiratung eines Parliers geltenden Zusatze im ersten Augenblicke befremdlich scheinen könnte. Es unterliegt wohl keinem Zweifel, dass das Bauamt nicht einem eben erst seinen Posten antretenden Parlier ein Hochzeits- geschenk zugewiesen haben würde, weil es demselben noch in keiner Weise verpflichtet war; die Zuwendung des Beitrages »ad nuptias« zwingt vielmehr nach der Thatsache, dass das Mittelalter als Grundsatz für Zahlungen die auch in der Bestallungsformel der Prager »directores fabricae« nachdrücklich hervorgehobene Causalbeziehung »cum operarius dignus sit mercede« festhielt und auch das Prager Bauamt nach dem- selben seine Gratificationen stets einrichtete, unbedingt zu dem Schlusse, dass der mit dem Hochzeitsgeschenke bedachte Parlier schon, so lange er noch unverheiratet war, in der erwähnten Stellung beim Dombaue Verwendung gefunden haben musste und somit die Verheiratung nicht eine unerlässliche Vorbedingung für die Berufung auf diesen Posten bildete. Gegen letzteres spricht auch die für den mittelalterlichen Bau- betrieb nicht uninteressante Anstellung zweier Parliere in der Prager Dombauhütte während der Sommerbauperiode des Jahres 1377 (F 2 fol. 52 bis fol. 59' vom 10. Mai bis 29. August); denn der mit 29. August 1377 verschwindende zweite Parlier ist augenscheinlich, nachdem man seiner nicht mehr bedurfte, nicht als einfacher Steinmetz in die Zahl der Hüttenmitglieder eingetreten, sondern weitergezogen, was vermuthen lässt, dass er nicht verheiratet war und darum noch dieselbe Frei- zügigkeit wie ein gewöhnlicher Geselle besaßs. Wäre nämlich der zweite Parlier noch länger als einfacher Arbeiter im Hüttenverbande verblieben, so müsste er in den späteren Wochen- rechnungen genau in derselben Weise erwähnt sein wie der vom 3. October 1372 bis zum 23. April 1373 genannte (F 1 fol. 13' bis fol. 28) »magister Rudger«, bei dessen Nennung jedesmal durch die Hinzufügung des Wortes »magister« die Befähigung betont erscheint, dass er selbst- ständig die Leitung eines Baues und einer Hütte übernehmen könne, wenn er auch in Prag nur als gewöhnlicher Steinmetz arbeite. Dass 1) Janner, Bauhütten des deutschen Mittelalters, S. 118.
Strana 426
426 Magistri als einfache Hüttenarbeiter. unter den Mitgliedern der Prager Hütte durch längere Zeit ein aus- drücklich als »magister« hervorgehobenes begegnet, das nach dem ihm consequent zuerkannten Titel unzweifelhaft Meister war und als solcher wohl schon an anderen Orten gearbeitet haben mochte, ist keineswegs auffallend; denn es kam ja öfters vor, dass Meister, die augenblicklich ohne selbständige Bauführung waren, als einfache Arbeiter bei einem anderen Baue eintraten.1) So arbeiteten z. B. zwischen 1358 und 1360 bei den Bauten in Xanten unter dem Baumeister Jacobus kurz nach einander Meister Johann von Douai und Meister Riquinus als einfache Steinmetzen, wie sich aus dem Verhältnisse ihres Lohnes zu dem anderer Gesellen nach den Rechnungen genau feststellen lässt. 2) Die Arbeiten der Bauhütte wurden nach bestimmten Formen aus- geführt, deren entsprechende Herstellung dem Dombaumeister zugewiesen war; doch war der Bethätigung der künstlerischen Individualität der einzelnen Steinmetzen keine enge Grenze gezogen, da sich diese Formen nur auf das Wesentliche des betreffenden Baugliedes bezogen haben können und die feinere Detailausführung nach Zeichnungen des Meisters oder bei geschickten Steinmetzen auch nach der eigenen, geläuterteren Anschauung erfolgte. Dass die Formen für die Prager Bauhütte genau nach der bei deutschen Bauten beobachteten Sitte hergestellt wurden, beweist die in der Wochenrechnung vom 3. bis 9. October 1372 (F1 fol. 13° erscheinende Summe von 3 Groschen »pro claviculis parvis magistro ad asseres formarum«. Was diese »asseres formarum« zu bedeuten haben, wird klar durch einen Blick auf die so hochinteressanten Xantener Rechnungen; denn nachdem dieselben 1397 »pro uno cultello magistro Gerardo ad scindendas formas ligneas XI den.« verrechnet und 1398 in dem Posten »lignis ad formas in Lutza (= Hütte) scindendas« auch den Ort der Herstellung näher bezeichnet haben, bieten sie 1399 mit dem Betrage3) »pro scindendis asseribus pro formis pilernorum faciendis« für die Bedeutung der in den Prager Rechnungen erwähnten »asseres formarum« einen sehr wichtigen Anhaltspunkt. Legen doch spätere Xantener Angaben »pro quibusdam asseribus, de quibus magister Gis- bertus fecit formas ad sculpendum lapides, XVII kr. Item pro tribus asseribus, de quibus magister Gisbertus fecit formas ad streefpylre, VIII kr.« 4) die Verwendung derselben vollständig klar und stellen sicher, wem die Herstellung oblag. Da die Prager Rechnungen gewisse 1) Janner, Bauhütten des deutschen Mittelalters, S. 108—109. — Anders war es z. B. in Brieg, wo mehrmals mit zwei Meistern ein Vertrag abgeschlossen wurde; vgl. Schultz, Documente zur Baugeschichte der Nikolaikirche zu Brieg a. a. O. S. 170 u. f. 2) Beissel, Baugeschichte der Kirche des heil. Victor zu Xanten, S. 106. s) Ebendas. S. 125, Anm. 1. 4) Beissel, Baugeschichte der Kirche des heil. Victor zu Xanten, S. 139, Anm. 1.
426 Magistri als einfache Hüttenarbeiter. unter den Mitgliedern der Prager Hütte durch längere Zeit ein aus- drücklich als »magister« hervorgehobenes begegnet, das nach dem ihm consequent zuerkannten Titel unzweifelhaft Meister war und als solcher wohl schon an anderen Orten gearbeitet haben mochte, ist keineswegs auffallend; denn es kam ja öfters vor, dass Meister, die augenblicklich ohne selbständige Bauführung waren, als einfache Arbeiter bei einem anderen Baue eintraten.1) So arbeiteten z. B. zwischen 1358 und 1360 bei den Bauten in Xanten unter dem Baumeister Jacobus kurz nach einander Meister Johann von Douai und Meister Riquinus als einfache Steinmetzen, wie sich aus dem Verhältnisse ihres Lohnes zu dem anderer Gesellen nach den Rechnungen genau feststellen lässt. 2) Die Arbeiten der Bauhütte wurden nach bestimmten Formen aus- geführt, deren entsprechende Herstellung dem Dombaumeister zugewiesen war; doch war der Bethätigung der künstlerischen Individualität der einzelnen Steinmetzen keine enge Grenze gezogen, da sich diese Formen nur auf das Wesentliche des betreffenden Baugliedes bezogen haben können und die feinere Detailausführung nach Zeichnungen des Meisters oder bei geschickten Steinmetzen auch nach der eigenen, geläuterteren Anschauung erfolgte. Dass die Formen für die Prager Bauhütte genau nach der bei deutschen Bauten beobachteten Sitte hergestellt wurden, beweist die in der Wochenrechnung vom 3. bis 9. October 1372 (F1 fol. 13° erscheinende Summe von 3 Groschen »pro claviculis parvis magistro ad asseres formarum«. Was diese »asseres formarum« zu bedeuten haben, wird klar durch einen Blick auf die so hochinteressanten Xantener Rechnungen; denn nachdem dieselben 1397 »pro uno cultello magistro Gerardo ad scindendas formas ligneas XI den.« verrechnet und 1398 in dem Posten »lignis ad formas in Lutza (= Hütte) scindendas« auch den Ort der Herstellung näher bezeichnet haben, bieten sie 1399 mit dem Betrage3) »pro scindendis asseribus pro formis pilernorum faciendis« für die Bedeutung der in den Prager Rechnungen erwähnten »asseres formarum« einen sehr wichtigen Anhaltspunkt. Legen doch spätere Xantener Angaben »pro quibusdam asseribus, de quibus magister Gis- bertus fecit formas ad sculpendum lapides, XVII kr. Item pro tribus asseribus, de quibus magister Gisbertus fecit formas ad streefpylre, VIII kr.« 4) die Verwendung derselben vollständig klar und stellen sicher, wem die Herstellung oblag. Da die Prager Rechnungen gewisse 1) Janner, Bauhütten des deutschen Mittelalters, S. 108—109. — Anders war es z. B. in Brieg, wo mehrmals mit zwei Meistern ein Vertrag abgeschlossen wurde; vgl. Schultz, Documente zur Baugeschichte der Nikolaikirche zu Brieg a. a. O. S. 170 u. f. 2) Beissel, Baugeschichte der Kirche des heil. Victor zu Xanten, S. 106. s) Ebendas. S. 125, Anm. 1. 4) Beissel, Baugeschichte der Kirche des heil. Victor zu Xanten, S. 139, Anm. 1.
Strana 427
Herstellung der Formen. 427 Erfordernisse außer in dem bereits erwähnten Falle mehrmals1) mit dem Zusatze »magistro ad formas« unmittelbar an den Dombaumeister in der Art verweisen, dass daraus auf ein besonderes Verhältnis des- selben zu den Formen geschlossen werden muss, so steht im Vergleiche zu dem in Xanten beobachteten Vorgange unzweifelhaft fest, dass die Herstellung der Formen zu den contractlich bestimmten Verpflichtungen Meister Peters gehörte. Dass die Formen thatsächlich den Anhaltspunkt für die Ausführung der Arbeit abgaben, erhellt daraus mit Sicherheit, weil bei der Berech- nung der in der Hütte vollendeten Stücke mehrmals die Beziehung zur Form durchklingt, z. B. in F 1 fol. 3 bei »forme medii pilaris«, fol. 3' bei »forme pilaris de LXX gr.«, fol. 4 bei »forme pilaris maioris de LXX gr.«, fol. 17' bei »fenestras de alia forma« oder »subtilioris forme habent tres fenestras«, fol. 2' mit »forma animalis«, in F 2 fol. 7', 8, 8' auch bei »formfosten« sowie in F 1 fol. 37 bei »Alff habet eiusdem forme tantum«. Die hier angeführten wichtigen Belegstellen ergeben, dass die Bauhütte über eine bedeutende Anzahl verschiedenartiger Formen verfügte, deren Anfertigung natürlich von dem auch andere wichtige Angelegenheiten besorgenden Dombaumeister nicht durchaus eigenhändig, sondern gewiss zum Theile nur nach seiner Angabe und unter seiner Aufsicht von erprobten Hüttenmitgliedern erfolgte. Was sich nun aus den Prager Dombaurechnungen und anderen Quellen über die für den Hüttenbetrieb zunächst maßgebenden Factoren feststellen lässt, erhärtet im Vergleiche zu der Erbauungsart deutscher Dome die vollständige Ubereinstimmung mit den auch in Deutschland die Grundlage bildenden Elementen. Scheint dieselbe schon gewährleistet durch den einer deutschen Steinmetzenfamilie entstammenden Dombau- meister, welcher bei deutschen Bauten für die hohen Ideale der Deutsch- land besonders eigenthümlichen Kirchenbaukunst herangebildet worden war und die ihm untergeordnete Hütte nach den für deutsche Bau- hütten geltenden Normen leitete, so wird sie doch noch außerordentlich gefördert und verstärkt durch den Zuzug der ausländischen Arbeits- kräfte, die in so stattlicher Anzahl vorwiegend aus deutschen Gebieten nach Böhmen kamen. Die Namen der Hüttenarbeiter sind ja ein besonders wichtiger Anhaltspunkt für die in der Hütte vertretene Richtung. Brachte doch ein jeder Steinmetz die Kunst seiner Heimat mit, weil er nicht zu ferne vom Vaterhause in die Lehre gieng und sich zur Wanderschaft 1) F 1 fol. 2 „pro claviculis parvis magistro ad formas IIII gr. sol.“, fol. 14' „pro claviculis ad formas magistro II gr. sol.“, oder fol. 15 „pro claviculis CCCCtis magistro ad formas VIII gr.“ und „pro plechonibus, sex sexagenis XXIIII gr., quamlibet sexagenam pro quatuor gr. conputando magistro ad formas sol.“
Herstellung der Formen. 427 Erfordernisse außer in dem bereits erwähnten Falle mehrmals1) mit dem Zusatze »magistro ad formas« unmittelbar an den Dombaumeister in der Art verweisen, dass daraus auf ein besonderes Verhältnis des- selben zu den Formen geschlossen werden muss, so steht im Vergleiche zu dem in Xanten beobachteten Vorgange unzweifelhaft fest, dass die Herstellung der Formen zu den contractlich bestimmten Verpflichtungen Meister Peters gehörte. Dass die Formen thatsächlich den Anhaltspunkt für die Ausführung der Arbeit abgaben, erhellt daraus mit Sicherheit, weil bei der Berech- nung der in der Hütte vollendeten Stücke mehrmals die Beziehung zur Form durchklingt, z. B. in F 1 fol. 3 bei »forme medii pilaris«, fol. 3' bei »forme pilaris de LXX gr.«, fol. 4 bei »forme pilaris maioris de LXX gr.«, fol. 17' bei »fenestras de alia forma« oder »subtilioris forme habent tres fenestras«, fol. 2' mit »forma animalis«, in F 2 fol. 7', 8, 8' auch bei »formfosten« sowie in F 1 fol. 37 bei »Alff habet eiusdem forme tantum«. Die hier angeführten wichtigen Belegstellen ergeben, dass die Bauhütte über eine bedeutende Anzahl verschiedenartiger Formen verfügte, deren Anfertigung natürlich von dem auch andere wichtige Angelegenheiten besorgenden Dombaumeister nicht durchaus eigenhändig, sondern gewiss zum Theile nur nach seiner Angabe und unter seiner Aufsicht von erprobten Hüttenmitgliedern erfolgte. Was sich nun aus den Prager Dombaurechnungen und anderen Quellen über die für den Hüttenbetrieb zunächst maßgebenden Factoren feststellen lässt, erhärtet im Vergleiche zu der Erbauungsart deutscher Dome die vollständige Ubereinstimmung mit den auch in Deutschland die Grundlage bildenden Elementen. Scheint dieselbe schon gewährleistet durch den einer deutschen Steinmetzenfamilie entstammenden Dombau- meister, welcher bei deutschen Bauten für die hohen Ideale der Deutsch- land besonders eigenthümlichen Kirchenbaukunst herangebildet worden war und die ihm untergeordnete Hütte nach den für deutsche Bau- hütten geltenden Normen leitete, so wird sie doch noch außerordentlich gefördert und verstärkt durch den Zuzug der ausländischen Arbeits- kräfte, die in so stattlicher Anzahl vorwiegend aus deutschen Gebieten nach Böhmen kamen. Die Namen der Hüttenarbeiter sind ja ein besonders wichtiger Anhaltspunkt für die in der Hütte vertretene Richtung. Brachte doch ein jeder Steinmetz die Kunst seiner Heimat mit, weil er nicht zu ferne vom Vaterhause in die Lehre gieng und sich zur Wanderschaft 1) F 1 fol. 2 „pro claviculis parvis magistro ad formas IIII gr. sol.“, fol. 14' „pro claviculis ad formas magistro II gr. sol.“, oder fol. 15 „pro claviculis CCCCtis magistro ad formas VIII gr.“ und „pro plechonibus, sex sexagenis XXIIII gr., quamlibet sexagenam pro quatuor gr. conputando magistro ad formas sol.“
Strana 428
428 vorbereitete, weshalb die oft nur den Geburtsort der Betreffenden hervor- hebenden Namen zugleich noch andere wichtige Fingerzeige enthalten Denn es ist nicht gleichgiltig, welche Arbeiter die prächtigen Steinmetz- details des Prager Domes geschaffen, wie sie hießen und was sie schufen. Die dahin abzielenden Angaben der Baurechnungen haben ein mehr als locales Interesse; was sie über Baumeister, Steinmetzen, Hütte, Material und Hilfskräfte für das große Werk berichten, lässt sich auch von einem höheren Gesichtspunkte betrachten und bietet im Vereine mit Daten über den Baubetrieb an anderen Orten höchst beachtenswerte Aufschlüsse über die Entstehungsgeschichte vielbewunderter architektonischer Pracht- leistungen. So sind oft unscheinbare Zusätze und kleine Bemerkungen, die Posten und ihre Reihenfolge in den Rechnungen hochwichtige Bei- träge und sichere Ausgangspunkte für eine kritische Geschichte der gothischen Architektur in Böhmen, was zunächst an der Art und Weise des Baubetriebes selbst erläutert werden soll.
428 vorbereitete, weshalb die oft nur den Geburtsort der Betreffenden hervor- hebenden Namen zugleich noch andere wichtige Fingerzeige enthalten Denn es ist nicht gleichgiltig, welche Arbeiter die prächtigen Steinmetz- details des Prager Domes geschaffen, wie sie hießen und was sie schufen. Die dahin abzielenden Angaben der Baurechnungen haben ein mehr als locales Interesse; was sie über Baumeister, Steinmetzen, Hütte, Material und Hilfskräfte für das große Werk berichten, lässt sich auch von einem höheren Gesichtspunkte betrachten und bietet im Vereine mit Daten über den Baubetrieb an anderen Orten höchst beachtenswerte Aufschlüsse über die Entstehungsgeschichte vielbewunderter architektonischer Pracht- leistungen. So sind oft unscheinbare Zusätze und kleine Bemerkungen, die Posten und ihre Reihenfolge in den Rechnungen hochwichtige Bei- träge und sichere Ausgangspunkte für eine kritische Geschichte der gothischen Architektur in Böhmen, was zunächst an der Art und Weise des Baubetriebes selbst erläutert werden soll.
Strana 429
— ———- III. Der Baubetrieb. ur Erzielung eines allen Anforderungen entsprechenden Bau- betriebes und eines geregelten Fortganges der Arbeit genügten nicht allein die Herbeischaffung der erforderlichen Materialien und die Aufnahme eines künstlerisch hochge- bildeten Baumeisters und erprobter Steinmetzen, da ja letzteren zunächst nur die Bearbeitung der Steine in der Bauhütte oblag und nur vereinzelt auch andere Aufträge ertheilt wurden. Die Herstellung oder Ausbesse- rung der nöthigen Werkzeuge, der Transport der Steine in die Hütte und der vollendeten Stücke nach dem Bauplatze, der Betrieb des Krahnes, die Aufstellung der Gerüste erheischten, abgesehen von den zur Ver- setzung und Aufmauerung des bereits bearbeiteten Materiales heranzu- ziehenden Werkleuten, eine stattliche Zahl von Arbeitskräften, welche eine vielseitige Thätigkeit zu entwickeln hatten. Da der Zimmerplatz Eigenthum des Bauamtes war 1) und ein in etwas größerem Maßstabe betriebener Bau wiederholt auf die Unter- stützung der an genanntem Orte beschäftigten Werkleute angewiesen erschien, musste man vor allem für die Leitung der letzteren einen tüchtigen Zimmermeister aufnehmen, den man wie den Dombaumeister im Interesse der Sache durch einen besonderen Vertrag verpflichtete. Letzterer wird in den Dombaurechnungen ausdrücklich hervor- gehoben, da bei den beiden Hauptzahlterminen, an welchen die Beträge der Officialen ausgezahlt wurden, dem Zimmermeister je zwei Schock aus- gesetzt erscheinen, die mit dem Hinweise »ut in pacto habet« (F 1 fol. 40), »in suo pacto« (F 1 fol. 530, »in oder ex pacto« (F 2 fol. 30, 73' oder 68) motiviert werden. Außer diesem als Jahresgehalt (F 1 1) Schultz, Deutsche Dombaumeister des Mittelalters a. a. O. S. 58.
— ———- III. Der Baubetrieb. ur Erzielung eines allen Anforderungen entsprechenden Bau- betriebes und eines geregelten Fortganges der Arbeit genügten nicht allein die Herbeischaffung der erforderlichen Materialien und die Aufnahme eines künstlerisch hochge- bildeten Baumeisters und erprobter Steinmetzen, da ja letzteren zunächst nur die Bearbeitung der Steine in der Bauhütte oblag und nur vereinzelt auch andere Aufträge ertheilt wurden. Die Herstellung oder Ausbesse- rung der nöthigen Werkzeuge, der Transport der Steine in die Hütte und der vollendeten Stücke nach dem Bauplatze, der Betrieb des Krahnes, die Aufstellung der Gerüste erheischten, abgesehen von den zur Ver- setzung und Aufmauerung des bereits bearbeiteten Materiales heranzu- ziehenden Werkleuten, eine stattliche Zahl von Arbeitskräften, welche eine vielseitige Thätigkeit zu entwickeln hatten. Da der Zimmerplatz Eigenthum des Bauamtes war 1) und ein in etwas größerem Maßstabe betriebener Bau wiederholt auf die Unter- stützung der an genanntem Orte beschäftigten Werkleute angewiesen erschien, musste man vor allem für die Leitung der letzteren einen tüchtigen Zimmermeister aufnehmen, den man wie den Dombaumeister im Interesse der Sache durch einen besonderen Vertrag verpflichtete. Letzterer wird in den Dombaurechnungen ausdrücklich hervor- gehoben, da bei den beiden Hauptzahlterminen, an welchen die Beträge der Officialen ausgezahlt wurden, dem Zimmermeister je zwei Schock aus- gesetzt erscheinen, die mit dem Hinweise »ut in pacto habet« (F 1 fol. 40), »in suo pacto« (F 1 fol. 530, »in oder ex pacto« (F 2 fol. 30, 73' oder 68) motiviert werden. Außer diesem als Jahresgehalt (F 1 1) Schultz, Deutsche Dombaumeister des Mittelalters a. a. O. S. 58.
Strana 430
430 Der Zimmermeister des Dombaues; Bezüge desselben. fol. 13' salarium annuale) charakterisierten Betrage bezog er in der Sommerbauperiode einen Wochenlohn von 20 und zur Winterszeit einen von 16 Groschen (F 1 fol. 4—14, 24—40, 49 — Schluss, F 2 fol. 7'—18', 26—40, 46'—61', 65—73', und F 1 fol. 14'—23', 40'—48', F 2 fol. 19—25's 40'—46, 62—65); fehlte der Zimmermeister bei der Arbeit, so entfiel auch die Bezahlung des Wochenlohnes (F 2 fol. 18). Als besonderes Zeichen der Anerkennung wurde ihm für Anschaffung eines Sommer- oder Wintergewandes eine entsprechende Summe zugetheilt, 1) welche in Rücksicht auf die Beschuhung sogar bis auf ein Schock stieg (F 1 fol. 54); Badegeld erhielt er nur ausnahmsweise (F 1 fol. 52) speciell angewiesen. Dafür hatte er mit seinen Gesellen, welche durchschnittlich einen Sommer- taglohn von 3 und einen Wintertaglohn von 2 Groschen bezogen, zunächst nur die gesammte, auf dem Bauplatze selbst nöthige Zimmer- mannsarbeit auszuführen; vollzog er dagegen einen Auftrag, der ihn über Land führte, so erfolgte auch eine besondere Bezahlung. Denn als er 1373 ausgieng, um die von Karl IV. dem Dombaue geschenkten Bäume zu besichtigen, erhielt er (F 1 fol. 23) dafür 10 Groschen; für das nach der Octav des Wenzelsfestes begonnene Fällen und Aufarbeiten des daraus gewonnenen Bauholzes wurde ihm und seinen Gesellen der Betrag von 31/2 Schock ausgezahlt, während er für die Uberwachung des Transportes noch weitere 6 Groschen bezog. Die Brettschneider, welche auch für seinen Bedarf, wie die Bemerkung »pro necessitate carpentarii« (F 1 fol. 23) besagt, zu arbeiten verhalten waren, standen augenscheinlich nicht unter dem Zimmermeister selbst; denn ihre Bezahlung ist nicht gleich jener der Gesellen unmittelbar nach seinem Wochenbetrage eingestellt. Die Besoldung des Zimmermeisters hielt sich, wie auch die Zuthei- lung eines Kleides im Vergleiche zu dem 1446 in Speier beobachteten Brauche2) beweist, in den bei deutschen Bauten geltenden Normen; denn die verschiedene Höhe des Wochenlohnes in der Sommer- und Winter- bauperiode begegnet noch gegen Ende des 15. Jahrhundertes in Basel, wo der Meister 5, beziehungsweise 4 Schillinge Taglohn erhielt und die Gesellen 4 Schillinge 4 Pfennige oder 3 Schillinge 4 Pfennige täglich bezogen,3) während in Regensburg der Zimmermeister Konrad 1459 1) Folgende Summen sind dafür angesetzt: pro barchano 24 Gr. (F 2 fol. 32), 1/2 Schock (F 1 fol. 5' und F 2 fol. 14), pro tunica estivali 45 Gr. (F 2 fol. 531), pro tunica hiemali 30 Gr. (F 1 fol. 42), pro barchano et caliga 1 Schock (F 1 fol. 54). 2) Mone, Uber die Domfabrik zu Speier, Anzeiger f. Kunde d. deutschen Mittel- alters, V. S. 252: Und wann wir hofcleydunge tun machen, wollen wir ime zu iglicher zyt kugeln und röcke nach geburniße geben. 3) Mone, Anzeiger f. Kunde d. deutschen Mittelalters, III. S. 207. Salarium car- pentariorum.
430 Der Zimmermeister des Dombaues; Bezüge desselben. fol. 13' salarium annuale) charakterisierten Betrage bezog er in der Sommerbauperiode einen Wochenlohn von 20 und zur Winterszeit einen von 16 Groschen (F 1 fol. 4—14, 24—40, 49 — Schluss, F 2 fol. 7'—18', 26—40, 46'—61', 65—73', und F 1 fol. 14'—23', 40'—48', F 2 fol. 19—25's 40'—46, 62—65); fehlte der Zimmermeister bei der Arbeit, so entfiel auch die Bezahlung des Wochenlohnes (F 2 fol. 18). Als besonderes Zeichen der Anerkennung wurde ihm für Anschaffung eines Sommer- oder Wintergewandes eine entsprechende Summe zugetheilt, 1) welche in Rücksicht auf die Beschuhung sogar bis auf ein Schock stieg (F 1 fol. 54); Badegeld erhielt er nur ausnahmsweise (F 1 fol. 52) speciell angewiesen. Dafür hatte er mit seinen Gesellen, welche durchschnittlich einen Sommer- taglohn von 3 und einen Wintertaglohn von 2 Groschen bezogen, zunächst nur die gesammte, auf dem Bauplatze selbst nöthige Zimmer- mannsarbeit auszuführen; vollzog er dagegen einen Auftrag, der ihn über Land führte, so erfolgte auch eine besondere Bezahlung. Denn als er 1373 ausgieng, um die von Karl IV. dem Dombaue geschenkten Bäume zu besichtigen, erhielt er (F 1 fol. 23) dafür 10 Groschen; für das nach der Octav des Wenzelsfestes begonnene Fällen und Aufarbeiten des daraus gewonnenen Bauholzes wurde ihm und seinen Gesellen der Betrag von 31/2 Schock ausgezahlt, während er für die Uberwachung des Transportes noch weitere 6 Groschen bezog. Die Brettschneider, welche auch für seinen Bedarf, wie die Bemerkung »pro necessitate carpentarii« (F 1 fol. 23) besagt, zu arbeiten verhalten waren, standen augenscheinlich nicht unter dem Zimmermeister selbst; denn ihre Bezahlung ist nicht gleich jener der Gesellen unmittelbar nach seinem Wochenbetrage eingestellt. Die Besoldung des Zimmermeisters hielt sich, wie auch die Zuthei- lung eines Kleides im Vergleiche zu dem 1446 in Speier beobachteten Brauche2) beweist, in den bei deutschen Bauten geltenden Normen; denn die verschiedene Höhe des Wochenlohnes in der Sommer- und Winter- bauperiode begegnet noch gegen Ende des 15. Jahrhundertes in Basel, wo der Meister 5, beziehungsweise 4 Schillinge Taglohn erhielt und die Gesellen 4 Schillinge 4 Pfennige oder 3 Schillinge 4 Pfennige täglich bezogen,3) während in Regensburg der Zimmermeister Konrad 1459 1) Folgende Summen sind dafür angesetzt: pro barchano 24 Gr. (F 2 fol. 32), 1/2 Schock (F 1 fol. 5' und F 2 fol. 14), pro tunica estivali 45 Gr. (F 2 fol. 531), pro tunica hiemali 30 Gr. (F 1 fol. 42), pro barchano et caliga 1 Schock (F 1 fol. 54). 2) Mone, Uber die Domfabrik zu Speier, Anzeiger f. Kunde d. deutschen Mittel- alters, V. S. 252: Und wann wir hofcleydunge tun machen, wollen wir ime zu iglicher zyt kugeln und röcke nach geburniße geben. 3) Mone, Anzeiger f. Kunde d. deutschen Mittelalters, III. S. 207. Salarium car- pentariorum.
Strana 431
Das Einkommen des Domzimmermeisters im Vergleich mit anderen Orten. — Domschmied. 431 einen zwischen 7 bis 10 Pfennigen 1) sich haltenden Taglohn bekam und den Gesellen je nach der Beschaffenheit der Arbeit täglich 5, 6, 8 und 9 Pfennige gezahlt wurden. Im Vergleiche dazu erweist sich die Stellung des Prager Domzimmermeisters und seiner Gesellen als eine ganz annehmbare, zudem ihn das Bauamt auch sonst noch bei Ver- theilung von Spenden bedachte; so sind in F 1 fol. 47' 5 Groschen mit dem besonderen Zusatze »carpentario in propina« verrechnet. Seinen Wohlstand erhärtet auch die Thatsache, dass er als Hausbesitzer auf dem Hradschin gerade in den Jahren, in welchen die Dombaurechnungen wiederholt den »magister Wenceslaus carpentarius« nennen, nachweisbar bleibt;2) inwieweit die Veränderungen seines Besitzes auf der Prager Neustadt, 3) wo er vor 1405 starb, 4) mit einer Anderung seiner Stellung zusammenhängen, ist nicht mehr genau zu bestimmen. Nächst dem Domzimmermeister war der vom Bauamte berufene Schmied am meisten beschäftigt; die Herstellung der Spitzhacken, Hämmer, Meißsel, Beile und anderer Werkzeuge sowie das Schärfen oder die Ausbesserung derselben waren ihus übertragen. Da letztere nach dem Umfange des Baubetriebes nicht immer gleich blieben, so wurde die geleistete Arbeit der Maßstab für die Bezahlung und von dem Abschlusse eines Vertrages, der einen bestimmten Wochenlohn fest- setzte, anfangs abgesehen. Für die Anschaffung eines Sommer- oder Winterkleides oder als Trinkgeld ist ihm in den Hauptzahlterminen je ein Schock ausgesetzt mit dem Beisatze »ut pro eo diligentior sit in labore» (F 1 fol. 3', ähnlich 29, 53°) »ut eo diligentior sit in labore ecclesie« (F 1 fol. 40), »ut maiorem faciat in labore diligentiam« (F 2 fol. 11%) oder »in propina, ut maiorem diligentiam adhibeat in laborem ecclesie« (F 2 fol. 2 und ähnlich F 1 fol. 14); da in der Wochenrechnung vom 27. April bis 3. Mai 1376 (F 2 fol. 30) die Zuweisung dieses Betrages, welcher nun regelmäsig ohne jede weitere Begründung (F 2 fol. 40', 61', 68 und 730 eingestellt ist, »ex pacto« erfolgte, so scheint die 1) Schuegraf, Regensburger Dombaurechnung von dem Jahre 1459. S. 119—122 entsullen auf den Tag 7 Pfennige; S. 123 sind für den Tag 9, S. 125 und 126 dagegen 10 Pfennige angesetzt. 2) Tomek, Základy, III. S. 147. Číslo 181 f. 1371 hrd. 33: Wenceslai carpen- tarii penes domum Vitkonis. — 1377 hrd. 48: penes domum Crucis Snopkonis, licet ob vicum; Wenceslaus carpentarius ecclesiae Pragensis vendit nobili domino Hanussio 50 sxg. — Penes domum Crucis Snopkonis; Wenceslaus carpentarius ecclesiae Pragensis vendit domino Fri- driko notario de Karsstyn, medio praebendato in ecclesia Pragensi, 50 sxg. — 1377 hrd. 71: domini Fridrici quondam notarii Karsteinensis et Wenceslai carpentarii. 3) Ebendas. II. S. 17, 112, 120 und 290. 4) Ebendas. II. S. 17. Číslo 504 k. 1405 nw.: Contra ecclesiam corporis Christi; Gira vinitor emit erga Margaretham relictam Wenceslai carpentarii.
Das Einkommen des Domzimmermeisters im Vergleich mit anderen Orten. — Domschmied. 431 einen zwischen 7 bis 10 Pfennigen 1) sich haltenden Taglohn bekam und den Gesellen je nach der Beschaffenheit der Arbeit täglich 5, 6, 8 und 9 Pfennige gezahlt wurden. Im Vergleiche dazu erweist sich die Stellung des Prager Domzimmermeisters und seiner Gesellen als eine ganz annehmbare, zudem ihn das Bauamt auch sonst noch bei Ver- theilung von Spenden bedachte; so sind in F 1 fol. 47' 5 Groschen mit dem besonderen Zusatze »carpentario in propina« verrechnet. Seinen Wohlstand erhärtet auch die Thatsache, dass er als Hausbesitzer auf dem Hradschin gerade in den Jahren, in welchen die Dombaurechnungen wiederholt den »magister Wenceslaus carpentarius« nennen, nachweisbar bleibt;2) inwieweit die Veränderungen seines Besitzes auf der Prager Neustadt, 3) wo er vor 1405 starb, 4) mit einer Anderung seiner Stellung zusammenhängen, ist nicht mehr genau zu bestimmen. Nächst dem Domzimmermeister war der vom Bauamte berufene Schmied am meisten beschäftigt; die Herstellung der Spitzhacken, Hämmer, Meißsel, Beile und anderer Werkzeuge sowie das Schärfen oder die Ausbesserung derselben waren ihus übertragen. Da letztere nach dem Umfange des Baubetriebes nicht immer gleich blieben, so wurde die geleistete Arbeit der Maßstab für die Bezahlung und von dem Abschlusse eines Vertrages, der einen bestimmten Wochenlohn fest- setzte, anfangs abgesehen. Für die Anschaffung eines Sommer- oder Winterkleides oder als Trinkgeld ist ihm in den Hauptzahlterminen je ein Schock ausgesetzt mit dem Beisatze »ut pro eo diligentior sit in labore» (F 1 fol. 3', ähnlich 29, 53°) »ut eo diligentior sit in labore ecclesie« (F 1 fol. 40), »ut maiorem faciat in labore diligentiam« (F 2 fol. 11%) oder »in propina, ut maiorem diligentiam adhibeat in laborem ecclesie« (F 2 fol. 2 und ähnlich F 1 fol. 14); da in der Wochenrechnung vom 27. April bis 3. Mai 1376 (F 2 fol. 30) die Zuweisung dieses Betrages, welcher nun regelmäsig ohne jede weitere Begründung (F 2 fol. 40', 61', 68 und 730 eingestellt ist, »ex pacto« erfolgte, so scheint die 1) Schuegraf, Regensburger Dombaurechnung von dem Jahre 1459. S. 119—122 entsullen auf den Tag 7 Pfennige; S. 123 sind für den Tag 9, S. 125 und 126 dagegen 10 Pfennige angesetzt. 2) Tomek, Základy, III. S. 147. Číslo 181 f. 1371 hrd. 33: Wenceslai carpen- tarii penes domum Vitkonis. — 1377 hrd. 48: penes domum Crucis Snopkonis, licet ob vicum; Wenceslaus carpentarius ecclesiae Pragensis vendit nobili domino Hanussio 50 sxg. — Penes domum Crucis Snopkonis; Wenceslaus carpentarius ecclesiae Pragensis vendit domino Fri- driko notario de Karsstyn, medio praebendato in ecclesia Pragensi, 50 sxg. — 1377 hrd. 71: domini Fridrici quondam notarii Karsteinensis et Wenceslai carpentarii. 3) Ebendas. II. S. 17, 112, 120 und 290. 4) Ebendas. II. S. 17. Číslo 504 k. 1405 nw.: Contra ecclesiam corporis Christi; Gira vinitor emit erga Margaretham relictam Wenceslai carpentarii.
Strana 432
432 Der Schmied des Dombaues; Arbeiten und Entlohnung desselben. Gepflogenheit seit 1376 in die feste Form vertragsmäsiger Bestimmungen übergegangen zu sein. Er besorgte, wie bereits früher erwähnt wurde, manchmal im Auf- trage des Bauamtes den Einkauf des Eisens, für welchen jedoch auch wiederholt (F 1 fol. 27, 28', F 2 fol. 35, 37, 45', 51' und 68) die Bau- inspectoren selbst eintraten; öfters scheint er auch das auf eigene Rech- nung eingekaufte Eisen dem Bauamte überlassen (F 1 fol. 26', 35) und für nöthige Arbeiten verwendet zu haben (F 2 fol. 56). Bei größeren Arbeiten erfolgte die Bezahlung erst nach der Fertigstellung, wie z. B. auf fol. 56 in F 2. Von besonderem Interesse sind in dieser Beziehung die ausführ- lichen Abrechnungen über die Eisenbestandtheile, welche zu den Fenstern geliefert wurden und entsprechend dem Unterschiede der Stücke nach dem Mase berechnet und bezahlt erscheinen (F 1 fol. 10', F 2 fol. 12', 16', 31). Die Bezahlung seiner Gesellen, welche das Dombauamt nach Vollendung umfassender Leistungen (F 1 fol. 10") oder beim Abschlusse der Sommerbauzeit (F 1 fol. 39") mit einem Trinkgelde bedachte, hatte der Schmied des Dombaues1) augenscheinlich selbst zu tragen; denn während neben dem Domzimmermeister zunächst der »socio suo oder sociis suis« zukommende Betrag eingestellt ist, der aus der Dombau- cassa gezahlt wurde, werden die Gesellen des Schmiedes in den Wochen- rechnungen regelmäßig nicht erwähnt, sondern nächst der stets wieder- kehrenden, aber wechselnden Summe für das Schärfen sofort jene ange- führt, welche auf die Anfertigung oder Wiederherstellung verschiedener Werkzeuge Bezug haben. Die grundsätzliche Außerachtlassung der Schmiedegesellen in dem Schema der Wochenrechnungen stellt es somit wohl außer jeden Zweifel, dass sie mit dem Bauamte nicht in unmittel- barer Beziehung standen wie die Zimmergesellen. Doch wurde ihnen jeder außerhalb der Werkstätte zum Frommen des Ganzen gethane Handgriff unverzüglich vom Rechnungsführer vergütet, wie die Beträge für das manchmal von ihnen besorgte Herbeitragen der Eisenbestand- theile von der Werkstätte zu den Fenstern (F 2 fol. 12, 14 und 30°) beweisen. In den ersten Jahren, für welche die Dombaurechnungen erhalten sind, erscheint unter den vertragsmälig angestellten Werkmeistern auch der Seilermeister Martin. Die Wochenrechnung vom 23. bis 29. Mai 1372 (F 1 fol. 4) weist ihm auf den Rechnungstitel »in pacto et ordina- tione annuali« 2 Schock zu, während jene vom 4. bis 10. Juli die Vor- 1) Zweifelhaft bleibt es, ob der Domschmied Wanko identisch ist mit dem seit 1379 nachweisbaren „Wenceslaus faber“; vgl. über letzteren Tomek, Základy, II. S. 186, 199, 47, 151, 318 und 321.
432 Der Schmied des Dombaues; Arbeiten und Entlohnung desselben. Gepflogenheit seit 1376 in die feste Form vertragsmäsiger Bestimmungen übergegangen zu sein. Er besorgte, wie bereits früher erwähnt wurde, manchmal im Auf- trage des Bauamtes den Einkauf des Eisens, für welchen jedoch auch wiederholt (F 1 fol. 27, 28', F 2 fol. 35, 37, 45', 51' und 68) die Bau- inspectoren selbst eintraten; öfters scheint er auch das auf eigene Rech- nung eingekaufte Eisen dem Bauamte überlassen (F 1 fol. 26', 35) und für nöthige Arbeiten verwendet zu haben (F 2 fol. 56). Bei größeren Arbeiten erfolgte die Bezahlung erst nach der Fertigstellung, wie z. B. auf fol. 56 in F 2. Von besonderem Interesse sind in dieser Beziehung die ausführ- lichen Abrechnungen über die Eisenbestandtheile, welche zu den Fenstern geliefert wurden und entsprechend dem Unterschiede der Stücke nach dem Mase berechnet und bezahlt erscheinen (F 1 fol. 10', F 2 fol. 12', 16', 31). Die Bezahlung seiner Gesellen, welche das Dombauamt nach Vollendung umfassender Leistungen (F 1 fol. 10") oder beim Abschlusse der Sommerbauzeit (F 1 fol. 39") mit einem Trinkgelde bedachte, hatte der Schmied des Dombaues1) augenscheinlich selbst zu tragen; denn während neben dem Domzimmermeister zunächst der »socio suo oder sociis suis« zukommende Betrag eingestellt ist, der aus der Dombau- cassa gezahlt wurde, werden die Gesellen des Schmiedes in den Wochen- rechnungen regelmäßig nicht erwähnt, sondern nächst der stets wieder- kehrenden, aber wechselnden Summe für das Schärfen sofort jene ange- führt, welche auf die Anfertigung oder Wiederherstellung verschiedener Werkzeuge Bezug haben. Die grundsätzliche Außerachtlassung der Schmiedegesellen in dem Schema der Wochenrechnungen stellt es somit wohl außer jeden Zweifel, dass sie mit dem Bauamte nicht in unmittel- barer Beziehung standen wie die Zimmergesellen. Doch wurde ihnen jeder außerhalb der Werkstätte zum Frommen des Ganzen gethane Handgriff unverzüglich vom Rechnungsführer vergütet, wie die Beträge für das manchmal von ihnen besorgte Herbeitragen der Eisenbestand- theile von der Werkstätte zu den Fenstern (F 2 fol. 12, 14 und 30°) beweisen. In den ersten Jahren, für welche die Dombaurechnungen erhalten sind, erscheint unter den vertragsmälig angestellten Werkmeistern auch der Seilermeister Martin. Die Wochenrechnung vom 23. bis 29. Mai 1372 (F 1 fol. 4) weist ihm auf den Rechnungstitel »in pacto et ordina- tione annuali« 2 Schock zu, während jene vom 4. bis 10. Juli die Vor- 1) Zweifelhaft bleibt es, ob der Domschmied Wanko identisch ist mit dem seit 1379 nachweisbaren „Wenceslaus faber“; vgl. über letzteren Tomek, Základy, II. S. 186, 199, 47, 151, 318 und 321.
Strana 433
Der Seilermeister und sein Einkommen. Maler und Binder. 433 ausbezahlung des erst im nächsten Gallitermine zahlbaren einen Schockes (F 1 fol. 7) einstellt; dieselben Beträge wurden ihm nach der Wochen- rechnung vom 7. bis 13. November 1372 (F 1 fol. 16) zusammen mit dem Hinweise »in suo pacto annuali« ausbezahlt, wobei der Rechnungs- führer betonte, dass der Seiler Martin hiemit für das folgende Jahr voll- ständig befriedigt wäre. Dass er zur Zufriedenheit des Dombauamtes gearbeitet hat, bestätigen die ihm mit der Bestimmung »pro ocreis« ge- schenkten 8 Groschen (F 1 fol. 15) und die zur Anschaffung seines Win- terkleides ausgesetzten 20 Groschen (F 1 fol. 42). Noch vor dem Jahre 1378 1) muss er jedoch sein Verhältnis zum Dombauamte gelöst haben; denn als Lieferant einer recht bedeutenden Arbeit erscheint 1378 Ni- colaus von Pirna (F 2 fol. 710), obzwar der früher für die Bedürfnisse des Dombaues arbeitende Seiler Martin, der offenbar mit dem 1379 als Hausbesitzer nachweisbaren »Martinus funifex« 2) identisch ist, sich noch in Prag aufhielt. Zwischen dem Dombauamte und dem Maler Meister Oswald, welchem für Ausführung der Wappen an der Wendeltreppe 80 Groschen (F 1 fol. 13° und für ein Bild des heil. Wenzel 11/2 Schock gezahlt wurden (F 1 fol. 381), bestand kein Vertrag; seine bei der zuerst erwähnten Arbeit beschäftigten Gesellen erhielten nur ein Trinkgeld von 6 Groschen (F 1 fol. 11), wurden mithin vom Meister selbst entlohnt. Während der Maler nicht zu den ständig beim Baue beschäftigten Kräften gehörte, was auch in Regensburg3) oder Basel 4) noch in der zweiten Hälfte des 15. Jahrhundertes nachweisbar ist, erforderten die Ausbesserung und Anfertigung der verschiedenartigen, zum Baubetriebe nothwendigen Gefäße ziemlich oft die Heranziehung eines Binders; mit demselben wurde manchmal erst nach Ausführung mehrerer Arbeiten (F 1 fol. 28) oder nach Ablauf der Sommerbauperiode (F 2 fol. 19) Ab- rechnung gehalten. Im Verhältnisse zu den an andere Werkmeister aus- gezahlten Beträgen sind die ihm zugewiesenen Summen nur unbedeutend gewesen. In der Sommerbauperiode erscheinen als ständige Arbeiter außer den meisten der Genannten und den Mitgliedern der Bauhütte die beim Versetzen der fertigen Werkstücke und bei der Aufmauerung des Baues beschäftigten Werkleute. 1) Im October 1377 (F 2 fol. 61) wurde er noch für eine gröfere Lieferung bezahlt. 2) Tomek, Základy, II. S. 283. 1379 nw. 47 : In foro scroffarum ; Martinus funifex emit erga Jesconem. 3) Schuegraf, Drei Rechnungen über den Regensburger Dombau aus den Jahren 1487, 1488 und 1489 a. a. O. S. 177 und 183. 4) Mone, Anzeiger für Kunde d. deutschen Mittelalters, III. S. 378. Neuwirth, Wochenrechnungen. 28
Der Seilermeister und sein Einkommen. Maler und Binder. 433 ausbezahlung des erst im nächsten Gallitermine zahlbaren einen Schockes (F 1 fol. 7) einstellt; dieselben Beträge wurden ihm nach der Wochen- rechnung vom 7. bis 13. November 1372 (F 1 fol. 16) zusammen mit dem Hinweise »in suo pacto annuali« ausbezahlt, wobei der Rechnungs- führer betonte, dass der Seiler Martin hiemit für das folgende Jahr voll- ständig befriedigt wäre. Dass er zur Zufriedenheit des Dombauamtes gearbeitet hat, bestätigen die ihm mit der Bestimmung »pro ocreis« ge- schenkten 8 Groschen (F 1 fol. 15) und die zur Anschaffung seines Win- terkleides ausgesetzten 20 Groschen (F 1 fol. 42). Noch vor dem Jahre 1378 1) muss er jedoch sein Verhältnis zum Dombauamte gelöst haben; denn als Lieferant einer recht bedeutenden Arbeit erscheint 1378 Ni- colaus von Pirna (F 2 fol. 710), obzwar der früher für die Bedürfnisse des Dombaues arbeitende Seiler Martin, der offenbar mit dem 1379 als Hausbesitzer nachweisbaren »Martinus funifex« 2) identisch ist, sich noch in Prag aufhielt. Zwischen dem Dombauamte und dem Maler Meister Oswald, welchem für Ausführung der Wappen an der Wendeltreppe 80 Groschen (F 1 fol. 13° und für ein Bild des heil. Wenzel 11/2 Schock gezahlt wurden (F 1 fol. 381), bestand kein Vertrag; seine bei der zuerst erwähnten Arbeit beschäftigten Gesellen erhielten nur ein Trinkgeld von 6 Groschen (F 1 fol. 11), wurden mithin vom Meister selbst entlohnt. Während der Maler nicht zu den ständig beim Baue beschäftigten Kräften gehörte, was auch in Regensburg3) oder Basel 4) noch in der zweiten Hälfte des 15. Jahrhundertes nachweisbar ist, erforderten die Ausbesserung und Anfertigung der verschiedenartigen, zum Baubetriebe nothwendigen Gefäße ziemlich oft die Heranziehung eines Binders; mit demselben wurde manchmal erst nach Ausführung mehrerer Arbeiten (F 1 fol. 28) oder nach Ablauf der Sommerbauperiode (F 2 fol. 19) Ab- rechnung gehalten. Im Verhältnisse zu den an andere Werkmeister aus- gezahlten Beträgen sind die ihm zugewiesenen Summen nur unbedeutend gewesen. In der Sommerbauperiode erscheinen als ständige Arbeiter außer den meisten der Genannten und den Mitgliedern der Bauhütte die beim Versetzen der fertigen Werkstücke und bei der Aufmauerung des Baues beschäftigten Werkleute. 1) Im October 1377 (F 2 fol. 61) wurde er noch für eine gröfere Lieferung bezahlt. 2) Tomek, Základy, II. S. 283. 1379 nw. 47 : In foro scroffarum ; Martinus funifex emit erga Jesconem. 3) Schuegraf, Drei Rechnungen über den Regensburger Dombau aus den Jahren 1487, 1488 und 1489 a. a. O. S. 177 und 183. 4) Mone, Anzeiger für Kunde d. deutschen Mittelalters, III. S. 378. Neuwirth, Wochenrechnungen. 28
Strana 434
434 Bezahlung für das Versetzen der Werkstücke. Da mehrmals im Vergleiche zu dem Personalstande der Steinmetzen- hütte während der Winterszeit oder im Frühjahre die Zahl der Hütten- arbeiter im Laufe des Sommers sich vermindert und im Herbste nach Einstellung der Außenarbeit die Namen der bis zum Beginne der Som- merbauperiode nachweisbaren Steinmetzen plötzlich wieder auftauchen, so wurden letztere offenbar theilweise für die eben erwähnte Arbeiterkate- gorie herangezogen. Die Gewissheit dieser Thatsache, welche auch durch die Verwendung der Steinmetzen beim Versetzen der Edelsteine in die Wände der Wenzelskapelle bestätigt wird, steht unzweifelhaft fest, da die Wochenrechnung vom 12. bis 18. Juni 1373 (F 1 fol. 32) dem auch in der Hütte arbeitenden Welik »III dies in locatione krakstein per III gr.« ansetzt. Die Zahl der mit dem Versetzen der Werkstücke betrauten Arbeiter hält sich vorwiegend zwischen 6 und 8, sinkt aber auch bis auf 2 und steigt vereinzelt in den Jahren 1373 und 1377 auf 10 (F 1 fol. 29' und F 2 fol. 58, 59); der Wochenlohn beträgt durchschnittlich 12 bis 20 Groschen und erreicht ausnahmsweise (F 2 fol. 70', 721) auch den Betrag von 22 Groschen. Geringere Ansätze des Wochenlohnes werden wiederholt durch den Hinweis auf die in die betreffende Woche fallenden Feiertage (F 1 fol. 9, 11', 12, 13) motiviert. Auf den Tag entfallen zumeist 3 oder auch 31/2 Groschen; der erste Betrag ist auch in der oben ange- führten Stelle genau festgesetzt. Wiederholt gibt das Dombauamt ihnen seine Zufriedenheit mit der geleisteten Arbeit dadurch zu erkennen, dass es den Werkleuten, die das Versetzen der fertigen Stücke besorgten, be- sondere Summen »pro cirotecis 1) et bibalibus« (F 1 fol. 31, 545) zuwies und wiederholt am Schlusse der Sommerbauperiode (F 1 fol. 14, 39'; F 2 fol. 18', 40', 61' und 73) eine von 3 bis 7 Vierdung steigende Gratifi- cation 2) spendete, welche 1373 ausnahmsweise sogar 2 Schock betrug; letztere wurde in Theilbeträgen zu 12 (F 1 fol. 14) oder 15 Groschen (F1 fol. 39" den einzelnen Arbeitern übergeben. Die Aufführung des Baues besorgten nebst den die Werkstücke Versetzenden durchschnittlich 4 bis 6 Mauerer; nur 1373 und 1377 stieg ihre Zahl auf 7 (F 1 fol. 32 und F 2 fol. 55', 56, 56', 57, 57', 58, 58, 59). Der Wochenlohn des einzelnen bewegte sich zwischen 12 bis 16 Groschen, so dass auf den Arbeitstag durchwegs 2 bis etwas mehr als 21/2 Groschen entfielen. Zum Schlusse der Sommerbauperiode er- hielten sie vereinzelt Trinkgelder (F 1 fol. 14 und 39", welche zu 10, 1) Schuegraf, Drei Rechnungen über den Regensburger Dombau aus den Jahren 1487, 1488 und 1489 a. a. O. S. 179 werden gleichfalls solche verrechnet. Auch beim Koblenzer Mauerbau sind 1276 und 1277 Beträge dafür eingestellt; vgl. Bär, Der Ko- blenzer Mauerbau, S. 31, 49 und 56. 2) Schultz, Deutsche Dombaumeister des Mittelalters a. a. O. S. 61 verweist auf die höheren Bezüge dieser Werkleute beim Baue zu Freiburg im Breisgau.
434 Bezahlung für das Versetzen der Werkstücke. Da mehrmals im Vergleiche zu dem Personalstande der Steinmetzen- hütte während der Winterszeit oder im Frühjahre die Zahl der Hütten- arbeiter im Laufe des Sommers sich vermindert und im Herbste nach Einstellung der Außenarbeit die Namen der bis zum Beginne der Som- merbauperiode nachweisbaren Steinmetzen plötzlich wieder auftauchen, so wurden letztere offenbar theilweise für die eben erwähnte Arbeiterkate- gorie herangezogen. Die Gewissheit dieser Thatsache, welche auch durch die Verwendung der Steinmetzen beim Versetzen der Edelsteine in die Wände der Wenzelskapelle bestätigt wird, steht unzweifelhaft fest, da die Wochenrechnung vom 12. bis 18. Juni 1373 (F 1 fol. 32) dem auch in der Hütte arbeitenden Welik »III dies in locatione krakstein per III gr.« ansetzt. Die Zahl der mit dem Versetzen der Werkstücke betrauten Arbeiter hält sich vorwiegend zwischen 6 und 8, sinkt aber auch bis auf 2 und steigt vereinzelt in den Jahren 1373 und 1377 auf 10 (F 1 fol. 29' und F 2 fol. 58, 59); der Wochenlohn beträgt durchschnittlich 12 bis 20 Groschen und erreicht ausnahmsweise (F 2 fol. 70', 721) auch den Betrag von 22 Groschen. Geringere Ansätze des Wochenlohnes werden wiederholt durch den Hinweis auf die in die betreffende Woche fallenden Feiertage (F 1 fol. 9, 11', 12, 13) motiviert. Auf den Tag entfallen zumeist 3 oder auch 31/2 Groschen; der erste Betrag ist auch in der oben ange- führten Stelle genau festgesetzt. Wiederholt gibt das Dombauamt ihnen seine Zufriedenheit mit der geleisteten Arbeit dadurch zu erkennen, dass es den Werkleuten, die das Versetzen der fertigen Stücke besorgten, be- sondere Summen »pro cirotecis 1) et bibalibus« (F 1 fol. 31, 545) zuwies und wiederholt am Schlusse der Sommerbauperiode (F 1 fol. 14, 39'; F 2 fol. 18', 40', 61' und 73) eine von 3 bis 7 Vierdung steigende Gratifi- cation 2) spendete, welche 1373 ausnahmsweise sogar 2 Schock betrug; letztere wurde in Theilbeträgen zu 12 (F 1 fol. 14) oder 15 Groschen (F1 fol. 39" den einzelnen Arbeitern übergeben. Die Aufführung des Baues besorgten nebst den die Werkstücke Versetzenden durchschnittlich 4 bis 6 Mauerer; nur 1373 und 1377 stieg ihre Zahl auf 7 (F 1 fol. 32 und F 2 fol. 55', 56, 56', 57, 57', 58, 58, 59). Der Wochenlohn des einzelnen bewegte sich zwischen 12 bis 16 Groschen, so dass auf den Arbeitstag durchwegs 2 bis etwas mehr als 21/2 Groschen entfielen. Zum Schlusse der Sommerbauperiode er- hielten sie vereinzelt Trinkgelder (F 1 fol. 14 und 39", welche zu 10, 1) Schuegraf, Drei Rechnungen über den Regensburger Dombau aus den Jahren 1487, 1488 und 1489 a. a. O. S. 179 werden gleichfalls solche verrechnet. Auch beim Koblenzer Mauerbau sind 1276 und 1277 Beträge dafür eingestellt; vgl. Bär, Der Ko- blenzer Mauerbau, S. 31, 49 und 56. 2) Schultz, Deutsche Dombaumeister des Mittelalters a. a. O. S. 61 verweist auf die höheren Bezüge dieser Werkleute beim Baue zu Freiburg im Breisgau.
Strana 435
Mauerer; Wochenlohn, Trink- und Badegeld. 435 15 und 30 Groschen dem Einzelnen zugetheilt wurden; in gleicher Weise wurden sie mit den anderen Arbeitern bei der Vollendung wichtiger Arbeitstheile, z. B. »in clausura arcus magni« (F 1 fol. 29) oder »de clausura fenestrarum« (F 2 fol. 32), durch ein Geschenk zu unverdrossener Thätigkeit aufgemuntert. Die Zuwendung des auch ihnen geltenden Badegeldes, welches sich nach dem Vergleiche mit dem zu Regensburg 1 oder Freiburg2) erweisbaren Brauche als eine den deutschen Bauhütten gemeinsame Einrichtung 3) darstellt, lässt gewissermaßen eine vom Bau- amte ausgehende Fürsorge um die Reinlichkeit und das körperliche Wohlbefinden der Arbeiter durchklingen und erfolgte durchschnittlich wie in Freiburg alle vierzehn Tage im Betrage von 3 oder 4 Groschen. Diese verschiedenen Kategorien der Arbeitskräfte lassen mit Hinzu- rechnung der in der Bauhütte beschäftigten Steinmetzen, deren Zahl sich meist zwischen 15 bis 20, wiederholt auch durch längere Zeit zwischen 20 und 30 bewegte, vereinzelt sogar über 30 stieg und selten auf oder unter 10 4) herabsank, als sicher feststellen, dass bei dem Prager Dombaue eine recht beachtenswerte Menge der verschiedenen Berufsrichtungen entnommenen Werkleute in ununterbrochener Thätigkeit gearbeitet haben muss. Die Angabe, 5) dass »verhältnismäßig wenige Leute am Bau beschäftigt« gewesen seien, erweist sich um so mehr als unhaltbar und unzuver- lässig, als noch nicht einmal die Zahl der Taglöhner und Hilfsarbeiter in Anschlag gebracht ist, durch welche die Summe der beim Baue thätigen Arbeiter eine weitere sehr beträchtliche Steigerung erfährt. Diese Tagarbeiter waren, wie die Bemerkung »famulis per ebdo- madam XXVII gr. cum illis in hutta« (F 2 fol. 49 ) besagt, zum Theile für verschiedene Besorgungen außerhalb derselben verwendet. Aus der erst genannten hatten sie die fertigen Werkstücke zur Aufmauerungs- stelle fortzuschaffen (de hutta educunt lapides F 2 fol. 22); ebenso war ihnen die Herbeischaffung neuen Steinmaterials von der Abladestelle in die Hütte überlassen. Da unter den angekauften Gegenständen mehrmals (F 1 fol. 6, F 2 fol. 46 und 521) der »biga ad ducendum lapides in hutta oder huttam« gedacht ist, so ist die Thätigkeit der Taglöhner durch den Zusatz »in biga« (F 2 fol. 29', 67' und 68) hinlänglich klar gestellt. 1) Schuegraf, Regensburger Dombaurechnung von dem Jahre 1459 a. a. O. S. 106 u. f. — Derselbe, Drei Rechnungen über den Regensburger Dombau aus den Jahren 1487, 1488 und 1489 a. a. O. S. 179, 190. 2) Schultz, Deutsche Dombaumeister des Mittelalters a. a. O. S. 61. 3) Luchs, Baurechnungen des ehemaligen Dominicanerconvents zu St. Adalbert in Breslau a. a. O. S. 302 und 303 bringt auch Belege dafür. 4) In Koblenz wurden von 1276—1280 wöchentlich durchschnittlich 10 Steinmetzen beschäftigt; vgl. Bär, Koblenzer Mauerbau, S. 31. 5) Grueber, Kunst des Mittelalters in Böhmen, III. S. 39. 28*
Mauerer; Wochenlohn, Trink- und Badegeld. 435 15 und 30 Groschen dem Einzelnen zugetheilt wurden; in gleicher Weise wurden sie mit den anderen Arbeitern bei der Vollendung wichtiger Arbeitstheile, z. B. »in clausura arcus magni« (F 1 fol. 29) oder »de clausura fenestrarum« (F 2 fol. 32), durch ein Geschenk zu unverdrossener Thätigkeit aufgemuntert. Die Zuwendung des auch ihnen geltenden Badegeldes, welches sich nach dem Vergleiche mit dem zu Regensburg 1 oder Freiburg2) erweisbaren Brauche als eine den deutschen Bauhütten gemeinsame Einrichtung 3) darstellt, lässt gewissermaßen eine vom Bau- amte ausgehende Fürsorge um die Reinlichkeit und das körperliche Wohlbefinden der Arbeiter durchklingen und erfolgte durchschnittlich wie in Freiburg alle vierzehn Tage im Betrage von 3 oder 4 Groschen. Diese verschiedenen Kategorien der Arbeitskräfte lassen mit Hinzu- rechnung der in der Bauhütte beschäftigten Steinmetzen, deren Zahl sich meist zwischen 15 bis 20, wiederholt auch durch längere Zeit zwischen 20 und 30 bewegte, vereinzelt sogar über 30 stieg und selten auf oder unter 10 4) herabsank, als sicher feststellen, dass bei dem Prager Dombaue eine recht beachtenswerte Menge der verschiedenen Berufsrichtungen entnommenen Werkleute in ununterbrochener Thätigkeit gearbeitet haben muss. Die Angabe, 5) dass »verhältnismäßig wenige Leute am Bau beschäftigt« gewesen seien, erweist sich um so mehr als unhaltbar und unzuver- lässig, als noch nicht einmal die Zahl der Taglöhner und Hilfsarbeiter in Anschlag gebracht ist, durch welche die Summe der beim Baue thätigen Arbeiter eine weitere sehr beträchtliche Steigerung erfährt. Diese Tagarbeiter waren, wie die Bemerkung »famulis per ebdo- madam XXVII gr. cum illis in hutta« (F 2 fol. 49 ) besagt, zum Theile für verschiedene Besorgungen außerhalb derselben verwendet. Aus der erst genannten hatten sie die fertigen Werkstücke zur Aufmauerungs- stelle fortzuschaffen (de hutta educunt lapides F 2 fol. 22); ebenso war ihnen die Herbeischaffung neuen Steinmaterials von der Abladestelle in die Hütte überlassen. Da unter den angekauften Gegenständen mehrmals (F 1 fol. 6, F 2 fol. 46 und 521) der »biga ad ducendum lapides in hutta oder huttam« gedacht ist, so ist die Thätigkeit der Taglöhner durch den Zusatz »in biga« (F 2 fol. 29', 67' und 68) hinlänglich klar gestellt. 1) Schuegraf, Regensburger Dombaurechnung von dem Jahre 1459 a. a. O. S. 106 u. f. — Derselbe, Drei Rechnungen über den Regensburger Dombau aus den Jahren 1487, 1488 und 1489 a. a. O. S. 179, 190. 2) Schultz, Deutsche Dombaumeister des Mittelalters a. a. O. S. 61. 3) Luchs, Baurechnungen des ehemaligen Dominicanerconvents zu St. Adalbert in Breslau a. a. O. S. 302 und 303 bringt auch Belege dafür. 4) In Koblenz wurden von 1276—1280 wöchentlich durchschnittlich 10 Steinmetzen beschäftigt; vgl. Bär, Koblenzer Mauerbau, S. 31. 5) Grueber, Kunst des Mittelalters in Böhmen, III. S. 39. 28*
Strana 436
436 Taglöhner; Verwendung und Lohn derselben. Dieselbe erstreckte sich auch auf den Transport der zum Baubetriebe erforderlichen Maschinen an jenen Ort, wo sie eben benöthigt wurden, (F 1 fol. 53) und auf die Aufstellung daselbst (F 2 fol. 48); dass man die Taglöhner außerdem zum Betriebe der genannten Hilfsmittel heranzog, stellen die bei ihren Lohnberechnungen erscheinenden Beifügungen »in machina, machinis oder rota« (F 2 fol. 67', 68 und 29', F 1 fol. 61) außer Zweifel. Bei bedenklich starken Schneefällen wurden die Tagwerker auch damit betraut, die Dächer von den darauf lastenden Schneemassen reinzumachen und letztere hinabzuwerfen (F 2 fol. 62' und 630, was auch in Regensburg 14591) noch üblich war. Die Zahl dieser Tagarbeiter war namentlich in der Sommerbauperiode der einzelnen Jahre eine nicht unbeträchtliche. So erreicht im Jahre 1373 der Ansatz der »famuli« die Zahlen 186, 188 und 197 (F 1 fol. 30, 30' und 290; wie dieselben zu deuten sind, stellt die in der Wochenrechnung vom 23. bis 29. Jänner 1373 (F 1 fol. 22) erhaltene Berechnungsangabe »Famulis per ebdomadam laboris XXXII personis per IX p.« gleich dem »cuilibet X p. oder I gr.« (F 1 fol. 30' und 34), sowie im April 1374 die Angabe »Famulis per ebdomadam LXXXII, cuilibet per diem I gr.« (F 1 fol. 53) unzweifelhaft klar. Im Jahre 1377 waren am Beginne des Monates Juli (F 2 fol. 56 Famulis per ebdomadam quolibet die XLIII per I gr.) täglich 43 Hilfs- arbeiter beschäftigt, deren Zahl am Anfange des nächsten Monates (F 2 fol. 58 »Quolibet die LII famulis per I gr.« und fol. 58' »Singulis diebus LII fuerunt per I gr.s) bereits auf 52 gestiegen war. Die Berechnungs- weise des Lohnsatzes stellen die beiden letzten Belegstellen außer Zweifel; derselbe bewegte sich zwischen 9 Parvi und einem Groschen und sinkt ausnahmsweise auf 8 Parvi (F 1 fol. 22°) herab. 10 Parvi überwiegen; der Lohnsatz in der Höhe eines Groschens wurde mitunter (F 1 fol. 53 »ex eo quia machinam magnam supra ecclesiam traxerunt«) durch besondere Beifügungen motiviert. Die Arbeitslust der Tagwerker erscheint auch durch die mehrmals erweisbare Zuwendung eines Trinkgeldes (F 1 fol. 8, 14, 29 und 32°) oder durch Spenden eines Freibieres (F 1 fol. 44) angeregt. In unmittelbarer Verrechnung mit dem Dombauamte standen die Brettschneider, welche das für die mannigfachen Erfordernisse nöthige Material an Brettern auf dem Bauplatze selbst schnitten; dies scheint sich daraus zu ergeben, dass verhältnismäslig wenig Geld für die Zufuhr der Bretter, die dann als gekauft gelten müssen, ausgelegt wurde, was nur erklärbar ist, wenn die Gewinnung des Brettererfordernisses aus den bereits zugeführten Stämmen weitere Ausgaben ersparen ließs. Die Grund- 1) Schuegraf, Regensburger Dombaurechnung von dem Jahre 1459 a. a. O. S. 121 und 122.
436 Taglöhner; Verwendung und Lohn derselben. Dieselbe erstreckte sich auch auf den Transport der zum Baubetriebe erforderlichen Maschinen an jenen Ort, wo sie eben benöthigt wurden, (F 1 fol. 53) und auf die Aufstellung daselbst (F 2 fol. 48); dass man die Taglöhner außerdem zum Betriebe der genannten Hilfsmittel heranzog, stellen die bei ihren Lohnberechnungen erscheinenden Beifügungen »in machina, machinis oder rota« (F 2 fol. 67', 68 und 29', F 1 fol. 61) außer Zweifel. Bei bedenklich starken Schneefällen wurden die Tagwerker auch damit betraut, die Dächer von den darauf lastenden Schneemassen reinzumachen und letztere hinabzuwerfen (F 2 fol. 62' und 630, was auch in Regensburg 14591) noch üblich war. Die Zahl dieser Tagarbeiter war namentlich in der Sommerbauperiode der einzelnen Jahre eine nicht unbeträchtliche. So erreicht im Jahre 1373 der Ansatz der »famuli« die Zahlen 186, 188 und 197 (F 1 fol. 30, 30' und 290; wie dieselben zu deuten sind, stellt die in der Wochenrechnung vom 23. bis 29. Jänner 1373 (F 1 fol. 22) erhaltene Berechnungsangabe »Famulis per ebdomadam laboris XXXII personis per IX p.« gleich dem »cuilibet X p. oder I gr.« (F 1 fol. 30' und 34), sowie im April 1374 die Angabe »Famulis per ebdomadam LXXXII, cuilibet per diem I gr.« (F 1 fol. 53) unzweifelhaft klar. Im Jahre 1377 waren am Beginne des Monates Juli (F 2 fol. 56 Famulis per ebdomadam quolibet die XLIII per I gr.) täglich 43 Hilfs- arbeiter beschäftigt, deren Zahl am Anfange des nächsten Monates (F 2 fol. 58 »Quolibet die LII famulis per I gr.« und fol. 58' »Singulis diebus LII fuerunt per I gr.s) bereits auf 52 gestiegen war. Die Berechnungs- weise des Lohnsatzes stellen die beiden letzten Belegstellen außer Zweifel; derselbe bewegte sich zwischen 9 Parvi und einem Groschen und sinkt ausnahmsweise auf 8 Parvi (F 1 fol. 22°) herab. 10 Parvi überwiegen; der Lohnsatz in der Höhe eines Groschens wurde mitunter (F 1 fol. 53 »ex eo quia machinam magnam supra ecclesiam traxerunt«) durch besondere Beifügungen motiviert. Die Arbeitslust der Tagwerker erscheint auch durch die mehrmals erweisbare Zuwendung eines Trinkgeldes (F 1 fol. 8, 14, 29 und 32°) oder durch Spenden eines Freibieres (F 1 fol. 44) angeregt. In unmittelbarer Verrechnung mit dem Dombauamte standen die Brettschneider, welche das für die mannigfachen Erfordernisse nöthige Material an Brettern auf dem Bauplatze selbst schnitten; dies scheint sich daraus zu ergeben, dass verhältnismäslig wenig Geld für die Zufuhr der Bretter, die dann als gekauft gelten müssen, ausgelegt wurde, was nur erklärbar ist, wenn die Gewinnung des Brettererfordernisses aus den bereits zugeführten Stämmen weitere Ausgaben ersparen ließs. Die Grund- 1) Schuegraf, Regensburger Dombaurechnung von dem Jahre 1459 a. a. O. S. 121 und 122.
Strana 437
Brettschneider; Bezahlung derselben. Bezahlung jedes Handgriffes. 437 lage der Zahlung bildete der Schnitt, für welchen 8 Parvi ausgesetzt waren (F 2 fol. 53 »de XCt cisionibus per VIII p.« und F 2 fol. 54 »XXXVIII gr. de LVII incisuris«), so dass sich aus den Beträgen, welche die Brettschneider erhielten, mit Leichtigkeit der Umfang der jedesmal geleisteten Arbeit feststellen ließe, falls man annehmen dürfte, es sei die natürliche Beschaffenheit und Größe der zu zertheilenden Stämme immer durchschnittlich dieselbe geblieben. Die schon von Scholten und Reichensperger in Hinsicht auf die Xantener Baurechnungen ausgesprochene Behauptung,1) dass bei den Bauten des Mittelalters keineswegs vieles durch freiwillige Verrichtungen ausgeführt, 2) sondern vielmehr auch für die kleinsten Dienste eine angemessene Vergütung geleistet wurde, findet in den Prager Rechnungen ihre neuerliche Bestätigung. Denn die Beträge, welche regelmäßig für Auf- und Abladen, für Wägen und Zerkleinern des Bleies (z. B. F 2 fol. 30 und 300), für das schon erwähnte Herbeitragen der Eisenstangen zu den Fenstern, der Seile (z. B. F 2 fol. 29 oder F 1 fol. 53) und der Nägel (F 1 fol. 53 oder F 2 fol. 12") gezahlt wurden, verweisen darauf, dass die Besorgung dieser Nebenarbeiten wohl überwiegend eigens dazu aufgenommenen Personen übertragen und entschädigt wurde, weil die besondere Verrechnung dieser Posten, welche nicht mit dem sonst üblichen »Item« unmittelbar hinter den Tagarbeitern erscheinen und somit kaum als auf sie Bezug habend gedeutet werden können, sofort auf neue Arbeitskräfte verweist. Die dadurch nur vermehrte Zahl der Menschen, welche beim Betriebe des Prager Dombaues Beschäftigung und angemessene Ent- lohnung fanden, wächst noch durch die Fuhrleute, welche Steine, Holz, Wasser und andere Erfordernisse herbeischafften. Die ersteren begegnen vorwiegend während des Herbstes, Winters und der ersten Frühlings- hälfte, halten sich zumeist zwischen 6 bis 10 und 12, steigen jedoch auch gegen 20 (z. B. I6 in F 2 fol. 26 oder 64', 17 in F 2 fol. 4, F 1 fol. 25° und über 20 (F 1 fol. 6' z. B. 22), wogegen in Rücksicht auf das thatsächliche Erfordernis auch ein Sinken der Zahl unter 5 bis auf 3 oder 2 gerechtfertigt erscheint. Den Maßstab der Bezahlung bildete die Menge der Ladung, nach welcher man größere und kleinere Fuhren unterschied; denn in der Wochenrechnung vom 28. November bis zum 4. December 1372 erscheint der Fuhrmann Welko von Žehrowitz, welcher Bezahlung für 6 Fuhren, und zwar für zwei größere 14, für 4 kleinere 22 Groschen erhielt (F 1 fol. 17°. Darnach stellte sich der Preis der großen Fuhre auf 7, jener der kleinen auf 51/2 Groschen, welches Ver- 1) Reichensperger, Vermischte Schriften über christliche Kunst. Leipzig, 1856. S. 270. 2) Dasselbe bestätigen auch die Rechnungen des Koblenzer Mauerbaues.
Brettschneider; Bezahlung derselben. Bezahlung jedes Handgriffes. 437 lage der Zahlung bildete der Schnitt, für welchen 8 Parvi ausgesetzt waren (F 2 fol. 53 »de XCt cisionibus per VIII p.« und F 2 fol. 54 »XXXVIII gr. de LVII incisuris«), so dass sich aus den Beträgen, welche die Brettschneider erhielten, mit Leichtigkeit der Umfang der jedesmal geleisteten Arbeit feststellen ließe, falls man annehmen dürfte, es sei die natürliche Beschaffenheit und Größe der zu zertheilenden Stämme immer durchschnittlich dieselbe geblieben. Die schon von Scholten und Reichensperger in Hinsicht auf die Xantener Baurechnungen ausgesprochene Behauptung,1) dass bei den Bauten des Mittelalters keineswegs vieles durch freiwillige Verrichtungen ausgeführt, 2) sondern vielmehr auch für die kleinsten Dienste eine angemessene Vergütung geleistet wurde, findet in den Prager Rechnungen ihre neuerliche Bestätigung. Denn die Beträge, welche regelmäßig für Auf- und Abladen, für Wägen und Zerkleinern des Bleies (z. B. F 2 fol. 30 und 300), für das schon erwähnte Herbeitragen der Eisenstangen zu den Fenstern, der Seile (z. B. F 2 fol. 29 oder F 1 fol. 53) und der Nägel (F 1 fol. 53 oder F 2 fol. 12") gezahlt wurden, verweisen darauf, dass die Besorgung dieser Nebenarbeiten wohl überwiegend eigens dazu aufgenommenen Personen übertragen und entschädigt wurde, weil die besondere Verrechnung dieser Posten, welche nicht mit dem sonst üblichen »Item« unmittelbar hinter den Tagarbeitern erscheinen und somit kaum als auf sie Bezug habend gedeutet werden können, sofort auf neue Arbeitskräfte verweist. Die dadurch nur vermehrte Zahl der Menschen, welche beim Betriebe des Prager Dombaues Beschäftigung und angemessene Ent- lohnung fanden, wächst noch durch die Fuhrleute, welche Steine, Holz, Wasser und andere Erfordernisse herbeischafften. Die ersteren begegnen vorwiegend während des Herbstes, Winters und der ersten Frühlings- hälfte, halten sich zumeist zwischen 6 bis 10 und 12, steigen jedoch auch gegen 20 (z. B. I6 in F 2 fol. 26 oder 64', 17 in F 2 fol. 4, F 1 fol. 25° und über 20 (F 1 fol. 6' z. B. 22), wogegen in Rücksicht auf das thatsächliche Erfordernis auch ein Sinken der Zahl unter 5 bis auf 3 oder 2 gerechtfertigt erscheint. Den Maßstab der Bezahlung bildete die Menge der Ladung, nach welcher man größere und kleinere Fuhren unterschied; denn in der Wochenrechnung vom 28. November bis zum 4. December 1372 erscheint der Fuhrmann Welko von Žehrowitz, welcher Bezahlung für 6 Fuhren, und zwar für zwei größere 14, für 4 kleinere 22 Groschen erhielt (F 1 fol. 17°. Darnach stellte sich der Preis der großen Fuhre auf 7, jener der kleinen auf 51/2 Groschen, welches Ver- 1) Reichensperger, Vermischte Schriften über christliche Kunst. Leipzig, 1856. S. 270. 2) Dasselbe bestätigen auch die Rechnungen des Koblenzer Mauerbaues.
Strana 438
438 Fuhrleute ; Zufuhr von Holz, Sand und Kalk. hältnis im allgemeinen die Vergleichung mit dem Durchschnittspreise des Fuhrlohnes in den Wochenrechnungen der verschiedenen Jahrgänge bestätigt; doch sind Schwankungen bis unter 4 und über 7 Groschen nicht ausgeschlossen. 1) Bei größeren Holzzufuhren wurde mit einem verlässlichen Fuhr- manne ein Vertrag abgeschlossen; so kam man 1373 mit Clemens von Zbečno überein, dass er den Transport der vom Kaiser Karl IV. geschenkten 200 Stämme im Walde von Hradek übernahm, wobei ihm für einen Stamm von 24 Ellen 8 Groschen, für einen kleineren von 16 Ellen 5 Groschen als Zahlung für den Transport vom Walde zum Wasser und darnach auf der Wasserstraße bis Prag zugesichert wurden (F 1 fol. 22°. Bei der Beischaffung des Holzes vom Moldauflusse auf die Burg zahlte man 11/2 Groschen für die Fuhre (F 2 fol. 55 und 58°. Da die mit der Holzzufuhr betrauten Fuhrleute zugleich auch in der- selben Woche für die Zuführung von Sand (F 1 fol. 250 oder Kalk (F 1 fol. 27° herangezogen wurden, so können die bei beiden letzt- genannten Besorgungen beschäftigten Arbeitskräfte nicht als eine besondere Kategorie aufgefasst werden. Ebensowenig mag dies von den Boten gelten, welche in verschiedenen Geschäften des Bauamtes namentlich in den Jahren 1372 und 1373 (F 1 fol. 1', 4', 18, 21, 25', 26) ausgesendet wurden, da ihre Verwendung nur eine mehr vorübergehende war. Trotzdem stellten der Domzimmermeister und der Schmied mit ihren Gesellen, der Seiler, in den beiden ersten Jahren der erhaltenen Rechnungen auch der Maler Meister Oswald und seine Gesellen, der Binder, die Versetzer der Werkstücke und die Mauerer, die zahlreichen Tagarbeiter, die Brettschneider, die Handlanger für mannigfache Neben- besorgungen, die zur Herbeischaffung aller Erfordernisse benöthigten Fuhrleute im Vereine mit allen der Hütte angehörigen Werkleuten und Dienern für den Betrieb des Dombaues ein so ansehnliches und starkes Contingent, dass nimmer davon die Rede sein kann, es seien verhältnis- mäßig wenige Leute am Bau beschäftigt gewesen. War auch die Zahl der Arbeitskräfte hie und da gewissen Schwankungen unterworfen, die sich freilich meist ziemlich einfach aus den Betriebsverhältnissen ohne Künstelei erklären lassen, so steht doch nunmehr fest, dass der Prager Dombau während der Jahre 1372 bis 1378 energisch betrieben, eine höchst stattliche Anzahl von Arbeitskräften verschiedener Berufsrichtungen dabei beschäftigt, in der Verwendung der Mittel peinliche Genauigkeit beobachtet und zugleich jeder Zug am unrechten Platze angewendeter Sparsamkeit entschieden vermieden, ja vielmehr durch geschickte, wohl- überlegte Zuwendung von Gratificationen die Arbeitsfreudigkeit und 1) Bär, Koblenzer Mauerbau, S. 35 normiert den Taglohn der Fuhrleute mit 3 Denaren; dazu S. 131 Übersichtstafel.
438 Fuhrleute ; Zufuhr von Holz, Sand und Kalk. hältnis im allgemeinen die Vergleichung mit dem Durchschnittspreise des Fuhrlohnes in den Wochenrechnungen der verschiedenen Jahrgänge bestätigt; doch sind Schwankungen bis unter 4 und über 7 Groschen nicht ausgeschlossen. 1) Bei größeren Holzzufuhren wurde mit einem verlässlichen Fuhr- manne ein Vertrag abgeschlossen; so kam man 1373 mit Clemens von Zbečno überein, dass er den Transport der vom Kaiser Karl IV. geschenkten 200 Stämme im Walde von Hradek übernahm, wobei ihm für einen Stamm von 24 Ellen 8 Groschen, für einen kleineren von 16 Ellen 5 Groschen als Zahlung für den Transport vom Walde zum Wasser und darnach auf der Wasserstraße bis Prag zugesichert wurden (F 1 fol. 22°. Bei der Beischaffung des Holzes vom Moldauflusse auf die Burg zahlte man 11/2 Groschen für die Fuhre (F 2 fol. 55 und 58°. Da die mit der Holzzufuhr betrauten Fuhrleute zugleich auch in der- selben Woche für die Zuführung von Sand (F 1 fol. 250 oder Kalk (F 1 fol. 27° herangezogen wurden, so können die bei beiden letzt- genannten Besorgungen beschäftigten Arbeitskräfte nicht als eine besondere Kategorie aufgefasst werden. Ebensowenig mag dies von den Boten gelten, welche in verschiedenen Geschäften des Bauamtes namentlich in den Jahren 1372 und 1373 (F 1 fol. 1', 4', 18, 21, 25', 26) ausgesendet wurden, da ihre Verwendung nur eine mehr vorübergehende war. Trotzdem stellten der Domzimmermeister und der Schmied mit ihren Gesellen, der Seiler, in den beiden ersten Jahren der erhaltenen Rechnungen auch der Maler Meister Oswald und seine Gesellen, der Binder, die Versetzer der Werkstücke und die Mauerer, die zahlreichen Tagarbeiter, die Brettschneider, die Handlanger für mannigfache Neben- besorgungen, die zur Herbeischaffung aller Erfordernisse benöthigten Fuhrleute im Vereine mit allen der Hütte angehörigen Werkleuten und Dienern für den Betrieb des Dombaues ein so ansehnliches und starkes Contingent, dass nimmer davon die Rede sein kann, es seien verhältnis- mäßig wenige Leute am Bau beschäftigt gewesen. War auch die Zahl der Arbeitskräfte hie und da gewissen Schwankungen unterworfen, die sich freilich meist ziemlich einfach aus den Betriebsverhältnissen ohne Künstelei erklären lassen, so steht doch nunmehr fest, dass der Prager Dombau während der Jahre 1372 bis 1378 energisch betrieben, eine höchst stattliche Anzahl von Arbeitskräften verschiedener Berufsrichtungen dabei beschäftigt, in der Verwendung der Mittel peinliche Genauigkeit beobachtet und zugleich jeder Zug am unrechten Platze angewendeter Sparsamkeit entschieden vermieden, ja vielmehr durch geschickte, wohl- überlegte Zuwendung von Gratificationen die Arbeitsfreudigkeit und 1) Bär, Koblenzer Mauerbau, S. 35 normiert den Taglohn der Fuhrleute mit 3 Denaren; dazu S. 131 Übersichtstafel.
Strana 439
Gemeinsames Streben aller Kräfte nach einem Ziele. — Sommer- und Winterbauperiode. 439 Leistungsfahigkeit gehoben wurden. Diese Thatsachen bestätigen, dass die Vorstände des Bauamtes ihre große Aufgabe keineswegs von einem kleinlichen Standpunkte auffassten und ihr Gesichtskreis sowie ihr ziel- bewusstes Schaffen vollständig auf der Höhe jener erhabenen Idee sich hielten, deren baukünstlerischer Ausdruck auch durch ihr Zuthun Form und Gestalt gewinnen sollte. Beneš von Weitmühl hat den Ehrennamen eines »studiosus director« im vollsten Maße verdient und der gleichsam in seiner Schule herangebildete Andreas Kotlik seine Traditionen, soweit es die Verhältnisse und Mittel erlaubten, jederzeit in Ehren gehalten, so dass während der ganzen Zeit, über welche die Dombaurechnungen Klarheit verbreiten, der Baubetrieb sich innerhalb eines augenscheinlich durch Gewohnheit so mancher Jahre bereits gefestigten und genau bestimmten Normales bewegte. Nach dem in deutschen Bauhütten herrschenden Brauche, der namentlich in Basel in nachdrücklicher Weise betont erscheint, 1) theilte sich das Baujahr in zwei große Perioden, Sommertaglohn und Winter- taglohn 2) genannt. Blieb auch in Prag während beider der Lohn des Dombaumeisters unverändert, so tritt der in Basel hervorgehobene Lohn- unterschied wenigstens beim Parlier, Domzimmermeister, Wieczemil und Hüttenknechte consequent zutage, welche in der von Petri Stuhlfeier (22. Februar) bis zum Gallitage (16. October) reichenden Periode des Sommertaglohnes höhere Bezüge hatten als in dem vom Gallitage bis Petri Stuhlfeier laufenden Zeitraume des Wintertaglohnes. Dass mit dem an Petri Stuhlfeier anhebenden Sommertaglohne nicht auch sofort mit dem Versetzen und Aufmauern der Werkstücke begonnen wurde, ist nach den allgemeinen Witterungsverhältnissen des Landes, welche nur in besonders milden Jahren ein so frühes Aufnehmen der Maurer- arbeit gestatten, von selbst einleuchtend. Da in der Wochenrechnung vom 18. bis 24. April 1378 (F 2 fol. 671) für das Baujahr 1378 zum erstenmale die zum Versetzen und Aufmauern bestimmten Werkleute und außerdem neben dem Kopfe der Rechnung die Worte »Hic ince- pimus« begegnen, so darf man daraus mit Sicherheit schließen, dass 1378 nicht vor dem 18. April mit der Maurerarbeit begonnen wurde und in der ersten Erwähnung der »locatores« und »muratores« zugleich ein Anhaltspunkt für die Bestimmung der gleichen Thatsache liegt. 1) Mone, Anzeiger für Kunde des deutschen Mittelalters, III. S. 207. 1. Summertaglon hebt an cathedra Petri und wäret bitz uff Galli. — 2. Wintertaglon vohet an Galli und wäret bitz uff cathedra Petri. — Schuegraf, Drei Rechnungen über den Regensburger Dombau aus den Jahren 1487, 1488 und 1489, a. a. O. S. 150—151 unterscheidet die Termine von Galli bis Ostern und Ostern bis Galli. 2) Hassler, Urkunden zur Baugeschichte des Mittelalters, a. a. O. S. 118, Nr. XXII berücksichtigt auch den Unterschied zwischen Sommer- und Wintertag; ebenso Beissel, Geldwert und Arbeitslohn im Mittelalter, S. 150 u. f.
Gemeinsames Streben aller Kräfte nach einem Ziele. — Sommer- und Winterbauperiode. 439 Leistungsfahigkeit gehoben wurden. Diese Thatsachen bestätigen, dass die Vorstände des Bauamtes ihre große Aufgabe keineswegs von einem kleinlichen Standpunkte auffassten und ihr Gesichtskreis sowie ihr ziel- bewusstes Schaffen vollständig auf der Höhe jener erhabenen Idee sich hielten, deren baukünstlerischer Ausdruck auch durch ihr Zuthun Form und Gestalt gewinnen sollte. Beneš von Weitmühl hat den Ehrennamen eines »studiosus director« im vollsten Maße verdient und der gleichsam in seiner Schule herangebildete Andreas Kotlik seine Traditionen, soweit es die Verhältnisse und Mittel erlaubten, jederzeit in Ehren gehalten, so dass während der ganzen Zeit, über welche die Dombaurechnungen Klarheit verbreiten, der Baubetrieb sich innerhalb eines augenscheinlich durch Gewohnheit so mancher Jahre bereits gefestigten und genau bestimmten Normales bewegte. Nach dem in deutschen Bauhütten herrschenden Brauche, der namentlich in Basel in nachdrücklicher Weise betont erscheint, 1) theilte sich das Baujahr in zwei große Perioden, Sommertaglohn und Winter- taglohn 2) genannt. Blieb auch in Prag während beider der Lohn des Dombaumeisters unverändert, so tritt der in Basel hervorgehobene Lohn- unterschied wenigstens beim Parlier, Domzimmermeister, Wieczemil und Hüttenknechte consequent zutage, welche in der von Petri Stuhlfeier (22. Februar) bis zum Gallitage (16. October) reichenden Periode des Sommertaglohnes höhere Bezüge hatten als in dem vom Gallitage bis Petri Stuhlfeier laufenden Zeitraume des Wintertaglohnes. Dass mit dem an Petri Stuhlfeier anhebenden Sommertaglohne nicht auch sofort mit dem Versetzen und Aufmauern der Werkstücke begonnen wurde, ist nach den allgemeinen Witterungsverhältnissen des Landes, welche nur in besonders milden Jahren ein so frühes Aufnehmen der Maurer- arbeit gestatten, von selbst einleuchtend. Da in der Wochenrechnung vom 18. bis 24. April 1378 (F 2 fol. 671) für das Baujahr 1378 zum erstenmale die zum Versetzen und Aufmauern bestimmten Werkleute und außerdem neben dem Kopfe der Rechnung die Worte »Hic ince- pimus« begegnen, so darf man daraus mit Sicherheit schließen, dass 1378 nicht vor dem 18. April mit der Maurerarbeit begonnen wurde und in der ersten Erwähnung der »locatores« und »muratores« zugleich ein Anhaltspunkt für die Bestimmung der gleichen Thatsache liegt. 1) Mone, Anzeiger für Kunde des deutschen Mittelalters, III. S. 207. 1. Summertaglon hebt an cathedra Petri und wäret bitz uff Galli. — 2. Wintertaglon vohet an Galli und wäret bitz uff cathedra Petri. — Schuegraf, Drei Rechnungen über den Regensburger Dombau aus den Jahren 1487, 1488 und 1489, a. a. O. S. 150—151 unterscheidet die Termine von Galli bis Ostern und Ostern bis Galli. 2) Hassler, Urkunden zur Baugeschichte des Mittelalters, a. a. O. S. 118, Nr. XXII berücksichtigt auch den Unterschied zwischen Sommer- und Wintertag; ebenso Beissel, Geldwert und Arbeitslohn im Mittelalter, S. 150 u. f.
Strana 440
440 Sommer- und Winterbauperiode. — Arbeiten in der Dombauhütte. Darnach ist der Beginn des Aufmauerns und Versetzens der Werkstücke z. B. 13731) zwischen den 1. und 7. Mai (F 1 fol. 29), 1374 zwischen den 7. und 13. Mai (F 1 fol. 54", 1375 zwischen den I. und 7. April (F 2 fol. 10), 1376 zwischen den 13. und 19. April (F 2 fol. 291) und 1377 zwischen den 3. und 9. Mai (F 2 fol. 515) anzusetzen, fallt wiederholt ziemlich spät nach Petri Stuhlfeier und ist an keinen gleichbleibenden, im vorhinein festgesetzten Termin gebunden. Ebenso wird die Arbeit der Aufmauerung keineswegs genau mit dem Gallitermine abgeschlossen, sondern meist, wie schon in der Einleitung erwähnt wurde,2) bereits früher und nur selten später eingestellt. In gleichmäßigem Fortgange wurde das ganze Jahr hindurch nur in der Steinmetzenhütte mit einer bald größeren, bald kleineren Anzahl von Werkleuten gearbeitet, da die Bemerkungen einzelner Wochen- rechnungen »In hutta nichil« durchaus nicht ein Darniederliegen der Arbeit 3) verbürgen. Denn mehrmals bieten die beigefügten Erklärungen, dass die Steine noch nicht vollendet waren, oder die Zusätze »per 11/2 oder 2 hebdomadas« u. dgl. bei der Aufzählung der von einzelnen Werk- leuten vollendeten Stücke handgreifliche Beweise für das geregelte Vor- wärtsschreiten der Arbeiten, deren Berechnung z. B. auf fol. 43 in F 1 ausdrücklich auf die folgende Woche verschoben wurde oder nach dem Zusatze auf fol. 62' und 63' in F 2 wirklich erst nach Verlauf von zwei, ja sogar von vier Wochen erfolgte. Ein thatsächliches Einstellen des Betriebes in der Steinmetzenhütte darf vielleicht nur für die ersten Tage oder die beiden ersten Wochen des Februares 1377 angenommen werden, für welche Zeit die in zwei aufeinanderfolgenden Wochenrechnungen sich findenden Zu- sätze »Magister cessavit a labore« und »Magister iam laboravit« (F 2 fol. 45') auf den Eintritt und die Behebung von Differenzen zwischen dem Dombau- meister und dem Dombauamte hinweisen; dieselben mussten auch auf die unter des ersteren Leitung arbeitenden Steinmetzen eine Rückwirkung ausüben. Während bei den Kirchenbauten Deutschlands, z. B. in Xanten,4) Freiburg, 5) Regensburg 6) oder Basel 7) und Esslingen, s) die Gesellen der 1) 1372 konnte wegen der für den Monat Mai nicht vollständigen Rechnungen keine Berücksichtigung finden. 2) Sieh oben S. 6. 3) Schlagend beweist dies in der Wochenrechnung vom 24. bis 30. December 1374 (F 2 fol. 5) die Thatsache, dass bei der für Kohlenanschaffung verausgabten Summe ausdrücklich betont ist „quia multi molares lapides in zimsonibus dolantur“ und unmittelbar darauf folgt „In hutta et vectoribus ista ebdomada nichil“. 4) Beissel, Geldwert und Arbeitslohn im Mittelalter, S. 150 u. f. 5) Schultz, Deutsche Dombaumeister des Mittelalters, a. a. O. S. 61. 6) Schuegraf, Regensburger Dombaurechnung von dem Jahre 1459 a. a. O. S. 106 u. f. — Schuegraf, Drei Rechnungen über den Regensburger Dombau aus den Jahren 1487, 1488 und 1489 a. a. O. S. 150—151. 7) Mone, Anzeiger für Kunde des deutschen Mittelalters, III. S. 207. 8) Hassler, Urkunden zur Baugeschichte des Mittelalters, a. a. O. S. 118, Nr. XXII.
440 Sommer- und Winterbauperiode. — Arbeiten in der Dombauhütte. Darnach ist der Beginn des Aufmauerns und Versetzens der Werkstücke z. B. 13731) zwischen den 1. und 7. Mai (F 1 fol. 29), 1374 zwischen den 7. und 13. Mai (F 1 fol. 54", 1375 zwischen den I. und 7. April (F 2 fol. 10), 1376 zwischen den 13. und 19. April (F 2 fol. 291) und 1377 zwischen den 3. und 9. Mai (F 2 fol. 515) anzusetzen, fallt wiederholt ziemlich spät nach Petri Stuhlfeier und ist an keinen gleichbleibenden, im vorhinein festgesetzten Termin gebunden. Ebenso wird die Arbeit der Aufmauerung keineswegs genau mit dem Gallitermine abgeschlossen, sondern meist, wie schon in der Einleitung erwähnt wurde,2) bereits früher und nur selten später eingestellt. In gleichmäßigem Fortgange wurde das ganze Jahr hindurch nur in der Steinmetzenhütte mit einer bald größeren, bald kleineren Anzahl von Werkleuten gearbeitet, da die Bemerkungen einzelner Wochen- rechnungen »In hutta nichil« durchaus nicht ein Darniederliegen der Arbeit 3) verbürgen. Denn mehrmals bieten die beigefügten Erklärungen, dass die Steine noch nicht vollendet waren, oder die Zusätze »per 11/2 oder 2 hebdomadas« u. dgl. bei der Aufzählung der von einzelnen Werk- leuten vollendeten Stücke handgreifliche Beweise für das geregelte Vor- wärtsschreiten der Arbeiten, deren Berechnung z. B. auf fol. 43 in F 1 ausdrücklich auf die folgende Woche verschoben wurde oder nach dem Zusatze auf fol. 62' und 63' in F 2 wirklich erst nach Verlauf von zwei, ja sogar von vier Wochen erfolgte. Ein thatsächliches Einstellen des Betriebes in der Steinmetzenhütte darf vielleicht nur für die ersten Tage oder die beiden ersten Wochen des Februares 1377 angenommen werden, für welche Zeit die in zwei aufeinanderfolgenden Wochenrechnungen sich findenden Zu- sätze »Magister cessavit a labore« und »Magister iam laboravit« (F 2 fol. 45') auf den Eintritt und die Behebung von Differenzen zwischen dem Dombau- meister und dem Dombauamte hinweisen; dieselben mussten auch auf die unter des ersteren Leitung arbeitenden Steinmetzen eine Rückwirkung ausüben. Während bei den Kirchenbauten Deutschlands, z. B. in Xanten,4) Freiburg, 5) Regensburg 6) oder Basel 7) und Esslingen, s) die Gesellen der 1) 1372 konnte wegen der für den Monat Mai nicht vollständigen Rechnungen keine Berücksichtigung finden. 2) Sieh oben S. 6. 3) Schlagend beweist dies in der Wochenrechnung vom 24. bis 30. December 1374 (F 2 fol. 5) die Thatsache, dass bei der für Kohlenanschaffung verausgabten Summe ausdrücklich betont ist „quia multi molares lapides in zimsonibus dolantur“ und unmittelbar darauf folgt „In hutta et vectoribus ista ebdomada nichil“. 4) Beissel, Geldwert und Arbeitslohn im Mittelalter, S. 150 u. f. 5) Schultz, Deutsche Dombaumeister des Mittelalters, a. a. O. S. 61. 6) Schuegraf, Regensburger Dombaurechnung von dem Jahre 1459 a. a. O. S. 106 u. f. — Schuegraf, Drei Rechnungen über den Regensburger Dombau aus den Jahren 1487, 1488 und 1489 a. a. O. S. 150—151. 7) Mone, Anzeiger für Kunde des deutschen Mittelalters, III. S. 207. 8) Hassler, Urkunden zur Baugeschichte des Mittelalters, a. a. O. S. 118, Nr. XXII.
Strana 441
Bezahlung der in der Dombauhütte arbeitenden Steinmetzen. 441 Bauhütte im Taglohne1) arbeiteten, war in Prag ein anderer Maßstab für ihre Bezahlung angelegt. Die Grundlage derselben bildeten die von den einzelnen Steinmetzen gearbeiteten, auf Viertel und Zoll genau abgemessenen Werkstücke, die zumeist nach den bereits besprochenen,2) theilweise vom Dombaumeister selbst hergestellten Formen ausgeführt wurden. Zur Herstellung größerer Stücke vereinigten sich wiederholt zwei oder mehrere Arbeiter; schon dieser Vorgang, bei welchem in Ermangelung genauer Anhaltspunkte ein Verhauen der Steine leichter möglich war, unterstützt die Thatsache, dass man vielfach nach Formen arbeitete und auf solche Weise eine fehlerfreie und anstandslose Anein- anderreihung der Stücke zu einem Ganzen erreichte, was ja bei der rein statischen Bedeutung so manches Baugliedes von doppelter Wich- tigkeit war. Für jede Form war ein bestimmter, für die Bezahlung einer Elle des darnach gefertigten Werkstückes geltender Lohnsatz normiert, was sofort klar wird, wenn man z. B. die Bezahlung der »forme medii pilaris de XL gr.« (F 1 fol. 3) oder der »forme pilaris maioris de LXX gr.« (F 1 fol. 4) neben die Worte »minoris pilaris de XXII gr.« (F 1 fol. 25) hält und durch die Rechnungen der folgenden Jahre verfolgt, dass dieser Lohnsatz für die Bezahlung festgehalten wurde. So war es in die Hände jedes einzelnen Steinmetzen gelegt, durch Fleis und Strebsamkeit einen höheren Betrag seines Wochenlohnes zu erzielen, während die Lässigen eine geringere, ihnen zufallende Summe zunächst nur als die Folge ihres eigenen Zurückbleibens in der Arbeit zu betrachten hatten. Mit dieser Art der Verrechnung war augenscheinlich einem bei Vorausbestimmung des allen Arbeitern gleichen Tag- oder Wochenlohnes leicht möglichen Missbrauche, dass nämlich der fleißige und flinke Arbeiter, falls die Aufsicht nicht streng war, Gefahr lief, nicht mehr als ein bequemer oder lässiger Mitgeselle an Lohn zu erhalten, im vorhinein die Spitze abgebrochen. Daraus erwuchs zugleich für die Hebung der Arbeitsfreude der Hüttenmitglieder und für die Gestaltung eines die Schroffheiten immer mehr abstreifenden, herzlicheren Verkehres mit ihren Vorgesetzten ein in hohem Grade förderliches Moment. Tadel, Zurechtweisung oder begütigender Zuspruch und Bitte erschienen den Leitern der Arbeit nicht mehr unbedingt nöthige Zwangsmittel, da jeder Arbeiter die Höhe seines Einkommens selbst regelte, in eigenem Interesse freiwillig die Bewältigung größerer Leistungen anstrebte und so gleichsam auf natürliche Weise ohne Anwendung von Härte eine erhöhte Arbeits- lust und eine stets steigende Leistungsfähigkeit sich einstellten. 1) Bär, Koblenzer Mauerbau, S. 31 und 35 setzt die Durchschnittshöhe des Taglohnes für einen Steinmetzen mit 6 Denaren fest; dazu Ubersichtstafel auf S. 128—130. 2) Sieh oben S. 426—427.
Bezahlung der in der Dombauhütte arbeitenden Steinmetzen. 441 Bauhütte im Taglohne1) arbeiteten, war in Prag ein anderer Maßstab für ihre Bezahlung angelegt. Die Grundlage derselben bildeten die von den einzelnen Steinmetzen gearbeiteten, auf Viertel und Zoll genau abgemessenen Werkstücke, die zumeist nach den bereits besprochenen,2) theilweise vom Dombaumeister selbst hergestellten Formen ausgeführt wurden. Zur Herstellung größerer Stücke vereinigten sich wiederholt zwei oder mehrere Arbeiter; schon dieser Vorgang, bei welchem in Ermangelung genauer Anhaltspunkte ein Verhauen der Steine leichter möglich war, unterstützt die Thatsache, dass man vielfach nach Formen arbeitete und auf solche Weise eine fehlerfreie und anstandslose Anein- anderreihung der Stücke zu einem Ganzen erreichte, was ja bei der rein statischen Bedeutung so manches Baugliedes von doppelter Wich- tigkeit war. Für jede Form war ein bestimmter, für die Bezahlung einer Elle des darnach gefertigten Werkstückes geltender Lohnsatz normiert, was sofort klar wird, wenn man z. B. die Bezahlung der »forme medii pilaris de XL gr.« (F 1 fol. 3) oder der »forme pilaris maioris de LXX gr.« (F 1 fol. 4) neben die Worte »minoris pilaris de XXII gr.« (F 1 fol. 25) hält und durch die Rechnungen der folgenden Jahre verfolgt, dass dieser Lohnsatz für die Bezahlung festgehalten wurde. So war es in die Hände jedes einzelnen Steinmetzen gelegt, durch Fleis und Strebsamkeit einen höheren Betrag seines Wochenlohnes zu erzielen, während die Lässigen eine geringere, ihnen zufallende Summe zunächst nur als die Folge ihres eigenen Zurückbleibens in der Arbeit zu betrachten hatten. Mit dieser Art der Verrechnung war augenscheinlich einem bei Vorausbestimmung des allen Arbeitern gleichen Tag- oder Wochenlohnes leicht möglichen Missbrauche, dass nämlich der fleißige und flinke Arbeiter, falls die Aufsicht nicht streng war, Gefahr lief, nicht mehr als ein bequemer oder lässiger Mitgeselle an Lohn zu erhalten, im vorhinein die Spitze abgebrochen. Daraus erwuchs zugleich für die Hebung der Arbeitsfreude der Hüttenmitglieder und für die Gestaltung eines die Schroffheiten immer mehr abstreifenden, herzlicheren Verkehres mit ihren Vorgesetzten ein in hohem Grade förderliches Moment. Tadel, Zurechtweisung oder begütigender Zuspruch und Bitte erschienen den Leitern der Arbeit nicht mehr unbedingt nöthige Zwangsmittel, da jeder Arbeiter die Höhe seines Einkommens selbst regelte, in eigenem Interesse freiwillig die Bewältigung größerer Leistungen anstrebte und so gleichsam auf natürliche Weise ohne Anwendung von Härte eine erhöhte Arbeits- lust und eine stets steigende Leistungsfähigkeit sich einstellten. 1) Bär, Koblenzer Mauerbau, S. 31 und 35 setzt die Durchschnittshöhe des Taglohnes für einen Steinmetzen mit 6 Denaren fest; dazu Ubersichtstafel auf S. 128—130. 2) Sieh oben S. 426—427.
Strana 442
442 Vortheile des Entlohnungsmodus der Steinmetzen. — Wertschätzung feinerer Arbeiten. Der jedoch auch mit diesem Entlohnungsmodus verbundenen Gefahr unsolider Arbeit war umsichtig vorgebeugt worden. Zunächst lag es in der Hand der wöchentlich die Werkstücke Abschätzenden, ungeeignete oder schleuderhafte Arbeit zurückzuweisen und so immer aufs neue zu betonen, dass es nicht bloß auf die Menge, sondern auch auf die tadellose Ausführung der Leistungen ankomme. War dadurch die Solidität der Arbeit gesichert, so begegnete man zugleich einer Verflachung der Arbeit, die bei dem Festhalten bestimmter Formen nahe lag und zu befürchten war, sowie dem Herabdrücken der rein künstlerischen Anschau- ungen in einer anderen Weise. Die Erwähnung der Fenster in der Wochenrechnung vom 28. November bis 4. December 1372 (F 1 fol. 17), welche auch deswegen besonders interessant ist, weil in ihr sich der Hinweis auf drei verschiedene Fensterformen und diesen entsprechend auf drei verschiedene Preise zu 12, 15 und 20 Groschen findet, wird für die künstlerische Seite des Baubetriebes noch dadurch besonders wichtig, dass sie gerade die Angabe »Item subtilioris forme habent tres fenestras per XX gr.« bietet. Hier erscheint die feinere, mithin auch augenscheinlich rein künstlerischen Anschauungen näher stehende Arbeit besser bezahlt als andere gleichartige Leistungen, die unmittelbar daneben erwähnt sind. Da der Zusatz »subtilioris forme« gegenüber dem gerade vorhergehenden, einfachen »de alia forma« als Unterscheidungsmerkmal eine besondere Bedeutung gewinnt und als Begründung des höheren Lohnsatzes in den Vordergrund tritt, so folgt daraus, dass der in Prag beliebte Zahlungsmodus keineswegs die Bethätigung wahren Kunststrebens verhinderte, sondern vielmehr anregen musste, weil man stets die Arbeit nach ihrem künstlerischen Werte zu entlohnen trachtete. Demnach erscheint es mit Sicherheit verbürgt, dass kein Verflachen der Ausführung, keine bloß schablonenhaft arbeitende Manier, die bei Benutzung der Formen in rein handwerksmäßiger Auffassung sich hätte entwickeln müssen, in der Prager Bauhütte platzgriff, sondern stets das hohe Ideal künstlerischen Schaffens in Ehren gehalten wurde, wobei gerade die vom Bauamte festgehaltene Entlohnungsweise sich als ein in hohem Grade fordernder Factor erwiesen hat. Es ist daher unzweifelhaft von Interesse genau festzustellen, welche Arten der Werkstücke nach den erhaltenen Dombaurechnungen zwischen 1372 bis 1378 in der Prager Bauhütte gearbeitet wurden, und zugleich durch Angabe der für die einzelnen Stücke gezahlten Preise nicht unwichtige Aufschlüsse für die Bau- und Wirtschaftsgeschichte des späten Mittelalters zu erlangen.
442 Vortheile des Entlohnungsmodus der Steinmetzen. — Wertschätzung feinerer Arbeiten. Der jedoch auch mit diesem Entlohnungsmodus verbundenen Gefahr unsolider Arbeit war umsichtig vorgebeugt worden. Zunächst lag es in der Hand der wöchentlich die Werkstücke Abschätzenden, ungeeignete oder schleuderhafte Arbeit zurückzuweisen und so immer aufs neue zu betonen, dass es nicht bloß auf die Menge, sondern auch auf die tadellose Ausführung der Leistungen ankomme. War dadurch die Solidität der Arbeit gesichert, so begegnete man zugleich einer Verflachung der Arbeit, die bei dem Festhalten bestimmter Formen nahe lag und zu befürchten war, sowie dem Herabdrücken der rein künstlerischen Anschau- ungen in einer anderen Weise. Die Erwähnung der Fenster in der Wochenrechnung vom 28. November bis 4. December 1372 (F 1 fol. 17), welche auch deswegen besonders interessant ist, weil in ihr sich der Hinweis auf drei verschiedene Fensterformen und diesen entsprechend auf drei verschiedene Preise zu 12, 15 und 20 Groschen findet, wird für die künstlerische Seite des Baubetriebes noch dadurch besonders wichtig, dass sie gerade die Angabe »Item subtilioris forme habent tres fenestras per XX gr.« bietet. Hier erscheint die feinere, mithin auch augenscheinlich rein künstlerischen Anschauungen näher stehende Arbeit besser bezahlt als andere gleichartige Leistungen, die unmittelbar daneben erwähnt sind. Da der Zusatz »subtilioris forme« gegenüber dem gerade vorhergehenden, einfachen »de alia forma« als Unterscheidungsmerkmal eine besondere Bedeutung gewinnt und als Begründung des höheren Lohnsatzes in den Vordergrund tritt, so folgt daraus, dass der in Prag beliebte Zahlungsmodus keineswegs die Bethätigung wahren Kunststrebens verhinderte, sondern vielmehr anregen musste, weil man stets die Arbeit nach ihrem künstlerischen Werte zu entlohnen trachtete. Demnach erscheint es mit Sicherheit verbürgt, dass kein Verflachen der Ausführung, keine bloß schablonenhaft arbeitende Manier, die bei Benutzung der Formen in rein handwerksmäßiger Auffassung sich hätte entwickeln müssen, in der Prager Bauhütte platzgriff, sondern stets das hohe Ideal künstlerischen Schaffens in Ehren gehalten wurde, wobei gerade die vom Bauamte festgehaltene Entlohnungsweise sich als ein in hohem Grade fordernder Factor erwiesen hat. Es ist daher unzweifelhaft von Interesse genau festzustellen, welche Arten der Werkstücke nach den erhaltenen Dombaurechnungen zwischen 1372 bis 1378 in der Prager Bauhütte gearbeitet wurden, und zugleich durch Angabe der für die einzelnen Stücke gezahlten Preise nicht unwichtige Aufschlüsse für die Bau- und Wirtschaftsgeschichte des späten Mittelalters zu erlangen.
Strana 443
Tabelle des Preises der einzelnen Werkstücke. 443 Benennung der Stücke. Niedrigster Preis in Gr. (Bei zahlreichen Preis- angaben derselben Stückes dle drei nied- rigsten.) Preise der zumeist genannten Arten desselben Stückes. Höchster Preis in Gr. (Bei zahlreichen Preiiangaben des- selben Stückes die drei höchsten.) Anfänger: mit Loch mit Wasserloch zu Strebbogen Baldachin: Basament: mit Anfänger mit mittlerem Anfänger zum Pfeiler zum kleineren Pfeiler zu Strebepfeilern Blumen: Kleine Mittlere Stein mit Blumen Bogen: 5, 7, 9 20 18 18 32, 40, 43 2, 3, 31/2 18 17 31/2 16 14 2, 3, 4 8 12 40, 46 5 5, 10, 12 48, 50, 54 18 71/2 20, 22 10 bis 30 70, 80 kleiner großer Frambogen Bogenstein Bogenstein mit Pfosten Capitäl: eines kleinen Strebepfeilers mit Blume Fußcapitäl Oberes Dienste: mittlere (junge?) mittlere (alte?) Dreiangl: 1) mit Strebbogen -Geläufe -Strebbogen Strebbogendreiangl Eckstein: Fenster: 11 20 20 11, 18 21 5, 6, 8 24 24 16 20 3, 7 18 28 32, 34 14 42 45 16 18 15, 16 9, 14 14, 16 20, 21 30 19 18 38, 45, 50 des unteren Geländers des mittleren Geländers Fensterbank klein 4 18, 20 1) Diese Versatzstücke sind theilweise augenscheinlich zur Deckung des Strebe- bogens, zu welchem sie meist in Beziehung gebracht erscheinen, verwendet worden, andere waren für Wölbungszwecke bestimmt.
Tabelle des Preises der einzelnen Werkstücke. 443 Benennung der Stücke. Niedrigster Preis in Gr. (Bei zahlreichen Preis- angaben derselben Stückes dle drei nied- rigsten.) Preise der zumeist genannten Arten desselben Stückes. Höchster Preis in Gr. (Bei zahlreichen Preiiangaben des- selben Stückes die drei höchsten.) Anfänger: mit Loch mit Wasserloch zu Strebbogen Baldachin: Basament: mit Anfänger mit mittlerem Anfänger zum Pfeiler zum kleineren Pfeiler zu Strebepfeilern Blumen: Kleine Mittlere Stein mit Blumen Bogen: 5, 7, 9 20 18 18 32, 40, 43 2, 3, 31/2 18 17 31/2 16 14 2, 3, 4 8 12 40, 46 5 5, 10, 12 48, 50, 54 18 71/2 20, 22 10 bis 30 70, 80 kleiner großer Frambogen Bogenstein Bogenstein mit Pfosten Capitäl: eines kleinen Strebepfeilers mit Blume Fußcapitäl Oberes Dienste: mittlere (junge?) mittlere (alte?) Dreiangl: 1) mit Strebbogen -Geläufe -Strebbogen Strebbogendreiangl Eckstein: Fenster: 11 20 20 11, 18 21 5, 6, 8 24 24 16 20 3, 7 18 28 32, 34 14 42 45 16 18 15, 16 9, 14 14, 16 20, 21 30 19 18 38, 45, 50 des unteren Geländers des mittleren Geländers Fensterbank klein 4 18, 20 1) Diese Versatzstücke sind theilweise augenscheinlich zur Deckung des Strebe- bogens, zu welchem sie meist in Beziehung gebracht erscheinen, verwendet worden, andere waren für Wölbungszwecke bestimmt.
Strana 444
444 Tabelle des Preises der einzelnen Werkstücke. Benennung der Stücke. Niedrigster Preis. Preise der zumeist genannten Arten desselben Stückes. Höchster Preis. Fensterbank grof, aus hartem Steine Krummfensterbank Fensterstein Schicht mit Fensterbank 19 18 Fiale: mit Krabbe mit Laubwerk mit Pfosten Fialendach Stein mit Fiale Foramen: Formstein : Fornicl: Füllung: Geländer oder Lehne: Stücke klein groß Lehnpfeiler Lehnsims Lehnstein mit Pfosten Geläufe : Geläufstein m. Pfosten Geläufstein zu Strebbogen Geläufpfeiler Kranzgeläufe Schicht mit Geläufe Spitzgeläufe Horn : Ker- oder Kernstein: Knoff (Knauf): Knofel: Köpfe (Kopfquader): Kopf im Sturz Krabbe: Kragsteine : klein mit Pfosten Leger (Lager?): Lilien: Mönch (monachus): klein 18 16 12 24 41/2, 5, 6 15 24 30 10, 12, 13 10 2 14 10 1, 2, 3 10, 12, 15 10 24 5, 14 3 5, 6 1, 11/4, 11/2 6 16 10 10, 14 44 16 3 Stück zus. 7 4 9 3 2, 4, 8 14 2 6, 7 18, 20, 40 20, 22, 30 2, 6 10, 15, 17, 20, 22 11/4, 10, 14, 18, 20 7, 8 26, 261/2 52, 54, 55 27 50, 52, 70 6, 71/2, 8 20, 22, 24 15, 17, 26 18, 19, 20 22 20, 22 12, 14, 16 8, 9 8 groß 3, 7, 13 5 22 4 17, 22 10
444 Tabelle des Preises der einzelnen Werkstücke. Benennung der Stücke. Niedrigster Preis. Preise der zumeist genannten Arten desselben Stückes. Höchster Preis. Fensterbank grof, aus hartem Steine Krummfensterbank Fensterstein Schicht mit Fensterbank 19 18 Fiale: mit Krabbe mit Laubwerk mit Pfosten Fialendach Stein mit Fiale Foramen: Formstein : Fornicl: Füllung: Geländer oder Lehne: Stücke klein groß Lehnpfeiler Lehnsims Lehnstein mit Pfosten Geläufe : Geläufstein m. Pfosten Geläufstein zu Strebbogen Geläufpfeiler Kranzgeläufe Schicht mit Geläufe Spitzgeläufe Horn : Ker- oder Kernstein: Knoff (Knauf): Knofel: Köpfe (Kopfquader): Kopf im Sturz Krabbe: Kragsteine : klein mit Pfosten Leger (Lager?): Lilien: Mönch (monachus): klein 18 16 12 24 41/2, 5, 6 15 24 30 10, 12, 13 10 2 14 10 1, 2, 3 10, 12, 15 10 24 5, 14 3 5, 6 1, 11/4, 11/2 6 16 10 10, 14 44 16 3 Stück zus. 7 4 9 3 2, 4, 8 14 2 6, 7 18, 20, 40 20, 22, 30 2, 6 10, 15, 17, 20, 22 11/4, 10, 14, 18, 20 7, 8 26, 261/2 52, 54, 55 27 50, 52, 70 6, 71/2, 8 20, 22, 24 15, 17, 26 18, 19, 20 22 20, 22 12, 14, 16 8, 9 8 groß 3, 7, 13 5 22 4 17, 22 10
Strana 445
Tabelle des Preises der einzelnen Werkstücke. 445 Benennung der Stücke. Niedrigster Preis. Preise der zumeist genannten Arten desselben Stückes. Höchster Preis. Nochken (wohl von noccus): Notstein : Ort (Eckstein): Parpan mit Pfosten: Pistein: Pfeiler: (dazu Strebepfeiler) klein mit Fiale mit Sims -Anfänger -Bogen klein -Bogen groß -Capitäl -Dach -Dach mit Krabben -Dach ohne Krabben -Dienst od. Dienstpfeiler -Fensterbank -Fensterstück -Fensterstück groß -Fiale -Fuß -Kranz -stein mit Sims -Sims Strebbogen: Pfostel: Pſosten: klein mittlerer groß Formpfosten -Anfänger 11/2. 2, 21/2 12 16 9, 15, 16 5, 6, 10 10 12 14, 15, 17 12, 13 16 20 18 14 12 14, 16 14, 15 14 18 15 20 40 10 12 13 11/2, 2, 21/2 2, 21/2 31/2, 4 9 14 28 6 р. 1, 21/2, 5 1 16, 18 14 16 20 2, 21/2 9 10 14 32, 36, 44 18, 20, 26 18, 20 14 20 18, 22 16, 18 14 30 4 10 14 18 18 2, 3, 4, 5 12, 13, 15 Quadern: Rinne: 6, 8 p. 6, 7, 9 8, 10 p. 16 klein -Pfeiler Rinnstein Rinnstein hart Rundel: Säule: klein mittlere 7, 8, 11 18 3 4 8 16, 17, 18 groß
Tabelle des Preises der einzelnen Werkstücke. 445 Benennung der Stücke. Niedrigster Preis. Preise der zumeist genannten Arten desselben Stückes. Höchster Preis. Nochken (wohl von noccus): Notstein : Ort (Eckstein): Parpan mit Pfosten: Pistein: Pfeiler: (dazu Strebepfeiler) klein mit Fiale mit Sims -Anfänger -Bogen klein -Bogen groß -Capitäl -Dach -Dach mit Krabben -Dach ohne Krabben -Dienst od. Dienstpfeiler -Fensterbank -Fensterstück -Fensterstück groß -Fiale -Fuß -Kranz -stein mit Sims -Sims Strebbogen: Pfostel: Pſosten: klein mittlerer groß Formpfosten -Anfänger 11/2. 2, 21/2 12 16 9, 15, 16 5, 6, 10 10 12 14, 15, 17 12, 13 16 20 18 14 12 14, 16 14, 15 14 18 15 20 40 10 12 13 11/2, 2, 21/2 2, 21/2 31/2, 4 9 14 28 6 р. 1, 21/2, 5 1 16, 18 14 16 20 2, 21/2 9 10 14 32, 36, 44 18, 20, 26 18, 20 14 20 18, 22 16, 18 14 30 4 10 14 18 18 2, 3, 4, 5 12, 13, 15 Quadern: Rinne: 6, 8 p. 6, 7, 9 8, 10 p. 16 klein -Pfeiler Rinnstein Rinnstein hart Rundel: Säule: klein mittlere 7, 8, 11 18 3 4 8 16, 17, 18 groß
Strana 446
446 Tabelle des Preises der einzelnen Werkstücke. Benennung der Stücke. Niedrigster Preis. Preise der zumeist genannten Arten desselben Stückes. Höchster Preis. 3 Rundsäule Rundsäule mittel Rundsäule groß Säulencapitäl Säulenfuß Säulenfuß grof Säule zu Strebepfeilern Schild : Schlussstein: groß zu kleinerem Bogen Schneckentreppe: Schneckanfänger Schneckfiale Schneckguege (?) Schnecklehne Schneckpfeiler Schneckstein Sturz zur Schneckentr. Kleiner Sturz zur Schne- ckentr. Schnecksturz mit Schild Schneckwengerl Schneckwenner Strebebogen: mit Wimperg Anfänger und Strebebogen Anfänger zum Strebebog. Strebepfeiler: klein groß Pfostelstrebepfeiler Vinstrebepfeiler Dienst zu Strebepf. Nekstein zu Strebepf. Sturz: mittlerer Blindsturz Kranzsturz Krummsturz Sturz mit Blume Sturz zur Rundsäule Sturz zu Strebepfeilern Sturz zu Strebepfeilern mit Fenstern 9 3 2, 3 17, 18, 20 23 20 26 14 8 9, 15 71/2 5, 8, 10 45 42 42 8 6 2, 10, 12 16 9, 14 18 3, 8, 14 28 26 5 10 9, 11 4 3, 5, 10, 12 11, 12, 13 16 10, 11, 12 23 48 20 15 17, 18 10, 30 26, 28, 40 12, 18, 20 25 6 23, 25, 30 25 20, 22 8 13 30, 32, 43 18 100 40 28 14 27, 271/2, 30 14 40, 50, 60 28
446 Tabelle des Preises der einzelnen Werkstücke. Benennung der Stücke. Niedrigster Preis. Preise der zumeist genannten Arten desselben Stückes. Höchster Preis. 3 Rundsäule Rundsäule mittel Rundsäule groß Säulencapitäl Säulenfuß Säulenfuß grof Säule zu Strebepfeilern Schild : Schlussstein: groß zu kleinerem Bogen Schneckentreppe: Schneckanfänger Schneckfiale Schneckguege (?) Schnecklehne Schneckpfeiler Schneckstein Sturz zur Schneckentr. Kleiner Sturz zur Schne- ckentr. Schnecksturz mit Schild Schneckwengerl Schneckwenner Strebebogen: mit Wimperg Anfänger und Strebebogen Anfänger zum Strebebog. Strebepfeiler: klein groß Pfostelstrebepfeiler Vinstrebepfeiler Dienst zu Strebepf. Nekstein zu Strebepf. Sturz: mittlerer Blindsturz Kranzsturz Krummsturz Sturz mit Blume Sturz zur Rundsäule Sturz zu Strebepfeilern Sturz zu Strebepfeilern mit Fenstern 9 3 2, 3 17, 18, 20 23 20 26 14 8 9, 15 71/2 5, 8, 10 45 42 42 8 6 2, 10, 12 16 9, 14 18 3, 8, 14 28 26 5 10 9, 11 4 3, 5, 10, 12 11, 12, 13 16 10, 11, 12 23 48 20 15 17, 18 10, 30 26, 28, 40 12, 18, 20 25 6 23, 25, 30 25 20, 22 8 13 30, 32, 43 18 100 40 28 14 27, 271/2, 30 14 40, 50, 60 28
Strana 447
Tabelle des Preises der einzelnen Werkstücke. 447 Benennung der Stücke. Niedrigster Preis. Preise der zumeist genannten Arten desselben Stückes. Höchster Preis. Schicht-Sturz Schicht-Sturz mit Laubwerk Sturzel: Torwanger : Welle: 44 44 2 50 16 Wangen: 1, 3, 6, 8, 9 6, 9 12, 14, 16 zu Pfeilern zu Strebepfeilern zu Strebepfeilern klein Wangenstein od. -stück Wasserspeier : Widerlager: zu Strebepfeilern Wimperge : kleine mit Fiale Winkelbasament: Winkelfiale : Winkelpfeiler : Winkelsims : Winkelstein: Winkelsturz: Zims: aus Mühlstein mittlerer Dachsims Geläufsims oder Sims mit Geläufe Kaffsims Krummsims Simsstein Simsstück Simsdienst Dienstsims Dienst mit Sims Sims mit Pfosten 3 4 12, 14 6, 10, 12 3 24 31/2, 4, 5 51/2, 8 10, 12 71/2 9 16 17 4, 8, 9 23 2, 21/2, 3 16 31/2 3, 4, 5 2 17 4 13 16 14 6 6, 45 18 8, 10, 12, 14 9, 12 3, 10, 16 5, 6 16 40, 45, 50 20 20, 22, 24 12 16, 17, 18 11, 12 17 10 16 Diese mannigfachen Benennungen, welche, abgesehen von Wendungen wie »cum oder absque floribus, medii oder minoris pilaris, lapis cum fiola oder fiol cum nodo, caput monstrosum, sturcz cum clippeo«, durchwegs der den deutschen Bauhütten 1) geläufigen Terminologie entsprechen oder 1) Reichensperger, Vermischte Schriften über christliche Kunst, S. 271 weist auf die in den Xantener Rechnungen erhaltenen Ausdrücke hin.
Tabelle des Preises der einzelnen Werkstücke. 447 Benennung der Stücke. Niedrigster Preis. Preise der zumeist genannten Arten desselben Stückes. Höchster Preis. Schicht-Sturz Schicht-Sturz mit Laubwerk Sturzel: Torwanger : Welle: 44 44 2 50 16 Wangen: 1, 3, 6, 8, 9 6, 9 12, 14, 16 zu Pfeilern zu Strebepfeilern zu Strebepfeilern klein Wangenstein od. -stück Wasserspeier : Widerlager: zu Strebepfeilern Wimperge : kleine mit Fiale Winkelbasament: Winkelfiale : Winkelpfeiler : Winkelsims : Winkelstein: Winkelsturz: Zims: aus Mühlstein mittlerer Dachsims Geläufsims oder Sims mit Geläufe Kaffsims Krummsims Simsstein Simsstück Simsdienst Dienstsims Dienst mit Sims Sims mit Pfosten 3 4 12, 14 6, 10, 12 3 24 31/2, 4, 5 51/2, 8 10, 12 71/2 9 16 17 4, 8, 9 23 2, 21/2, 3 16 31/2 3, 4, 5 2 17 4 13 16 14 6 6, 45 18 8, 10, 12, 14 9, 12 3, 10, 16 5, 6 16 40, 45, 50 20 20, 22, 24 12 16, 17, 18 11, 12 17 10 16 Diese mannigfachen Benennungen, welche, abgesehen von Wendungen wie »cum oder absque floribus, medii oder minoris pilaris, lapis cum fiola oder fiol cum nodo, caput monstrosum, sturcz cum clippeo«, durchwegs der den deutschen Bauhütten 1) geläufigen Terminologie entsprechen oder 1) Reichensperger, Vermischte Schriften über christliche Kunst, S. 271 weist auf die in den Xantener Rechnungen erhaltenen Ausdrücke hin.
Strana 448
448 Höhe des Wochenlohnes der in der Dombauhütte arbeitenden Steinmetzen. in Ausdrücken als »lapidem dictum wincelstein oder dictum minch (F I fol. 5), lapidem dictum pasment (F 1 fol. 10"), monstrum (F 1 fol. 28) neben gargol sive monstrum« (F 1 fol. 300) lateinische Bezeichnungen zweifellos klarstellen, sprechen überzeugend von den in der Prager Hütte herrschenden künstlerischen Anschauungen, die kein einziges Werkstück in der zweiten Sprache des Landes benennen ließen. Sie verbreiten klares Licht darüber, in welch verschiedener Art sich der Einzelne versuchen konnte, zeigen deutlich, wie bestimmte Stücke von denselben Arbeitern, z. B. Wasserspeier von Hermann und Warnhoffer (F 2 fol. 46 bis 56), wieder- holt hergestellt wurden, und weisen minderwertige Arbeiten augenscheinlich mit Consequenz weniger geschulten Kräften zu. Die Bezahlung der Steinmetzen der Prager Bauhütte basierte mit- hin auf einem Fundamente, das genau abgegrenzt war; jeder, welcher sich dasselbe zur Richtschnur seiner Arbeit nahm, kannte im Vorhinein die ihm dafür zutheil werdende Entlohnung. Dieselbe war bei künst- lerisch hervorragenden Arbeitern nicht unbedeutend, da letztere nach- weisbar wiederholt durch lange Zeit einen Wochenlohn von 3/4 bis 1 Schock und darüber bezogen, während jene, denen untergeordnete Werkstücke zur Bearbeitung zugewiesen wurden, zwischen 20 bis 30 Groschen, wiederholt aber auch eine kaum die Hälfte dieser beiden Beträge erreichende Wochenzahlung erreichten. Die Arbeit nach dem Stücke, dessen Preis genau bestimmt war, blieb für die Steinmetzen immer die einträglichste; wurden sie — was selten geschah — zu einer im Taglohne berechneten Leistung herangezogen, so ergab sich sofort ein bedeutender Unterschied des Verdienstes. Derselbe wird augen- blicklich klar, wenn man z. B. die Entlohnung der zu Arbeiten in der Wenzelskapelle verwendeten Steinmetzen (F 1 fol. 9, 9°) mit den Beträgen vergleicht, welche dieselben Arbeiter in den vorhergehenden oder nach- folgenden Wochen ausbezahlt erhielten. Der Taglohn hielt sich zwischen 3 bis 4 Groschen; der niedrige Satz ist mehrfach bei Beschäftigung von Steinmetzen im Taglohne, z. B. beim Versetzen der Kragsteine (F1 fol. 32), bei Arbeiten in den Dachrinnen (F 1 fol. 32', 33, 35, 35', 36) maßgebend gewesen. Da die Steinmetzen auch zu mannigfachen anderen Arbeiten, z. B. bei Restauration des Einganges in die neue Sacristei (F 2 fol. 1°), der Fenster (F 1 fol. 50) u. dgl., verwendet wurden, so erscheint es nur natürlich, dass die für die Hüttenarbeit gezahlten Beträge oft mehr als die Hälfte der Wochensumme ausmachten; was in den einzelnen Jahren für die Hütte gezahlt wurde, beleuchten genau die angefügten Tabellen über die der Hütte zugewendeten Summen.
448 Höhe des Wochenlohnes der in der Dombauhütte arbeitenden Steinmetzen. in Ausdrücken als »lapidem dictum wincelstein oder dictum minch (F I fol. 5), lapidem dictum pasment (F 1 fol. 10"), monstrum (F 1 fol. 28) neben gargol sive monstrum« (F 1 fol. 300) lateinische Bezeichnungen zweifellos klarstellen, sprechen überzeugend von den in der Prager Hütte herrschenden künstlerischen Anschauungen, die kein einziges Werkstück in der zweiten Sprache des Landes benennen ließen. Sie verbreiten klares Licht darüber, in welch verschiedener Art sich der Einzelne versuchen konnte, zeigen deutlich, wie bestimmte Stücke von denselben Arbeitern, z. B. Wasserspeier von Hermann und Warnhoffer (F 2 fol. 46 bis 56), wieder- holt hergestellt wurden, und weisen minderwertige Arbeiten augenscheinlich mit Consequenz weniger geschulten Kräften zu. Die Bezahlung der Steinmetzen der Prager Bauhütte basierte mit- hin auf einem Fundamente, das genau abgegrenzt war; jeder, welcher sich dasselbe zur Richtschnur seiner Arbeit nahm, kannte im Vorhinein die ihm dafür zutheil werdende Entlohnung. Dieselbe war bei künst- lerisch hervorragenden Arbeitern nicht unbedeutend, da letztere nach- weisbar wiederholt durch lange Zeit einen Wochenlohn von 3/4 bis 1 Schock und darüber bezogen, während jene, denen untergeordnete Werkstücke zur Bearbeitung zugewiesen wurden, zwischen 20 bis 30 Groschen, wiederholt aber auch eine kaum die Hälfte dieser beiden Beträge erreichende Wochenzahlung erreichten. Die Arbeit nach dem Stücke, dessen Preis genau bestimmt war, blieb für die Steinmetzen immer die einträglichste; wurden sie — was selten geschah — zu einer im Taglohne berechneten Leistung herangezogen, so ergab sich sofort ein bedeutender Unterschied des Verdienstes. Derselbe wird augen- blicklich klar, wenn man z. B. die Entlohnung der zu Arbeiten in der Wenzelskapelle verwendeten Steinmetzen (F 1 fol. 9, 9°) mit den Beträgen vergleicht, welche dieselben Arbeiter in den vorhergehenden oder nach- folgenden Wochen ausbezahlt erhielten. Der Taglohn hielt sich zwischen 3 bis 4 Groschen; der niedrige Satz ist mehrfach bei Beschäftigung von Steinmetzen im Taglohne, z. B. beim Versetzen der Kragsteine (F1 fol. 32), bei Arbeiten in den Dachrinnen (F 1 fol. 32', 33, 35, 35', 36) maßgebend gewesen. Da die Steinmetzen auch zu mannigfachen anderen Arbeiten, z. B. bei Restauration des Einganges in die neue Sacristei (F 2 fol. 1°), der Fenster (F 1 fol. 50) u. dgl., verwendet wurden, so erscheint es nur natürlich, dass die für die Hüttenarbeit gezahlten Beträge oft mehr als die Hälfte der Wochensumme ausmachten; was in den einzelnen Jahren für die Hütte gezahlt wurde, beleuchten genau die angefügten Tabellen über die der Hütte zugewendeten Summen.
Strana 449
449 1372. 1373. Wochendauer. Wochensumme. Wochendauer. Wochensumme. 15.—21. Febr. 22.—28. Febr. 29.Febr.—3.April(5Woch.) 4.—10. April 11.—17. April 18.—24. April 25. April — 1. Mai. 2. — 8. Mai 23.—29. Mai 30. Mai — 5. Juni 6.—12. Juni 13.—19. Juni 20.—26. Juni 27. Juni — 3. Juli 5 s. 31 gr. 4 p. 38 gr. 8 s. 54 gr. 2 s. 22 gr. 8 p. 4 s. 28 gr. 7 p. 4 s. 9 gr. 1 p. 3 s. 29 gr. 2 p. 5 s. 2 gr. 1 p. 3 s. 43 gr. 5 p. 4 s. 21 gr. 6 p. 4 s. 22 gr. 5 p. 3 s. 14 gr. 8 p. 1 s. 4 gr. 4 s. 22 gr. 9 p. 2.—8. Jänner 9.—15. Jänner 16.—22. Jänner 23.—29. Jänner 30. Jän. — 5. Febr. 6.—12. Febr. 13.—19. Febr. 20.—26. Febr. 27. Febr. — 5. März 6.—12. März 13.—19. März 20.—26. März 27. März — 2. April 7 s. 19 gr. 2 p. 7 s. 7 gr. 6 p. 6 s. 5 gr. 1 p. 7 s. 46 gr. 10 p. 6 s. 20 gr. 5 p. 9 s. 35 gr. 6 p. 9 s. 45 gr. 9 p. 9 s. 22 gr. 8 p. 6 s. 50 gr. 8 p. 12 s. 53 gr. 8 s. 4 gr.11 p. 7 s. 36 gr. 8 p. 8 s. 25 gr. 10 p. 4.—10. Juli 11.—17. Juli 18.—24. Juli 25.—31. Juli 1.—7. August 8.—14. August 15.—21. August 22.—28. August 29. Aug. — 4. Sept. 5.—11. Sept. 12.—18. Sept. 19.—25. Sept. 26. Sept. — 2. Oct. 3.—9. October 10.—16. October 17.—23. October 24.—30. October 31. Oct. — 6. November 7.—13. November 14.—27. Nov. (2 Woch.) 28. Nov. — 4. December 5.—11. December 12.—18. December 19.—25. December 26. Dec. — 1. Jän. 1373 3 s. 27 gr. 7 p. 4 s. 55 gr. 4 p. 3 s. 57 gr. 10 p. 5 s. 54 gr. 10 p. 1 s. 8 gr. 4 p. 5 s. 34 gr. 7 p. 3 s. 8 gr. 10 p. 4 s. 32 gr. 2 s. 28 gr. 10 p. 2 s. 39 gr. 4 p. 6 s. 26 gr. 2 p. 9 s. 44 gr. 2 p. 3 s. 1 gr. 1 p. 6 s. 48 gr. 11 p. 4 s. 46 gr. 5 s. 27 gr. 9 p. 2 s. 23 gr. 11 p. 4 s. 1 gr. 9 p. 1 s. 27 gr. 8 p. 2 s. 33 gr. 14 s. 21 gr. 5 p. 5 s. 7 gr. 8 p. 8 s. 4 gr. 9 p. 4 s. 58 gr. 9 p. 1 s. 15 gr. 1 p. 3.—9. April 10.—16. April 17.—23. April 24.—30. April 1.—7. Mai 8.—14. Mai 15.—21. Mai 22.—28. Mai 29. Mai — 4. Juni. 5.—11. Juni 12.—18. Juni 19.—25. Juni 26. Juni — 2. Juli 3.—9. Juli 10.—16. Juli 17.—23. Juli 24.—30. Juli 31. Juli — 6. August 7.—13. Aug. 14.—20. Aug. 21.—27. Aug. 28. Aug. — 3. Sept. 4.—10. September 11.—17. Sept. 18.—24. Sept. 16.—22. October 23.—29. October 30. Oct. — 5. Novemb. 8 s. 19 gr. 8 p. 6 s. 53 gr. 1 p. 4 s. 16 gr. 7 p. 4 s. 56 gr.10 p. 2 s. 6 gr. 5 p. 1 s. 51 gr. 6 s. 54 gr.10 p. 5 s. 1 gr. 3 p. 7 s. 46 gr. 7 p. 4 s. 12 gr.11 p. 4 s. 34 gr. 3 p. 8 s. 4 gr. 6 p. 5 s. 14 gr. 8 p. 7 s. 9 gr. 1 p. 8 s. 9 gr. 3 p. 8 s. 11 gr. 9 s. 13 gr. 8 p. 8 s. 29 gr. 8 p. 4 s. 40 gr. 10 p. 6 s. 7 gт. 4 p. 4 s. 40 gr. 5 p. 7 s. 5 gr. 3 p. 7 s. 30 gr. 8 p. 5 s. 27 gr. 8 s. 47 gr. 2 p. 173 s. 58 gr. 10 p. 2 s. 54 gr. 2 p. 2 s. 7 gr. 1 p 2 s. 25 gr. Neuwirth, Wochenrechnungen. 29
449 1372. 1373. Wochendauer. Wochensumme. Wochendauer. Wochensumme. 15.—21. Febr. 22.—28. Febr. 29.Febr.—3.April(5Woch.) 4.—10. April 11.—17. April 18.—24. April 25. April — 1. Mai. 2. — 8. Mai 23.—29. Mai 30. Mai — 5. Juni 6.—12. Juni 13.—19. Juni 20.—26. Juni 27. Juni — 3. Juli 5 s. 31 gr. 4 p. 38 gr. 8 s. 54 gr. 2 s. 22 gr. 8 p. 4 s. 28 gr. 7 p. 4 s. 9 gr. 1 p. 3 s. 29 gr. 2 p. 5 s. 2 gr. 1 p. 3 s. 43 gr. 5 p. 4 s. 21 gr. 6 p. 4 s. 22 gr. 5 p. 3 s. 14 gr. 8 p. 1 s. 4 gr. 4 s. 22 gr. 9 p. 2.—8. Jänner 9.—15. Jänner 16.—22. Jänner 23.—29. Jänner 30. Jän. — 5. Febr. 6.—12. Febr. 13.—19. Febr. 20.—26. Febr. 27. Febr. — 5. März 6.—12. März 13.—19. März 20.—26. März 27. März — 2. April 7 s. 19 gr. 2 p. 7 s. 7 gr. 6 p. 6 s. 5 gr. 1 p. 7 s. 46 gr. 10 p. 6 s. 20 gr. 5 p. 9 s. 35 gr. 6 p. 9 s. 45 gr. 9 p. 9 s. 22 gr. 8 p. 6 s. 50 gr. 8 p. 12 s. 53 gr. 8 s. 4 gr.11 p. 7 s. 36 gr. 8 p. 8 s. 25 gr. 10 p. 4.—10. Juli 11.—17. Juli 18.—24. Juli 25.—31. Juli 1.—7. August 8.—14. August 15.—21. August 22.—28. August 29. Aug. — 4. Sept. 5.—11. Sept. 12.—18. Sept. 19.—25. Sept. 26. Sept. — 2. Oct. 3.—9. October 10.—16. October 17.—23. October 24.—30. October 31. Oct. — 6. November 7.—13. November 14.—27. Nov. (2 Woch.) 28. Nov. — 4. December 5.—11. December 12.—18. December 19.—25. December 26. Dec. — 1. Jän. 1373 3 s. 27 gr. 7 p. 4 s. 55 gr. 4 p. 3 s. 57 gr. 10 p. 5 s. 54 gr. 10 p. 1 s. 8 gr. 4 p. 5 s. 34 gr. 7 p. 3 s. 8 gr. 10 p. 4 s. 32 gr. 2 s. 28 gr. 10 p. 2 s. 39 gr. 4 p. 6 s. 26 gr. 2 p. 9 s. 44 gr. 2 p. 3 s. 1 gr. 1 p. 6 s. 48 gr. 11 p. 4 s. 46 gr. 5 s. 27 gr. 9 p. 2 s. 23 gr. 11 p. 4 s. 1 gr. 9 p. 1 s. 27 gr. 8 p. 2 s. 33 gr. 14 s. 21 gr. 5 p. 5 s. 7 gr. 8 p. 8 s. 4 gr. 9 p. 4 s. 58 gr. 9 p. 1 s. 15 gr. 1 p. 3.—9. April 10.—16. April 17.—23. April 24.—30. April 1.—7. Mai 8.—14. Mai 15.—21. Mai 22.—28. Mai 29. Mai — 4. Juni. 5.—11. Juni 12.—18. Juni 19.—25. Juni 26. Juni — 2. Juli 3.—9. Juli 10.—16. Juli 17.—23. Juli 24.—30. Juli 31. Juli — 6. August 7.—13. Aug. 14.—20. Aug. 21.—27. Aug. 28. Aug. — 3. Sept. 4.—10. September 11.—17. Sept. 18.—24. Sept. 16.—22. October 23.—29. October 30. Oct. — 5. Novemb. 8 s. 19 gr. 8 p. 6 s. 53 gr. 1 p. 4 s. 16 gr. 7 p. 4 s. 56 gr.10 p. 2 s. 6 gr. 5 p. 1 s. 51 gr. 6 s. 54 gr.10 p. 5 s. 1 gr. 3 p. 7 s. 46 gr. 7 p. 4 s. 12 gr.11 p. 4 s. 34 gr. 3 p. 8 s. 4 gr. 6 p. 5 s. 14 gr. 8 p. 7 s. 9 gr. 1 p. 8 s. 9 gr. 3 p. 8 s. 11 gr. 9 s. 13 gr. 8 p. 8 s. 29 gr. 8 p. 4 s. 40 gr. 10 p. 6 s. 7 gт. 4 p. 4 s. 40 gr. 5 p. 7 s. 5 gr. 3 p. 7 s. 30 gr. 8 p. 5 s. 27 gr. 8 s. 47 gr. 2 p. 173 s. 58 gr. 10 p. 2 s. 54 gr. 2 p. 2 s. 7 gr. 1 p 2 s. 25 gr. Neuwirth, Wochenrechnungen. 29
Strana 450
450 Wochensummen für die Hütte. 1878. | Wochendauer. 6.—19. November 18.—19. November 20.—26. November [27.Nov.—10Dec.(2 Woch. ) 11.—17. December 18.—24. December 25.—81. December 1.—7. Jänner 8.—14. Jünner 15.—21. Jüänner 292.98. Jiinner 29. Jänner — 4. Februar 5.—11. Febr, | 19.—18. Febr. 19.—95. Febr. 26. Febr, — 4. März | 5.—11. Миг 12.—18. März | 19.—25. März | 26. März — 1. April | | 2.—8. April 9.—15. April 16.—22. April 23.—29. April 30. April — 6. Mai 7.—13. Mai 14.—90. Mai 21.--27. Mai 24.—90. September 1.—7. October 8.—14. Ottober 15.—21, October 92.—28. October 29. Oct. — 4. Nov. 5.—11. Nov. 12.—18. Nov. 19.—25. Nov. 96, Nov. — 2. Dec. , Wochensumme. i | 8 s. 8 gr. 8 s. 24 gr. 7 s. 85 gr. 4s. 1 gr. 2 s. 29 gr. 1s. 27 gr. 295 s. 6 gr > wow . . m r 19 s. ,5 s. '3 s. RD 4 s. 2 s. o | © = SY © 2 2 sw Ot = če x Są DALI Io o += WD © & + s a |- w о = a m v > N Lo aon 4 2 s. 40 gr. 10 pl p P| 181. Рес. — 6. Jin. 1375; pi '133 s. 42 gr. 7 p. » p "P? | eee = TPP PRET PEE ттт o эт P| 1874. Wochendauer. 3.—9. December 10.—16. Dec. 17.—23. Dec. 1375. 7.—13, Jinner 14.—90. Jünner 21.—27. Jänner . Jin. — 3. Februar 4.—10. Febr. 11.—1"7. Febr. 18.—94. Febr. 5. Febr. — 3. März 4.—10. März 11.—1". März 18.—24. Mürz 25.—31. Miirz 1.—7 April 8.—14. April 15.—21. April 22.—28. April 29. April — 5. Mai 6.— 12. Mai 13.—19. Mai 20.—26. Mai 27. Mai -- 2. Juni 3.—9. Juni 10.—16. Juni 17.--23. Juni 24.—30. Juni 1.—7. Juli 8.—14. Juli 185.— 91. Juli 29,—98. Juli 29. Juli — 4. August 5.—11. August 12.—18. August 19,—25. August . 96. Aug. — 1. September, ; Wochensumme. 5 s. 91 gr. 9 p., 9 s. 9 gr. 4 p. 4 s. 39 gr. 10 p. 2 s. 19 gr. tp. — m Stal = = LS o m QU 2: + 00 =: ++ OC Oto Dx
450 Wochensummen für die Hütte. 1878. | Wochendauer. 6.—19. November 18.—19. November 20.—26. November [27.Nov.—10Dec.(2 Woch. ) 11.—17. December 18.—24. December 25.—81. December 1.—7. Jänner 8.—14. Jünner 15.—21. Jüänner 292.98. Jiinner 29. Jänner — 4. Februar 5.—11. Febr, | 19.—18. Febr. 19.—95. Febr. 26. Febr, — 4. März | 5.—11. Миг 12.—18. März | 19.—25. März | 26. März — 1. April | | 2.—8. April 9.—15. April 16.—22. April 23.—29. April 30. April — 6. Mai 7.—13. Mai 14.—90. Mai 21.--27. Mai 24.—90. September 1.—7. October 8.—14. Ottober 15.—21, October 92.—28. October 29. Oct. — 4. Nov. 5.—11. Nov. 12.—18. Nov. 19.—25. Nov. 96, Nov. — 2. Dec. , Wochensumme. i | 8 s. 8 gr. 8 s. 24 gr. 7 s. 85 gr. 4s. 1 gr. 2 s. 29 gr. 1s. 27 gr. 295 s. 6 gr > wow . . m r 19 s. ,5 s. '3 s. RD 4 s. 2 s. o | © = SY © 2 2 sw Ot = če x Są DALI Io o += WD © & + s a |- w о = a m v > N Lo aon 4 2 s. 40 gr. 10 pl p P| 181. Рес. — 6. Jin. 1375; pi '133 s. 42 gr. 7 p. » p "P? | eee = TPP PRET PEE ттт o эт P| 1874. Wochendauer. 3.—9. December 10.—16. Dec. 17.—23. Dec. 1375. 7.—13, Jinner 14.—90. Jünner 21.—27. Jänner . Jin. — 3. Februar 4.—10. Febr. 11.—1"7. Febr. 18.—94. Febr. 5. Febr. — 3. März 4.—10. März 11.—1". März 18.—24. Mürz 25.—31. Miirz 1.—7 April 8.—14. April 15.—21. April 22.—28. April 29. April — 5. Mai 6.— 12. Mai 13.—19. Mai 20.—26. Mai 27. Mai -- 2. Juni 3.—9. Juni 10.—16. Juni 17.--23. Juni 24.—30. Juni 1.—7. Juli 8.—14. Juli 185.— 91. Juli 29,—98. Juli 29. Juli — 4. August 5.—11. August 12.—18. August 19,—25. August . 96. Aug. — 1. September, ; Wochensumme. 5 s. 91 gr. 9 p., 9 s. 9 gr. 4 p. 4 s. 39 gr. 10 p. 2 s. 19 gr. tp. — m Stal = = LS o m QU 2: + 00 =: ++ OC Oto Dx
Strana 451
Wochensummen für die Hütte. 451 1375. 1376. Wochendauer. Wochensumme. Wochendauer. Wochensumme. — — — — —— 2.—15.September(2Woch.) 12 s. 20 gr. 8 p. 1 6 s. 2 gr. 8 p. 16.—22. September 11 s. 27 gr. 23. Sept.—6. Oct.(2Woch.) 7.—20. October (2 Woch.) 21. Oct. —3. Nov. (2 Woch.) 16 s. 40 gr. 4 p. 7 s. 52 gr. 4p. 4.—10. November 11.—17. November 18.—24. November 8 s. 15 gr. 3p. 4 s. 51 gr. 6 s. 50 gr. 6 p. 6.—12. Juli 13.—19. Juli 20.—26. Juli 27. Juli — 2. Aug. 3.—9. August 10.—16. August 17.—23. August 24.—30. August 31. Aug. — 6. Sept. 5 s. 2 gr. 4 p. 4 s. 50 gr. 7 p. 3 s. 5gr. 9p. 5 s. 47 gr. 10 p. 6 s. 12 gr. 2 p. 5 s. 23 gr. 6 p. 7 s. 53 gr. 6 p. 7 s. 57 gr. 6 s. 48 gr. 1p. 25. Nov. — 8. Dec. (2Woch.) 9.—15. December 16.—22. December 23. Dec. — 5. Jän. 1376 (2 Woch.) 1376. 9 s. 20 gr. 10 p. 5 s. 58 gr. 6p. 4 s. 37 gr. 9p. 5 s. 48 gr. 4p. 295 s. 21 gr. 7 p. 7.—13. September 14.—20. September 21.—27. September 28. Sept. — 4. October 5.—11. October 12.—18. October 19.—25. October 26. October — 1. Novemb. 6 s. 3 gr. 10 p. 7 s. 38 gr. 10 p. 12 s. 16 gr. 7 p. 6 s. 52 gr. 4 p. 9 s. 55 gr. 4p. 9 s. 41 gr. 1 p. 58 gr. 10 p. 2 s. 41 gr. 5 p. 6.—12. Jänner 13.—19. Jänner 20.—26. Jänner 27. Jänner — 2. Februar 8 s. 50 gr. 4 p. 5 s. 25 gr. 9 p. 6 s. 25 gr. 1 p. 4 s. 20 gr. 8 p. 2.—8. November 16.—22. November 23.— 29. November 30. Nov. — 6. December 2 s. 4 gr. 6p. 4 s. 11 gr. 4p. 2 s. 30 gr. 6 p. 1 s. 42 gr. 8 p. 3.—9. Februar 10.—16. Februar 17.—23. Februar 24. Februar — 1. März 12 s. 22 gr. 10 p. 4 s. 49 gr. 10 p. 7 s. 47 gr. 5 s. 57 gr. 1 p. 7.—13. December 3 s. 54 gr. 4p. 4 s. 9 gr. 8 p. 14.—20. December 28. Dec. — 3. Jänner 13771 5 s. 33 gr. 5p. 256 s. 14 gr. 8 p. 2.—8. März 9.—15. März 16.—22. März 23.—29. März 30. März — 5. April 6.—12. April 13.—19. April 20.—26. April 11.—17. Mai 18.—24. Mai 25.—31. Mai 1.—7. Juni 8.—14. Juni 15.—21. Juni 22.—28. Juni 29. Juni — 5. Juli 6 s. 10 gr. 4 p. 8 s. 30 gr. 7 p. 8 s. 35 gr. 10 p. 7 s. 41 gr. 7 p. 8 s. 7 gr. 7 p. 5 s. 25 gr. 4 p. 2 s. 24 gr. 2 p. 1 s. 19 gr. 10 p. 2 s. 24 gr. 1 s. 28 gr. 1 s. 36 gr. 1 s. 36 gr. 1 s. 57 gr. 1 s. 27 gr. 4 p. 3 s. 26 gr. 7 p. 4 s. 50 gr. 6 p. 4.—10. Jänner 11.—17. Jänner 18.—24. Jänner 25.—31. Jänner 15.—21. Februar 22.—28. Februar 1.—7. März 8.—14. März 15.—21. März 22.—28. März 29. März — 4. April 5.—11. April 12.—18. April 19.—25. April 26. April — 2. Mai 7 s. 12 gr. 6 s. 50 gr. 10 p. 7 s. 54 gr. 8 p. 6 s. 57 gr. 10 p. 17 s. 9 gr. 10 s. 19 gr. 14 s. 38 gr. 4p. 15 s. 20 gr. 2 p. 14 s 6 gr. 10 p. 9 s. 37 gr. 7 s. 8 gr. 2 p. 9 s. 29 gr. 10 p. 13 s. 34 gr. 6 p. 14 s. 40 gr. 4 p. 9 s. 13 gr. 9 p. 1377. 29*
Wochensummen für die Hütte. 451 1375. 1376. Wochendauer. Wochensumme. Wochendauer. Wochensumme. — — — — —— 2.—15.September(2Woch.) 12 s. 20 gr. 8 p. 1 6 s. 2 gr. 8 p. 16.—22. September 11 s. 27 gr. 23. Sept.—6. Oct.(2Woch.) 7.—20. October (2 Woch.) 21. Oct. —3. Nov. (2 Woch.) 16 s. 40 gr. 4 p. 7 s. 52 gr. 4p. 4.—10. November 11.—17. November 18.—24. November 8 s. 15 gr. 3p. 4 s. 51 gr. 6 s. 50 gr. 6 p. 6.—12. Juli 13.—19. Juli 20.—26. Juli 27. Juli — 2. Aug. 3.—9. August 10.—16. August 17.—23. August 24.—30. August 31. Aug. — 6. Sept. 5 s. 2 gr. 4 p. 4 s. 50 gr. 7 p. 3 s. 5gr. 9p. 5 s. 47 gr. 10 p. 6 s. 12 gr. 2 p. 5 s. 23 gr. 6 p. 7 s. 53 gr. 6 p. 7 s. 57 gr. 6 s. 48 gr. 1p. 25. Nov. — 8. Dec. (2Woch.) 9.—15. December 16.—22. December 23. Dec. — 5. Jän. 1376 (2 Woch.) 1376. 9 s. 20 gr. 10 p. 5 s. 58 gr. 6p. 4 s. 37 gr. 9p. 5 s. 48 gr. 4p. 295 s. 21 gr. 7 p. 7.—13. September 14.—20. September 21.—27. September 28. Sept. — 4. October 5.—11. October 12.—18. October 19.—25. October 26. October — 1. Novemb. 6 s. 3 gr. 10 p. 7 s. 38 gr. 10 p. 12 s. 16 gr. 7 p. 6 s. 52 gr. 4 p. 9 s. 55 gr. 4p. 9 s. 41 gr. 1 p. 58 gr. 10 p. 2 s. 41 gr. 5 p. 6.—12. Jänner 13.—19. Jänner 20.—26. Jänner 27. Jänner — 2. Februar 8 s. 50 gr. 4 p. 5 s. 25 gr. 9 p. 6 s. 25 gr. 1 p. 4 s. 20 gr. 8 p. 2.—8. November 16.—22. November 23.— 29. November 30. Nov. — 6. December 2 s. 4 gr. 6p. 4 s. 11 gr. 4p. 2 s. 30 gr. 6 p. 1 s. 42 gr. 8 p. 3.—9. Februar 10.—16. Februar 17.—23. Februar 24. Februar — 1. März 12 s. 22 gr. 10 p. 4 s. 49 gr. 10 p. 7 s. 47 gr. 5 s. 57 gr. 1 p. 7.—13. December 3 s. 54 gr. 4p. 4 s. 9 gr. 8 p. 14.—20. December 28. Dec. — 3. Jänner 13771 5 s. 33 gr. 5p. 256 s. 14 gr. 8 p. 2.—8. März 9.—15. März 16.—22. März 23.—29. März 30. März — 5. April 6.—12. April 13.—19. April 20.—26. April 11.—17. Mai 18.—24. Mai 25.—31. Mai 1.—7. Juni 8.—14. Juni 15.—21. Juni 22.—28. Juni 29. Juni — 5. Juli 6 s. 10 gr. 4 p. 8 s. 30 gr. 7 p. 8 s. 35 gr. 10 p. 7 s. 41 gr. 7 p. 8 s. 7 gr. 7 p. 5 s. 25 gr. 4 p. 2 s. 24 gr. 2 p. 1 s. 19 gr. 10 p. 2 s. 24 gr. 1 s. 28 gr. 1 s. 36 gr. 1 s. 36 gr. 1 s. 57 gr. 1 s. 27 gr. 4 p. 3 s. 26 gr. 7 p. 4 s. 50 gr. 6 p. 4.—10. Jänner 11.—17. Jänner 18.—24. Jänner 25.—31. Jänner 15.—21. Februar 22.—28. Februar 1.—7. März 8.—14. März 15.—21. März 22.—28. März 29. März — 4. April 5.—11. April 12.—18. April 19.—25. April 26. April — 2. Mai 7 s. 12 gr. 6 s. 50 gr. 10 p. 7 s. 54 gr. 8 p. 6 s. 57 gr. 10 p. 17 s. 9 gr. 10 s. 19 gr. 14 s. 38 gr. 4p. 15 s. 20 gr. 2 p. 14 s 6 gr. 10 p. 9 s. 37 gr. 7 s. 8 gr. 2 p. 9 s. 29 gr. 10 p. 13 s. 34 gr. 6 p. 14 s. 40 gr. 4 p. 9 s. 13 gr. 9 p. 1377. 29*
Strana 452
452 Wochensummen für die Hütte. 1377. 1378. Wochendauer. Wochensumme. Wochendauer. Wochensumme. 3.—9. Mai 10.—16. Mai 17.—23. Mai 24.—30. Mai 31. Mai — 6. Juni 7.—13. Juni 14.—20. Juni 21.—27. Juni 28. Juni — 4. Juli 15 s. 29 gr. 7 p. 13 s.41 gr. 1 p. 6 s. 55 gr. 9 p. 8 s.35 gr. 6 p. 7 s. 41 gr. 6 p. 10 s. 54 gr. 3 p. 5 s. 54 gr. 9 p. 5 s. 15 gr. 2 p. 6 s. 24 gr. 4 p. 10.—16. Jänner 24.—30. Jänner 7.—13. Februar 14.—20. Februar 21.—27. Februar 28. Febr. — 6. März 7.—13. März 14.—20. März 21.—27. März 28. März — 3. April 7 s. 38 gr. 10 p. 7 s. 41 gr. 6 p. 5 s. 53 gr. 10 s. 55 gr. 9 s. 30 gr. 4 s. 42 gr. 3 p. 9 s. 42 gr. 2 p. 11 s. 17 gr. 6 s. 28 gr. 6 p. 13 s. 3 gr. 6 p. 5.—11. Juli 12.—18. Juli 19.—25. Juli 26. Juli — 1. August 2.—8. August 9.—15. August 16.—22. August 23.—29. August 30. Aug. — 5. September 7 s. 16 gr. 2 p. 9 s. 3 gr. 8 s. 41 gr. 5 p. 11 s. 53 gr. 9 p. 11 s. 33 gr. 4 s. 42 gr. 6 p. 10 s. 51 gr. 3 p. 12 s. 8 gr. 4 p. 5 s.38 gr. 2 p. 4.—10. April 11.—17. April 18.—24. April 25. April — 1. Mai 2.—8. Mai 9.—15. Mai 16.—22. Mai 23.—29. Mai 30. Mai — 5. Juni 11 s. 46 gr. 9 p. 10 s. 52 gr. 6 p. 4 s. 38 gr. 2 p. 8 s. 54 gr. 9 p. 6 s. 41 gr. 2 p. 9 s. 30 gr. 7 s. 7 gr. 9 p. 7 s. 3 gr. 9 s. 45 gr. 4 p. 6.—12. September 13.—19. September 20.—26. September 4.—10. October 11.—24. October (2 Woch.) 5 s. 47 gr. 6 p. 3 s. 53 gr. 8 p. 1 s. 43 gr. 4 s. 54 gr. 3 p. 6 s. 14 gr. 1 p. 6.—12. Juni 13.—19. Juni 20.—26. Juni 27. Juni — 3. Juli 3 s. 29 gr. 2 p. 6 s. 3 gr. 7 s. 3 gr. 2 p. 6 s. 18 gr. 6 p. 1.—14.November(2 Woch.) 22.—28. November 29. Nov. — 26. Decemberi 7 s. 48 gr. 3 p. 6 s. 16 gr. 8 s. 56 gr. 4.—10. Juli 11.—17. Juli 18.—24. Juli 25.—31. Juli 10 s. 17 gr. 3 p. 6 s. 7 s. 16 gr. 8 s. 18 gr. 372 s. 24 gr. 4 p. 1.—7. August 8.—14. August 15.—21. August 22.—28. August 29. Aug. — 4. Septemb. 6 s. 46 gr. 2 p. 4 s. 45 gr. 4 s. 44 gr. 6 p. 4 s. 4 gr. 6 p. 7 s. 28 gr. 5.—11. September 12.—18. September 19.—25. September 4 s. 46 gr. 1 s. 1 gr. 20 gr. 3.—9. October 26 gr. 252 s. 17 gr. 5p. Mit diesen ansehnlichen Summen, welche für die Bearbeitung der Werkstücke gezahlt wurden, bleibt in einem gewissen Zusammenhange der Preis des zur Bearbeitung herbeigeschafften Materiales, über dessen
452 Wochensummen für die Hütte. 1377. 1378. Wochendauer. Wochensumme. Wochendauer. Wochensumme. 3.—9. Mai 10.—16. Mai 17.—23. Mai 24.—30. Mai 31. Mai — 6. Juni 7.—13. Juni 14.—20. Juni 21.—27. Juni 28. Juni — 4. Juli 15 s. 29 gr. 7 p. 13 s.41 gr. 1 p. 6 s. 55 gr. 9 p. 8 s.35 gr. 6 p. 7 s. 41 gr. 6 p. 10 s. 54 gr. 3 p. 5 s. 54 gr. 9 p. 5 s. 15 gr. 2 p. 6 s. 24 gr. 4 p. 10.—16. Jänner 24.—30. Jänner 7.—13. Februar 14.—20. Februar 21.—27. Februar 28. Febr. — 6. März 7.—13. März 14.—20. März 21.—27. März 28. März — 3. April 7 s. 38 gr. 10 p. 7 s. 41 gr. 6 p. 5 s. 53 gr. 10 s. 55 gr. 9 s. 30 gr. 4 s. 42 gr. 3 p. 9 s. 42 gr. 2 p. 11 s. 17 gr. 6 s. 28 gr. 6 p. 13 s. 3 gr. 6 p. 5.—11. Juli 12.—18. Juli 19.—25. Juli 26. Juli — 1. August 2.—8. August 9.—15. August 16.—22. August 23.—29. August 30. Aug. — 5. September 7 s. 16 gr. 2 p. 9 s. 3 gr. 8 s. 41 gr. 5 p. 11 s. 53 gr. 9 p. 11 s. 33 gr. 4 s. 42 gr. 6 p. 10 s. 51 gr. 3 p. 12 s. 8 gr. 4 p. 5 s.38 gr. 2 p. 4.—10. April 11.—17. April 18.—24. April 25. April — 1. Mai 2.—8. Mai 9.—15. Mai 16.—22. Mai 23.—29. Mai 30. Mai — 5. Juni 11 s. 46 gr. 9 p. 10 s. 52 gr. 6 p. 4 s. 38 gr. 2 p. 8 s. 54 gr. 9 p. 6 s. 41 gr. 2 p. 9 s. 30 gr. 7 s. 7 gr. 9 p. 7 s. 3 gr. 9 s. 45 gr. 4 p. 6.—12. September 13.—19. September 20.—26. September 4.—10. October 11.—24. October (2 Woch.) 5 s. 47 gr. 6 p. 3 s. 53 gr. 8 p. 1 s. 43 gr. 4 s. 54 gr. 3 p. 6 s. 14 gr. 1 p. 6.—12. Juni 13.—19. Juni 20.—26. Juni 27. Juni — 3. Juli 3 s. 29 gr. 2 p. 6 s. 3 gr. 7 s. 3 gr. 2 p. 6 s. 18 gr. 6 p. 1.—14.November(2 Woch.) 22.—28. November 29. Nov. — 26. Decemberi 7 s. 48 gr. 3 p. 6 s. 16 gr. 8 s. 56 gr. 4.—10. Juli 11.—17. Juli 18.—24. Juli 25.—31. Juli 10 s. 17 gr. 3 p. 6 s. 7 s. 16 gr. 8 s. 18 gr. 372 s. 24 gr. 4 p. 1.—7. August 8.—14. August 15.—21. August 22.—28. August 29. Aug. — 4. Septemb. 6 s. 46 gr. 2 p. 4 s. 45 gr. 4 s. 44 gr. 6 p. 4 s. 4 gr. 6 p. 7 s. 28 gr. 5.—11. September 12.—18. September 19.—25. September 4 s. 46 gr. 1 s. 1 gr. 20 gr. 3.—9. October 26 gr. 252 s. 17 gr. 5p. Mit diesen ansehnlichen Summen, welche für die Bearbeitung der Werkstücke gezahlt wurden, bleibt in einem gewissen Zusammenhange der Preis des zur Bearbeitung herbeigeschafften Materiales, über dessen
Strana 453
Zufuhr der Steine. Preise des Baumateriales. 458 Zufuhr, wie schon erwähnt wurde, regelmäsige Aufzeichnungen erhalten sind. Eine Lücke in der Berechnung der Kosten desselben entsteht dadurch, dass die Angaben über das Brechen nicht consequent durch- geführt erscheinen, hie und da durch mehrere Wochen genau eingestellt werden, andererseits aber auch längere Zeit ganz vernachlässigt sind. Vergleicht man Brecherlohnsätze verschiedener Jahre, z. B. 1372 für das Brechen des Materiales zu 13 Fuhren 13 Groschen (F 1 fol. 90, 1375 für 14 Fuhren 18 Groschen (F 2 fol. 12), 1376 für 12 Fuhren 18 Groschen (F 2 fol. 25"), so scheint sich ein ziemlich gleichbleibender Betrag von etwas weniger als einem Groschen bis zu 11/2 Groschen für die Fuhre annehmen zu lassen, wobei freilich nicht mehr die auf einzelne Stücke entfallende Brecherlohnquote bestimmt werden kann, da alle Angaben für die Beurtheilung der Stärke der Ladung fehlen. Letztere konnte in Rücksicht auf den nicht allzu günstigen Zustand der dama- ligen Verkehrswege, selbst wenn sich das Bauamt die Instandhaltung derselben im Interesse des Baues stets angelegen sein lassen mochte, 1) keine gar zu bedeutende sein. Doch lässt sich trotzdem ein wichtiger Anhaltspunkt gewinnen, wie hoch sich der Lohn für das Brechen und die Zufuhr einer Elle Steine bis auf die Prager Burg stellte. Im October 1372 übernahm nämlich das Bauamt (F 1 fol. 13°) eine Partie der zum Baue der Allerheiligenkapelle herbeigeschafften und zum Theile schon bearbeiteten Steine, von welchen die größeren Stücke kleiner Pfosten mit 21/2, die kleineren mit 2 Groschen bezahlt wurden. Da dieser Preis zu dem für das gleiche Werkstück normierten Satze stimmt, wobei freilich ein Theil des Betrages noch auf das Material selbst in Abrechnung gebracht werden muss, so ist auch von den noch unbearbeitet übernommenen Steinen, die als solche durch das jedes Zusatzes entbehrende »lapides« zu den bereits für einen bestimmten Zweck hergerichteten und darnach eigens benannten Stücken in einen Gegensatz treten, ein Rückschluss für die Materialbeschaffung zum Dom- baue selbst möglich und naheliegend. Die Elle Steine wurde mit vier Parvi bezahlt, mit welchem Betrage nur Brecher- und Fuhrlohn gedeckt erscheinen; 2) da die Erwerbung des Materiales von einem in unmittel- barer Nähe aufgeführten Baue erfolgte und nicht vielleicht, wie es während der Sommerbauperiode anzunehmen wäre, zur Behebung eines augenblicklich eintretenden Mangels stattfand, so wurde das Material augen- scheinlich zum Selbstkostenpreise abgetreten. Demnach stellte sich die 1) Dass durch gewisse Maßnahmen des Kaisers das Brechen und Zuführen des Materiales bedeutend erleichtert sein mochte, beweist wohl die von Wenzel IV. erlassene Verordnung für die Materialbeschaffung beim Beginne des Langhausbaues 1392; vgl. Tomek, Základy,III. S.111. 2) Bär, Koblenzer Mauerbau, S. 135 gibt in der Tabelle der Tuffsteinpreise interessante Vergleichsmomente.
Zufuhr der Steine. Preise des Baumateriales. 458 Zufuhr, wie schon erwähnt wurde, regelmäsige Aufzeichnungen erhalten sind. Eine Lücke in der Berechnung der Kosten desselben entsteht dadurch, dass die Angaben über das Brechen nicht consequent durch- geführt erscheinen, hie und da durch mehrere Wochen genau eingestellt werden, andererseits aber auch längere Zeit ganz vernachlässigt sind. Vergleicht man Brecherlohnsätze verschiedener Jahre, z. B. 1372 für das Brechen des Materiales zu 13 Fuhren 13 Groschen (F 1 fol. 90, 1375 für 14 Fuhren 18 Groschen (F 2 fol. 12), 1376 für 12 Fuhren 18 Groschen (F 2 fol. 25"), so scheint sich ein ziemlich gleichbleibender Betrag von etwas weniger als einem Groschen bis zu 11/2 Groschen für die Fuhre annehmen zu lassen, wobei freilich nicht mehr die auf einzelne Stücke entfallende Brecherlohnquote bestimmt werden kann, da alle Angaben für die Beurtheilung der Stärke der Ladung fehlen. Letztere konnte in Rücksicht auf den nicht allzu günstigen Zustand der dama- ligen Verkehrswege, selbst wenn sich das Bauamt die Instandhaltung derselben im Interesse des Baues stets angelegen sein lassen mochte, 1) keine gar zu bedeutende sein. Doch lässt sich trotzdem ein wichtiger Anhaltspunkt gewinnen, wie hoch sich der Lohn für das Brechen und die Zufuhr einer Elle Steine bis auf die Prager Burg stellte. Im October 1372 übernahm nämlich das Bauamt (F 1 fol. 13°) eine Partie der zum Baue der Allerheiligenkapelle herbeigeschafften und zum Theile schon bearbeiteten Steine, von welchen die größeren Stücke kleiner Pfosten mit 21/2, die kleineren mit 2 Groschen bezahlt wurden. Da dieser Preis zu dem für das gleiche Werkstück normierten Satze stimmt, wobei freilich ein Theil des Betrages noch auf das Material selbst in Abrechnung gebracht werden muss, so ist auch von den noch unbearbeitet übernommenen Steinen, die als solche durch das jedes Zusatzes entbehrende »lapides« zu den bereits für einen bestimmten Zweck hergerichteten und darnach eigens benannten Stücken in einen Gegensatz treten, ein Rückschluss für die Materialbeschaffung zum Dom- baue selbst möglich und naheliegend. Die Elle Steine wurde mit vier Parvi bezahlt, mit welchem Betrage nur Brecher- und Fuhrlohn gedeckt erscheinen; 2) da die Erwerbung des Materiales von einem in unmittel- barer Nähe aufgeführten Baue erfolgte und nicht vielleicht, wie es während der Sommerbauperiode anzunehmen wäre, zur Behebung eines augenblicklich eintretenden Mangels stattfand, so wurde das Material augen- scheinlich zum Selbstkostenpreise abgetreten. Demnach stellte sich die 1) Dass durch gewisse Maßnahmen des Kaisers das Brechen und Zuführen des Materiales bedeutend erleichtert sein mochte, beweist wohl die von Wenzel IV. erlassene Verordnung für die Materialbeschaffung beim Beginne des Langhausbaues 1392; vgl. Tomek, Základy,III. S.111. 2) Bär, Koblenzer Mauerbau, S. 135 gibt in der Tabelle der Tuffsteinpreise interessante Vergleichsmomente.
Strana 454
454 Steinzufuhr. Elle Steine vor der Bearbeitung für das Dombauamt wohl überhaupt auf vier Parvi, die auf Brechen und Zufuhr gerechnet werden müssen. Die bedeutenden Mengen des herbeigeschafften Steinmateriales und die Kosten der Zufuhr veranschaulicht die beigegebene Tabelle. 1372. Zeitraum. Fuhrenzahl. Fuhr- leute. Fuhrlohn, =— 29. Febr. — 6. März 7.—13. März 14.—20. März 21.—27. März 11.—17. April 18.—24. April 2.—8. Mai 23.—29. Mai 30. Mai — 5. Juni 6.—12. Juni 13.—19. Juni 20.—26. Juni 27. Juni — 3. Juli 4.—10. Juli 11.—17. Juli 18.—24. Juli 25.—31. Juli 1.—7. August 8.—14. August 15.—21. August 29. Aug. — 4. Sept. 5.—11. Sept. 12.—18. Sept. 19.—25. Sept. 26. Sept. — 2. October 3.—9. October 10.—16. October 17.—23. October 24.—30. October 31. Oct. — 6. November 7.—13. November 14.—20. November 21.—27. November 28. Nov. — 4. Decemb. 5.—11. December 12.—18. December 19.—25. December 26. Dec. — 1. Jän. 1373 12 12 21 18 16 10 22 27 42 38 39 87 + 5 lapides m. 63 + 4 lap. m. 46 + 3 lap. 38 + 2 lap. 31 29 13 18 + 20 lap. 4 lap. 16 25 24 11 26 21 32 13 23 11 8 16 26 34 93 45 3 8 13 14 12 23 11 12 9 8 3 3 5 5 5 6 2 5 5 6 11 21 16 1 s. 11 gr. 1 s. 6 gr. 1 s. 521/2 gr. 1 s. 471/2 gr. 1 s. 27 gr. 571/2 gr. 39 gr. 1 s. 431/2 gr. 2 s. 23 gr. 3 s. 511/2 gr. 3 s. 301/2 gr. 3 s. 391/2 gr. 8 s. 61/2 gr. 6 s. 10 gr. 4 s. 261/2 gr. 3 s. 33 gr. 2 s. 39 gr. 2 s. 201/2 gr. 1 s. 71/2 gr. 4 s. 39 gr. 28 gr. 1 s. 33 gr. 2 s. 161/2 gr. 2 s. 221/2 gr. 1 s. 2 s. 581/2 gr. 2 s. 101/2 gr. 3 s. 271/2 gr. 1 s. 151/2 gr. 2 s. 23 gr. 1 s. 71/2 gr. 441/2 gr. 1 s. 34 gr. 2 s. 8 gr. 3 s. 24 gr. 8 s. 321/2 gr. 4 s. 3 gr. 1 s. 99 s. 39 gr. 3 3 2 —— 3 1022 + 38 lap.
454 Steinzufuhr. Elle Steine vor der Bearbeitung für das Dombauamt wohl überhaupt auf vier Parvi, die auf Brechen und Zufuhr gerechnet werden müssen. Die bedeutenden Mengen des herbeigeschafften Steinmateriales und die Kosten der Zufuhr veranschaulicht die beigegebene Tabelle. 1372. Zeitraum. Fuhrenzahl. Fuhr- leute. Fuhrlohn, =— 29. Febr. — 6. März 7.—13. März 14.—20. März 21.—27. März 11.—17. April 18.—24. April 2.—8. Mai 23.—29. Mai 30. Mai — 5. Juni 6.—12. Juni 13.—19. Juni 20.—26. Juni 27. Juni — 3. Juli 4.—10. Juli 11.—17. Juli 18.—24. Juli 25.—31. Juli 1.—7. August 8.—14. August 15.—21. August 29. Aug. — 4. Sept. 5.—11. Sept. 12.—18. Sept. 19.—25. Sept. 26. Sept. — 2. October 3.—9. October 10.—16. October 17.—23. October 24.—30. October 31. Oct. — 6. November 7.—13. November 14.—20. November 21.—27. November 28. Nov. — 4. Decemb. 5.—11. December 12.—18. December 19.—25. December 26. Dec. — 1. Jän. 1373 12 12 21 18 16 10 22 27 42 38 39 87 + 5 lapides m. 63 + 4 lap. m. 46 + 3 lap. 38 + 2 lap. 31 29 13 18 + 20 lap. 4 lap. 16 25 24 11 26 21 32 13 23 11 8 16 26 34 93 45 3 8 13 14 12 23 11 12 9 8 3 3 5 5 5 6 2 5 5 6 11 21 16 1 s. 11 gr. 1 s. 6 gr. 1 s. 521/2 gr. 1 s. 471/2 gr. 1 s. 27 gr. 571/2 gr. 39 gr. 1 s. 431/2 gr. 2 s. 23 gr. 3 s. 511/2 gr. 3 s. 301/2 gr. 3 s. 391/2 gr. 8 s. 61/2 gr. 6 s. 10 gr. 4 s. 261/2 gr. 3 s. 33 gr. 2 s. 39 gr. 2 s. 201/2 gr. 1 s. 71/2 gr. 4 s. 39 gr. 28 gr. 1 s. 33 gr. 2 s. 161/2 gr. 2 s. 221/2 gr. 1 s. 2 s. 581/2 gr. 2 s. 101/2 gr. 3 s. 271/2 gr. 1 s. 151/2 gr. 2 s. 23 gr. 1 s. 71/2 gr. 441/2 gr. 1 s. 34 gr. 2 s. 8 gr. 3 s. 24 gr. 8 s. 321/2 gr. 4 s. 3 gr. 1 s. 99 s. 39 gr. 3 3 2 —— 3 1022 + 38 lap.
Strana 455
Steinzufuhr. 455 1373. Žeitraum. Fuhrenzahl. Fuhr- leute. Fuhrlohn. 2.—8. Jänner 9.—15. Jänner 16.—22. Jänner 23.—29. Jänner 30. Jän. — 5. Febr. 6.—12. Febr. 13.—19. Febr. 20.—26. Febr. 27. Febr. — 5. März 6.—12. März 13.—19. März 20.—26. März 27. März — 2. April 3.—9. April 10.—16. April 17.—23. April 24.—30. April 1.—7. Mai 8.—14. Mai 15.—21. Mai 22.—28. Mai 29. Mai — 4. Juni 5.—11. Juni 12.—18. Juni 26. Juni — 2. Juli 24.—30. Juli 16.—22. October 23.—29. October 30. Oct. — 5. November 6.—12. November 13.—19. November 20.—26. November 27. Nov. — 3. December 4.—10. December 11.—17. December 18.—24. December 25.—31. December 30 + 5 lap. 15 35 10 22 62 29 26 59 77 31 45 52 59 3 lap. 2 lap. 5 lap. 4 lap. 4 lap. 25 lap. 1 lap. 2 2 32 48 48 44 54 74 90 65 54 64 36 12 6 10 17 9 12 13 14 2 13 6 9 10 8 9 18 14 6 s. 31 gr. 1 s. 14 gr. 1 s. 30 gr. 3 s. 23 gr. 1 s. 5 gr. 2 s. 101/2 gr. 5 s. 51 gr. 3 s. 3 gr. 2 s. 29 gr. 5 s. 57 gr. 7 s. 23 gr. 3 s. 181/2 gr. 4 s. 521/2 gr. 4 s. 541/2 gr. 6 s. 14 gr. 14 gr. 9 gr. 22 gr. 13 gr. 35 gr. 28 gr. 28 gr. 1 s. 16 gr. 6 gr. 13 gr. 14 gr. 2 s. 49 gr. 3 s. 52 gr. 3 s. 451/2 gr. 3 s. 47 gr. 5 s. 51/2 gr. 6 s. 42 gr. 8 s. 13 gr. 5 s. 55 gr. 5 s. 21 gr. 5 s. 29 gr. 2 s. 59 gr. 64 11 13 12 8 1232 + 49 lap. 118 s. 12 gr.
Steinzufuhr. 455 1373. Žeitraum. Fuhrenzahl. Fuhr- leute. Fuhrlohn. 2.—8. Jänner 9.—15. Jänner 16.—22. Jänner 23.—29. Jänner 30. Jän. — 5. Febr. 6.—12. Febr. 13.—19. Febr. 20.—26. Febr. 27. Febr. — 5. März 6.—12. März 13.—19. März 20.—26. März 27. März — 2. April 3.—9. April 10.—16. April 17.—23. April 24.—30. April 1.—7. Mai 8.—14. Mai 15.—21. Mai 22.—28. Mai 29. Mai — 4. Juni 5.—11. Juni 12.—18. Juni 26. Juni — 2. Juli 24.—30. Juli 16.—22. October 23.—29. October 30. Oct. — 5. November 6.—12. November 13.—19. November 20.—26. November 27. Nov. — 3. December 4.—10. December 11.—17. December 18.—24. December 25.—31. December 30 + 5 lap. 15 35 10 22 62 29 26 59 77 31 45 52 59 3 lap. 2 lap. 5 lap. 4 lap. 4 lap. 25 lap. 1 lap. 2 2 32 48 48 44 54 74 90 65 54 64 36 12 6 10 17 9 12 13 14 2 13 6 9 10 8 9 18 14 6 s. 31 gr. 1 s. 14 gr. 1 s. 30 gr. 3 s. 23 gr. 1 s. 5 gr. 2 s. 101/2 gr. 5 s. 51 gr. 3 s. 3 gr. 2 s. 29 gr. 5 s. 57 gr. 7 s. 23 gr. 3 s. 181/2 gr. 4 s. 521/2 gr. 4 s. 541/2 gr. 6 s. 14 gr. 14 gr. 9 gr. 22 gr. 13 gr. 35 gr. 28 gr. 28 gr. 1 s. 16 gr. 6 gr. 13 gr. 14 gr. 2 s. 49 gr. 3 s. 52 gr. 3 s. 451/2 gr. 3 s. 47 gr. 5 s. 51/2 gr. 6 s. 42 gr. 8 s. 13 gr. 5 s. 55 gr. 5 s. 21 gr. 5 s. 29 gr. 2 s. 59 gr. 64 11 13 12 8 1232 + 49 lap. 118 s. 12 gr.
Strana 456
456 Steinzufuhr. 1374. Zeitraum. Fuhrenzahl. Fuhr- leute. Fuhrlohn. 16 6 1.—7. Jänner 8.—14. Jänner 15.—21. Jänner 12.—18. Febr. 5.—11. März 12.—18. März 19.—25. März 26. März — 1. April 9.—15. April 16.—22. April 23.—29. April 30. April — 6. Mai 7.—13. Mai 14.—20. Mai 21.—27. Mai 24.—30. September 1.—7. October 8.—14. October 15.—21. October 22.—28. October 29. Oct. — 4. Nov. 5.—11. November 12.—18. November 19.—25. November 26. Nov. — 2. Dec. 3.—9. December 10.—16. Dec. 17.—23. Dec. 31. Dec. — 6 Jän. 1375 43 52 2 16 3 28 39 28 21 5 8 18 70 41 18 65 25 56 22 36 20 36 34 35 36 54 96 42 10 11 1 3 6 9 5 4 13 11 9 12 17 1 s. 24 gr. 4 s. 22 gr. 5 s. 11 gr. 1 s. 52 gr. 22 gr. 3 s. 21 gr. 4 s. 35 gr. 2 s. 41 gr. 2 s. 28 gr. 39 gr. 50 gr. 2 s. 12 gr. 6 s. 37 gr. 3 s. 34 gr. 1 s. 45 gr. 7 s. 41 gr. 2 s. 39 gr. 6 s. 3 gr. 2 s. 14 gr. 4 s. 6 gr. 1 s. 51 gr. 3 s. 20 gr. 3 s. 31 gr. 3 s. 33 gr. 3 s. 42 gr. 5 s. 9 gr. 8 s. 41 gr. 3 s. 57 gr. 6 p. 9 965 98 s. 20 gr. 6 p.
456 Steinzufuhr. 1374. Zeitraum. Fuhrenzahl. Fuhr- leute. Fuhrlohn. 16 6 1.—7. Jänner 8.—14. Jänner 15.—21. Jänner 12.—18. Febr. 5.—11. März 12.—18. März 19.—25. März 26. März — 1. April 9.—15. April 16.—22. April 23.—29. April 30. April — 6. Mai 7.—13. Mai 14.—20. Mai 21.—27. Mai 24.—30. September 1.—7. October 8.—14. October 15.—21. October 22.—28. October 29. Oct. — 4. Nov. 5.—11. November 12.—18. November 19.—25. November 26. Nov. — 2. Dec. 3.—9. December 10.—16. Dec. 17.—23. Dec. 31. Dec. — 6 Jän. 1375 43 52 2 16 3 28 39 28 21 5 8 18 70 41 18 65 25 56 22 36 20 36 34 35 36 54 96 42 10 11 1 3 6 9 5 4 13 11 9 12 17 1 s. 24 gr. 4 s. 22 gr. 5 s. 11 gr. 1 s. 52 gr. 22 gr. 3 s. 21 gr. 4 s. 35 gr. 2 s. 41 gr. 2 s. 28 gr. 39 gr. 50 gr. 2 s. 12 gr. 6 s. 37 gr. 3 s. 34 gr. 1 s. 45 gr. 7 s. 41 gr. 2 s. 39 gr. 6 s. 3 gr. 2 s. 14 gr. 4 s. 6 gr. 1 s. 51 gr. 3 s. 20 gr. 3 s. 31 gr. 3 s. 33 gr. 3 s. 42 gr. 5 s. 9 gr. 8 s. 41 gr. 3 s. 57 gr. 6 p. 9 965 98 s. 20 gr. 6 p.
Strana 457
Zeitraum, 7.—13. Jänner 14.—20. Jänner 21.—27. Jänner 28. Jän. — 3. Februar 4.—10. Febr. 11.—17. Febr. 18.—24. Febr. 25. Febr. — 3. März 4.—10. März 11.—17. Miürz 18.—24. Miürz 25.—31. Mirz 1.—7. April 8.—14. April 15.—21. April 22.—98. April 6.—12. Mai 24.—80. Juni 1.—7. Juli 8.—14. Juli 15.—21. Juli 22.—98. Juli 29. Juli — 4. August 12.—18. August 19.—25. August 26. Aug. — 1. Sept. 2.—8. September 9.—15. September 16.—22. September 23.—29, September 30. Sept. — 6. October 7.—18. October 14.—20. October 21.—27. October 28. Oct. — 8. Nov. 4.—10. November 18.—94. November 16.—22. December 30. Dec. — 5. Jänner 1376 Steinzufuhr. 1375. Fuhrenzahl. 78 | 78 | 20 60 22 19 | 13 | 13 7 104-4 lap. +3 form.| 82-17 lap.-]-11 form. 221 lap. + 9form. 14 lap. + 12 form. 26 form. 3 + 24 form. 2 + 8 form. 14 7 12 27 20 20 2 20 16 14 15 18 17 +? 12 12 8 17 © = Boo oo 688 -|- 36 Jap. 98 for. Fuhr- leute. r ba ER ER ON DO DO O O GO Q2 hh © © HH O2 Q2 - jo CD O OD O p > O O OU O > O > O DO IR 457 Fuhrlohn. i m DO Do Ort bo al -I = D BD Qo bo bo N HF LR RS PEN H H m 2 uw 4 o cm ot gm oun Dm ot LOS s m? . 47 gr. . 56 gr. 7 gr. 56 gr. . 88 gr. 14 gr. . 33 gr. . 47 gr. 54 gr. . 10 gr. 57 gr. 34 gr. . 90 gr. 7 gr. . 49 gr. 44. gr. . 12 gr. 54 gr. . 16 gr. 88 gr. . 25 gr. . 28 gr. 82 s. 16 gr. . 94 gr. . 68 gr. 14 gr. 44 gr. . 11 gr. 30 gr. 18 gr. 26 gr. 6 gr. 58 gr. 36 gr. 32 gr. 81 gr. 58 gr. 42 gr. 1 gr. 6 p. 6 p. | | |
Zeitraum, 7.—13. Jänner 14.—20. Jänner 21.—27. Jänner 28. Jän. — 3. Februar 4.—10. Febr. 11.—17. Febr. 18.—24. Febr. 25. Febr. — 3. März 4.—10. März 11.—17. Miürz 18.—24. Miürz 25.—31. Mirz 1.—7. April 8.—14. April 15.—21. April 22.—98. April 6.—12. Mai 24.—80. Juni 1.—7. Juli 8.—14. Juli 15.—21. Juli 22.—98. Juli 29. Juli — 4. August 12.—18. August 19.—25. August 26. Aug. — 1. Sept. 2.—8. September 9.—15. September 16.—22. September 23.—29, September 30. Sept. — 6. October 7.—18. October 14.—20. October 21.—27. October 28. Oct. — 8. Nov. 4.—10. November 18.—94. November 16.—22. December 30. Dec. — 5. Jänner 1376 Steinzufuhr. 1375. Fuhrenzahl. 78 | 78 | 20 60 22 19 | 13 | 13 7 104-4 lap. +3 form.| 82-17 lap.-]-11 form. 221 lap. + 9form. 14 lap. + 12 form. 26 form. 3 + 24 form. 2 + 8 form. 14 7 12 27 20 20 2 20 16 14 15 18 17 +? 12 12 8 17 © = Boo oo 688 -|- 36 Jap. 98 for. Fuhr- leute. r ba ER ER ON DO DO O O GO Q2 hh © © HH O2 Q2 - jo CD O OD O p > O O OU O > O > O DO IR 457 Fuhrlohn. i m DO Do Ort bo al -I = D BD Qo bo bo N HF LR RS PEN H H m 2 uw 4 o cm ot gm oun Dm ot LOS s m? . 47 gr. . 56 gr. 7 gr. 56 gr. . 88 gr. 14 gr. . 33 gr. . 47 gr. 54 gr. . 10 gr. 57 gr. 34 gr. . 90 gr. 7 gr. . 49 gr. 44. gr. . 12 gr. 54 gr. . 16 gr. 88 gr. . 25 gr. . 28 gr. 82 s. 16 gr. . 94 gr. . 68 gr. 14 gr. 44 gr. . 11 gr. 30 gr. 18 gr. 26 gr. 6 gr. 58 gr. 36 gr. 32 gr. 81 gr. 58 gr. 42 gr. 1 gr. 6 p. 6 p. | | |
Strana 458
458 Steinzufuhr. 1376. Žeitraum. Fuhrenzahl. Fuhr- leute. Fuhrlohn. — — . 6.—12. Jänner 13.—19. Jänner 20.—26. Jänner 27. Jänner — 2. Febr. 3.—9. Februar 10.—16. Februar 17.—23. Februar 24. Februar — 1. März 2.—8. März 9.—15. März 16.—22. März 23.—29. März 4.—10. Mai 11.—17. Mai 18.—24. Mai 25.—31. Mai 1.—7. Juni 8.—14. Juni 15.—21. Juni 22.—28. Juni 29. Juni — 5. Juli 6.—12. Juli 13.—19. Juli 20.—26. Juli 27. Juli — 2. August 3.—9. August 10.—16. August 17.—23. August 24.—30. August 31. Aug. — 6. Sept. 7.—13. September 14.—20. September 21.—27. September 28. Sept. — 4. October 5.—11. October 14.—20. December 21.—27. December 28. Dec. — 3. Jänner 1377 54 13 13 14 81 84 29 28 42 11 4 18 lap. 9 66 20 19 4 15 19 31 28 36 35 48 25 34 21 26 25 38 32 63 40 62 2 2 3 9 17 16 9 5 2 2 3 3 11 5 5 6 8 10 9 11 4 6 5 4 5 6 5 9 56 gr. 1 s. 37 gr. 1 s. 20 gr. 1 s. 27 gr. 5 s. 22 gr. 8 s. 6 gr. 7 s. 56 gr. 2 s. 59 gr. 3 s. 30 gr. 4 s. 51 gr. 1 s. 9 gr. 37 gr. 32 gr. 2 s. 24 gr. 1 s. 12 gr. 66 s. 49 gr. 1 s. 57 gr. 1 s. 40 gr. 32 gr. 1 s. 57 gr. 2 s. 26 gr. 3 s. 49 gr. 3 s. 9 gr. 4 s. 4 s. 17 gr. 5 s. 15 gr. 2 s. 45 gr. 3 s. 43 gr. 2 s. 17 gr. 2 s. 46 gr. 2 s. 32 gr. 4 s. 33 gr. 2 s. 49 gr. 5 s. 54 gr. 4 s. 6 gr. 6 s. 52 gr. 2 s. 23 gr. 5 s. 31 gr. 11 p. 8 1 5 23 9 8 62 - 1176 + 18 lap. 126 s. 11 p.
458 Steinzufuhr. 1376. Žeitraum. Fuhrenzahl. Fuhr- leute. Fuhrlohn. — — . 6.—12. Jänner 13.—19. Jänner 20.—26. Jänner 27. Jänner — 2. Febr. 3.—9. Februar 10.—16. Februar 17.—23. Februar 24. Februar — 1. März 2.—8. März 9.—15. März 16.—22. März 23.—29. März 4.—10. Mai 11.—17. Mai 18.—24. Mai 25.—31. Mai 1.—7. Juni 8.—14. Juni 15.—21. Juni 22.—28. Juni 29. Juni — 5. Juli 6.—12. Juli 13.—19. Juli 20.—26. Juli 27. Juli — 2. August 3.—9. August 10.—16. August 17.—23. August 24.—30. August 31. Aug. — 6. Sept. 7.—13. September 14.—20. September 21.—27. September 28. Sept. — 4. October 5.—11. October 14.—20. December 21.—27. December 28. Dec. — 3. Jänner 1377 54 13 13 14 81 84 29 28 42 11 4 18 lap. 9 66 20 19 4 15 19 31 28 36 35 48 25 34 21 26 25 38 32 63 40 62 2 2 3 9 17 16 9 5 2 2 3 3 11 5 5 6 8 10 9 11 4 6 5 4 5 6 5 9 56 gr. 1 s. 37 gr. 1 s. 20 gr. 1 s. 27 gr. 5 s. 22 gr. 8 s. 6 gr. 7 s. 56 gr. 2 s. 59 gr. 3 s. 30 gr. 4 s. 51 gr. 1 s. 9 gr. 37 gr. 32 gr. 2 s. 24 gr. 1 s. 12 gr. 66 s. 49 gr. 1 s. 57 gr. 1 s. 40 gr. 32 gr. 1 s. 57 gr. 2 s. 26 gr. 3 s. 49 gr. 3 s. 9 gr. 4 s. 4 s. 17 gr. 5 s. 15 gr. 2 s. 45 gr. 3 s. 43 gr. 2 s. 17 gr. 2 s. 46 gr. 2 s. 32 gr. 4 s. 33 gr. 2 s. 49 gr. 5 s. 54 gr. 4 s. 6 gr. 6 s. 52 gr. 2 s. 23 gr. 5 s. 31 gr. 11 p. 8 1 5 23 9 8 62 - 1176 + 18 lap. 126 s. 11 p.
Strana 459
Steinzufuhr. 459 1377. Zeitraum. = Fuhrenzahl. Fuhr- leute. Fuhrlohn. 4.—10. Jänner 11.—17. Jänner 18.—24. Jänner 25.—31. Jänner 1.—7. Februar 8.—14. Februar 15.—21. Februar 22.—28. Februar 1.—21. März (nach 3 W.) 29. März — 4. April 12.—18. April 19.—25. April 3.—9. Mai 10.—16. Mai 17.—23. Mai 31. Mai — 6. Juni 7.—13. Juni 14.—20. Juni 21.—27. Juni 28. Juni — 4. Juli 5.—11. Juli 12.—18. Juli 19.—25. Juli 26. Juli — 1. August 2.—8. August 9.—15. August 16.—22. August 23.—29. August 4.—10. October 11.—24. October (2 W.) 1.—21. November (3 W.) 98 114 101 113 13 93 57 158 42 61 + 7 lap. 14 + 16 lap. 13 35 45 + 3 lap. 30 10 27 59 + 9 lap. 65 96 23 27 39 44 24 24 26 29 87 179 13 14 16 5 11 10 13 11 8 3 8 6 5 2 5 12 15 15 5 5 O 3 O 3 5 s. 43 gr. 9 s. 40 gr. 10 s. 29 gr. 6 p. 9 s. 30 gr. 10 s. 17 gr. 1 s. 12 gr. 9 s. 3 gr. 4 s. 49 gr. 18 s. 21 gr. 4 s. 45 gr. 6 s. 26 gr. 3 s. 52 gr. 1 s. 48 gr. 4 s. 18 gr. 5 s. 4 gr. 2 s. 47 gr. 53 gr. 2 s. 43 gт. 7 s. 10 gr. 6 s. 6 gr. 10 s. 37 gr. 2 s. 17 gr. 2 s. 19 gr. 3 s. 25 gr. 4 s. 19 gr. 2 s. 7 gr. 2 s. 15 gr. 2 s. 34 gr. 2 s. 41 gr. 8 s. 54 gr. 20 s. 2 gr. 6 p. 6 р. 6 p. 71 12 15 1817 + 35 lap. 186 s. 28 gr.
Steinzufuhr. 459 1377. Zeitraum. = Fuhrenzahl. Fuhr- leute. Fuhrlohn. 4.—10. Jänner 11.—17. Jänner 18.—24. Jänner 25.—31. Jänner 1.—7. Februar 8.—14. Februar 15.—21. Februar 22.—28. Februar 1.—21. März (nach 3 W.) 29. März — 4. April 12.—18. April 19.—25. April 3.—9. Mai 10.—16. Mai 17.—23. Mai 31. Mai — 6. Juni 7.—13. Juni 14.—20. Juni 21.—27. Juni 28. Juni — 4. Juli 5.—11. Juli 12.—18. Juli 19.—25. Juli 26. Juli — 1. August 2.—8. August 9.—15. August 16.—22. August 23.—29. August 4.—10. October 11.—24. October (2 W.) 1.—21. November (3 W.) 98 114 101 113 13 93 57 158 42 61 + 7 lap. 14 + 16 lap. 13 35 45 + 3 lap. 30 10 27 59 + 9 lap. 65 96 23 27 39 44 24 24 26 29 87 179 13 14 16 5 11 10 13 11 8 3 8 6 5 2 5 12 15 15 5 5 O 3 O 3 5 s. 43 gr. 9 s. 40 gr. 10 s. 29 gr. 6 p. 9 s. 30 gr. 10 s. 17 gr. 1 s. 12 gr. 9 s. 3 gr. 4 s. 49 gr. 18 s. 21 gr. 4 s. 45 gr. 6 s. 26 gr. 3 s. 52 gr. 1 s. 48 gr. 4 s. 18 gr. 5 s. 4 gr. 2 s. 47 gr. 53 gr. 2 s. 43 gт. 7 s. 10 gr. 6 s. 6 gr. 10 s. 37 gr. 2 s. 17 gr. 2 s. 19 gr. 3 s. 25 gr. 4 s. 19 gr. 2 s. 7 gr. 2 s. 15 gr. 2 s. 34 gr. 2 s. 41 gr. 8 s. 54 gr. 20 s. 2 gr. 6 p. 6 р. 6 p. 71 12 15 1817 + 35 lap. 186 s. 28 gr.
Strana 460
460 Steinzufuhr. Preise für einzelne Steine. 1378. Zeitraum. Fuhrenzahl. Fuhr- leute. Fuhrlohn. 31. Jänner — 6. Februar (Ausz. für 11 Wochen) 2.—8. Mai (Ausz. für 5 Wochen) 9.—15. Mai 16.—22. Mai 23.—29. Mai 30. Mai — 5. Juni 20.—26. Juni 27. Juni — 3. Juli 11.—17. Juli 8.—14. August 15.—21. August 318 102 50 68 31 19 54 43 82 22 17 4 6 11 5 2 5 6 9 2 32 s. 18 gr. 16 s. 13 gr. 6 p. 7 s. 46 gr. 8 s. 1 gr. 3 s. 38 gr. 2 s. 29 gr. 7 s. 20 gr. 5 s. 5 gr. 10 s. 45 gr. 3 s. 29 gr. 1 s. 2 gr. 6 p. 798 98 s. 7 gr. Abgesehen von dieser regelmäßigen Steinzufuhr aus den Brüchen, welche dem Dombaufonde gehorten, erstreckte sich die Materialgewinnung auch auf einzelne große Steinblöcke, die wahrscheinlich im Vorhinein für bestimmte Zwecke ausersehen und nach dem fol. 21 in F 1 erscheinenden Zusatze »non habentibus mensuram debitam« von genau fixierter Größe waren; der Preis von 6 Groschen, welcher einmal (F 1 fol. 32) aus- drücklich dafür festgesetzt ist, wurde wiederholt (F 1 fol. 29, 29', 30, 30") überschritten, dass sich als Durchschnittssatz unter sonst gleichen Vor- aussetzungen 7 Groschen ergeben. Für Mühlsteine, die mehrmals namentlich zu widerstandsfähigeren Baugliedern von scharfer Profilierung Verwendung fanden, erhöhte sich derselbe, wie die für 4 Mühlsteine gezahlten 40 Groschen (F 1 fol. 7) bestätigen. Ziegelmaterial wurde nur ausnahms- weise verwendet; für die Zwecke des Dombaues selbst ist es bloß als Fußbodenbelag im alten und neuen Dome nachweisbar. Die in den Wochenrechnungen vom 11. bis 24. November 1375 (F 2 fol. 201) dafür eingestellten 600 und 1000, im ganzen also 1600 Ziegeln kosteten zusammen 51 Groschen, so dass für hundert Stück 1) etwas mehr als 3 Groschen gezahlt wurden. Bei Feststellung des Verhältnisses, in welchem die Transportkosten zu dem Lohne für die Bearbeitung der Steine standen, kommt natürlich hauptsächlich und in erster Linie das durch regelmäsige Zufuhr gewonnene Material in Betracht. Da die Steinbrüche dem Dombaufonde 1) Schultz, Documente zur Baugeschichte der Nikolai-Kirche zu Brieg a. a. O. S. 172 gibt zum Jahre 1398 als Preis für dieselbe Zahl 1 Skot an.
460 Steinzufuhr. Preise für einzelne Steine. 1378. Zeitraum. Fuhrenzahl. Fuhr- leute. Fuhrlohn. 31. Jänner — 6. Februar (Ausz. für 11 Wochen) 2.—8. Mai (Ausz. für 5 Wochen) 9.—15. Mai 16.—22. Mai 23.—29. Mai 30. Mai — 5. Juni 20.—26. Juni 27. Juni — 3. Juli 11.—17. Juli 8.—14. August 15.—21. August 318 102 50 68 31 19 54 43 82 22 17 4 6 11 5 2 5 6 9 2 32 s. 18 gr. 16 s. 13 gr. 6 p. 7 s. 46 gr. 8 s. 1 gr. 3 s. 38 gr. 2 s. 29 gr. 7 s. 20 gr. 5 s. 5 gr. 10 s. 45 gr. 3 s. 29 gr. 1 s. 2 gr. 6 p. 798 98 s. 7 gr. Abgesehen von dieser regelmäßigen Steinzufuhr aus den Brüchen, welche dem Dombaufonde gehorten, erstreckte sich die Materialgewinnung auch auf einzelne große Steinblöcke, die wahrscheinlich im Vorhinein für bestimmte Zwecke ausersehen und nach dem fol. 21 in F 1 erscheinenden Zusatze »non habentibus mensuram debitam« von genau fixierter Größe waren; der Preis von 6 Groschen, welcher einmal (F 1 fol. 32) aus- drücklich dafür festgesetzt ist, wurde wiederholt (F 1 fol. 29, 29', 30, 30") überschritten, dass sich als Durchschnittssatz unter sonst gleichen Vor- aussetzungen 7 Groschen ergeben. Für Mühlsteine, die mehrmals namentlich zu widerstandsfähigeren Baugliedern von scharfer Profilierung Verwendung fanden, erhöhte sich derselbe, wie die für 4 Mühlsteine gezahlten 40 Groschen (F 1 fol. 7) bestätigen. Ziegelmaterial wurde nur ausnahms- weise verwendet; für die Zwecke des Dombaues selbst ist es bloß als Fußbodenbelag im alten und neuen Dome nachweisbar. Die in den Wochenrechnungen vom 11. bis 24. November 1375 (F 2 fol. 201) dafür eingestellten 600 und 1000, im ganzen also 1600 Ziegeln kosteten zusammen 51 Groschen, so dass für hundert Stück 1) etwas mehr als 3 Groschen gezahlt wurden. Bei Feststellung des Verhältnisses, in welchem die Transportkosten zu dem Lohne für die Bearbeitung der Steine standen, kommt natürlich hauptsächlich und in erster Linie das durch regelmäsige Zufuhr gewonnene Material in Betracht. Da die Steinbrüche dem Dombaufonde 1) Schultz, Documente zur Baugeschichte der Nikolai-Kirche zu Brieg a. a. O. S. 172 gibt zum Jahre 1398 als Preis für dieselbe Zahl 1 Skot an.
Strana 461
Verhältnis des Steinmetzenlohnes zur Beschaffung des Materiales. — Kalk und Sand. 461 gehörten und doch nicht gar zu weit von Prag entfernt waren, so stellten sich die Kosten für die Herbeischaffung des Materiales nicht gerade zu hoch, während bei manchen Kirchenbauten des Mittelalters der mühsame und Zeit raubende Transport auf den oft nicht im besten Zustande befindlichen Straßen oder zu Wasser 1) den Preis desselben so bedeutend steigerte, dass die Entlohnung der Steinmetzen verhältnismässig gering erscheint. Der Vergleich der in den einzelnen Jahren für die Arbeit der Steinmetzen und die Beschaffung des Materiales gezahlten Summen ergibt, dass für erstere durchschnittlich mehr als das Doppelte des Betrages der Zufuhrentlohnung entfallen ist. Denn 1372 stehen — in runder Summe gerechnet — 174 und 100 Schock, 1373 295 und 118, 13752) 295 und 82, 1376 256 und 126, 1377 372 und 186 sowie 1378 252 und 98 Schock einander gegenüber, was für die einzelnen Jahre ein Procentverhältnis von 137: 1, 21/2: 1, 312: 1, 213 : 1, 2: 1 sowie 24/2: 1 feststellen lässt und als Zahlen des Durchschnittsverhältnisses gegen 21/2: 1 ergibt. Letzteres entspricht ziemlich der Thatsache, dass für die Elle Steine mit Zustellung auf die Prager Burg 4 Parvi und für die Fertigstellung einer Elle bearbeiteter Quadern überwiegend 8 Parvi gezahlt wurden. Bei den zu Bauzwecken verwandten Materialien spielten neben den für die Steinzufuhr verausgabten Beträgen diejenigen Summen, welche für Kalk und Sandbeschaffung ausgelegt wurden, eine immerhin mehr untergeordnete Rolle; denn im Jahre 1377 wurden für 108 Körbe Kalk 12 Schock und 38 Groschen, für 145 Körbe Sand 4 Schock 2 Groschen gezahlt, während in den übrigen Jahrgängen die zu diesem Behufe gezahlten Beträge mehrmals nur die Hälfte erreichten oder gar noch unter letztere herabsanken. Als Durchschnittspreis für die Tonne oder den Strich Kalk ergibt sich ein zwischen 15 und 16 Parvi sich bewe- gender Satz, während ein Korb durchaus mit 2 Groschen bewertet ist.3) Der Korb Sand wurde in der Regel mit 20 Parvi berechnet, ein Preis, welcher nur einmal auf 11/2 Groschen (F 2 fol. 10) herabsank; da überdies nach den für 1373 erhaltenen Angaben (F 1 fol. 25', 26, 32" und 34° dieselbe Durchschnittssumme als Zahlung für die Fuhre oder 1) Schultz, Deutsche Dombaumeister des Mittelalters a. a. O. S. 58. — Beissel, Geldwert und Arbeitslohn im Mittelalter, S. 32 u. f.; insbesondere aufer der Tabelle auf S. 34 noch jene auf S. 36 und die Angaben auf S. 38, 39. — Schuegraf, Regensburger Dombaurechnung von dem Jahre 1459 a. a. O. S. 83 u. f., S. 88, 89, 91 und 92. 2) Das Jahr 1374 wurde nicht einbezogen, da ein bedeutender Bruchtheil zweifellos sehr wichtiger Wochenrechnungen, welcher besonders für die Hüttenarbeit in Anschlag gebracht werden müsste, verloren ist und daher ein bestimmtes Verhältnis auch nicht annähernd mit Zuverlässigkeit angenommen werden kann. 3) Bär, Koblenzer Mauerbau, S. 34 berechnet den Malter Kalk für 1.20 Denar; vgl. dazu S. 133 Ubersichtstafel. — „Corba“ als Kasten oder Flechte des Wagens.
Verhältnis des Steinmetzenlohnes zur Beschaffung des Materiales. — Kalk und Sand. 461 gehörten und doch nicht gar zu weit von Prag entfernt waren, so stellten sich die Kosten für die Herbeischaffung des Materiales nicht gerade zu hoch, während bei manchen Kirchenbauten des Mittelalters der mühsame und Zeit raubende Transport auf den oft nicht im besten Zustande befindlichen Straßen oder zu Wasser 1) den Preis desselben so bedeutend steigerte, dass die Entlohnung der Steinmetzen verhältnismässig gering erscheint. Der Vergleich der in den einzelnen Jahren für die Arbeit der Steinmetzen und die Beschaffung des Materiales gezahlten Summen ergibt, dass für erstere durchschnittlich mehr als das Doppelte des Betrages der Zufuhrentlohnung entfallen ist. Denn 1372 stehen — in runder Summe gerechnet — 174 und 100 Schock, 1373 295 und 118, 13752) 295 und 82, 1376 256 und 126, 1377 372 und 186 sowie 1378 252 und 98 Schock einander gegenüber, was für die einzelnen Jahre ein Procentverhältnis von 137: 1, 21/2: 1, 312: 1, 213 : 1, 2: 1 sowie 24/2: 1 feststellen lässt und als Zahlen des Durchschnittsverhältnisses gegen 21/2: 1 ergibt. Letzteres entspricht ziemlich der Thatsache, dass für die Elle Steine mit Zustellung auf die Prager Burg 4 Parvi und für die Fertigstellung einer Elle bearbeiteter Quadern überwiegend 8 Parvi gezahlt wurden. Bei den zu Bauzwecken verwandten Materialien spielten neben den für die Steinzufuhr verausgabten Beträgen diejenigen Summen, welche für Kalk und Sandbeschaffung ausgelegt wurden, eine immerhin mehr untergeordnete Rolle; denn im Jahre 1377 wurden für 108 Körbe Kalk 12 Schock und 38 Groschen, für 145 Körbe Sand 4 Schock 2 Groschen gezahlt, während in den übrigen Jahrgängen die zu diesem Behufe gezahlten Beträge mehrmals nur die Hälfte erreichten oder gar noch unter letztere herabsanken. Als Durchschnittspreis für die Tonne oder den Strich Kalk ergibt sich ein zwischen 15 und 16 Parvi sich bewe- gender Satz, während ein Korb durchaus mit 2 Groschen bewertet ist.3) Der Korb Sand wurde in der Regel mit 20 Parvi berechnet, ein Preis, welcher nur einmal auf 11/2 Groschen (F 2 fol. 10) herabsank; da überdies nach den für 1373 erhaltenen Angaben (F 1 fol. 25', 26, 32" und 34° dieselbe Durchschnittssumme als Zahlung für die Fuhre oder 1) Schultz, Deutsche Dombaumeister des Mittelalters a. a. O. S. 58. — Beissel, Geldwert und Arbeitslohn im Mittelalter, S. 32 u. f.; insbesondere aufer der Tabelle auf S. 34 noch jene auf S. 36 und die Angaben auf S. 38, 39. — Schuegraf, Regensburger Dombaurechnung von dem Jahre 1459 a. a. O. S. 83 u. f., S. 88, 89, 91 und 92. 2) Das Jahr 1374 wurde nicht einbezogen, da ein bedeutender Bruchtheil zweifellos sehr wichtiger Wochenrechnungen, welcher besonders für die Hüttenarbeit in Anschlag gebracht werden müsste, verloren ist und daher ein bestimmtes Verhältnis auch nicht annähernd mit Zuverlässigkeit angenommen werden kann. 3) Bär, Koblenzer Mauerbau, S. 34 berechnet den Malter Kalk für 1.20 Denar; vgl. dazu S. 133 Ubersichtstafel. — „Corba“ als Kasten oder Flechte des Wagens.
Strana 462
462 Kalk. den Wagen Sand erscheint, so sind beide Inhaltsbestimmungen offenbar wie die Preise identisch. In welch bescheidenen Grenzen sich im Ver- hältnisse zu der Steinzufuhr die nothwendigen Anschaffungen von Kalk und Sand bewegten und welch geringe Jahressummen die Zusammen- stellung derselben bietet, zeigen die beiden beigegebenen Tabellen für die Hauptposten dieser Erfordernisse. Kalk. Žeitraum. Zahl. Einzelnpreis. Gesammtsumme. 1372. — . 20.—26. Juni 31. Oct. — 6. Nov. 21.—27. Nov. 192 tinae 131/2 corbae 168 tinae oder 21 corbae 15 p. 2 gr. 15 p. 4 s. 27 gr. 3 s. 30 gr. 7 s. 57 gr. 1373. 10.—16. April 8.—14. Mai 15.—24. Mai 7.—13. Aug. 2 c. 36 c. 16 tinae 20 p. 3 gr. 1 s. 18 gr. 8 p. 6 gr. 1 s. 27 gr. 8 p. 137 4. — 5.—11. März 7.— 13. Mai 20 c. 2 gr. 4 s. 40 gr. 4 s. 40 gr. 1375. — 1.—7. April 20.—26. Mai 15.—21. Juli 19.—25. Aug. 26. Aug. — 1. Sept. 5 c. 1 c. Kalk und Sand Kalk und Sand 100 tinae 45 tinae 2 gr. 16 p. 10 gr. 2 gr. 5 gr. 6 gr. Geschenk 1 s. 1 s. 23 gr. . . — 1376. 13.—19. April 11.—17. Maí 1.—7. Juni 13.—19. Juli 17.—23. August 7.—13. Sept. 5.—11. Oct. 19.—25. Oct. 10 c. Kalk und Sand 4 c. 5 c. 2 c. 2 c. 2 c. 261 tinae 2 gr. 2 gr. 2 gr. 16 p. 20 gr. 10 gr. 4 p. 8 gr. 10 gr. 4 gr. 4 gr. 4 gr. 5 s. 48 gr. 6 s. 48 gr. 4 p.
462 Kalk. den Wagen Sand erscheint, so sind beide Inhaltsbestimmungen offenbar wie die Preise identisch. In welch bescheidenen Grenzen sich im Ver- hältnisse zu der Steinzufuhr die nothwendigen Anschaffungen von Kalk und Sand bewegten und welch geringe Jahressummen die Zusammen- stellung derselben bietet, zeigen die beiden beigegebenen Tabellen für die Hauptposten dieser Erfordernisse. Kalk. Žeitraum. Zahl. Einzelnpreis. Gesammtsumme. 1372. — . 20.—26. Juni 31. Oct. — 6. Nov. 21.—27. Nov. 192 tinae 131/2 corbae 168 tinae oder 21 corbae 15 p. 2 gr. 15 p. 4 s. 27 gr. 3 s. 30 gr. 7 s. 57 gr. 1373. 10.—16. April 8.—14. Mai 15.—24. Mai 7.—13. Aug. 2 c. 36 c. 16 tinae 20 p. 3 gr. 1 s. 18 gr. 8 p. 6 gr. 1 s. 27 gr. 8 p. 137 4. — 5.—11. März 7.— 13. Mai 20 c. 2 gr. 4 s. 40 gr. 4 s. 40 gr. 1375. — 1.—7. April 20.—26. Mai 15.—21. Juli 19.—25. Aug. 26. Aug. — 1. Sept. 5 c. 1 c. Kalk und Sand Kalk und Sand 100 tinae 45 tinae 2 gr. 16 p. 10 gr. 2 gr. 5 gr. 6 gr. Geschenk 1 s. 1 s. 23 gr. . . — 1376. 13.—19. April 11.—17. Maí 1.—7. Juni 13.—19. Juli 17.—23. August 7.—13. Sept. 5.—11. Oct. 19.—25. Oct. 10 c. Kalk und Sand 4 c. 5 c. 2 c. 2 c. 2 c. 261 tinae 2 gr. 2 gr. 2 gr. 16 p. 20 gr. 10 gr. 4 p. 8 gr. 10 gr. 4 gr. 4 gr. 4 gr. 5 s. 48 gr. 6 s. 48 gr. 4 p.
Strana 463
Kalk. Sand. 463 Žeitraum. Zah1. Einzelnpreis. Gesammtsumne. — — . — — 1377. 17.—23. Mai 24.—30. Mai 7.—13. Juni 14.—20. Juni 21.—27. Juni 12.—18. Juli 9.—15. Aug. 23.—29. Aug. 30. Aug. — 5. Sept. 27. Sept. — 3. Oct. 14 c. 5 с. 4 c. 5 с. 2 c. 11 c. 6 c. 2 c. 5 c. 54 c. 108 2 gr. 2 gr. 2 gr. 16 p. 28 gr. 10 gr. 8 gr. 10 gr. 4 gr. 22 gr. 12 gr. 6 gr. 10 gr. 10 s. 48 gr. 12 s. 38 gr. 1378. 23.—29. Mai 20.—26. Juni 27. Juni — 3. Juli 29. Aug. — 4. Sept. 12.—18. Sept. 11 c. 3 c. 2 c. 11 c. 243 tinae 2 gr. 2 gr. 16 p. 22 gr. 6 gr. 4 gr. 22 gr. 5 s. 24 gr. 6 s. 18 gr. Sand. Zeitdauer. Korb- oder Fuhrenzahl. Geldbetrag. . .. . 1372. 31. Oct. — 6. Nov. 23 Körbe à 20 p. 38 gr. 4 p. 1373. 13.—19. März. 20.—26. März. 27. März — 2. April. 19.—25. Juni. 17.—23. Juli. 18 Fuhren à 20 p. 26 „ „ 20 p. 9 6 „ „ 20 p. 20 p. 30 gr. 45 gr. 4 p. 29 gr. 15 gr. 10 gr. 2 s. 9 gr. 4 p. 1374. 7.—13. Mai 44 Körbe à 20 р. 1 s. 13 gr. 4 p.
Kalk. Sand. 463 Žeitraum. Zah1. Einzelnpreis. Gesammtsumne. — — . — — 1377. 17.—23. Mai 24.—30. Mai 7.—13. Juni 14.—20. Juni 21.—27. Juni 12.—18. Juli 9.—15. Aug. 23.—29. Aug. 30. Aug. — 5. Sept. 27. Sept. — 3. Oct. 14 c. 5 с. 4 c. 5 с. 2 c. 11 c. 6 c. 2 c. 5 c. 54 c. 108 2 gr. 2 gr. 2 gr. 16 p. 28 gr. 10 gr. 8 gr. 10 gr. 4 gr. 22 gr. 12 gr. 6 gr. 10 gr. 10 s. 48 gr. 12 s. 38 gr. 1378. 23.—29. Mai 20.—26. Juni 27. Juni — 3. Juli 29. Aug. — 4. Sept. 12.—18. Sept. 11 c. 3 c. 2 c. 11 c. 243 tinae 2 gr. 2 gr. 16 p. 22 gr. 6 gr. 4 gr. 22 gr. 5 s. 24 gr. 6 s. 18 gr. Sand. Zeitdauer. Korb- oder Fuhrenzahl. Geldbetrag. . .. . 1372. 31. Oct. — 6. Nov. 23 Körbe à 20 p. 38 gr. 4 p. 1373. 13.—19. März. 20.—26. März. 27. März — 2. April. 19.—25. Juni. 17.—23. Juli. 18 Fuhren à 20 p. 26 „ „ 20 p. 9 6 „ „ 20 p. 20 p. 30 gr. 45 gr. 4 p. 29 gr. 15 gr. 10 gr. 2 s. 9 gr. 4 p. 1374. 7.—13. Mai 44 Körbe à 20 р. 1 s. 13 gr. 4 p.
Strana 464
464 Sand. Zeitraum. Korb- oder Fuhrenzahl. Geldbetrag. 1375. 1.—7. April 22.—28. April 20.—26. Mai 15.—21. Juli 19.—25. August 22 Körbe à 11/2 gr. 3 Körbe 5 Körbe Kalk und Sand 33 gr. 5 gr. 7 gr. 6 p. 5 gr. 6 gr. 56 gr. 6 р. 1376. 13.—19. April. 11.—17. Mai 1.—7. Juni 8.—14. Juni 13.—19. Juli 20.—26. Juli 7.—13. Sept. 5.—11. Oct. 18 Körbe à 20 p. 5 Körbe nebst Kalk 10 Körbe à 20 p. „ 20 p. „ 12 „ 20 p. 3 „ „ 20 p. 30 gr. 10 gr. 4 p. 16 gr. 8 p. 11 gr. 8 p. 20 gr. 5 gr. 5 gr. 8 gr. 4 p. 1 s. 47 gr. 1377. 19.—25. April. 17.—23. Mai. 24.—30. Mai. 7.—13. Juni. 14.—20. Juni. 21.—27. Juni. 12.—18. Juli. 9.—15. Aug. 12 Körbe à 20 p. 30 „ „ 20 p. 12 „ „ 20 p. 13 15 33 24 „ 20 p. „ 20 p. 20 p. „ 20 gr. 50 gr. 20 gr. 22 gr. 25 gr. 10 gr. 55 gr. 40 gr. 145 4 s. 2 gr. 1378. 23.—29. Mai 20.—26. Juni 27. Juni — 3. Juli 29. Aug. — 4. Sept. 35 Körbe à 20 p. 10 " „ 20 p. 16 „ 20 p. „ 17 20 p. „ 58 gr. 4 р. 16 gr. 8 p. 28 gr. 28 gr. 2 s. 11 gr. Die zur Aufbewahrung des Kalkes nöthigen Behältnisse und die zu seiner Reinigung erforderlichen Geräthe stellte das Bauamt bei, so die mehrmals erwähnten Kalkfässer, von welchen drei Stück auf 18 Groschen zu stehen kamen (F2 fol. 51), und die Siebe, deren jedes mit einem Groschen (F 1 fol. 53' und F 2 fol. 29 ) bezahlt wurde. Für besondere Zwecke, wie die Einsetzung der Edelsteine in die Wände der
464 Sand. Zeitraum. Korb- oder Fuhrenzahl. Geldbetrag. 1375. 1.—7. April 22.—28. April 20.—26. Mai 15.—21. Juli 19.—25. August 22 Körbe à 11/2 gr. 3 Körbe 5 Körbe Kalk und Sand 33 gr. 5 gr. 7 gr. 6 p. 5 gr. 6 gr. 56 gr. 6 р. 1376. 13.—19. April. 11.—17. Mai 1.—7. Juni 8.—14. Juni 13.—19. Juli 20.—26. Juli 7.—13. Sept. 5.—11. Oct. 18 Körbe à 20 p. 5 Körbe nebst Kalk 10 Körbe à 20 p. „ 20 p. „ 12 „ 20 p. 3 „ „ 20 p. 30 gr. 10 gr. 4 p. 16 gr. 8 p. 11 gr. 8 p. 20 gr. 5 gr. 5 gr. 8 gr. 4 p. 1 s. 47 gr. 1377. 19.—25. April. 17.—23. Mai. 24.—30. Mai. 7.—13. Juni. 14.—20. Juni. 21.—27. Juni. 12.—18. Juli. 9.—15. Aug. 12 Körbe à 20 p. 30 „ „ 20 p. 12 „ „ 20 p. 13 15 33 24 „ 20 p. „ 20 p. 20 p. „ 20 gr. 50 gr. 20 gr. 22 gr. 25 gr. 10 gr. 55 gr. 40 gr. 145 4 s. 2 gr. 1378. 23.—29. Mai 20.—26. Juni 27. Juni — 3. Juli 29. Aug. — 4. Sept. 35 Körbe à 20 p. 10 " „ 20 p. 16 „ 20 p. „ 17 20 p. „ 58 gr. 4 р. 16 gr. 8 p. 28 gr. 28 gr. 2 s. 11 gr. Die zur Aufbewahrung des Kalkes nöthigen Behältnisse und die zu seiner Reinigung erforderlichen Geräthe stellte das Bauamt bei, so die mehrmals erwähnten Kalkfässer, von welchen drei Stück auf 18 Groschen zu stehen kamen (F2 fol. 51), und die Siebe, deren jedes mit einem Groschen (F 1 fol. 53' und F 2 fol. 29 ) bezahlt wurde. Für besondere Zwecke, wie die Einsetzung der Edelsteine in die Wände der
Strana 465
Mörtelbereitung. Klammern und Schienen. 465 Wenzelskapelle, versetzte man den sonst nur aus Kalk, Sand und Wasser bestehenden Mörtel mit Eiern.1) Die Wochenrechnung vom 1. bis 7. August 1372 (F 1 fol. 9) setzt 38 Groschen »pro ovis in locatione gemmarum cum cemento« und die nächstfolgende (F 1 fol. 90) für 37 Schock Eier »ad locandas gemmas in parietes« nochmals 48 Groschen aus, während zwischen dem 24. und 30. April 1373 (F 1 fol. 281) 46 Groschen demselben Zwecke zugewendet erscheinen. Da außerdem in der Rechnung vom 11. bis 17. September 1373 (F 1 fol. 381) 2 Groschen »pro ovis ad reformandos lapides fractos« begegnen, so müssen die nur drei Wochen später verausgabten 16 Groschen (F 1 fol. 39" gleich den 1375 und 1376 (F 2 fol. 16 und 37) zweimal eingestellten 2 Groschen für Eierbeschaffung eine ähnliche Begründung haben; denn nur die Rücksicht auf einen besonders feinen und dauerhaften Verband scheint zur Verwendung der Eier geführt zu haben. Die Widerstandsfahigkeit des Mauerwerkes wurde auch erreicht durch eine ausgiebige Verankerung desselben durch Klammern, die aus den auch zu ihrer Anfertigung gekauften Eisenschienen hergestellt wurden; denn die Wochenrechnung vom 3. bis 9. August 1376 (F 2 fol. 35) er- läutert in dem Posten »Item pro centum synonibus ferri ad klamrones centum gr. sol.« ebenso den Zweck der Anschaffung, als es jene vom 31. August bis 6. September 1376 (F 2 fol. 37) mit den »pro ferro ad clamrones« eingestellten 52 Groschen thut. Die Eisenschiene wurde durchschnittlich mit 15 Parvi bezahlt, welcher Betrag vereinzelt überschritten oder vermindert ist; doch ist mit 11/2 Groschen (z. B. F 1 fol. 9) und mit einem Groschen (z. B. F 1 fol. 10) die äußerste Grenze nach beiden Seiten hin bestimmt. Der Preis ist demnach etwas niedriger, als er 1459 in Regensburg war, in dessen Dombaurechnung bei der Anschaffung von 7 »schin wercheisen« ausdrücklich »für aine XXI obul.« normiert sind. 1) Aus diesen vom Dombauamte selbst (z. B. F 1 fol. 28', F 2 fol. 35, 37, 45°) oder durch Vermittlung des Domschmiedes (F 1 fol. 3) gekauften Eisen- schienen wurden alle zum Baubetriebe nöthigen Arbeiten verfertigt; sie bilden daher auch eine fast regelmäßig wiederkehrende Post, wurden von dem Domschmiede selbst (F 2 fol. 56) manchmal in größerer Menge an- gefertigt und sind augenscheinlich vielfach mit den oben erwähnten Klammern geradezu identisch. Bei der Befestigung der letzteren spielte auch, wie 1372 (F 1 fol. 137 die Verrechnung von »sex centenariis plumbi in murum« beweist, das Blei eine keineswegs untergeordnete Rolle; in den Rech- 1) Ahnliches wird auch von der Mörtelmischung beim Baue der Prager Karlsbrücke erzählt. 2) Schuegraf, Regensburger Dombaurechnung von dem Jahre 1459 a. a. O. S. 98. Neuwirth, Wo�henrechnungen. 30
Mörtelbereitung. Klammern und Schienen. 465 Wenzelskapelle, versetzte man den sonst nur aus Kalk, Sand und Wasser bestehenden Mörtel mit Eiern.1) Die Wochenrechnung vom 1. bis 7. August 1372 (F 1 fol. 9) setzt 38 Groschen »pro ovis in locatione gemmarum cum cemento« und die nächstfolgende (F 1 fol. 90) für 37 Schock Eier »ad locandas gemmas in parietes« nochmals 48 Groschen aus, während zwischen dem 24. und 30. April 1373 (F 1 fol. 281) 46 Groschen demselben Zwecke zugewendet erscheinen. Da außerdem in der Rechnung vom 11. bis 17. September 1373 (F 1 fol. 381) 2 Groschen »pro ovis ad reformandos lapides fractos« begegnen, so müssen die nur drei Wochen später verausgabten 16 Groschen (F 1 fol. 39" gleich den 1375 und 1376 (F 2 fol. 16 und 37) zweimal eingestellten 2 Groschen für Eierbeschaffung eine ähnliche Begründung haben; denn nur die Rücksicht auf einen besonders feinen und dauerhaften Verband scheint zur Verwendung der Eier geführt zu haben. Die Widerstandsfahigkeit des Mauerwerkes wurde auch erreicht durch eine ausgiebige Verankerung desselben durch Klammern, die aus den auch zu ihrer Anfertigung gekauften Eisenschienen hergestellt wurden; denn die Wochenrechnung vom 3. bis 9. August 1376 (F 2 fol. 35) er- läutert in dem Posten »Item pro centum synonibus ferri ad klamrones centum gr. sol.« ebenso den Zweck der Anschaffung, als es jene vom 31. August bis 6. September 1376 (F 2 fol. 37) mit den »pro ferro ad clamrones« eingestellten 52 Groschen thut. Die Eisenschiene wurde durchschnittlich mit 15 Parvi bezahlt, welcher Betrag vereinzelt überschritten oder vermindert ist; doch ist mit 11/2 Groschen (z. B. F 1 fol. 9) und mit einem Groschen (z. B. F 1 fol. 10) die äußerste Grenze nach beiden Seiten hin bestimmt. Der Preis ist demnach etwas niedriger, als er 1459 in Regensburg war, in dessen Dombaurechnung bei der Anschaffung von 7 »schin wercheisen« ausdrücklich »für aine XXI obul.« normiert sind. 1) Aus diesen vom Dombauamte selbst (z. B. F 1 fol. 28', F 2 fol. 35, 37, 45°) oder durch Vermittlung des Domschmiedes (F 1 fol. 3) gekauften Eisen- schienen wurden alle zum Baubetriebe nöthigen Arbeiten verfertigt; sie bilden daher auch eine fast regelmäßig wiederkehrende Post, wurden von dem Domschmiede selbst (F 2 fol. 56) manchmal in größerer Menge an- gefertigt und sind augenscheinlich vielfach mit den oben erwähnten Klammern geradezu identisch. Bei der Befestigung der letzteren spielte auch, wie 1372 (F 1 fol. 137 die Verrechnung von »sex centenariis plumbi in murum« beweist, das Blei eine keineswegs untergeordnete Rolle; in den Rech- 1) Ahnliches wird auch von der Mörtelmischung beim Baue der Prager Karlsbrücke erzählt. 2) Schuegraf, Regensburger Dombaurechnung von dem Jahre 1459 a. a. O. S. 98. Neuwirth, Wo�henrechnungen. 30
Strana 466
466 nungen sind daher auch wiederholt Anschaffungen recht bedeutender Bleimengen eingestellt, welche sogar — wie bereits erwähnt worden ist — direct aus dem Auslande bezogen wurden. Der Preis für den Centner hielt sich zwischen 30 bis 40 Groschen, stieg 1373 (F 1 fol. 37', 39° sogar bis 42 und sank 1376 (F 2 fol. 30', 39) auf 29 Groschen; außer diesem Betrage sind die Summen für Auf- und Abladen, für den Transport und das Zerkleinern abgesondert verrechnet. Letzteres wurde von Handlangern mit einem Beile besorgt, für dessen Anschaffung das Dombauamt 4 Groschen (F 2 fol. 700) verausgabte, wobei durch den Zusatz »ad seccandum plumbum« die Bestimmung besonders hervor- gehoben ist. Letzteres geschah auch 1372 bei der Anschaffung eines Blasebalges, der 3 Groschen kostete (F 1 fol. 9°) mit dem Hinweise »ad sufflandum ignem pro plumbo«; demselben Zwecke dienen beim Ankaufe des 14 bis 15 Groschen kostenden Kessels die erläuternden Worte »ad plumbum liquefaciendum« (F 1 fol. 6, F 2 fol. 10) oder bei Erwerbung einer »parva patella«, für welche 3 bis 7 Groschen gezahlt wurden (F 1 fol. 4', 10, 38°, die Beifügungen »qua plumbum liquefactum funditur«, »ad plumbum«, »ad plumbum liquefiendum«. Die für Bleianschaffungen verausgabten Summen erreichten, wie aus der die Hauptposten zusammen- stellenden Tabelle sich ergibt, wiederholt eine beachtenswerte Höhe, welche 1375 und 1376 sogar 50 Schock überstieg. Preise des Bleies und Verbrauch desselben. Žeitraum. Centner und Pfund. Einzelnpreis des Centners. Gresamntsumme. — 1372. 6. Juni — 12. Juni. 3.—9. October. 35 Ctr. 87 Pf. 6 Ctr. 33 gr. 32 gr. 19 s. 44 gr. 3 s. 12 gr. - 41 Ctr. 87 Pf. 22 s. 56 gr. 1373. 3.—9. April. 3.—9. Juli. 14.—20. Aug. 28. Aug. — 3. Sept. 4.—10. Sept. 25. Sept. — 1. Oct. 20 Ctr. 30 Pf. 71/2 Ctr. 6 Ctr. 9 Ctr. 63/4Ctr. 31/2 Ctr. 9 Pf. 32 gr. 32 gr. 39 gr. 42 gr. 40 gr. 42 gr. 10 s. 47 gr. 8 p. 4 s. 3 s. 54 gr. 6 s. 18 gr. 4 s. 30 gr. 2 s. 32 gr. 53 Ctr. 14 Pf. 32 s. 1 gr. 8 p. 1374. Fehlen Angaben.
466 nungen sind daher auch wiederholt Anschaffungen recht bedeutender Bleimengen eingestellt, welche sogar — wie bereits erwähnt worden ist — direct aus dem Auslande bezogen wurden. Der Preis für den Centner hielt sich zwischen 30 bis 40 Groschen, stieg 1373 (F 1 fol. 37', 39° sogar bis 42 und sank 1376 (F 2 fol. 30', 39) auf 29 Groschen; außer diesem Betrage sind die Summen für Auf- und Abladen, für den Transport und das Zerkleinern abgesondert verrechnet. Letzteres wurde von Handlangern mit einem Beile besorgt, für dessen Anschaffung das Dombauamt 4 Groschen (F 2 fol. 700) verausgabte, wobei durch den Zusatz »ad seccandum plumbum« die Bestimmung besonders hervor- gehoben ist. Letzteres geschah auch 1372 bei der Anschaffung eines Blasebalges, der 3 Groschen kostete (F 1 fol. 9°) mit dem Hinweise »ad sufflandum ignem pro plumbo«; demselben Zwecke dienen beim Ankaufe des 14 bis 15 Groschen kostenden Kessels die erläuternden Worte »ad plumbum liquefaciendum« (F 1 fol. 6, F 2 fol. 10) oder bei Erwerbung einer »parva patella«, für welche 3 bis 7 Groschen gezahlt wurden (F 1 fol. 4', 10, 38°, die Beifügungen »qua plumbum liquefactum funditur«, »ad plumbum«, »ad plumbum liquefiendum«. Die für Bleianschaffungen verausgabten Summen erreichten, wie aus der die Hauptposten zusammen- stellenden Tabelle sich ergibt, wiederholt eine beachtenswerte Höhe, welche 1375 und 1376 sogar 50 Schock überstieg. Preise des Bleies und Verbrauch desselben. Žeitraum. Centner und Pfund. Einzelnpreis des Centners. Gresamntsumme. — 1372. 6. Juni — 12. Juni. 3.—9. October. 35 Ctr. 87 Pf. 6 Ctr. 33 gr. 32 gr. 19 s. 44 gr. 3 s. 12 gr. - 41 Ctr. 87 Pf. 22 s. 56 gr. 1373. 3.—9. April. 3.—9. Juli. 14.—20. Aug. 28. Aug. — 3. Sept. 4.—10. Sept. 25. Sept. — 1. Oct. 20 Ctr. 30 Pf. 71/2 Ctr. 6 Ctr. 9 Ctr. 63/4Ctr. 31/2 Ctr. 9 Pf. 32 gr. 32 gr. 39 gr. 42 gr. 40 gr. 42 gr. 10 s. 47 gr. 8 p. 4 s. 3 s. 54 gr. 6 s. 18 gr. 4 s. 30 gr. 2 s. 32 gr. 53 Ctr. 14 Pf. 32 s. 1 gr. 8 p. 1374. Fehlen Angaben.
Strana 467
Blei. — Ankauf und Verwendung von Kohlen. 467 Žeitraum. Centner und Pfund. Einzelnpreis des Centners. Gesammtsumme. 1375. 25. Febr. — 3. März. 18.—24. März. 531/2 Ctr. 14 Pf. 36 Ctr. 36 gr. 32 gr. 32 s. 11 gr. 19 s. 12 gr. 89 Ctr. 64 Pf. 51 s. 23 gr. 1376. 4.—10. Mai. 28. Sept. — 4. Oct. 57 Ctr. 36 Ctr. 22 Ctr. 29 gr. 29 gr. 27 s. 30 gr. 28 s. 2 gr. 115 Ctr. 55 s. 32 gr. 1377. Fehlen Angaben. 1378. 2.—8. Mai. 22.—28. Aug. 12.—18. Sept. 22 Ctr. 7 Ctr. 12 Pf. 4 Ctr. 31 gr. 34 gr. 37 gr. 11 s. 22 gr. 4 s. 2 gr. 2 s. 28 gr. 33 Ctr. 12 Pf. 17 s. 52 gr. Mit der Verwertung des eingekauften Bleies hängen theilweise auch die für Beschaffung von Kohlen wiederholt (F 1 fol. 6, 11', 14, 33' 37', 55; F 2 fol. 11, 11', 15', 16, 30, 36, 37, 58', 59', 61) ein- gestellten Summen zusammen. Nach den 1378 gemachten Einkäufen, bei welchen »pro III saccis carbonum« und »pro XII saccis carbonum« 21/2, beziehungsweise 10 Groschen (F 2 fol. 71' und 72) bezahlt wurden, lässt sich schließen, dass der Grundpreis, welcher nach den beiden letzten Angaben mit 10 Parvi zu normieren wäre, nach Säcken bestimmt war; die Wagenladung, welche mit dem um 20 Groschen für diesen Zweck angeschafften Wagen (F 1 fol. 290 herzugeführt wurde, stellte sich auf 32 Groschen (F 1 fol. 35). Die Aufbewahrung der Kohlen geschah in einem Fasse (F 1 fol. 13). Hatte der Domschmied besonders viel zu arbeiten und hieng dies mit gewissen, außer dem gewöhnlichen Betriebe der Hütte liegenden Verhältnissen zusammen, so wurde ihm, der sonst augenscheinlich die Kohlen für seine Arbeit selbst beistellen musste, eine besondere Subvention zugewendet; so erscheint wenigstens in der Wochenrechnung vom 24. bis 30. December 1374 (F 2 fol. 5) die dem Schmiede ausgezahlte Summe von 45 Groschen ausdrücklich motiviert durch den Beisatz »pro subsidio ad carbones ex eo, quia multi molares lapides in zimsonibus dolantur.«
Blei. — Ankauf und Verwendung von Kohlen. 467 Žeitraum. Centner und Pfund. Einzelnpreis des Centners. Gesammtsumme. 1375. 25. Febr. — 3. März. 18.—24. März. 531/2 Ctr. 14 Pf. 36 Ctr. 36 gr. 32 gr. 32 s. 11 gr. 19 s. 12 gr. 89 Ctr. 64 Pf. 51 s. 23 gr. 1376. 4.—10. Mai. 28. Sept. — 4. Oct. 57 Ctr. 36 Ctr. 22 Ctr. 29 gr. 29 gr. 27 s. 30 gr. 28 s. 2 gr. 115 Ctr. 55 s. 32 gr. 1377. Fehlen Angaben. 1378. 2.—8. Mai. 22.—28. Aug. 12.—18. Sept. 22 Ctr. 7 Ctr. 12 Pf. 4 Ctr. 31 gr. 34 gr. 37 gr. 11 s. 22 gr. 4 s. 2 gr. 2 s. 28 gr. 33 Ctr. 12 Pf. 17 s. 52 gr. Mit der Verwertung des eingekauften Bleies hängen theilweise auch die für Beschaffung von Kohlen wiederholt (F 1 fol. 6, 11', 14, 33' 37', 55; F 2 fol. 11, 11', 15', 16, 30, 36, 37, 58', 59', 61) ein- gestellten Summen zusammen. Nach den 1378 gemachten Einkäufen, bei welchen »pro III saccis carbonum« und »pro XII saccis carbonum« 21/2, beziehungsweise 10 Groschen (F 2 fol. 71' und 72) bezahlt wurden, lässt sich schließen, dass der Grundpreis, welcher nach den beiden letzten Angaben mit 10 Parvi zu normieren wäre, nach Säcken bestimmt war; die Wagenladung, welche mit dem um 20 Groschen für diesen Zweck angeschafften Wagen (F 1 fol. 290 herzugeführt wurde, stellte sich auf 32 Groschen (F 1 fol. 35). Die Aufbewahrung der Kohlen geschah in einem Fasse (F 1 fol. 13). Hatte der Domschmied besonders viel zu arbeiten und hieng dies mit gewissen, außer dem gewöhnlichen Betriebe der Hütte liegenden Verhältnissen zusammen, so wurde ihm, der sonst augenscheinlich die Kohlen für seine Arbeit selbst beistellen musste, eine besondere Subvention zugewendet; so erscheint wenigstens in der Wochenrechnung vom 24. bis 30. December 1374 (F 2 fol. 5) die dem Schmiede ausgezahlte Summe von 45 Groschen ausdrücklich motiviert durch den Beisatz »pro subsidio ad carbones ex eo, quia multi molares lapides in zimsonibus dolantur.«
Strana 468
468 Preise für die Anschaffung und Ausbesserung verschiedener Werkzeuge. Die Thätigkeit des Domschmiedes ist wesentlich, wie schon berührt wurde, von der Arbeit und dem Personalstande der Hüttenmitglieder und dem ausgedehnteren Baubetriebe der Sommerszeit abhängig. Ihm fiel das Schärfen und die Ausbesserung der Werkzeuge, die Herstellung der Meißsel, Spitzhacken, Hämmer udgl. zu.1) Der Preis eines Meißsels scheint, da z. B. für 3 Stück 6 Parvi (F 1 fol. 11) oder für 6 Stück nebst zwei Spitzhacken nur 5 Groschen (F 1 fol. 130 gezahlt wurden, ein außerordentlich niedriger — vielleicht 2 Parvi — gewesen zu sein; der einer Spitzhacke schwankte zwischen 1, 11/2, 2 und 21/2 Groschen (z. B. F 1 fol. 11', 11, 31 und 8), während eigentliche Hämmer auch über 3 Groschen (F 1 fol. 54) und besonders große sogar 7 Groschen (F 2 fol. 65) kosteten. Reparaturen dieser Gegenstände hielten sich je nach ihrem Umfange an einen augenscheinlich durch Gewohnheit fest- gestellten Bezahlungsmodus, da z. B. die Wiederinstandsetzung von 8 Spitzhacken 12, jene von 18 dagegen 24 Groschen (F 2 fol. 12, 31) kostete. Für ein Beil gewöhnlicher Art wurden 3 Groschen bezahlt (F 1 fol. 29), indes selbst die Reparatur mehrerer nur auf 8 Parvi (F 1 fol. 32) zu stehen kam. Der Preis einer Hacke hielt sich zwischen 13/4 und 2 Groschen (F 2 fol. 53', F 1 fol. 54°. Das Eisenzeug zu der in der Hütte verwendeten »biga«, dessen Reparatur mit 9 Groschen 6 Parvi bezahlt wurde (F 1 fol. 60, kam neu nicht viel höher, nämlich nur auf 10 Groschen (F 2 fol. 525) zu stehen; für die Anschaffung einer Säge, die in Koblenz 3 und 6 Denare kostete, erscheinen in den Rechnungen 13/8, 21/6 und 4 Groschen (F 1 fol. 42, 4 und 17° verausgabt, während für eine Maurerkelle, an welche wohl bei den »coclieriis oder coclieribus ferreis ad murum oder pro muratoribus« (F 1 fol. 7, 7, F 2 fol. 52" zunächst gedacht werden darf, der Preis zwischen 3/4, 1 und 12 8 Groschen schwankt. Diese Gegenstände wurden zum größten Theile vom Dom- schmiede, dem wohl auch die »pro reformatione unci ferrei« ein- gestellten 2 Groschen (F 1 fol. 30) zufielen, hergestellt oder ausgebessert. In ganz besonders hervorragender Weise war jedoch der Schmied mit der Herstellung der für die Fenster nöthigen Eisentheile beschäftigt, wie sich aus den Hauptabrechnungen feststellen lässt. 1372 lieferte er (F 1 fol. 10° zu den größeren Fenstern 157 Ellen zu 10 Groschen, für die kleineren 120 Ellen zu 71/2 Groschen. 1375 wurden für beide Fenster- arten zuerst 189 Ellen und 60 Ellen zu 7 und zu 6 Groschen (F 2 fol. 12") abgenommen; im August desselben Jahres (F 2 fol. 165) erfolgte eine zweite Abrechnung, bei welcher für 6 Eisenstäbe in der Länge von 61/4 Ellen und für eben so viele in der Länge von 101/4 Ellen 1 Zoll 1) Bär, Koblenzer Mauerbau, S. 136 stellt in einer Tabelle Preise für verschiedene Gegenstände zusammen, deren Vergleich von Wert für die Beurtheilung der Prager Preise ist.
468 Preise für die Anschaffung und Ausbesserung verschiedener Werkzeuge. Die Thätigkeit des Domschmiedes ist wesentlich, wie schon berührt wurde, von der Arbeit und dem Personalstande der Hüttenmitglieder und dem ausgedehnteren Baubetriebe der Sommerszeit abhängig. Ihm fiel das Schärfen und die Ausbesserung der Werkzeuge, die Herstellung der Meißsel, Spitzhacken, Hämmer udgl. zu.1) Der Preis eines Meißsels scheint, da z. B. für 3 Stück 6 Parvi (F 1 fol. 11) oder für 6 Stück nebst zwei Spitzhacken nur 5 Groschen (F 1 fol. 130 gezahlt wurden, ein außerordentlich niedriger — vielleicht 2 Parvi — gewesen zu sein; der einer Spitzhacke schwankte zwischen 1, 11/2, 2 und 21/2 Groschen (z. B. F 1 fol. 11', 11, 31 und 8), während eigentliche Hämmer auch über 3 Groschen (F 1 fol. 54) und besonders große sogar 7 Groschen (F 2 fol. 65) kosteten. Reparaturen dieser Gegenstände hielten sich je nach ihrem Umfange an einen augenscheinlich durch Gewohnheit fest- gestellten Bezahlungsmodus, da z. B. die Wiederinstandsetzung von 8 Spitzhacken 12, jene von 18 dagegen 24 Groschen (F 2 fol. 12, 31) kostete. Für ein Beil gewöhnlicher Art wurden 3 Groschen bezahlt (F 1 fol. 29), indes selbst die Reparatur mehrerer nur auf 8 Parvi (F 1 fol. 32) zu stehen kam. Der Preis einer Hacke hielt sich zwischen 13/4 und 2 Groschen (F 2 fol. 53', F 1 fol. 54°. Das Eisenzeug zu der in der Hütte verwendeten »biga«, dessen Reparatur mit 9 Groschen 6 Parvi bezahlt wurde (F 1 fol. 60, kam neu nicht viel höher, nämlich nur auf 10 Groschen (F 2 fol. 525) zu stehen; für die Anschaffung einer Säge, die in Koblenz 3 und 6 Denare kostete, erscheinen in den Rechnungen 13/8, 21/6 und 4 Groschen (F 1 fol. 42, 4 und 17° verausgabt, während für eine Maurerkelle, an welche wohl bei den »coclieriis oder coclieribus ferreis ad murum oder pro muratoribus« (F 1 fol. 7, 7, F 2 fol. 52" zunächst gedacht werden darf, der Preis zwischen 3/4, 1 und 12 8 Groschen schwankt. Diese Gegenstände wurden zum größten Theile vom Dom- schmiede, dem wohl auch die »pro reformatione unci ferrei« ein- gestellten 2 Groschen (F 1 fol. 30) zufielen, hergestellt oder ausgebessert. In ganz besonders hervorragender Weise war jedoch der Schmied mit der Herstellung der für die Fenster nöthigen Eisentheile beschäftigt, wie sich aus den Hauptabrechnungen feststellen lässt. 1372 lieferte er (F 1 fol. 10° zu den größeren Fenstern 157 Ellen zu 10 Groschen, für die kleineren 120 Ellen zu 71/2 Groschen. 1375 wurden für beide Fenster- arten zuerst 189 Ellen und 60 Ellen zu 7 und zu 6 Groschen (F 2 fol. 12") abgenommen; im August desselben Jahres (F 2 fol. 165) erfolgte eine zweite Abrechnung, bei welcher für 6 Eisenstäbe in der Länge von 61/4 Ellen und für eben so viele in der Länge von 101/4 Ellen 1 Zoll 1) Bär, Koblenzer Mauerbau, S. 136 stellt in einer Tabelle Preise für verschiedene Gegenstände zusammen, deren Vergleich von Wert für die Beurtheilung der Prager Preise ist.
Strana 469
Preise für Fenstereisen, Thürbeschläge, Gitter, Leuchter, Nägel u. s. W. 469 je 71/2 Groschen, für sechs 10 Ellen lange Eisen je 10, für 10 bloßs 53/4 Ellen messende je 71/2, für 5 Eisen von 51/4 Ellen Länge je 10 Groschen und für 10 weitere 23/4 Ellen lange jede Elle mit 10 Groschen bezahlt wurden. Im Mai 1376 (F 2 fol. 31) stellte der Domschmied nochmals für die größeren Fenster 2253/4 Ellen zu 10, für die kleineren 85 /8 Ellen zu 71/2 Groschen bei. Die für die Fenster- öffnungen der Schneckenstiege gelieferten Eisen hatten nach den im Juni, September und October 1372 (F 1 fol. 5, 12' und 130 eingestellten Stücken nur einen Preis von 26 Parvi. Abgesehen von den mehr hand- werksmäßigen Arbeiten, unter welche auch die Thürherstellungen für die neue Sacristei im Jahre 1374 (F 2 fol. 1' und 5° gezählt werden müssen, lieferte der Schmied auch Ausstattungsstücke für das Kirchen- innere, was außser den für die Herstellung einiger Leuchter (F 1 fol. 42, F 2 fol. 8°) gezahlten Summen die Beträge »de crate ferrea ad sepul- chrum s. Wenceslai« (F 1 fol. 39, F 2 fol. 4), »super cancello, quod laborat pro corpore Christi« (F 1 fol. 230 oder »pro cancello ferreo, in quo corpus Christi servatur« (F 2 fol. 145 zur Genüge beweisen. Da in verschiedenen Wochenrechnungen (z. B. F 1 fol. 5, 6, 7', 4, 4% unter der ihm zugewiesenen Entlohnung auch Beträge »pro claviculis« erscheinen, für deren Herstellung nach dem in der Wochenrechnung vom 30. Mai bis 5. Juni 1372 eingestellten »de tribus synonibus pro- claviculis« (F 1 fol. 4°) der Schmied das Material offenbar selbst gegeben hat, so darf auch die Anfertigung der-verschiedenen Nägelsorten zunächst auf ihn bezogen werden. Da das Schock Lattennägel nur mit 10 (F 1 fol. 53, F 2 fol. 127), das Schock Brettnägel nur mit 9 (F 2 fol. 121) Parvi und tausend Dachnägel mit 3 Groschen 5 Parvi sowie 31/2 Groschen (F 2 fol. 12', F 1 fol. 53) angesetzt sind, so müssen jene Nägel, von welchen 100 auf 2 Groschen zu stehn kamen (F 1 fol. 15), ziemlich groß gewesen sein;1) von der drittgenannten Sorte wurden bedeutende Mengen verbraucht, wie die Anschaffungen von 30.000 und 37.500 Stück hinlänglich beweisen. Weniger detailliert sind die Angaben über Binder- und Seiler- arbeit. Der Herstellungspreis einer Tonne stellte sich durchschnittlich auf 11/2 und 2 Groschen2) (F 2 fol. 21', 30', 33, 51); nur zweimal erscheint als Durchschnittsziffer 11/8 Groschen (F 2 fol. 10, 100. Die namentlich bei der Ausbesserung von Fässern nöthigen Reifen hatten verschiedene Preise; so kosteten Fassreifen z. B. je 10 Parvi (F 1 fol. 360, kamen jedoch auch nur auf durchschnittlich 6 Parvi (F 2 fol. 10) 1) Beissel, Geldwert und Arbeitslohn im Mittelalter. S. 47, Tabelle und S. 49 gibt interessante Preisziffern für je 100 Nägel; einige der Preise reichen noch in die Zeit zurück, aus welcher die Prager Rechnungen stammen. 2) Bär, Koblenzer Mauerbau, S. 136 setzt dafür 13 und 24 Denare ein.
Preise für Fenstereisen, Thürbeschläge, Gitter, Leuchter, Nägel u. s. W. 469 je 71/2 Groschen, für sechs 10 Ellen lange Eisen je 10, für 10 bloßs 53/4 Ellen messende je 71/2, für 5 Eisen von 51/4 Ellen Länge je 10 Groschen und für 10 weitere 23/4 Ellen lange jede Elle mit 10 Groschen bezahlt wurden. Im Mai 1376 (F 2 fol. 31) stellte der Domschmied nochmals für die größeren Fenster 2253/4 Ellen zu 10, für die kleineren 85 /8 Ellen zu 71/2 Groschen bei. Die für die Fenster- öffnungen der Schneckenstiege gelieferten Eisen hatten nach den im Juni, September und October 1372 (F 1 fol. 5, 12' und 130 eingestellten Stücken nur einen Preis von 26 Parvi. Abgesehen von den mehr hand- werksmäßigen Arbeiten, unter welche auch die Thürherstellungen für die neue Sacristei im Jahre 1374 (F 2 fol. 1' und 5° gezählt werden müssen, lieferte der Schmied auch Ausstattungsstücke für das Kirchen- innere, was außser den für die Herstellung einiger Leuchter (F 1 fol. 42, F 2 fol. 8°) gezahlten Summen die Beträge »de crate ferrea ad sepul- chrum s. Wenceslai« (F 1 fol. 39, F 2 fol. 4), »super cancello, quod laborat pro corpore Christi« (F 1 fol. 230 oder »pro cancello ferreo, in quo corpus Christi servatur« (F 2 fol. 145 zur Genüge beweisen. Da in verschiedenen Wochenrechnungen (z. B. F 1 fol. 5, 6, 7', 4, 4% unter der ihm zugewiesenen Entlohnung auch Beträge »pro claviculis« erscheinen, für deren Herstellung nach dem in der Wochenrechnung vom 30. Mai bis 5. Juni 1372 eingestellten »de tribus synonibus pro- claviculis« (F 1 fol. 4°) der Schmied das Material offenbar selbst gegeben hat, so darf auch die Anfertigung der-verschiedenen Nägelsorten zunächst auf ihn bezogen werden. Da das Schock Lattennägel nur mit 10 (F 1 fol. 53, F 2 fol. 127), das Schock Brettnägel nur mit 9 (F 2 fol. 121) Parvi und tausend Dachnägel mit 3 Groschen 5 Parvi sowie 31/2 Groschen (F 2 fol. 12', F 1 fol. 53) angesetzt sind, so müssen jene Nägel, von welchen 100 auf 2 Groschen zu stehn kamen (F 1 fol. 15), ziemlich groß gewesen sein;1) von der drittgenannten Sorte wurden bedeutende Mengen verbraucht, wie die Anschaffungen von 30.000 und 37.500 Stück hinlänglich beweisen. Weniger detailliert sind die Angaben über Binder- und Seiler- arbeit. Der Herstellungspreis einer Tonne stellte sich durchschnittlich auf 11/2 und 2 Groschen2) (F 2 fol. 21', 30', 33, 51); nur zweimal erscheint als Durchschnittsziffer 11/8 Groschen (F 2 fol. 10, 100. Die namentlich bei der Ausbesserung von Fässern nöthigen Reifen hatten verschiedene Preise; so kosteten Fassreifen z. B. je 10 Parvi (F 1 fol. 360, kamen jedoch auch nur auf durchschnittlich 6 Parvi (F 2 fol. 10) 1) Beissel, Geldwert und Arbeitslohn im Mittelalter. S. 47, Tabelle und S. 49 gibt interessante Preisziffern für je 100 Nägel; einige der Preise reichen noch in die Zeit zurück, aus welcher die Prager Rechnungen stammen. 2) Bär, Koblenzer Mauerbau, S. 136 setzt dafür 13 und 24 Denare ein.
Strana 470
470 Bezahlung der Binder- und Seilerarbeit. Preise und Transportkosten des Holzes. und stiegen auch bis fast zu einem Groschen (F 2 fol. 100), während andere Sorten weit billiger waren. So zahlte man für 65 Tonnenreifen 5 oder für 24 Reifen zu Eimern 1 Groschen (F 2 fol. 10). Die zur Maurerarbeit nöthigen Tröge oder Mörtelmulden stellten sich im Preise zwischen 1, 2 und 21/2 Groschen (F 1 fol. 37, 4, 540, während »pro quatuor urnis 1) ad laborem murorum« insgesammt nur 3 Groschen (F 1 fol. 29) verrechnet wurden; manchmal kaufte man bereits fertige, früher zu anderen Zwecken verwendete Fässer, wie die Ausgabe »pro vase vini ad fiendos srotfass IX gr.« bestätigt (F 1 fol. 30°). Unter den an den Seiler gezahlten Summen erscheinen jene als die bedeutendsten, welche auf die Anschaffung der großen und starken Seile der Hebemaschinen entfielen; für jedes derselben wurde ein beträchtlicher Preis gezahlt, der zwischen 11/2, 2 und 21/2 Schock schwankte (F 1 fol. 29', 50; F 2 fol. 121), jedoch auch bis gegen 5 Schock (F 2 fol. 71') stieg. Die mehrfach in der Hütte und vom Zimmermanne benöthigten Stricke stellten sich zwischen 4 bis 6 Groschen 2) (F 2 fol. 2', 19°; F 1 fol. 49°). Endlich gewähren die Dombaurechnungen beachtenswerte Auf- schlüsse über die Holzpreise jener Zeit. Eine Eiche wurde — natürlich der Größse entsprechend — mit 8 (F 2 fol. 56) und 12 Groschen (F 1 fol. 27), ein für Herstellung einer Rinne bestimmter Stamm mit 11 Groschen bezahlt (F 2 fol. 73°; 33 Balken kosteten 41 Groschen 3 Parvi (F 1 fol. 29", 22 Stämme sogar 2 Schock 56 Groschen (F 2 fol. 665). In einer Partie von 19 Langhölzern erscheint das Stück mit 61/2 (F 2 fol. 7), in einer anderen von 80 Stämmen (F 2 fol. 715) mit 71/2 Groschen bewertet, während 4 große Brettklötzer auf 58 Groschen (F 1 fol. 77) zu stehn kamen. Für 26 Sparren oder Spannriegel zahlte man 31 (F 1 fol. 8°), für 28 Balken 58 (F 1 fol. 54°) und für 60 Balkenstämme 65 Groschen (F 2 fol. 8°. Der letzte Betrag erscheint auch als Preis für ein Schock Bretter (F 2 fol. 10°), indes das halbe Schock Latten mit 12 Groschen bezahlt wurde (F 1 fol. 30) und die verschiedenen Lattenkäufe, bei welchen z. B. 52 oder 97 Stück um 17 Groschen 4 Parvi oder um 44 Groschen (F 1 fol. 29', 54° erworben wurden, einen ziemlich ähnlichen Durchschnittspreis verbürgen; doch kamen stärkere Latten, wie der Betrag von 26 Groschen 8 Parvi (F 1 fol. 6°) für 80 Stück verbürgt, bedeutend höher.3) Holzrinnen stellten sich auf den Durchschnittspreis von 5 Groschen (F 1 fol. 521. Dass über die Zufuhr größerer Holz- 1) Bär, Koblenzer Mauerbau, S. 136. 3 urne kosteten im Jahre 1277 zusammen 14 Denare. 2) Ebendas. erscheint ein „funis“ 1276 mit 14 Denaren bezahlt. 8) Uber Holzpreise vgl. Bär, Koblenzer Mauerbau, S. 135.
470 Bezahlung der Binder- und Seilerarbeit. Preise und Transportkosten des Holzes. und stiegen auch bis fast zu einem Groschen (F 2 fol. 100), während andere Sorten weit billiger waren. So zahlte man für 65 Tonnenreifen 5 oder für 24 Reifen zu Eimern 1 Groschen (F 2 fol. 10). Die zur Maurerarbeit nöthigen Tröge oder Mörtelmulden stellten sich im Preise zwischen 1, 2 und 21/2 Groschen (F 1 fol. 37, 4, 540, während »pro quatuor urnis 1) ad laborem murorum« insgesammt nur 3 Groschen (F 1 fol. 29) verrechnet wurden; manchmal kaufte man bereits fertige, früher zu anderen Zwecken verwendete Fässer, wie die Ausgabe »pro vase vini ad fiendos srotfass IX gr.« bestätigt (F 1 fol. 30°). Unter den an den Seiler gezahlten Summen erscheinen jene als die bedeutendsten, welche auf die Anschaffung der großen und starken Seile der Hebemaschinen entfielen; für jedes derselben wurde ein beträchtlicher Preis gezahlt, der zwischen 11/2, 2 und 21/2 Schock schwankte (F 1 fol. 29', 50; F 2 fol. 121), jedoch auch bis gegen 5 Schock (F 2 fol. 71') stieg. Die mehrfach in der Hütte und vom Zimmermanne benöthigten Stricke stellten sich zwischen 4 bis 6 Groschen 2) (F 2 fol. 2', 19°; F 1 fol. 49°). Endlich gewähren die Dombaurechnungen beachtenswerte Auf- schlüsse über die Holzpreise jener Zeit. Eine Eiche wurde — natürlich der Größse entsprechend — mit 8 (F 2 fol. 56) und 12 Groschen (F 1 fol. 27), ein für Herstellung einer Rinne bestimmter Stamm mit 11 Groschen bezahlt (F 2 fol. 73°; 33 Balken kosteten 41 Groschen 3 Parvi (F 1 fol. 29", 22 Stämme sogar 2 Schock 56 Groschen (F 2 fol. 665). In einer Partie von 19 Langhölzern erscheint das Stück mit 61/2 (F 2 fol. 7), in einer anderen von 80 Stämmen (F 2 fol. 715) mit 71/2 Groschen bewertet, während 4 große Brettklötzer auf 58 Groschen (F 1 fol. 77) zu stehn kamen. Für 26 Sparren oder Spannriegel zahlte man 31 (F 1 fol. 8°), für 28 Balken 58 (F 1 fol. 54°) und für 60 Balkenstämme 65 Groschen (F 2 fol. 8°. Der letzte Betrag erscheint auch als Preis für ein Schock Bretter (F 2 fol. 10°), indes das halbe Schock Latten mit 12 Groschen bezahlt wurde (F 1 fol. 30) und die verschiedenen Lattenkäufe, bei welchen z. B. 52 oder 97 Stück um 17 Groschen 4 Parvi oder um 44 Groschen (F 1 fol. 29', 54° erworben wurden, einen ziemlich ähnlichen Durchschnittspreis verbürgen; doch kamen stärkere Latten, wie der Betrag von 26 Groschen 8 Parvi (F 1 fol. 6°) für 80 Stück verbürgt, bedeutend höher.3) Holzrinnen stellten sich auf den Durchschnittspreis von 5 Groschen (F 1 fol. 521. Dass über die Zufuhr größerer Holz- 1) Bär, Koblenzer Mauerbau, S. 136. 3 urne kosteten im Jahre 1277 zusammen 14 Denare. 2) Ebendas. erscheint ein „funis“ 1276 mit 14 Denaren bezahlt. 8) Uber Holzpreise vgl. Bär, Koblenzer Mauerbau, S. 135.
Strana 471
Dachdeckung; Holzrinnen. Krahne und Anschaffungen für dieselben. 471 lieferungen ein Vertrag abgeschlossen wurde, ist bereits erwähnt worden. Im besondern verdienen noch einige auch für die Beurtheilung der Transportstrecke interessante Angaben hier beigebracht zu werden. Der Flößerlohn für 22 um 2 Schock 56 Groschen gekaufte Stämme zu Gerüst- brettern (F 2 fol. 660) betrug vom Wyšehrad bis Prag 14 Groschen, indes ein andermal für 126 Hölzer nur 13 Groschen auf der Strecke von Podol bis zum Sande (F 1 fol. 26°) — nämlich am linken Moldau- ufer unterhalb der Karlsbrücke — gezahlt wurden. Die Zufuhr von der Moldau zur Burg, bei welcher der mit 11/2 Groschen fixierte Transport- satz für die Fuhre maßgebend war, stellte sich bei der zweiten Holz- partie auf 2 Schock 48 Groschen (F 1 fol. 27, 27°. Bei größeren Stämmen scheint, wie die für 24 Stämme ausgesetzte Fuhrlohnentschä- digung von 48 Groschen (F 1 fol. 28) schließen lässt, der Durchschnitts- preis der Herbeischaffung höher gekommen zu sein. Für Gerüstholz zu einem Pfeiler setzt die Wochenrechnung vom 26. Juli bis 1. August 1377 (F 2 fol. 57°) 2 Schock 57 Groschen aus; an Fuhrlohn ist 1378 (F 2 fol. 69) für eine Fuhre Gerüstholz der Betrag von 11/2 Groschen ein- gestellt. Die wie in den Rechnungen des Breslauer Dominicanerconventes als Dachung1) verwendeten Hohlziegel des Mönch- und Nonnenver- bandes, für welche beträchtliche Nägelanschaffungen schon berührt wurden, wurden nach dem Schocke mit 11/8, 11/4 und 11/2 Groschen eingekauft (F 1 fol. 55', F 2 fol. 10'; F 1 fol. 31 und 7); einen leichten Bretterwagen bezahlte das Dombauamt mit 34 Groschen (F 2 fol. 650. Die für Pech- anschaffungen verausgabten Beträge kehren mehrmals (F 1 fol. 36, F 2 fol. 18°, 34°, 35', 57") wieder; dieselben sind durch den Hinweis »ad re- formanda canalia« motiviert, da letztere ausdrücklich auch als »canalia lignea« hervorgehoben werden und eines gewissen Schutzes gegen die vernichtenden Wirkungen der Feuchtigkeit zur Erzielung größserer Wider- standsfahigkeit bedurften. Von hoher Wichtigkeit für den regelmäsigen Fortgang des Bau- betriebes war die Beistellung und stete Instandhaltung der Krahne. In Prag hatte man zwischen 1372 bis 1378 mindestens drei derselben in Verwendung, da z. B. 1373 das für 11/2 Schock gekaufte große Seil aus- drücklich für die »secunda machina« (F 1 fol. 29°) bestimmt, 1374 der eine Krahn als »machina magna« mindestens zu einem zweiten in Ge- gensatz gestellt (F 1 fol. 53), 1377 die Ausgabe »pro circulis ad rotas 1) Luchs, Baurechnungen des ehemaligen Dominicanerconvents zu St. Adalbert in Breslau a. a. O. S. 272 und S. 281 „pro clavis ad tectum cilindrinum“; ebenso S. 282 und 287. — S. 283. Item 3 fert. pro cilindris ad tectum. Die Anschaffungen werden in den Prager Rechnungen mit den Worten „pro cilindriis ad tecta reformanda“ (F 1 fol. 2, F 2 fol. 34', 35) motiviert.
Dachdeckung; Holzrinnen. Krahne und Anschaffungen für dieselben. 471 lieferungen ein Vertrag abgeschlossen wurde, ist bereits erwähnt worden. Im besondern verdienen noch einige auch für die Beurtheilung der Transportstrecke interessante Angaben hier beigebracht zu werden. Der Flößerlohn für 22 um 2 Schock 56 Groschen gekaufte Stämme zu Gerüst- brettern (F 2 fol. 660) betrug vom Wyšehrad bis Prag 14 Groschen, indes ein andermal für 126 Hölzer nur 13 Groschen auf der Strecke von Podol bis zum Sande (F 1 fol. 26°) — nämlich am linken Moldau- ufer unterhalb der Karlsbrücke — gezahlt wurden. Die Zufuhr von der Moldau zur Burg, bei welcher der mit 11/2 Groschen fixierte Transport- satz für die Fuhre maßgebend war, stellte sich bei der zweiten Holz- partie auf 2 Schock 48 Groschen (F 1 fol. 27, 27°. Bei größeren Stämmen scheint, wie die für 24 Stämme ausgesetzte Fuhrlohnentschä- digung von 48 Groschen (F 1 fol. 28) schließen lässt, der Durchschnitts- preis der Herbeischaffung höher gekommen zu sein. Für Gerüstholz zu einem Pfeiler setzt die Wochenrechnung vom 26. Juli bis 1. August 1377 (F 2 fol. 57°) 2 Schock 57 Groschen aus; an Fuhrlohn ist 1378 (F 2 fol. 69) für eine Fuhre Gerüstholz der Betrag von 11/2 Groschen ein- gestellt. Die wie in den Rechnungen des Breslauer Dominicanerconventes als Dachung1) verwendeten Hohlziegel des Mönch- und Nonnenver- bandes, für welche beträchtliche Nägelanschaffungen schon berührt wurden, wurden nach dem Schocke mit 11/8, 11/4 und 11/2 Groschen eingekauft (F 1 fol. 55', F 2 fol. 10'; F 1 fol. 31 und 7); einen leichten Bretterwagen bezahlte das Dombauamt mit 34 Groschen (F 2 fol. 650. Die für Pech- anschaffungen verausgabten Beträge kehren mehrmals (F 1 fol. 36, F 2 fol. 18°, 34°, 35', 57") wieder; dieselben sind durch den Hinweis »ad re- formanda canalia« motiviert, da letztere ausdrücklich auch als »canalia lignea« hervorgehoben werden und eines gewissen Schutzes gegen die vernichtenden Wirkungen der Feuchtigkeit zur Erzielung größserer Wider- standsfahigkeit bedurften. Von hoher Wichtigkeit für den regelmäsigen Fortgang des Bau- betriebes war die Beistellung und stete Instandhaltung der Krahne. In Prag hatte man zwischen 1372 bis 1378 mindestens drei derselben in Verwendung, da z. B. 1373 das für 11/2 Schock gekaufte große Seil aus- drücklich für die »secunda machina« (F 1 fol. 29°) bestimmt, 1374 der eine Krahn als »machina magna« mindestens zu einem zweiten in Ge- gensatz gestellt (F 1 fol. 53), 1377 die Ausgabe »pro circulis ad rotas 1) Luchs, Baurechnungen des ehemaligen Dominicanerconvents zu St. Adalbert in Breslau a. a. O. S. 272 und S. 281 „pro clavis ad tectum cilindrinum“; ebenso S. 282 und 287. — S. 283. Item 3 fert. pro cilindris ad tectum. Die Anschaffungen werden in den Prager Rechnungen mit den Worten „pro cilindriis ad tecta reformanda“ (F 1 fol. 2, F 2 fol. 34', 35) motiviert.
Strana 472
472 Gesammtausgaben von 1372—1378. tertie machine« (F 2 fol. 57°) und 1378 »pro tribus funibus magnis ad machinas« (F 2 fol. 715) eingestellt wurde. Die Instandhaltung der Krahne war ein Gegenstand besonderer Fürsorge des Bauamtes, wie die Beträge »pro puscis ad machinam« (F 1 fol. 6) oder »pro circulis ad rotas machine« (F 1 fol. 52', F 2 fol. 57° beweisen; die in den Wochenrech- nungen wiederholt eingestellten Summen »pro smigma et sepoc sind, wie der Zusatz »ad unguendam machinam« (F 1 fol. 6) erläutert, zunächst für den Krahnbetrieb in Aussicht genommen, dem auch die Nägelan- schaffung in der Wochenrechnung vom 23. bis 29. April 1374 (F 1 fol. 53" gilt. So trocken und anspruchslos auf den ersten Blick die Aneinander- reihung der einzelnen Rechnungsposten erscheinen konnte, so spricht doch ein jeder in eigenthümlich beredter Weise dafür, welch umsichtiger Blick über der Führung des Ganzen gewaltet und welch außerordent- liche Fürsorge alle Erfordernisse umfasste. Nirgends ist über dem Großen das Kleine vergessen, durch dessen Existenz auch die des ersteren bedingt ist. Beide ergänzen einander in harmonischer Weise zur Verwirklichung eines großartigen Baugedankens, für welche jährlich höchst ansehnliche Summen verwendet wurden, wie die Ubersicht über die Gesammtausgaben der einzelnen Jahrgänge am deutlichsten beweist. Die Zusammenfassung der Jahressummen, welche sich für das Jahr 1372 auf 566 Schock 45 Groschen, 1373 auf 842 Schock 42 Groschen 2 Parvi, 1374 auf 384 Schock 10 Groschen, 1375 auf 773 Schock 10 Groschen 5 Parvi, 1376 auf 792 Schock 11 Groschen 7 Parvi, 1377 auf 995 Schock 48 Groschen, 1378 auf 663 Schock 22 Groschen 6 Parvi stellen, ergibt als 5018 Schock 9 Groschen 8 Parvi. Gesammtbetrag Die Gesammtsumme aller von 1372 bis 1378 gemachten Ausgaben muss jedoch noch höher angesetzt werden, da 1374 die Angaben über vier Monate fehlen; nach den erhaltenen Aufzeichnungen wäre der jähr- liche Durchschnitt mindestens mit 710 Schock anzuschlagen. Der Ge- sammtbetrag kommt, wenn man das Schock nur mit rund 17 Gulden Österr. Währ. berechnet, 1) fast 85306 fl. Ö. W. gleich. Da man den 1) Die Berechnung berücksichtigt die über den Wert der Prager Groschen beigebrachten Daten in Brandl, Glossarium illustrans bohemico-moravicae historiae fontes. Brünn, 1876. S. 51 u. f. — Pangerl-Woltmann, Das Buch der Malerzeche in Prag. Quellen- schriften für Kunstgeschichte und Kunsttechnik des Mittelalters und der Renaissance. Wien, 1878. XIII. S. 114, Anm. 173 bezeichnen das Schock als „eine Silbermenge von gegenwärtig 17 fl. 36 kr. Ö. W., einen Groschen als nicht ganz 29 kr.“
472 Gesammtausgaben von 1372—1378. tertie machine« (F 2 fol. 57°) und 1378 »pro tribus funibus magnis ad machinas« (F 2 fol. 715) eingestellt wurde. Die Instandhaltung der Krahne war ein Gegenstand besonderer Fürsorge des Bauamtes, wie die Beträge »pro puscis ad machinam« (F 1 fol. 6) oder »pro circulis ad rotas machine« (F 1 fol. 52', F 2 fol. 57° beweisen; die in den Wochenrech- nungen wiederholt eingestellten Summen »pro smigma et sepoc sind, wie der Zusatz »ad unguendam machinam« (F 1 fol. 6) erläutert, zunächst für den Krahnbetrieb in Aussicht genommen, dem auch die Nägelan- schaffung in der Wochenrechnung vom 23. bis 29. April 1374 (F 1 fol. 53" gilt. So trocken und anspruchslos auf den ersten Blick die Aneinander- reihung der einzelnen Rechnungsposten erscheinen konnte, so spricht doch ein jeder in eigenthümlich beredter Weise dafür, welch umsichtiger Blick über der Führung des Ganzen gewaltet und welch außerordent- liche Fürsorge alle Erfordernisse umfasste. Nirgends ist über dem Großen das Kleine vergessen, durch dessen Existenz auch die des ersteren bedingt ist. Beide ergänzen einander in harmonischer Weise zur Verwirklichung eines großartigen Baugedankens, für welche jährlich höchst ansehnliche Summen verwendet wurden, wie die Ubersicht über die Gesammtausgaben der einzelnen Jahrgänge am deutlichsten beweist. Die Zusammenfassung der Jahressummen, welche sich für das Jahr 1372 auf 566 Schock 45 Groschen, 1373 auf 842 Schock 42 Groschen 2 Parvi, 1374 auf 384 Schock 10 Groschen, 1375 auf 773 Schock 10 Groschen 5 Parvi, 1376 auf 792 Schock 11 Groschen 7 Parvi, 1377 auf 995 Schock 48 Groschen, 1378 auf 663 Schock 22 Groschen 6 Parvi stellen, ergibt als 5018 Schock 9 Groschen 8 Parvi. Gesammtbetrag Die Gesammtsumme aller von 1372 bis 1378 gemachten Ausgaben muss jedoch noch höher angesetzt werden, da 1374 die Angaben über vier Monate fehlen; nach den erhaltenen Aufzeichnungen wäre der jähr- liche Durchschnitt mindestens mit 710 Schock anzuschlagen. Der Ge- sammtbetrag kommt, wenn man das Schock nur mit rund 17 Gulden Österr. Währ. berechnet, 1) fast 85306 fl. Ö. W. gleich. Da man den 1) Die Berechnung berücksichtigt die über den Wert der Prager Groschen beigebrachten Daten in Brandl, Glossarium illustrans bohemico-moravicae historiae fontes. Brünn, 1876. S. 51 u. f. — Pangerl-Woltmann, Das Buch der Malerzeche in Prag. Quellen- schriften für Kunstgeschichte und Kunsttechnik des Mittelalters und der Renaissance. Wien, 1878. XIII. S. 114, Anm. 173 bezeichnen das Schock als „eine Silbermenge von gegenwärtig 17 fl. 36 kr. Ö. W., einen Groschen als nicht ganz 29 kr.“
Strana 473
Gesammtausgaben von 1372—1378. 473 Geldwert des 14. Jahrhundertes gegen den der Gegenwart unzweifelhaft wenigstens zehnmal höher ansetzen darf, so würde sich die jährlich für den Dombau verwendete, niedrigste Durchschnittssumme auf 120.700 fl. Öst. W. stellen, ein Betrag, der auch heute noch ein recht bedeutender genannt werden muss und in geradem Verhältnisse steht zu der ansehn- lichen Zahl aller beim Dombaue beschäftigten Arbeitskräfte. Letztere stellt neben dem Durchschnittsbetrage der Jahresausgaben unzweifelhaft sicher, dass der Betrieb des Prager Dombaues in der Zeit von 1372 bis 1378 ein höchst beachtenswerter, ja für das 14. Jahrhundert vielleicht geradezu ein großartiger genannt werden kann und jener Höhe zustrebte, welche der künstlerischen Durchführung des herrlichen Werkes als letztes Ziel vorschwebte.
Gesammtausgaben von 1372—1378. 473 Geldwert des 14. Jahrhundertes gegen den der Gegenwart unzweifelhaft wenigstens zehnmal höher ansetzen darf, so würde sich die jährlich für den Dombau verwendete, niedrigste Durchschnittssumme auf 120.700 fl. Öst. W. stellen, ein Betrag, der auch heute noch ein recht bedeutender genannt werden muss und in geradem Verhältnisse steht zu der ansehn- lichen Zahl aller beim Dombaue beschäftigten Arbeitskräfte. Letztere stellt neben dem Durchschnittsbetrage der Jahresausgaben unzweifelhaft sicher, dass der Betrieb des Prager Dombaues in der Zeit von 1372 bis 1378 ein höchst beachtenswerter, ja für das 14. Jahrhundert vielleicht geradezu ein großartiger genannt werden kann und jener Höhe zustrebte, welche der künstlerischen Durchführung des herrlichen Werkes als letztes Ziel vorschwebte.
Strana 474
Q IV. Die zwischen 1372 und 1378 aufgeführten Theile des Prager Domes. — Erhaltene Kunstwerke aus dieser Bauperiode. ach Feststellung der zum Dombaue aufgebrachten Mittel, nach eingehender Würdigung der Bauleitung und der von derselben beschäftigten Arbeitskräfte sowie nach der Klar- legung der wichtigsten Verhältnisse des Baubetriebes muss es noch von Interesse bleiben zu constatieren, welche Theile des Domes zwischen 1372 und 1378 fertiggestellt wurden und als Leistungen des durch die erhaltenen Rechnungen vielfach klar gestellten Bauabschnittes zu gelten haben. Von den Schriftstellern jener Tage nimmt nur Beneš von Weit- mühl, der wegen seiner Umsicht und wegen seines Eifers hochgeschätzte »director fabricae«, mit einigen Angaben auf den Dombau Bezug.1) Zunächst hebt er hervor, dass der nach Prag zurückkehrende Kaiser 1372 die Wenzelskapelle des Prager Domes mit Malereien, Gold- und Edelsteinen zur Ehre Gottes und des heil. Wenzel, seines Schirmers und Helfers, ausschmücken ließ. Unter seiner Aufsicht fand die Über- tragung und Beisetzung der Uberreste der einstigen Beherrscher Böhmens in dem neuen Dome statt, worüber er als Augenzeuge Folgendes berichtet. »In demselben Jahre (1373) wurden vom Monate December an auf Befehl des kaiserlichen Herrn die Körper der alten Fürsten und Könige Böhmens aus ihren alten Gräbern übertragen und in dem neuen Chore der Prager Kirche beigesetzt und bestattet. Zuerst wurde in der heil. Dreifaltigkeitskapelle, welche die »kaiserliche« heißt, rechter Hand beim Kapelleneingange bestattet der Leib Bretislaws, des Herzoges von Böhmen, des Sohnes Ulrichs, nebst seiner Gemahlin Judith, die er aus 1) Tomek, Základy, III. S. 107 bis 109.
Q IV. Die zwischen 1372 und 1378 aufgeführten Theile des Prager Domes. — Erhaltene Kunstwerke aus dieser Bauperiode. ach Feststellung der zum Dombaue aufgebrachten Mittel, nach eingehender Würdigung der Bauleitung und der von derselben beschäftigten Arbeitskräfte sowie nach der Klar- legung der wichtigsten Verhältnisse des Baubetriebes muss es noch von Interesse bleiben zu constatieren, welche Theile des Domes zwischen 1372 und 1378 fertiggestellt wurden und als Leistungen des durch die erhaltenen Rechnungen vielfach klar gestellten Bauabschnittes zu gelten haben. Von den Schriftstellern jener Tage nimmt nur Beneš von Weit- mühl, der wegen seiner Umsicht und wegen seines Eifers hochgeschätzte »director fabricae«, mit einigen Angaben auf den Dombau Bezug.1) Zunächst hebt er hervor, dass der nach Prag zurückkehrende Kaiser 1372 die Wenzelskapelle des Prager Domes mit Malereien, Gold- und Edelsteinen zur Ehre Gottes und des heil. Wenzel, seines Schirmers und Helfers, ausschmücken ließ. Unter seiner Aufsicht fand die Über- tragung und Beisetzung der Uberreste der einstigen Beherrscher Böhmens in dem neuen Dome statt, worüber er als Augenzeuge Folgendes berichtet. »In demselben Jahre (1373) wurden vom Monate December an auf Befehl des kaiserlichen Herrn die Körper der alten Fürsten und Könige Böhmens aus ihren alten Gräbern übertragen und in dem neuen Chore der Prager Kirche beigesetzt und bestattet. Zuerst wurde in der heil. Dreifaltigkeitskapelle, welche die »kaiserliche« heißt, rechter Hand beim Kapelleneingange bestattet der Leib Bretislaws, des Herzoges von Böhmen, des Sohnes Ulrichs, nebst seiner Gemahlin Judith, die er aus 1) Tomek, Základy, III. S. 107 bis 109.
Strana 475
Fürstengräber im neuen Dome. 475 dem Kloster entführt hatte, wie man in der Chronik liest. Ebenso liegt zur linken Hand Spitihněw, der Erstgeborene desselben Břetislaw, welcher der Vergrößerer der Prager Kirche gewesen. Desgleichen ruht in der Kapelle des heil. Antonius rechts beim Eingange Břetislaw der Jüngere, der Erstgeborene weiland Wratislaws, des ersten Königs, welchen Bře- tislaw bei der Rückkehr von der Jagd in Zbečno die Wrschowetze getödtet hatten. Auf der linken Seite derselben Kapelle aber liegt Bořiwoj, der Sohn des Königs Wratislaw, welcher den Teynhof mit seinen Freiheitsrechten der Kirche und dem Capitel in Prag zuwies. Ebenso ruht in der St. Dorotheenkapelle, welche die des Herzoges von Sachsen genannt wird, rechter Hand beim Eingange Premysl, der dritte König von Böhmen, auf der linken Seite aber Přemysl, anders Ottokar, der fünfte König Böhmens, welcher Herzog von Österreich, Steiermark und Kärnten war und nachher im Kriege vom römischen Könige Rudolf getödtet wurde. Linker Hand in der Kapelle der Heil. Simon und Juda liegt gleichfalls Gutha, Böhmens Königin, die Gemahlin Wenzels II., des sechsten böhmischen Königes, welche eine Tochter des römischen Königes Rudolf war. In derselben Kapelle ruhen rechts in einem Grabe zwei, nämlich ostwärts Rudolf, erwählter König von Böhmen, Sohn des römischen Königes Albrecht, welcher als Gemahlin heimgeführt hatte Königin Elisabeth, genannt von Grätz (Königgrätz), hinterblieben nach König Wenzel II.; diese Königin errichtete und dotierte jenen Altar für das Seelenheil desselben Rudolf, welcher Kaše genannt wurde. In eben demselben Grabe ruht westwärts Rudolf, Herzog von Österreich und Schwaben, der Bruder der erwähnten Königin Gutha. Und merke, dass in jedem der genannten Gräber sich sculpierte Bleiplatten mit den Namen der angeführten Fürsten befinden.« Im nächsten Jahre leitete Beneš die Übertragung und Beisetzung der Uberreste der Prager Bischöfe, welche nach seinen Aufzeichnungen also vor sich gieng. »In demselben Jahre (1374) ließ ich Beneš im Auftrage desselben Herrn Erzbischofes (Johann Očko von Vlaším) und des Prager Capitels die Leiber der untenbenannten Herrn Bischöfe der Prager Kirche von ihren Stätten, an welchen sie genug nachlässig und niedrig geruht, über- tragen und im neuen Chore des Prager Domes an dem Orte wieder beisetzen, welcher zwischen dem Grabmale des heil. Veit und der kaiser- lichen Dreifaltigkeitskapelle liegt, wobei ich die einzelnen Körper in einzelne gemauerte Stätten barg und Bleiplatten mit den eingegrabenen Namen derselben zum fortdauernden Gedächtnisse daran hineinlegte; und diese Grabstätten der Bischöfe ließs ich mit Marmorsteinen schließen. Da nun zur Zeit, als der alte Prager Dom abgebrochen wurde, viele Bischofsleichen in der Krypta des heil. Gaudentius verschüttet und ver- loren gegangen waren, konnte ich jene nicht wiederfinden, sondern
Fürstengräber im neuen Dome. 475 dem Kloster entführt hatte, wie man in der Chronik liest. Ebenso liegt zur linken Hand Spitihněw, der Erstgeborene desselben Břetislaw, welcher der Vergrößerer der Prager Kirche gewesen. Desgleichen ruht in der Kapelle des heil. Antonius rechts beim Eingange Břetislaw der Jüngere, der Erstgeborene weiland Wratislaws, des ersten Königs, welchen Bře- tislaw bei der Rückkehr von der Jagd in Zbečno die Wrschowetze getödtet hatten. Auf der linken Seite derselben Kapelle aber liegt Bořiwoj, der Sohn des Königs Wratislaw, welcher den Teynhof mit seinen Freiheitsrechten der Kirche und dem Capitel in Prag zuwies. Ebenso ruht in der St. Dorotheenkapelle, welche die des Herzoges von Sachsen genannt wird, rechter Hand beim Eingange Premysl, der dritte König von Böhmen, auf der linken Seite aber Přemysl, anders Ottokar, der fünfte König Böhmens, welcher Herzog von Österreich, Steiermark und Kärnten war und nachher im Kriege vom römischen Könige Rudolf getödtet wurde. Linker Hand in der Kapelle der Heil. Simon und Juda liegt gleichfalls Gutha, Böhmens Königin, die Gemahlin Wenzels II., des sechsten böhmischen Königes, welche eine Tochter des römischen Königes Rudolf war. In derselben Kapelle ruhen rechts in einem Grabe zwei, nämlich ostwärts Rudolf, erwählter König von Böhmen, Sohn des römischen Königes Albrecht, welcher als Gemahlin heimgeführt hatte Königin Elisabeth, genannt von Grätz (Königgrätz), hinterblieben nach König Wenzel II.; diese Königin errichtete und dotierte jenen Altar für das Seelenheil desselben Rudolf, welcher Kaše genannt wurde. In eben demselben Grabe ruht westwärts Rudolf, Herzog von Österreich und Schwaben, der Bruder der erwähnten Königin Gutha. Und merke, dass in jedem der genannten Gräber sich sculpierte Bleiplatten mit den Namen der angeführten Fürsten befinden.« Im nächsten Jahre leitete Beneš die Übertragung und Beisetzung der Uberreste der Prager Bischöfe, welche nach seinen Aufzeichnungen also vor sich gieng. »In demselben Jahre (1374) ließ ich Beneš im Auftrage desselben Herrn Erzbischofes (Johann Očko von Vlaším) und des Prager Capitels die Leiber der untenbenannten Herrn Bischöfe der Prager Kirche von ihren Stätten, an welchen sie genug nachlässig und niedrig geruht, über- tragen und im neuen Chore des Prager Domes an dem Orte wieder beisetzen, welcher zwischen dem Grabmale des heil. Veit und der kaiser- lichen Dreifaltigkeitskapelle liegt, wobei ich die einzelnen Körper in einzelne gemauerte Stätten barg und Bleiplatten mit den eingegrabenen Namen derselben zum fortdauernden Gedächtnisse daran hineinlegte; und diese Grabstätten der Bischöfe ließs ich mit Marmorsteinen schließen. Da nun zur Zeit, als der alte Prager Dom abgebrochen wurde, viele Bischofsleichen in der Krypta des heil. Gaudentius verschüttet und ver- loren gegangen waren, konnte ich jene nicht wiederfinden, sondern
Strana 476
476 Beisetzung der früheren Prager Bischöfe im neuen Dome. sammelte nur die, welche in der Kirche selbst in verschiedenen Winkeln genug unziemlich lagen, und bestattete sie in folgender Weise. In der oberen Reihe nämlich, welche dem heil. Veit zunächst und vom Süden anzufangen ist, liegen nach der Ordnung zuerst Severus, Gebhard, Cosmas, Meinhard, Johann I., Daniel und Friedrich. In der zweiten Reihe, welche der Dreifaltigkeitskapelle zunächst ist, ruhen gleichfalls : Valentin, Johann II., Bernhard, Nicolaus, Johannes III., Tobias und Gregor. Diese 14 Bischöfe liegen insgesammt an der vorerwähnten Stelle. An einer andern ruht Herr Johann, der 27. Bischof, nämlich in der Silvesterkapelle. Das Haupt des Bischofes Andreas ist beigesetzt in der Mauer der Wenzelskapelle über dem Altare des heil. Kreuzes. Herr Peregrin ruht bei St. Clemens.1) Herr Heinrich, anders Bretislaw, Bischof von Prag und Böhmens Herzog, liegt in Doxan.2) Herr Ernest, der erste Prager Erzbischof, ruht in Glaz. So werden nur 19 Bischöfe sein, deren Leiber aufgefunden werden konnten. Die Uberreste der übrigen aber, nämlich von 10, vermochte ich nicht zu entdecken. Und ich gestehe, dass ich, obzwar ich bei den einzelnen innen auf Blei- und außen auf Erzplatten die Namen einzeichnen ließ, doch keine Gewissheit über die gesammten Namen derselben erlangen konnte außer bei folgenden: nämlich Meinhard, Johann I., Valentin, Bernhard, Nicolaus, Johann III., Tobias und Gregor. Der anderen Namen schrieb ich nach Gutdünken und Bericht anderer; aber ich hoffe, dass ihre Namen wahrer und besser im Buche des Lebens verzeichnet sind, wo sie im Frieden ruhen mögen zugleich mit den Leibern der 9 Bischöfe, die ich nicht auffinden konnte. Diese Körper wurden deshalb übertragen, damit sie nicht gleich jenen im Laufe der Zeit in Vergessenheit gerathen und beim Abbruche des alten Domes durch Nachlässigkeit verloren gehn sollten." Die Zuverlässigkeit der Angaben wird durch spätere Quellen, in welchen die getroffene Vertheilung und Anordnung gelegentlich berührt ist, vollauf bestätigt. Der »ordo commendarum« aus dem 15. Jahr- hunderte verweist bei dem Jahresgedächtnisse für Spitihněw II. das Grabmal desselben an die linke Seite der Dreifaltigkeitskapelle und erwähnt sogar die oberhalb des Grabmals befindliche Beischrift, s) während das Grabmal Bořiwojs II. mit dem Hinweise auf seine der Prager Kirche gemachte Schenkung an die linke Seite der Antonius- 1) Dominicanerkloster in Prag. 2) Das bekannte Kloster der Prämonstratensernonnen. 8) Tomek, Základy, III. S. 250. Fit sibi commenda in capella s. Trinitatis in parte sinistra seu penes altare s. Elizabet, ubi sepulcrum ipsius stat, et textus ipsius supra sepulcrum.
476 Beisetzung der früheren Prager Bischöfe im neuen Dome. sammelte nur die, welche in der Kirche selbst in verschiedenen Winkeln genug unziemlich lagen, und bestattete sie in folgender Weise. In der oberen Reihe nämlich, welche dem heil. Veit zunächst und vom Süden anzufangen ist, liegen nach der Ordnung zuerst Severus, Gebhard, Cosmas, Meinhard, Johann I., Daniel und Friedrich. In der zweiten Reihe, welche der Dreifaltigkeitskapelle zunächst ist, ruhen gleichfalls : Valentin, Johann II., Bernhard, Nicolaus, Johannes III., Tobias und Gregor. Diese 14 Bischöfe liegen insgesammt an der vorerwähnten Stelle. An einer andern ruht Herr Johann, der 27. Bischof, nämlich in der Silvesterkapelle. Das Haupt des Bischofes Andreas ist beigesetzt in der Mauer der Wenzelskapelle über dem Altare des heil. Kreuzes. Herr Peregrin ruht bei St. Clemens.1) Herr Heinrich, anders Bretislaw, Bischof von Prag und Böhmens Herzog, liegt in Doxan.2) Herr Ernest, der erste Prager Erzbischof, ruht in Glaz. So werden nur 19 Bischöfe sein, deren Leiber aufgefunden werden konnten. Die Uberreste der übrigen aber, nämlich von 10, vermochte ich nicht zu entdecken. Und ich gestehe, dass ich, obzwar ich bei den einzelnen innen auf Blei- und außen auf Erzplatten die Namen einzeichnen ließ, doch keine Gewissheit über die gesammten Namen derselben erlangen konnte außer bei folgenden: nämlich Meinhard, Johann I., Valentin, Bernhard, Nicolaus, Johann III., Tobias und Gregor. Der anderen Namen schrieb ich nach Gutdünken und Bericht anderer; aber ich hoffe, dass ihre Namen wahrer und besser im Buche des Lebens verzeichnet sind, wo sie im Frieden ruhen mögen zugleich mit den Leibern der 9 Bischöfe, die ich nicht auffinden konnte. Diese Körper wurden deshalb übertragen, damit sie nicht gleich jenen im Laufe der Zeit in Vergessenheit gerathen und beim Abbruche des alten Domes durch Nachlässigkeit verloren gehn sollten." Die Zuverlässigkeit der Angaben wird durch spätere Quellen, in welchen die getroffene Vertheilung und Anordnung gelegentlich berührt ist, vollauf bestätigt. Der »ordo commendarum« aus dem 15. Jahr- hunderte verweist bei dem Jahresgedächtnisse für Spitihněw II. das Grabmal desselben an die linke Seite der Dreifaltigkeitskapelle und erwähnt sogar die oberhalb des Grabmals befindliche Beischrift, s) während das Grabmal Bořiwojs II. mit dem Hinweise auf seine der Prager Kirche gemachte Schenkung an die linke Seite der Antonius- 1) Dominicanerkloster in Prag. 2) Das bekannte Kloster der Prämonstratensernonnen. 8) Tomek, Základy, III. S. 250. Fit sibi commenda in capella s. Trinitatis in parte sinistra seu penes altare s. Elizabet, ubi sepulcrum ipsius stat, et textus ipsius supra sepulcrum.
Strana 477
Bestätigung der Angaben über die Fürstengräber. 477 kapelle verlegt ist. 1) Abgesehen von der darin gegebenen Ubereinstim- mung mit den Worten des Beneš von Weitmühl erhellt des letzteren Zuverlässigkeit auch aus der Bleiplatte, welche am 24. Mai 1824 bei Eröffnung des Grabes Bretislaws II. gefunden wurde und die Worte »Hic iacet Bretislaus s(ecundu)s dux Boemie filius Wratislai regis« enthält.2) Eine wertvolle Ergänzung gewinnt die Nachricht von der Beisetzung der Fürsten im neuen Dome auch durch die Ergebnisse des bei Gele- genheit der Domrestauration gemachten Fundes vom 1. Juni 1870.3) Als man nämlich in der alten Simon- und Judakapelle einige Steine des ungleichen Pflasters hob, stießs man auf zwei kleine, durch eine schmale Zwischenwand getrennte Gräber, welche mit inschriftlosen Steinplatten bedeckt waren; in denselben befanden sich zwei mittelst Nägel zusammen- gehaltene Kisten von vollständig vermorschtem Tannenholz. Die eine enthielt außer einem zerfallenen und verrosteten Schwerte, sowie außer einigen Lederüberresten und Todtenasche eine mit rohen Rändern ver- sehene Bleiplatte mit den Worten: »Hic iacet Rudolphus Austrie et Suevie dux filius Rudolfi regis Romanorum.« In der andern Kiste befanden sich außer Knochenresten eine Krone aus Silberblech, ein Scepter und ein vergoldeter silberner Reichsapfel nebst einer Bleiplatte mit der Inschrift »Hic iacet Rudolphus dux Austrie filius Alberti regis Roma- norum dictus Cassye«. Daraus ergibt sich in Anbetracht des Umstandes, dass auch die 1824 gehobenen Gebeine Břetislaws II. sich in einem Kistchen unter dem Kirchenpflaster fanden, mit Sicherheit, Beneš von Weitmühl habe die Gebeine und sonstigen Uberreste zuerst in hölzerne Kistchen sammeln und eine Bleiplatte beilegen, diese Behältnisse in den ausgemauerten Stätten beisetzen und mit einfachen Steinplatten bedecken lassen. In dem »ordo commendarum« lässt sich außerdem die für die Bischofsgräber gewählte Anordnung wieder feststellen, da in der gegen- über dem Grabmale des heil. Veit befindlichen Reihe der Grabstein des Bischofes Meinhard 4) und in der anderen jener des 21. Prager Bischofes 1) Tomek, Základy, III. S. 251. Fit commenda in capella s. Anthonii in sinistra parte penes sepulcrum summum Borzywogii, qui dedit Laetam Curiam pro ecclesia Pragensi. 2) Ambros, Dom zu Prag, S. 170—171. — Die an den Kapellenwänden über den Denkmälern erhaltenen Inschriften gehen augenscheinlich nicht auf Beneš zurück, da derselbe ihrer gar nicht gedenkt, während er doch sonst sehr ausführlich berichtet; doch stammen sie unzweifelhaft aus dem Ende des 14. Jahrhundertes. 3) Ein merkwürdiger Fund im Prager Dome. Mittheilungen d. k. k. Centralcommission, Jhg. 1870. S. XCIII u. f. — Die Auffindung zweier Herzogsgräber im Prager Dome. Mit- theilungen der k. k. Centralcommission, Jhg. 1871. S. 86 u. f. 4) Tomek, Základy, III. S. 248. Fit commenda Menhardo episcopo retro s. Vitum in primo ordine, ubi epitaphia episcoporum sunt directe contra sepulcrum s. Viti. ubi solent homines flectere, in quo lapide titulus talis est: Menhardus episcopus Pragensis.
Bestätigung der Angaben über die Fürstengräber. 477 kapelle verlegt ist. 1) Abgesehen von der darin gegebenen Ubereinstim- mung mit den Worten des Beneš von Weitmühl erhellt des letzteren Zuverlässigkeit auch aus der Bleiplatte, welche am 24. Mai 1824 bei Eröffnung des Grabes Bretislaws II. gefunden wurde und die Worte »Hic iacet Bretislaus s(ecundu)s dux Boemie filius Wratislai regis« enthält.2) Eine wertvolle Ergänzung gewinnt die Nachricht von der Beisetzung der Fürsten im neuen Dome auch durch die Ergebnisse des bei Gele- genheit der Domrestauration gemachten Fundes vom 1. Juni 1870.3) Als man nämlich in der alten Simon- und Judakapelle einige Steine des ungleichen Pflasters hob, stießs man auf zwei kleine, durch eine schmale Zwischenwand getrennte Gräber, welche mit inschriftlosen Steinplatten bedeckt waren; in denselben befanden sich zwei mittelst Nägel zusammen- gehaltene Kisten von vollständig vermorschtem Tannenholz. Die eine enthielt außer einem zerfallenen und verrosteten Schwerte, sowie außer einigen Lederüberresten und Todtenasche eine mit rohen Rändern ver- sehene Bleiplatte mit den Worten: »Hic iacet Rudolphus Austrie et Suevie dux filius Rudolfi regis Romanorum.« In der andern Kiste befanden sich außer Knochenresten eine Krone aus Silberblech, ein Scepter und ein vergoldeter silberner Reichsapfel nebst einer Bleiplatte mit der Inschrift »Hic iacet Rudolphus dux Austrie filius Alberti regis Roma- norum dictus Cassye«. Daraus ergibt sich in Anbetracht des Umstandes, dass auch die 1824 gehobenen Gebeine Břetislaws II. sich in einem Kistchen unter dem Kirchenpflaster fanden, mit Sicherheit, Beneš von Weitmühl habe die Gebeine und sonstigen Uberreste zuerst in hölzerne Kistchen sammeln und eine Bleiplatte beilegen, diese Behältnisse in den ausgemauerten Stätten beisetzen und mit einfachen Steinplatten bedecken lassen. In dem »ordo commendarum« lässt sich außerdem die für die Bischofsgräber gewählte Anordnung wieder feststellen, da in der gegen- über dem Grabmale des heil. Veit befindlichen Reihe der Grabstein des Bischofes Meinhard 4) und in der anderen jener des 21. Prager Bischofes 1) Tomek, Základy, III. S. 251. Fit commenda in capella s. Anthonii in sinistra parte penes sepulcrum summum Borzywogii, qui dedit Laetam Curiam pro ecclesia Pragensi. 2) Ambros, Dom zu Prag, S. 170—171. — Die an den Kapellenwänden über den Denkmälern erhaltenen Inschriften gehen augenscheinlich nicht auf Beneš zurück, da derselbe ihrer gar nicht gedenkt, während er doch sonst sehr ausführlich berichtet; doch stammen sie unzweifelhaft aus dem Ende des 14. Jahrhundertes. 3) Ein merkwürdiger Fund im Prager Dome. Mittheilungen d. k. k. Centralcommission, Jhg. 1870. S. XCIII u. f. — Die Auffindung zweier Herzogsgräber im Prager Dome. Mit- theilungen der k. k. Centralcommission, Jhg. 1871. S. 86 u. f. 4) Tomek, Základy, III. S. 248. Fit commenda Menhardo episcopo retro s. Vitum in primo ordine, ubi epitaphia episcoporum sunt directe contra sepulcrum s. Viti. ubi solent homines flectere, in quo lapide titulus talis est: Menhardus episcopus Pragensis.
Strana 478
478 Bestätigung der Angaben über die Bischofsgräber. Arbeiten für Fürstengräber. Johann II. 1) hervorgehoben sind; ebenso stimmt die Bergung des Hauptes des Bischofes Andreas in der Mauer der Wenzelskapelle über dem Altare des heil. Kreuzes2) vollständig mit den Worten des erwähnten Gewährsmannes. Noch wichtiger ist es, dass die Durchführung dieser Arbeiten sich auf Grund der Dombaurechnungen selbst verfolgen lässt. Die Wochen- rechnungen vom 4. bis 24. December 1373 (F 1 fol. 43', 44, 445 setzen für den Mauerer Paul, welcher an den Grabstätten arbeitete, 3, 7 und 5, zusammen 15 Groschen aus, während dem Versetzer der Steine, namens Wenzel, der bis Weihnachten alle Fürstengräber schloss, 25 Groschen gezahlt wurden und die Gravierung der Bleiplatten mit 50 Groschen3) bewertet ist. Im December 1374 arbeiteten die Steinmetzen Wenzel — wohl identisch mit dem oben Genannten — und Fridel einige Tage an den Bischofsgräbern (F 2 fol. 4, 5); die sculpierten Marmorplatten, welche als Verschluss dienten, wurden, falls sie nicht theilweise alt waren, augenscheinlich auf Kosten des Erzbischofes und des Capitels gefertigt, weil in den Rechnungen derselben gar keine Erwähnung geschieht. Außer Beneš von Weitmühl bringen weder andere Chronisten noch Urkunden detaillierte Angaben über das Fortschreiten des Prager Dom- baues in den Jahren 1372 bis 1378; dieselben müssen daher aus der unmittelbarsten Quelle, den Baurechnungen selbst, abgeleitet werden. Da 1365 der Hauptaltar des heil. Veit bereits geweiht war, 1366 die Wenzelskapelle, 1367 der Haupteingang neben derselben vollendet und 1368 die kaiserliche Kapelle consecriert war und die verschiedenen Chorkapellen, welche bei Ubertragung der Leichen genannt sind, nebst der Sacristei bereits fertig erscheinen, so war schon die untere Partie der groſartigen Anlage und vielleicht auch ein Theil des Oberbaues — worauf wenigstens die Weihe des Hauptaltares hindeutet — ausgeführt worden. Daher nehmen die Baurechnungen auch nur auf Ausbesserungen dieser Bautheile Bezug, wie sich aus einigen Beispielen sofort klarstellen lässt. Im November 1373 (F 1 fol. 42) besserte Rudlin die Fenster der 1) Tomek, Základy, III. S. 250. Fit commenda retro sepulcrum s. Viti in parte dextra sepulcri computando quartum lapidem marmoreum inter lapides episcopales in parte dextra, in quo lapide scriptum est: Johannes episcopus Pragensis. 2) Ebendas. S. 249. In anniversario beati Andreae episcopi . . . mane missa cantatur in altario sanctae Crucis et super altare suspenditur una cortina cum aquilla supra caput ipsius, quod reconditum est in muro, ubi crux est depicta sub capite s. Wenceslai depicti ... Fit commenda in altario sanctae Crucis, turificatur et aspergitur supra parietem, ubi crux argentea est depicta. 8) Dies widerlegt schlagend, dass Beneš von Weitmühl die Inschriften „vielleicht mit eigener Hand eingrub;“ vgl. dazu „Auffindung zweier Herzogsgräber im Prager Dome“ a. a. O. S. 93.
478 Bestätigung der Angaben über die Bischofsgräber. Arbeiten für Fürstengräber. Johann II. 1) hervorgehoben sind; ebenso stimmt die Bergung des Hauptes des Bischofes Andreas in der Mauer der Wenzelskapelle über dem Altare des heil. Kreuzes2) vollständig mit den Worten des erwähnten Gewährsmannes. Noch wichtiger ist es, dass die Durchführung dieser Arbeiten sich auf Grund der Dombaurechnungen selbst verfolgen lässt. Die Wochen- rechnungen vom 4. bis 24. December 1373 (F 1 fol. 43', 44, 445 setzen für den Mauerer Paul, welcher an den Grabstätten arbeitete, 3, 7 und 5, zusammen 15 Groschen aus, während dem Versetzer der Steine, namens Wenzel, der bis Weihnachten alle Fürstengräber schloss, 25 Groschen gezahlt wurden und die Gravierung der Bleiplatten mit 50 Groschen3) bewertet ist. Im December 1374 arbeiteten die Steinmetzen Wenzel — wohl identisch mit dem oben Genannten — und Fridel einige Tage an den Bischofsgräbern (F 2 fol. 4, 5); die sculpierten Marmorplatten, welche als Verschluss dienten, wurden, falls sie nicht theilweise alt waren, augenscheinlich auf Kosten des Erzbischofes und des Capitels gefertigt, weil in den Rechnungen derselben gar keine Erwähnung geschieht. Außer Beneš von Weitmühl bringen weder andere Chronisten noch Urkunden detaillierte Angaben über das Fortschreiten des Prager Dom- baues in den Jahren 1372 bis 1378; dieselben müssen daher aus der unmittelbarsten Quelle, den Baurechnungen selbst, abgeleitet werden. Da 1365 der Hauptaltar des heil. Veit bereits geweiht war, 1366 die Wenzelskapelle, 1367 der Haupteingang neben derselben vollendet und 1368 die kaiserliche Kapelle consecriert war und die verschiedenen Chorkapellen, welche bei Ubertragung der Leichen genannt sind, nebst der Sacristei bereits fertig erscheinen, so war schon die untere Partie der groſartigen Anlage und vielleicht auch ein Theil des Oberbaues — worauf wenigstens die Weihe des Hauptaltares hindeutet — ausgeführt worden. Daher nehmen die Baurechnungen auch nur auf Ausbesserungen dieser Bautheile Bezug, wie sich aus einigen Beispielen sofort klarstellen lässt. Im November 1373 (F 1 fol. 42) besserte Rudlin die Fenster der 1) Tomek, Základy, III. S. 250. Fit commenda retro sepulcrum s. Viti in parte dextra sepulcri computando quartum lapidem marmoreum inter lapides episcopales in parte dextra, in quo lapide scriptum est: Johannes episcopus Pragensis. 2) Ebendas. S. 249. In anniversario beati Andreae episcopi . . . mane missa cantatur in altario sanctae Crucis et super altare suspenditur una cortina cum aquilla supra caput ipsius, quod reconditum est in muro, ubi crux est depicta sub capite s. Wenceslai depicti ... Fit commenda in altario sanctae Crucis, turificatur et aspergitur supra parietem, ubi crux argentea est depicta. 8) Dies widerlegt schlagend, dass Beneš von Weitmühl die Inschriften „vielleicht mit eigener Hand eingrub;“ vgl. dazu „Auffindung zweier Herzogsgräber im Prager Dome“ a. a. O. S. 93.
Strana 479
Arbeiten in den bereits vollendeten Theilen des Domes. Baurechnungen und Bauführung. 479 sächsischen Kapelle aus und im December desselben Jahres kaufte man für 47 Groschen Leinwand zu den Fenstern in den Kapellen des heil. Silvester sowie der Heil. Simon und Juda (F 1 fol. 45). In der letzten Septemberwoche des Jahres 1374 (F 2 fol. 1°) arbeiteten zwei Stein- metzen an dem Sacristeieingange, indes in der letzten Märzwoche des folgenden (F 2 fol. 9°) vier andere mit einer Erweiterung der Sigismunds- kapelle betraut waren und im September 1377 (F 2 fol. 601) für die Ausbesserung eines Glasfensters in der Maria-Magdalenakapelle der neuen Choranlage 20 Groschen verausgabt wurden. Wenn auch in den Baurechnungen sich für kein Jahr eine directe Angabe findet, welche, wie dies z. B. betreffs der Edelsteinverkleidung der Wenzelskapelle geschieht, bestimmte Nachrichten über die Inangriff- nahme und das Fortschreiten eines genau bezeichneten Bautheiles enthält, so lässt sich doch mittelbar manches über die zwischen 1372 und 1378 ausgeführten Partien feststellen. Die wesentlichsten Anhaltspunkte geben dabei die Benennungen der in der Hütte gearbeiteten Stücke ab; was von dem Schlusse der Sommerbauperiode bis zum Beginne der nächsten und während der letzteren von den Steinmetzen geliefert wurde, gelangt im Laufe derselben zur Versetzung und ermöglicht somit durch seine Bezeichnung entweder die genaue Bestimmung des während eines Sommers aufgeführten Theiles oder wenigstens den Nachweis, welche Arten der Bautheile unzweifelhaft ins Auge gefasst waren. Im Jahre 1372 stehen besonders im Vordergrunde die für eine Wendel- treppe bestimmten Werkstücke, als Mönch, Schneckanfänger, Schneckfiale, Schnecklehne, Schneckpfeiler, Schnecksturz mit Schild, Schneckwangen, Schneckstein. Vom 19. September bis Mitte October wurden für Fenster- eisen zur Schneckentreppe, die je auf 26 Parvi sich stellten (F 1 fol. 5, 12', 13', 14), verschiedene Beträge eingestellt und zwischen dem 29. August bis 4. September (F 1 fol. 11) den Malergesellen, welche die Schilde »in snek« gemalt hatten, als Trinkgeld 6 Groschen gegeben, während die Wochenrechnung vom 3. bis 9. October (F 1 fol. 130) für die Ausführung der letztgenannten Arbeit dem Maler Meister Oswald 80 Groschen auswarf. Diese Angaben stellen es als zweifellos hin, dass 1372 an der Aufführung einer Wendeltreppe gearbeitet wurde, zu deren Vervollständigung noch einige für 1373 gearbeitete Werkstücke, wie Schnecklehne (F 1 fol. 18, 25, 37', 38, 380, Schneckstein (F 1 fol. 37, 39), Schneckpfeiler (F 1 fol. 37), bestimmt erscheinen. Von den beiden nördlich und südlich am Prager Dome aufsteigenden Wendeltreppen kann in Rücksicht auf die unter den Werkstücken hervorgehobenen und von den Malergesellen farbig geschmückten Wappenschilde nur die herrliche Wendeltreppe gemeint sein, welche in einem äußerst kunstvoll durch-
Arbeiten in den bereits vollendeten Theilen des Domes. Baurechnungen und Bauführung. 479 sächsischen Kapelle aus und im December desselben Jahres kaufte man für 47 Groschen Leinwand zu den Fenstern in den Kapellen des heil. Silvester sowie der Heil. Simon und Juda (F 1 fol. 45). In der letzten Septemberwoche des Jahres 1374 (F 2 fol. 1°) arbeiteten zwei Stein- metzen an dem Sacristeieingange, indes in der letzten Märzwoche des folgenden (F 2 fol. 9°) vier andere mit einer Erweiterung der Sigismunds- kapelle betraut waren und im September 1377 (F 2 fol. 601) für die Ausbesserung eines Glasfensters in der Maria-Magdalenakapelle der neuen Choranlage 20 Groschen verausgabt wurden. Wenn auch in den Baurechnungen sich für kein Jahr eine directe Angabe findet, welche, wie dies z. B. betreffs der Edelsteinverkleidung der Wenzelskapelle geschieht, bestimmte Nachrichten über die Inangriff- nahme und das Fortschreiten eines genau bezeichneten Bautheiles enthält, so lässt sich doch mittelbar manches über die zwischen 1372 und 1378 ausgeführten Partien feststellen. Die wesentlichsten Anhaltspunkte geben dabei die Benennungen der in der Hütte gearbeiteten Stücke ab; was von dem Schlusse der Sommerbauperiode bis zum Beginne der nächsten und während der letzteren von den Steinmetzen geliefert wurde, gelangt im Laufe derselben zur Versetzung und ermöglicht somit durch seine Bezeichnung entweder die genaue Bestimmung des während eines Sommers aufgeführten Theiles oder wenigstens den Nachweis, welche Arten der Bautheile unzweifelhaft ins Auge gefasst waren. Im Jahre 1372 stehen besonders im Vordergrunde die für eine Wendel- treppe bestimmten Werkstücke, als Mönch, Schneckanfänger, Schneckfiale, Schnecklehne, Schneckpfeiler, Schnecksturz mit Schild, Schneckwangen, Schneckstein. Vom 19. September bis Mitte October wurden für Fenster- eisen zur Schneckentreppe, die je auf 26 Parvi sich stellten (F 1 fol. 5, 12', 13', 14), verschiedene Beträge eingestellt und zwischen dem 29. August bis 4. September (F 1 fol. 11) den Malergesellen, welche die Schilde »in snek« gemalt hatten, als Trinkgeld 6 Groschen gegeben, während die Wochenrechnung vom 3. bis 9. October (F 1 fol. 130) für die Ausführung der letztgenannten Arbeit dem Maler Meister Oswald 80 Groschen auswarf. Diese Angaben stellen es als zweifellos hin, dass 1372 an der Aufführung einer Wendeltreppe gearbeitet wurde, zu deren Vervollständigung noch einige für 1373 gearbeitete Werkstücke, wie Schnecklehne (F 1 fol. 18, 25, 37', 38, 380, Schneckstein (F 1 fol. 37, 39), Schneckpfeiler (F 1 fol. 37), bestimmt erscheinen. Von den beiden nördlich und südlich am Prager Dome aufsteigenden Wendeltreppen kann in Rücksicht auf die unter den Werkstücken hervorgehobenen und von den Malergesellen farbig geschmückten Wappenschilde nur die herrliche Wendeltreppe gemeint sein, welche in einem äußerst kunstvoll durch-
Strana 480
Bautheile aus den Jahren 1372 und 1373. 480 brochenen Treppenthürmchen an der Abschlusslinie des Presbyteriums südlich die Verbindung von der unteren zur oberen Galerie vermittelt. In prächtig geführter Windung ansteigend 1), ist dieselbe an die süd- östliche Ecke des Querschiffes angelegt, mit schön geführten Fenster- bogen uud sauber gearbeiteten Wimpergen ausgestattet. Der Schmuck der Wappenschilde, welcher dem an der Nordseite des Domes aufgeführten Treppenthürmchen fehlt, weshalb auch nur das südliche mit der 1372 erbauten Schneckentreppe identisch sein kann vertheilt sich auf die drei frei vortretenden Flächen der Süd-, West- und Ostseite und ziert die Mitte sowie den oberen Abschluss; er berück- sichtigt, wie dies mehrfach bei Werken aus der Zeit Karls IV. nachge- wiesen werden kann, besonders die Wappen Böhmens und des deutschen Reiches. Da 1371 oberhalb des Portales an der Südseite das bekannte Mosaikbild, welches den in seiner Herrlichkeit zum Weltgerichte erschei- nenden Heiland nebst den Landespatronen Böhmens zeigt, 2) vollendet worden war, 3) so erweist sich das unmittelbar neben demselben leicht emporschwebende Treppenthürmchen nur als eine naturgemäße Fort- setzung der Arbeit; denn wenn auch das Portale bereits 13674) vollendet worden war, so konnte neben und über demselben erst nach Einsetzung des Mosaikbildes, das einen wesentlichen Theil seines Schmuckes bildete, weiter gebaut werden. Nicht so günstig gestaltet sich die Möglichkeit des Nachweises über die Herstellung gewisser Bautheile in den darauf folgenden Jahren. Dass ein beträchtlicher Theil der durch ein kräftiges Gesims abge- schlossenen unteren Galerie, welche in höchst glücklicher Anordnung und Durchbildung den Oberbau mit Nachdruck hervortreten lässt, zwischen 1373 und 1376 hergestellt wurde, beweisen die zahlreichen Geländer- stücke (F 1 fol. 29—38', F 2 fol. 33—39", deren Erwähnung geschieht, ohne dass genau fixiert werden kann, wo sie versetzt wurden. Unter den vom October 1372 bis zum September 1373 gearbeiteten und zur Versetzung gelangten Werkstücken erscheinen neben solchen, die für die Aufführung und Verzierung eines Strebepfeilers bestimmt sind, vor allem jene beachtenswert, welche als Bogensteine, Schlusssteine zum Bogen, Werkstücke für einen großen Bogen direct auf die Einwölbung bezogen werden. Da dieselben bereits im Mai 1373 zur Versetzung 1) Ambros, Dom zu Prag, Abb. zu S. 128. — Grueber, Kunst des Mittelalters in Böhmen, III. S. 41 und Fig. 42. 2) Ambros, Dom zu Prag, Abb. zu S. 272 u. f. — Grueber, Kunst des Mittel- alters in Böhmen, III. S. 60—61. 3) Tomek, Základy, III. S. 107 ad a. 1370 und 1371. 4) I bendas. S. 107 ad a. 1367.
Bautheile aus den Jahren 1372 und 1373. 480 brochenen Treppenthürmchen an der Abschlusslinie des Presbyteriums südlich die Verbindung von der unteren zur oberen Galerie vermittelt. In prächtig geführter Windung ansteigend 1), ist dieselbe an die süd- östliche Ecke des Querschiffes angelegt, mit schön geführten Fenster- bogen uud sauber gearbeiteten Wimpergen ausgestattet. Der Schmuck der Wappenschilde, welcher dem an der Nordseite des Domes aufgeführten Treppenthürmchen fehlt, weshalb auch nur das südliche mit der 1372 erbauten Schneckentreppe identisch sein kann vertheilt sich auf die drei frei vortretenden Flächen der Süd-, West- und Ostseite und ziert die Mitte sowie den oberen Abschluss; er berück- sichtigt, wie dies mehrfach bei Werken aus der Zeit Karls IV. nachge- wiesen werden kann, besonders die Wappen Böhmens und des deutschen Reiches. Da 1371 oberhalb des Portales an der Südseite das bekannte Mosaikbild, welches den in seiner Herrlichkeit zum Weltgerichte erschei- nenden Heiland nebst den Landespatronen Böhmens zeigt, 2) vollendet worden war, 3) so erweist sich das unmittelbar neben demselben leicht emporschwebende Treppenthürmchen nur als eine naturgemäße Fort- setzung der Arbeit; denn wenn auch das Portale bereits 13674) vollendet worden war, so konnte neben und über demselben erst nach Einsetzung des Mosaikbildes, das einen wesentlichen Theil seines Schmuckes bildete, weiter gebaut werden. Nicht so günstig gestaltet sich die Möglichkeit des Nachweises über die Herstellung gewisser Bautheile in den darauf folgenden Jahren. Dass ein beträchtlicher Theil der durch ein kräftiges Gesims abge- schlossenen unteren Galerie, welche in höchst glücklicher Anordnung und Durchbildung den Oberbau mit Nachdruck hervortreten lässt, zwischen 1373 und 1376 hergestellt wurde, beweisen die zahlreichen Geländer- stücke (F 1 fol. 29—38', F 2 fol. 33—39", deren Erwähnung geschieht, ohne dass genau fixiert werden kann, wo sie versetzt wurden. Unter den vom October 1372 bis zum September 1373 gearbeiteten und zur Versetzung gelangten Werkstücken erscheinen neben solchen, die für die Aufführung und Verzierung eines Strebepfeilers bestimmt sind, vor allem jene beachtenswert, welche als Bogensteine, Schlusssteine zum Bogen, Werkstücke für einen großen Bogen direct auf die Einwölbung bezogen werden. Da dieselben bereits im Mai 1373 zur Versetzung 1) Ambros, Dom zu Prag, Abb. zu S. 128. — Grueber, Kunst des Mittelalters in Böhmen, III. S. 41 und Fig. 42. 2) Ambros, Dom zu Prag, Abb. zu S. 272 u. f. — Grueber, Kunst des Mittel- alters in Böhmen, III. S. 60—61. 3) Tomek, Základy, III. S. 107 ad a. 1370 und 1371. 4) I bendas. S. 107 ad a. 1367.
Strana 481
Bautheile aus den Jahren 1373 und 1374. 481 gelangten, was die Aussetzung eines Trinkgeldes für den Dombaumeister und alle Arbeiter »in clausura arcus magni« (F 1 fol. 29) sowie das einige Wochen später eingestellte Trinkgeld von 10 Groschen für die mit der Versetzarbeit Betrauten »de clausura duorum arcuum« bestätigen, so steht fest, dass 1373 eine Partie des Domes eingewölbt wurde, deren Bestimmung durch die Worte »arcus magni« im Gegensatze zu »duorum arcuum« möglich wird. Der dadurch besonders hervorgehobene Bogen kann kein anderer sein als der an der Scheidegrenze des Presbyteriums und des Querhauses geschlossene Triumphbogen, während die beiden anderen Bogen auf die Einwölbung des unmittelbar daranstoßenden Theiles bezogen werden müssen. Letztere erweisen sich als die ge- wöhnlichen Bogen der Wölbung, die auch 1376 wieder besonders in den Vordergrund treten, aber durch Zusätze, z. B. »slosstein minoris pogen« (F 2 fol. 28) dem »grospogen« (z. B. F 1 fol. 25°) entgegengestellt er- scheinen. Die den Wölbungstheilen entsprechenden äußern Bauglieder, welche gleich den Anfängern und Schichten für Strebepfeiler, Fialen, Fialendächer, Wimperge, Krabben, Wasserspeiern und Simsstücken der Aufmauerung und decorativen Ausstattung eines Bestandtheiles des beim Prager Dome so interessanten Strebesystems gelten, stellen auch die gleichzeitige Fortführung des Außenbaues außer Frage. Dass mit »arcus magnus« nur der »arcus triumphalis« des Domes gemeint sein kann, beweist auch die Stellung desselben im Verhältnisse zu der 1372 aufge- führten südlichen Wendeltreppe; denn seit der Vollendung der Wenzels- kapelle rückten die Arbeiten vom Westen gegen Osten vor und nahmen nun auch bei der Einwölbung des Chores denselben Weg. Wo die für das untere und mittlere Geländer bestimmten Fensterstücke (F 1 fol. 17, 17° zur Versetzung gelangten, ist nicht mehr mit Sicherheit zu ermitteln. Letztere ist auch nicht erreichbar bei den 1374 versetzten Werk- stücken, da gerade die für weitere Aufführung des Baues so wichtigen Rechnungen der Sommerperiode fehlen. Da vom October 1373 bis in den Mai 1374 vor allem Säulen, Säulenfüße, Capitäle, Pfeiler, Pfeiler- fensterstücke, Pfeilerfensterbänke sowie Pfosten und Fensterbänke über- haupt gearbeitet wurden, so scheint man zunächst die Ausführung eines Theiles der Triforiengalerie, deren Bogen auf glatten kurzen Rundsäulen mit einem fast ungegliederten, schmucklosen Capitäle ruhen, und die Auf- mauerung eines Strebepfeilers, dessen Hauptmasse durch verschieden- artig behandelte, angeblendete Fenster in höchst anziehender Decoration belebt wird, ins Auge gefasst zu haben; die mehrfach genannten Sims- und Rinnstücke ließen sich wohl zum Theil auch auf den Strebepfeiler beziehen. 1375 treten wiederum besonders Pfosten, Fensterbänke, Krumm- fensterbänke und Sturzstücke in den Vordergrund, die neuerdings auf Neuwirth, Wochenrechnungen. 31
Bautheile aus den Jahren 1373 und 1374. 481 gelangten, was die Aussetzung eines Trinkgeldes für den Dombaumeister und alle Arbeiter »in clausura arcus magni« (F 1 fol. 29) sowie das einige Wochen später eingestellte Trinkgeld von 10 Groschen für die mit der Versetzarbeit Betrauten »de clausura duorum arcuum« bestätigen, so steht fest, dass 1373 eine Partie des Domes eingewölbt wurde, deren Bestimmung durch die Worte »arcus magni« im Gegensatze zu »duorum arcuum« möglich wird. Der dadurch besonders hervorgehobene Bogen kann kein anderer sein als der an der Scheidegrenze des Presbyteriums und des Querhauses geschlossene Triumphbogen, während die beiden anderen Bogen auf die Einwölbung des unmittelbar daranstoßenden Theiles bezogen werden müssen. Letztere erweisen sich als die ge- wöhnlichen Bogen der Wölbung, die auch 1376 wieder besonders in den Vordergrund treten, aber durch Zusätze, z. B. »slosstein minoris pogen« (F 2 fol. 28) dem »grospogen« (z. B. F 1 fol. 25°) entgegengestellt er- scheinen. Die den Wölbungstheilen entsprechenden äußern Bauglieder, welche gleich den Anfängern und Schichten für Strebepfeiler, Fialen, Fialendächer, Wimperge, Krabben, Wasserspeiern und Simsstücken der Aufmauerung und decorativen Ausstattung eines Bestandtheiles des beim Prager Dome so interessanten Strebesystems gelten, stellen auch die gleichzeitige Fortführung des Außenbaues außer Frage. Dass mit »arcus magnus« nur der »arcus triumphalis« des Domes gemeint sein kann, beweist auch die Stellung desselben im Verhältnisse zu der 1372 aufge- führten südlichen Wendeltreppe; denn seit der Vollendung der Wenzels- kapelle rückten die Arbeiten vom Westen gegen Osten vor und nahmen nun auch bei der Einwölbung des Chores denselben Weg. Wo die für das untere und mittlere Geländer bestimmten Fensterstücke (F 1 fol. 17, 17° zur Versetzung gelangten, ist nicht mehr mit Sicherheit zu ermitteln. Letztere ist auch nicht erreichbar bei den 1374 versetzten Werk- stücken, da gerade die für weitere Aufführung des Baues so wichtigen Rechnungen der Sommerperiode fehlen. Da vom October 1373 bis in den Mai 1374 vor allem Säulen, Säulenfüße, Capitäle, Pfeiler, Pfeiler- fensterstücke, Pfeilerfensterbänke sowie Pfosten und Fensterbänke über- haupt gearbeitet wurden, so scheint man zunächst die Ausführung eines Theiles der Triforiengalerie, deren Bogen auf glatten kurzen Rundsäulen mit einem fast ungegliederten, schmucklosen Capitäle ruhen, und die Auf- mauerung eines Strebepfeilers, dessen Hauptmasse durch verschieden- artig behandelte, angeblendete Fenster in höchst anziehender Decoration belebt wird, ins Auge gefasst zu haben; die mehrfach genannten Sims- und Rinnstücke ließen sich wohl zum Theil auch auf den Strebepfeiler beziehen. 1375 treten wiederum besonders Pfosten, Fensterbänke, Krumm- fensterbänke und Sturzstücke in den Vordergrund, die neuerdings auf Neuwirth, Wochenrechnungen. 31
Strana 482
482 Bautheile aus den Jahren 1375—1376. Versetzen der zu Fenstern nöthigen Bestandtheile hindeuten, während durch den »sturcz czu runzaul« (F 2 fol. 1") sowie durch die im Jänner und Februar 1375 mehrfach genannten Säulen der Weiterbau der Tri- foriengalerie und durch Pfeilerschichten und Anfänger zu Strebebogen die Herstellung anderer Bautheile beabsichtigt erscheint. Da die Wochen- rechnung vom 13. bis 19. Mai 1375 (F 2 fol. 12°) die Abrechnung mit dem Domschmiede »super falangis sub ambitu« enthält, nach welcher für größere Fenster 126 Ellen zu 7 und 63 Ellen zu 6 Groschen, für kleinere Fenster zu denselben Preisen 33 und 27 Ellen geliefert wurden, so ist der Weiterbau der Triforiengalerie außer Frage gestellt, wenn auch nicht fixiert werden kann, welche Theile gerade 1375 zur Ver- setzung gelangten. Die Wochenrechnung vom 19. bis 25. August 1375 (F 2 fol. 16°) stellt dies zweifellos sicher; denn in der neuerlichen Abrechnung mit dem Domschmiede werden auch zehn 23/4 Ellen lange Eisen mit Löchern erwähnt, die nach dem Zusatze »que in columpnis locata sunt« nur bei den Säulen des Triforiums Verwendung gefunden haben können. Da außer letzteren noch Eisenstäbe für fünf kleinere Fenster, welche nur als Fenster der Triforiengalerie im Gegensatze zu den oberen grosen Fenstern des Lichtgadens genommen werden können, und unmittelbar vorher die zu größeren Fenstern bestimmten Eisen derart aufgezählt werden, als wären sie zu sechs größeren Fenstern beigestellt worden, so ergibt sich, dass 1375 auch fünf Fenster der Triforiengalerie und wahrscheinlich sechs Chorfenster versetzt und auf- gemauert wurden. Die letzteren dürften jedoch kaum schon 1375 geschlossen worden sein; denn abgesehen davon, dass die im November und December 1375 sowie im März 1376 gearbeiteten Pfosten für sie bestimmt scheinen, weist die Wochenrechnung vom 15. bis 21. Juni 1376 (F 2 fol. 32) den mit der Versetzung der Werkstücke beschäftigten Gesellen und den Mauerern als Trinkgeld »de clausura fenestrarum« 40 Groschen zu. Weil es sich hier offenbar um den Schluss einiger Fenster handelt und das Versetzen der Werkstücke für die Sommerperiode 1376 erst zwischen dem 13. und 19. April begann, so scheint man zuerst die im Vorjahre unvollendet gebliebene Arbeit, für deren Fertigstellung der Domschmied wiederum (F 2 fol. 31) im Mai 1376 Windeisen, und zwar zu den größeren Fenstern 2253/4 Ellen mit 10, sowie zu kleineren Fenstern 853/8 Ellen mit 71/2 Groschen beistellte, zu Ende geführt zu haben. Darnach gieng man an die weitere Einwölbung, auf welche die seit September 1375 gearbeiteten Anfänger, Widerlager, Bogenstücke und die durch den Zusatz »minoris pogen« näher charakterisierten Schluss- steine (F 2 fol. 28) hindeuten, und an die Aufführung des damit ver- bundenen Strebebogens, indes die Geländerstücke bei Fortführung der Außengalerie Verwendung fanden.
482 Bautheile aus den Jahren 1375—1376. Versetzen der zu Fenstern nöthigen Bestandtheile hindeuten, während durch den »sturcz czu runzaul« (F 2 fol. 1") sowie durch die im Jänner und Februar 1375 mehrfach genannten Säulen der Weiterbau der Tri- foriengalerie und durch Pfeilerschichten und Anfänger zu Strebebogen die Herstellung anderer Bautheile beabsichtigt erscheint. Da die Wochen- rechnung vom 13. bis 19. Mai 1375 (F 2 fol. 12°) die Abrechnung mit dem Domschmiede »super falangis sub ambitu« enthält, nach welcher für größere Fenster 126 Ellen zu 7 und 63 Ellen zu 6 Groschen, für kleinere Fenster zu denselben Preisen 33 und 27 Ellen geliefert wurden, so ist der Weiterbau der Triforiengalerie außer Frage gestellt, wenn auch nicht fixiert werden kann, welche Theile gerade 1375 zur Ver- setzung gelangten. Die Wochenrechnung vom 19. bis 25. August 1375 (F 2 fol. 16°) stellt dies zweifellos sicher; denn in der neuerlichen Abrechnung mit dem Domschmiede werden auch zehn 23/4 Ellen lange Eisen mit Löchern erwähnt, die nach dem Zusatze »que in columpnis locata sunt« nur bei den Säulen des Triforiums Verwendung gefunden haben können. Da außer letzteren noch Eisenstäbe für fünf kleinere Fenster, welche nur als Fenster der Triforiengalerie im Gegensatze zu den oberen grosen Fenstern des Lichtgadens genommen werden können, und unmittelbar vorher die zu größeren Fenstern bestimmten Eisen derart aufgezählt werden, als wären sie zu sechs größeren Fenstern beigestellt worden, so ergibt sich, dass 1375 auch fünf Fenster der Triforiengalerie und wahrscheinlich sechs Chorfenster versetzt und auf- gemauert wurden. Die letzteren dürften jedoch kaum schon 1375 geschlossen worden sein; denn abgesehen davon, dass die im November und December 1375 sowie im März 1376 gearbeiteten Pfosten für sie bestimmt scheinen, weist die Wochenrechnung vom 15. bis 21. Juni 1376 (F 2 fol. 32) den mit der Versetzung der Werkstücke beschäftigten Gesellen und den Mauerern als Trinkgeld »de clausura fenestrarum« 40 Groschen zu. Weil es sich hier offenbar um den Schluss einiger Fenster handelt und das Versetzen der Werkstücke für die Sommerperiode 1376 erst zwischen dem 13. und 19. April begann, so scheint man zuerst die im Vorjahre unvollendet gebliebene Arbeit, für deren Fertigstellung der Domschmied wiederum (F 2 fol. 31) im Mai 1376 Windeisen, und zwar zu den größeren Fenstern 2253/4 Ellen mit 10, sowie zu kleineren Fenstern 853/8 Ellen mit 71/2 Groschen beistellte, zu Ende geführt zu haben. Darnach gieng man an die weitere Einwölbung, auf welche die seit September 1375 gearbeiteten Anfänger, Widerlager, Bogenstücke und die durch den Zusatz »minoris pogen« näher charakterisierten Schluss- steine (F 2 fol. 28) hindeuten, und an die Aufführung des damit ver- bundenen Strebebogens, indes die Geländerstücke bei Fortführung der Außengalerie Verwendung fanden.
Strana 483
Bautheile aus dem Jahre 1377. Fortschreiten des Dombaues von 1372—1378. 483 1377 wurde die Einwölbung und die gleichzeitige Vervollständigung des Strebesystemes fortgesetzt. Der ersteren gelten die Anfänger und Dreiangelstücke, 1) letzterer die ausdrücklich für Strebepfeiler und Strebe- bogen gearbeiteten Theile sowie die Wasserspeier, Fialen, Fialendächer, Wimperge und Krabben. Da gerade die zuletzt erwähnten Werkstück- arten überwiegen, so hat man 1377 augenscheinlich vor allem die decorative Ausstattung der Strebebogen im Auge behalten. Der Ver- vollständigung derselben dienten auch die Pfeilersimse und Simsstücke, während die namentlich in den drei letzten Monaten des Jahres 1376 sowie im April, Juni und Juli 1377 hergestellten Rinnen durch die Rücksicht, welche beim Außenbaue vor allem auch der praktischen Ableitung des Wassers zugewendet werden musste, erklärt erscheinen. Eben so wenig als sich nach diesen Anhaltspunkten der eine oder der andere der herrlichen Strebepfeiler mit Gewissheit als Ergebnis der Bauthätigkeit des Jahres 1377 bestimmen lässt, ist dies auch für 1378 möglich, obzwar die wiederholte Erwähnung der sehr zahlreichen Stücke zu Strebebogen, Fialen, Krabben und dreieckigen Deckstücken sowie zu Wimpergen nur für die Aufführung und künstlerisch vollendete Aus- schmückung der Strebepfeiler spricht. Auf Grund der Dombaurechnungen ergibt sich, dass 1372 das Treppenthürmchen mit der Schneckenstiege an der Südseite aufgeführt, 1373 der Triumphbogen und zwei andere Bogen der Wölbung geschlossen wurden, worauf man vom Westen gegen Osten hin den Weiterbau der Triforiengalerie, das Versetzen einiger Fenster des Lichtgadens, weitere Einwölbung und die mit letzterer im Zusammenhange stehende Ver- vollständigung des Strebesystems folgen ließ; es sind demnach in den Jahren 1372 bis 1378 nur Partien des Oberbaues vollendet worden und zwar augenscheinlich der westlichen Hälfte, da die Fortführung des Baues von 1366 bis 1373 sich von Westen nach Osten bewegt und die Einhaltung dieser Richtung im Interesse der Durchführung des Ganzen somit als die naturgemäße erscheint. Ganz besondere Beachtung verdienen diejenigen Kunstwerke des Prager Domes, welche nach den Dombaurechnungen zwischen 1372 und 1378 entstanden und heute noch ganz oder fast vollständig erhalten sind; ihre Zahl ist freilich eine recht geringe. Als ein aus den Jahren 1372 und 1373 stammender Uberrest der Kirchenausstattung erweist sich vor allen Dingen die Edelsteinverkleidung 1) Die Bezeichnung „driangl“ ist offenbar abgeleitet von dem „triangle“ des Französischen, welchem auch das von „gargouille“ herstammende „gargol oder gargel“ der Dombaurechnungen entnommen ist; sie ist wohl identisch mit Gewölbwalmen oder Wangen. 31*
Bautheile aus dem Jahre 1377. Fortschreiten des Dombaues von 1372—1378. 483 1377 wurde die Einwölbung und die gleichzeitige Vervollständigung des Strebesystemes fortgesetzt. Der ersteren gelten die Anfänger und Dreiangelstücke, 1) letzterer die ausdrücklich für Strebepfeiler und Strebe- bogen gearbeiteten Theile sowie die Wasserspeier, Fialen, Fialendächer, Wimperge und Krabben. Da gerade die zuletzt erwähnten Werkstück- arten überwiegen, so hat man 1377 augenscheinlich vor allem die decorative Ausstattung der Strebebogen im Auge behalten. Der Ver- vollständigung derselben dienten auch die Pfeilersimse und Simsstücke, während die namentlich in den drei letzten Monaten des Jahres 1376 sowie im April, Juni und Juli 1377 hergestellten Rinnen durch die Rücksicht, welche beim Außenbaue vor allem auch der praktischen Ableitung des Wassers zugewendet werden musste, erklärt erscheinen. Eben so wenig als sich nach diesen Anhaltspunkten der eine oder der andere der herrlichen Strebepfeiler mit Gewissheit als Ergebnis der Bauthätigkeit des Jahres 1377 bestimmen lässt, ist dies auch für 1378 möglich, obzwar die wiederholte Erwähnung der sehr zahlreichen Stücke zu Strebebogen, Fialen, Krabben und dreieckigen Deckstücken sowie zu Wimpergen nur für die Aufführung und künstlerisch vollendete Aus- schmückung der Strebepfeiler spricht. Auf Grund der Dombaurechnungen ergibt sich, dass 1372 das Treppenthürmchen mit der Schneckenstiege an der Südseite aufgeführt, 1373 der Triumphbogen und zwei andere Bogen der Wölbung geschlossen wurden, worauf man vom Westen gegen Osten hin den Weiterbau der Triforiengalerie, das Versetzen einiger Fenster des Lichtgadens, weitere Einwölbung und die mit letzterer im Zusammenhange stehende Ver- vollständigung des Strebesystems folgen ließ; es sind demnach in den Jahren 1372 bis 1378 nur Partien des Oberbaues vollendet worden und zwar augenscheinlich der westlichen Hälfte, da die Fortführung des Baues von 1366 bis 1373 sich von Westen nach Osten bewegt und die Einhaltung dieser Richtung im Interesse der Durchführung des Ganzen somit als die naturgemäße erscheint. Ganz besondere Beachtung verdienen diejenigen Kunstwerke des Prager Domes, welche nach den Dombaurechnungen zwischen 1372 und 1378 entstanden und heute noch ganz oder fast vollständig erhalten sind; ihre Zahl ist freilich eine recht geringe. Als ein aus den Jahren 1372 und 1373 stammender Uberrest der Kirchenausstattung erweist sich vor allen Dingen die Edelsteinverkleidung 1) Die Bezeichnung „driangl“ ist offenbar abgeleitet von dem „triangle“ des Französischen, welchem auch das von „gargouille“ herstammende „gargol oder gargel“ der Dombaurechnungen entnommen ist; sie ist wohl identisch mit Gewölbwalmen oder Wangen. 31*
Strana 484
484 Die Edelsteinverkleidung der Wenzelskapelle. an den Wänden der Wenzelskapelle, deren auch Beneš von Weitmühl in seinem Werke gedenkt, da er hervorhebt, dass Karl IV. 1372 die Wenzelskapelle mit Malereien, Gold und Edelsteinen ausschmücken ließ. Die Dombaurechnungen bestätigen die Wahrheit seiner Angabe. Die Wochenrechnung vom 1. bis 7. August 1372 (F 1 fol. 9), nach deren Aufzeichnungen »lapicide de mandato domini Imperatoris laboraverunt in capella sancti Wenceslai«, stellt für die Steinmetzgesellen, welche das Einsetzen der Edelsteine besorgten, als Arbeitsleistung ein: für den Meißener und den Würzburger je 4, für Heinrich, Fridlin, Welflin, Stephan, Peter und den Regensburger je 2 Tage. In der nächsten Woche, also vom 8. bis 14. August (F 1 fol. 9"), wurden zur Edelstein- versetzung herangezogen die Steinmetzen Heinrich von Linz, sein Bruder Stephan, Paul und der Würzburger für je 5, der von Andernach, Hensl von Brünn und Peterlin für je 3 Tage und in der Zeit vom 15. bis 21. August (F 1 fol. 10) arbeiteten daran noch die Brüder Heinrich und Stephan von Linz je 3 Tage. Die Arbeit wurde jedoch 1372 nicht voll- endet, sondern im folgenden Jahre wieder aufgenommen; denn in der letzten Aprilwoche 1373 (F 1 fol. 285) wurden bei Ausführung derselben die Steinmetzen: der von Andernach durch 5. Würzburger durch 31/2. Petrl, Alf, Wolfel, Wernher mit seinem Genossen und Andreas durch je 2 Tage und Fridel einen Tag beschäftigt, wobei ihnen Handlanger, denen 7 Groschen ausgezahlt wurden, behilflich waren. Die Wochen- rechnungen vom 10. bis 24. Juli 1373 (F 1 fol. 34, 34° weisen dem Steinmetzen Welik 3 und 5, im ganzen 8 Arbeitstage in der Wenzels- kapelle zu, welche unzweifelhaft, da gleichzeitig »pro claviculis ad ligandas gemmas in capella sancti Wenceslai« 15 Groschen bezahlt wurden, dem Versetzen der Edelsteine galten. Der Taglohn der zu diesem Geschäfte beigezogenen Arbeiter schwankte zwischen 3, 31/2 und 4 Groschen. Der Zimmermeister stellte die für die Arbeit nöthigen, mit schräg eingefügten Fußpfählen versehenen Böcke bei, da ja ein hohes Gerüst nicht erforderlich war. Die Anschaffung von Eiern, für welche 1372 die Beträge von 38 und 48, 1373 nochmals 46 Groschen gezahlt wurden, war nicht unbe- deutend, da 37 Schock auf 48 Groschen zu stehen kamen, und ist durch den Zusatz »in locatione gemmarum cum cemento in capella s. Wen- ceslai« oder »ad locandas gemmas in parietes« motiviert. Abgesehen davon, dass schon durch diese Bestimmung die Herstellung eines beson- ders haltbaren und feineren Mörtels bezweckt erscheint, ist letztere offenbar auch durch das Zerstoßen der für die Mörtelmischung bestimmten Ziegelstücke, wofür 1373 insbesondere 3 Groschen gezahlt wurden, angestrebt worden, so dass die chemische Zusammensetzung des Mörtels sich jener der römischen Bauwerke nähert. Der für Nägel ausgegebene
484 Die Edelsteinverkleidung der Wenzelskapelle. an den Wänden der Wenzelskapelle, deren auch Beneš von Weitmühl in seinem Werke gedenkt, da er hervorhebt, dass Karl IV. 1372 die Wenzelskapelle mit Malereien, Gold und Edelsteinen ausschmücken ließ. Die Dombaurechnungen bestätigen die Wahrheit seiner Angabe. Die Wochenrechnung vom 1. bis 7. August 1372 (F 1 fol. 9), nach deren Aufzeichnungen »lapicide de mandato domini Imperatoris laboraverunt in capella sancti Wenceslai«, stellt für die Steinmetzgesellen, welche das Einsetzen der Edelsteine besorgten, als Arbeitsleistung ein: für den Meißener und den Würzburger je 4, für Heinrich, Fridlin, Welflin, Stephan, Peter und den Regensburger je 2 Tage. In der nächsten Woche, also vom 8. bis 14. August (F 1 fol. 9"), wurden zur Edelstein- versetzung herangezogen die Steinmetzen Heinrich von Linz, sein Bruder Stephan, Paul und der Würzburger für je 5, der von Andernach, Hensl von Brünn und Peterlin für je 3 Tage und in der Zeit vom 15. bis 21. August (F 1 fol. 10) arbeiteten daran noch die Brüder Heinrich und Stephan von Linz je 3 Tage. Die Arbeit wurde jedoch 1372 nicht voll- endet, sondern im folgenden Jahre wieder aufgenommen; denn in der letzten Aprilwoche 1373 (F 1 fol. 285) wurden bei Ausführung derselben die Steinmetzen: der von Andernach durch 5. Würzburger durch 31/2. Petrl, Alf, Wolfel, Wernher mit seinem Genossen und Andreas durch je 2 Tage und Fridel einen Tag beschäftigt, wobei ihnen Handlanger, denen 7 Groschen ausgezahlt wurden, behilflich waren. Die Wochen- rechnungen vom 10. bis 24. Juli 1373 (F 1 fol. 34, 34° weisen dem Steinmetzen Welik 3 und 5, im ganzen 8 Arbeitstage in der Wenzels- kapelle zu, welche unzweifelhaft, da gleichzeitig »pro claviculis ad ligandas gemmas in capella sancti Wenceslai« 15 Groschen bezahlt wurden, dem Versetzen der Edelsteine galten. Der Taglohn der zu diesem Geschäfte beigezogenen Arbeiter schwankte zwischen 3, 31/2 und 4 Groschen. Der Zimmermeister stellte die für die Arbeit nöthigen, mit schräg eingefügten Fußpfählen versehenen Böcke bei, da ja ein hohes Gerüst nicht erforderlich war. Die Anschaffung von Eiern, für welche 1372 die Beträge von 38 und 48, 1373 nochmals 46 Groschen gezahlt wurden, war nicht unbe- deutend, da 37 Schock auf 48 Groschen zu stehen kamen, und ist durch den Zusatz »in locatione gemmarum cum cemento in capella s. Wen- ceslai« oder »ad locandas gemmas in parietes« motiviert. Abgesehen davon, dass schon durch diese Bestimmung die Herstellung eines beson- ders haltbaren und feineren Mörtels bezweckt erscheint, ist letztere offenbar auch durch das Zerstoßen der für die Mörtelmischung bestimmten Ziegelstücke, wofür 1373 insbesondere 3 Groschen gezahlt wurden, angestrebt worden, so dass die chemische Zusammensetzung des Mörtels sich jener der römischen Bauwerke nähert. Der für Nägel ausgegebene
Strana 485
Verhältnis der Wenzelskapelle zur Karlsteiner Edelsteindecoration. 485 Betrag von 15 Groschen wird mit der Beifügung »ad ligandas gemmas« direct auf die Befestigungsart der Edelsteine bezogen. Da in den Dombaurechnungen für den Ankauf und das Schleifen der Edelsteine nicht der geringste Betrag eingestellt ist, so müssen die- selben von dem kaiserlichen Auftraggeber erworben und der entspre- chenden Bearbeitung zugeführt worden sein, weshalb das Dombauamt sie nicht zu verrechnen brauchte. Es muss fraglich bleiben, ob die in der Wenzelskapelle versetzten Edelsteine nicht einfach Uberreste des bei der Decoration der Karlsteiner Kapellen verwendeten Materiales waren, welche man in gleicher Art benutzen wollte und gern zur Deco- ration eines anderen Kapellenraumes verwendete. Dafür scheint zu sprechen, dass man nur den unteren Theil der Wenzelskapelle und selbst diesen nicht so reich und systematisch mit Edelsteinen zierte, als es in Karlstein der Fall war; denn in der Karlsteiner Katharinenkapelle übertreffen die Edelsteine sowohl rücksichtlich der Größe als auch der Schönheit jene der Wenzelskapelle und sind sowohl nach ihrer Farben- wirkung als auch nach bestimmmten künstlerischen Gesichtspunkten ein- gesetzt, welch letztere besonders in der effectvollen Gruppierung der Granaten, Topase, Chalcedone und anderer Edelsteine für die sechs- blättrigen Rosen der Gewölbeschlusssteine hervortreten. Daher scheint aus der Thatsache, dass die Edelsteine der Wenzelskapelle an Reinheit und Schönheit den genannten nachstehen, wiederholt kleine, fast unschein- bare Exemplare zur Versetzung kamen und bestimmte decorative Wir- kungen von den mit der Versetzarbeit betrauten Steinmetzen nicht beabsichtigt wurden, sich die oben berührte Möglichkeit der Verwendung des für Karlstein nicht mehr nöthigen Materiales zu ergeben. Die nicht sehr zierliche Zusammensetzung der keineswegs regelmäsig gestalteten Steine, welche sich nicht an die Rücksicht auf die Farbenwirkung der verschiedenen Arten bindet, sondern mehr willkürlich verfährt und höchstens den Eindruck barbarischer Pracht, nicht aber rein künst- lerischen Geschmackes hervorruft, widerspricht derselben durchaus nicht, sondern könnte vielmehr als neue Bestätigung gelten. Dass das Material von den während der zweiten Hälfte des 14. Jahrhundertes mehrfach erwähnten 1) »pollitores lapidum« in Prag selbst so, wie man es für die Versetzung brauchte, hergerichtet wurde, unterliegt wohl keinem Zweifel. 1) Tomek, Základy, II. S. 153, 281, 315; II. S. 275. Besonders wichtig erscheint aufer Leonhard und Jacob namentlich Johannes, der zwischen 1359 und 1363 ausdrücklich als der „pulierer imperatoris“ hervorgehoben wird; vgl. dazu Tomek, Základy, I. S. 112, II. S. 67; II. S. 23, 158 und S. 164, sowie I. S. 39, II. S. 153 und 281, insbesondere aber I. S. 237: Johannes pulierer imperatoris emit domum Wenczeslai Waczinger etc.
Verhältnis der Wenzelskapelle zur Karlsteiner Edelsteindecoration. 485 Betrag von 15 Groschen wird mit der Beifügung »ad ligandas gemmas« direct auf die Befestigungsart der Edelsteine bezogen. Da in den Dombaurechnungen für den Ankauf und das Schleifen der Edelsteine nicht der geringste Betrag eingestellt ist, so müssen die- selben von dem kaiserlichen Auftraggeber erworben und der entspre- chenden Bearbeitung zugeführt worden sein, weshalb das Dombauamt sie nicht zu verrechnen brauchte. Es muss fraglich bleiben, ob die in der Wenzelskapelle versetzten Edelsteine nicht einfach Uberreste des bei der Decoration der Karlsteiner Kapellen verwendeten Materiales waren, welche man in gleicher Art benutzen wollte und gern zur Deco- ration eines anderen Kapellenraumes verwendete. Dafür scheint zu sprechen, dass man nur den unteren Theil der Wenzelskapelle und selbst diesen nicht so reich und systematisch mit Edelsteinen zierte, als es in Karlstein der Fall war; denn in der Karlsteiner Katharinenkapelle übertreffen die Edelsteine sowohl rücksichtlich der Größe als auch der Schönheit jene der Wenzelskapelle und sind sowohl nach ihrer Farben- wirkung als auch nach bestimmmten künstlerischen Gesichtspunkten ein- gesetzt, welch letztere besonders in der effectvollen Gruppierung der Granaten, Topase, Chalcedone und anderer Edelsteine für die sechs- blättrigen Rosen der Gewölbeschlusssteine hervortreten. Daher scheint aus der Thatsache, dass die Edelsteine der Wenzelskapelle an Reinheit und Schönheit den genannten nachstehen, wiederholt kleine, fast unschein- bare Exemplare zur Versetzung kamen und bestimmte decorative Wir- kungen von den mit der Versetzarbeit betrauten Steinmetzen nicht beabsichtigt wurden, sich die oben berührte Möglichkeit der Verwendung des für Karlstein nicht mehr nöthigen Materiales zu ergeben. Die nicht sehr zierliche Zusammensetzung der keineswegs regelmäsig gestalteten Steine, welche sich nicht an die Rücksicht auf die Farbenwirkung der verschiedenen Arten bindet, sondern mehr willkürlich verfährt und höchstens den Eindruck barbarischer Pracht, nicht aber rein künst- lerischen Geschmackes hervorruft, widerspricht derselben durchaus nicht, sondern könnte vielmehr als neue Bestätigung gelten. Dass das Material von den während der zweiten Hälfte des 14. Jahrhundertes mehrfach erwähnten 1) »pollitores lapidum« in Prag selbst so, wie man es für die Versetzung brauchte, hergerichtet wurde, unterliegt wohl keinem Zweifel. 1) Tomek, Základy, II. S. 153, 281, 315; II. S. 275. Besonders wichtig erscheint aufer Leonhard und Jacob namentlich Johannes, der zwischen 1359 und 1363 ausdrücklich als der „pulierer imperatoris“ hervorgehoben wird; vgl. dazu Tomek, Základy, I. S. 112, II. S. 67; II. S. 23, 158 und S. 164, sowie I. S. 39, II. S. 153 und 281, insbesondere aber I. S. 237: Johannes pulierer imperatoris emit domum Wenczeslai Waczinger etc.
Strana 486
486 Die Edelsteindecoration im Verhältnisse zum Baue der Wenzelskapelle. Als der Plan gefasst wurde, die Wände der Wenzelskapelle mit Edelsteinen zu verkleiden, war der Bau derselben bereits mehrere Jahre vollendet und geweiht; die Edelsteindecoration lag daher vollständig außerhalb des ursprünglichen Bau- und Ausstattungsgedankens, welcher auf die Anordnung derselben durchaus keine Rücksicht genommen hatte. Den deutlichsten Beweis dafür liefert die Thatsache, dass oberhalb des Hauptbildes der Ostwand, welches den Gekreuzigten zwischen Maria und Johannes sowie zwischen den anbetenden Gestalten des Kaisers und seiner Gemahlinnen zeigt, ein Theil der eleganten Zierbogen des kräf- tigen, den Kapellenraum der Höhe nach in zwei Abtheilungen scheidenden Gesimses ausgebrochen ist, um für den Querbalken des Kreuzes, das Haupt und die Arme Christi den nöthigen Raum zu gewinnen. Die Edelsteine selbst sind, wie sich vielfach aus der Abblätterung des Verputzes feststellen lässt, nach dem Einsetzen in den Mörtelauftrag mit den Nägeln, deren die Rechnungen gedenken, befestigt worden; bei kleineren Stücken sind zwei bis drei, bei größeren durchschnittlich vier, aber vereinzelt auch mehr Nägel verwendet. Nach der Versetzung der Edelsteine wurden die dazwischen liegenden Stellen fein verputzt und für den Auftrag von Wandmalereien 1) hergerichtet. Letztere müssen — was natürlich nur für die unterhalb des Gesimses befindlichen Darstellungen zu gelten hat —erst nach der Vollendung der Edelsteindecoration, aber augenscheinlich nicht viel später als dieselbe, ja vielleicht sogar theilweise gleichzeitig mit ihr fallen. So ist z. B. der große Chrysopras, welcher das Kreuz an der Siegesfahne des auf- erstehenden Heilandes bildet, unzweifelhaft erst eingesetzt worden, als der Maler die Composition der Scene auf der Wand bereits entworfen hatte, da nicht leicht anzunehmen ist, dass man das Kreuz früher in eine solche Lage brachte, welche eine anstandslose Einbeziehung desselben in die Darstellung ermöglichte. Dagegen spricht die Thatsache, dass die Geißelsäule, deren Basis, Schaft und Capitäl durch Aneinander- reihung von Amethysten gebildet sind, bereits vor der Ausführung des Bildes eingestellt gewesen sein muss, für welche damit ein Berück- sichtigung erfordernder Anhaltspunkt dem Maler im Vorhinein gegeben war, ohne Zweifel für die Annahme, dass die Malereien erst nach der Einsetzung der Steine ausgeführt wurden. Ja, gerade die Erscheinung des an die Geißelsäule gebundenen Heilandes beweist dies unwiderleglich, da nämlich der Nimbus links oben einen Theil des zunächst eingelegten Edelsteines bedeckt. Auch die Anordnung der Scene »Christus vor 1) Chytil, Malby z doby Karlovy v kathedrálním chrámě sv. Víta. Památky archaeolog. a mistop. XII, S. 81—84 bietet über die Ausführung derselben und den Meister gar nichts.
486 Die Edelsteindecoration im Verhältnisse zum Baue der Wenzelskapelle. Als der Plan gefasst wurde, die Wände der Wenzelskapelle mit Edelsteinen zu verkleiden, war der Bau derselben bereits mehrere Jahre vollendet und geweiht; die Edelsteindecoration lag daher vollständig außerhalb des ursprünglichen Bau- und Ausstattungsgedankens, welcher auf die Anordnung derselben durchaus keine Rücksicht genommen hatte. Den deutlichsten Beweis dafür liefert die Thatsache, dass oberhalb des Hauptbildes der Ostwand, welches den Gekreuzigten zwischen Maria und Johannes sowie zwischen den anbetenden Gestalten des Kaisers und seiner Gemahlinnen zeigt, ein Theil der eleganten Zierbogen des kräf- tigen, den Kapellenraum der Höhe nach in zwei Abtheilungen scheidenden Gesimses ausgebrochen ist, um für den Querbalken des Kreuzes, das Haupt und die Arme Christi den nöthigen Raum zu gewinnen. Die Edelsteine selbst sind, wie sich vielfach aus der Abblätterung des Verputzes feststellen lässt, nach dem Einsetzen in den Mörtelauftrag mit den Nägeln, deren die Rechnungen gedenken, befestigt worden; bei kleineren Stücken sind zwei bis drei, bei größeren durchschnittlich vier, aber vereinzelt auch mehr Nägel verwendet. Nach der Versetzung der Edelsteine wurden die dazwischen liegenden Stellen fein verputzt und für den Auftrag von Wandmalereien 1) hergerichtet. Letztere müssen — was natürlich nur für die unterhalb des Gesimses befindlichen Darstellungen zu gelten hat —erst nach der Vollendung der Edelsteindecoration, aber augenscheinlich nicht viel später als dieselbe, ja vielleicht sogar theilweise gleichzeitig mit ihr fallen. So ist z. B. der große Chrysopras, welcher das Kreuz an der Siegesfahne des auf- erstehenden Heilandes bildet, unzweifelhaft erst eingesetzt worden, als der Maler die Composition der Scene auf der Wand bereits entworfen hatte, da nicht leicht anzunehmen ist, dass man das Kreuz früher in eine solche Lage brachte, welche eine anstandslose Einbeziehung desselben in die Darstellung ermöglichte. Dagegen spricht die Thatsache, dass die Geißelsäule, deren Basis, Schaft und Capitäl durch Aneinander- reihung von Amethysten gebildet sind, bereits vor der Ausführung des Bildes eingestellt gewesen sein muss, für welche damit ein Berück- sichtigung erfordernder Anhaltspunkt dem Maler im Vorhinein gegeben war, ohne Zweifel für die Annahme, dass die Malereien erst nach der Einsetzung der Steine ausgeführt wurden. Ja, gerade die Erscheinung des an die Geißelsäule gebundenen Heilandes beweist dies unwiderleglich, da nämlich der Nimbus links oben einen Theil des zunächst eingelegten Edelsteines bedeckt. Auch die Anordnung der Scene »Christus vor 1) Chytil, Malby z doby Karlovy v kathedrálním chrámě sv. Víta. Památky archaeolog. a mistop. XII, S. 81—84 bietet über die Ausführung derselben und den Meister gar nichts.
Strana 487
Verhältnis der Edelsteindecoration und Wandmalereien der Wenzelskapelle. 487 Pilatus«, welche jeder Person einen von Edelsteinen umrahmten Raum zuweist und die Stellung des sitzenden Pilatus durch die augenscheinlich die Form eines Sitzes bezweckende Einsetzung der Steine bedingt, deutet nothwendigerweise darauf hin, dass die Verkleidung der Wände mit dem kostbaren Materiale der Ausführung der Wandmalereien voran- gegangen sein muss. Dies bestätigt auch die Behandlung der Tumba vor den »Frauen beim Grabe Christi«; da die Steine früher eingesetzt waren, wobei auch die über den drei Frauengestalten sichtbaren Spitz- bogen wie eigens dazu ausgespart erscheinen, so war dem Maler die Möglichkeit genommen, mehr als die Öffnung der Tumba in das Bild einzubeziehen, während der Aufbau des Tumbakastens vollständig weg- fallen musste, da für die Ausführung desselben kein Raum übrig blieb. Die Wandmalereien sind auf einem fein verputzten, geschmackvoll ornamentierten Goldgrunde ausgeführt, welcher in den Scenen der »Dornenkrönung« und »Auferstehung« als Decorationsmotiv die Wappen- bilder Böhmens und des deutschen Reiches, den doppelschwänzigen Löwen und den Adler, bietet. Die Verwendung dieses Motives liegt im Geiste des karolinischen Zeitalters; denn der Hinweis auf die doppelte Herrscherwürde des kaiserlichen Auftraggebers begegnet auch sonst bei der Ausstattung der unter ihm ausgeführten Werke, wie auf dem Grunde der Karlsteiner Tafelbilder, bei dem Thürschmucke zur Karl- steiner Katharinen- oder zur Prager Wenzelskapelle,1) die auch in dem Gitter des Sacramentshäuschens in der Ostwand den Wechsel der Wappen- bilder ausweist. Unter den übrigen Mustern des Goldgrundes verdient wohl das schöne Lilienornament der Himmelfahrtsscene besondere Erwäh- nung. Die Ornamente auf Goldgrund erstrecken sich auch auf die Umrahmung des links unter dem Hauptbilde eingefügten Sacraments- häuschens, deren Verzierungen aus derselben Zeit wie die Muster der übrigen Bilder stammen. Von den unterhalb des Gesimses angeordneten Wandbildern, 2) welche der Darstellung des Leidens Christi gelten, können die Gestalten der Apostelfürsten Petrus und Paulus, welche rechts und links neben dem derzeit nicht geöffneten Westeingange zur Wenzelskapelle eingestellt sind, sowie das »Gebet Christi am Ölberge« und die »Gefangennahme des Herrn« für die Feststellung des künstlerischen Wertes der Malereien gar nicht in Betracht kommen, da sie durch unverständige Ubermalungen so entstellt sind, dass sich höchstens bei der zuletzt genannten Scene 1) Grueber, Kunst des Mittelalters in Böhmen, III. S. 137 mit Abb. 138 und S. 73 mit Fig. 80. 2) Ebendas. S. 58. — Ambros, Dom zu Prag, S. 190 u. f. — Chytil, Malby z doby Karlovy v kathedrálním chrámě sv. Víta. a. a. O. S. 81—82.
Verhältnis der Edelsteindecoration und Wandmalereien der Wenzelskapelle. 487 Pilatus«, welche jeder Person einen von Edelsteinen umrahmten Raum zuweist und die Stellung des sitzenden Pilatus durch die augenscheinlich die Form eines Sitzes bezweckende Einsetzung der Steine bedingt, deutet nothwendigerweise darauf hin, dass die Verkleidung der Wände mit dem kostbaren Materiale der Ausführung der Wandmalereien voran- gegangen sein muss. Dies bestätigt auch die Behandlung der Tumba vor den »Frauen beim Grabe Christi«; da die Steine früher eingesetzt waren, wobei auch die über den drei Frauengestalten sichtbaren Spitz- bogen wie eigens dazu ausgespart erscheinen, so war dem Maler die Möglichkeit genommen, mehr als die Öffnung der Tumba in das Bild einzubeziehen, während der Aufbau des Tumbakastens vollständig weg- fallen musste, da für die Ausführung desselben kein Raum übrig blieb. Die Wandmalereien sind auf einem fein verputzten, geschmackvoll ornamentierten Goldgrunde ausgeführt, welcher in den Scenen der »Dornenkrönung« und »Auferstehung« als Decorationsmotiv die Wappen- bilder Böhmens und des deutschen Reiches, den doppelschwänzigen Löwen und den Adler, bietet. Die Verwendung dieses Motives liegt im Geiste des karolinischen Zeitalters; denn der Hinweis auf die doppelte Herrscherwürde des kaiserlichen Auftraggebers begegnet auch sonst bei der Ausstattung der unter ihm ausgeführten Werke, wie auf dem Grunde der Karlsteiner Tafelbilder, bei dem Thürschmucke zur Karl- steiner Katharinen- oder zur Prager Wenzelskapelle,1) die auch in dem Gitter des Sacramentshäuschens in der Ostwand den Wechsel der Wappen- bilder ausweist. Unter den übrigen Mustern des Goldgrundes verdient wohl das schöne Lilienornament der Himmelfahrtsscene besondere Erwäh- nung. Die Ornamente auf Goldgrund erstrecken sich auch auf die Umrahmung des links unter dem Hauptbilde eingefügten Sacraments- häuschens, deren Verzierungen aus derselben Zeit wie die Muster der übrigen Bilder stammen. Von den unterhalb des Gesimses angeordneten Wandbildern, 2) welche der Darstellung des Leidens Christi gelten, können die Gestalten der Apostelfürsten Petrus und Paulus, welche rechts und links neben dem derzeit nicht geöffneten Westeingange zur Wenzelskapelle eingestellt sind, sowie das »Gebet Christi am Ölberge« und die »Gefangennahme des Herrn« für die Feststellung des künstlerischen Wertes der Malereien gar nicht in Betracht kommen, da sie durch unverständige Ubermalungen so entstellt sind, dass sich höchstens bei der zuletzt genannten Scene 1) Grueber, Kunst des Mittelalters in Böhmen, III. S. 137 mit Abb. 138 und S. 73 mit Fig. 80. 2) Ebendas. S. 58. — Ambros, Dom zu Prag, S. 190 u. f. — Chytil, Malby z doby Karlovy v kathedrálním chrámě sv. Víta. a. a. O. S. 81—82.
Strana 488
488 Beschreibung der Wandmalereien. Das Votivbild der Ostwand. die ursprünglichen Linien der Ausführung mit Mühe zum Theile noch herausfinden lassen. Neben dem Eingange der Nordwand begegnen rechts und links die verhältnismäßig gut erhaltenen Darstellungen »Christus vor Pilatus« und »Christus an die Geißelsäule gebunden«; erstere ist in zwei von Edelsteinen umrahmte Felder vertheilt, deren eines den demüthig und zugleich voll Würde vor Pilatus stehenden Heiland mit gebundenen Händen umschließt, während das andere dem thronenden Pilatus zugewiesen ist. Die Ostwand ist mit den Darstellungen des »mit Dornen gekrönten Heilandes«, des Gekreuzigten zwischen Karl IV. und seinen Gemahlinnen, und eines zweiten »Crucifixus« geziert; alle drei Bilder geben, da sie gleich den beiden zuletzt erwähnten der Nordwand von entstellenden Zuthaten fast ganz frei blieben und zumeist alles Wesentliche ihres ursprünglichen Charakters bewahrten, beachtenswerte Aufschlüsse über die Leistungsfähigkeit und Eigenart des Malers. Die wichtigste Darstellung nicht nur der Ostwand, sondern auch aller Wandbilder der Wenzelskapelle ist das in der Mitte der Ostwand angeordnete Votivbild, auf welchem neben dem Kreuze zunächst Maria und Johannes stehen; hinter ersterer kniet in vollem Herrscherschmucke Karl IV. mit gefalteten Händen, hinter dem Lieblingsjünger gleichfalls innerhalb eines besonders ausgesparten Feldes eine seiner Gemahlinnen mit Krone und lang herabwallendem Mantel. Da zu den Füßen des Kreuzes unterhalb Maria und Johannes noch zwei gekrönte Frauen- gestalten 1) in anbetender Stellung erscheinen, so ergibt sich daraus, dass der Maler auch drei Gemahlinnen Karls IV. in die Composition des Votivbildes einbezog. Die hinter Johannes knieende kann wohl nach dem Brauche, der bei Votivdarstellungen für die Einbeziehung der zunächst Betheiligten sich ausbildete, nur auf die vierte Gemahlin Karls IV., Elisabeth von Pommern, gedeutet werden, 2) während die beiden anderen Fürstinnen gewiss nur Anna von der Pfalz und Anna von Schweidnitz, die zweite und dritte Gemahlin des Kaisers, darstellen sollen, welche die 1) Neuaufgefundene Wandmalereien in der Wenzelskapelle zu Prag. Mittheilungen d. k. k. Centralcommission V., S. 302 werden dieselben als Kinder Karls IV. gedeutet. 2) Grueber, Kunst des Mittelalters in Böhmen, III. S. 59 will in derselben Anna von Schweidnitz nachweisen und beruft sich darauf, dass die Darstellungen der letzteren auf dem Karlsteiner Bilde und in der Büste auf der Triforiengalerie sich mit den Zügen der hinter Johannes knieenden Kaiserin decken, welcher Anschauung Verf. nicht beipflichten kann. Die Hypothese, dass dies Bild noch vor dem Tode der Anna von Schweidnitz entworfen und bald nachher ausgeführt worden sei, ist absolut unhaltbar, da die Wand- bilder vor 1372 sicher nicht in Angriff genommen wurden. Dass hier das Bild der Elisabeth von Pommern gemeint sei, vermuthet schon der Verf. des oben citierten Aufsatzes „Neuaufgefundene Wandmalereien in der St. Wenzelskapelle zu Prag,“ a. a. O. S. 302. — Vgl. dazu auch Chytil, Malby z doby Karlovy v kathedrálním chrámě sv. Víta a. a. O. S. 81.
488 Beschreibung der Wandmalereien. Das Votivbild der Ostwand. die ursprünglichen Linien der Ausführung mit Mühe zum Theile noch herausfinden lassen. Neben dem Eingange der Nordwand begegnen rechts und links die verhältnismäßig gut erhaltenen Darstellungen »Christus vor Pilatus« und »Christus an die Geißelsäule gebunden«; erstere ist in zwei von Edelsteinen umrahmte Felder vertheilt, deren eines den demüthig und zugleich voll Würde vor Pilatus stehenden Heiland mit gebundenen Händen umschließt, während das andere dem thronenden Pilatus zugewiesen ist. Die Ostwand ist mit den Darstellungen des »mit Dornen gekrönten Heilandes«, des Gekreuzigten zwischen Karl IV. und seinen Gemahlinnen, und eines zweiten »Crucifixus« geziert; alle drei Bilder geben, da sie gleich den beiden zuletzt erwähnten der Nordwand von entstellenden Zuthaten fast ganz frei blieben und zumeist alles Wesentliche ihres ursprünglichen Charakters bewahrten, beachtenswerte Aufschlüsse über die Leistungsfähigkeit und Eigenart des Malers. Die wichtigste Darstellung nicht nur der Ostwand, sondern auch aller Wandbilder der Wenzelskapelle ist das in der Mitte der Ostwand angeordnete Votivbild, auf welchem neben dem Kreuze zunächst Maria und Johannes stehen; hinter ersterer kniet in vollem Herrscherschmucke Karl IV. mit gefalteten Händen, hinter dem Lieblingsjünger gleichfalls innerhalb eines besonders ausgesparten Feldes eine seiner Gemahlinnen mit Krone und lang herabwallendem Mantel. Da zu den Füßen des Kreuzes unterhalb Maria und Johannes noch zwei gekrönte Frauen- gestalten 1) in anbetender Stellung erscheinen, so ergibt sich daraus, dass der Maler auch drei Gemahlinnen Karls IV. in die Composition des Votivbildes einbezog. Die hinter Johannes knieende kann wohl nach dem Brauche, der bei Votivdarstellungen für die Einbeziehung der zunächst Betheiligten sich ausbildete, nur auf die vierte Gemahlin Karls IV., Elisabeth von Pommern, gedeutet werden, 2) während die beiden anderen Fürstinnen gewiss nur Anna von der Pfalz und Anna von Schweidnitz, die zweite und dritte Gemahlin des Kaisers, darstellen sollen, welche die 1) Neuaufgefundene Wandmalereien in der Wenzelskapelle zu Prag. Mittheilungen d. k. k. Centralcommission V., S. 302 werden dieselben als Kinder Karls IV. gedeutet. 2) Grueber, Kunst des Mittelalters in Böhmen, III. S. 59 will in derselben Anna von Schweidnitz nachweisen und beruft sich darauf, dass die Darstellungen der letzteren auf dem Karlsteiner Bilde und in der Büste auf der Triforiengalerie sich mit den Zügen der hinter Johannes knieenden Kaiserin decken, welcher Anschauung Verf. nicht beipflichten kann. Die Hypothese, dass dies Bild noch vor dem Tode der Anna von Schweidnitz entworfen und bald nachher ausgeführt worden sei, ist absolut unhaltbar, da die Wand- bilder vor 1372 sicher nicht in Angriff genommen wurden. Dass hier das Bild der Elisabeth von Pommern gemeint sei, vermuthet schon der Verf. des oben citierten Aufsatzes „Neuaufgefundene Wandmalereien in der St. Wenzelskapelle zu Prag,“ a. a. O. S. 302. — Vgl. dazu auch Chytil, Malby z doby Karlovy v kathedrálním chrámě sv. Víta a. a. O. S. 81.
Strana 489
Darstellungen an der Südwand. — Engelsfiguren. 489 Wenzelskapelle mit Geschenken und Stiftungen bedachten.1) An eine Ausführung des Bildes vor 1372 ist nicht zu denken. Denn Beneš von Weitmühl setzt die Vollendung der Wenzelskapelle ebenso bestimmt auf das Jahr 1366 fest, als er die Ausstattung mit Edelsteinen und Wand- malereien auf 1372 verlegt, womit die Aufzeichnungen der Dombau- rechnungen so genau und überraschend übereinstimmen. Da nach letzteren die Ausführung der Edelsteinverkleidung erst auf 1372 und 1373 fällt und in Erwägung des Umstandes, dass die damit betrauten Arbeiter in den ihnen verrechneten Tagen bequem mit dem Versetzen des Materiales fertig werden konnten, eine längere Dauer dieser Arbeit ausgeschlossen erscheint, so muss man unzweifelhaft daran festhalten, dass die unteren Wandmalereien der Wenzelskapelle und mit ihnen auch das Votivbild erst in derselben Zeit vollendet worden seien. Letzteres war offenbar für den in der Wenzelskapelle stehenden Hauptaltar als Hauptbild bestimmt, vor welches der Altartisch gestellt wurde; für einen solchen Zusammenhang spricht auch das auf der Evangelienseite eingefügte, sogar innerhalb der Umrahmung des ganzen Bildes liegende Sacraments- häuschen, dessen Anlage bei Ausführung der Edelsteinverkleidung und der Wandmalerei besonders berücksichtigt wurde, wie die Ornamente auf Goldgrund an den Wandungen der Öffnung bestätigen. Die Darstellungen der Südwand, welche die »Frauen am Grabe Christi« sowie die »Auferstehung« und »Himmelfahrt« bieten, bilden die Fortsetzung der Scenen aus der Geschichte des Herrn, worauf mit der an der Westwand ausgeführten »Ausgießlung des heil. Geistes«, welche links neben der außer Gebrauch gesetzten Thüre angebracht ist, ein Abschluss des ganzen Cyklus geboten wird. Die Bilder der Südwand bleiben trotz mancher Beschädigungen und abträglich wirkender Uber- malungen recht beachtenswert. In die zierlich geführten und äußerst sauber gearbeiteten Kleeblatt- bogen des Gesimses sind überall kleine Engelsfiguren, theils in anbe- tender Stellung, theils mit Spruchbändern versehen, eingestellt worden; sie sind durchwegs fein und zart ausgeführt, lieblich und anmuthend im Ausdrucke und im ganzen wohlerhalten, wozu nicht wenig ihre Anordnung unmittelbar unter dem kräftig vortretenden Gesimse und innerhalb der nach den Seiten hin schützenden Bogen beigetragen haben mag. Die Beurtheilung des künstlerischen Wertes der Wandmalereien, bei welcher, wie erwähnt wurde, die übermalten Gestalten der Heil. Petrus und Paulus sowie die beiden ersten Scenen der Passionsgeschichte nicht in Betracht gezogen werden können, ergibt Folgendes. 1) Grueber, Kunst des Mittelalters in Böhmen, III. S. 50. Inschrift unter der Büste auf der Triforiengalerie.
Darstellungen an der Südwand. — Engelsfiguren. 489 Wenzelskapelle mit Geschenken und Stiftungen bedachten.1) An eine Ausführung des Bildes vor 1372 ist nicht zu denken. Denn Beneš von Weitmühl setzt die Vollendung der Wenzelskapelle ebenso bestimmt auf das Jahr 1366 fest, als er die Ausstattung mit Edelsteinen und Wand- malereien auf 1372 verlegt, womit die Aufzeichnungen der Dombau- rechnungen so genau und überraschend übereinstimmen. Da nach letzteren die Ausführung der Edelsteinverkleidung erst auf 1372 und 1373 fällt und in Erwägung des Umstandes, dass die damit betrauten Arbeiter in den ihnen verrechneten Tagen bequem mit dem Versetzen des Materiales fertig werden konnten, eine längere Dauer dieser Arbeit ausgeschlossen erscheint, so muss man unzweifelhaft daran festhalten, dass die unteren Wandmalereien der Wenzelskapelle und mit ihnen auch das Votivbild erst in derselben Zeit vollendet worden seien. Letzteres war offenbar für den in der Wenzelskapelle stehenden Hauptaltar als Hauptbild bestimmt, vor welches der Altartisch gestellt wurde; für einen solchen Zusammenhang spricht auch das auf der Evangelienseite eingefügte, sogar innerhalb der Umrahmung des ganzen Bildes liegende Sacraments- häuschen, dessen Anlage bei Ausführung der Edelsteinverkleidung und der Wandmalerei besonders berücksichtigt wurde, wie die Ornamente auf Goldgrund an den Wandungen der Öffnung bestätigen. Die Darstellungen der Südwand, welche die »Frauen am Grabe Christi« sowie die »Auferstehung« und »Himmelfahrt« bieten, bilden die Fortsetzung der Scenen aus der Geschichte des Herrn, worauf mit der an der Westwand ausgeführten »Ausgießlung des heil. Geistes«, welche links neben der außer Gebrauch gesetzten Thüre angebracht ist, ein Abschluss des ganzen Cyklus geboten wird. Die Bilder der Südwand bleiben trotz mancher Beschädigungen und abträglich wirkender Uber- malungen recht beachtenswert. In die zierlich geführten und äußerst sauber gearbeiteten Kleeblatt- bogen des Gesimses sind überall kleine Engelsfiguren, theils in anbe- tender Stellung, theils mit Spruchbändern versehen, eingestellt worden; sie sind durchwegs fein und zart ausgeführt, lieblich und anmuthend im Ausdrucke und im ganzen wohlerhalten, wozu nicht wenig ihre Anordnung unmittelbar unter dem kräftig vortretenden Gesimse und innerhalb der nach den Seiten hin schützenden Bogen beigetragen haben mag. Die Beurtheilung des künstlerischen Wertes der Wandmalereien, bei welcher, wie erwähnt wurde, die übermalten Gestalten der Heil. Petrus und Paulus sowie die beiden ersten Scenen der Passionsgeschichte nicht in Betracht gezogen werden können, ergibt Folgendes. 1) Grueber, Kunst des Mittelalters in Böhmen, III. S. 50. Inschrift unter der Büste auf der Triforiengalerie.
Strana 490
490 Charakteristik der Wandmalereien. Die Köpfe zeigen eine etwas weiche, dem Runden sich nähernde Ge- sichtsbildung, die Nasen verlaufen gerade mit schmalem Rücken, ihre Flügel sind etwas verschwommen gearbeitet, die Spitzen durchaus nicht klobig, während die Stirn der Christusgestalten und Engelsfiguren, ja auch die der drei Gemahlinnen Karls IV. ziemlich hoch gebildet ist. Die Augen des Herrn senken sich auf den drei Scenen vor der Kreuzigung in ergebungsvoller Dulderart und sind, wie bei den Frauen am Grabe, halb von den Lidern überdeckt, indes aus dem voll aufgeschlagenen Auge des Auferstehenden die Freude des Todesüberwinders entgegenstrahlt; die Augenbrauen werden durch eine keineswegs aufdringliche Linie markiert, die vereinzelt fast zu verschwinden scheint. Die Lippen werden mehr schmal als voll, das Kinn mehr rund als spitz gehalten, wovon höchstens die Pilatusfigur eine Ausnahme bildet. Die Backenknochen sind keineswegs so energisch wie bei den Karlsteiner Tafelbildern betont, deren Gestalten eine ganz andere Auffassung zeigen. Die Halsbildung ist schlank; die Schultern gerathen manchmal ziemlich schmal und fallen unvermittelt ab. Die Verhältnisse des Körpers streben überall der Betonung des Schlanken zu; sie kommen, wie die Gestalten des Herrn und des Pilatus erkennen lassen, selbst unter der Faltengebung des Gewandes nicht ohne Verständnis und Geschick zur Geltung. Minder gelungen ist die Behandlung des nackten Körpers; der Bau des Brustkorbes ist mehr angedeutet als herausgearbeitet, wenn auch hie und da die Lage der Rippen durch entsprechende Schatten- gebung berücksichtigt erscheint. Die Arme werden auf der Geißselungs- scene und in der zweiten Darstellung des Gekreuzigten, recht hager gebildet, indes die Oberschenkel mehr der Rundung zustreben. Die Füße gelingen weniger; in dem Ubereinanderlegen derselben bei der Figur des Heilandes auf dem Votivbilde sind die Gelenke etwas verdreht. Die Kniescheibe ist mehr angedeutet als herausgearbeitet. Die Hände sind schlank gebildet, ohne übertrieben länglich oder gar hager zu werden; Adern und Sehnen, welche auf den Karlsteiner Tafelbildern bereits entschieden, wenn auch nicht aufdringlich berücksichtigt sind, werden nur vereinzelt betont. Ergebenheit und Schmerz kommen in den Christusgestalten überall entschieden zur Geltung; die Betonung der Beziehungen der dargestellten Personen zu einander durch entsprechende Geberden wird in der fra- genden Handbewegung des Pilatus, in den gefalteten Händen der anbetenden Gestalten und in dem fragendes Staunen und Besorgnis bekundenden Handerheben der Frauen am Grabe angestrebt. Die Bewe- gungen sind maßvoll und vermeiden, da alles Hastige entfällt, Ecken und Härten. Die Motive des Faltenwurfes bewahren Einfachheit, zeigen nirgends unnatürliche Häufung, sondern vielmehr ruhigen Fluss, der
490 Charakteristik der Wandmalereien. Die Köpfe zeigen eine etwas weiche, dem Runden sich nähernde Ge- sichtsbildung, die Nasen verlaufen gerade mit schmalem Rücken, ihre Flügel sind etwas verschwommen gearbeitet, die Spitzen durchaus nicht klobig, während die Stirn der Christusgestalten und Engelsfiguren, ja auch die der drei Gemahlinnen Karls IV. ziemlich hoch gebildet ist. Die Augen des Herrn senken sich auf den drei Scenen vor der Kreuzigung in ergebungsvoller Dulderart und sind, wie bei den Frauen am Grabe, halb von den Lidern überdeckt, indes aus dem voll aufgeschlagenen Auge des Auferstehenden die Freude des Todesüberwinders entgegenstrahlt; die Augenbrauen werden durch eine keineswegs aufdringliche Linie markiert, die vereinzelt fast zu verschwinden scheint. Die Lippen werden mehr schmal als voll, das Kinn mehr rund als spitz gehalten, wovon höchstens die Pilatusfigur eine Ausnahme bildet. Die Backenknochen sind keineswegs so energisch wie bei den Karlsteiner Tafelbildern betont, deren Gestalten eine ganz andere Auffassung zeigen. Die Halsbildung ist schlank; die Schultern gerathen manchmal ziemlich schmal und fallen unvermittelt ab. Die Verhältnisse des Körpers streben überall der Betonung des Schlanken zu; sie kommen, wie die Gestalten des Herrn und des Pilatus erkennen lassen, selbst unter der Faltengebung des Gewandes nicht ohne Verständnis und Geschick zur Geltung. Minder gelungen ist die Behandlung des nackten Körpers; der Bau des Brustkorbes ist mehr angedeutet als herausgearbeitet, wenn auch hie und da die Lage der Rippen durch entsprechende Schatten- gebung berücksichtigt erscheint. Die Arme werden auf der Geißselungs- scene und in der zweiten Darstellung des Gekreuzigten, recht hager gebildet, indes die Oberschenkel mehr der Rundung zustreben. Die Füße gelingen weniger; in dem Ubereinanderlegen derselben bei der Figur des Heilandes auf dem Votivbilde sind die Gelenke etwas verdreht. Die Kniescheibe ist mehr angedeutet als herausgearbeitet. Die Hände sind schlank gebildet, ohne übertrieben länglich oder gar hager zu werden; Adern und Sehnen, welche auf den Karlsteiner Tafelbildern bereits entschieden, wenn auch nicht aufdringlich berücksichtigt sind, werden nur vereinzelt betont. Ergebenheit und Schmerz kommen in den Christusgestalten überall entschieden zur Geltung; die Betonung der Beziehungen der dargestellten Personen zu einander durch entsprechende Geberden wird in der fra- genden Handbewegung des Pilatus, in den gefalteten Händen der anbetenden Gestalten und in dem fragendes Staunen und Besorgnis bekundenden Handerheben der Frauen am Grabe angestrebt. Die Bewe- gungen sind maßvoll und vermeiden, da alles Hastige entfällt, Ecken und Härten. Die Motive des Faltenwurfes bewahren Einfachheit, zeigen nirgends unnatürliche Häufung, sondern vielmehr ruhigen Fluss, der
Strana 491
Der Meister der Wandmalereien. 491 manchmal zu ansprechender Rundung hinleitet. Die Auffassung der einzelnen Figuren ist voll Adel und bezeugt, dass der Maler einen für seine Zeit beachtenswerten Schönheitssinn besessen hat; selbst die Be- tonung der Gegensätze ist nicht ungeschickt angestrebt und auch theil- weise erreicht in der Scene »Christus vor Pilatus«. Die Gestalten Karls IV. und seiner Gemahlinnen bekunden die Fähigkeit, die Porträt- ähnlichkeit wirkungsvoll zur Geltung zu bringen. Uber das Compositionstalent des Meisters lässt sich nichts Beson- deres feststellen, weil die Scenen »Christus am Ölberge« und »Christi Gefangennahme«, welche eine mehr geschlossene Darstellung bieten, zu stark übermalt sind und die übrigen sowohl durch den mit der Edelsteinverkleidung bedingten Raum als auch durch die Beschränkung auf die allernothwendigsten Personen im Vorhinein eine Entfaltung des- selben ausschlossen. Die Behandlung der einzelnen Momente des Leidens Christi, der Auferstehung und Himmelfahrt hält sich an die Typen, welche besonders in den Bilderhandschriften des 14. Jahrhundertes wiederholt nachgewiesen werden können; dies gilt insbesondere von den Bildern der Südwand. Die Zeichnung ist in großen Linien gehalten und offenbar mit Sorgfalt ausgeführt, da Flüchtigkeiten nirgends zutage treten, sondern aus jedem Zuge die zielbewusste Hingabe an die Ausführung des Ganzen hervorleuchtet. Die mehrfach intacte klare Farbe ist von lichtem Tone; in den Gewändern kommen gebrochene Töne zur Verwendung. Die Fleischpartien werden durch feine graue Schatten mitunter wir- kungsvoll modelliert; die Haare sind durch einzelne geschickt vertheilte und sehr fein aufgesetzte Lichter gehoben. Im allgemeinen sind die Farben zu dem Goldgrunde glücklich gestimmt, so dass nach dieser Richtung die allgemeine Wirkung eine zufrieden stellende genannt werden muss. Es scheint nun die Frage, wer die unteren Wandbilder der Wenzels- kapelle ausgeführt hat, von ganz besonderem Interesse zu sein, zudem die Ansichten, dass »nur Nicolaus Wurmser aus Straßburg der Urheber sein« 1) könne und dass die betreffenden Darstellungen Producte der »eigentlichen Prager Schule«, 2) die »von scharf ausgesprochener localer Eigenthümlichkeit« 3) gewesen, genannt werden müssten, sich keineswegs decken, sondern zu einander in einigem Gegensatze stehn. Auch in 1) Grueber, Kunst des Mittelalters in Böhmen, III. S. 60 und 122. 2) Woltmann, Notizen zur Geschichte der Malerei in Böhmen, im „Buch der Malerzeche in Prag“. S. 42. — Chytil, Malby z doby Karlovy v kathedrálním chrámě sv. Víta, a. a. O. S. 83. 3) Woltmann, Geschichte der Malerei. I. S. 396.
Der Meister der Wandmalereien. 491 manchmal zu ansprechender Rundung hinleitet. Die Auffassung der einzelnen Figuren ist voll Adel und bezeugt, dass der Maler einen für seine Zeit beachtenswerten Schönheitssinn besessen hat; selbst die Be- tonung der Gegensätze ist nicht ungeschickt angestrebt und auch theil- weise erreicht in der Scene »Christus vor Pilatus«. Die Gestalten Karls IV. und seiner Gemahlinnen bekunden die Fähigkeit, die Porträt- ähnlichkeit wirkungsvoll zur Geltung zu bringen. Uber das Compositionstalent des Meisters lässt sich nichts Beson- deres feststellen, weil die Scenen »Christus am Ölberge« und »Christi Gefangennahme«, welche eine mehr geschlossene Darstellung bieten, zu stark übermalt sind und die übrigen sowohl durch den mit der Edelsteinverkleidung bedingten Raum als auch durch die Beschränkung auf die allernothwendigsten Personen im Vorhinein eine Entfaltung des- selben ausschlossen. Die Behandlung der einzelnen Momente des Leidens Christi, der Auferstehung und Himmelfahrt hält sich an die Typen, welche besonders in den Bilderhandschriften des 14. Jahrhundertes wiederholt nachgewiesen werden können; dies gilt insbesondere von den Bildern der Südwand. Die Zeichnung ist in großen Linien gehalten und offenbar mit Sorgfalt ausgeführt, da Flüchtigkeiten nirgends zutage treten, sondern aus jedem Zuge die zielbewusste Hingabe an die Ausführung des Ganzen hervorleuchtet. Die mehrfach intacte klare Farbe ist von lichtem Tone; in den Gewändern kommen gebrochene Töne zur Verwendung. Die Fleischpartien werden durch feine graue Schatten mitunter wir- kungsvoll modelliert; die Haare sind durch einzelne geschickt vertheilte und sehr fein aufgesetzte Lichter gehoben. Im allgemeinen sind die Farben zu dem Goldgrunde glücklich gestimmt, so dass nach dieser Richtung die allgemeine Wirkung eine zufrieden stellende genannt werden muss. Es scheint nun die Frage, wer die unteren Wandbilder der Wenzels- kapelle ausgeführt hat, von ganz besonderem Interesse zu sein, zudem die Ansichten, dass »nur Nicolaus Wurmser aus Straßburg der Urheber sein« 1) könne und dass die betreffenden Darstellungen Producte der »eigentlichen Prager Schule«, 2) die »von scharf ausgesprochener localer Eigenthümlichkeit« 3) gewesen, genannt werden müssten, sich keineswegs decken, sondern zu einander in einigem Gegensatze stehn. Auch in 1) Grueber, Kunst des Mittelalters in Böhmen, III. S. 60 und 122. 2) Woltmann, Notizen zur Geschichte der Malerei in Böhmen, im „Buch der Malerzeche in Prag“. S. 42. — Chytil, Malby z doby Karlovy v kathedrálním chrámě sv. Víta, a. a. O. S. 83. 3) Woltmann, Geschichte der Malerei. I. S. 396.
Strana 492
492 Das Bild des heil. Wenzel von Meister Oswald. f. dieser Beziehung sind aus den Dombaurechnungen selbst wichtig- schlüsse zu gewinnen. In den Jahren 1372 und 1373 begegnet nämlich der Maler Meister Oswald, welcher auch im Auftrage des Dombauamtes arbeitete; ihm war nach der Wochenrechnung vom 3. bis 9. October 1372 die Bemalung der Wappen an der Schneckentreppe (F 1 fol. 130 für 80 Groschen übertragen und seinen Gesellen, die mit der Ausführung betraut waren, in der ersten Septemberwoche ein Trinkgeld von 6 Groschen (F 1 fol. 11) zuerkannt. Die Wochenrechnung vom 11. bis 17. September 1373 (F 1 fol. 385) weist Meister Oswald dem Maler 11/2 Schock an für die Ausführung eines Bildes des heil. Wenzel »ad hostium minus«. Die nähere Bestimmung dieses »hostium minus« ist ebenso leicht als für die Arbeit des Malers von Wichtigkeit. Da der an der Südseite gelegene Haupteingang, der 1367 vollendet und am 9. Juli 1368 vom Erzbischofe Johann geweiht worden war, von dem Chronisten in der Nachricht über die Einweihung ausdrücklich als »hostium maius ecclesiae Pragensis« bezeichnet wird,1) so kann dies »hostium minus« nur den Eingang aus der Wenzelskapelle in die Kirche bedeuten. An der Wand, welche von demselben sich zur nächsten Kapelle hinzieht, stand im rechten Seitenschiffe der Kirche2) der Altar des heil. Kreuzes, welcher ausdrücklich als »ante und penes capellam s. Wenceslai« 3) liegend bezeichnet wird, also von der Kirche aus gerechnet vor der Kapelle des heil. Wenzel sich befand. Uber diesem Altare war im Anfange des Monates März 1369 4) das Haupt des einstigen Prager Bischofes Andreas innerhalb der Prager Kirche in der Wand der Wenzelskapelle an der Stelle beigesetzt worden, an welcher ein Gemälde und ein silbernes Kreuz sich befanden. Nach den für die Feier des Jahresgedächtnisses dieses Bischofes getroffenen Bestimmungen muss das Gemälde an dieser Wand der Wenzelskapelle ein Bild des heil. Wenzel gewesen sein; denn der Ort der Beisetzung des Hauptes wird näher bezeichnet durch die Beifügung »ubi crux est depicta sub capite s. Wenceslai depicti.« 5) 1) Tomek, Základy, III. S. 107, Eodem anno (1368) die dominico infra octavam beati Procopii, quae fuit dies IX mensis Julii, reverendus pater dominus Johannes . . . consecravit hostium maius ecclesiae Pragensis. 2) Ebendas. III. Planbeilage mit den Altären im Jahre 1419. 3) Ebendas. III. S. 246. Item altare s. Crucis ante capellam s. Wenceslai. — S. 247. Item altare s. Crucis penes capellam s. Wenceslai. 4) Ebendas. III. S. 107. Eodem anno (1369) circa principium mensis Martii reconditum est caput reverendi patris, domini Andreae episcopi Pragensis XVIII. in ecclesia Pragensi in muro capellae sancti Wenceslai supra altare sanctae Crucis, ubi pictura et crux aurea apparent. 5) Tomek, Základy, III. S. 249.
492 Das Bild des heil. Wenzel von Meister Oswald. f. dieser Beziehung sind aus den Dombaurechnungen selbst wichtig- schlüsse zu gewinnen. In den Jahren 1372 und 1373 begegnet nämlich der Maler Meister Oswald, welcher auch im Auftrage des Dombauamtes arbeitete; ihm war nach der Wochenrechnung vom 3. bis 9. October 1372 die Bemalung der Wappen an der Schneckentreppe (F 1 fol. 130 für 80 Groschen übertragen und seinen Gesellen, die mit der Ausführung betraut waren, in der ersten Septemberwoche ein Trinkgeld von 6 Groschen (F 1 fol. 11) zuerkannt. Die Wochenrechnung vom 11. bis 17. September 1373 (F 1 fol. 385) weist Meister Oswald dem Maler 11/2 Schock an für die Ausführung eines Bildes des heil. Wenzel »ad hostium minus«. Die nähere Bestimmung dieses »hostium minus« ist ebenso leicht als für die Arbeit des Malers von Wichtigkeit. Da der an der Südseite gelegene Haupteingang, der 1367 vollendet und am 9. Juli 1368 vom Erzbischofe Johann geweiht worden war, von dem Chronisten in der Nachricht über die Einweihung ausdrücklich als »hostium maius ecclesiae Pragensis« bezeichnet wird,1) so kann dies »hostium minus« nur den Eingang aus der Wenzelskapelle in die Kirche bedeuten. An der Wand, welche von demselben sich zur nächsten Kapelle hinzieht, stand im rechten Seitenschiffe der Kirche2) der Altar des heil. Kreuzes, welcher ausdrücklich als »ante und penes capellam s. Wenceslai« 3) liegend bezeichnet wird, also von der Kirche aus gerechnet vor der Kapelle des heil. Wenzel sich befand. Uber diesem Altare war im Anfange des Monates März 1369 4) das Haupt des einstigen Prager Bischofes Andreas innerhalb der Prager Kirche in der Wand der Wenzelskapelle an der Stelle beigesetzt worden, an welcher ein Gemälde und ein silbernes Kreuz sich befanden. Nach den für die Feier des Jahresgedächtnisses dieses Bischofes getroffenen Bestimmungen muss das Gemälde an dieser Wand der Wenzelskapelle ein Bild des heil. Wenzel gewesen sein; denn der Ort der Beisetzung des Hauptes wird näher bezeichnet durch die Beifügung »ubi crux est depicta sub capite s. Wenceslai depicti.« 5) 1) Tomek, Základy, III. S. 107, Eodem anno (1368) die dominico infra octavam beati Procopii, quae fuit dies IX mensis Julii, reverendus pater dominus Johannes . . . consecravit hostium maius ecclesiae Pragensis. 2) Ebendas. III. Planbeilage mit den Altären im Jahre 1419. 3) Ebendas. III. S. 246. Item altare s. Crucis ante capellam s. Wenceslai. — S. 247. Item altare s. Crucis penes capellam s. Wenceslai. 4) Ebendas. III. S. 107. Eodem anno (1369) circa principium mensis Martii reconditum est caput reverendi patris, domini Andreae episcopi Pragensis XVIII. in ecclesia Pragensi in muro capellae sancti Wenceslai supra altare sanctae Crucis, ubi pictura et crux aurea apparent. 5) Tomek, Základy, III. S. 249.
Strana 493
Darstellung des Wenzelsbildes. 493 Daraus ergibt sich zunächst, dass dies Bild des heil. Wenzel erst nach dem März 1369 ausgeführt sein muss, vor der Wenzelskapelle und neben dem Eingange derselben sich befand; denn es ist kaum anzunehmen, dass man ein bereits früher vollendetes Bild, falls es eine Wandmalerei gewesen wäre, theilweise zerstört hätte, um den Kopf einzusetzen, oder dass man, falls es ein Tafelbild war, gerade hinter diesem die Beisetzung vornahm, dasselbe dann an den früheren Ort hängte und darauf durch ein aufgemaltes Kreuz die Stelle bezeichnete. Das Aufmalen des letz- teren wäre ja dadurch zu vermeiden gewesen, dass man den Kopf ent- weder etwas höher oder etwas tiefer einmauerte und dann direct die Stelle bezeichnete. Die ausdrückliche Erwähnung, dass das Kreuz sich unter dem Haupte des im Bilde dargestellten heil. Wenzel befand, deutet darauf hin, dass das Bild erst nach der Einmauerung des Kopfes aus- geführt wurde und die Beisetzungsstelle verdeckte, die nun durch ein Kreuz ersichtlich gemacht wurde. Letzteres wäre bei einem Wandbilde vielleicht zu vermeiden gewesen, da man dasselbe oberhalb oder unter- halb der Einmauerungsstelle anbringen oder selbst durch eine höhere oder niedrigere Versetzung des Kopfes in der Wand umgehen konnte. Anders verhielt es sich bei einem Tafelbilde, das an eine bestimmte Stelle gehängt werden sollte und dabei eine andere verdeckte, die sonst von einigem Interesse war; wollte man eine neuerliche Versetzung des eingemauerten Gegenstandes vermeiden, so musste man sich damit behelfen, auf dem verdeckenden Tafelbilde durch ein Zeichen die Lage der Stelle ersichtlich zu machen, was ganz leicht durch Aufmalen eines Kreuzes erreicht wurde. Wäre das nach 1369 über der Einmauerungsstelle befindliche Wenzelsbild thatsächlich ein Werk der Tafelmalerei gewesen, so ließe sich auch der Gegenstand der Darstellung genau fixieren; denn der »ordo commendarum« verweist bei der Jahresgedächtnisfeier des könig- lichen Protonotars Wlachnik auf ein Tafelbild mit der »Ermordung des heil. Wenzel," welches wie der Kreuzaltar ausdrücklich als »ante capellam s. Wenceslai« befindlich bezeichnet ist. 1) Demnach ist es wohl mindestens sehr wahrscheinlich, dass das Wenzelsbild, welches oberhalb des Kreuzaltares die Beisetzungsstelle verdeckte, mit dem Tafelbilde der »Ermordung des heil. Wenzel« identisch sei. Letztere hätte als Hinweis auf das Martyrium des Kapellenpatrones ganz gut neben das Portale gepasst, an dessen Thürring sich noch bis heute die Sage knüpft, der heil. Wenzel habe denselben sterbend umfasst. 1) Tomek, Základy, III. S. 248. Fit commenda ante capellam s. Wenceslai prope sedem ligneam, quantum posset pede calcare contra tabulam, in qua occisio s. Wenceslai continetur.
Darstellung des Wenzelsbildes. 493 Daraus ergibt sich zunächst, dass dies Bild des heil. Wenzel erst nach dem März 1369 ausgeführt sein muss, vor der Wenzelskapelle und neben dem Eingange derselben sich befand; denn es ist kaum anzunehmen, dass man ein bereits früher vollendetes Bild, falls es eine Wandmalerei gewesen wäre, theilweise zerstört hätte, um den Kopf einzusetzen, oder dass man, falls es ein Tafelbild war, gerade hinter diesem die Beisetzung vornahm, dasselbe dann an den früheren Ort hängte und darauf durch ein aufgemaltes Kreuz die Stelle bezeichnete. Das Aufmalen des letz- teren wäre ja dadurch zu vermeiden gewesen, dass man den Kopf ent- weder etwas höher oder etwas tiefer einmauerte und dann direct die Stelle bezeichnete. Die ausdrückliche Erwähnung, dass das Kreuz sich unter dem Haupte des im Bilde dargestellten heil. Wenzel befand, deutet darauf hin, dass das Bild erst nach der Einmauerung des Kopfes aus- geführt wurde und die Beisetzungsstelle verdeckte, die nun durch ein Kreuz ersichtlich gemacht wurde. Letzteres wäre bei einem Wandbilde vielleicht zu vermeiden gewesen, da man dasselbe oberhalb oder unter- halb der Einmauerungsstelle anbringen oder selbst durch eine höhere oder niedrigere Versetzung des Kopfes in der Wand umgehen konnte. Anders verhielt es sich bei einem Tafelbilde, das an eine bestimmte Stelle gehängt werden sollte und dabei eine andere verdeckte, die sonst von einigem Interesse war; wollte man eine neuerliche Versetzung des eingemauerten Gegenstandes vermeiden, so musste man sich damit behelfen, auf dem verdeckenden Tafelbilde durch ein Zeichen die Lage der Stelle ersichtlich zu machen, was ganz leicht durch Aufmalen eines Kreuzes erreicht wurde. Wäre das nach 1369 über der Einmauerungsstelle befindliche Wenzelsbild thatsächlich ein Werk der Tafelmalerei gewesen, so ließe sich auch der Gegenstand der Darstellung genau fixieren; denn der »ordo commendarum« verweist bei der Jahresgedächtnisfeier des könig- lichen Protonotars Wlachnik auf ein Tafelbild mit der »Ermordung des heil. Wenzel," welches wie der Kreuzaltar ausdrücklich als »ante capellam s. Wenceslai« befindlich bezeichnet ist. 1) Demnach ist es wohl mindestens sehr wahrscheinlich, dass das Wenzelsbild, welches oberhalb des Kreuzaltares die Beisetzungsstelle verdeckte, mit dem Tafelbilde der »Ermordung des heil. Wenzel« identisch sei. Letztere hätte als Hinweis auf das Martyrium des Kapellenpatrones ganz gut neben das Portale gepasst, an dessen Thürring sich noch bis heute die Sage knüpft, der heil. Wenzel habe denselben sterbend umfasst. 1) Tomek, Základy, III. S. 248. Fit commenda ante capellam s. Wenceslai prope sedem ligneam, quantum posset pede calcare contra tabulam, in qua occisio s. Wenceslai continetur.
Strana 494
494 Meister Oswald und die Wandbilder. Ausführung der Bilder auf Kosten des Kaisers. Erwägt man, dass das vom Maler Meister Oswald gefertigte Wenzelsbild ausdrücklich »ad hostium minus«. bestimmt ist und diese Ortsangabe ohne sonderliche Künstelei auch als mit »ante capellam s. Wenceslai« gleichbedeutend genommen werden darf, so scheint der genannte Künstler der Maler des nach 1369 über dem Kreuzaltare auf- gehängten Tafelbildes der »Ermordung des heil. Wenzel« zu sein, welches demnach 1373 vollendet worden wäre, aber nicht mehr er- halten ist. Von besonderer Bedeutung bleibt es unter allen Umständen, dass Meister Oswald das Wenzelsbild, dessen Vorwurf immerhin eine directe Beziehung zu der dem Heiligen geweihten Kapelle nahm, gerade 1373 fertig stellte; denn in diesem wie im vorhergehenden Jahre wurde die Edelsteinverkleidung der Wände der Wenzelskapelle gearbeitet, mit deren Fortschreiten auch die Ausmalung der zwischen den Edelsteinen frei gebliebenen Räume Hand in Hand gieng. Betont doch Beneš von Weitmühl zum Jahre 1372 nicht nur die Ausschmückung mit Edel- steinen, sondern auch jene mit Gemälden,1) was darauf hindeutet, dass letztere thatsächlich schon 1372 begonnen wurden; denn der als »stu- diosus director fabricae« gefeierte Chronist, der besser als sonst einer über den Fortgang der Dombauarbeiten unterrichtet sein musste, stellt damit ebenso den Beginn der Ausmalung als der Edelsteinverkleidung sicher, welch letztere zugleich durch die Ausgaben der Dombaurechnungen unbestreitbar verbürgt ist, so dass erstere dadurch auch gesichert erscheint. Die bereits fertig gestellten Wandtheile wurden offenbar sofort dem Maler zugewiesen, welcher demnach die ohnehin nicht gerade zu zahl- reichen und keineswegs schwierige oder zahlreiche Motive verarbeitenden Bilder 1372 und 1373 vollendet haben mag. Da gerade in diesen Jahren der Maler Meister Oswald vom Dom- bauamte mit Aufträgen bedacht wurde und sogar durch sein Wenzelsbild zu dem Patrone der Wenzelskapelle in Beziehungen trat, so erscheint es nur nahe liegend, die Herstellung der unteren Wandbilder dieses Raumes direct auf ihn zu beziehen. Dass für dieselbe in den Baurechnungen gar kein Betrag eingestellt ist, kann diese Annahme durchaus nicht erschüttern. Der Auftrag gieng, wie die Einbeziehung der Personen Karls IV. und seiner Gemahlinnen in das Votivbild des Hauptaltares und die Worte des Beneš von Weitmühl selbst besagen, nicht vom Bauamte, sondern unmittelbar vom Kaiser aus; weisen doch die Dombaurechnungen, wie bereits berührt wurde, direct 1) Tomek, Základy, III. S. 107. Dominus imperator, reversus Pragam, fecit decorari capellam sancti Wenceslai in ecclesia Pragensi cum picturis, auro, gemmis et lapidibus pretiosis.
494 Meister Oswald und die Wandbilder. Ausführung der Bilder auf Kosten des Kaisers. Erwägt man, dass das vom Maler Meister Oswald gefertigte Wenzelsbild ausdrücklich »ad hostium minus«. bestimmt ist und diese Ortsangabe ohne sonderliche Künstelei auch als mit »ante capellam s. Wenceslai« gleichbedeutend genommen werden darf, so scheint der genannte Künstler der Maler des nach 1369 über dem Kreuzaltare auf- gehängten Tafelbildes der »Ermordung des heil. Wenzel« zu sein, welches demnach 1373 vollendet worden wäre, aber nicht mehr er- halten ist. Von besonderer Bedeutung bleibt es unter allen Umständen, dass Meister Oswald das Wenzelsbild, dessen Vorwurf immerhin eine directe Beziehung zu der dem Heiligen geweihten Kapelle nahm, gerade 1373 fertig stellte; denn in diesem wie im vorhergehenden Jahre wurde die Edelsteinverkleidung der Wände der Wenzelskapelle gearbeitet, mit deren Fortschreiten auch die Ausmalung der zwischen den Edelsteinen frei gebliebenen Räume Hand in Hand gieng. Betont doch Beneš von Weitmühl zum Jahre 1372 nicht nur die Ausschmückung mit Edel- steinen, sondern auch jene mit Gemälden,1) was darauf hindeutet, dass letztere thatsächlich schon 1372 begonnen wurden; denn der als »stu- diosus director fabricae« gefeierte Chronist, der besser als sonst einer über den Fortgang der Dombauarbeiten unterrichtet sein musste, stellt damit ebenso den Beginn der Ausmalung als der Edelsteinverkleidung sicher, welch letztere zugleich durch die Ausgaben der Dombaurechnungen unbestreitbar verbürgt ist, so dass erstere dadurch auch gesichert erscheint. Die bereits fertig gestellten Wandtheile wurden offenbar sofort dem Maler zugewiesen, welcher demnach die ohnehin nicht gerade zu zahl- reichen und keineswegs schwierige oder zahlreiche Motive verarbeitenden Bilder 1372 und 1373 vollendet haben mag. Da gerade in diesen Jahren der Maler Meister Oswald vom Dom- bauamte mit Aufträgen bedacht wurde und sogar durch sein Wenzelsbild zu dem Patrone der Wenzelskapelle in Beziehungen trat, so erscheint es nur nahe liegend, die Herstellung der unteren Wandbilder dieses Raumes direct auf ihn zu beziehen. Dass für dieselbe in den Baurechnungen gar kein Betrag eingestellt ist, kann diese Annahme durchaus nicht erschüttern. Der Auftrag gieng, wie die Einbeziehung der Personen Karls IV. und seiner Gemahlinnen in das Votivbild des Hauptaltares und die Worte des Beneš von Weitmühl selbst besagen, nicht vom Bauamte, sondern unmittelbar vom Kaiser aus; weisen doch die Dombaurechnungen, wie bereits berührt wurde, direct 1) Tomek, Základy, III. S. 107. Dominus imperator, reversus Pragam, fecit decorari capellam sancti Wenceslai in ecclesia Pragensi cum picturis, auro, gemmis et lapidibus pretiosis.
Strana 495
Meister Oswald in Prag als Schöpfer der Wandbilder. 495 darauf hin, dass die Arbeiten in der Wenzelskapelle »de mandato do- mini Imperatoris« in Angriff genommen wurden. Das Bauamt bezahlte dabei nur die mit der Versetzungsarbeit in unmittelbarem Zusammenhange stehenden Beträge, indes das Material bereits in dem zum Versetzen er- forderlichen Zustande eingeliefert wurde. Die Kosten für letzteres hat augenscheinlich der Kaiser selbst getragen, wie es z. B. im November 1376 (F 2 fol. 41') geschehen sein muss; da nämlich für die damals ge- leistete Arbeit in den Fürstengräbern der Ausfall der Hüttenzahlung durch die Begründung »quia in sepulchris principum laboratur« besonders erklärt und trotz Betonung der Arbeit keine Bezahlung eingestellt noch auch in der folgenden Woche auf die Leistungen der früheren Bezug ge- nommen ist, so ist die Entlohnung der Arbeiter in diesem Falle von einer anderen Seite erfolgt. Da der Kaiser die Ubertragung der Re- gentenleichen selbst angeordnet hatte und sich, wie noch später berührt werden wird, die würdige Bestattung derselben sowie die Aufstellung von Grabdenkmälern angelegen sein ließ, geschah die Bezahlung der erwähnten Arbeit aus der Casse des Kaisers. Stellte derselbe also nach- weisbar wiederholt Material und Geld zur Ausführung besonderer Schö- pfungen bei, so ergibt sich von selbst, dass Karl IV., auf den das Hauptbild in auszeichnender Weise Bezug nimmt, nicht nur die Edel- steine beistellte, sondern auch die Kosten für die Ausführung der unteren Wandbilder in der Wenzelskapelle getragen hat; letztere brauchten daher durchaus nicht in die Rechnungen einbezogen zu werden, die nur den vom Dombauamte zunächst bestrittenen Ausgaben galten. Da der Maler Meister Oswald offenbar Vertrauensmann des Bau- amtes war, 1372 und 1373, später aber nicht wieder genannt ist, in die hervorgehobenen Jahre die Ausmalung der unteren Partie der Wenzels- kapelle fallt und während dieser Zeit ganz bequem fertig gestellt werden konnte, so muss es als in hohem Grade wahrscheinlich bezeichnet werden, dass der genannte Künstler, dem auch Gesellen zur Seite standen, die behandelten Wandbilder ausgeführt hat. Von besonderer Wichtigkeit bleibt die gleich dem Künstler bisher unbekannte Thatsache, dass der Maler Meister Oswald in Prag während der Jahre 1372 und 1373 ur- kundlich nachgewiesen werden kann. Am 6. März 1372 wurde wegen eines Rosses im Werte von 20 Schock der gerichtliche Austrag zwischen ihm und Mixo Hokel angesetzt; im Jahre 1373 trat der Maler Oswald zweimal gegen den Unterkäufel Heinrich wegen einer Summe von 7 Schock vor Gericht und führte am 22. Jänner als Zeugen in dieser Sache den Goldschmied Johann und einen anderen Ungenannten.1) Dass dieser 1) Cod. 988 des Prager Stadtarchives, bei dessen Benützung dem Verf. Herr Stadtarchivar Dr. J. Emler, Professor an der čechischen Universität in Prag, aufs
Meister Oswald in Prag als Schöpfer der Wandbilder. 495 darauf hin, dass die Arbeiten in der Wenzelskapelle »de mandato do- mini Imperatoris« in Angriff genommen wurden. Das Bauamt bezahlte dabei nur die mit der Versetzungsarbeit in unmittelbarem Zusammenhange stehenden Beträge, indes das Material bereits in dem zum Versetzen er- forderlichen Zustande eingeliefert wurde. Die Kosten für letzteres hat augenscheinlich der Kaiser selbst getragen, wie es z. B. im November 1376 (F 2 fol. 41') geschehen sein muss; da nämlich für die damals ge- leistete Arbeit in den Fürstengräbern der Ausfall der Hüttenzahlung durch die Begründung »quia in sepulchris principum laboratur« besonders erklärt und trotz Betonung der Arbeit keine Bezahlung eingestellt noch auch in der folgenden Woche auf die Leistungen der früheren Bezug ge- nommen ist, so ist die Entlohnung der Arbeiter in diesem Falle von einer anderen Seite erfolgt. Da der Kaiser die Ubertragung der Re- gentenleichen selbst angeordnet hatte und sich, wie noch später berührt werden wird, die würdige Bestattung derselben sowie die Aufstellung von Grabdenkmälern angelegen sein ließ, geschah die Bezahlung der erwähnten Arbeit aus der Casse des Kaisers. Stellte derselbe also nach- weisbar wiederholt Material und Geld zur Ausführung besonderer Schö- pfungen bei, so ergibt sich von selbst, dass Karl IV., auf den das Hauptbild in auszeichnender Weise Bezug nimmt, nicht nur die Edel- steine beistellte, sondern auch die Kosten für die Ausführung der unteren Wandbilder in der Wenzelskapelle getragen hat; letztere brauchten daher durchaus nicht in die Rechnungen einbezogen zu werden, die nur den vom Dombauamte zunächst bestrittenen Ausgaben galten. Da der Maler Meister Oswald offenbar Vertrauensmann des Bau- amtes war, 1372 und 1373, später aber nicht wieder genannt ist, in die hervorgehobenen Jahre die Ausmalung der unteren Partie der Wenzels- kapelle fallt und während dieser Zeit ganz bequem fertig gestellt werden konnte, so muss es als in hohem Grade wahrscheinlich bezeichnet werden, dass der genannte Künstler, dem auch Gesellen zur Seite standen, die behandelten Wandbilder ausgeführt hat. Von besonderer Wichtigkeit bleibt die gleich dem Künstler bisher unbekannte Thatsache, dass der Maler Meister Oswald in Prag während der Jahre 1372 und 1373 ur- kundlich nachgewiesen werden kann. Am 6. März 1372 wurde wegen eines Rosses im Werte von 20 Schock der gerichtliche Austrag zwischen ihm und Mixo Hokel angesetzt; im Jahre 1373 trat der Maler Oswald zweimal gegen den Unterkäufel Heinrich wegen einer Summe von 7 Schock vor Gericht und führte am 22. Jänner als Zeugen in dieser Sache den Goldschmied Johann und einen anderen Ungenannten.1) Dass dieser 1) Cod. 988 des Prager Stadtarchives, bei dessen Benützung dem Verf. Herr Stadtarchivar Dr. J. Emler, Professor an der čechischen Universität in Prag, aufs
Strana 496
496 Meister Oswald in Prag als Schöpfer der Wandbilder. Maler mit dem vom Dombauamte beschäftigten Meister Oswald identisch ist, darf wohl als zweifellos angenommen werden; auffallend bleibt jedoch, dass die Namenlisten des Buches der Prager Malerzeche diesen Künstler nicht anführen, der vielleicht dem Verbande der genannten Zunft gar nicht angehörte und, wie schon der Name besagt, aus der Fremde ein- gewandert sein mochte. Der Name Oswald verbürgt die deutsche Abstammung des Meisters ; da in der zweiten Hälfte des 14. Jahrhundertes mehrfach Maler aus den Böhmen »benachbarten Gauen Deutschlands« 1) in Prag nachweisbar sind, so hat dies nichts Auffallendes und könnte vielleicht die Thatsache, dass auch aus dem Namen des in der Regensburger Diöcese verehrten Patrones sich ein allerdings nicht unbedingt zuverlässiger Anhaltspunkt für die Herkunft des Meisters feststellen ließe, an Bedeutung gewinnen, da nach den Dombaurechnungen gerade 1372 auch der Zuzug Regensburger Arbeiter in der Bauhütte nachweisbar ist. Dies würde auch erklären, warum sich in den unteren Bildern der Wenzelskapelle manche charak- teristische Merkmale der Nürnberger Schule finden, die für das Franken- land und seine Umgebung von großer Bedeutung war; sie sind ent- schieden bestimmter und deutlicher als die angeblichen Beziehungen zur Kunstrichtung Theodorichs, welche einer mehr realistischen Auffassung, als die besprochenen Wandgemälde sie zeigen, das Wort gestattet. Ob die oberen Bilder der Wenzelskapelle, welche Scenen aus dem Leben des heil. Wenzel behandeln, aber vollständig ihren ursprüng- lichen Charakter unter ganz entstellenden Ubermalungen und Erneue- rungen eingebüßt haben, auch aus dieser Zeit stammen, lässt sich nicht mehr bestimmen.2) Die Nachrichten des Beneš von Weitmühl und der Dombaurechnungen beziehen sich zunächst nur auf den unteren Theil liebenswürdigste an die Hand gieng, enthält Eintragungen in Gerichtsangelegenheiten; unter denselben sind für den Maler Oswald folgende von Wichtigkeit: fol. 120. Henricus underkouffel statuit ad ius erga Oswaldum pictorem pro VII sex. gr. sicut debebat ducere testes et non fecit predictus Oswaldus. Actum feria quinta ante dominicam Oculi anno domini LXXIII°. [Sabbato post Oculi 1372.] Mixo Hokel debet ius facere magistro Oswaldo pro equo valoris XX sexag. gr. ad diem. Oswaldus pictor debet ducere testes nominatos erga Henricum underkoufil in VII sex. gr. minus fertonem et nuncupat Johannem goldsmet et alium suum testem. Actum die Vincentii anno LXXIII°. 1) Chytil, Über einige Madonnenbilder Böhmens aus dem 14. und 15. Jahr- hundert. Mittheilungen d. k. k. Centralcommission, Jhg. 1887. S. XXIII. 2) Die Darstellungen in Cod. Nr. 26 der Ambraser Sammlung zu Wien, deren eingehende Besichtigung dem Verf. das liebenswürdige Entgegenkommen des Herrn Dr. Frimmel ermöglichte, lassen über den ursprünglichen Charakter der Bilder keinen zuverlässigen Anhaltspunkt gewinnen. fol. 208'. fol. 251.
496 Meister Oswald in Prag als Schöpfer der Wandbilder. Maler mit dem vom Dombauamte beschäftigten Meister Oswald identisch ist, darf wohl als zweifellos angenommen werden; auffallend bleibt jedoch, dass die Namenlisten des Buches der Prager Malerzeche diesen Künstler nicht anführen, der vielleicht dem Verbande der genannten Zunft gar nicht angehörte und, wie schon der Name besagt, aus der Fremde ein- gewandert sein mochte. Der Name Oswald verbürgt die deutsche Abstammung des Meisters ; da in der zweiten Hälfte des 14. Jahrhundertes mehrfach Maler aus den Böhmen »benachbarten Gauen Deutschlands« 1) in Prag nachweisbar sind, so hat dies nichts Auffallendes und könnte vielleicht die Thatsache, dass auch aus dem Namen des in der Regensburger Diöcese verehrten Patrones sich ein allerdings nicht unbedingt zuverlässiger Anhaltspunkt für die Herkunft des Meisters feststellen ließe, an Bedeutung gewinnen, da nach den Dombaurechnungen gerade 1372 auch der Zuzug Regensburger Arbeiter in der Bauhütte nachweisbar ist. Dies würde auch erklären, warum sich in den unteren Bildern der Wenzelskapelle manche charak- teristische Merkmale der Nürnberger Schule finden, die für das Franken- land und seine Umgebung von großer Bedeutung war; sie sind ent- schieden bestimmter und deutlicher als die angeblichen Beziehungen zur Kunstrichtung Theodorichs, welche einer mehr realistischen Auffassung, als die besprochenen Wandgemälde sie zeigen, das Wort gestattet. Ob die oberen Bilder der Wenzelskapelle, welche Scenen aus dem Leben des heil. Wenzel behandeln, aber vollständig ihren ursprüng- lichen Charakter unter ganz entstellenden Ubermalungen und Erneue- rungen eingebüßt haben, auch aus dieser Zeit stammen, lässt sich nicht mehr bestimmen.2) Die Nachrichten des Beneš von Weitmühl und der Dombaurechnungen beziehen sich zunächst nur auf den unteren Theil liebenswürdigste an die Hand gieng, enthält Eintragungen in Gerichtsangelegenheiten; unter denselben sind für den Maler Oswald folgende von Wichtigkeit: fol. 120. Henricus underkouffel statuit ad ius erga Oswaldum pictorem pro VII sex. gr. sicut debebat ducere testes et non fecit predictus Oswaldus. Actum feria quinta ante dominicam Oculi anno domini LXXIII°. [Sabbato post Oculi 1372.] Mixo Hokel debet ius facere magistro Oswaldo pro equo valoris XX sexag. gr. ad diem. Oswaldus pictor debet ducere testes nominatos erga Henricum underkoufil in VII sex. gr. minus fertonem et nuncupat Johannem goldsmet et alium suum testem. Actum die Vincentii anno LXXIII°. 1) Chytil, Über einige Madonnenbilder Böhmens aus dem 14. und 15. Jahr- hundert. Mittheilungen d. k. k. Centralcommission, Jhg. 1887. S. XXIII. 2) Die Darstellungen in Cod. Nr. 26 der Ambraser Sammlung zu Wien, deren eingehende Besichtigung dem Verf. das liebenswürdige Entgegenkommen des Herrn Dr. Frimmel ermöglichte, lassen über den ursprünglichen Charakter der Bilder keinen zuverlässigen Anhaltspunkt gewinnen. fol. 208'. fol. 251.
Strana 497
Thüre des Sacramentshäuschens. Domschmied Wenzel als Verfertiger. 497 der Kapelle; die oberen Bilder können entweder früher oder später aus- geführt sein, da sie nicht wie die untere Reihenfolge mit der Herstellung der Edelsteinverkleidung in innigster Beziehung stehen. Letzteres ist dagegen der Fall bei der Thüre des Sacraments- häuschens für den ursprünglichen Hauptaltar der Wenzelskapelle; denn mit dem die Zierde desselben bildenden Votivbilde ist aufs innigste verbunden die Anlage eines auf der Brotseite des Altares eingefügten Wandschränkchens zur Aufnahme des Ciboriums oder der Monstranz. Die Thatsache, dass die Ränder der Öffnung in die Ausstattung mit Mustern auf Goldgrund einbezogen sind, spricht dafür, dass man erst 1372 und 1373 sich mit der bezüglichen Herstellung und Ausstattung befasste. Der wichtigste Uberrest derselben ist das eiserne Gitter der 80 cm X 60 cm Thüröffnung, welches sich als eine recht beachtenswerte Schmiedearbeit aus der Zeit Karls IV. darstellt. Seine Felder sind wie bei der Thüre zur Wenzelskapelle oder bei der zur Karlsteiner Katha- rinenkapelle mit den wechselnden Wappenzeichen des böhmischen Löwen und des deutschen Reichsadlers geziert, die ja auch auf dem Gold- grunde der Wandbilder, wie bei der Dornenkrönung und bei der Auf- erstehung, verwendet wurden. Da das ursprünglich polychrom aus- gestattete Gitter später mit einer dicken Farbenschichte überschmiert wurde, welche auch dem Zutagetreten der ansprechenden Ornamente der Verzierung, ihrer Rosetten- und Lilienform entschieden abträglich war, so kommt die Reinheit der getriebenen Arbeit nicht mehr voll- ständig zur Geltung. Auf dem breiten Hauptrande der Gittereinfassung sind kleine Medaillons angebracht, in welchen ein bekröntes W, ein K, ein M und ein augenscheinlich als I zu deutendes Buchstabenzeichen eingestellt sind; diese Ausstattungsart deckt sich theilweise mit dem Schmucke der Thür zur Wenzelskapelle und bezieht sich offenbar darauf, dass dieses Gitter für die Wenzelskapelle unter Karl IV. zur Ausstattung des Johannesaltares ausgeführt worden war. Denn mit demselben hat sich eine nachweisbar vom Domschmiede Wenzel hergestellte Arbeit erhalten, an welcher er noch 1375 arbeitete. Die Wochenrechnung vom 8. bis 14. Juli 1375 (F 2 fol. 145) weist ihm 20 Schock zu »pro can- cello ferreo, in quo corpus Christi servatur in capella sancti Wenceslai«; zweifelhaft bleibt es, ob darauf auch bereits die in der Zeit vom 13. bis 19. Februar 1373 verausgabte Summe von 41/2 Schock »super cancello, quod laborat pro corpore Christi« (F 1 fol. 231) als Vorauszahlung zu beziehen ist. Wäre dies thatsächlich der Fall, so ließse sich die Her- stellungszeit genau fixieren. Dass der Meister mehr als zwei Jahre zur Vollendung brauchte, ist nicht zu verwundern, da er in der Zwischenzeit auch andere Arbeiten für die Wenzelskapelle auszuführen hatte. Im Sep- tember 1373 lieferte er zum Grabe des heil. Wenzel einen eisernen, mit Neuwirth, Wochenrechnungen. 82
Thüre des Sacramentshäuschens. Domschmied Wenzel als Verfertiger. 497 der Kapelle; die oberen Bilder können entweder früher oder später aus- geführt sein, da sie nicht wie die untere Reihenfolge mit der Herstellung der Edelsteinverkleidung in innigster Beziehung stehen. Letzteres ist dagegen der Fall bei der Thüre des Sacraments- häuschens für den ursprünglichen Hauptaltar der Wenzelskapelle; denn mit dem die Zierde desselben bildenden Votivbilde ist aufs innigste verbunden die Anlage eines auf der Brotseite des Altares eingefügten Wandschränkchens zur Aufnahme des Ciboriums oder der Monstranz. Die Thatsache, dass die Ränder der Öffnung in die Ausstattung mit Mustern auf Goldgrund einbezogen sind, spricht dafür, dass man erst 1372 und 1373 sich mit der bezüglichen Herstellung und Ausstattung befasste. Der wichtigste Uberrest derselben ist das eiserne Gitter der 80 cm X 60 cm Thüröffnung, welches sich als eine recht beachtenswerte Schmiedearbeit aus der Zeit Karls IV. darstellt. Seine Felder sind wie bei der Thüre zur Wenzelskapelle oder bei der zur Karlsteiner Katha- rinenkapelle mit den wechselnden Wappenzeichen des böhmischen Löwen und des deutschen Reichsadlers geziert, die ja auch auf dem Gold- grunde der Wandbilder, wie bei der Dornenkrönung und bei der Auf- erstehung, verwendet wurden. Da das ursprünglich polychrom aus- gestattete Gitter später mit einer dicken Farbenschichte überschmiert wurde, welche auch dem Zutagetreten der ansprechenden Ornamente der Verzierung, ihrer Rosetten- und Lilienform entschieden abträglich war, so kommt die Reinheit der getriebenen Arbeit nicht mehr voll- ständig zur Geltung. Auf dem breiten Hauptrande der Gittereinfassung sind kleine Medaillons angebracht, in welchen ein bekröntes W, ein K, ein M und ein augenscheinlich als I zu deutendes Buchstabenzeichen eingestellt sind; diese Ausstattungsart deckt sich theilweise mit dem Schmucke der Thür zur Wenzelskapelle und bezieht sich offenbar darauf, dass dieses Gitter für die Wenzelskapelle unter Karl IV. zur Ausstattung des Johannesaltares ausgeführt worden war. Denn mit demselben hat sich eine nachweisbar vom Domschmiede Wenzel hergestellte Arbeit erhalten, an welcher er noch 1375 arbeitete. Die Wochenrechnung vom 8. bis 14. Juli 1375 (F 2 fol. 145) weist ihm 20 Schock zu »pro can- cello ferreo, in quo corpus Christi servatur in capella sancti Wenceslai«; zweifelhaft bleibt es, ob darauf auch bereits die in der Zeit vom 13. bis 19. Februar 1373 verausgabte Summe von 41/2 Schock »super cancello, quod laborat pro corpore Christi« (F 1 fol. 231) als Vorauszahlung zu beziehen ist. Wäre dies thatsächlich der Fall, so ließse sich die Her- stellungszeit genau fixieren. Dass der Meister mehr als zwei Jahre zur Vollendung brauchte, ist nicht zu verwundern, da er in der Zwischenzeit auch andere Arbeiten für die Wenzelskapelle auszuführen hatte. Im Sep- tember 1373 lieferte er zum Grabe des heil. Wenzel einen eisernen, mit Neuwirth, Wochenrechnungen. 82
Strana 498
498 Peter Parler, der Meister des Grabdenkmales Přemysl Ottokars I. 21/2 Schock bezahlten Feuerkorb (F 1 fol. 39), im nächsten Jahre einen andern zum Preise von einem Schock (F 2 fol. 4); einer derselben ist wohl identisch mit dem kleinen, eisernen Feuerkorbe, welcher unter dem zweiten, an der Ostwand befindlichen Bilde des Gekreuzigten eingemauert ist. Von den anderen Arbeiten, welche die Baurechnungen ausdrücklich auf den Domschmied Wenzel beziehen, wie dem 1372 zum Grabe des heil. Wenzel bestimmten Leuchter für 71/2 Groschen (F 1 fol. 91) oder der zweiten 1375 für 21/2 Schock gelieferten Sacristeithüre (F 2 fol. 50, hat sich nichts mehr erhalten. Von ganz besonderer Bedeutung bleibt es endlich, dass man auf Grund der Dombaurechnungen eine eigenhändige Arbeit desjenigen Mannes nachweisen kann, welcher nach der künstlerischen und tech- nischen Seite hin die Seele des ganzen Baubetriebes gewesen ist, nämlich des zweiten Dombaumeisters Peter Parler. Die Wochenrechnung vom 30. August bis zum 5. September 1377 (F 2 fol. 60) enthält die Angabe, dass der Dombaurechnungsführer Andreas Kotlik über besonderen Auftrag des Kaisers das Grabdenkmal für Přemysl Ottokar I., König von Böhmen, anfertigen ließ und dafür an Meister Peter 15 Schock bezahlte. Dass dieser Meister Peter kein anderer sein kann als der Dom- baumeister Peter Parler, ergibt sich daraus, dass derselbe wiederholt, wenn er nicht bloß als »magister« oder »magister operis« bezeichnet wird, höchstens durch Hinzufügung des Namens »Peter« bestimmter hervorgehoben ist. Die Gewissheit, dass das »sepulchrum« seine eigen- händige Arbeit war, folgt unzweifelhaft aus der Verrechnungsweise der Dombaurechnungen, welche die Entlohnung stets direct dem Arbeiter zuweisen, sobald derselbe selbständige Leistungen abgeliefert hat; erhielt doch gleichzeitig mit Meister Peter auch Meister Tilmann für die Marmor- platte zum Grabdenkmale der böhmischen Königin Gutta 3 Schock. Da die Übertragung der Uberreste Premysl Ottokars I. bereits im December 1373 erfolgt war, so kann sich der Ausdruck »sepulchrum« nur auf das an der Beisetzungsstelle zu errichtende Grabdenkmal beziehen. Dasselbe hat sich bis auf den heutigen Tag erhalten und befindet sich noch genau an demselben Orte, an welchem nach dem Berichte des Beneš von Weitmühl Premysl Ottokar I. im neuen Dome beigesetzt wurde, nämlich an der rechten Seitenwand der sogenannten sächsischen Kapelle; es bildet das Gegenstück zu dem Grabmale des in derselben Kapelle bestatteten großen Böhmerköniges Premysl Ottokar II. Das Grabmal Přemysl Ottokars I. ist in Form einer Tumba gehalten, an deren Vorderseite die Wappenbilder Böhmens und Mährens, der ausschreitende, doppelschwänzige Löwe und der Adler, sich befinden. Die Deckplatte zeigt die langgestreckte Gestalt des Königes, dessen Rüstung ein lang herabwallender Mantel fast vollständig verhüllt. Das
498 Peter Parler, der Meister des Grabdenkmales Přemysl Ottokars I. 21/2 Schock bezahlten Feuerkorb (F 1 fol. 39), im nächsten Jahre einen andern zum Preise von einem Schock (F 2 fol. 4); einer derselben ist wohl identisch mit dem kleinen, eisernen Feuerkorbe, welcher unter dem zweiten, an der Ostwand befindlichen Bilde des Gekreuzigten eingemauert ist. Von den anderen Arbeiten, welche die Baurechnungen ausdrücklich auf den Domschmied Wenzel beziehen, wie dem 1372 zum Grabe des heil. Wenzel bestimmten Leuchter für 71/2 Groschen (F 1 fol. 91) oder der zweiten 1375 für 21/2 Schock gelieferten Sacristeithüre (F 2 fol. 50, hat sich nichts mehr erhalten. Von ganz besonderer Bedeutung bleibt es endlich, dass man auf Grund der Dombaurechnungen eine eigenhändige Arbeit desjenigen Mannes nachweisen kann, welcher nach der künstlerischen und tech- nischen Seite hin die Seele des ganzen Baubetriebes gewesen ist, nämlich des zweiten Dombaumeisters Peter Parler. Die Wochenrechnung vom 30. August bis zum 5. September 1377 (F 2 fol. 60) enthält die Angabe, dass der Dombaurechnungsführer Andreas Kotlik über besonderen Auftrag des Kaisers das Grabdenkmal für Přemysl Ottokar I., König von Böhmen, anfertigen ließ und dafür an Meister Peter 15 Schock bezahlte. Dass dieser Meister Peter kein anderer sein kann als der Dom- baumeister Peter Parler, ergibt sich daraus, dass derselbe wiederholt, wenn er nicht bloß als »magister« oder »magister operis« bezeichnet wird, höchstens durch Hinzufügung des Namens »Peter« bestimmter hervorgehoben ist. Die Gewissheit, dass das »sepulchrum« seine eigen- händige Arbeit war, folgt unzweifelhaft aus der Verrechnungsweise der Dombaurechnungen, welche die Entlohnung stets direct dem Arbeiter zuweisen, sobald derselbe selbständige Leistungen abgeliefert hat; erhielt doch gleichzeitig mit Meister Peter auch Meister Tilmann für die Marmor- platte zum Grabdenkmale der böhmischen Königin Gutta 3 Schock. Da die Übertragung der Uberreste Premysl Ottokars I. bereits im December 1373 erfolgt war, so kann sich der Ausdruck »sepulchrum« nur auf das an der Beisetzungsstelle zu errichtende Grabdenkmal beziehen. Dasselbe hat sich bis auf den heutigen Tag erhalten und befindet sich noch genau an demselben Orte, an welchem nach dem Berichte des Beneš von Weitmühl Premysl Ottokar I. im neuen Dome beigesetzt wurde, nämlich an der rechten Seitenwand der sogenannten sächsischen Kapelle; es bildet das Gegenstück zu dem Grabmale des in derselben Kapelle bestatteten großen Böhmerköniges Premysl Ottokar II. Das Grabmal Přemysl Ottokars I. ist in Form einer Tumba gehalten, an deren Vorderseite die Wappenbilder Böhmens und Mährens, der ausschreitende, doppelschwänzige Löwe und der Adler, sich befinden. Die Deckplatte zeigt die langgestreckte Gestalt des Königes, dessen Rüstung ein lang herabwallender Mantel fast vollständig verhüllt. Das
Strana 499
Das Grabdenkmal Přemysl Ottokars I. 499 gekrönte Haupt ruht auf zwei Kissen, die Füße stemmen sich gleichsam gegen den am anderen Ende der Platte ruhenden Löwen. Vorn auf der Brust ist zwischen dem etwas zurückgeschlagenen Mantel das außer- ordentlich sauber gearbeitete Wehrgehänge sichtbar. Die Platte hat sehr bedeutende Beschädigungen erlitten. Wie bei dem Denkmale Premysl Ottokars II. fehlen ein Stück der Nase, der untere Theil des Vollbartes und die beiden Hände; auch die einfache Krone ist nicht unversehrt geblieben. Was die etwas erhobene Linke einst hielt, lässt sich nicht mehr bestimmen. Das noch Erhaltene gibt aber immerhin interessante Aufschlüsse über die Eigenart des Meisters. Das Gesicht des Ruhenden, dessen Stirn sich voll Energie aufbaut, ist ebenso würde- als ausdrucksvoll; die Falten der Stirne und des Gesichtes sind natürlich und lebenswahr gelegt und durchgebildet. Das im einzelnen sauber herausgearbeitete Bart- und Haupthaar verräth in ansprechendem Flusse der Linien das Streben nach lebenswahrer Behandlung ; ungezwungen und ohne Druck liegt der Reif der Krone auf dem Haupte. Der in großen Falten geworfene Mantel verhüllt fast die ganze Gestalt; nur der Bau des hochgewölbten Brustkorbes ermöglicht das Hervortreten des stark nach oben geschobenen Wehrgehänges. Der zu den Füßen lagernde, ruhig vor sich hinblickende Löwe ist ziemlich gut erfasst; der Ausdruck des Thierkopfes und die Behandlung der Mähne zeugen von dem Streben nach sorgfältiger Durchführung. Die oberhalb des Grabmales an der Wand befindliche alte Inschrift, welche die Bedeutung des Denkmales er- läutert, lautet: »Anno domini MCCXXX. XVIII. kalen. Januarii obiit clarissimus princeps Przemisl, qui et Ottokarus Rex Boemie tertius. 1) hic sepultus. Cuius anima cum omnibus fidelibus defunctis requiescat in sanctissima pace. Amen.« Die Ausführung dieses Grabdenkmales, welches sich als eigen- händige Arbeit Peter Parlers erweist, vermittelt auch wichtige Anhalts- punkte über den Meister, von dessen Hand das in derselben Kapelle aufgestellte Grabmal Přemysl Ottokars II. 2) stammt. Der Aufbau stimmt mit dem des eben behandelten überein und zeigt an der Vorderseite der Tumba die Wappen Böhmens, Mährens und Österreichs, 3) auf welch 1) Die hs. 4H 8 des böhm. Museums in Prag gibt die Inschrift nur bis zu diesem Worte. 2) Mikowec, Alterthümer und Denkwürdigkeiten Böhmens. I. S. 1 u. f. mit Abb. Grueber, Kunst d. Mittelalters in Böhmen, III. S. 57 mit Abb. 3) Ambros, Dom zu Prag, S. 173, Anm. erklärt dies Wappen als jenes des Domcapitels, das einen goldenen Querbalken in schwarzem Grunde führt. Diese Deutung wäre möglich, wenn das Domcapitel die Aufstellung der Grabdenkmäler befohlen hätte; da jedoch, wie sich aus allem ergibt, offenbar der Kaiser der Auftraggeber war, so tritt die zunächst liegende, auch von Mikowec und Grueber vertretene Erklärung in ihre Rechte.
Das Grabdenkmal Přemysl Ottokars I. 499 gekrönte Haupt ruht auf zwei Kissen, die Füße stemmen sich gleichsam gegen den am anderen Ende der Platte ruhenden Löwen. Vorn auf der Brust ist zwischen dem etwas zurückgeschlagenen Mantel das außer- ordentlich sauber gearbeitete Wehrgehänge sichtbar. Die Platte hat sehr bedeutende Beschädigungen erlitten. Wie bei dem Denkmale Premysl Ottokars II. fehlen ein Stück der Nase, der untere Theil des Vollbartes und die beiden Hände; auch die einfache Krone ist nicht unversehrt geblieben. Was die etwas erhobene Linke einst hielt, lässt sich nicht mehr bestimmen. Das noch Erhaltene gibt aber immerhin interessante Aufschlüsse über die Eigenart des Meisters. Das Gesicht des Ruhenden, dessen Stirn sich voll Energie aufbaut, ist ebenso würde- als ausdrucksvoll; die Falten der Stirne und des Gesichtes sind natürlich und lebenswahr gelegt und durchgebildet. Das im einzelnen sauber herausgearbeitete Bart- und Haupthaar verräth in ansprechendem Flusse der Linien das Streben nach lebenswahrer Behandlung ; ungezwungen und ohne Druck liegt der Reif der Krone auf dem Haupte. Der in großen Falten geworfene Mantel verhüllt fast die ganze Gestalt; nur der Bau des hochgewölbten Brustkorbes ermöglicht das Hervortreten des stark nach oben geschobenen Wehrgehänges. Der zu den Füßen lagernde, ruhig vor sich hinblickende Löwe ist ziemlich gut erfasst; der Ausdruck des Thierkopfes und die Behandlung der Mähne zeugen von dem Streben nach sorgfältiger Durchführung. Die oberhalb des Grabmales an der Wand befindliche alte Inschrift, welche die Bedeutung des Denkmales er- läutert, lautet: »Anno domini MCCXXX. XVIII. kalen. Januarii obiit clarissimus princeps Przemisl, qui et Ottokarus Rex Boemie tertius. 1) hic sepultus. Cuius anima cum omnibus fidelibus defunctis requiescat in sanctissima pace. Amen.« Die Ausführung dieses Grabdenkmales, welches sich als eigen- händige Arbeit Peter Parlers erweist, vermittelt auch wichtige Anhalts- punkte über den Meister, von dessen Hand das in derselben Kapelle aufgestellte Grabmal Přemysl Ottokars II. 2) stammt. Der Aufbau stimmt mit dem des eben behandelten überein und zeigt an der Vorderseite der Tumba die Wappen Böhmens, Mährens und Österreichs, 3) auf welch 1) Die hs. 4H 8 des böhm. Museums in Prag gibt die Inschrift nur bis zu diesem Worte. 2) Mikowec, Alterthümer und Denkwürdigkeiten Böhmens. I. S. 1 u. f. mit Abb. Grueber, Kunst d. Mittelalters in Böhmen, III. S. 57 mit Abb. 3) Ambros, Dom zu Prag, S. 173, Anm. erklärt dies Wappen als jenes des Domcapitels, das einen goldenen Querbalken in schwarzem Grunde führt. Diese Deutung wäre möglich, wenn das Domcapitel die Aufstellung der Grabdenkmäler befohlen hätte; da jedoch, wie sich aus allem ergibt, offenbar der Kaiser der Auftraggeber war, so tritt die zunächst liegende, auch von Mikowec und Grueber vertretene Erklärung in ihre Rechte.
Strana 500
500 Verhältnis der Grabdenkmale Přemysl Ottokars I. und II. und der anderen Herrscher. letzteres ja der gröſte König des Premyslidenhauses Anspruch hatte. Der König, dessen Haupt auf einem Helme ruht, liegt in voller Rüstung, die der mehr zurückgeschlagene Mantel vollständig zur Geltung kommen lässt. Der zu seinen Füßen lagernde Löwe wendet sich mit leiser Sen- kung des Kopfes, gleichsam trauernd über den jähen Fall des gewaltigen Herrschers und wie vom Schmerze erfüllt, etwas zur Seite. Trotz der namhaften Beschädigungen, welche bei diesem Grabmale genau dieselben Theile treffen wie bei jenem Přemysl Ottokars I., ist doch die Verwandtschaft in der Ausführung beider unverkennbar. Gleich ist die Haltung der Gestalten, gleich der Typus des ausdrucksvollen Gesichtes mit der energischen Stirn, die den Reif der Krone ungezwungen trägt, gleich die Herausarbeitung des Haares und der stellenweise fast übereinstimmenden Gesichtsfalten, gleich die hohe Wölbung des Brust- korbes, gleich die Bildung der Schultern und gleich der das Kleinliche vermeidende Faltenwurf des Mantels sowie die saubere Behandlung des reich geschmückten Wehrgehänges, dessen Details sogar verschiedene Ahnlichkeiten ausweisen. Da die Verschiedenheit der Behandlung des Löwen sich durch die Verschiedenheit der Bedeutung erklärt, die einmal bloßs den treuen Hüter, das anderemal aber zugleich die Trauer über den Sturz der Heldengröße hervorzuheben scheint, so ergibt sich aus diesen Übereinstimmungen augenscheinlich die Gewissheit, dass auch das Grabmal Přemysl Ottokars II. eine eigenhändige Arbeit Peter Parlers sein muss, wofür bereits Grueber sich aussprach, ohne von dem Denk- male für Premysl Ottokar I. Rückschlüsse zu ziehen, da ihm die Urheber- schaft desselben noch unbekannt war. Die in den Chorkapellen aufgestellten anderen Grabdenkmale, die über den Beisetzungsstätten Břetislaws I., Spitihněws II., Břetislaws II. und Bořiwojs II. sich erheben, stimmen in der Anlage genau mit den beiden behandelten überein; doch wäre es gewagt, daraus auf denselben Meister zu schließsen, zumal die Haarbehandlung zweier Figuren eine abweichende ist und auch die Gesichtsbildung stellenweise, soweit bei den bedeutenden Beschädigungen eine Vergleichung möglich ist, Ver- schiedenheiten bietet. Ja, es bleibt sogar fraglich, ob alle zuletzt genannten Denkmale auch mit der Werkhütte Peter Parlers in Ver- bindung gebracht werden können, da die Dombaurechnungen trotz mehr- facher Beziehung auf die Fürstengräber gar nichts darüber bringen. Die Thatsache, dass die Ausführung der Marmorplatte zum Grabe der Königin Gutta dem Meister Tilmann, einem unter den Hüttenarbeitern gar nicht genannten und somit unzweifelhaft außerhalb des Hüttenver- bandes lebenden Steinmetzen, übertragen worden war, verbürgt die gleichzeitige Heranziehung anderer Arbeitskräfte für die Ausstattung der Fürstengräber.
500 Verhältnis der Grabdenkmale Přemysl Ottokars I. und II. und der anderen Herrscher. letzteres ja der gröſte König des Premyslidenhauses Anspruch hatte. Der König, dessen Haupt auf einem Helme ruht, liegt in voller Rüstung, die der mehr zurückgeschlagene Mantel vollständig zur Geltung kommen lässt. Der zu seinen Füßen lagernde Löwe wendet sich mit leiser Sen- kung des Kopfes, gleichsam trauernd über den jähen Fall des gewaltigen Herrschers und wie vom Schmerze erfüllt, etwas zur Seite. Trotz der namhaften Beschädigungen, welche bei diesem Grabmale genau dieselben Theile treffen wie bei jenem Přemysl Ottokars I., ist doch die Verwandtschaft in der Ausführung beider unverkennbar. Gleich ist die Haltung der Gestalten, gleich der Typus des ausdrucksvollen Gesichtes mit der energischen Stirn, die den Reif der Krone ungezwungen trägt, gleich die Herausarbeitung des Haares und der stellenweise fast übereinstimmenden Gesichtsfalten, gleich die hohe Wölbung des Brust- korbes, gleich die Bildung der Schultern und gleich der das Kleinliche vermeidende Faltenwurf des Mantels sowie die saubere Behandlung des reich geschmückten Wehrgehänges, dessen Details sogar verschiedene Ahnlichkeiten ausweisen. Da die Verschiedenheit der Behandlung des Löwen sich durch die Verschiedenheit der Bedeutung erklärt, die einmal bloßs den treuen Hüter, das anderemal aber zugleich die Trauer über den Sturz der Heldengröße hervorzuheben scheint, so ergibt sich aus diesen Übereinstimmungen augenscheinlich die Gewissheit, dass auch das Grabmal Přemysl Ottokars II. eine eigenhändige Arbeit Peter Parlers sein muss, wofür bereits Grueber sich aussprach, ohne von dem Denk- male für Premysl Ottokar I. Rückschlüsse zu ziehen, da ihm die Urheber- schaft desselben noch unbekannt war. Die in den Chorkapellen aufgestellten anderen Grabdenkmale, die über den Beisetzungsstätten Břetislaws I., Spitihněws II., Břetislaws II. und Bořiwojs II. sich erheben, stimmen in der Anlage genau mit den beiden behandelten überein; doch wäre es gewagt, daraus auf denselben Meister zu schließsen, zumal die Haarbehandlung zweier Figuren eine abweichende ist und auch die Gesichtsbildung stellenweise, soweit bei den bedeutenden Beschädigungen eine Vergleichung möglich ist, Ver- schiedenheiten bietet. Ja, es bleibt sogar fraglich, ob alle zuletzt genannten Denkmale auch mit der Werkhütte Peter Parlers in Ver- bindung gebracht werden können, da die Dombaurechnungen trotz mehr- facher Beziehung auf die Fürstengräber gar nichts darüber bringen. Die Thatsache, dass die Ausführung der Marmorplatte zum Grabe der Königin Gutta dem Meister Tilmann, einem unter den Hüttenarbeitern gar nicht genannten und somit unzweifelhaft außerhalb des Hüttenver- bandes lebenden Steinmetzen, übertragen worden war, verbürgt die gleichzeitige Heranziehung anderer Arbeitskräfte für die Ausstattung der Fürstengräber.
Strana 501
Aufstellung der Tumben. Wasserspeier. 501 Die Aufstellung der Tumben bei letzteren erfolgte augenscheinlich von 1374 bis 1377; denn der in der Wochenrechnung vom 9. bis 15. November 1376 enthaltene Hinweis »in sepulchris principum labo- ratur« (F 2 fol. 41%) stellt sicher, dass man auch nach der 1373 erfolgten Beisetzung der Fürsten im neuen Dome sich die Verschönerung der Grabstätten angelegen sein ließ. Die nach der Beisetzung vorgenom- menen weiteren Arbeiten können sich höchstens auf die Aufstellung passender Grabdenkmale beziehen, zumal sowohl in der vorangehenden als auch in der folgenden Woche die Steinmetzen wie sonst beschäftigt erscheinen. Die übereinstimmende Form und Anordnung aller Tumben der Fürstengräber, von welchen nur jene der beiden Könige des Přemysliden- hauses eine über conventionelle Auffassung hinausgehende Behandlung zeigen, könnte sich wohl dadurch am besten erklären lassen, dass über den Wunsch des kaiserlichen Auftraggebers der Entwurf einer gleich- mäßigen Anlage zur Richtschnur genommen wurde. Schwache Uber- reste von Farben, die an einigen Stellen sich erhalten haben, verbürgen die ursprünglich polychrome Behandlung der Grabdenkmale. Vorzügliche Leistungen der in der Bauhütte thätigen Steinmetzen erhielten sich in den Wasserspeiern, von welchen 1372 bis 1378 eine nicht unbedeutende Anzahl vollendet wurde. Sie zeigen eine außer- ordentliche Mannigfaltigkeit der Formen, die mit viel Geschick und natürlichem Gefühle herausgearbeitet erscheinen; in ihnen konnte die Selbständigkeit der Auffassung noch am meisten zur Geltung kommen, da sie weniger als andere Bauglieder von den Formen abhängig waren. So sehr es auch zu bedauern bleibt, dass man trotz der so zahl- reichen und ausführlichen Detailangaben nicht noch mehr Theile des Prager Domes als mit Sicherheit zwischen 1372 und 1378 hergestellt erweisen kann, gelangt man doch nach allem zur Uberzeugung, dass in den Dombaurechnungen eine Quelle von bedeutendem Werte für die Kunst- geschichte sich erhalten hat und überall mit Macht der gute Geist hervor- bricht, welcher alle zur Ausführung des großartigen Bauwerkes Berufenen beseelt hat; von ihm gelten mit Recht die Worte »Saxa loquuntur," hier in glänzender Weise durch die Rechnungsaufzeichnungen bestätigt. 8
Aufstellung der Tumben. Wasserspeier. 501 Die Aufstellung der Tumben bei letzteren erfolgte augenscheinlich von 1374 bis 1377; denn der in der Wochenrechnung vom 9. bis 15. November 1376 enthaltene Hinweis »in sepulchris principum labo- ratur« (F 2 fol. 41%) stellt sicher, dass man auch nach der 1373 erfolgten Beisetzung der Fürsten im neuen Dome sich die Verschönerung der Grabstätten angelegen sein ließ. Die nach der Beisetzung vorgenom- menen weiteren Arbeiten können sich höchstens auf die Aufstellung passender Grabdenkmale beziehen, zumal sowohl in der vorangehenden als auch in der folgenden Woche die Steinmetzen wie sonst beschäftigt erscheinen. Die übereinstimmende Form und Anordnung aller Tumben der Fürstengräber, von welchen nur jene der beiden Könige des Přemysliden- hauses eine über conventionelle Auffassung hinausgehende Behandlung zeigen, könnte sich wohl dadurch am besten erklären lassen, dass über den Wunsch des kaiserlichen Auftraggebers der Entwurf einer gleich- mäßigen Anlage zur Richtschnur genommen wurde. Schwache Uber- reste von Farben, die an einigen Stellen sich erhalten haben, verbürgen die ursprünglich polychrome Behandlung der Grabdenkmale. Vorzügliche Leistungen der in der Bauhütte thätigen Steinmetzen erhielten sich in den Wasserspeiern, von welchen 1372 bis 1378 eine nicht unbedeutende Anzahl vollendet wurde. Sie zeigen eine außer- ordentliche Mannigfaltigkeit der Formen, die mit viel Geschick und natürlichem Gefühle herausgearbeitet erscheinen; in ihnen konnte die Selbständigkeit der Auffassung noch am meisten zur Geltung kommen, da sie weniger als andere Bauglieder von den Formen abhängig waren. So sehr es auch zu bedauern bleibt, dass man trotz der so zahl- reichen und ausführlichen Detailangaben nicht noch mehr Theile des Prager Domes als mit Sicherheit zwischen 1372 und 1378 hergestellt erweisen kann, gelangt man doch nach allem zur Uberzeugung, dass in den Dombaurechnungen eine Quelle von bedeutendem Werte für die Kunst- geschichte sich erhalten hat und überall mit Macht der gute Geist hervor- bricht, welcher alle zur Ausführung des großartigen Bauwerkes Berufenen beseelt hat; von ihm gelten mit Recht die Worte »Saxa loquuntur," hier in glänzender Weise durch die Rechnungsaufzeichnungen bestätigt. 8
Strana 502
Namensverzeichnis der Künstler und anderer besonders wichtiger Personen.) L = lapicida; m. = A. Adam 1. 186, 345, 346. Albertus 1. 23, 24, 26, 27. Alblinus oder Elblinus 1. 38, 41—45, 47, 48, 51, 417. Albrecht 1. 19, 72, 73, 76, 77, 79, 81, 83, 84, 107, 417. Alf 1. 28, 29, 75, 77, 79, 80, 82, 84—89, 91, 94—97, 99, 100, 102, 104—107, 109, 110, 112, 115, 117, 118, 417, 484. Andernach 1. 26, 42, 45, 47—49, 51, 52, 54, 56—58, 60, 63, 65, 66, 68—70, 72, 78, 75, 77, 79, 80, 82, 84—86, 88, 89, 91, 94, 95, 98, 100, 102, 104, 106, 108—111, 113, 114, 121, 123—126, 128 —131, 133—138, 417, 484. Andres I. 70, 72, 73, 75, 77, 79, 80, 82, 84, 85, 87, 89, 91, 92, 94. Arnoldus 1. 188, 184, 160—167, 170—176, 177—179, 181, 191, 195, 196, 208, 205 —207, 209, 211, 213, 214, 216—219, 221, 223, 224, 226, 227, 229—991, 417. Arras, Matthias von, erster Dombaumeister in Prag. 899, 400. Aufelt Waczlaw 1. 196, 416, 418. Austrraicher Nicl. 1. 71, 72, 418. Avignon, Meister Wilhelm v. 398. Beheim Heinrich, Parlier in Niirnberg. 420. Bene Wernher 1. 84, 418. Benessawer 1. 23, 24, 26—29, 32, 86, 37—39, 41—43, 45—48, 50, 51, 53—5b, 57, 58, 60, 61, 63, 65, 67, 69, 70, 72, 73, 75, murator. 77, 80, 82, 84, 85, 87, 89, 91, 94, 96, 97, 99, 100, 108, 104, 106—109, 135—144, 146, 147, 149—152, 170—175, 177—181, 183, 184, 187, 188, 190, 192—203, 216 —219, 221, 222, 252, 254—256, 258 —260, 270, 273, 275, 278, 279, 281, 282, 284—286, 288, 289, 291, 292, 294, 296, 298, 300, 301, 803, 304, 306, 308, 310, 311, 313, 316, 317, 319, 321, 322, 944, 347—350, 852—354, 3566—360, 415. Bóblinger Matthüus, Baumeister in Ulm und Esslingen. 411—414. Bohdan od. Bohdal I. 306, 308, 310, 312, 314, 316, 318, 319, 3921, 828—320, 828—381, 338, 884, 336—341, 349—348, 850—809, 415. Bohemus od, Pehm Petrus ]. 45—47, 49, 415. Brabant 1. 79, 81, 82, 84—87, 89, 91, 93, 115, 117—119, 178—176, 177—180, 191 —198, 199—202, 204, 418. Brabant Hans 1. 181, 418. Brunnen Peter v. Obernai, Werkmeister in Speier. 412, 413. Brunner od. de Brunna Hanuss, Hens], Henslin 1. 85, 37, 41—43, 45, 47—49, 417, 484. Bruswik I. 178, 417. Buoh 1. 186, 415. Busco, director fabricae. 867, 868, 889. C. Caufemberger I. 60, 418. Claus od. Glauz 1. 189—141, 297, 298, 417. Cleve, Konrad v., Baumeister in Xanten. 412. 1) Da das Sachliche leicht nach der Inhaltsangabe ermittelt werden kann und jeder Stelle der Quellennachweis beigegeben ist, so wurde ein eigentliches Sach- register nicht beigegeben.
Namensverzeichnis der Künstler und anderer besonders wichtiger Personen.) L = lapicida; m. = A. Adam 1. 186, 345, 346. Albertus 1. 23, 24, 26, 27. Alblinus oder Elblinus 1. 38, 41—45, 47, 48, 51, 417. Albrecht 1. 19, 72, 73, 76, 77, 79, 81, 83, 84, 107, 417. Alf 1. 28, 29, 75, 77, 79, 80, 82, 84—89, 91, 94—97, 99, 100, 102, 104—107, 109, 110, 112, 115, 117, 118, 417, 484. Andernach 1. 26, 42, 45, 47—49, 51, 52, 54, 56—58, 60, 63, 65, 66, 68—70, 72, 78, 75, 77, 79, 80, 82, 84—86, 88, 89, 91, 94, 95, 98, 100, 102, 104, 106, 108—111, 113, 114, 121, 123—126, 128 —131, 133—138, 417, 484. Andres I. 70, 72, 73, 75, 77, 79, 80, 82, 84, 85, 87, 89, 91, 92, 94. Arnoldus 1. 188, 184, 160—167, 170—176, 177—179, 181, 191, 195, 196, 208, 205 —207, 209, 211, 213, 214, 216—219, 221, 223, 224, 226, 227, 229—991, 417. Arras, Matthias von, erster Dombaumeister in Prag. 899, 400. Aufelt Waczlaw 1. 196, 416, 418. Austrraicher Nicl. 1. 71, 72, 418. Avignon, Meister Wilhelm v. 398. Beheim Heinrich, Parlier in Niirnberg. 420. Bene Wernher 1. 84, 418. Benessawer 1. 23, 24, 26—29, 32, 86, 37—39, 41—43, 45—48, 50, 51, 53—5b, 57, 58, 60, 61, 63, 65, 67, 69, 70, 72, 73, 75, murator. 77, 80, 82, 84, 85, 87, 89, 91, 94, 96, 97, 99, 100, 108, 104, 106—109, 135—144, 146, 147, 149—152, 170—175, 177—181, 183, 184, 187, 188, 190, 192—203, 216 —219, 221, 222, 252, 254—256, 258 —260, 270, 273, 275, 278, 279, 281, 282, 284—286, 288, 289, 291, 292, 294, 296, 298, 300, 301, 803, 304, 306, 308, 310, 311, 313, 316, 317, 319, 321, 322, 944, 347—350, 852—354, 3566—360, 415. Bóblinger Matthüus, Baumeister in Ulm und Esslingen. 411—414. Bohdan od. Bohdal I. 306, 308, 310, 312, 314, 316, 318, 319, 3921, 828—320, 828—381, 338, 884, 336—341, 349—348, 850—809, 415. Bohemus od, Pehm Petrus ]. 45—47, 49, 415. Brabant 1. 79, 81, 82, 84—87, 89, 91, 93, 115, 117—119, 178—176, 177—180, 191 —198, 199—202, 204, 418. Brabant Hans 1. 181, 418. Brunnen Peter v. Obernai, Werkmeister in Speier. 412, 413. Brunner od. de Brunna Hanuss, Hens], Henslin 1. 85, 37, 41—43, 45, 47—49, 417, 484. Bruswik I. 178, 417. Buoh 1. 186, 415. Busco, director fabricae. 867, 868, 889. C. Caufemberger I. 60, 418. Claus od. Glauz 1. 189—141, 297, 298, 417. Cleve, Konrad v., Baumeister in Xanten. 412. 1) Da das Sachliche leicht nach der Inhaltsangabe ermittelt werden kann und jeder Stelle der Quellennachweis beigegeben ist, so wurde ein eigentliches Sach- register nicht beigegeben.
Strana 503
Namensverzeichnis. Colner Hannuss 1. 334, 336. Colner Johann 1. 157, 158, 160—169, 173 —180, 183—202, 204, 416. Colner od. Colnerz 1. 23, 163, 165, 167—169, 171, 174, 176, 178—181, 183—185, 187, 188, 190—195, 197—904, 384, 386—342, 944, 345, 351—354, 360, 416, 417. Colonia, Johann de, 1. 121, 416—118. Colonia, Michael de, 1. 31, 34, 35, 37, 42, 417, 418. Crautel 1. 343—346, 360, 417. Creutel 1. 187, 417. Cristan 1. 22, 24, 65, 68—70, 72, 73, 75, 77, 79, 80, 82, 84—89, 91, 92, 94, 109—111. Crux 1. 255, 257, 851—355. Cunrat 1. 354, 355, 417. Cunsso 1, 136, 196, 416. Cuncz 1. 59, 60, 65, 67, 76, 77, 79, 81, 82, 84, 101—104, 108—111, 115, 117—119, 176, 177, 179, 181—185, 187, 189—193, 197, 199, 255—258, 261, 416, 417. Cunczl 1. 74, 417. Czihelnik ]. 348—846, 41b. Czipss od. Czipser 1 184, 137—189, 141 —143, 160, 161, 163—165, 167, 170—178, 178, 178, 179, 181, 183—188, 190—902, 204, 206, 207, 209—211, 212, 214—317, 219, 220, 222, 223, 225, 226, 228—935, 239, 241—246, 248, 250—252, 254 —256, 258—267, 269, 271—273, 275, 277, 279, 281, 282, 284—286, 289, 291, 293, 294, 297, 298, 418. Czop I. 267, 272, 275, 278, 281, 284—287, 289, 291, 293, 294, 296, 299, 321, 323, 417. D. Dankwart 1. 98, 417. Dresdin od. Dresin 1. 289, 291, 298, 996, 296, 299, 302, 303, 305, 306, 308, 310, 812, 318, 815, 317, 320—892, 324—382, 334, 336, 337, 389—942, 344, 345, 347 —349, 852—357, 359, 361, 363, 364, 417. Dietrich 1. 19, 46—52, 54, 55, 57- 60, 62, 64, 65, 67, 69, 71—78, 75, 77, 78, 80, 84, 86, 88, 89, 92—94, 136, 205—207, 209, 212, 213, 216—221, 223, 224, 226, 227, 229, 231—234, 255, 256, 258— 260, 267, 269, 270, 272—274, 277, 279, 282, 503 283, 285—287, 290, 292, 294—296, 337 — 840, 342, 344, 346—348, 417. Douai, Johann v., Meister, Steinmetz in Xanten. 426. E. Elblinus s. Alblinus. Ensingen Ulrich v., Baumeister in Ulm. 410—412. Ensinger Moriz, Baumeister in Ulm. 410, A11, 413. F. Fefrflais 1. 22, 23, 38, 143—146, 148, 149, 289, 291, 292, 294, 417. Filinc 1. 360, 417. Filinger 1. 187, 417. Flach 1. 341, 342, 344348, 357—359, 417. Fraiberger 1. 847, 849, 350, 352—354, 356 —361, 364, 418. Frana 1. 3564, 356—360, 416. Frankfurt Cuncz 1. 98, 417. Fridel od. Fridl 1. 19, 21—24, 26—28, 30, 32, 34, 38, 43, 47, 49—52, 54, 57, 59, 60, 64—66, 69, 70, 72, 78, 75, 77, 78, 80, 82, 84, 86, 87, 89, 91, 94—96, 98—100, 102, 104, 106, 108—111, 118 —115, 117, 118, 182—185, 187— 143, 158, 160, 161—166, 169—172, 176—178, 200, 208, 205, 207, 209, 211—214, 216 —221, 228, 294, 226—928, 230—298, 241—246, 248—202, 256, 257, 259, 260, 262—207, 269—271, 273, 274, 277, 279, 280, 282, 283, 286—287, 289, 290; 292, 294, 297, 417, 478. Fridlinus 1. 21, 39, 41, 484, Friedhelm 1. 189—197, 417. Frum Petr] 1. 300, 301, 303, 305, 306, 308, 310, 312, 320, 417. Frumel 1. 146, 417. G. Ganghofer Jorg v. Haselbach, Baumeister in Miinchen. 413. Gemunden, Henricus de, 1. 402, 407, 419. Gerard, Baumeister in Xanten. 426. Gerart 1. 217, 417. Gerhard 1. 48, 49, 62, 60, 242, 417. Gerlach 1. 24, 46, 47, 61, 64— 66, 59, 63, 67, 111, 129—196, 198, 129, 131—184, 204, 206, 207, 209, 212, 214, 215, 218
Namensverzeichnis. Colner Hannuss 1. 334, 336. Colner Johann 1. 157, 158, 160—169, 173 —180, 183—202, 204, 416. Colner od. Colnerz 1. 23, 163, 165, 167—169, 171, 174, 176, 178—181, 183—185, 187, 188, 190—195, 197—904, 384, 386—342, 944, 345, 351—354, 360, 416, 417. Colonia, Johann de, 1. 121, 416—118. Colonia, Michael de, 1. 31, 34, 35, 37, 42, 417, 418. Crautel 1. 343—346, 360, 417. Creutel 1. 187, 417. Cristan 1. 22, 24, 65, 68—70, 72, 73, 75, 77, 79, 80, 82, 84—89, 91, 92, 94, 109—111. Crux 1. 255, 257, 851—355. Cunrat 1. 354, 355, 417. Cunsso 1, 136, 196, 416. Cuncz 1. 59, 60, 65, 67, 76, 77, 79, 81, 82, 84, 101—104, 108—111, 115, 117—119, 176, 177, 179, 181—185, 187, 189—193, 197, 199, 255—258, 261, 416, 417. Cunczl 1. 74, 417. Czihelnik ]. 348—846, 41b. Czipss od. Czipser 1 184, 137—189, 141 —143, 160, 161, 163—165, 167, 170—178, 178, 178, 179, 181, 183—188, 190—902, 204, 206, 207, 209—211, 212, 214—317, 219, 220, 222, 223, 225, 226, 228—935, 239, 241—246, 248, 250—252, 254 —256, 258—267, 269, 271—273, 275, 277, 279, 281, 282, 284—286, 289, 291, 293, 294, 297, 298, 418. Czop I. 267, 272, 275, 278, 281, 284—287, 289, 291, 293, 294, 296, 299, 321, 323, 417. D. Dankwart 1. 98, 417. Dresdin od. Dresin 1. 289, 291, 298, 996, 296, 299, 302, 303, 305, 306, 308, 310, 812, 318, 815, 317, 320—892, 324—382, 334, 336, 337, 389—942, 344, 345, 347 —349, 852—357, 359, 361, 363, 364, 417. Dietrich 1. 19, 46—52, 54, 55, 57- 60, 62, 64, 65, 67, 69, 71—78, 75, 77, 78, 80, 84, 86, 88, 89, 92—94, 136, 205—207, 209, 212, 213, 216—221, 223, 224, 226, 227, 229, 231—234, 255, 256, 258— 260, 267, 269, 270, 272—274, 277, 279, 282, 503 283, 285—287, 290, 292, 294—296, 337 — 840, 342, 344, 346—348, 417. Douai, Johann v., Meister, Steinmetz in Xanten. 426. E. Elblinus s. Alblinus. Ensingen Ulrich v., Baumeister in Ulm. 410—412. Ensinger Moriz, Baumeister in Ulm. 410, A11, 413. F. Fefrflais 1. 22, 23, 38, 143—146, 148, 149, 289, 291, 292, 294, 417. Filinc 1. 360, 417. Filinger 1. 187, 417. Flach 1. 341, 342, 344348, 357—359, 417. Fraiberger 1. 847, 849, 350, 352—354, 356 —361, 364, 418. Frana 1. 3564, 356—360, 416. Frankfurt Cuncz 1. 98, 417. Fridel od. Fridl 1. 19, 21—24, 26—28, 30, 32, 34, 38, 43, 47, 49—52, 54, 57, 59, 60, 64—66, 69, 70, 72, 78, 75, 77, 78, 80, 82, 84, 86, 87, 89, 91, 94—96, 98—100, 102, 104, 106, 108—111, 118 —115, 117, 118, 182—185, 187— 143, 158, 160, 161—166, 169—172, 176—178, 200, 208, 205, 207, 209, 211—214, 216 —221, 228, 294, 226—928, 230—298, 241—246, 248—202, 256, 257, 259, 260, 262—207, 269—271, 273, 274, 277, 279, 280, 282, 283, 286—287, 289, 290; 292, 294, 297, 417, 478. Fridlinus 1. 21, 39, 41, 484, Friedhelm 1. 189—197, 417. Frum Petr] 1. 300, 301, 303, 305, 306, 308, 310, 312, 320, 417. Frumel 1. 146, 417. G. Ganghofer Jorg v. Haselbach, Baumeister in Miinchen. 413. Gemunden, Henricus de, 1. 402, 407, 419. Gerard, Baumeister in Xanten. 426. Gerart 1. 217, 417. Gerhard 1. 48, 49, 62, 60, 242, 417. Gerlach 1. 24, 46, 47, 61, 64— 66, 59, 63, 67, 111, 129—196, 198, 129, 131—184, 204, 206, 207, 209, 212, 214, 215, 218
Strana 504
504 —221, 223, 224, 226, 228, 230—233, 241, 243, 244, 246, 247, 249 —251, 256, 258, 262—264, 266, 270, 359—361, 417. Gindrzich I. 47—49, 51, 52, 54, 415. Gisbert, Baumeister in Xanten. 426. Glazer Henrich 1. 22, 27, 28, 60, 62, 63, 65, 66, 68, 417, Gloz Hans l. 169—173, 180, 187, 416; sieh dazu auch Gloz v. Meinz. Gmünd, Peter Parler v., s. u. Peter Parler. Grucz 1. 19, 21, 22, 34, 35, 37—39, 4145, 47, 49, 51, 52, 54, 56—60, 62, 63, 65, 66, 68, 69, 71—78, 75, 77, 79, 81, 82, 84, 86, 88, 90, 91, 93—95, 97—100, 102—107, 109, 110, 112, 114—119, 121 — 126, 128—146, 148—152, 417. Guillelmus de Cucurone, Werkmeister. 398. H. Haiman od. Hauman 1. 50, 51, 53, 54, 57, 60, 61, 63, 65, 67, 69, 70, 72, 73, 75, 71, 79, 80, 82, 84, 86, 87, 89, 91, 93— 95, 97—102, 104—107, 110—113, 115, 116, 118, 119, 417. Haisner l. 79, 81, 88, 84, 86, 88, 90, 417. Hamm, Bartholomüus v., Steinmetz in Koln. 401, 402. Hankenteufl od. Hakenteufl 1. 74, 76, 77, 79, 81, 88, 418. Hanuss 1. 19, 74, 78, 138, 178, 288, 308, 910, 312, 314, 316, 318, 820, 321, 323, 886, 359. Hanz 1, 212, 213. Hasco 1. 34, 35, 48, 50, 51, 136, 280, 282, 283, 285—287, 289, 291, 292, 294, 296, 299, 416. Hawle od. Hawlik ]. 137—140, 4185. Heinrich aus Bóhmen,Baumeister inMainz. 420. Hennikein od. Heninkein 1. 144, 146, 148 —182, 157, 159—168, 166, 167, 170—172, 175, 176, 179, 182, 184—187, 189—191, 198—196, 198—901, 205, 209—212, 214, 216, 217, 219, 293, 225, 226, 228—935, 287—246, 248—952, 254, 255, 256, 258 —267, 269, 270, 272, 273, 275, 277, 279, 281, 282, 284—286, 288—291, 293, 294, 296, 298, 300, 302, 803, 305, 306, 308, 309, 311, 813, 315, 317, 319, 321, 323 —826, 386—349, 344—346, 350, 852 —855, 360, 361, 418. Namensverzeichnis. Henrich minor I. 178. Henrich od. Henricus 1. 10, 19, 21, 23, 24, 26, 28, 30, 32, 58—61, 63, 65, 67, 69, 70, 72, "78, 76, 77—79, 81, 83, 90, 98, 99, 101, 107, 108, 110, 111, 113—116, 118, 119, 134, 135, 141, 143—147, 149, 161, 152, 157, 158, 161—165, 167, 174 —180, 182, 183, 187, 189, 192, 198—202, 204, 206, 207, 223, 226—228, 230, 231, 233—235, 237—245, 248—251, 253, 254, 256, 257, 259, 260, 281, 283, 284, 286, 288, 289, 291, 293, 311, 313, 315, 317, 820—326, 417, 484. Hensl 1. 72, 73, 76, 77, 79, 80, 82, 84, 86, 87, 89, 91, 98, 99, 100, 102—111, 128 —130, 133—140, 142—146, 148—152, 175—180, 182—187, 189—199, 201—203, 210—213, 215—218, 220, 222, 225—927, 229—231, 233—935, 937—243, 245, 247, 249, 250, 252, 253, 255—257, 259, 261, 321, 338, 417. Herman 1. 179—181, 183, 184, 186, 188, 190—192, 213, 222, 223, 925, 296, 228, 230, 232- 234, 277, 280, 281, 283, 285, 286, 288, 290, 292, 294, 295, 298, 300, 301, 303, 304, 306, 307, 309, 313, 315, 317, 819, 322, 324—326, 417, 448. Hiegl I. 22, 28, 67, 69, 71—73, 75, 77, 79, 80, 82, 84, 86, 87, 92—95, 97, 98. Higl 1. 345, 846, 417. Hinco 1. 109, 415. Holubecz Nicolaus, director fabricae. 367, 368, 389, 390, 401. Horzowski 1. 108, 415. J. Jacob, Baumeister in Xanten. 412. Jacob, Neffe Peter Parlers, 1. 402, 407, 418. Jacobus, director operis in Leitomischl. 389. Jacub I. 196, 203, 204, 223, 226, 227, 229 —2835, 241—244, 246, 248—201, 262 —8968, 270—974, 277, 278, 280, 281, 283, 280—287, 289, 290, 292, 294, 296, 299, 317, 321, 338, 339, 341—343. Jacuss 1. 288, 415. Jakess 1. 247—251, 253—256, 258, 259, 261—267, 269, 270, 273, 274, 277, 279, 281—283, 285, 288, 289, 291, 292, 294, 297, 298, 300, 301, 308, 305, 306, 308,
504 —221, 223, 224, 226, 228, 230—233, 241, 243, 244, 246, 247, 249 —251, 256, 258, 262—264, 266, 270, 359—361, 417. Gindrzich I. 47—49, 51, 52, 54, 415. Gisbert, Baumeister in Xanten. 426. Glazer Henrich 1. 22, 27, 28, 60, 62, 63, 65, 66, 68, 417, Gloz Hans l. 169—173, 180, 187, 416; sieh dazu auch Gloz v. Meinz. Gmünd, Peter Parler v., s. u. Peter Parler. Grucz 1. 19, 21, 22, 34, 35, 37—39, 4145, 47, 49, 51, 52, 54, 56—60, 62, 63, 65, 66, 68, 69, 71—78, 75, 77, 79, 81, 82, 84, 86, 88, 90, 91, 93—95, 97—100, 102—107, 109, 110, 112, 114—119, 121 — 126, 128—146, 148—152, 417. Guillelmus de Cucurone, Werkmeister. 398. H. Haiman od. Hauman 1. 50, 51, 53, 54, 57, 60, 61, 63, 65, 67, 69, 70, 72, 73, 75, 71, 79, 80, 82, 84, 86, 87, 89, 91, 93— 95, 97—102, 104—107, 110—113, 115, 116, 118, 119, 417. Haisner l. 79, 81, 88, 84, 86, 88, 90, 417. Hamm, Bartholomüus v., Steinmetz in Koln. 401, 402. Hankenteufl od. Hakenteufl 1. 74, 76, 77, 79, 81, 88, 418. Hanuss 1. 19, 74, 78, 138, 178, 288, 308, 910, 312, 314, 316, 318, 820, 321, 323, 886, 359. Hanz 1, 212, 213. Hasco 1. 34, 35, 48, 50, 51, 136, 280, 282, 283, 285—287, 289, 291, 292, 294, 296, 299, 416. Hawle od. Hawlik ]. 137—140, 4185. Heinrich aus Bóhmen,Baumeister inMainz. 420. Hennikein od. Heninkein 1. 144, 146, 148 —182, 157, 159—168, 166, 167, 170—172, 175, 176, 179, 182, 184—187, 189—191, 198—196, 198—901, 205, 209—212, 214, 216, 217, 219, 293, 225, 226, 228—935, 287—246, 248—952, 254, 255, 256, 258 —267, 269, 270, 272, 273, 275, 277, 279, 281, 282, 284—286, 288—291, 293, 294, 296, 298, 300, 302, 803, 305, 306, 308, 309, 311, 813, 315, 317, 319, 321, 323 —826, 386—349, 344—346, 350, 852 —855, 360, 361, 418. Namensverzeichnis. Henrich minor I. 178. Henrich od. Henricus 1. 10, 19, 21, 23, 24, 26, 28, 30, 32, 58—61, 63, 65, 67, 69, 70, 72, "78, 76, 77—79, 81, 83, 90, 98, 99, 101, 107, 108, 110, 111, 113—116, 118, 119, 134, 135, 141, 143—147, 149, 161, 152, 157, 158, 161—165, 167, 174 —180, 182, 183, 187, 189, 192, 198—202, 204, 206, 207, 223, 226—228, 230, 231, 233—235, 237—245, 248—251, 253, 254, 256, 257, 259, 260, 281, 283, 284, 286, 288, 289, 291, 293, 311, 313, 315, 317, 820—326, 417, 484. Hensl 1. 72, 73, 76, 77, 79, 80, 82, 84, 86, 87, 89, 91, 98, 99, 100, 102—111, 128 —130, 133—140, 142—146, 148—152, 175—180, 182—187, 189—199, 201—203, 210—213, 215—218, 220, 222, 225—927, 229—231, 233—935, 937—243, 245, 247, 249, 250, 252, 253, 255—257, 259, 261, 321, 338, 417. Herman 1. 179—181, 183, 184, 186, 188, 190—192, 213, 222, 223, 925, 296, 228, 230, 232- 234, 277, 280, 281, 283, 285, 286, 288, 290, 292, 294, 295, 298, 300, 301, 303, 304, 306, 307, 309, 313, 315, 317, 819, 322, 324—326, 417, 448. Hiegl I. 22, 28, 67, 69, 71—73, 75, 77, 79, 80, 82, 84, 86, 87, 92—95, 97, 98. Higl 1. 345, 846, 417. Hinco 1. 109, 415. Holubecz Nicolaus, director fabricae. 367, 368, 389, 390, 401. Horzowski 1. 108, 415. J. Jacob, Baumeister in Xanten. 412. Jacob, Neffe Peter Parlers, 1. 402, 407, 418. Jacobus, director operis in Leitomischl. 389. Jacub I. 196, 203, 204, 223, 226, 227, 229 —2835, 241—244, 246, 248—201, 262 —8968, 270—974, 277, 278, 280, 281, 283, 280—287, 289, 290, 292, 294, 296, 299, 317, 321, 338, 339, 341—343. Jacuss 1. 288, 415. Jakess 1. 247—251, 253—256, 258, 259, 261—267, 269, 270, 273, 274, 277, 279, 281—283, 285, 288, 289, 291, 292, 294, 297, 298, 300, 301, 308, 305, 306, 308,
Strana 505
Namensverzeichnis. 810, 312, 313, 815, 318, 319, 321, 825, 362—364, 416. Jaklinus, director fabricae. 388, 390. Jesco od. Jessek 1. 22—.24, 81, 82, 136, 193—196, 200, 204, 206, 207, 209, 211, 216, 217, 219—221, 223, 224, 226—228, 230—236, 239, 255—257, 267, 269—271, 273, 274, 277, 279, 280, 282, 283, 285 —287, 289, 290, 292, 294, 329, 338—340, 348, 415. Johann, vielleicht de Colonia. 1. 122—127, 129. Johann, Goldschmied in Prag. 495, 496. Johannes, pulierer imperatoris. 485, Johel 1. 197, 202, 203, 417. Jungefrau od. Jungfrau 1. 288—290, 293, 295, 297, 417. Jurgen |. 210—219, 214—218, 220—222, 822, 417. Jurzik 1. 139—141, 143, 267, 258, 4165. K. Kinl IIans l|. 291, 293, 294, 296, 418. Kóln s. Colonia, Colner. Kóln, Michael v., 1. 401, 405, 407, 418. Konrad, petitor fabricae. 385. Kotlik Andreas, notarius et director fabricae. 7, 11, 18, 14, 19, 20, 24, 25, 27, 34, 36, 37, 55, 58, 96, 121, 141, 147, 159, 186, 208, 236, 262, 293, 328, 346, 366, 386 388, 390, 392, 393, 401, 439, 498. Krakawer 1. 187, 210—213, 215—217, 219 —222, 418. Kregelin Konrad v. Köln, Baumeister in Xanten. 412. Kun Kaspar, Baumeister. 412. L. Laule 1. 168, 169, 172—174, 417. Lincz, Heinrich v., ]. 35, 37, 39, 40, 42—44, 46—48, 417, 484. — Stephan v., I. 35, 87, 39, 40, 42—44, 46, 48, 417, 484. Liphart 1. 109, 417, 421. Lipsberger 1, 168—178, 180, 187, 418. Lorencz 1. 814, 316, 333—342, 844, 347 —350, 352—356, 359—364, 417. Lutka Johann m. 409, 422. — Pessco m. 408, 409, 422. — Ulricus l. constructor ecclesiarum. 422. 505 M. Mach od. Macho 1. 137, 138, 140—146, 148, 157—165, 167, 169—179, 182—188, 190—208. 206, 209, 211—218, 215—217, 220 ,222, 223, 225, 226, 228—293, 285, 237—245, 247, 248, 200—252, 254—250, 258, 259, 261, 269, 270, 273, 274, 277, 279, 281—283, 285, 286, 288, 289, 291, 292, 294, 296, 299. Maczek od. Maczko 1. 348, 351, 352, 3654» 358, 359, 415. | Mainz, Heinrich v., Baumeister in Xanten. 412. Maisner Hans 1. 35, 37—39, 41, 43, 53, 79, 80, 82, 84—87, 89, 91, 92, 94, 95, 100, 418. Maisner Cunz 1. 99. Maisner od. Maysner I. 286, 288, 289, 291, 292, 300, 317, 319, 321, 418. Markwarth, constructor ecclesiarum. 420. Martin 1. 181, 345, 346, 417, 421. Martin, Seiler. 25, 55, 58, 97, 125, 140, 150, 162, 189, 191, 827, 433. Matiey 1. 349, 353, 355—367, 416. Meinz (Mainz), Gloz v., 1. 170, 171, 178, 174, 417. Mertein 1. 173, 184, 185, 187—189, 197 —203, 289, 363, 417. Mertl 1. 23, 24, 67,568, 70, 72, 78, 75, 77, 78, 80, 82, 130, 179, 282, 284—286, 288, 291, 294, 300, 302, 303, 314, 316, 318, 322, 324, 326, 829, 842, 417. Mertlinus 1. 10, 19, 21—24, 41, 128, 210, 341, 362, 417. Michel od. Michael, auch Michal 1. 24, 32, 88, 39, 41, 45, 46, 48, 49, 51, 52, b4, 56, 69—61, 63, 64, 66— 68, 100, 119, 122—127, 129, 181—138, 185, 136, 200, 208, 283, 285—287, 289, 291, 294, 295, 298, 300, 901, 808, 804, 806, 307, 309, 811, 813, 314, 317, 322, 824—327, 929—341, 349 —345, 347—350, 352—355, 357—364, 417. Mikess 1. 79, 80, 89, 92, 98, 104—108, 110, 415. Mikuss 1. 186, 415. Milhaus ]. 270, 273, 274, 277, 279, 280, 282, 283, 285, 287, 290—292, 294, 297, 317, 319, 321, 323, 417. N. Nech od. Niech 1. 136, 257, 258, 314, 316, 415.
Namensverzeichnis. 810, 312, 313, 815, 318, 319, 321, 825, 362—364, 416. Jaklinus, director fabricae. 388, 390. Jesco od. Jessek 1. 22—.24, 81, 82, 136, 193—196, 200, 204, 206, 207, 209, 211, 216, 217, 219—221, 223, 224, 226—228, 230—236, 239, 255—257, 267, 269—271, 273, 274, 277, 279, 280, 282, 283, 285 —287, 289, 290, 292, 294, 329, 338—340, 348, 415. Johann, vielleicht de Colonia. 1. 122—127, 129. Johann, Goldschmied in Prag. 495, 496. Johannes, pulierer imperatoris. 485, Johel 1. 197, 202, 203, 417. Jungefrau od. Jungfrau 1. 288—290, 293, 295, 297, 417. Jurgen |. 210—219, 214—218, 220—222, 822, 417. Jurzik 1. 139—141, 143, 267, 258, 4165. K. Kinl IIans l|. 291, 293, 294, 296, 418. Kóln s. Colonia, Colner. Kóln, Michael v., 1. 401, 405, 407, 418. Konrad, petitor fabricae. 385. Kotlik Andreas, notarius et director fabricae. 7, 11, 18, 14, 19, 20, 24, 25, 27, 34, 36, 37, 55, 58, 96, 121, 141, 147, 159, 186, 208, 236, 262, 293, 328, 346, 366, 386 388, 390, 392, 393, 401, 439, 498. Krakawer 1. 187, 210—213, 215—217, 219 —222, 418. Kregelin Konrad v. Köln, Baumeister in Xanten. 412. Kun Kaspar, Baumeister. 412. L. Laule 1. 168, 169, 172—174, 417. Lincz, Heinrich v., ]. 35, 37, 39, 40, 42—44, 46—48, 417, 484. — Stephan v., I. 35, 87, 39, 40, 42—44, 46, 48, 417, 484. Liphart 1. 109, 417, 421. Lipsberger 1, 168—178, 180, 187, 418. Lorencz 1. 814, 316, 333—342, 844, 347 —350, 352—356, 359—364, 417. Lutka Johann m. 409, 422. — Pessco m. 408, 409, 422. — Ulricus l. constructor ecclesiarum. 422. 505 M. Mach od. Macho 1. 137, 138, 140—146, 148, 157—165, 167, 169—179, 182—188, 190—208. 206, 209, 211—218, 215—217, 220 ,222, 223, 225, 226, 228—293, 285, 237—245, 247, 248, 200—252, 254—250, 258, 259, 261, 269, 270, 273, 274, 277, 279, 281—283, 285, 286, 288, 289, 291, 292, 294, 296, 299. Maczek od. Maczko 1. 348, 351, 352, 3654» 358, 359, 415. | Mainz, Heinrich v., Baumeister in Xanten. 412. Maisner Hans 1. 35, 37—39, 41, 43, 53, 79, 80, 82, 84—87, 89, 91, 92, 94, 95, 100, 418. Maisner Cunz 1. 99. Maisner od. Maysner I. 286, 288, 289, 291, 292, 300, 317, 319, 321, 418. Markwarth, constructor ecclesiarum. 420. Martin 1. 181, 345, 346, 417, 421. Martin, Seiler. 25, 55, 58, 97, 125, 140, 150, 162, 189, 191, 827, 433. Matiey 1. 349, 353, 355—367, 416. Meinz (Mainz), Gloz v., 1. 170, 171, 178, 174, 417. Mertein 1. 173, 184, 185, 187—189, 197 —203, 289, 363, 417. Mertl 1. 23, 24, 67,568, 70, 72, 78, 75, 77, 78, 80, 82, 130, 179, 282, 284—286, 288, 291, 294, 300, 302, 303, 314, 316, 318, 322, 324, 326, 829, 842, 417. Mertlinus 1. 10, 19, 21—24, 41, 128, 210, 341, 362, 417. Michel od. Michael, auch Michal 1. 24, 32, 88, 39, 41, 45, 46, 48, 49, 51, 52, b4, 56, 69—61, 63, 64, 66— 68, 100, 119, 122—127, 129, 181—138, 185, 136, 200, 208, 283, 285—287, 289, 291, 294, 295, 298, 300, 901, 808, 804, 806, 307, 309, 811, 813, 314, 317, 322, 824—327, 929—341, 349 —345, 347—350, 352—355, 357—364, 417. Mikess 1. 79, 80, 89, 92, 98, 104—108, 110, 415. Mikuss 1. 186, 415. Milhaus ]. 270, 273, 274, 277, 279, 280, 282, 283, 285, 287, 290—292, 294, 297, 317, 319, 321, 323, 417. N. Nech od. Niech 1. 136, 257, 258, 314, 316, 415.
Strana 506
506 Neinburger Ilensel ]. 98, 417. Neuhaus 1. 250, 251, 262, 265—268, 270, 271, 278, 277, 280, 282, 283, 285—287, 289, 290, 292, 294, 321, 323, 354, 357, 358, 360, 417. Nicel 1. 59, 201, 206, 207, 417. Nicolae od. Nicolaus 1. 98, 100, 101, 104, 105, 111, 113, 114, 116, 118, 119. Nicolaus 1. magister 421. Nicolaus, Neffe Peter Parlers, ]. 402, 407, 418. Nicz 1. 22, 81, 114. Niesenberger Hans, Baumeister zu Freiburg i. Br. 413, 414. Nikel 1. 97, 100, 417. Nikuss 1. 63, 65, 67, 78, 79, 81, 82, 84, 86, 88, 90, 91, 93, 95, 99, 100, 110—113, 116, 117, 119, 133, 135, 139, 157, 158, 176, 177, 415. Noremberger 1. 209, 417. Norinberger 1. 71, 417. Nuremberger 1. 221, 223, 234, 244, 247, 417. O. Oldrich 1. 72, 74, 76, 77, 79, 81, 83, 415, 416, 422. Oswald, magister pictor. 44, 50, 118, 433, 438, 479, 492, 494—496. P. Pachner od. Pochner ]. 187, 188, 190, 191, 193, 194, 417. Pager Hensel 1. 69, 74, 418. Parler Elisabeth Agnes (v. Bur) 404, 407, 413. — Gertrud, 401, 402, 407. — Heinrich, Baumeister in Gmünd. 401, 402, 407. — Helene. 407. — Johann, l. et magister fabricae. 408, 405—407, 419. — Johanek, dessen Sohn. 406, 407. — Michael 1. 401, 402, 405, 407, 418. — Nicolaus, Priester und Canonicus. 403 —407. — Paul. 404, 407, 413. — Peter, magister operis; genannt an der Spitze jeder 'Wochenrechnung 19—366, 400—414, 426, 427, 498, 499. -— Wenzel 1. 408, 405—407, 416, 419. | | | Namensverzeichnis. Parlerius Henricus 1. 365, 366; s. auch Henricus de Gemunden. Paul 1. 40, 46, 49, 58, 54, 57, 60, 62, 69, 71, 72, 484. Paule 1. 100, 101. Paulus m. 129, 180, 181, 212, 422, 478. Paur Petrus 1. 47, 49, 51, 53, 54, 56, 59, 60, 62, 68, 69, 70, 72, 73, 75, 77, 78, 80, 82, 84, 86, 87, 89, 91, 93, 100, 102, 104— 106, 108, 110—113, 115—119, 121—126, 128—130, 132—146, 148—152, 418. Perkstein 1. 146, 418. | Perna, Nicolaus de, Seiler. 360, 433. Pesco I. 308, 310, 312, 313, 315. Pessik 1. 191, 192, 205—208, 210, 212, 214—218, 220—222, 225, 226, 228—233, 254, 257, 259, 260, 267, 269—271, 273, 274, 277, 279, 280, 282, 283, 285, 286, 288, 290, 298, 800, 302—304, 306—809, 311, 313, 315, 338—843, 415. Petr] 1. 19, 22, 23, 48, 50, 53, 54, 56, 59, 60, 62, 64, 65, 68, 94, 98—100, 102—106, 108—111, 113—117, 121—126, 128—135, 289, 291, 293, 295, 296, 298, 300, 302, 303, 306, 306, 310, 312, 814, 816, 318, 319, 321, 328, 324, 341, 342, 344—347, 349, 484, Petrlin 1. 40, 47, 417, 484. Petrus 1. 848, 349, 851—304, 856—869, 491; ein anderer Petrus 1. 24, 26—28, 30—32, 34, 35, 37—39, 41—44, 46. Petrus minor 1. 22. Pirencell 1. 345, 346, 417. Plumel 1. 143, 417. Polak I. 256, 261, 362—364, 415. Polener od. Polner 1. 60, 62, 63, 67, 199 —204, 210, 211, 218, 214, 216—218, 219 —221, 223, 225, 228—996, 248—253, 255, 256, 258, 259, 275, 278, 279, 281, 282, 316, 318, 319, 321, 339, 340, 344, 347, 348, 418. Polener Andreas 1. 69, 418; s. auch Andres. Polener minor 1. 67, 418. Polener Petrus 1. 69, 418. Preslaw 1. 312, 313, 315, 418. Profet 1. 308, 310, 312, 314, 316, 318, 319, 321, 345, 346, 417. Prokop 1. 26, 54—56, 59, 61, 63, 65, 67, 69, 70, 72, 80, 82, 108, 110, 157, 189, 190, 192, 194, 197, 199, 200, 203, 288, 415. Pruchss od, Pruss Nicz 1. 23, 24; s. auch Nicz. Przibiczek 1. 345, 346, 415.
506 Neinburger Ilensel ]. 98, 417. Neuhaus 1. 250, 251, 262, 265—268, 270, 271, 278, 277, 280, 282, 283, 285—287, 289, 290, 292, 294, 321, 323, 354, 357, 358, 360, 417. Nicel 1. 59, 201, 206, 207, 417. Nicolae od. Nicolaus 1. 98, 100, 101, 104, 105, 111, 113, 114, 116, 118, 119. Nicolaus 1. magister 421. Nicolaus, Neffe Peter Parlers, ]. 402, 407, 418. Nicz 1. 22, 81, 114. Niesenberger Hans, Baumeister zu Freiburg i. Br. 413, 414. Nikel 1. 97, 100, 417. Nikuss 1. 63, 65, 67, 78, 79, 81, 82, 84, 86, 88, 90, 91, 93, 95, 99, 100, 110—113, 116, 117, 119, 133, 135, 139, 157, 158, 176, 177, 415. Noremberger 1. 209, 417. Norinberger 1. 71, 417. Nuremberger 1. 221, 223, 234, 244, 247, 417. O. Oldrich 1. 72, 74, 76, 77, 79, 81, 83, 415, 416, 422. Oswald, magister pictor. 44, 50, 118, 433, 438, 479, 492, 494—496. P. Pachner od. Pochner ]. 187, 188, 190, 191, 193, 194, 417. Pager Hensel 1. 69, 74, 418. Parler Elisabeth Agnes (v. Bur) 404, 407, 413. — Gertrud, 401, 402, 407. — Heinrich, Baumeister in Gmünd. 401, 402, 407. — Helene. 407. — Johann, l. et magister fabricae. 408, 405—407, 419. — Johanek, dessen Sohn. 406, 407. — Michael 1. 401, 402, 405, 407, 418. — Nicolaus, Priester und Canonicus. 403 —407. — Paul. 404, 407, 413. — Peter, magister operis; genannt an der Spitze jeder 'Wochenrechnung 19—366, 400—414, 426, 427, 498, 499. -— Wenzel 1. 408, 405—407, 416, 419. | | | Namensverzeichnis. Parlerius Henricus 1. 365, 366; s. auch Henricus de Gemunden. Paul 1. 40, 46, 49, 58, 54, 57, 60, 62, 69, 71, 72, 484. Paule 1. 100, 101. Paulus m. 129, 180, 181, 212, 422, 478. Paur Petrus 1. 47, 49, 51, 53, 54, 56, 59, 60, 62, 68, 69, 70, 72, 73, 75, 77, 78, 80, 82, 84, 86, 87, 89, 91, 93, 100, 102, 104— 106, 108, 110—113, 115—119, 121—126, 128—130, 132—146, 148—152, 418. Perkstein 1. 146, 418. | Perna, Nicolaus de, Seiler. 360, 433. Pesco I. 308, 310, 312, 313, 315. Pessik 1. 191, 192, 205—208, 210, 212, 214—218, 220—222, 225, 226, 228—233, 254, 257, 259, 260, 267, 269—271, 273, 274, 277, 279, 280, 282, 283, 285, 286, 288, 290, 298, 800, 302—304, 306—809, 311, 313, 315, 338—843, 415. Petr] 1. 19, 22, 23, 48, 50, 53, 54, 56, 59, 60, 62, 64, 65, 68, 94, 98—100, 102—106, 108—111, 113—117, 121—126, 128—135, 289, 291, 293, 295, 296, 298, 300, 302, 303, 306, 306, 310, 312, 814, 816, 318, 319, 321, 328, 324, 341, 342, 344—347, 349, 484, Petrlin 1. 40, 47, 417, 484. Petrus 1. 848, 349, 851—304, 856—869, 491; ein anderer Petrus 1. 24, 26—28, 30—32, 34, 35, 37—39, 41—44, 46. Petrus minor 1. 22. Pirencell 1. 345, 346, 417. Plumel 1. 143, 417. Polak I. 256, 261, 362—364, 415. Polener od. Polner 1. 60, 62, 63, 67, 199 —204, 210, 211, 218, 214, 216—218, 219 —221, 223, 225, 228—996, 248—253, 255, 256, 258, 259, 275, 278, 279, 281, 282, 316, 318, 319, 321, 339, 340, 344, 347, 348, 418. Polener Andreas 1. 69, 418; s. auch Andres. Polener minor 1. 67, 418. Polener Petrus 1. 69, 418. Preslaw 1. 312, 313, 315, 418. Profet 1. 308, 310, 312, 314, 316, 318, 319, 321, 345, 346, 417. Prokop 1. 26, 54—56, 59, 61, 63, 65, 67, 69, 70, 72, 80, 82, 108, 110, 157, 189, 190, 192, 194, 197, 199, 200, 203, 288, 415. Pruchss od, Pruss Nicz 1. 23, 24; s. auch Nicz. Przibiczek 1. 345, 346, 415.
Strana 507
Namensverzeichnis. 507 Przibico 1. 24, 108, 110, 111, 113, 115— 119, 345, 346, 357—359, 415. R. Raab 1. 195, 196, 417. Raczko 1. 81, 83, 415. Radecz, Wenzel v., director fabricae. 386, 388—390, 393, 406, 407, 413. Raichstein 1. 331—334, 336—340, 342, 343, 417. Rausler 1. 57—59, 417. Regenspurger 1. 10, 21, 39, 49, 53, 54, 56, 59, 417, 484, 496. Reinhard aut Wilem 1. 145, 418. Rinahrt od. Rinhart 1. 269, 271, 272, 417, 418. Riquinus, Meister, Steinmetz in Xanten. 426. Roritzer Konrad, Dombaumeister in Regens- burg. 413. — Matthäus, Dombaumeister in Regensburg. 412, 413. Rotemberger od. Rotenburger 1. 187—190, 192—204, 206, 417. Rotnpurg, Hermannus de, 1. 421. Rudel 1. 51, 53, 72, 73, 75, 77, 79, 130— 134, 137—144, 146, 148, 149, 158, 159, 160—167, 169, 170—173, 175, 176, 178— 180, 417. Rudger magister 1. 51, 59—61, 63, 64, 67. 68, 70, 72, 73, 75, 77, 78, 80, 81, 92, 417, 425. Rudlin 1. 125, 417, 478. Selmberger I. 362, 363, 418. Siska 1. 345, 346, 415. Ssiercz Waczlaw 1. 338, 346, 358—360, 416. Stephan 1. 109,110,345,417 ; s. auch Sczepan. Sternberger 1. 202, 204, 209—214, 216— 218, 222, 223, 225—227, 229—231, 233— 235, 237—245, 247, 249, 251, 252, 254— 256, 259, 261—267, 269—271, 273, 277, 279, 281, 282, 284—286, 288, 289, 291, 293, 294, 297, 298, 300, 301, 303, 305, 306, 308, 310, 312, 314, 315, 318, 320—322, 324— 331, 333, 334, 336—340, 342, 344—348, 350—356, 358, 359, 417, 421. Sternberk m. 421. Strahowski 1. 343—346, 415. Straspurger 1. 170, 171, 417. Swab, auch identisch mit Swab Heinrich, l. 207, 337, 339—342, 344, 345, 347—349, 351, 352, 354—364, 418. Swab Hannuss 1. 354, 355, 416, 418. Swach 1. 421. T. Tenkel 1. 99—101, 103—112, 114—116, 118, 119, 146, 417. Theodorich, petitor fabricae. 385. Thomas, custos huttae od. rerum. 348—357, 359—366, 396. Ticz 1. 21, 22, 26—28, 30—32, 34, 35, 37 —39, 41—45, 49, 51, 52, 54, 57, 108, 109, 135—146, 148—152, 417. Tilmannus magister 1. 324, 498, 500. Tolner 1. 71, 72, 417. Trepel 1. 34, 35, 137, 314, 316, 318, 319, 321, 417. S. Sachss 1. 99, 204, 206, 208, 209, 213, 214, 216—218, 220—222, 224, 323, 337, 362, 363, 418. Sachss Jacub 1. 210—212, 416. Saiscz 1. 146, 417. Saxo 1. 22—24, 27, 30, 45, 46, 48, 49, 51, 52, 54—56, 60, 61, 63, 66, 67, 69, 70, 72, 75, 78, 80, 82, 83, 85, 87, 100, 101, 103— 108, 188. Saxo Hans 1. 26, 28, 31, 32, 34, 35, 37, 38, 41, 42, 45, 418; zum Theile wohl identisch mit Saxo. Saxo Jacob 1. 67, 418. Sczepan, wohl identisch mit Stephan, 1. 346, 363, 364. U. Ulman 1. 74, 75, 77, 79, 81, 83, 417. Ulrich 1. 146, 148, 149, 417. Ungarus 1. 289, 291, 293, 295, 297, 299— 301, 303, 305, 306, 308, 309, 311, 313, 315, 318, 320—322, 324. 326, 328—331, 333, 334, 336—339, 341—343, 348 350, 352, 353, 357, 418. Ungsalcz od. Ungsalczen 1. 308, 310, 312, 314, 316, 318, 319, 321, 323, 324, 417.
Namensverzeichnis. 507 Przibico 1. 24, 108, 110, 111, 113, 115— 119, 345, 346, 357—359, 415. R. Raab 1. 195, 196, 417. Raczko 1. 81, 83, 415. Radecz, Wenzel v., director fabricae. 386, 388—390, 393, 406, 407, 413. Raichstein 1. 331—334, 336—340, 342, 343, 417. Rausler 1. 57—59, 417. Regenspurger 1. 10, 21, 39, 49, 53, 54, 56, 59, 417, 484, 496. Reinhard aut Wilem 1. 145, 418. Rinahrt od. Rinhart 1. 269, 271, 272, 417, 418. Riquinus, Meister, Steinmetz in Xanten. 426. Roritzer Konrad, Dombaumeister in Regens- burg. 413. — Matthäus, Dombaumeister in Regensburg. 412, 413. Rotemberger od. Rotenburger 1. 187—190, 192—204, 206, 417. Rotnpurg, Hermannus de, 1. 421. Rudel 1. 51, 53, 72, 73, 75, 77, 79, 130— 134, 137—144, 146, 148, 149, 158, 159, 160—167, 169, 170—173, 175, 176, 178— 180, 417. Rudger magister 1. 51, 59—61, 63, 64, 67. 68, 70, 72, 73, 75, 77, 78, 80, 81, 92, 417, 425. Rudlin 1. 125, 417, 478. Selmberger I. 362, 363, 418. Siska 1. 345, 346, 415. Ssiercz Waczlaw 1. 338, 346, 358—360, 416. Stephan 1. 109,110,345,417 ; s. auch Sczepan. Sternberger 1. 202, 204, 209—214, 216— 218, 222, 223, 225—227, 229—231, 233— 235, 237—245, 247, 249, 251, 252, 254— 256, 259, 261—267, 269—271, 273, 277, 279, 281, 282, 284—286, 288, 289, 291, 293, 294, 297, 298, 300, 301, 303, 305, 306, 308, 310, 312, 314, 315, 318, 320—322, 324— 331, 333, 334, 336—340, 342, 344—348, 350—356, 358, 359, 417, 421. Sternberk m. 421. Strahowski 1. 343—346, 415. Straspurger 1. 170, 171, 417. Swab, auch identisch mit Swab Heinrich, l. 207, 337, 339—342, 344, 345, 347—349, 351, 352, 354—364, 418. Swab Hannuss 1. 354, 355, 416, 418. Swach 1. 421. T. Tenkel 1. 99—101, 103—112, 114—116, 118, 119, 146, 417. Theodorich, petitor fabricae. 385. Thomas, custos huttae od. rerum. 348—357, 359—366, 396. Ticz 1. 21, 22, 26—28, 30—32, 34, 35, 37 —39, 41—45, 49, 51, 52, 54, 57, 108, 109, 135—146, 148—152, 417. Tilmannus magister 1. 324, 498, 500. Tolner 1. 71, 72, 417. Trepel 1. 34, 35, 137, 314, 316, 318, 319, 321, 417. S. Sachss 1. 99, 204, 206, 208, 209, 213, 214, 216—218, 220—222, 224, 323, 337, 362, 363, 418. Sachss Jacub 1. 210—212, 416. Saiscz 1. 146, 417. Saxo 1. 22—24, 27, 30, 45, 46, 48, 49, 51, 52, 54—56, 60, 61, 63, 66, 67, 69, 70, 72, 75, 78, 80, 82, 83, 85, 87, 100, 101, 103— 108, 188. Saxo Hans 1. 26, 28, 31, 32, 34, 35, 37, 38, 41, 42, 45, 418; zum Theile wohl identisch mit Saxo. Saxo Jacob 1. 67, 418. Sczepan, wohl identisch mit Stephan, 1. 346, 363, 364. U. Ulman 1. 74, 75, 77, 79, 81, 83, 417. Ulrich 1. 146, 148, 149, 417. Ungarus 1. 289, 291, 293, 295, 297, 299— 301, 303, 305, 306, 308, 309, 311, 313, 315, 318, 320—322, 324. 326, 328—331, 333, 334, 336—339, 341—343, 348 350, 352, 353, 357, 418. Ungsalcz od. Ungsalczen 1. 308, 310, 312, 314, 316, 318, 319, 321, 323, 324, 417.
Strana 508
V. Veninger Michael, Buchmaler. 14. W. Waczek od. Waczko 1. 296, 338—340, 342 —344, 416. Waczel 1. 341. Waczlaw, auch Wenceslaus, 1. 22— 24, 53, b4, 56, 59, 60, 62, 63, 65, 67, 69, 70, 72, 77, 79, 80, 82, 86—89, 91, 92, 94, 95, 108 —108, 110, 121—124, 126, 128—140, 142 —147, 149, 160—167, 169—178, 175, 177 —180, 191, 192, 195, 196, 200—204, 206, 207, 209-211, 216—220, 222—224, 226, 227, 220 —23D, 239, 255—257, 259, 261, 262, 267, 260—275, 277—289, 291, 298—296, 298—304, 307, 811, 818, 815, 317—922, 924—827, 329—387, 389—845, 847—849, 951—855, 357—864, 416. Waigl 1. 142, 144—146, 417. Warnhoffer 1. 174, 187, 189, 198—900, 203 —206, 208, 209, 224, 226—228, 230—284, 242—247, 249—254, 256, 257, 259, 260, 277, 280, 281, 283, 289, 306, 311, 818, 815, 317, 819, 320, 322, 324, 418, 448. Wechsler 1. 187, 417. Weitmühl, Bene$ v., director fabricae. 7, 25, 55, 96, 121, 147, 159, 186, 377, 388— 890, 392, 393, 401, 489, 474, 475, 477, 478, 489, 494, 496, 498. Welf 1. 204, 417. Welfel 1. 10, 19, 21, 23, 26, 27, 30, 85, 51, 60, 62, 64, 68, 104, 105, 109—113, 115, 117, 119, 186, 188, 198—202, 220, 221, 245, 246, 248—251, 253, 255, 256, 258 —260, 267, 269, 272, 275, 277, 279, 281, 282, 285, 286, 288, 289, 291, 293, 294, 297, 298, 300, 302, 337—342, 344, 346, 860, 417. Welflinus 1. 23, 28, 39, 41, 484. Welik od. Welco 1. 74, 76, 78, 79, 81, 83, 84, 86, 88, 90, 92, 102—106, 108, 110, 112 —119, 255, 257, 261, 348, 349, 351—353, 359, 415, 434, 484, Wenceslaus carpentarius, fast in jeder Wo- chenrechnung. 19— 366 ; aufierdem beson- ders 429—431. Wenceslaus od. Wanco, faber, erwühnt in jeder Wochenrechnung. 19— 8366; aufer- dem besonders 431, 432, 497, 498. Namensverzeichnis. Wenceslaus 1. 288, 302, 306, 309, 416. Wenceslaus locator lapidum. 129, 130. Wenceslaus m. 133. Werdein od, Werden 1. 295, 297, 418. Werder 1. 841, 844—948, 350—864, 418. Wernher 1. 24, 27 —29, 54, 56, 57, 60, 63, 65, 68, 69, 71, 72, 75, 77, 79, 81, 82, 86, 87, 89, 91, 93, 94, 103—107, 109—112, 114 —119, 121, 123—126, 128—189, 141, 142, 144—147, 149, 151, 152, 157—169, 174 —180, 183—198, 200—204, 206, 207, 209, 211—215, 217—221, 223, 2294, 226—998, 230—234, 241—247, 249—204, 257, 259, 262—266, 268, 270, 271, 273, 274, 277, 278, 280, 281, 283, 285—287, 290, 292, 294, 818, 815, 836—843, 347, 848, 417, 484. Wernher 1. 405. Westfal Hans 1. 139, 140, 416, 418. Wieczemil-custos huttae od. rerum; stündig 19—346, 396. Vgl. dazu Thomas. Wienner 1. 185, 340, 417. — Cuncz 1. 60, 62, 63, 417. Wierczpurger 1. 21—24, 26—32, 34, 35, 37 —43, 45, 47—51, 53—55, 57, 58, 68, 65 —67, 69, 70, 72, 73, 75, 77, 79, 80, 82, 84, 85, 88, 89, 91, 93—95, 98, 103—107, 109, 116—119, 128—131, 209—214, 216 —221, 225, 226, 258—260, 267, 269, 272 —274, 277, 279, 280, 282, 285, 287, 289, 291, 292, 291, 296, 298, 300, 301, 303, 304, 306, 307, 309, 311, 313, 315, 324, 417, 484. Wierczpurger Ilans 1. 137. Wilem s. Reinhard. Wilhelm I, 144, 146, 148—152, 157—163, 166, 167, 170, 172, 174—176, 178, 179, 181—187, 189—202, 204, 206, 207, 210 —212, 214—217, 219, 299, 225, 226, 228 —235, 237—246, 248—252, 254—256, 258, 259, 261, 263—267, 270, 272, 273, 275, 277, 279, 281, 282, 284—286, 289, 291, 299, 294, 297, 298, 300, 301, 308, 305, 306, 808, 810, 311, 818, 315, 318, 319, 821, 823—827, 829—832, 894, 836 — 338, 341—843, 348, 349, 352—854, 356—360, 418. Wincelstein 1. 387. Witko I. 136, 415. Wolf 1. 284, 417.
V. Veninger Michael, Buchmaler. 14. W. Waczek od. Waczko 1. 296, 338—340, 342 —344, 416. Waczel 1. 341. Waczlaw, auch Wenceslaus, 1. 22— 24, 53, b4, 56, 59, 60, 62, 63, 65, 67, 69, 70, 72, 77, 79, 80, 82, 86—89, 91, 92, 94, 95, 108 —108, 110, 121—124, 126, 128—140, 142 —147, 149, 160—167, 169—178, 175, 177 —180, 191, 192, 195, 196, 200—204, 206, 207, 209-211, 216—220, 222—224, 226, 227, 220 —23D, 239, 255—257, 259, 261, 262, 267, 260—275, 277—289, 291, 298—296, 298—304, 307, 811, 818, 815, 317—922, 924—827, 329—387, 389—845, 847—849, 951—855, 357—864, 416. Waigl 1. 142, 144—146, 417. Warnhoffer 1. 174, 187, 189, 198—900, 203 —206, 208, 209, 224, 226—228, 230—284, 242—247, 249—254, 256, 257, 259, 260, 277, 280, 281, 283, 289, 306, 311, 818, 815, 317, 819, 320, 322, 324, 418, 448. Wechsler 1. 187, 417. Weitmühl, Bene$ v., director fabricae. 7, 25, 55, 96, 121, 147, 159, 186, 377, 388— 890, 392, 393, 401, 489, 474, 475, 477, 478, 489, 494, 496, 498. Welf 1. 204, 417. Welfel 1. 10, 19, 21, 23, 26, 27, 30, 85, 51, 60, 62, 64, 68, 104, 105, 109—113, 115, 117, 119, 186, 188, 198—202, 220, 221, 245, 246, 248—251, 253, 255, 256, 258 —260, 267, 269, 272, 275, 277, 279, 281, 282, 285, 286, 288, 289, 291, 293, 294, 297, 298, 300, 302, 337—342, 344, 346, 860, 417. Welflinus 1. 23, 28, 39, 41, 484. Welik od. Welco 1. 74, 76, 78, 79, 81, 83, 84, 86, 88, 90, 92, 102—106, 108, 110, 112 —119, 255, 257, 261, 348, 349, 351—353, 359, 415, 434, 484, Wenceslaus carpentarius, fast in jeder Wo- chenrechnung. 19— 366 ; aufierdem beson- ders 429—431. Wenceslaus od. Wanco, faber, erwühnt in jeder Wochenrechnung. 19— 8366; aufer- dem besonders 431, 432, 497, 498. Namensverzeichnis. Wenceslaus 1. 288, 302, 306, 309, 416. Wenceslaus locator lapidum. 129, 130. Wenceslaus m. 133. Werdein od, Werden 1. 295, 297, 418. Werder 1. 841, 844—948, 350—864, 418. Wernher 1. 24, 27 —29, 54, 56, 57, 60, 63, 65, 68, 69, 71, 72, 75, 77, 79, 81, 82, 86, 87, 89, 91, 93, 94, 103—107, 109—112, 114 —119, 121, 123—126, 128—189, 141, 142, 144—147, 149, 151, 152, 157—169, 174 —180, 183—198, 200—204, 206, 207, 209, 211—215, 217—221, 223, 2294, 226—998, 230—234, 241—247, 249—204, 257, 259, 262—266, 268, 270, 271, 273, 274, 277, 278, 280, 281, 283, 285—287, 290, 292, 294, 818, 815, 836—843, 347, 848, 417, 484. Wernher 1. 405. Westfal Hans 1. 139, 140, 416, 418. Wieczemil-custos huttae od. rerum; stündig 19—346, 396. Vgl. dazu Thomas. Wienner 1. 185, 340, 417. — Cuncz 1. 60, 62, 63, 417. Wierczpurger 1. 21—24, 26—32, 34, 35, 37 —43, 45, 47—51, 53—55, 57, 58, 68, 65 —67, 69, 70, 72, 73, 75, 77, 79, 80, 82, 84, 85, 88, 89, 91, 93—95, 98, 103—107, 109, 116—119, 128—131, 209—214, 216 —221, 225, 226, 258—260, 267, 269, 272 —274, 277, 279, 280, 282, 285, 287, 289, 291, 292, 291, 296, 298, 300, 301, 303, 304, 306, 307, 309, 311, 313, 315, 324, 417, 484. Wierczpurger Ilans 1. 137. Wilem s. Reinhard. Wilhelm I, 144, 146, 148—152, 157—163, 166, 167, 170, 172, 174—176, 178, 179, 181—187, 189—202, 204, 206, 207, 210 —212, 214—217, 219, 299, 225, 226, 228 —235, 237—246, 248—252, 254—256, 258, 259, 261, 263—267, 270, 272, 273, 275, 277, 279, 281, 282, 284—286, 289, 291, 299, 294, 297, 298, 300, 301, 308, 305, 306, 808, 810, 311, 818, 315, 318, 319, 821, 823—827, 829—832, 894, 836 — 338, 341—843, 348, 349, 352—854, 356—360, 418. Wincelstein 1. 387. Witko I. 136, 415. Wolf 1. 284, 417.
Strana 509
Namensverzeichnis. 509 Wolfel od. Wolfl 1. 21, 22, 28, 32, 34, 38, 43, 47, 50, 52, 54, 57, 59, 65, 66, 94, 99—101, 103, 106, 118, 219, 222, 484. Wolgmut 1. 210—212, 214—217, 219, 220 —222, 247—250, 252—257, 259, 261, 270, 274, 278, 279, 281, 282, 284—286, 288, 289, 291, 293, 294, 296, 298, 300, 302, 304 —306, 308, 309, 312, 313, 315, 317, 320, 322, 323, 417. Wolmar 1. 293, 294, 296, 417. Woytiecho m. 329. Wurmser Nicolaus v. Straßburg, Maler. 491. Z. Zainden 1. 110. Zayden 1. 286, 287, 289, 291, 293, 295, 296, 298, 300, 302, 304—306, 308, 310, 311, 313, 315, 345, 346, 418. Zummer 1. 255, 256, 258—260, 417.
Namensverzeichnis. 509 Wolfel od. Wolfl 1. 21, 22, 28, 32, 34, 38, 43, 47, 50, 52, 54, 57, 59, 65, 66, 94, 99—101, 103, 106, 118, 219, 222, 484. Wolgmut 1. 210—212, 214—217, 219, 220 —222, 247—250, 252—257, 259, 261, 270, 274, 278, 279, 281, 282, 284—286, 288, 289, 291, 293, 294, 296, 298, 300, 302, 304 —306, 308, 309, 312, 313, 315, 317, 320, 322, 323, 417. Wolmar 1. 293, 294, 296, 417. Woytiecho m. 329. Wurmser Nicolaus v. Straßburg, Maler. 491. Z. Zainden 1. 110. Zayden 1. 286, 287, 289, 291, 293, 295, 296, 298, 300, 302, 304—306, 308, 310, 311, 313, 315, 345, 346, 418. Zummer 1. 255, 256, 258—260, 417.
Strana 510
Berichtigungen und Zusätze. S. 4 lies Z. 5. Miserere. S. 45 Wierczpurger. S. 203 wasserloch und loch. S. 214 pancis statt paucis. S. 404 Anm. 7 fehlt in der letzten Zeile zwischen den Worten „theilt nur“ noch das Wort „ausführlicher“. — Außerdem sei noch nachgetragen, dass die Eintragung auf fol. 118 im Jahre 1393 stattfand. Chytil, Petr Parléř, S. 7, setzt die Bürgerrechtserwerbung in das Jahr 1383, die zweite Thatsache 1392, und liest statt „Sestrer“ den Namen „Fester“; was überdies in Poznámky 7 die Angabe „str. 1086“ bedeuten soll — vielleicht 108b — ist absolut unklar, da die Eintra- gung auf fol. 109' steht. 1383 ist nicht das Jahr der Bürgerrechtserwerbung auf der Altstadt durch Peter Parler. Allerdings gehen im Cod. 986 Bürgerrechtseintra- gungen aus dem Jahre 1383 voraus. Diesen folgen aber, offenbar auf Grund authentischer Vorlagen, Nachträge aus früheren Jahren, fol. 109' bis 110 aus dem Jahre 1379, fol. 110 aus dem Jahre 1380. Peter Parler wurde also bereits 1379 Bürger der Altstadt in Prag; da der Gen. „Felicis et Adaucti“ hier in Rücksicht auf „feria quinta“ nicht für „ipso die,“ sondern für die Woche, in welche das Fest fiel, zu nehmen ist, so geschah dies am 1. September. S. 415 Jurzik, Maczko. Dankend hat der Verf. noch hervorzuheben die Freundlichkeit des hochwürdigsten Domherrn Dr. Borový, der bei Herrn Generalvicar Hora die Erlaubnis zur photographischen Aufnahme der Details im Dome erwirkte, und das fördernde Entgegenkommen von Seite des Herrn Bibliothekars Vrtatko im böhm. Museum zu Prag, nach dessen Gips- abgüssen die Büsten der Triforiengalerie photographiert wurden. Anerkennend sei auch betont, dass Herr Bellmann in Prag sich durch wiederholte Aufnahme der Bilder in der Wenzelskapelle um die Erzielung brauchbarer und deutlicher Reproductionen außer- ordentlich bemüht hat. — Die Unterschriften der Büsten sind dem Wortlaute jener auf der Triforiengalerie entlehnt.
Berichtigungen und Zusätze. S. 4 lies Z. 5. Miserere. S. 45 Wierczpurger. S. 203 wasserloch und loch. S. 214 pancis statt paucis. S. 404 Anm. 7 fehlt in der letzten Zeile zwischen den Worten „theilt nur“ noch das Wort „ausführlicher“. — Außerdem sei noch nachgetragen, dass die Eintragung auf fol. 118 im Jahre 1393 stattfand. Chytil, Petr Parléř, S. 7, setzt die Bürgerrechtserwerbung in das Jahr 1383, die zweite Thatsache 1392, und liest statt „Sestrer“ den Namen „Fester“; was überdies in Poznámky 7 die Angabe „str. 1086“ bedeuten soll — vielleicht 108b — ist absolut unklar, da die Eintra- gung auf fol. 109' steht. 1383 ist nicht das Jahr der Bürgerrechtserwerbung auf der Altstadt durch Peter Parler. Allerdings gehen im Cod. 986 Bürgerrechtseintra- gungen aus dem Jahre 1383 voraus. Diesen folgen aber, offenbar auf Grund authentischer Vorlagen, Nachträge aus früheren Jahren, fol. 109' bis 110 aus dem Jahre 1379, fol. 110 aus dem Jahre 1380. Peter Parler wurde also bereits 1379 Bürger der Altstadt in Prag; da der Gen. „Felicis et Adaucti“ hier in Rücksicht auf „feria quinta“ nicht für „ipso die,“ sondern für die Woche, in welche das Fest fiel, zu nehmen ist, so geschah dies am 1. September. S. 415 Jurzik, Maczko. Dankend hat der Verf. noch hervorzuheben die Freundlichkeit des hochwürdigsten Domherrn Dr. Borový, der bei Herrn Generalvicar Hora die Erlaubnis zur photographischen Aufnahme der Details im Dome erwirkte, und das fördernde Entgegenkommen von Seite des Herrn Bibliothekars Vrtatko im böhm. Museum zu Prag, nach dessen Gips- abgüssen die Büsten der Triforiengalerie photographiert wurden. Anerkennend sei auch betont, dass Herr Bellmann in Prag sich durch wiederholte Aufnahme der Bilder in der Wenzelskapelle um die Erzielung brauchbarer und deutlicher Reproductionen außer- ordentlich bemüht hat. — Die Unterschriften der Büsten sind dem Wortlaute jener auf der Triforiengalerie entlehnt.
- Ia: Array
- I: Array
- 1: Array
- 17: Array
- 155: Array
- 367: Array
- 373: Array
- 398: Array
- 429: Array
- 443: Array
- 449: Array
- 454: Array
- 462: Array
- 474: Array
- 502: Array